OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV GUMMIGRANULAT BASERT PÅ BILDEKK OG NY GUMMIGRANULAT

APRIL 2012 KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY DELRAPPORT 1 AV POTENSIALET FOR OG OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER FRA BRUKSFASEN VED GJENVINNINGSFORMER SOM BRUKER FRA KASSERTE BILDEKK

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 3 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Hoveddata 6 2.1 Bruksområder for produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi 6 2.2 Dagens bruk av produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi 7 2.3 Framtidig bruk av produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi 9 2.4 Levetid for produkter basert på gummigranulat 11 2.5 Kunstgressbaner 11 2.6 Løpebaner 14 2.7 Støtmatter og gummiasfalt til fallunderlag 15 3 Grunnlaget for presenterte data 18 3.1 Datakilder, dataomfang og -mangler, 18 3.2 Estimater og grunnlaget for disse 19 3.3 Vurdering av usikkerheter 23 3.4 Referanseliste 25 OPPDRAGSNR. P-77287-A-1 DOKUMENTNR. 77287-1.4 VERSJON 4 UTGIVELSESDATO 12. april 2012 UTARBEIDET Camilla Østerlie Borgersen, Rickard Åkesson KONTROLLERT Lizzi Andersen GODKJENT Camilla Østerlie Borgersen

4 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY BILAG Bilag A Aktører som har gitt opplysninger Bilag B Anvendte spørreskjemaer

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 5 1 Innledning Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å vurdere miljøkonsekvensene av ulike gjenvinningsformer som benytter gummigranulat fra kasserte bildekk med fokus på utslipp av miljøgifter. Dette oppdraget er satt ut til COWI Danmark med COWI Norge som underleverandør. Denne rapporten er en delrapport til overnevnte oppdrag. Delrapporten skal gi en oppdatert oversikt over omfanget av og bruksområder for bruk av gummigranulat i Norge til ulike formål (kunstgressbaner, utendørs bruk på lekeplasser, idrettsbaner, veier etc. samt eventuell annen bruk). Oversikten skal omfatte gummigranulat fra både kasserte bildekk og nytt gummimateriale. Oversikten skal gi overblikk over dagens bruk av gummigranulat til kunstgressbaner (antall og areal) og som støtdempende matter, inkludert "påfyll" av granulat på kunstgressbaner og andre steder samt et estimat av "svinn" fra kunstgressbaner og hvordan evt. svinn tas hånd om. Den skal også gi et oppdatert estimat for framtidig bruk av de samme produktene, inkluderte "påfyll" av granulat. Delrapporten skal også inneholde en oversikt over levetiden for de ulike typer av gummigranulat laget av kasserte bildekk. I den grad det er mulig, skal det vurderes hvorvidt produkter laget av ubrukt gummimateriale har kortere eller lengre levetid. Rapporten baserer seg på informasjon som er innhentet fra relevante brukere av produkter basert på gummigranulat (fotball- og idrettsforbund, klubber, boligselskaper og kommuner) samt importører og eksportører av gummigranulat, produsenter av materialer framstilt på basis av gummigranulat og innsamlere av kasserte bildekk. Det har også vært kontakt til andre relevante aktører.

6 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 2 Hoveddata 2.1 Bruksområder for produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi Hovedbruksområdene for produkter basert på gummigranulat er: kunstgress til fotballbaner, løpebaner, støtmatter (gummimatter, prefabrikkerte heller) til lekeplasser og gummiasfalt (helstøpte fallunderlag) til lekeplasser m.m. Utover dette finnes det en rekke andre bruksområder for denne typen produkter: Kunstgress: Landscaping: Hager, parker, midtrabatter og liknende, golfbaner Hoppbakker "Løs" gummigranulat: I sekker till skytebaner utendørs m.m., samt til påfyll i kunstgress til andre formål enn fotball. Helstøpte fallunderlag (gummiasfalt): Tennisbaner m.m. Prefabrikkerte heller (støtmatter, gummimatter): Skytebaner innendørs Hestestaller Treningsstudio Isolering i hus

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 7 Gressforsterkningsmatter: Lekeplasser og andre gressareal Norsk dekkretur (2012) har opplyst at gummigranulat ikke brukes i veidekke i Norge. Det har i flere år blitt eksperimentert med å anvende gummigranulat i veidekke i Sverige. Det pågår p.t. et stort EU prosjekt om dette, PERSUADE, hvor både Sverige og Danmark deltar. Det kan derfor bli et bruksområde fremover. 2.2 Dagens bruk av produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi Figur 1 viser det estimerte samlede forbruk av gummigranulat til hovedbruksområdene, samt til andre formål. Det er estimert at det til formål utover hovedbruksområdene anvendes ca. en tredjedel av forbruket til hovedbruksområdene. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Dagens samlede forbruk av gummigranulat, 1000 tonn Kunstgressbaner til fotball Løpebaner Fallunderlag på lekeplasser Andre formål Figur 1 Estimert dagens samlede forbruk av gummigranulat til hovedbruksområdene samt andre formål i 1000 tonn Figur 2 viser hvordan dagens samlede forbruk fordeler seg på gummigranulat av kasserte bildekk og av ny gummi. Ny gummi kan enten være Etylen Propylen Dien gummi (EPDM), Termoplastiske elastomerer (TPE), som kan være mange forskjellige blandinger av syntetisk gummi og naturgummi, eller industriell gummi, som er restprodukter av annen gummi enn bildekk. Se nærmere beskrivelse av gummitypene senere i dette kapitlet eller i Delrapport 2. Fordelingen mellom de forskjellige typene er basert på de samlede opplysningene fra de spurte aktører, se også Tabell 1.

8 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 120 Dagens samlede bruk av gummigranulat av forskjellig typer, 1000 tonn 100 80 60 Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi 40 20 0 Figur 2 Estimert dagens samlede bruk av gummigranulat av forskjellige typer, i 1000 tonn Tabell 1 viser en oversikt over de vanligste bruksområdene med dagens estimerte mengde bruk fordelt på gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi. I følge Norsk dekkreturs årsrapport for 2010 ble nesten 70 prosent av innsamlede dekk i Norge benyttes til anleggsformål, i overkant av 20 prosent til energigjenvinning og rundt 10 prosent til andre formål som blant annet eksport av dekk (Norsk dekkretur, 2011). Mesteparten av det som brukes til anleggsformål eksporteres til Finland og Estland, der oppklipte dekk brukes som toppdekke på avfallsdeponier. Drøyt 10 prosent av dekkene brukes i Norge til sprengningsmatter, bryggefendere og annen gjenbruk. I overkant av 20 prosent energigjenvinnes ved å brenne dekkene i sementproduksjon (Klif, 2011). Av gummigranulatet som anvendes i Norge, er det ikke noe som baserer seg på norske dekk. Det er heller ingen norske dekk som i dag anvendes til gummigranulat i andre land (Dekkretur, 2012). Produkter av gummigranulat som selges i Norge i dag, er hovedsakelig produsert i Tyskland, Nederland og Storbritannia 1 (Ottesen et al., 2011). Forhandlere som selger produkter av gummigranulat, selger både produkter basert på ny gummi og brukt gummi. Det antas derfor at produktene basert på ny gummi og brukt gummi produseres i de samme landene. Aktørene vi har vært i kontakt med, opplyser at dekkene kan komme fra hele verden. Hvor store mengde som kommer fra Europa og utenfor er ikke kjent. 1 Det er ikke kjent hvor dekkene som har dannet grunnlag for disse produktene, kommer fra. Det vurderes imidlertid at det stort sett er snakk om dekk fra disse landene, da alle har retursystemer og granulatproduksjon

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 9 Ragn-Sells AS (2012) planlegger oppstart av gummigranulatfabrikk i Sverige med en årskapasitet på 30 000 tonn. Det planlegges at 10 000 tonn norske dekk skal sendes til denne fabrikken. Det er foreløpig kun prøvedrift på anlegget. Tabell 1 Dagens estimert mengde bruk av gummigranulat for de vanligste bruksområdene, Tallene er avrundet Bruksområde Total mengde av gummigranulat, tonn Bindemiddel (polyuretan), % Dekkgranulat, % EPDM, % TPE, % Industriell gummi, % 85 000 0 90 5 3 2 Løpebaner 6 500 10 72 18 - - Kunstgress til fotballbaner Lekeplasser, støttmatter Lekeplasser, helstøpt underlag 3 400 10 72 18 - - 1 700 10 72 18 - - Andre formål 2 34 000 5 72 9 5 3 I alt 130 000 2 85 7 3 2 2.3 Framtidig bruk av produkter av gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi I Figur 3 og Figur 4 er det vist det estimerte forbruk per år de neste 10 årene av gummigranulat fordelt på ulike formål og forskjellige gummityper. I Figur 3 er andelen til andre formål estimert til ca. 1/3 av forbruket til hovedbruksområdene. I Figur 4 er det tatt hensyn kommentarene som er mottatt fra de kontaktede aktørene om endringer i produktsammensetning. Det er derfor snakk om skjønn, og figurene viser antatt gjennomsnittlig fordeling for 10-årsperioden. Grunnlaget for Figur 3 og Figur 4 ses i 2.5 til 2.7. 2 vil tilsvare ca. 950 lokaliteter noe som virker sannsynlig, men estimatet er meget usikkert

10 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 18 Estimert framtidigt forbruk av gummigranulat per år, 1000 tonn 16 14 12 10 8 Kunstgressbaner til fotball Løpebaner Lekeplasser Andre formål 6 4 2 0 Figur 3 Estimert framtidig forbruk av gummigranulat per år og bruksområde, 1000 tonn 18 Estimert framtidigt årlig forbruk av ulike typer gummigranulat, 1000 tonn 16 14 12 10 8 Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi 6 4 2 0 Figur 4 Estimert framtidig forbruk av ulike typer gummigranulat, 1000 tonn

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 11 2.4 Levetid for produkter basert på gummigranulat Levetiden til produktene er gitt i Tabell 2. Levetiden er avhengig av bruk og vedlikehold. Ved godt vedlikehold, som rensing av kunstgressbaner og påsprøyting av nytt toppdekke for løpebaner, kan levetiden forlenges i forhold til det som er presentert i Tabell 2. Tabell 2 Produkt Omtrentlig levetid til hovedprodukter basert på gummigranulat Levetid Kunstgress til fotballbaner Løpebaner Prefabrikkerte heller (støtmatter) Helstøpte fallunderlag (gummiasfalt) Ca. 10 år 10-20 år 6 - >20 år 10-25 år Det har ikke kommet fram opplysninger om at det er forskjell i levetiden av produkter av dekkgummi og av ny gummi. En må imidlertid huske at det ikke alltid anvendes til samme formål. 2.5 Kunstgressbaner Kunstgressbaner består av plastfibre (PE eller PE/PP copolymer 3 ) festet til en teppebunn av polypropylen eller polyester. Denne er coated med bindemiddel (av f.eks. styren butadien lateks) som herdes i en ovn. Fiberlengden er typisk 3 til 6 cm. En blanding av sand og elastisk granulat brukes for å sikre at kunstgressteppet blir liggende på plass og gir elastisitet til banen. Introduksjonen av gummigranulat basert på kasserte bildekk, ofte kalt SBR granulat (Styren Butadien Rubber), på kunstgressbaner begynte rundt 1990 med såkalte tredjegenerasjons kunststoffbaner. Tidligere var banene uten granulatfyll eller med fyll av sand. Gummigranulatet som brukes kan enten være fremstilt av kasserte dekk (SBR), eller fra nye materialer som etylen propylen dien gummi (EPDM) eller termoplastiske elastomerer (TPE). Det finnes også gummigranulat basert på "industriell gummi", som er gummigranulat fra andre restprodukter enn dekk. 4 Av andre fyllmaterialer kan nevnes sand coated med elastomerer eller PE, coated dekkgranulat (coatingen består ofte av polyuretan), polyamid fibre eller kokosfiber. Disse materialene er sjeldent anvendt og ikke nærmere beskrevet i rapporten. 3 Polyamid kan også brukes, men anvendes ikke på fotballbaner som er en av de største brukerne av kunstgress 4 Dette kan for eksempel være overskudd fra vindusprofiler, som bl.a. framstilles av EPDM

12 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Kvaliteten på gummigranulat basert på EPDM kan være ulik. EPDM av god kvalitet er godt egnet til bruk i kunstgressbaner. Noen leverandører bruker derimot mye fyllstoff eller resirkulert EPDM. Dette kan medføre en dårlig kvalitet og gummigranulatet smuldrer opp. For å vite om kvaliteten er god, må granulatet testes. Dette har normalt ikke breddefotballklubbene ressurser til. Norges fotballforbund anbefaler derfor ikke bruk av EPDM så fremt en ikke er helt sikker på at kvaliteten på gummigranulatet er god (Norges fotballforbund, 2012). TPE har vært på markedet i hvert fall i 10 år. Dette materialet er av god kvalitet, og Norges fotballforbund (2012) anbefaler dette. Dette er imidlertid svært dyrt, og brukes derfor sjeldent. Omtrent 5 % av banene er av denne typen materiale. Fordelene med TPE er at det er luktfritt (spesielt viktig innendørs), kan leveres i de fargene man ønsker, ikke statisk elektrisk (blir derved ikke med inn i garderober og vaskemaskin i samme grad som gummigranulat fra kasserte bildekk) og blir ikke fullt så varm i sola. Som omtalt i Delrapport 3, går granulat basert på TPE stort sett til ombruk. EPDM er billigere enn TPE og brukes derfor i noe større grad (Norges fotballforbund, 2012). Samlet estimert fordeling mellom de tre typene av ny gummi fremgår av Tabell 1 og er basert på kommentarene som er mottatt. I de senere årene har en også begynt å plassere et elastisk lag under selve kunstgresslaget. Dette gjøres bl.a. for å kunne redusere mengden av gummigranulat per arealenhet, noe som muliggjør bruken av f.eks. EPDM til en konkurransedyktig pris. Dette er imidlertid ikke vurdert å bedre spilleforhold på banen. Noen steder er andre typer av fyll, f.eks. polyamid fibre, testet, men bruken av dette er ennå kun i startfasen. Både de nasjonale, de europeiske og de internasjonale fotballforbundene gir anbefalinger (og krav) med hensyn til hvordan kunstgressbaner skal legges. Se f.eks. FIFA (2012 a & b). Retningslinjene som anvendes stiller imidlertid ikke krav til innhold av miljøfremmede komponenter, med unntak av at lokale regler med hensyn til miljøpåvirkning og innhold av farlige stoffer skal overholdes. I Kirke- og Kulturdepartementets veiledning (2007) gjøres det imidlertid oppmerksom på at visse stoffer i granulatet kan gi allergi og astma, samt at utlekking av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner kan medføre en miljørisiko lokalt. For innendørs kunstgressbaner og baner der banen drenerer til ømfintlige resipienter, bør derfor ikke oppmalte bildekk benyttes som fyllmateriale. Det henvises også til Delrapport 2 for informasjon om materialene. 2.5.1 Gummigranulat i kunstgressbaner i dag Norges Fotballforbund (2012) har opplyst at det i 2000 var 100 kunstgressbaner. Fra 2002-2003 ble det bygget 100 baner i året. Pr. 2011 eksisterer det 850 baner. Omtrent 90 % av eksisterende kunstgressbaner er basert på gummigranulat fra kasserte bildekk, mens de resterende 10 % er basert på ny gummi (Norges fotballforbund, 2012).

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 13 Tabell 3 viser et estimat over omfanget av gummigranulat i kunstgress per dags dato fordelt på gummigranulat basert på kasserte bildekk og andre gummityper. Tabell 3 Estimert mengde av gummigranulat i fotballbaner i Norge i dag, tonn Tonn Total mengde gummigranulat 85 000 Dekkgranulat 76 500 EPDM 4 250 TPE 2 550 Industriell gummi 1 700 2.5.2 "Svinn" fra kunstgressbaner Ved vanlig bruk av en kunstgressbane, er det forventet at det blir noe "svinn" av gummigranulat. Noe vil havne ved siden av banen, mens noe vil spres andre steder. Ved vintervedlikehold opplyser klubber og kommuner at de stort sett samler snøen opp ved siden av banen. Når snøen smelter, ligger gummigranulat som eventuelt har kommet med snøbrøytingen ved siden av banen. Når det er bart, vil det også komme en del gummigranulat på siden av banen. I begge tilfellene opplyses det om at det stort sett samles opp, og det som er rent nok fylles på banen igjen. De kontaktede aktørene informerte om at det resterende ofte går i restavfallet eller blir levert til godkjent mottak for avfall (kommunalt) (Rosenborg fotballklubb, 2012; Ålesund fotballklubb, 2012; Saltex, 2012; Kristiansand kommune, 2012). Noe vil også gå fra banen til avløpet (Ottesen et al., 2011). Gummigranulat kan også feste seg både i klærne og skoene til de som bruker banen. Noe vil derfor havne hjemme hos brukerne og i avløpet når klær vaskes. En del av granulatet som bringes hjem vil havne i støvsugeren og derfra i avfallet. Hvor stor en del som går de ulike veiene kan ikke estimeres. Svinn fra kunstgressbaner er også beskrevet i Delrapport 2. Norges fotballforbund jobber blant annet med en veileder om hvordan kunstgressbaner skal håndteres etter bruk. Dette arbeidet er nærmere beskrevet i Delrapport 3. Avfallsbehandling av gummigranulat fra kunstgressbaner er også nærmere beskrevet i Delrapport 3. 2.5.3 Framtidig bruk av gummigranulat til kunstgressbaner Både Kirke- og kulturdepartementet (2012) og Norges fotballforbund (2012) tror at materialet som blir brukt i kunstgressbaner framover vil bli renere. Dette begrunnes både med at gummigranulat basert på brukte bildekk materiale blir renere på grunn av strengere regulering av hva de kan inneholde (som PAH), samt at økt fokus på tema vil medføre at flere bruker gummigranulat av ny gummi. Imidlertid er kunstgress basert på ny gummi betraktelig mye dyrere enn det som er basert på kasserte bildekk, så kunstgress basert på kasserte bildekk vil fortsatt være det dominerende.

14 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Norges fotballforbund anbefaler at kunstgressbaner på baner innendørs skal være granulat basert på ny gummi, TPE. Fotballforbundet tror generelt at andelen av bruk av nye gummimaterialer vil øke. I estimatet er det derfor anvendt at andelen gummigranulat av ny gummi de neste 10 årene vil ligge på 30 %. Norges Fotballforbund (2012) informerte om at det ikke har vært så mange utskiftninger av kunstgressbaner foreløpig. Levetiden på en kunstgressbane er omtrent 10 år. Norges fotballforbund forventer at det de neste 2-3 årene vil byttes ut mange baner. Totalt forventer de at det de kommende årene vil legges omtrent 100 nye baner hvert år, hvorav halvparten vil være fornyelse av baner. I tillegg må en påberegne vedlikehold av disse banene med påfylling av gummigranulat. Det er anslått at det i snitt fylles på omtrent 5 tonn gummigranulat på hver bane årlig på grunn av "svinn", som beskrevet over. Det er antatt at etterfylling skjer med samme type granulat som først anvendt. Antallet baner som trenger etterfylling økes med 50 baner i året i tillegg til de 850 eksisterende banene (pr. 2011). Tabell 4 gir et estimat på framtidig bruk av gummigranulat i kunstgressbaner som omfatter både nylegging og vedlikehold. Tabell 4 Estimert framtidig bruk av gummigranulat i kunstgressbaner til fotball per år de neste 10 årene, gitt i tonn. Tallene er avrundet. I alt/ år Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Nye baner og fornying Etterfylling av gummigranulat 10 000 7 000 1 500 900 600 5 600 4 000 800 500 300 I alt, per år 15 600 10 900 2 300 1 400 1 000 2.6 Løpebaner Løpebanene som brukes består av et basisbelegg som enten er basert på gummigranulat av kasserte bildekk eller ny gummi. Bunnlaget består av gummigranulatet som er bundet sammen med polyuretan. Oppå basisbelegget, sprayes det på et belegg, som evt. kan bestå av flere lag basert på ny gummi, EPDM, med polyuretan som bindemiddel (Herculan, 2012). Basisbelegg basert på kasserte bildekk er vesentlig billigere enn det som er basert på ny gummi. Det antas at det stort sett brukes kasserte bildekk, men det foreligger ikke god informasjon om dette. Det er ikke forskjell på innen- og utendørs bruk om det er basert på kasserte bildekk eller ny gummi (Norges friidrettsforbund, 2012). Norges friidrettsforbund (2012) informerte om at flere nye baner som er lagt har fått dekke som kun inneholder ny gummi. Dette dekket slipper ikke gjennom vann og kan derfor ikke brukes på utendørsbaner. Denne nye typen dekke brukes derfor kun innendørs.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 15 2.6.1 Løpebaner i dag I Norge er det omtrent 125 store og 256 mindre løpebaner som er dekt med materiale basert på gummigranulat. Størrelsen på banene kan variere mye. En liten bane kan være nede i 100 kvm og en stor opp til 6500 kvm (Norges friidrettsforbund 2012; Claus og Heyerdahl prosjekt, 2012). En stor bane er beregnet til å i snitt være omtrent 3300 kvm, mens en liten bane er i snitt rundt 1200 kvm. Det antas at løpebaner hovedsakelig er oppbygd som beskrevet over med et basisbelegg av dekkgranulat og et toppbelegg av ny gummi (EPDM). Tabell 5 gir et estimat på hvor mye granulat som anvendes til løpebaner per i dag. Tabell 5 Estimert mengde granulat anvendt til løpebaner i Norge per i dag. Tallene er avrundet Estimert løpebaneareal, kvm 720 000 Estimert mengde granulat 5, tonn 5 900 Dekkgranulat, tonn 4 700 Ny gummi, EPDM, tonn 1 200 2.6.2 Framtidig bruk av løpebaner I løpet av de neste 10 årene vil det legges mellom 50 og 100 nye løpebaner. I snitt er dette 7,5 per år de neste 10 årene. På basis av forutsetningene gitt i 3.2.2 gir Tabell 6 et estimat på hvor stort areal løpebaner som forventes lagt per år de neste 10 årene. Tabell 6 Estimert framtidig bruk av gummigranulat til løpebaner per år i gjennomsnitt de neste 10 årene. Tallene er avrundet Estimert nytt løpebaneareal, kvm 14 300 Renovering av løpebaner, kvm 8 700 Gummigranulat i alt, tonn 190 Dekkgranulat, tonn 130 EPDM, tonn 60 2.7 Støtmatter og gummiasfalt til fallunderlag Til fallunderlag brukes både prefabrikkerte fallheller (støtmatter) og helstøpte fallunderlag (gummiasfalt). 5 Uten bindemiddel

16 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Støtmatter er produsert av gummigranulat fra kasserte bildekk eller ny gummi og limt sammen med polyuretan (Ottesen et al., 2011). Tykkelsen på fallunderlagene kan variere mellom noen cm til 10 cm. En støtmatte består av 90 % gummigranulat og 10 % polyuretan bindemiddel (Ottesen et. al, 2011, http://www.chp.no/gummiheller). Ofte består mattene av et basisbelegg, bunnsjikt, av dekkgranulat med et toppsjikt av ny gummi (EPDM). Toppsjiktet kan imidlertid også bestå av finere dekkgranulat. Støttmatter med EPDM er mer slitesterk og kan leveres i flere farger, men er betraktelig dyrere enn de andre typene. Etterspørselen etter disse er lave (Ragnar Lund, 2012). Gummiasfalten er bygd opp etter samme prinsippet som løpebaner, der toppsjiktet er laget av EPDM gummi (ny, syntetisk gummi) og gummigranulat fra kasserte bildekk eller ny gummi i bunnsjiktet. De enkelte lagene har polyuretan som bindemiddel. En leverandør har informert om at det finnes to ulike serier støtmatter. Den ene typen kommer fra overflaten på dekkene, slitelaget. I disse tilfellene er det fibre som er råmateriale og ikke gummigranulat. I slitelaget er det kun brukt en type gummi. Denne typen inneholder mindre miljøgifter fordi det har vært forbudt med bruk av PAH i slitelaget siden 2005. Den andre typen er billigere og laget på gummigranulat. I denne typen brukes hele bildekket, som kan bestå mange typer gummi. Denne typen inneholder mer miljøgifter, siden det kun har vært forbudt med PAH siden 2010 (Ragnar Lund, 2012). Markedet for støtmatter og gummiasfalt er svært stort, og det har i denne studien vært vanskelig å få en god oversikt dette markedet. Estimatene som er gjort er derfor usikre. 2.7.1 Gummigranulat i fallunderlag på skoler, barnehager og andre lekeplasser i dag Det foreligger tall fra både Trondheim kommune og Oslo kommune på hvor mange barne- og ungdomskoler som er dekt med fallunderlag. I estimeringen er det antatt at snittet mellom barne- og ungdomskoler som har fallunderlag i Trondheim og Oslo, er representativt for resten av landet. Videre er det ut fra opplysningene i Trondheim kommune beregnet hvor mange kvm støtmatter som er lagt ut per barn i skoler og barnehager samt lekeplasser. For å få mengden fallunderlag som er lagt ut per barn, som også består av gummiasfalt, er markedsfordelingen opplyst av en leverandør brukt (Ragnar Lund, 2012). Dette er brukt som et landsgjennomsnitt og deretter beregnet hvor mange kvm som ligger ute for alle barn i skole eller barnhage i Norge. Tabell 7 gir på bakgrunn av forutsetningene i 3.2.3, et estimat over omfanget av gummigranulat anvendt til fallunderlag (gummiasfalt og støtmatter) på skoler, barnehager og lekeplasser i dag.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 17 Tabell 7 Estimert omfang av gummigranulat anvendt til fallunderlag (gummiasfalt og støtmatter) på skoler, barnehager og lekeplasser fordelt på granulat basert på kasserte bildekk og ny gummi, tonn. Tallene er avrundet. Estimert bruk av fallunderlag, tonn Gummigranulat i alt, tonn Basert på kasserte bildekk, tonn Basert på ny gummi, EPDM, tonn 5 100 4 600 3 700 900 2.7.2 Framtidig bruk av gummigranulat til fallunderlag Det er en økende etterspørsel etter helstøpt fallunderlag (gummiasfalt) i forhold til prefabrikkerte heller (støtmatter) (Ragnar Lund AS, 2012). Produkter basert på granulat fra kasserte bildekk er vesentlig billigere enn produkter basert på granulat fra ny gummi. Det antas derfor at produkter basert på granulat fra kasserte bildekk, fortsatt vil være det dominerende (Ragnar Lund AS, 2012). Der foreligger ikke mange opplysninger om det forventede forbruk av fallunderlag i skoler, barnehager og på lekeplasser fremover. Oslo kommune informerte om at det de nærmeste ti årene i Oslo vil bli lagt fallunderlag på 80 skolegårder, hvilket svarer til resten av deres skolegårder. Dette svarer til en gjennomsnittlig årlig stigning på 16 %. Da dette sannsynligvis er et høyt anslag i forhold til landsgjennomsnittet, er det estimert at veksten i forbruket vil tilsvare veksten for kunstgressbaner og løpebaner, som er ca. 12 %. Dette gir følgende estimat, se Tabell 8. Tabell 8 Estimert bruk av gummigranulat til fallunderlag (støtmatter og gummiasfalt) i gjennomsnitt per år for de neste 10 årene. Tallene er avrundet. Estimert bruk av per år, tonn Gummigranulat i alt, tonn Basert på kasserte bildekk, tonn Basert på ny gummi, EPDM, tonn 600 550 390 160

18 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 3 Grunnlaget for presenterte data 3.1 Datakilder, dataomfang og -mangler, Rapporten baserer seg hovedsakelig på informasjon som er innhentet fra innsamlere av avfall (a), importører og eksportører av gummigranulat (b), produsenter av materialer framstilt på basis av gummigranulat (c), fotball- og idrettsforbund (d), klubber (e), boligselskaper (f) og kommuner (g). Det er også kontaktet noen andre aktører som ikke kan kategoriseres i de overnevnte kategoriene. I starten av prosjektet ble det utarbeidet et spørreskjema med spørsmål til hver av de sju gruppene, se Bilag B. Informasjonsinnhentingen er gjennomført i løpet av februar 2012. De som er kontaktet er valgt ut på bakgrunn av informasjon fra Klif og erfaring underveis i innformasjons innhentingen. Det er gitt tilbakemelding fra 26 aktører ut av 29 kontaktede, se Bilag A. Oversikten over bruksområdene for produkter basert på gummigranulat, baserer seg på informasjon oppgitt av aktørene som er kontaktet, samt søk på internett. Det er svært mange ulike bruksområder for denne typen produkter og ikke alle har kunnet spørres innenfor dette prosjekt. Ingen av de forespurte brukerne av disse produktene, som boligbyggelag, barnehager og kommuner, hadde informasjon om bruken av støtmatter og gummiasfalt.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 19 3.2 Estimater og grunnlaget for disse 3.2.1 Kunstgress Nåværende mengde Norges fotballforbund har opplyst at det per 2011 er etablert 850 kunstgressbaner. I 2000 var det 100 kunstgressbaner. Fra 2002-2003 ble det bygget 100 baner i året. En bane er omtrent 7200 kvm. (Norges fotballforbund, 2012 6 ). Totalvekten av gummigranulat på kunstgressbaner er anført til mellom 90 og 130 tonn per bane. (ECOTURF, 2011; NIVA, 2005; Ottesen et al., 2011). For å beregne hvor mye gummigranulat som brukes ved nylegging av en kunstgressbane, er det i dette estimatet brukt 100 tonn per bane (Ottesen et al., 2011). Norges forballforbund (2012) anslår at 90 % av dagens kunstgressbaner er basert på gummigranulat fra kasserte bildekk, mens resterende 10 % er basert på ny gummi. Bruken av ny gummi estimeres til å fordele seg likt mellom EPDM, TPE og industriell gummi. Framtidig forbruk Norges fotballforbund (2012) antar at nybygging av baner sakte vil avta, og at det heller vil bli flere utskifting av baner. På starten av 2000-tallet skjøt legging av kunstgressbaner fart. Norges fotballforbund forventer derfor at det de neste 2-3 årene vil byttes ut mange baner. Totalt forventer de at det de kommende årene vil legges omtrent 100 nye baner hvert år. Halvparten er fornying av baner. Dette er anvendt som grunnlag for estimat av forbruk av gummigranulat til anlegg av baner. Norges forballforbund (2012) anslår at det framover vil kunne bli en økning av gummigranulat basert på ny gummi. Det er derfor i estimatene anslått at bruken av ny gummi vil øke fra 10 % til 30 % de neste ti årene. I følge Kunstgressboka, en veileder i bygging, drift og vedlikehold gitt ut av Kirkeog kulturdepartementet (2007) må det påberegnes en etterfylling av kunstgressbanene på 3 til 5 tonn. De kontaktede aktører har opplyst svært ulike mengde gummigranulat som påfylles hvert år. Én baneeier har opplyst, at de i løpet av fem år aldri har fylt på, mens andre opplyser at baner må fylles på omtrent en gang i året. Én baneeier opplyser at de påfyller 10 til 15 tonn per bane per år. En leverandør opplyser at de leverer mellom 300 kg og 20 tonn per fotballbane og år. I estimatet er det derfor anvendt den øvre grensen fra Kunstgresshåndboka om at en må påregne påfylling av 5 tonn årlig. For å beregne det årlige forbruket av gummigranulat til kunstgressbaner, er det forutsatt at det også på de nye banene som er bygd de neste årene i tiårsperioden fylles på med 5 tonn gummigranulat årlig per bane. Det er antatt at etterfylling skjer med samme type granulat som først anvendt. 6 Andre kilder nevner fra 6500 kvm til 7200 kvm

20 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 3.2.2 Løpebaner Nåværende situasjon Norges friidrettsforbund (2012) har anslått at det er omtrent 125 store løpebaner og 256 mindre. Lengden på disse og arealet har de ikke kunnet anslå. Det kan også være noen mindre løpebaner som friidrettsforbundet ikke har oversikt over. En normal løpebane har en total lengde på 400 m og 6 til 8 spor. Antas det at den skal kunne plasseres rundt om en fotballbane, skal lengden være ca. 110 m og bredden ca. 70 m. Anvendes dette som utgangspunkt, vil banens areal være på ca. 3300 kvm. Korte baner til sprint vil være fra 60 til 120 m lange og også ha 6 spor. Dette gir et areal på i størrelsesordenen 1200 kvm. I estimatene for arealet som ligger ute og framtidig bruk, er det tatt utgangspunkt i disse størrelsene for store og små baner. Normalt er en løpebane 13 mm tykke og det brukes omtrent 9,1 kg materiale per kvm. I estimatet som er beregnet for omfanget av løpebaner, er det tatt utgangspunkt i dette tallet (Herculan, 2012). Ut fra opplysningene om tykkelsen av toppsjiktet m.m. er det estimert at ca. 4/5 av den samlede mengde utgjøres av dekkgranulat og resten av EPDM. 7 Framtidig forbruk Norges friidrettsforbund (2012) har informert om at det vil legges mellom 50 og 100 nye løpebaner de neste 10 årene. I estimatet er det brukt et snitt på at det årlig legges 7,5 baner de neste 10 årene. Det er ikke kjent hvor mange store og små baner som skal legges. Det er derfor brukt et gjennomsnittlig areal for de eksisterende baner på 1990 kvm. Det er regnet med at andelen av ny gummi vil stige fremover og at den i 2012 utgjør ca. 30 %. 3.2.3 Støtmatter og gummiasfalt Nåværende situasjon I Trondheim kommune ble det lagt ut 2600 kvm gummiheller fordelt på 11 skoler og 21 barnehager i Trondheim i perioden 2008-2010. I tillegg ble det lagt ut 700 kvm fallunderlag på lekeplasser. Totalt er dette 3 300 kvm gummiheller som tilsvarer omtrent 100 tonn gummigranulat (Ottesen et al., 2011). Dette gir omtrentlig 0,03 tonn gummigranulat per kvm 8. Totalt er det 57 barne- og ungdomskoler i Trondheim (http://www.trondheim.kommune.no/skoleoversikt/). 19 % av barne- og ungdomsskoler i Trondheim har støtmatter dersom det antas at det ikke er lagt ut støtmatter før 2008. 7 Bortsett fra den del som bindemidlet utgjør. 8 Forskjellen i forhold til løpebaner skyldes forskjellene i krav til tykkelse, spesielt av bunnsjiktet.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 21 I Oslo kommune er det lagt ut støtdempende fallunderlag på omtrent 50 skoler. Størrelsen og typen fallunderlag som er brukt, kunne det ikke opplyses om (Undervisningsbygg, 2012). I tillegg har man en bruk av disse produktene på blant annet lekeplasser innendørs og utendørs, samt treningsstudio. I Oslo er det 50 skoler av totalt 130 som har fallunderlag (både støtmatter og gummiasfalt) (Undervisningsbygg, 2012). Dette tilsvarer 38 % i Oslo som har fallunderlag (støtmatter og gummiasfalt). I snitt er det 29 % skoler som har fallunderlag. Dette snittet er brukt til å beregne et landsgjennomsnitt for hvor mange skoler som har fallunderlag. I Trondheim i perioden 2008-2010 lagt ut 2600 kvm støtmatter på 11 skoler og 21 barnehager (Ottesen et al., 2011). Om en antar det er lagt ut samme mengde på skoler og barnehager, tilsvarer dette et areal på 884 kvm støtmatter på barne- og ungdomsskolene. Det er totalt 19 998 barn i alderen 6-15 år i Trondheim pr. 1.1.12. (www.ssb.no). I snitt tilsvarer dette 0,04 kvm støtmatter per barn i skolene. En av de større leverandørene har informert om at markedet for fallunderlag fordeler seg mellom 66 % støtmatter og 34 % gummiasfalt. Om en antar at dette er generelt, tilsvarer dette 0,07 kvm fallunderlag (både støtmatter og gummiasfalt) per barn i skolene. I Norge er det per 1.1.2012 616 409 barn i alderen 6-15 år (www.ssb.no). Om en antar at det er lagt ut 0,07 kvm fallunderlag per barn i Norge, tilsvarer dette 41 300 kvm fallunderlag på barne- og ungdomskoler i Norge. For barnehagene kan det tilsvarende areal per barn i Trondheim beregnes til 0,13 kvm støtmatter per barn i kommunale barnehager. Det antas det er tilsvarende areal i private barnehager, altså til sammen 0,26 kvm per barn. Arealet på lekeplassene svarer til 0,05 kvm pr barn. Med den samme forutsetning som ovenfor for forholdet mellom støtmatter og gummiasfalt og ved å anvende antallet barn i barnhage i Norge, fås et estimert areal på ca. 108 300 kvm i barnehager og ca. 22 000 kvm på lekeplasser 9. For å beregne mengden i tonn er det brukt estimat gjennomført av Ottesen et al. (2011). Ut fra opplysningene om tykkelsen av toppsjiktet m.m. og opplysninger fra de forskjellige leverandørene, er det antatt at ca. 4/5 av den samlede mengde utgjøres av dekkgranulat og resten av EPDM. 10 9 Ut fra antallet barn mellom 1 og 6 år. 10 Utover den mengde som bindemiddelet utgjør.

22 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Framtidige forbruk Gode estimat fra brukere på hvor mye støtmatter og gummiasfalt som forventes brukt framover, foreligger ikke. I estimatet er antatt at veksten i forbruk på grunn av fornying av toppsjikt og nyanlegg er den samme dom for kunstgressbaner og løpebaner, i alt ca.12 %. 3.2.4 Andre formål Som nevnt, anvendes gummigranulat til en lang rekke andre formål, eksempelvis landscaping, sekker til skytebaner og støtmatter til bruk i treningsstudio. Det antas at denne mengden utgjør ca. 1/3 av forbruket til hovedbruksområdene til sammen. Dette vil svare til ca. 34 500 tonn anvendt i dag, igjen tilsvarende ca. 190 000 kvm. Antas det at gjennomsnittlige areal per brukssted er ca. 200 kvm, vil dette tilsvare i alt 950 brukssteder. Dette virker ikke urimelig. Den framtidige anvendelsen per år de neste 10 år vil tilsvarende utgjøre ca. 5 500 tonn. Sammensetningen er antatt å svare til gjennomsnitt av hovedbruksområden. Det har ikke vært tilgjengelig informasjon som gir grunnlag til å anta om det vil være økt bruk til noen formål framfor andre. 3.2.5 Levetid av kunstgressbaner, løpebaner, støtmatter og gummiasfalt Det finnes ikke mange opplysninger vedrørende levetid for de enkelte typer produkter. I mange tilfeller er materialene aldri utslitte, og det har derfor ikke vært mulig å si hvilken levetid produktene har. Eierne av kunstgressbaner kan søke Kirke- og kulturdepartementet om spillemidler til utskiftning etter 10 år, noe som kan ses som et uttrykk for at levetiden er omtrent 10 år. Imidlertid er levetiden avhengig av bruk og vedlikehold. For fotballbaner vil vedlikehold som rensing og påfylling av granulat forlenge levetiden. Gjøres ikke dette, kan levetiden forkortes. I materiale fra Ekholt Ballklubb nevnes det at deres første kunstgressbane ble etablert i 1986. Denne bane ble fornyet i 2000. I 2009 ble det søkt om støttemidler til nok en fornyelse i 2010. Levetiden har altså vært henholdsvis 14 og 10 år (Hovedstyret i Ekholt Ballklubb, 2009). For å forlenge levetiden på en løpebane, kan basisbelegget bli liggende mens en kan sprøyte på det øverste belegget. Dersom dette gjøres, kan levetiden forlenges med 20 til 30 år. Levetiden til støtmatter og gummiasfalt er ikke godt kjent. Enkelte leverandører av denne typen produkter oppgir at de har en garantitid på 10 år. En kommune har erfaringer med at støtmatter kun har en levetid på seks til åtte år, samt at de har observert at det øvre laget på støtmattene slites bort etter kun en måned. Dette kan gi en indikasjon på at fallunderlag må skiftes ut forholdsvis hyppig for at de skal kunne bevare kvaliteten. Det er ingen produsenter eller andre brukere av støtmatter som har opplyst om disse erfaringene.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 23 3.3 Vurdering av usikkerheter 3.3.1 Estimert omfang av bruksområder for produkter av gummigranulat Det estimerte årsbruket av gummigranulat, kunstgress, gummiasfalt og støtmatter er beregnet på de opplysinger som produsenter, leverandører og brukere har gitt. Undersøkelsen har ikke inkludert alle aktuelle aktører. Aktørene har generelt lite kjennskap til mengder av produkter basert på gummigranulat som brukes. Grunnlagsdata er estimerte verdier eller middelverdier. Dette innebærer at de estimerte mengdene gir en oppfattelse status, men bør anvendes med forsiktighet. Kunstgress For å beregne omfanget av gummigranulat til kunstgressbaner, er det tatt utgangspunkt i informasjon fra Norges fotballforbund. Det vurderes at informasjon fra dem er ganske nøyaktig. Da det er kjent hvor mange fotballbaner av kunstgress en omtrentlig har per dags dato samt hvor mange tonn med gummigranulat en har på hver bane, er estimatet for kunstgress til fotballbaner forholdsvis sikkert. Den omtrentlige fordelingen mellom fotballbaner med gummigranulat basert på kasserte bildekk og fotballbaner med granulat av ny gummi er også anslått av Norges fotballforbund (2012). Forholdet er noe usikkert. Det kan være en variasjon på opptil 10 %. Løpebaner Størrelsen på løpebaner kan varier mye. For å anslå en omtrentlig størrelse på løpebaner er det brukt et anslag på størrelsen til en normal løpebane for store baner og sprintbaner for små baner. Ved fordelingen mellom dekkgranulat og ny gummi er det tatt utgangspunkt i informasjoner om tykkelsen av toppsjiktet i forhold til tykkelsen av hele laget. Det er antatt at toppsjiktet alltid er gjort av EPDM. Dette er en antagelse som ikke tar høyde for eventuell forskjell i materialevalg på innendørs og utendørsbaner. Grunnen til dette er at det foreligger forskjellige opplysninger fra ulike aktører. En aktør opplyser at alle løpebaner utendørs kun er basert på dekkgranulat, mens en annen opplyser at toppsjiktet alltid er av EPDM. Estimatet for fordelingen er derfor usikker. Støtmatter og gummiasfalt Når det gjelder bruk av støtmatter og gummiasfalt, har det ikke vært mulig å få direkte informasjon om det totale omfang i Norge. Borettslag, kommuner og barnehageforbund har ikke hatt god oversikt over hvor mye som ligger ute per dags dato. Der er derfor tatt utgangspunkt i mengdene som er kjent at ligger ute i Trondheim og Oslo kommune for å beregne hvor mange prosent (%) av barne- og ungdomsskoler som har fallunderlag. Det er usikkerhet knyttet til om forholdene i Trondheim og Oslo kommune er representative for resten av landet. I tillegg er det ikke kjent om det er lagt ut fallunderlag i Trondheim før 2008.

24 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Hvor mange kvm støtmatter som er lagt ut per barn i Trondheim kommune, er brukt som et landsgjennomsnitt for å beregne hvor mange kvm fallunderlag som er lagt ut i Norge. Det er usikkerhet rundt om Trondheim kommune er representativ for resten av landet. Opplysningene fra Ottesen et al. (2011) vedrørende sammenhengen mellom areal og mengder i Trondheim kommune er brukt for å beregne mengden gummigranulat. Der foreligger ikke data om dette forholdet fra andre kilder. Videre er det brukt hva én leverandør av fallunderlag informerte om fordelingen i markedet mellom støtmatter og fallunderlag for å beregne mengden fallunderlag fra mengden støtmatter. Det er usikkerhet rundt om denne leverandøren er representativ for alle leverandørene. Fordelingen mellom gummigranulat fordelt på kasserte bildekk og ny gummi, er basert på opplysninger om tykkelse av toppsjikt i forhold til bunnsjikt samt opplysninger fra importører. Det er usikkerhet rundt om dette er representativt. Andre formål Her er det kun antakelser og usikkerheten er meget stor. 3.3.2 Estimert framtidig bruk av produkter basert på gummigranulat Kunstgress Estimatet for det årlige forbruket av gummigranulat til kunstgressbaner baserer seg på informasjon i Kunstgressboka, en veileder i bygging, drift og vedlikehold gitt ut av Kirke- og kulturdepartementet (2007). Av de kontaktede aktørene har det blir opplyst at det fylles på/leveres gummigranulat til påfyll mellom ingenting til 20 tonn årlig. Det kan derfor være vesentlig variasjon fra bane til bane. Norges forballforbund (2012) antar at det framover vil kunne bli en økning av gummigranulat basert på ny gummi, men vet ikke hvor stor denne økningen eventuelt blir. Estimatet er derfor usikkert. Løpebaner I estimatet for framtidig bruk av løpebaner, er det brukt et gjennomsnitt av arealet av de eksisterende baner ut fra et estimat for disses størrelse. Dette er derfor meget usikkert. Med hensyn til estimatet for fordelingen mellom materialene gjelder det samme som for de eksisterende forhold. Støtmatter og gummiasfalt Gode estimat fra brukere på hvor mye støtmatter og gummiasfalt som forventes brukt framover, foreligger ikke. Levetiden til denne typen produkter er heller ikke godt kjent, da det ikke er så mye som er skiftet ut enda.

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 25 For å estimere hvor mye støtmatter og gummiasfalt som forventes brukt de neste ti årene til fallunderlag, er det derfor brukt den samme økningen som er forventet i anvendelsen av produkter av gummigranulat for de andre hovedbruksområder. Dette tallet er litt lavere enn den forventete stigningen i Oslo kommune. Estimatet er usikkert. Fordelingen mellom gummigranulat fordelt på kasserte bildekk og ny gummi, er et snitt av hva importører har opplyst i samtaler. Det er usikkerhet rundt om dette er representativt for markedet. En av aktørene har nevnt at de forventer en økt etterspørsel etter denne typen produkter basert på ny gummi. Med hensyn til de øvrige usikkerheter henvises til kommentarene om den nåværende situasjon. Andre formål Her er det kun antakelser og usikkerheten er meget stor. 3.4 Referanseliste Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Clausen og Heyerdahl prosjekt AS (2012): Personlig kommunikasjon med Jan C. Reinertsen Clausen og Heyerdahl prosjekt AS (2012): HMS-datablad gummihelle http://www.chp.no/gummiheller ECOTURF(2011): Innlegg på konferansen "A resource-efficient and marketoriented solution for sustainable sport facilities: the ECOTURF project 15. desember 2011, Brussel FIFA (2012a): International Artificial Turf Standard, IATS. FIFA (2012b) Quality Concept for Football Turf. Handbook of Requirements. Herculan (2012): Personlig kommunikasjon med Tommy Dahl Hovedstyret i Ekholt ballklubb (2009): Søknad om midler til omlegging av kunstgressbane. Klima- og forurensningsdirektoratet (2011): Forsvarlig gjenvinning av bildekk, nyhet på www.klif.no 27. mai 2011 Kristiansand kommune, Idrettsetaten (2012): Personlig kommunikasjon med Stein Arvid Samuelsen Kirke- og kulturdepartementet (2007): Veileder, Kunstgressboka, en veileder i bygging, drift og vedlikehold

26 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Kulturdepartementet (2012): Personlig kommunikasjon med Morten Roa Michael Klages (2012): Personlig kommunikasjon. Seniorrådgiver i COWI AS Norge, prosjektering av nye idrettsanlegg Norcem AS (2012): Personlig kommunikasjon med Per Brevik Norges fotballforbund (2012): Personlig kommunikasjon med Ole Myhrvold Norges friidrettsforbund (2012): Personlig kommunikasjon med Ole Petter Sandvig Norges Geologiske undersøkelser (2012): Personlig kommunikasjon med Rolf Tore Ottesen Norges idrettsforbund (2012): Personlig kommunikasjon med Torstein Busland Norplay AS (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Norsk dekkretur AS(2011): Vedrørende rapport om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk i år 2010 og beregning av returandel, Brev til Klima- og forurensningsdirektoratet av 28. mars 2011 Norsk dekkretur AS (2012): Personlig kommunikasjon med Hroar Bråten Norsk Institutt for vannforsking (2005): Miljørisikovurdering av kunstgressystemer. Oslo og Omegn Boligbyggelag (OBOS) (2012): Personlig kommunikasjon med Tor Gunnersen Ottesen et al. (2011): Helse- og miljøskadelige stoffer i støtdempende fallunderlag på lekearealer for barn, TA-2759/2011 Private barnehagers landsforbund (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Ragnar Lund AS (2012): Personlig kommunikasjon med Sigbrith Sønsteby Ragn-Sells AS (2012): Personlig kommunikasjon med Kjell Høilund Rosenborg fotballklubb (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Safeplay AS (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Saltex AS (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Statistisk Sentralbyrå (2012): www.ssb.no, Folkemengde etter alder. Oslo. Bydel. 1. januar 2012. Prosent

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 27 Statistisk Sentralbyrå (2012): www.ssb.no, Folkemengde etter alder. Trondheim. Bydel. 1. januar 2012. Prosent Trigonor (2012): Personlig kommunikasjon med Arne Ingvaldsen Trondheim Kommune, Miljøenheten (2012): Personlig kommunikasjon med Marianne Langedal Trondheim Kommune (2012): http://www.trondheim.kommune.no/skoleoversikt/ Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt Undervisningsbygg i Oslo (2012): Personlig kommunikasjon med Harald Myhre Ålesund fotballklubb (2012): Personlig kommunikasjon med ansatt

28 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY Bilag A Type virksomhet Aktører som har gitt opplysninger Virksomhet A. Innsamlere og opphuggere Norsk dekkretur AS Ragn-Sells AS Norcem AS B. Importører, eksportører og forhandler Ragnar Lund AS Trigonor AS Saltex AS Safeplay AS Norplay AS Clausen og Heyerdahl prosjekt AS Herculan AS C. Produsenter av materialer framstilt på basis av granulat Genan AS D. Fotball- og idrettsforbund Norges fotballforbund Norges idrettsforbund Norges friidrettsforbund E. Klubber Ålesund fotballklubb Rosenborg fotballklubb F. Boligbyggelag Oslo og omegn boligbyggelag (OBOS) Undervisningsbygg i Oslo Bergen og omegn boligbyggelag (BOB) Trondheim og omegn boligbyggelag (TOBB) G. Kommuner og barnhager Trondheim kommune, Miljøenheten Kristiansand kommune, idrettsetaten Private barnehagers landsforbund H. Andre Norges Geologiske undersøkelser (NGU) Seniorrådgiver i COWI AS Norge, prosjekteringsansvarlig ved nybygg av flere idrettsanleggs Kulturdepartementet

OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY 29 Bilag B Anvendte spørreskjemaer A. Spørsmål til innsamlere og behandlingsanlegg for kasserte bildekk 1) Hvor store mengder tas i mot hvert år fra hvilke kilder? Type og mengde, evt. land dersom det tas i mot dekk fra utlandet 2) Er der krav til miljøgiftinnhold/innhold av kjemikalier? I så fall hvilke 3) Gjennomfører dere undersøkelser av miljøgift/kjemikalieinnholdet? Kan eventuelle resultater stilles til rådighet, evt. anonymt? 4) Har dere en generell oppfattelse av forskjeller i kvalitet og/eller miljøgiftinnhold avhengig av land, dekktype, leverandør eller annet? 5) Har det vært vesentlige endringer i håndterte mengdene de siste årene? Gjerne oppdelt på type og land. 6) Forventer dere vesentlige endringer i mengden i framtiden, for eksempel innen de neste 10 år? Gjerne oppdelt på type og land? Til innsamlere: 7) Hvor leverer de innsamlede dekkene? Navn og mengde Til opphuggere/behandlingsanlegg: 8) Hvordan håndterer dere dekk dere mottar? 9) Hvor stor mengde frasorteres? Det skal angis hvor i prosessen dette skjer, om det er pga. størrelse, materiale, miljøgiftinnhold m.m. 10) Hvor leveres granulatet? Navn og mengde.

30 OMFANGET AV BRUKEN, BRUKSOMRÅDER OG FRAMTIDIG BRUK AV BASERT PÅ BILDEKK OG NY B. Spørsmål til importører og eksportører av gummigranulat 1) Hvor store mengde importeres hvert år? Land og mengde; opplyses både for granulat fra dekk og for ubrukt granulat/gummimateriale. Mengden fra norske leverandører opplyses også. 2) Er der krav til miljøgiftinnhold/kjemikalieinnhold? I så fall hvilke? 3) Gjennomfører dere undersøkelse av miljøgift/kjemikalieinnholdet? Kan eventuelle resultater stilles til rådighet eventuelt anonymt? 4) Har dere en generell oppfattelse av forskjeller i kvalitet og/eller miljøgiftinnholdet avhengig av land, dekkrype, leverandør eller annet? 5) Hvor store mengder eksporteres hvert år? Land og mengde; opplyses for både granulat fra dekk og for ubrukt granulat. 6) Har dere importert og/eller eksportert stigende eller minkede mengde av gummigranulat de siste årene? angi gjerne forskjeller i mengde og gjerne hvis det er endringer i hvilke land eller hvilke typer av granulat 7) Hvor mye gummigranulat tror dere vil importere og/eller eksportere i framtiden, f.eks. om ca. 10 år?