Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Like dokumenter
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

«Filt og filtkontroll"

Reetablering etter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Engrapp som greengress?

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Rask reetablering etter vinterskade

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Grunnleggende om gressplanter

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Rapport etter vurdering av hull 5

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Gressplanter gjennom vinteren

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

Reetablering av død green etter vinteren

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Hvor mye vann bruker graset?

Low-input greener med god spillekvalitet

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Fotballbaner naturgress og kunstgress Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver

Det gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Innholdsfortegnelse. Revidert

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Valg av gress til golfbaner

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Drenering og vanning

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Grasarter- og sorter til golfgreener

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Gressarter for norske baner

Kort sammendrag fra. i København Tekst av Agnar Kvalbein, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO)

Reeteablering av greens og fairways efter vinterskade

Bygging av enkle baner

Valg av gress til golfbaner

Organisk materiale i jorda - på godt og vondt

Trollmyra stadion, Siljan

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Frønytt

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Planlegg frøinnkjøpet nå!

Hva mener vi med vinterforhold?

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Nyanlegg og stell av plen

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

INSTALLATIONSVEJLEDNING

Vanning av gress på golfbaner

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

CTRF. Isbrann Når skal isen knuses? Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Vinterdekking av greener

DEUTSCH. Multiclip El

Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Vekstregulering. på golfbaner i Norden

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

2. Parkanlegg med mange elementer

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Grunnlag for varige anlegg

Hva er det som skader golfgreenene?

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

Transkript:

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll

Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte Lyskvalitet ved basis av planta - sideskudd Meget sterk slitasje på gresset Skarp klipper Singelklipper Sammenheng mellom klippehøyde og grastype Fairway/tee: Engrapp Rødsvingelgreener

Sylinderklipper Rotorklipper

Triplexklipper Effektiv, men gir lett skader på og rundt greenen Singelklippper

Klippehøyder Svært mye diskutert blant greenkeepere Klippehøyden har mye å si for gressets styrke/kondisjon. Må være sammenheng mellom grastype og klippehøyde. Moderne krypkveinsorter tåler lavere klipping enn tradisjonelle sorter Lav klipping av fairway stress og død Tunrapp, som bærer ballen dårlig Ballrull er ikke bare et resultat av klippehøyde. Skuddtetthet, klippefrekvens og spenst i graset er viktige faktorer også.

Frank Rossi, Stockholm 2014

Filt eller thatch Grasrestene på toppen kan danne en meget tett matte og hindre vann å komme ned i jorda.

Spesielt om filt Filt bygger seg lett opp under grasmatta Dette er en stor trussel på lang sikt Myk green gir spor og skalpering ved klipping Filt holder på fuktigheten i overflaten Dårlig rotutvikling Mer sykdommer umulig å få frø av kvalitetsgress til å spire Dårlig overvintring

God filtkontroll Svært viktig for å sikre verdien av golfbanen på lang sikt.

Engkvein Rødsvingel Krypkvein Hundekvein

Det blir spesielt mye filt i Norge! Nedbrytingen av det organiske materialet skjer ved hjelp av mikroorganismer: sopp og strålebakterier. Dette går langsomt på grunn av: Lav jordtemperatur. Liten mikrobiologisk aktivitet Lang vinter uten noen form for nedbryting Mye nedbør som holder filten fuktig, vi får anaerobe forhold og langsom nedbryting.

Det er en dristig strategi å holde putteflatene fine og jevne til enhver tid! Fine greener på kort sikt gir som regel dårlige greener på lang sikt!

Hvorfor dresse? Tynne ut filten (thatch) Jevne overflaten Skjerme vekstpunktet til plantene

Fordi det er vanskelig å få dressesanden ned i en svært tett gressmatte, gjøres dette arbeidet ofte i forbindelse med annet arbeid som perforerer overflaten. Dressesand bør være av samme kvalitet som vekstmassen, men uten grove sandkorn. Dressing sliter mye på klippeaggregatene slik at de blir sløve.

Lett og hyppig dressing forebygger behovet for større inngrep Et godt resultat er avhengig av godt vær. Dressing bør utføres i takt med gressets vekst. Mest når det vokser godt.

Sandkvalitet kan greenkeepere diskutere i flere timer

Lufting Åpner den tette overflata for luftskifte (diffusjon) Løsner greenmaterialet og øker mengden makroporer Målet er: Oksygen til røttene! Lufting bedrer Kvaliteten igjen Kompakte greener Gode greener Mange golfere

Den mest brutale luftingen av greener gjøres med en maskin som stikker pinner ned, bryter jorda opp bakover og så trekker pinnen ut igjen.

Raske og rimelige valser med kniver bryter den tette grasmatta. Gir vannet større mulighet til å renne ned og bidrar til bedre luftskifte.

Vertikalskjæring Kutter opp stengelutløperne Øker skuddtettheten Fornyer gressmatten ved å fjerne gamle skudd Skaper spor som dressesand kan legge seg ned i hvis gressmatten er svært tett. Stor påkjenning for gresset! Må bare gjøres mens gresset er i god vekst

Ekstraordinært vedlikehold Så langt har vi tatt for oss vedlikehold som gjøres regelmessig hver eneste sesong på de fleste golfbaner. Det etterfølgende er spesielt vedlikehold som ikke er en del av det rutinemessige vedlikeholdet på alle baner, men som kan være lurt å gjøre og som er nødvendig av og til.

Når filten tar overhånd kan det bli nødvendig med dyp vertikalskjæring av greenene for å fjerne mye dødt organisk materiale. Hestekur!

Hullpiping fjerner filt og hullene kan fylles med sand

En støvsuger er flott redskap for å fjerne proppene etter hullpipelufting eller som her, sandsøl

Rulling av greener Et aktuelt alternativ til klipping?

Såing /resåing Resåing er aktuelt For å etablere en frøbank i jorda For å reparere skader Divots på tee Nedslagsmerker Soppskader VINTERSKADER! Vanskelig å oppnå gode resultater med resåing i etablerte gressmatter.

For å lykkes med spiring God kontakt med jord Passe fuktig God oksygentilgang Høy temperatur! Foto: Ove Hetland, Planteforsk

% spiring % spiring a) 15/5 C Ved lav temperatur spirer alt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 b) 30/20 C 0 5 10 15 20 25 30 Antall dager gressfrø sakte! 100 80 60 40 20 Referanse: Trygve Aamlid Gressforum 2003/4 0 0 5 10 15 20 25 30 Antall dager Engrapp Rødsvingel Raigras Engkvein Krypkvein

På Groruddalen GK har de gjort gode erfaringer med fiberduk når greenene skal re-etableres om våren. Duken holder på fuktighet og hindrer uttørking.

Dekking med fiberduk om våren kan heve jordtemperaturen med et par grader.

Fjerning av dogg kan være et viktig tiltak for å unngå soppangrep på greener. Rask opptørking av bladoverflaten.

Effektiv doggfjerning: El-kabel mellom to biler. Husk sikkerheten. Fest kabelen med en hyssing som ryker!