Strategi for Standardiserings- og Samordningsprogrammet 2005-2010 1
Innhold Innhold... 2 1. Hva er Standardiserings- og samordningsprogrammet?... 3 1.1. Hovedsatsingsområder for SSP...3 1.2. Organisering av programmet...4 2. Hovedutfordringer de kommende årene... 4 3. Prioriterte tiltak for å møte utfordringene... 5 4. Mål for Standardiserings- og samordningsprogrammet... 5 4.1. Basis...5 4.2. Utvikling...6 4.3. Utbredelse...8 4.4. Vedlikehold...9 5. Forholdet til større nasjonale aktører og programmer... 10 5.1. Spesialisthelsetjenesten...10 5.2. Kommunehelsetjenesten...10 5.3. Leverandørene...10 5.4. Sentral helse- og sosialforvaltning...11 5.5. Tverrsektoriell nasjonal samordning...11 5.6. Andre prosjekter og programmer...11 2
1. Hva er Standardiserings- og samordningsprogrammet? Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) gjennomføres av KITH på oppdrag fra SHdir. Hovedformålet med SSP er å legge til rette for sikker elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i stor skala. Dette skal oppnås ved å: Utvikle og vedlikeholde metodegrunnlag for standardiseringsarbeidet Utvikle standarder, anbefalinger og spesifikasjoner på grunnlag av helse- og sosialsektoren behov og løpende vedlikeholde disse Være en aktiv pådriver for en samordnet innføring av standardene og ibruktaking i stor skala Utviklingen av standarder i nært samarbeid med brukermiljøene har vært grunnlaget for arbeidet innenfor SSP, men for å sikre at standardene blir tatt i bruk i stor skala har det blitt stadig viktigere å være et støtte og koordineringsapparat for leverandører og brukere. Målgruppene for SSP er: Aktører i helse- og sosialsektoren og deres programvareleverandører Aktører innen helse- og sosialforvaltningen Det er sluttbrukerne som først og fremst må legge premissene for hvilke standarder som skal utvikles og hvilket helsefaglig innhold som skal benyttes i standarden, samt stå ansvarlig for utbredelse i egen virksomhet. Det er også viktig at beslutningstakere og sluttbrukere på en enkel måte kan skaffe seg oversikt over hvilke standarder som er relevante for dem og hvilke krav de eventuelt bør stille til bruk av standarder ved anskaffelse av nye løsninger. KITHs nasjonale rolle som standardiserings- og samordningsorgan for IT i helse- og sosialsektoren utøves både gjennom SSP og programmet for kodeverk, klassifikasjoner og termer (KoK). Standardiserings- og samordningsprogrammet er nært knyttet til arbeidet innenfor KoK-programmet. Avklaring av grenseoppgangen mellom hva som tas opp innenfor hvert program ivaretas ved kontakt mellom programmene. Begge programmene retter seg i dag først og fremst mot helsesektoren, etter hvert også omsorgssektoren. 1.1. Hovedsatsingsområder for SSP SSP har følgende hovedfokusområder: Informasjonsutveksling Informasjonssikkerhet Elektronisk pasientjournal (EPJ) Hovedvekten av oppgaver har så langt vært på å utarbeide standarder for informasjonsutveksling samt å bidra til at disse blir tatt i bruk i stor skala. Sikkerhetsaktivitene er for en stor grad understøttende til det øvrige standardiserings-arbeidet, med vekt på å dekke problemstillinger som er spesielle for helseog sosialsektoren. EPJ-aktivitene har vært konsentrert om arbeidet med den grunnleggende journalstandard, samt vedlikehold av denne og standarder som bygger på denne (helsestasjon og skolehelse, dokumentasjon av pleie og omsorg, forskriving av legemidler). 3
Samhandling EPJ- Sykehus Sikkerhets- Pleie og Sikkerhets- EPJ- løsninger omsorgsmelding, løsninger Pleie og omsorg Utskrivings Innleggelses- Medisinerings -rapport rapport melding. Figuren viser sammenhengen mellom standarder for informasjonsutveksling, journalstandarder og sikkerhetsløsninger i pasientens behandlingsforløp. 1.2. Organisering av programmet SSP har en styringsgruppe som ledes av SHdir. Styringsgruppen har vanligvis 4 årlige møter. Styringsgruppen godkjenner budsjett og mottar kvartalsvis statusrapporter fra programmet. SSP har også et Brukerforum som gir anbefalinger til prioriteringene i SSP og gjennomføringen av programmet. Dette er et åpent forum for alle aktører som ønsker å bidra aktivt inn i SSP-arbeidet, men en del aktører er også spesielt invitert til å delta i gruppen. 2. Hovedutfordringer de kommende årene Norge har kommet lenger enn mange andre europeiske land i arbeidet med å ta i bruk elektronisk pasientjournal for kommune- og spesialisthelsetjeneste. Norsk helsenett er etablert og blitt en robust infrastruktur som er egnet for elektronisk samhandling i stor skala. Dette er noen viktige forutsetninger for å kunne få til elektronisk samhandling i stor skala, men standarder både for informasjonsinnhold og utvekslingsformater er også nødvendige. Det er ikke tilstrekkelig at standardene er gjort tilgjengelig; det må også sikres at aktørene har en felles forståelse av hvordan standardene skal brukes og at standardene implementeres likt av leverandørene. Noen av de viktigste utfordringene de kommende årene vil være: Kommuneprogrammet og satsingen på fyrtårnprosjektene vil føre til økt behov for standarder og samordning av utviklingen av nye standarder. De regionale helseforetakene har stort trykk på IKT-satsingen og har behov for: o o o Kjennskap til hva som fins av standarder og anbefalinger og hvordan disse standardene kan tas i bruk Oversikt over hva dette vil kreve av aktiviteter og ressurser å utbre standardene fra dem Utvikling av nye standarder I regi av Nasjonal IKT iverksettes mange tiltak som bør inkludere bruk av standarder, og det er viktig at vi har et tett samarbeid med dem. Stor prosjektaktivitet i helse- og sosialsektoren fører til at etterspørselen etter standardiserte løsninger og samordningstiltak er sterkt økende. For SSP er det en utfordring at det ikke er mulig å tilfredsstille alle sektorens forventninger innenfor SSPs finansielle rammer. Norsk Helsenett tilbyr en infrastruktur som legger til rette for økt grad av samhandling mellom aktørene. Dette vil sannsynligvis også føre til økt etterspørsel etter SSPs tjenester. Det er etter hvert mange aktører i helse- og sosialsektoren som gjennomfører prosjekter som bør involvere bruk av standarder. Disse aktørene bør bruke samme metodikk for utvikling av nye standarder som benyttes innenfor SSP for å sikre samordning og gjenbruk. Dette vil bidra til å redusere kostnader og usikkerheter for leverandørene. Det er en utfordring at mange av disse aktørene ikke avsetter finansiering til ekstern bistand til utvikling av standarder, eller kvalitetssikring av utvikling av egne standarder. Mange standarder innebærer også et større behov for løpende vedlikehold. I tillegg til de standardene som er utviklet innenfor SSP, krever også standarder som er utviklet med prosjektfinansiering for eksterne oppdragsgivere vedlikehold. 4
Resultater fra standardiseringsarbeidet innenfor helsesektoren bør også kunne være overførbare til sosialsektoren. Programmet bør utvides i forhold til sosialsektoren under forutsetningen av at det også kan skaffes ytterligere finansiering. 3. Prioriterte tiltak for å møte utfordringene De utfordringene SSP møter krever ulike tiltak. Signalene fra Brukerforum, styringsgruppe og kontakt med sektoren peker mot at de viktigste tiltakene som bør prioriteres innenfor SSPs rammer er: Spre informasjon om eksisterende standarder og sørge for at disse blir tatt i bruk i stor skala. Vedlikeholde og oppdateres eksisterende standarder slik at de gjeldende versjonene tilfredsstiller viktige brukerkrav. Sikre nasjonal konsensus om bruk (hvordan) og innføringstidspunkt (samordnet innføring) og nasjonale anbefalinger for presentasjon. Vedlikeholde og videreutvikle metodegrunnlag for standardiseringsarbeidet. Dette metodegrunnlaget skal kunne brukes både innenfor SSP og av andre miljø som arbeider med standarder. Sørge for at flere brukermiljø både i helse- og sosialsektoren får tilgang til de standardene de har behov for. Dette vil også kunne være nye typer standarder og anbefalinger som utvikles på grunnlag av erfaringer fra andre sektorer eller med internasjonal forankring. Skape bevissthet om at ikke alle standardiseringsaktiviteter i helse- og sosialsektoren kan utvikles og vedlikeholdes innenfor SSPs rammer, men at de ulike aktørene som har behov for nye standarder i betydelig grad selv må ta ansvar for dette og inngå forpliktende samarbeid med SSP. 4. Mål for Standardiserings- og samordningsprogrammet Målene og tiltak er her beskrevet for SSP frem til 2010. Det betyr ikke at SSPs strategi skal være uforandret frem til dette tidspunktet. Strategien må endres i takt med endrede behov hos SSPs målgrupper. Det vil spesielt være behov for å gjøre en revisjon av strategien når det eventuelt blir utarbeidet en ny statlig strategiplan som oppfølging av S@mspill 2007. Det vil årlig bli utarbeidet budsjett for SSP med forankring i strategiplanen. Dette strategidokumentet omfatter både en anbefaling til hvilke mål med tilhørende tiltak programmet har i forhold til Kommunene og Helseforetakene samt en tilsvarende oversikt for de ulike hovedaktivitetsgruppene innenfor SSP. Kommuner og Helseforetak er skilt ut spesielt siden disse områdene vil være spesielt viktige for satsingen innenfor SSP. Målene er beskrevet for følgende hovedgrupper av tiltak: Basis, utvikling, utbredelse og vedlikehold. Denne inndelingen er valgt på grunn av at dette er naturlige trinn i livsløpsprosessen for standarder o.l. 4.1. Basis Basisaktiviteter har som formål å identifisere og fremme nye behov og løsninger, samt bygge opp ny kompetanse som er forventet å være vesentlig i det fremtidige standardiseringsarbeidet i sektoren. I dette inngår et felles metodegrunnlag for standardiseringsarbeidet, og internasjonal forankring av arbeidet. Overordnede mål for Basisaktiviteter: Nye aktiviteter i SSP skal prioriteres på grunnlag av sektorens behov Standarder skal utarbeides på grunnlag av en felles metodikk Norsk standardiseringsarbeid skal koordineres med europeisk og internasjonalt standardiseringsarbeid i den grad det er hensiktsmessig Ivareta koordinering med tverrsektorielt nasjonalt arbeid Sikre god kompetanse og arbeidsmetodikk Etablere forpliktende samarbeid med sentrale aktører som RTV, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Helsetilsynet, Kreftregisteret etc. om felles metodikk for utarbeiding av meldingsstandarder og andre kommunikasjonsstandarder. Nye aktiviteter i SSP skal prioriteres på grunnlag av sektorens behov 5
Kartlegge standardiseringsbehov på viktige områder som i dag er dekket i begrenset grad, som psykiatri, rusomsorg, akuttmedisin og sosialtjenesten Identifisere behov innenfor S@mspill 2007 (inkludert kommuneprogrammet) og Nasjonal IKT Ivareta innspill fra Brukerforum Ivareta innspill som gis ved direkte kontakt med leverandører og brukermiljø. Standarder skal utarbeides på grunnlag av en felles metodikk Bruk av eksisterende metodegrunnlag Spre informasjon om eksisterende metodegrunnlag til andre aktører, og tilby metodestøtte og kvalitetssikring Norsk standardiseringsarbeid skal koordineres med europeisk og internasjonalt standardiseringsarbeid i den grad det er hensiktsmessig Benytte internasjonale standarder som er relevante. Holde oversikt over hvilke sentrale internasjonale aktiviteter som pågår og bidra til å spre informasjon til nasjonale aktører Bidra aktivt i prioriterte internasjonale standardiseringsaktiviteter som er viktige for det nasjonale arbeidet Gjennomføre høringer og utarbeide høringskommentarer for internasjonale standarder som antas å være spesielt viktig for Norge. Tett samarbeid med Standard Norge Ivareta koordinering med tverrsektorielt nasjonalt arbeid Innhente erfaringer fra og bidra i nasjonalt koordineringsarbeid (enorge, Arkitektur for elektronisk samhandling, PKI, Min side, KS integrasjonsprosjekt, ) Sikre god kompetanse og arbeidsmetodikk Kontakt og samarbeid med forskningsinstitusjoner som NSEP, NST og SINTEF Systematisere erfaringer fra Høykomdeltakelse og bringe disse inn i standardiseringsarbeidet Målrettet deltakelse i internasjonale aktiviteter Tett samarbeid med nordiske aktører, både for kompetanseoverføring og for å bidra til nordisk harmonisering Sikre samordning med EPJ-standarden for alle nye meldinger eller kommunikasjonsgrensesnitt (meldinger/webservices/portalløsning etc) som skal utarbeides Revidere eksisterende metodegrunnlag på grunnlag av behov, og i dette gjøre nytte av kunnskap fra andre nasjonale og internasjonale fagmiljøer Etablere forpliktende samarbeid med sentrale aktører som RTV, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Helsetilsynet, Kreftregisteret etc. om felles metodikk for utarbeiding av meldingsstandarder og andre kommunikasjonsstandarder. Tilby et godt metodisk grunnlag som øvrige aktører i sektoren ser nytte av å benytte. Informere sentrale aktører om metodegrunnlag for å sikre at nasjonal metodikk benyttes, samt tilby metodestøtte og kvalitetssikring Sikre at SSP har mandat, myndighet og ressurser til å foreta kvalitetssikring og gi metodestøtte. Skal SSP overta utbredelss- og vedlikeholdsansvar for standardene, er dette vitalt 4.2. Utvikling Innenfor SSP skal man utarbeide nye standarder, spesielt der hvor det er felles interesse for mange aktører og hvor det ikke er naturlig å skaffe finansiering fra en aktør, eller en gruppe aktører. Hovedfokus skal legges på utvikling av standarder i tilknytning til sikker informasjonsutveksling. 6
Sikkerhetsaktiviteter og grunnleggende arbeid med journalstandarden vil være viktige understøttende aktiviteter for dette arbeidet. Overordnede mål: Godt samarbeid med sentrale nasjonale prosjekter og programmer som har behov for standarder Være en sentral aktør eller samhandlingspart i forbindelse med utarbeidingen av standarder. Være den sentrale aktør og samhandlingspart for å realisere mange-til-mange-kommunikasjon mot kommunal sektor og sikre at kommuner skal basere sin informasjonsutveksling på standardiserte løsninger Anbefalinger og standarder for sikker informasjonsflyt mellom ulike virksomheter og aktører skal utvikles i tråd med gjeldende lovgivning. Høyne sikkerhetsbevisstheten i sektoren, spesielt blant ledelse og ansvarlige for informasjonssystemer Opplysninger som skal inngå i medisinske kvalitetsregistre og andre helseregistre bør kunne registreres i EPJ og overføres elektronisk til kvalitetsregistret. Godt samarbeid med sentrale aktiviteter som har behov for standarder Jobbe aktivt sammen med andre nasjonale aktører i prosessen med å utarbeide nye prosjekter og eventuelt også i prosessen med å søke finansiering. Hjelp til innføring i bruk av eksisterende standarder. Vurdering av alternativ bruk av eksisterende standarder vs. utvikling av nye standarder. Deltagelse i kvalitetssikringsprosesser ifm. utarbeidelse av standarder. Være en sentral aktør eller samhandlingspart i forbindelse med utarbeidingen av standarder. Tilby god kompetanse og metodikk for utarbeidelse av standarder Vise til gode referanser fra gjennomført standardiseringsarbeid Gi brukerne informasjon om mulighetene for gjenbruk av eksisterende standarder og la brukermiljøene fra dra nytte av gevinsten av koordinering mellom de ulike standardiseringsaktivitetene Godt samarbeid med sentrale aktører (RHF/HF, RTV, Norsk Helsenett, Nasjonale registre, leverandører etc). Være den sentrale aktør og samhandlingspart for å realise mange-til-mange-kommunikasjon mot kommunal sektor og sikre at kommuner skal basere sin informasjonsutveksling på standardiserte løsninger Nås ved Ha en aktiv rolle i sentrale kommuneprosjekter, som for eksempel kommuneprogrammets fyrtårnprosjekter, for å sikre at nasjonal metodikk i forbindelse med utarbeiding av kommunikasjonsstandarder og kommunikasjonsgrensesnitt blir fulgt, og at resultater fra eksisterende arbeid kan gjenbrukes. Løpende oppdaterte websider med informasjon tilrettelagt for kommunal sektor Meldingsbatteri for kommuner med oppdatert informasjon om hvilke standarder som er tilgjengelige, hvem har implementert standarden, hvem har utprøvd standarden etc. Tilpasse eksisterende informasjonsutvekslingsstandarder ved nye behov, og utarbeide nye standarder når dette er nødvendig. Dette gjelder både meldingsstandarder og standarder for sikker deling av informasjon. Sikre at nye standarder for informasjonsutveksling baseres på EPJ-standarden Anbefalinger og standarder for sikker informasjonsflyt mellom ulike virksomheter og aktører skal utvikles i tråd med gjeldende lovgivning. Anbefale mekanismer for å sikre tilgang, fremvisning og utlevering uavhengig av hvor informasjonen er fysisk lagret. Vurdere hvordan sikre tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å gi tilgang (roller ) og bruk av rollebasert tilgangskontroll 7
Arbeide for at nasjonale løsninger på PKI dekker helsevesenets behov Arbeide for god integrasjon mellom HER og digitale ID-er Sikre at digitale identiteter kan brukes på tvers av virksomheter Arbeide for felles løsninger for tilgang til tjenester for pasienter/borgere Lage standarder og anbefalinger for sikre publikumstjenester, inkludert sikker håndtering av informasjon hos pasient. Etablere krav for tilgang til og kontroll med helseopplysninger innenfor gjeldende lovgivning Høyne sikkerhetsbevisstheten i sektoren, spesielt blant ledelse og ansvarlige for informasjonssystemer Etablere og delta på arenaer som setter fokus på sikkerhetsspørsmål Vurdere mekanismer for å følge opp status på informasjonssikkerheten i ulike virksomheter Etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå blant virksomheter i helse- og sosialsektoren Arbeide for felles normer for informasjonssikkerhet Sette spesielt fokus på sikkerhetstiltak rettet mot den kommunale helse- og sosialtjenesten Gi forslag til løsninger som støtter opp under interkommunalt samarbeid Opplysninger som skal inngå i medisinske kvalitetsregistre og andre helseregistre bør kunne registreres i EPJ og overføres elektronisk til kvalitetsregistret. Utarbeidelse av en veileder for etablering av kvalitetsregistre. Utarbeidelse av en generell kravspesifikasjon for kvalitetsregistre. Videreutvikling av den metode som benyttes ved spesifikasjon av innhold i EPJ slik at den også kan benyttes i forbindelse med kvalitetsregistre. Utarbeidelse av generelle meldingsstandarder til bruk i forbindelse med kvalitetsregistre. Utarbeidelse av en veileder for etablering av styringssystem for informasjonssikkerhet i kvalitetsregistre. 4.3. Utbredelse Det er på grunnlag av behov i sektoren etter hvert utarbeidet mange standarder innenfor SSP. Disse standardene bør komme brukermiljøene til nytte så raskt som mulig. Informasjon om standardene må gi gjennom mange kanaler, og SSP må være et godt støtteapparat for både leverandører og sluttbrukere. Overordnede mål: Alle aktører som har behov for SSPs standarder skal ha tilgang til informasjon om standardene på en enkel måte Være aktiv pådriver for en samordnet utbredelse av standarder i stor skala Sikre god og sikker overføring av helsefaglig kommunikasjon i helse- og sosialsektoren gjennom realisering av mange-til-mange-kommunikasjon for alle meldinger som er utviklet. Alle EPJ-systemer skal oppfylle de kravene fra den grunnleggende EPJ-standarden som er relevante i forhold til systemets målgruppe. Alle aktører som har behov for SSPs standarder skal ha tilgang til informasjon om standardene på en enkel måte Ha løpende oppdaterte websider med informasjon om hvilke standarder som er tilgjengelige, hvem har implementert standarden, hvem er godkjent etc. Utarbeide og spre informasjonsmateriell om tilgjengelige standarder til spesielle målgrupper Dokumentere og spre informasjon om beste praksis på utvalgte områder innenfor sikkerhetbesvare henvendelser fra brukere og leverandører løpende Spre informasjon om standardene til brukere og leverandører ved å delta på møter samt innlegg seminarer og konferanser 8
Publisere artikler i tidsskrift som leses av målgruppene Være aktiv pådriver for en samordnet utbredelse av standarder i stor skala Nås ved Arrangere seminarer og kurs for å bidra til økt bruk av standarder og bedre samordning Delta i ulike fora for å bidra til nasjonal samordning Etablere samarbeidsarenaer og møteplasser Dokumentere og spre informasjon om praktisk bruk og hvordan komme i gang med elektronisk informasjonsutveksling. Arbeide i prosjekter som skal ta i bruk standardene Samarbeide med andre nasjonale aktører som NSEP, NST og KoKom som jobber med prosjekter hvor det er behov for standarder Ta i bruk ordninger som gir tillit til løsninger for sikker informasjonsutveksling, f.eks i form av testing og godkjenning Sikre god og sikker overføring av helsefaglig kommunikasjon i helse- og sosialsektoren gjennom realisering av mange-til-mange-kommunikasjon for alle meldinger som er utviklet. Etablere en test- og godkjenningsordning Å være en aktiv part i innføringsprosjekt for å sikre at informasjonen overføres på en helsefaglig god måte Understøtte standardiseringsbehovet i nasjonale prosjekter som har behov for eksisterende standarder, som f.eks ELIN 1 og ELIN-lignende satsinger i forhold til helseforetak og kommuner. Bruke disse prosjektene aktivt som drahjelp for økt bruk av standarder. Sikre et godt støtteapparat med tilstrekkelige ressurser som kan svare aktivt på henvendelser fra sektoren, og formidle allmenngyldige svar til alle Ta beslutninger om hvordan standardene skal benyttes, utarbeide retningslinjer for bruk, utarbeide testbatteri, utarbeide retningslinjer for presentasjon Være en aktiv pådriver for at test- og godkjenningsordningen skal være den naturlige arenaen for godkjenning før pilotprosjekt startes opp og blir en sentral aktør i konkrete utprøvningsprosjekt. Bidra til å fjerne parallell forsendelse av papir og elektronisk forsendelse ved å være en aktiv pådriver for innføring av applikasjonskvittering og ebxml Utarbeide testmateriale til alle nye meldinger som utvikles Alle EPJ-systemer skal oppfylle de kravene fra den grunnleggende EPJ-standarden som er relevante i forhold til systemets målgruppe. Informasjonsspredning og støtte til sektoren 4.4. Vedlikehold Overordnet mål: Oppdatere og videreutvikle eksisterende standarder og anbefalinger i henhold til sektorens behov Delmål: Forvalte et funksjonelt og godt meldingsbatteri for å sikre funksjonell, sikker og god helsefaglig kommunikasjon. EPJ-standarden skal til enhver tid inneholde de krav som er nødvendige for å gjenspeile bestemmelser i lov eller i medhold av lov som må oppfylles av EPJ-systemer Forvalte et funksjonelt og godt meldingsbatteri for å sikre funksjonell, sikker og god helsefaglig kommunikasjon. 1 DNLFs prosjekt for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for legepraksis 9
Sikre at standardene er levende og funksjonelle med styrte revisjoner Revidere eksisterende standarder (ved behov) Revidere metodegrunnlaget slik at det hele tiden ivaretar sektoren behov Utvide og tilpasse eksisterende standarder til å dekke nye områder/behov Videreutvikling av rammeverk for sikker informasjonsutveksling EPJ-standarden skal til enhver tid inneholde de krav som er nødvendige for å gjenspeile bestemmelser i lov eller i medhold av lov som må oppfylles av EPJ-systemer. Vedlikehold av eksisterende EPJ-standard på grunnlag av endringer i lovgivning mv samt tilbakemeldinger fra sektoren. 5. Forholdet til større nasjonale aktører og programmer 5.1. Spesialisthelsetjenesten De 5 RHF har et strategisk IT-samarbeid gjennom Nasjonal IKT. Innenfor dette samarbeidet defineres og gjennomføres IT-rettede prosjekter der de 5 RHF har et fellesanliggende, og som i stor grad inngår i realiseringen av S@mspill 2007. SSP vil kunne gi faglig støtte til disse prosjekter. I dette inngår råd og veiledning om bruk av eksisterende standarder, kvalitetssikring og metodestøtte ved utarbeidelse av nye standarder, medvirkning i standardenes utbredelse og overtakelse av vedlikeholdsansvar når prosjektene avsluttes. Noen aktuelle områder er: Elektronisk timebestilling Test- og godkjenningsordning Fagspesifikk EPJ-standardisering m.v. SSP tilbyr disse tjenestene også til prosjekter som går i regi av et RHF eller HF, og vil drive aktiv informasjonsvirksomhet om standardiseringsarbeidet, ikke minst slik at mottaker kan planlegge og avsette budsjettsmessig for aktuelle utbredelsesoppgaver. SSP vil videre holde en dialog med spesialisthelsetjenesten om standardiserings- og samordningsbehov på områder som i dag i begrenset grad er dekket, som akuttmedisin, psykiatri og rusomsorg 5.2. Kommunehelsetjenesten Å få til en samordnet IT-utvikling blant 430 kommuner er krevende. Dette er bakgrunn for etablering av et eget Kommuneprogram. I 2005-2007 vil standardiserings- og samodningsaktiviteter i tilknytning til kommuneprogrammet være en viktig del av satsingen innenfor SSP. Sentralt i Kommuneprogrammet står aktivitetene i de 6 valgte fyrtårnskommuner, der ulike sider av sikker elektronisk samhandling prøves ut med sikte på utbredelse til andre kommuner i neste fase. SSP har også en rolle i å formidle resultater fra fyrtårnskommunene til andre kommuner og bistå disse i å ta i bruk de standarder og veiledninger som utarbeides for fyrtårnskommunene. Dette bør primært gjøres elektronisk via web, men det vil også være behov for å møte kommunene på møter, seminar ol. Utarbeidelse av tidskriftsartikler mv. vil være et hensiktsmessig virkemiddel. Dette må også koordineres med aktiviteter som utføres av sekretariatet for fyrtårnskommunene. SSP må både parallelt med fyrtårnsatsingen og etter at fyrtårnsatsingen avsluttes jobbe med standardiserings- og samordningsaktiviteter ut mot samtlige kommuner. Kommunene er en viktig del av et helhetlig forløp for pasienter og tjenestemottakere, og det er viktig at standardiserings- og samordningsaktivitetene ute i kommunene også ses inn i sammenheng med standardiserings- og samordningsaktiviteter for andre aktører som er involvert i dette forløpet. 5.3. Leverandørene En viktig kanal for utbredelse av standarder går gjennom å motivere leverandørene til å implementere disse i de løsninger de tilbyr. Dette betinger en aktiv informasjons- og veiledningsvirksomhet overfor disse. 10
5.4. Sentral helse- og sosialforvaltning SSP skal gi rådgiving til sentral helse- og sosialforvaltning om standardiserings- og samordningsbehov, og som del av dette gi bidrag i strategi- og planprosesser. Standardiserings- og samordningsbehov i forhold til aktører eller tjenesteområder som ikke er dekket i dag, skal vies oppmerksomhet. 5.5. Tverrsektoriell nasjonal samordning Det er viktig at helse- og sosialsektorens behov ivaretas i den sektoruavhengige IT-samordning, og erfaringene fra helse- og sosialsektoren skal også stilles til rådighet for statsforvaltningen forøvrig. SSPs rolle er å sørge for at slik at samordning skjer, ved kontakt med og avgrensede bidrag til aktuelle aktiviteter. 5.6. Andre prosjekter og programmer Større prosjekter og programmer må som et utgangspunkt ivareta eget behov for utarbeidelse av standarder og veiledninger, eventuelt dekke dette gjennom øremerket tilskudd til SSP. Det er et krav at SSP bringes inn i kvalitetssikring og metodestøtte ved utarbeidelse av standarder og veiledninger. Når prosjektene avsluttes, kan SSP overta ansvar for utbredelse og vedlikehold. 11