Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene

DIALEKTER

Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene 1. Mangel på kommunikasjon mellom folk. 2. Det at hver nye generasjon lærer språket på nytt, og lærer det litt annerledes hver gang.

Forskjellige talemålsvarianter geolekt (det som vanligvis kalles dialekt) sosiolekt etnolekt sexolekt kronolekt idiolekt

geolekt Det som vanligvis kalles dialekt. Talemålsforskjeller på grunn av geografisk avstand På muntlig eksamen er det viktig at du kan snakke ordentlig om en del dialektkjennetegn såkalte målmerker. Det tar vi etterpå.

sosiolekt Talemålsforskjeller på grunn av forskjell mellom sosiale klasser Fabrikkarbeidere snakker gjerne annerledes en konsernsjefer Grensen mellom geolekt og sosiolekt ofte uklar i byer rike folk på én side av byen, fattige på den andre Vestkant og østkant i Oslo er et eksempel. Dannet daligtale på vestkanten Folkemål på østkanten

etnolekt / multietnolekt Oppstår når innvandrere lærer seg et nytt språk, og blander inn trekk fra sine morsmål inn det det nye språket de lærer. I Norge: Kebabnorsk Kebabnorsk er en multietnolekt, fordi det er flere enn bare ett språk blandet inn. Kjennetegn: Spesielle ord Sjpa (kult/fett), kæbe (jente), «wallah, jeg lover, jo!» Spesiell uttale Hardere og mer hakkete uttale Spesiell setningsbygning «etterpå jeg gikk på do» (norsk: etterpå gikk jeg på do) Brudd på V2-regelen Denne måten å snakke på brukes blant venner. De som snakker slik kan velge å «skru det av» i mer formelle sammenhenger.

sexolekt Menn og kvinner snakker ulikt.

kronolekt Gamle og unge folk snakker forskjellig

idiolekt En talemålsvariant som er spesifikk for én person.

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap tre former for forenkling 1. Vanskelige lyder utkonkurreres 2. Assimilasjon 3. Analogi

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap tre former for forenkling 1. Vanskelige lyder utkonkurreres Stadig flere unge i dag sier «schøttkaker» istedenfor «kjøttkaker». Noen steder tar skarre-r over for rulle-r, fordi skarre-r er enklere å uttale.

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap tre former for forenkling 2. assimilasjon Lyder i et ord påvirker hverandre. Bjørn uttales «Bjøŋ»

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap tre former for forenkling 3. analogi Man lager en regel som ikke finnes eller man følger en regel der det egentlig skal gjøres et unntak fra regelen. Språket blir altså stadig mer regelmessig.

Eksempler på analogi man hører: og så generaliserer man: å smi smir smidde har smidd å gi gir gidde har gidd å gli glir glidde har glidd

Eksempler på analogi man hører: og så generaliserer man: å lære lærer lærte har lært å skjære skjærer skjærte har skjært å bære bærer bærte har bært

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap tre former for forenkling 3. analogi Det som begynner som en feil, blir ofte etter hvert det vanlige. Til slutt blir det "korrekt" norsk.

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap standardisering Talemålet endrer seg så det blir mer likt skriftspråket. Folk flest skriver mye mer i dag enn man gjorde tidligere. Da er det naturlig at måten man snakker på blir stadig mer lik skriftspråket. Skriver man "å være" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å væra" eller "å vårrå". Skriver man "å vite" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å vete" eller "å våttå". Talemål som ligner på bokmål som leses høyt, kalles "standard østlandsk". Folk flest skriver bokmål, og dialekten i Osloområdet er den som er mest lik bokmål.

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap regionalisering To ting spiller sammen her: Dialektene i et område påvirker hverandre, og blir stadig likere hverandre. De forskjellige dialektene på bygdene blir gjerne mer lik dialekten i den nærmeste byen.

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap regionalisering Eksempelvis:

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap regionalisering Oslo på Østlandet Bergen i Hordaland Stavanger i Rogaland Kristiansand på Sørlandet Trondheim i Trøndelag Bodø i Nordland Tromsø i Troms

Faktorer som påvirker språket Forenkling Standardisering Regionalisering Domenetap domenetap Engelsk tar stadig mer over for norsk på en del områder. I noen bransjer, slik som IT-bransjen og oljeindustrien, er det nesten bare engelske faguttrykk. En del store bedrifter i Norge har engelsk som arbeidsspråk. På universitetene er det stadig flere kurs som undervises på engelsk. Studenter og forskere oppmuntres til å publisere artikler på engelsk, i internasjonale fora. Det er bra om du er forberedt på å drøfte positive og negative sider ved dette.

målmerker Språklige særtrekk som særmerker en dialekt

Dialektene i Norge deles vanligvis inn i fire hovedgrupper:

Noen målmerker du kan kjenne til apokope uttalen av infinitiv skarre-r og rulle-r forskjellige måter å uttale L på palatalisering bløte og harde konsonanter forskjellige personlige pronomen varianter av nektelsesordet ikke

apokope Hva det er: Hvor man finner det: Bortfall av sluttvokal: ei jente - «ei jent» å lese - «å les» å tenke - «å tenk» å kjøpe - «å kjøp» Trøndelag Nordland fylke

infinitivsendinger

infinitivsendinger infinitiv: å seile

infinitivsendinger infinitiv: å lese

infinitivsendinger infinitiv: å drikke

infinitivsendinger Det er fire varianter å kjenne til: a-mål e-mål kløyvd infinitiv apokopemål

infinitivsendinger Vi bruker fire infinitiver for å illustrere: a-mål å være å kaste å bære å fyre å væra/vera å kasta å bæra/bera å fyra

infinitivsendinger I dialekter med a-mål sier man: a-mål Vil du væra med å kasta stein? Til vinteren må vi bæra ved, og fyra i peisen å væra/vera å kasta å bæra/bera å fyra

Finnes på Sørvestlandet: 1) Det meste av Vest-Agder 2) Rogaland 3) Hordaland 4) Indre Sogn A-MÅL

infinitivsendinger Vi bruker fire infinitiver for å illustrere: e-mål å være å kaste å bære å fyre å være å kaste å bære å fyre

infinitivsendinger I dialekter med e-mål sier man: e-mål Vil du være med å kaste stein? Til vinteren må vi bære ved, og fyre i peisen å være å kaste å bære å fyre

Finnes på

Sørlandet Finnes på

Sørlandet Nord-Vestlandet Finnes på E-MÅL

Finnes på Sørlandet Nord-Vestlandet Troms og Finnmark E-MÅL

Finnes på Sørlandet Nord-Vestlandet Troms og Finnmark I Halden-området E-MÅL

Finnes på Sørlandet Nord-Vestlandet Troms og Finnmark I Halden-området I dannet dagligtale i byene E-MÅL

infinitivsendinger

infinitivsendinger Vi bruker fire infinitiver for å illustrere: kløyvd infinitiv å være å kaste å bære å fyre å væra å kaste å bæra å fyre

infinitivsendinger I dialekter med kløyvd infinitiv sier man: Kløyvd infinitiv Vil du væra med å kaste stein? Til vinteren må vi bæra ved, og fyre i peisen å væra å kaste å bæra å fyre

infinitivsendinger I dialekter med kløyvd infinitiv veksler man mellom e- og a- endinger: væra og kaste måka og fyre Forklaringen har å gjøre med hvordan språket har utviklet seg fra norrønt. Enkelt sagt hadde man a-mål på norrønt. Alle infinitiver sluttet på A. Etter norrøn tid har noen av infinitivene beholdt A-endingen, mens andre har fått denne forandret til en E. Det er ikke tilfeldig hvilke ord som har forandret seg men den fulle forklaringen finner du i dialektvideoen.

KLØYVD INFINITIV

KLØYVD INFINITIV KLØYVD INFINITIV

Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke. KLØYVD INFINITIV KLØYVD INFINITIV

Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke. KLØYVD INFINITIV Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen. KLØYVD INFINITIV

infinitivsendinger I dialekter med apokopemål kutter man ut endingene helt.

infinitivsendinger Vi bruker fire infinitiver for å illustrere: apokope å være å kaste å bære å fyre å vær å kast å bær å fyr

infinitivsendinger I dialekter med apokope sier man: apokope Vil du vær med å kast stein? Til vinteren må vi bær ved, og fyr i peisen å vær å kast å bær å fyr

infinitivsendinger

infinitivsendinger Vi bruker fire infinitiver for å illustrere: kløyvd infinitiv med apokope å være å kaste å bære å fyre å væra å kast å bæra å fyr

infinitivsendinger I dialekter med både kløyvd infinitiv og apokope sier man: Kløyvd infinitiv med apokope Vil du væra med å kast stein? Til vinteren må vi bæra ved, og fyr i peisen å væra å kast å bæra å fyr

kort oppsummert A mål: alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E- mål: alle infinitiver slutter på E. Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene Kløyvd infinitiv: infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Østlandske dialekter Apokopemål: Nordland fylke Trondheim by Kløyvd infinitiv med apokope Trøndske dialekter

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål Kløyvd infinitiv alle infinitiver slutter på E. infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene østlandske dialekter Apokopemål Man kutter ut sluttvokalene helt trøndske dialekter Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser. østlandske og trøndske dialekter

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål alle infinitiver slutter på E. Kløyvd infinitiv infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene østlandske dialekter Apokopemål Man kutter ut sluttvokalene helt trøndske dialekter Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser. østlandske og trøndske dialekter

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål alle infinitiver slutter på E. Kløyvd infinitiv infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene Apokopemål Man kutter ut sluttvokalene helt trøndske dialekter Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser. østlandske og trøndske dialekter

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål alle infinitiver slutter på E. Kløyvd infinitiv Apokopemål infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Man kutter ut sluttvokalene helt Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser. Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene østlandske dialekter østlandske og trøndske dialekter

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål alle infinitiver slutter på E. Kløyvd infinitiv infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene østlandske dialekter Apokopemål Man kutter ut sluttvokalene helt trøndske dialekter Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser.

kort oppsummert A mål alle infinitiver slutter på A. Sørvestlandet. E-mål alle infinitiver slutter på E. Kløyvd infinitiv infinitivene veksler mellom A- og E-endelser. Dette har å gjøre med hvordan språket utviklet seg fra norrønt Sørlandet Nordvestlandet Troms og Finnmark Halden-området dannet dagligtale i byene østlandske dialekter Apokopemål Man kutter ut sluttvokalene helt Nordland Kløyvd infinitiv med apokope infinitivene veksler mellom A- endelser og ingen endelser. trøndske dialekter

skarre-r Sør- og Sør-Vestlandet, til litt nord for Bergen. Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som kalles "Frogner-R".

Skarre-R i Europa

skarre-r Sør- og Sør-Vestlandet, til litt nord for Bergen. Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som kalles "Frogner-R". Skarre-R sprer seg, fordi den er enklere å lære enn rulle-r Den kommer likevel ikke til å spre seg noe særlig videre, fordi andre dialekttrekk står som en buffer imot: Skarre-R og tykk L lar seg ikke kombinere

Uttalen av L Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L

Uttalen av L Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L Tykk L Mer fancy kalt «retrofleks flapp». Enda mer fancy kalt «kakuminal L med tungeslag». Grønt område: Tykk L både for L og RD Gult område: kun tykk L for L I Oslo er tykk L tradisjonelt et kjennetegn på Østkanten. Tykk L og skarre-r lar seg ikke kombinere

Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L Tykk L Mer fancy kalt «retrofleks flapp». Enda mer fancy kalt «kakuminal L med tungeslag». Grønt område: Tykk L både for L og RD Gult område: kun tykk L for L I Oslo er tykk L tradisjonelt et kjennetegn på Østkanten. Tykk L og skarre-r lar seg ikke kombinere

Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L trøndsk østlandsk Tykk L Mer fancy kalt «retrofleks flapp». Enda mer fancy kalt «kakuminal L med tungeslag». Grønt område: Tykk L både for L og RD Gult område: kun tykk L for L I Oslo er tykk L tradisjonelt et kjennetegn på Østkanten. Tykk L og skarre-r lar seg ikke kombinere

Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L

tykk L skarre-r Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L

Tykk L og skarre-r lar seg ikke kombinere. Området med tykk L hindrer skarre-r i å spre seg utover landet. Grunnen er at tykk L er en retrofleks, og denne henger sammen med andre retroflekser. De som sier tykk L, sier stort sett alltid ord som SURT med retrofleks uttale: SUṬ. De slår altså sammen de to lydene til én. De som skarrer, derimot, uttaler både R og T i slike ord. Prøv å si SUṬ og skarre samtidig, så skjønner du hvorfor det ikke lar seg kombinere.

Uttalen av L Tre varianter å kjenne til: tynn L tykk L tynn L apikal L Kalles også laminal L Brukes der man ikke har tykk L. I Oslo er tynn og tykk L sosiolekttrekk. Tykk L tradisjonelt et kjennetegn på folkemålet på Østkanten. Tynn L mer typisk for vestkanten og dannet dagligtale.

Uttalen av L Tre varianter å kjenne til: tykk L tynn L apikal L apikal L Apikal L kalles gjerne for Østfold-L. Denne sprer seg over Østlandet nå, også blant folk som ikke kommer fra Østfold. Utenfor Østfold er Apikal L mest en kronolekt Den sprer seg særlig blant barn til mange voksnes irritasjon.

palatalisering Av palatum, som betyr gane på latin. Også kalt "muljert uttale". Det er den J-aktige uttalen av ord, som man særlig finner i Trøndelag. Grensen går i en bue fra Sognefjorden til Mjøsa. Nord for denne grensen palataliserer man. Unntak: Indre Finnmark og noen byfolk i Nord-Norge.

palatalisering NN LL LD DD ND mann majnn Ball bajll kald kajll redd rejdd sand sajn

harde og bløte konsonanter harde konsonanter bløte konsonanter PTK BDG «Jeg løp ut på gaten etter en kake» «Å smake på fruktene» «Jeg løb ud på gada efter en kage» «å smage på frugtene»

bløte konsonanter BDG «Jeg løb ud på gada efter en kage» «å smage på frugtene»

Forskjellige personlige pronomen På bokmål heter det «jeg» På nynorsk heter det «eg» På dialekter kan det hete mye forskjellig

JÆI vil gjøre det!

Nei,I!

Nei, Æ!

Nei,E!

idioter

e / eg / æ / æg je / jæ / æi

Forskjellige personlige pronomen På bokmål heter det «vi» På nynorsk heter det «vi» eller «me» På dialekter kan det hete mye forskjellig

vi oss me/mi

Forskjellige personlige pronomen På bokmål heter det «ikke» På nynorsk heter det «ikkje» På dialekter kan det hete mye forskjellig

Jeg vil IKKE gjøre det!

IKKJE I heller!

Æ vil ITJ!

I alle fall ITTE je!

ikke ikkje ittj itte ikke/ente

produsert av