Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Bergen bystyre behandlet saken i møtet 071209 sak 239-09 og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern; 1. Et lovverk som skal sikre et helhetlig diskrimineringsvern berører viktige politiske spørsmål og utfordringer. Selv om hovedgrepet i forslaget til ny samlet lov er å videreføre dagens lovgivning, aktualiserer en ny lov en gjennomgang av prinsipper og innretning av løsninger knyttet til dagens lovverk. Utvalget foretar en ryddig gjennomgang av både diskrimineringsvernets intensjoner og endringer i lovverket på mange områder i sin utredning. På et område savner Bergen kommune imidlertid en bredere diskusjon en grenseoppgang mellom lovens intensjoner og politikkens arena. I den forbindelse vil en først og fremst peke på: a. I sin vurdering av hvorvidt den nye lovens formål skal innholde en sekkekategori av diskrimineringsgrunnlag formulert i lovforslaget som og andre liknende forhold ved en person, unnlater utvalget å gå nærmere inn på en viktig diskusjon av forholdet mellom jus og politikk. Utvalget synes å overse de prinsipielle spørsmål som stilles ved å etablere en lov der det blir opp til håndhevingsapparatet og domstolen å ta stilling til en faktisk utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget. Å ta stilling til hvilke diskrimineringsgrunnlag som faktisk skal falle inn under loven, er lovgivers ansvar. b. I sitt forslag til å videreføre dagens pålegg til offentlige myndigheter om en aktivitetsplikt på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder, lar utvalget være å gå inn på de politiske implikasjoner det kan ha for andre samfunnsverdier å foreta en positiv forskjellsbehandling eller fjerne etablerte ordninger/løsninger som har en utilsiktet diskriminerende virkning. En slik gjennomgang ville kunne bidratt til både å stimulere og avklare den pågående debatt vedrørende diskriminering og positiv forskjellsbehandling c. Utvalget unnlater å gå nærmere inn på en diskusjon knyttet til hvordan de ulike hensyn som heretter skal ivaretas i samme lov, skal prioriteres i forhold til hverandre. Å avklare denne type prioriteringer hører først og fremst hjemme på en politisk arena. 2. Det har over tid vært en økende tendens til rettsliggjøring av politikken, der beslutningsansvaret flyttes fra den politiske arena til håndhevingsapparat og domstolene. Underpunktene a - c i ovenstående punkt 1 i denne uttalelsen illustrerer dette. 3. Når det gjelder utvalgets konkrete anbefalinger, vil Bergen kommune gi uttrykk for følgende: a. Bergen kommune slutter seg til mindretallets vurdering hva angår ønskeligheten av en uttømmende opplisting av de diskrimineringsgrunnlag som omfattes av loven. Dette innebærer at en vil fraråde å ta inn i lovens formål en sekkekategori med formulering og andre liknende forhold ved en person. b. Bergen kommune slutter seg til Graver, Næss og Stabells merknad knyttet til lovforslagets 4 der det foreslås å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellsbehandling. c. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. d. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. 1
e. Bergen kommune legger til grunn at Arbeidstilsynets kompetanse knyttet til likestilling og usaklig forskjellsbehandling styrkes, slik at tilsynet kan bli en god rådgiver i denne type spørsmål. f. Bergen kommune slutter seg på et prinsipielt grunnlag til utvalgets forslag om å videreføre den aktivitetsplikt som i dagens lovgivning påhviler offentlige myndigheter. En forutsetter imidlertid at de påpekninger som gjøres i punkt 1 og 2 utredes nærmere før lovens bokstav fastsettes g. Bergen kommune kan slutte seg til at det foretas endringer i innkjøpsforskriften i henhold til anbefaling fra utvalget. h. Bergen kommune slutter seg til utvalgets anbefaling om at krav til universell utforming fortsatt hjemles i plan og bygningsloven. i. Bergen kommune har ingen merknader til at prinsippet om delt bevisbyrde videreføres i en ny helhetlig diskrimineringslovgivning for alle diskrimineringsgrunnlag på alle samfunnsområder. j. Når det gjelder videreføring av prinsippene i dagen diskrimineringslover vedr oppreisning og erstatning, vil Bergen kommune peke på at det kan være en negativ sammenheng mellom det ansvar kommunen pålegges mht oppreisning og erstatning og kommunens vilje til å eksponere seg/påta seg forpliktelser på dette oppgaveområdet. Dette er et forhold som må vektlegges i det videre arbeid.. k. Bergen kommune slutter seg til utvalgets flertall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde. Dette innebærer at ansvars- og oppgaveområdet for disse håndhevingsorganene ikke anbefales utvidet i forhold til dagens ordning. 4. Gitt at en får belyst nærmere de problemstillinger som punkt 1 og 2 i denne høringsuttalelsen tar opp, finner Bergen kommune på et prinsipielt grunnlag å kunne slutte seg til forslaget om å samle all diskrimineringslovgivning i en ny helhetlig lov. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Anne Lorgen Riise (H), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Margunn Rognås (A). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag: 1. "Bystyret ser positivt på arbeidet med et helhetlig diskrimineringsvern i lov, og støtter de prinsipper som ligger til grunn. Det oppstår derimot noen problemstillinger som påpekes av utvalget, og i den sammenheng påpeker Bergen Kommune: a. Bergen Kommune støtter utvalgets flertall som foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag skal suppleres med en sekkekategori formulert i lovforslaget som andre liknende vesentlige forhold ved en person. Det er vesentlig at nye grupper får utvidet sitt vern mot diskriminering, slik som det her foreslås. b. Bergen Kommune understreker at en ikke støtter merknad fra Graver, Næss og Stabell knyttet til å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellbehandling. c. Bergen Kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. 2
d. Bergen kommune slutter seg ikke til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid." Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for finans: "Alternativt forslag til innstillingens pkt. 1-2: Bergen kommune slutter seg til lovforslagets intensjon om å styrke diskrimineringsvernet, og ønsker et grunnlovsfestet diskrimineringsvern velkommen. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 d: Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. Bergen kommune ønsker likevel å videreføre redegjørelsesplikten som et verktøy for å skape bevissthet om aktivitetsplikten og kontroll av om tiltak som gjennomføres virker etter hensikten. Redegjørelsesplikten når det gjelder kjønnslikestilling omfatter en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. En avvikling av denne plikten vil innebære en svekkelse i forhold til dagens virkemidler for å fremme likestilling mellom kjønnene. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 k: Bergen kommune slutter seg til utvalgets mindretall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde, og ønsker dermed at nemnda gis adgang til å fastsette oppreisning ved overtredelser av diskrimineringsforbudet i arbeidslivet. Ombuds- og nemndsbehandling er et lavterskeltilbud som er rimeligere og gir raskere saksbehandling enn domstolsbehandling. Bergen kommune deler mindretallets oppfatning av at et slikt lavterskeltilbud vil bidra til et mer effektivt diskrimineringsvern. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 4: Bergen kommune viser til utvalgets problematisering av å avvikle dagens likestillingslov. Det å innarbeide vernet mot kjønnsdiskriminering i en allmenn diskrimineringslov sammen med andre diskrimineringsgrunnlag, kan i praksis bidra til å svekke vernet mot og oppmerksomheten rundt diskriminering på grunn av kjønn. I tillegg kommer det at mens de øvrige diskriminieringsgrunnlag omhandler minoriteter, er kjønn en gjennomgående kategori, noe som kan tilsi behov for en egen lov. Bergen kommune ber om at disse forholdene vurderes nærmere før en fatter beslutning om hvorvidt likestillingsloven skal avvikles og vernet mot kjønnsdiskriminering skal inngå i en samlet diskrimineringslov." Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for finans: "Bergen kommune støtter utvalgets mindretall som foreslår at loven også skal komme til anvendelse på familieliv og andre rent personlige forhold. Slike forhold utgjør ofte maktrelasjoner der en part mottar livsviktige ressurser som mat, klær, husrom og omsorg. Å unnta slike forhold fra loven og fra domstolsbehandling vil være en innskrenkning i forhold til dagens vern når det gjelder kjønn, ettersom dagens likestillingslov også gjelder familieliv og andre rent personlige forhold." Terje Valen (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bergen kommune mener at lovverk som skal sikre et helhetlig diskrimineringsvern må inneholde momenter som gjør det lettere for alle å kjempe for et samfunn der alle utbyttingsforhold og alle hierarkisk-undertrykkende forhold kan oppheves." 3
Votering: Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 1-2 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Terje Ohnstads alterative forslag pkt. 1, innledningen, fikk 21 stemmer (A+R+Sp) og var dermed falt. Terje Ohnstads alternative forslag pkt. 1, a-c fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Terje Ohnstads tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 2, 3a og 3b ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Innstillingens pkt. 3c ble vedtatt enstemmig. Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 3d fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 3d, 3f, 3j ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Innstillingens pkt. 3e, 3g, 3h ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 3i ble vedtatt med 66 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+Sp+UAV(Jarle Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 3k fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 3k ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Tina Åsgårds alternative forslag pkt. 4 fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 4 ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Terje Valens tilleggsforslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Komite for finans behandlet saken i møtet 021209 sak 148-09 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for finans behandlet saken i møtet 251109 sak 136-09 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til komiteens møte 2. desember 2009. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 4
Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 5