Sortland
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 SORTLAND KOMMUNE Ressurskommune for universell utforming 2009-2013 Rapportering 2011 15 februar 2012 1.Bakgrunn Sortland kommune deltok i perioden 2005-2008 som en av 16 pilotkommuner for universell utforming, et nasjonalt prosjekt koordinert av Miljødepartementet. Ny nasjonal handlingsplan for universell utforming, Norge universelt utformet 2025 ble lagt fram i 2009, med en planperiode fra 2009 til 2013. I november 2009 fikk Sortland status som en av 13 ressurskommuner i landet. Dette er en del av handlingsplanens tiltak K1; Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming av fylker og kommuner. Målsettingen er å utvikle universell utforming som strategi i regional og kommunal planlegging og forvaltning 1
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 2. Organisering og forankring Oppdragsgiver Staten : MD og BLD Styringsgruppe Sortland formannskap Kommunalt råd for Funksjonshemmede Leder: Grete Ellingsen, Ordfører. Prosjektansvarlig Brynjulf Øverby Enetsleder Teknisk Prosjektkoordinator Kristine Røiri Arkitekt - Byutvikling Ressursgruppe (rådgivende brukergruppe) - Gisle Røthe - Anna Bongo Johansen - Oluf Hermann Johansen - Repr for syn? - Marit Brenna Hansen - Raina Kristensen - Kristine Røiri Regionalt arbeid Kommunalt arbeid: Nasjonalt arbeid K5- opplæring 16 kommuner UU- nord UU- nord Husbanken- region nord Fylkeskom. Nordland Fylkesmann Nordland Fylkesmann- Troms Fylkeskom.- Finnmark Sortland kommune FK RFF (koordinator) Regional ressurs Tverrsektoriell administrativ Prosjektgruppe - Mona Dahl (KUL) - Odd Einar Sørensen (OPV) - Marit Brenna Hansen (OMS) - Karl Espen Aas (TEK) - Oddbjørg Birkelid (STB) - Raina Kristensen (TEK) - Cato Marthinussen (KMT) - Kristine Røiri- Koordinator Nasjonale samlinger Nasjonale Delprosjekt A. Prosjektansvarlig og koordinator Prosjektet er lagt til Teknisk enhet. Enhetsleder er prosjektansvarlig. Prosjektkoordinator er ansatt på fagenhet Byutvikling som arkitekt og planlegger, der ca 20 % av stillingen går direkte til dette arbeidet. Prosjektkoordinator sitter som fast medlem av RFF. 2
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 C. Styringsgruppe. Formannskapet, som er det faste utvalget for plansaker, er politisk styringsgruppe for prosjektet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (heretter RFF) møter med fast representant i planutvalget. Ordfører er også leder for RFF. B. Prosjektgruppe og tiltaksplan Med utgangspunkt i at kommunens ulike enheter (virksomheter) har et selvstendig ansvar for uu innenfor sitt fagområde, opprettet Rådmannen høsten 2010 en tverrsektoriell prosjektgruppe bestående av en representant fra enhetene: Stab, Omsorg, Kultur, Oppvekst, Eiendom, Kommunalteknikk og Byutvikling. Prosjektkoordinator leder gruppen. Det holdes månedlige møter. Prosjektgruppa har utarbeidet en Tiltaksplan. Tiltaksplanen gir en oversikt over hvilke strategier og konkrete tiltak hver enkelt enhet vil arbeide med for å oppnå bedre tilgjengelighet, og etter hvert universell utforming i egen virksomhet. Kompetanseheving vil være et viktig tiltak på alle enhetene det neste året. Planen skal være dynamisk, og skal oppjusteres hvert år. Etter hvert som kompetansen om UU øker, vil det være naturlig at flere tiltak kommet inn i planen. D. Uu-ressursgruppe Våren 2010 ble det opprettet en UU-ressursgruppe bestående av brukerrepresentanterorganisert under RFF. Ressursgruppa jobber med konkrete planer og prosjekter, samt deltar på befaringer. Gjennom sin brukerkompetanse jobber de konkret og løsningsorientert og er ikke bundet til faste møter noen få ganger i året, slik Rådet er. Arbeidet rapporteres til Rådet. Forankring og rapportering. Den tverrsektorielle prosjektgruppa, som er svært viktig for prosjektet, er forankret hos Rådmannen. Det skal rapporteres til Rådmannen og hans ledergruppe. Tiltaksplanen legges frem for Rådmannens ledergruppe, Formannskapet og RFF. Det rapporteres årlig om arbeidet med uu til styringsgruppen for prosjektet. I tillegg informeres det jevnlig om ulike uu-prosjekter, og i alle politiske plansaker til kommunestyret beskrives universell utforming som eget tema. Arbeidet med universell utforming er godt forankret i kommuneplanens samfunnsdel og andre overordnede styringsdokumenter og etter hvert i øvrige arealplaner, veiledere og rutiner. 3. Metode - Død over vaktbikkja Frem til 2011har prosjektet i stor grad vært avhengig av at prosjektkoordinatoren har tatt initiativ til å drive ulike prosjektet fremover, som for eksempel registrering av kommunale bygg, utarbeide kommunale standarder, organisere befaringer, organisere og invitere til kursing av ulike grupper, følge opp bygg og plaer, påpeke feil og mangler osv. Ulike sektorer har vært involvert underveis, men dette var ikke tidligere formalisert. Det har tidvis vært et problem å få enkelte enheter til å sette av ressurser og prioritere arbeidet med uu. Prosjektkoordinator har i mange tilfelle hatt en slags vaktbikkje-rolle. Vi har hele tiden arbeidet for at uu skulle bli skulle bli en del av den grunnleggende tankegangen i hele kommunen, men det har ikke før i 2011 vært formelt organisert slik at ansvaret for uu ble fordelt på alle enheter. Nytt lovverk stiller strenge krav til hver virksomhet, og det har blitt større forståelse av at hver sektorene tar et eget ansvar for å utvikle sine områder. Opprettelsen av en tverrsektoriell prosjektgruppe i nov-2010 har ført til at enhetene har kommet i gang med å se på egne utfordringer. Strategier og tiltak for den enkelte sektor er formalisert i Tiltaksplanen. Sektorene er selv ansvarlig for oppfølging av disse tiltakene. 3
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 Gjennom denne organiseringen blir koordinator en ressurs heller enn en vaktbikkje. Dette er positivt og gir et godt samarbeid og mulighet til å nå mye lengre. Når de ulike sektorene tar selvstendig ansvar vil også prosjektet ha langt større mulighet til å være selvgående etter at prosjektperioden er over. 4. Oppnådde resultater I forhold til hovedmålene i Regjeringes handligsplan Til hovedmål 1 a- d Ta imot besøk fra andre kommuner, veilede og formidle erfaringer, dele prosjekteringsverktøy og standarder. Få frem gode eksempler på uu, spesielt gjennom Skolekvartalet. Mange henvendelser fra andre kommuner, spesielt i forbindelse med foredrag/innlegg vi har holdt. Vi informerer blant annet om prosess og konkrete prosjekt, regulerings-bestemmelser, medvirkning og kommunale standarder. Skolekvartalet med tre skoler, nærmiljøannlegg og idrettahall er vårt uu-signalposjekt. Når dette står ferdig skal det fungere som et eksempelprosjekt både på bygg og uterom, med konkrete resultater og en dokumentert prosess. Området er fortsatt under bygging, men både VGS og ungdomsskolen står nå ferdig. Når hele anlegget står ferdig i 2014, vil vi i større grad benytte dette for å ta imot kommuner og formidle våre erfaringer. Sortland kommune fikk i oktober 5 millioner i Stedsutvikligsmidler fra Fulkeskommunen til opparbeidelse av de universelt utformede uterommene i Skolekvartalet. Dette vil kunne høyne kvaliteten. Den regionale plankonferansen ble avholdt på Sortland 2 dager i april-11. 20 kommuner deltok. Sortland bidrog med 2 innlegg: både opplæring i K5 som verktøy og om lokale eksempel. Det siste foredraget ble etterfulgt av en befaring i Skolekvartalet. Til hovedmål 2: Sortland skal være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale arbeidet for UU Sortland deltar på alle nasjonale samlingene, der vi bidrar aktivt med innspill i diskusjonene. I september -11 ble det holdt en nasjonal samling for alle ressurskommune på Sortland og med Hurtigruta til Svolvær. Sortland bidrog med innspill og bidrag til det faglige innholdet samt med det praktiske opplegget. Til hovedmål 3 og 4: Samarbeide med Regionale myndigheter (NFk, Husbank med mer) om kompetanseheving og formidling. Være pådriver og ta initiativ til å sette UU på dagsorden i ulike nettverk og samarbeidsfora. Sortland kommune har i 2011 kun bidratt med noen foredrag og planlegging av konferanser i 2011. Langt færre enn året før, vi tror dette er litt tilfeldig. Vi hadde håpet at vår planlagte startegi i forhold til K5 opplæringen skulle medføre en opplæring av langt flere nabokommuner, men responsen på K5 har som kjent vært lav i hele landet. I 2011 har vi samarbeidet om følgende: Plankonferanse på Sortland 4-5 april- 11: Samarbeid med Nordland fylkeskommune: 20 kommuner fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Sortland hadde 2 innlegg og en befaring. 4
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 Videokonferanse- Nordalnd og Troms 9 nov-11: Foredrag om uu på s troms fylkeskommune sitt Trygg og tilgjenglig kommune. En desenralisert opplæring for kommunene. 11 kommuner i Troms og Nordland deltok: totalt 43 studenter, 6 ulike video studioer; telemedisinsk utstyr og NAV. (En spennende erfaring i forhold til opplæringmetode i vår lite befolkede landsdel.) Konferanse for alle kommunale Rff i Nordfylket okt-11 : Planlagt i samarbeid med fylkeskommunalt råd. Mange kommunale råd hadde ennå ikke konstituert seg så konferansen er utsatt til vår-12 Nettverk Nord uu-nord (beskrivelse vedlagt) UU- nord er et regionalt samarbeidsprosjekt mellom ulike myndigheter på regionalt-, lokaltog sentralt nivå. Fylkeskommune, Fylkesmann, Husbanken og Sortland kommune har vært pådrivere i Arbeidsgruppa, som ble støttet av MD i 2011. Flere parter som KS og SVV er også kommet på banen. Det ble avholdt flere møter i Bodø i 2011, samt tett dialog. Det er utarbeidet en beskrivelse av prosjektet, med tiltaksplan. Det er opprettet en egen nettside, og alle kommuner i landsdelen er kontaktet. Målsettingen er å benytte de ulike etaters eksisterende nettverk og etablerte formidlingsarenaer for å nå flest mulig. Hovedfokuset er i først omgang kompetanse-heving, og det arbeides nå med å utarbeide en strategi og en helhetlig opplæringsplan for landsdelen, der alle kommunene blir ivaretatt. Det samarbeides med K5 instruktører som er en viktig ressurs i dette. Til hovedmål 5. Informasjon om universell utforming på nettside og i lokale media. Vi har heller ikke det siste året hatt spesiell fokus på det kommunale nettsiden, men har jobbet med å få mer fokus i lokal media, dette har vi i større grad lykkes med. Vi vil jobbe videre med disse tema i året som kommer. Arbeid i egen kommune. Sortland har vært pilot- og ressurskommune for universell utforming siden 2005, det betyr ikke at vi ikke fremdeles må bruke mye ressurser på å jobbe internt i kommunen. Dette gjelder ikke minst for å få frem de gode prosesser, prosjekter som kan vises frem, rutiner, standarder osv som vi kan vise frem og dele erfaringer med andre kommuner. Her nevnes noe av det vi har jobbet med i 2011. Skolekvartalet som signalprosjekt: Tett oppfølging av byggingen av skolene som nå er ferdigstilt. Teste ut ny kommunal skiltstandard på Ungdomsskolen. Tett oppfølging av utearealer, med endringer underveis. Opprettelsen av den tverrsektoriell arbeidsgruppe (vedlagt) - Faste månedlige møter med ulike tema - Avholdt 6 uu-introduksjonskurs for kommunale ledere. Et på hver enkelt enhet (som kurs for alle rektorer og barnehagestyrere i kommunen, kurs for lederne på kulturinst osv) - Kompetanseheving av arbeidsgruppa, gjennom K5 kurs, studietur og kartlegging av eks bygg. 5
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 Utarbeidelse av en Tiltaksplan, med egne kapitler for hver kommunal enhet; tiltak og ansvar. Her ser man at en rekke tiltak er gjennomført. (vedlagt) Studietur til Trondheim 19-22 oktober -11. 17 deltager fra Sortland i nøkkelposisjoner i forhold til uu. Studieturen ble planlagt i samarbeid med Trondheim og Porsgrunn kommune. Opplegget var 1.5 dag med befaring og en dag med foredrag og diskusjon. En meget nyttig studietur, der Trondheim hadde satt flotte rammer rundt arrangementet. Et så stort antall deltagere fra ulike deler av kommunen vil være svært verdifullt for det videre arbeidet med uu. Kartlegging av eks bygg og strategi for oppgradering. (eksempel vedlagt) Vi jobber kontinuerlig med kartlegging av eks kommunale bygg. Kartleggingen benyttes også som kompetanseheving for de som er tilknyttet bygget (eks. vaktmester og rektor på en skole). Det skrives rapport med karlegging og forslag til tiltak på kort og lang sikt. Kommunale bygg utbedres stadig i større eller mindre grad: ombygging, heis, rampe, nye dører, ny skilting, terskler, døråpnere osv. Her gjøres en kontinuerlig og langsom jobb, slik at vi når målet i 2025!! Registrering av friluftsområder med forslag til tiltak Flere friluftområder er i løpet av året kartlagt sammen med RFF. Det er laget rapport og forslag til løsninger. Betydelige tiltak er ikke gjennomført i 2011- men vil kommer i 2012. 5. Økonomi Økonomien i prosjektet har vært relativt god dette året. Vi har mottatt kr. 225.000,- fra MD i tillegg til at kr 50.000,- ble overført fra 2010. (Budsjettert studietur ble utsatt til 2011). Pengene i prosjektet er forsøkt å vare lengst mulig. Når vi har kunnet dekke kostnader utenfor prosjektet, har vi gjort det. (F.eks reisekostnader i forbindelse med innlegg på konferanser, Nettverk Nord, K5 med mer har andre dekket) Litt over halvparten av midlene ble i 2011 brukt til å dekke lønnsutgifter til prosjektkoordinator. (kr 153.000,-) Det går også mye penger til reising til ulike nasjonale samlinger, da det er dyrt å fly til og fra Vesterålen. På de fleste samlinger har vi hatt flere deltager. Reisekostnadene er holdt nede med å bestille de rimligste billettene, så tidlig som mulig. (ca 45.000,-) Studietur til Trondheim for 17 personer, som nevnt over. Deler av kostnadene ble dekket gjennom prosjektet. (Ca kr 50.000,-) Det har gått noe midler til bevertning og arrangement, i tillegg til gaver til forelesere. Stedsutviklingsmidler: 7.65 mill. Sortland kommune har fått 2 viktige tilsagn om tilskudd fra Nordland fylkeskommune i 2011. Dette er for uteromsprosjekt med fokus på UU. 5 millioner i Stedsutviklingsmidler til uterommene i Skolekvartalet (som er vårt signalprosjekt, og som skal benyttes som godt eks. for andre kommuner), 2.65 million i Stedsutviklingsmidlere for uterommene tilknyttet Kulturfabrikken: En av de viktigste hovedbegrunnelsene for tildelingen var universell utforming i begge prosjektene. (Nfk hadde totalt ca 20 mill til fordeling på 44 kommuner, så Sortland har vært heldige ved å motta nesten halvparten av dette ) BRA midler. 500.000,- 6
Sortland - ressurskommune for universell utforming 2009-20013. Rapport 2011 Sortland kommune har ikke søkt på BRA-midler i 2011, da vi fikk utsatt bruk av midler fra 2011 til 2012. 6. Gevinstrealisering Nytteverdien (her nevnes kun noe) Kompetanseheving lokalt og regionalt: Det blir gjort en kontinuerlig kompetanseheving innad i organisasjonen. I 2011 har alle ledergruppene fått en innføring i UU, prosjektgruppa har fått grundig opplæring både gjennom egne tema og studietur. Rådet har fått kompetanse gjennom temadag, kartlegging og befaringer. Nytt Råd og politikere står for tur, samt private aktører. Det er åpenbart at dette har stor nytteverdi, kunnskap og forståelse for uu er grunnleggende for å jobbe med dette tema. I Nordland har vi jobbet med kursing sammen med regionale aktører, og de fleste av kommune i regionen har deltatt i 2011. Deltagerne kan være nøkkelen for å få til mer kursing, både det å gå dypere i emnet og å ta med flere fra kommunen, i mer lokale arrangement. Når vi skal jobbe med K5 direkte mot andre kommunene vil disse kontaktpersonene være nyttinge. Uu-Nord (Nettverk Nord) Lærerrikt å planlegge og legge strategi på tvers av myndighetsnivå. Bra for det fylkeskommunale nivå å få diskutere og planlegge sammen med en kommune (Sortland) som kjenner de konkrete problemstillinger, og den realiteten som er utenfor Bodø, ute i distriktet. Skolekvartalet som signalprosjekt: Alle involverte parter (planleggere, entreprenører, myndighet og brukere) har gjennom arbeidet fått en kjennskap til uu gjennom et konkret prosjekt det er god læring, som de tar med seg videre! Videre utnyttelse av resultatene. (her nevnes kun noe) Ved ferdigstillelse av Skolekvartalet samt flere UU- byrom, skal vi benytte dette til eksempler for andre kommuner, og i større grad invitere til Sortland. Vi skal jobbe mer med formidling av det vi gjør både nasjonalt, regionalt (uu-nord nettside) og lokalt. Slik at vi i større grad kan dele erfaringer med andre kommuner. 5. Endringer og tillegg Det har ikke vært store uventede tillegg eller endinger i 2011. 6. Prosjektfaglig evaluering Vi ser positive følger i 2011 av endringene som er gjort med organiseringen av prosjektet, med opprettelsen av en tverrsektoriell prosjektgruppe. Dette kommer tydelig frem i pkt 2 og 3 over. 7. Dokumentasjon Nettverk Nord - beskrivelse Tverrsektoriell prosjektgruppe m/tiltaksplan Kartlegging av to friluftsområder 7
Universell utforming. Registrering av friluftsområder i Sortland: Selnesstien 06.06.11 Selnesstien: tilrettelagt friområde i Sortland kommune Tilstandsrapport med forslag til løsninger for å oppnå universell utforming Befaring 06.06-11 med Kommunalt råd for funksjonshemmede Oppsummeringsnotat: Kristine Røiri 20.06.11 Deltagere: Ronald Steen Herbjørn Hansen Anna Bongo Johansen Kari Greiner Arne Magne Andreassen Marit Brenna Hansen Raina Kristensen Kristine Røiri Marit Steinkjær - RFF - RFF - RFF - RFF - RFF - RFF - UU Myndighet - Koordinator UU - Eendom- park. Informerte på befaringen Bakgrunn: Selnesstien, ca 1 km fra nord for Sortland sentrum er en tilrettelagt sti langs den idylliske Selneselva. Stien ble etablert i 1994, og ble i 2007 oppgradert med ledetau for svaksynte langs deler av stien. Området har parkering, og stien er gruslagt og nesten flat med god bredde. Det er en tilrettelagt bru over elva og områder med bord og benker nede ved elva. Vedlikehold av stien er nødvendig. Det er også behov for flere benker langs stien og ved elva. Det som er vurdert i dette notatet er den tilrettelagte delen av stien; dvs fra parkeringsplassen og frem til grillplasen, samt den delen av stien som har ledetauet for svaksynte som fører til elvebredden. 1
Universell utforming. Registrering av friluftsområder i Sortland: Selnesstien 06.06.11 Kartlegging: Under er det satt opp en enkel tabell hvor dagens tilstand på anlegget er registrert, og forslag til tiltak for å gjøre anlegget universelt utformet. Foto som illustrerer situasjonen ligger etter tabellen. 1. Skilting ved stien 2. Henvisningsskilt 3. Parkering 4. HC- toalett 5. Uforming av stien 6. Ledelinje i tau 7. Benker langs Tilstand Informasjonstavle ved starten av stien er etablert. Den ligger på en gressvold noen meter fra stien. Tavlen har ingen informasjon. Ingen skilt ved hovedveien Området har mange p- plasser men det er ikke avsatt HCp-plass. P-plassen benyttes også ved begravelser og kan være full. Området har ikke Hc-toalett. Stien er gruset og har stort sett en bredde på 1.5 2 m. Noen smale partier nord for brua mot grillplassen. Lite eller ingen stigning. Noe ujevn overflate. Stort sett godt drenert, noen få fuktige parti. -Buskvegetasjon inn i stien Ledelinjen består av tau montert på rundstokk på høyre side av stien. Ledelinjen fører fra p- plassen til elvebredden. Holdt ved like ved spleising der det har røket. På befaringen var tauet ikke røket av helt, men var ødelagt enkelte steder. Vegetasjon i stien gjør at man ikke kan følge ledetråen hele veien. Det er kun plassert benker ved grillplassen i den Anbefalte tiltak Kart med informasjon om stien, og hvilke deler som er tilgjengelig er nødvendig. Det må også være mulig å komme helt inn til informasjonstavlen. Tavlen bør ha blindeskrift, da stien har ledelinje for blinde. Det bør settes et veiskilt ute ved Markveien i forbindelse med kirkegårdsskiltet, som viser inn til området med info om at det er et tilgjengelig friluftsområde. Det bør settes av 1-2 HC-P plasser, må skiltes og ligge på den delen av P-plassen der stien starter. Størrelse 4.5 x 6m Det bør vurderes om det kan etableres HCtoalett i tilknytning til kirkegårdens servicebygg. Eventuelt bygget et eget HC-wc. Anlegget kan ikke defineres som UU før det også har toalett. -Stien bør gruses opp: topplag av tettpakket subus. Nord for brua til grillplassen må stien utvides for å kunne komme frem med rullestol. Drenering enkelte steder må vurderes, mulig at grusing er nok. - Vegatasjon inn på stien må fjernes For at ledelinjen skal fungere for blinde/svaksynte må den være 100%- slik at de kan stole blindt på at den. Vedlikehold av denne er derfor svært viktig. Den bør sjekkes fast. Vegetasjon langs stien på den siden der ledelinjen er må holdes nede, slik at man ikke går rett inni denne. Ledelinjen bør føre helt frem til noe. Nå ender den bare et stykke fra elvebanken. Den kunne for eksempel ende i en benk et par meter fra elva. Det bør plasseres benker langs hele stien med jevne mellomrom. Stien har mange eldre 2
Universell utforming. Registrering av friluftsområder i Sortland: Selnesstien 06.06.11 stien tilrettelagte delen av stien. brukere og langt flere kunne ha benyttet stien da. Minimum en benk i stikrysset og bord/benk ved elvebredden. 8. Brua til grillplassen 9. Atkomst fra nord Brua er godt utformet for rullestol. Har ikke rekkverk Det er mulig å nå grillplassenm, stien og elva fra nord, der det går en privat grusvei. Her er det mulig å parkere et par biler. Avstanden til elva og grullplassen blir da bare ca 50 m Rekkverk bør vurderes Dette er en fin atkomst for tyngre brukere. Det bør sjekkes med grunneier om det er greit å benytte denne og å parkere her. 3
Gr us et Universell utforming. Registrering av friluftsområder i Sortland: Selnesstien 06.06.11 Bilder fra befaringen. Skilt ved starten av stien P-plass for Selneselva og kirkegården Gruset overflate på stien Fuktig parti i stien Vegetasojn som vokser over ledetauet Ledetauet nesten røket 4
Universell utforming. Registrering av friluftsområder i Sortland: Selnesstien 06.06.11 uabrua over elva til grillplassen Grillplassen Elvebredden der lede-tauet ender Stikrysset kunne trenge en benk. Smalt område ved brua må utbedres 5
Universell utforming. registrering av friluftsområder i Sortland: Osvolldalen 06.06.11 Osvolldalen: tilrettelagt friområde i Sortland Universell utforming: Tilstandsrapport med forslag til løsninger for å oppnå UU Befaring 06.06-11 med Kommunalt råd for funksjonshemmede Notat: Kristine Røiri 20.06.11 Fiskeplassen ved Osvollvannet Deltagere på befaringen Ronald Steen - RFF - Herbjørn Hansen - RFF - Anna Bongo Johansen - RFF - Kari Greiner - RFF - Arne Magne Andreassen -RFF - Marit Brenna Hansen - RFF - Raina Kristensen - UU Myndighet - Kristine Røiri - Koordinator UU - Marit Steinkjær - Eendom- park. Informerte 1
Universell utforming. registrering av friluftsområder i Sortland: Osvolldalen 06.06.11 Bakgrunn: Osvoldalen ved Osvollvatnet ligger ca 8 km fra Sortland sentrum. Området ble i 1994 opparbeidet tilrettelag for alle brukere. Området har parkering, fiskeplass med brygge og rampe, grill, HC-toalett, og turvei i fjærsteinen. Et generelt vedlikehold og oppgradering av området er nødvendig for at det fremdeles være tilgjengelig for alle. Det har også de siste årene kommet flere krav i forhold til tilgjengelighet av friluftsområder for at de skal kunne defineres som universell utformet. I denne oppsummeringen blir det tatt utgangspunkt i hva som må gjøres for å få et universelt utformet område ut i fra dagens anbefalinger. Området med stranden har flotte kvaliteter og det bør vurderes om dette området også kan gjøres tilgjengelig for flere. (se pkt 8 og 9) Kartlegging: Under er det satt opp en enkel tabell hvor dagens tilstand på anlegget er registrert, og forslag til tiltak for å gjøre anlegget universelt utformet. Foto som illustrerer situasjonen ligger til slutt i tabellen. Tilstand på det tilrettelagte Anbefalte tiltak anlegget 1. Skilting 1.1 Skilting ved riksvei RV85: ingen 2. Parkering 3. HC- Toalett 4. Fiskeplass 1.2 Skilting inn til området : det er skiltet men det holder på å falle ned. 1.3 Skilting/informasjon inne på området: to oppslagstavler, der den ene har tydelig kart med markering av tilgjengelig fiskeplass Det er ikke avsatt HC-P, det ble informert om at for mange biler ikke til nå har vært noe problem alltid plass her Det er etablert Hc-toalett ved p- plassen. Toalettet kan brukes ensidig (90 cm på høyre side) og har håndstøtte. Dette er nedslitt men fungerer. Trinnfri atkomst. Treg dør. -Veien ned til fiskeplassen har tilfredsstillende bredde, fall og dekke. -Det etablert en utfylling ut i vannet slik at alle får tilgang til å fiske. -Grill og bord på utfyllingen, mulighet til å komme helt inn til. Grill er delvis ødelagt. Det bør skiltes til området at det er et universelt utformet friluftsområde med fiske og badeplass. Skiltet er tydelig og har god informasjon. Må rettes opp. To informasjonstavler, etter at området er rehabilitert bør kartene oppdateres. Inntil området blir fullt er det ikke behov for å sette av spesiell Hc- P. Alle p-plassene ligger nært. -Toalettet må merkes med skilt. -Døren må jekkes opp slik at det er enkel å åpne -Kantlister eller rekkverk på utvendig rampen og snuplatt foran døra må etableres. En generell oppussing av toalettet anbefales. -Vei bør gruses opp: topplag av tettpakket subus. -Grillen bør skiftes ut. -Flere benker/bord på fyllingen. - Benkene må kunne brukes av alle og det er derfor behov for at noen av benkene som er lette å sette seg inn på, med rygg- og armlene. 2
Universell utforming. registrering av friluftsområder i Sortland: Osvolldalen 06.06.11 5. Flytebrygge 6. Kommunal atkomstvei 7. Bompenger 8. Plasser i skogen og langs vannet 9. Badeplass /sandstrand 10. Skiftehus og toalett Det er bygget flytebrygge med rampe. Finansiert av NFK. Denne ligger på land, da det har vært problemer med hærverk. Tilstand på andre deler av friluftsområdet Veien frem til bommen har svært dårlig standard Vanskelig å komme seg inntil og betale bommpenger for brukere med spesielle behov. Det er mange vakre små plasser, både i skogen og langs vannet. Disse er mer beskyttet og intime og i nær kontakt med planter og Her er det pr. i dag ikke mulig å komme med rullestol I østenden av vannet er det en flott strand med en naturskjønn elv i enden. Grusveien hit er vasket ut og er ikke fremkommelig for rullende. Ved stranden er det bygget skiftehus og toalett, disse er i ferd med å falle ned. Flytebryggen er et flott element både i forhold til bading og fisking. Denne er utformet slik at den kan være tilgjengelig for alle. Denne bør monteres, da den er viktig del av det tilrettelagte anlegget. Det må sees på tiltak for å feste den så godt at den ikke stikker av. Anbefalte tiltak Veien må utbedres! De anbefales at anlegget bør være gratis for brukere med hc-kort i vindu, om ikke bruken av betaling og bommen skal endres. Kart og informasjon ved bommen bør oppgraderes. Eksisterende grusvei langs vannet ved badeplassen bør oppgraderes slik at den kan benyttes av rullestolbrukere. Bekken går i flommen over gangveien og vasker ut denne. Bør det legges større rør, evnt. bro? Det bør gjøres enkle tiltak slik at man kommer ned til vannet langs denne Det hadde vært ønskelig at stranden og elva hadde vært tilgjengelig for flere ulike brukere. Her er man et stykke unna høyspenten som går over fisakeplassen og virkelig ute i naturen. Etabelering av en grusvei nederst i myra bør vurderes. En enekel oppgradering av eks vei vil tilgjengeliggjøre stranda for barenvogner og rullatorer. Skiftehus og toalett må rives eller rehabiliteres, det ser ikke bra ut slik de står nå. 3
Universell utforming. registrering av friluftsområder i Sortland: Osvolldalen 06.06.11 Bilder fra befaringen. Skilting inn til området Skilting/informasjon inne på området Skilting og grusvei til fiskeplass. HC- toalett Hc-toalett Rampe til flytebrygge Grill på fiskeplass 4
Universell utforming. registrering av friluftsområder i Sortland: Osvolldalen 06.06.11 Deltagere på befaringen Fiskeplassen Gangvei langs vannet mot stranda, vasket ut av bekken flere steder Stranden på østsiden Elva på enden av stranden KRR/. 20.06.11 5