Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp.



Like dokumenter
INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

STANDBY STRØM I HJEMMET

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

ENERGIMERKE DETEKTIVER

LYSETS VOKTER. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene. Side 1 av 10

BITTE SMÅ DRÅPER MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

LAG DIN EGEN GRESSKOKER

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

LAG DITT EGET KJØRETØY

ENERGIHUSET. Side 1 av 10

Framtiden er elektrisk

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

DEL 1 Uten hjelpemidler

4. møte i økoteam Torød om transport.

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Bokmål. Eksamensinformasjon. Del 2 skal leveres inn etter 5 timer. verktøy som tillater kommunikasjon.

ENERGI ETTERFORSKERNE

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

Modul nr Roboter og omkrets

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Trafikkplan for Hebekk skole

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tirsdag 13. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar (10 (-4) 9 + 1) = 3 ( ) = 3 47 = -44

Eksamen høsten Fag: MAT1001 Matematikk Vg1 1P-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Eksamen MAT0010 Matematikk Del 2. Badeland. Eratosthenes. Bokmål

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Eksamen S1 høsten 2014

Eksamen høsten Fag: MAT1001 Matematikk Vg1 1P-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Terminprøve i matematikk for 9. trinn 2015 Bokmål

Håndbok for besøkslærer

2P-Y eksamen våren 2016

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Åpen dag ved Haukeland skole

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag!

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Eksempeloppgave. Fagkode: MAT1001 Fagnavn: Matematikk 1P-Y. Side 1

Årsprøve trinn Del 22

LEGO NXT. Lærerveiledning

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Bokmål. Eksamensinformasjon. Del 2 skal leveres etter 5 timer.

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2015

2P eksamen våren 2016

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44

Eksamen høsten Fag: MAT1001, Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 14. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Del 1 Skal leveres etter senest 2 timer. Maks: 51 poeng Hjelpemidler: Skrivesaker, passer, linjal og gradskive (vinkelmåler)

Eksamen Del 1. MAT0010 Matematikk. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

Trafikkplan for Hebekk skole

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om likninger og annen algebra

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Forslag til kreative øvelser

2P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tirsdag 13. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

1P-Y eksamen våren 2016

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Modul nr Energi på oljemuseet-original

SMEAHEIA SKOLE. Lokal plan for trafikkopplæring

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Transkript:

CO 2 PÅ SKOLEVEIEN Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp. Generell beskrivelse av aktiviteten: På en bestemt dag noterer alle elevene hvor langt de reiser til og fra skolen og hvor lang tid de bruker på reisen. Hvis reisen inkluderer flere forskjellige typer transportmiddel blir hver etappe registrert for seg. Disse dataene blir brukt til å beregne de daglige resulterende CO 2 utslippene. Registrer data på www.miljolare.no under aktiviteten CO2 på skoleveien. Nødvendig utstyr: Kart over lokalområdet som viser hvor alle elevene bor. (Det beste er å ha et kart som er stort nok til å henge på veggen i klasserommet.) Små flagg og fargeblyanter/tusjer Hyssing og linjal Klokker Materiell til å ta notater Presentasjonsmateriell Nødvendige ferdigheter: Telle, lese klokka, måle (i m og km), klassifisere transportmidler, oversikt over retninger/orientering (bruk av kompass), målestokk, trafikksikkerhet, kunnskap om CO 2. Hvordan passer denne aktiviteten inn i pensum: Denne aktiviteten egner seg som en del av undervisningen i Matematikk, Naturfag, Geografi og Samfunnsfag. I tillegg er det gode muligheter til å trene på språkkunnskaper og presentasjonsteknikk (eventuelt med bruk av IKT verktøy). Side 1 av 11

Veiledningshjelp: Disse hjelpemidlene er referert til i instruksene nedenfor og er designet til å bistå i planlegging og gjennomføring av timene. Hjelpemiddel 1 Miljorare.no og forskningskampanjen 2007 Hjelpemiddel 2 Bakgrunnsinformasjon om mobilitet og CO 2 utslipp Hjelpemiddel 3 Forslag til brev til de foresatte Hjelpemiddel 4 Metoder for måling Hjelpemiddel 5 Dataoppsamlingsskjema Hjelpemiddel 6 Skjema for CO 2 beregning Hjelpemiddel 7 Eksempler på argumenter for og imot de forskjellige transportmidlene Sikkerhetshensyn: Elevene bør være oppmerksomme på elementær trafikksikkerhet. De vil bli påført ekstra risiko i og med at de må konsentrere seg om aktiviteten de holder på med i tillegg til de vanlige trafikksikkerhetsreglene. Foresatte bør informeres om dette (se Hjelpemiddel 1 nedenfor). Aktivitetens individuelle trinn: 1. Forberedelse av beretning om temaene mobilitet og CO 2 utslipp. 2. Forklare oppgaven for elevene. Valgene vi tar i vårt dagligliv påvirker CO 2 utslippene og Verdens klima. For å få tak i inspirerende bakgrunnsmateriell kan du for eksempel ta se veiledningen til Forskningsdagene 2007 eller kontakt med et lokalt energibyrå (se kontaktlisten for AL prosjekt). 3. Heng opp et kart over nærområdet på veggen i klasserommet som viser hvor alle elevene bor. Tegn opp hver enkelt elevs reisevei på kartet, for eksempel ved å indikere elevens navn med et lite flagg. 4. Forklar de forskjellige metodene brukt for å måle tid og avstand for elevene og bli enige om hvilke metoder som egner seg for hver enkelt strekning. Det er mange måter å måle avstandene på. Noen forslag ser du i tabellen nedenfor (se Hjelpemiddel 4 & 5), men det er mulig at elevene kan komme med andre forslag til hvilken oppmålingsmetode de vil bruke. De metodene som kan brukes av elevene på egenhånd er å foretrekke dersom det finnes flere alternativer. 5. Siden det er sannsynlig at foreldrene vil være involvert i reisen til skolen, lønner det seg å starte forberedelsene med å informere dem om aktiviteten. Dette åpner muligheten for at foreldrene kan sørge for å sette av nok Tidskrav: Forberedelsestid Introduksjon 1 skoletime (se Hjelpemiddel 1og 2 nedenfor) Side 2 av 11

tid til å registrere reiseinformasjonen den aktuelle dagen. Eventuelt går det an å sende et brev til de foresatte der man forklarer behovet for å avsette ekstra tid til å komme seg til skolen den dagen (se Hjelpemiddel 3). Brevet kan også skrives sammen med elevene. Sikkerhetshensyn bør inkluderes i denne prosessen. 6. Elevene måler reiseveien sin. 7. Data registreres på www.miljolare.no (Se Hjelpemiddel 1 nedenfor) 8. For hver av de oppmålte reisene skal det beregnes CO 2 utslipp i samarbeid med elevene. Og totalen for klassen skal kalkuleres. (Se Hjelpemiddel 6 nedenfor) 9. Diskuter forskjellene mellom transportmidlene (se Hjelpemiddel 7 nedenfor). Hvorfor har vi offentlig transport? Kan to eller tre reise sammen i samme bil i stedet for hver for seg? Finnes det forskjeller mellom vinter og sommer? Eksperiment og analyse 1 skoletime for beregninger og 1 skoletime for diskusjon Nøyaktig tidsbehov avhenger av størrelsen på elevgruppen, alder og målet satt for aktiviteten. Kan man oppnå fordeler, som for eksempel mindre CO 2 utslipp eller bedre helse/sikkerhet osv. ved å bytte til en annen type transportmiddel? Er det mulig for elevene å velge et annet transportmiddel som har lavere CO 2 utslipp? Hva vil i tilfelle bli den totale effekten for hele klassen (eller skolen) i løpet av et helt år? 10. Resultatene av øvelsen presenteres for de foresatte ved skolen. Det er viktig at ingen blir gjort til skamme på grunn av deres valg av transportmiddel. Derimot bør diskusjonen fokusere på resultatene for klassen som en helhet og hva klassen og foreldrene sammen kan gjøre for å redusere CO 2 utslippene sine. Presentasjon av resultatene 30 minutters foreldermøte Forslag til å kombinere med andre AL aktiviteter: Kortreist mat en aktivitet på www.miljolare.no/aktiviteter/land/ressurs/lr12/ Reisevaner nå og da Tilbakeblikk på miljøperspektivet til tidligere og nåværende persontransportmidler. Reiserasjoner Elevene tester ut hvor langt de kan komme ved hjelp av diverse transportmidler hvis energien er rasjonert. McBil Observasjon av reiser og diskusjoner om potensielle sparingsmuligheter (egner seg kun for eldre elever). Side 3 av 11

Variasjoner: Ta i bruk øvelsen i annen undervisning: Øvelsen kan slås sammen med øvelser i trafikksikkerhet, hvor man identifiserer alle farene som kan dukke opp på veien til og fra skolen. Økning i vanskelighetsgrad for å tilpasse aktiviteten til eldre elever: Mer komplekse og nøyaktige beregninger kan utføres ved for eksempel å bruke informasjon tilgjengelig fra det lokale energiselskapet eller som man søker opp på Internett. Hva er drivstofforbruket til forskjellige typer biler? Varierer eller endrer reisemønsteret seg med aldersnivået til elevene? Hva er de langsiktige effektene av CO 2 utslippene våre? Redusert vanskelighetsgrad: Hvis man har yngre elever som målgruppe, kan man flytte fokuset fra matematiske beregninger og heller konsentrere seg om selve reisen. Det går an å visualisere effekten av CO 2 ved hjelp av fotspor, der størrelsen indikerer mengden utslipp. De nødvendige beregningene kan utføres av lærer. Det er også mulig å fokusere på energibruken det vil si både mengde og type, i stedet for selve CO 2 utslippene hvis dette passer bedre inn i obligatorisk pensum. Økt spredning: Få klassen til å lage en presentasjon eller utstilling for hele skolen. Sammenlign resultatene med andre klasser/skoler, og diskuter likheter og forskjeller. Eldre elever kan prøve å finne en måte å forklare karbonfotsporkonseptet for de yngre elevene. Hvis hele skolen er involvert i aktiviteten, kan elevene arrangere en slags messe hvor resultatene deres blir utstilt på flere forskjellige måter. Aktivt Samfunnsborgerskap!: I tillegg til å ha innflytelse på elevene og deres familier når det gjelder valg av transportmidler, kan resultatene også brukes til å påvirke lokale myndigheter slik at man kan tilrettelegge for forbedringer. (Man kan for eksempel legge press på skolens ledelse eller lokale trafikkmyndigheter.) Side 4 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 1 Hjelpemiddel 1 Bakgrunnsinformasjon om mobilitet og CO 2 utslipp Utdanningsdirektoratet: www.miljolare.no se aktiviteten CO 2 på skoleveien http://miljolare.no/aktiviteter/land/ressurs/lr23/?vis=ressurser Forskningsdagene: www.forskningsdagene.no se Forskningskampanjen 2007 Enova SF: www.enova.no Regnmakerne: www.regnmakerne.no Miljøagentene: www.miljoagentene.no http://ecoagents.en.eea.europa.eu/ - Miljøagentenes webside ved det Europeiske Miljø Byrået, hvor elever kan lære om forskjellige miljøvern aspekter ved hjelp at et spill hvor de opptrer som Miljøagenter. (Tilgjengelig på alle EU språk.) Side 5 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 2 Forslag til brev til de foresatte Kjære foreldre Som dere kanskje vet, inkluderer årets pensum kunnskap om fornybar energi, energieffektivitet, og hvordan redusere CO 2 utslipp. Som en del av dette arbeidet, planlegger vi å måle elevenes CO 2 utslipp på vei til og fra skolen. Denne beregningen vil bli gjort ved å fylle ut en tabell (på skolen) hvor vi først måler avstanden mellom hjem og skole (for eksempel ved å gå, se på et kart, eller ved hjelp av kilometermåleren på bilen). Deretter vil vi regne ut hvor mye CO 2 utslipp som produseres i løpet av et år. Tilslutt vil vi ha en diskusjon i klassen angående effekten de forskjellige transportmidlene har på miljøet med tanke på CO 2. Følgende problemstillinger vil bli tatt opp: Hva er argumentene for å velge et transportmiddel fremfor et annet? Hvilke fordeler kan det være for miljøet å benytte seg av et transportmiddel med lave CO 2 utslipp? Hvordan kan vi redusere CO 2 utslippene ved å velge andre typer transportmidler? Finnes det andre fordeler ved å bruke alternative transportmidler? (dvs helse og sikkerhet) Vi trenger deres hjelp til å få gjennomført dette prosjektet ved at dere setter av litt ekstra tid til reisen til skolen en morgen slik av dere kan samle inn nødvendig data.. [Lærerne legger til det de selv ønsker hjelp til fra foreldrene. Dette kan være å telle skritt mens man går til skolen eller å lese av kilometermåleren i bilen osv. - se Hjelpemiddel 3 nedenfor]. For eventuelle spørsmål vennligst ta kontakt med undertegnede.. Side 6 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 5 Målemetoder transportmiddel: Gå Sykle Buss, tog, t- bane/trikk Bil Måle metode brukt: Eleven teller antall skritt brukt og måler sammen med lærer lengden på et gjennomsnittlig steg. Antall skritt * Lengden på et steg registrert i centimeter / 100 = Avstand i meter Reiseavstanden kan måles opp på et kart. Hvis reiseveien er veldig krunglete og vanskelig å måle på kartet med linjal kan det hende det er nødvendig å bruke hyssing for å finne riktig lengde. Lag en knute i den ene enden av tråden for å markere startpunktet, og så plasser tråden slik at den følger sykkel traseen. Marker reisens endepunkt ved hjelp av en penn eller bare hold fingrene der mens du løfter tråden av kartet. Rett ut tråden og mål så lengden med linjal (du kan også kjøpe rette instrumenter for å utføre dette). Lengde på tråden i centimeter * målestokk = virkelig lengde i centimeter. Virkelig lengde i centimeter / 100 = Avstand i meter Alternativt kan man bruke en avstand tilnærmet den man måler opp ved hjelp av bil. Reiseavstanden kan måles på et kart. Hvis reiseveien er veldig krunglete og vanskelig å måle på kartet med linjal kan det hende det er nødvendig å bruke hyssing for å finne riktig lengde. Lag en knute i den ene enden av tråden for å markere startpunktet, og plasser tråden slik at den følger sykkeltraseen. Marker reisens endepunkt ved hjelp av en penn eller bare hold fingrene der mens du løfter tråden av kartet. Rett ut tråden og mål så lengden med linjal. Lengde på tråden i centimeter * målestokk = virkelig lengde i centimeter. Virkelig lengde i centimeter / 100 = Avstand i meter I samarbeid med den som kjører bilen leser eleven av kilometermåleren på dashbordet ved reisens start og slutt. Kilometer ved reisens slutt kilometer ved reisens start = Avstand i kilometer Avstand i kilometer * 1,000 = Avstand i meter Alternativt kan avstanden måles på kartet på samme måte som beskrevet i sykkelfeltet. Side 7 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 6 Dataoppsamlingsark Elevens navn: Den nedskrevne reisen blir utført 2 ganger daglig, 5 dager i uka, 37 uker i året. Det vil si 370 ganger i året! transportmiddel Antall skritt (A) Lengde på hvert steg i centimeter (B) Lengde på hvert steg i meter (C = B/100) Kilometer per år (A*C*370/1,000) Gå cm m km/år transportmiddel Lengde på tråden i centimeter (A) Målestokk (kart : virkeligheten) (B) Lengde i meter (C = A/B) Kilometer per år (C*370/1,000) Sykle cm : m km/år Buss cm : m km/år Trikk/t-bane cm : m km/år Tog cm : m km/år transportmiddel Kilometermåling ved start (A) Kilometermåling ved slutt (B) Differanse (C = B-A) Kilometer per år (C*370) Sykle km km km km/år Bil km km km km/år Registrer data på www.milolare.no under aktiviteten CO2 på skoleveien Side 8 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 6 CO 2 beregnings ark De nedskrevne avstandene for alle elevene blir lagt sammen og notert i kolonne B. Nå kan de årlige CO 2 utslippene regnes ut og man finner totalutslippsmengde. transportmiddel Typisk energitype EU gjennomsnitt CO 2 utslipp (A) Gå Mat og drikke Ingen Sykle Mat og drikke Ingen Buss Diesel, gass, strøm Trikk/t-bane Strøm * Tog Diesel, strøm * Bil Bensin, diesel * * Reise avstand per år (B) CO 2 utslipp per år (A*B) Total * Kilde til utregninger av CO2-utslipp for transportmidler drevet av fossile brennstoff er tabell 1.1 i SSB-rapporten Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge 1994 og 1998 (av Sigurd Holdskog). Kilde til omregning av CO2-utslipp per forbrukt kwh: klimaloftet.no. Registrer data på www.milolare.no under aktiviteten CO2 på skoleveien Side 9 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 7 Eksempler på argumenter for og imot de forskjellige transportmidlene transportmiddel: Gå Sykle Buss Trikk/t-bane, tog Bil Argumenter for: Gir sunn mosjon som fører til at det også blir lettere å sitte stille i klasserommet Deilig når det er fint vær Mulig å gjøre sammen med venner Gratis Ingen CO 2 utslipp basert på fossile brensler Raskere enn å gå Gir sunn mosjon som fører til at det også blir lettere å sitte stille i klasserommet Deilig når det er fint vær Mulig å gjøre sammen med venner Gratis Ingen CO 2 utslipp basert på fossile brensler Trygt Kort avstand til busstoppen Mulig å gjøre sammen med venner Billig billett Lave CO 2 utslipp basert på fossile brensler Trygt Kort avstand til holdeplassen Mulig å gjøre sammen med venner Billig billett i forhold til det det koster å kjøre Har egne spor og sitter derfor ikke fast i rushtrafikken Lave eller ingen CO 2 utslipp basert på fossile brensler Trygt for passasjerene Foreldrene kjører den veien uansett og kan derfor spare tid og penger ved å sette av elevene på veien Tar tid Argumenter imot: Ikke så behagelig i dårlig vær Sikkerhet ved store veikryss? Tar tid Ikke så behagelig i dårlig vær Sikkerhet ved store veikryss? Lang avstand til busstoppen Vanskelig å få sitteplass i rushtiden Kan stå fast i kø i rushtiden Lang avstand til holdeplassen Vanskelig å få sitteplass i rushtiden Skaper risikofylte situasjoner utenfor skolens område når mange foreldre bringer og henter elevene på samme tid Kan sitte fast i kø i rushtrafikken Store mengder CO 2 utslipp Økt sjanse for helseproblemer Side 10 av 11

CO 2 fotspor Hjelpemiddel 7 Søkeuttrykk: Energi vinning Generelle tema Fag Alders nivå Transport Arealoppvarming og -kjøling Varmt og kaldt vann Belysning Elektrisk utstyr Generell bærekraftig utvikling Fornybar energi Energi effektivitet (sparing) CO 2 fornuftig transport Matematikk Naturfag Geografi Samfunnsfag 6-8 år 9-10 år 11-12 år Side 11 av 11