TORGRIM EGGEN FORBINDELSEN Jensen vs. Cappelen, 16 tonn hasj og vår tids største politiskandale
2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macaulay Imperiet Layout: Ingrid Goverud Ulstein Papir: Holmen Book Cream, 70 g Boka er satt med Sabon 10 13 Trykk og innbinding: Livonia Latvia ISBN: 978-82-489-2111-0 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og stiftelsen Fritt Ord. Av hensyn til personvernet er noen av personene som omtales i boka anonymisert. Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no
I S t r a f f e l l e d d, j f. l e d d for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha medvirket til ulovlig innførsel eller forsøk på innførsel av narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum. G r u n n l a g : Gjelder nr. 1 Eirik Jensen I tidsrommet 2004 til 14. november 2013 medvirket han til Gjermund Erik Cappelens innførsel og forsøk på innførsel av en særdeles stor mengde hasjisj til Norge. I egenskap av polititjenestemann ved Oslo politidistrikt hadde han tjenstlig kontakt med Cappelen fra våren 1993 og opparbeidet et tillitsforhold til ham. Fra 2004 var han villig til, mot betydelig godtgjørelse, å støtte Cappelen i hans innførselsvirksomhet, bl.a. ved å varsle ham om ulike forhold som kunne være av betydning for virksomheten, og derigjennom kunne redusere risikoen for at denne ble avslørt: som hvorvidt Cappelen til ulike tider var i myndighetenes søkelys, om narkotikatransporter var stanset av politi/tollvesen og
lignende. Informasjon ble gitt i møter, ved e-post eller pr. telefon, ofte ved bruk av tekstmeldinger/e-post med tilsynelatende tilforlatelig innhold, som f.eks. «kontroll her», «stille», «solskinn», «stille og sol», «feriemodus over hele linja», «kontoret er tynt bemannet», «det er meldt knallvær», «en mann i grøfta, skal se på skadene på bilen» e.l., men som kunne være viktig informasjon for Cappelen ( ) (Fra tiltalebeslutningen. Signert sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, 6. februar 2016) «Du må jo bli tatt!» sa jeg til ham. Da svarte han: «Jeg kan ikke bli tatt.» Og jeg spør videre: «Hvordan kan det ha seg?» Og så sier han: «Jeg får vite alt.» Det tror jeg var ordlyden han brukte: «Jeg får vite alt.» Og jeg spør da selvfølgelig videre, og så sier han: «Jeg kjenner en snut.» Okei, og så beskriver han, og fra da begynner han å bruke navnet Eirik. (...) Han sa at «Eirik er en kul snut, jeg liker han og vi er venner.» (NN, vitne i Oslo tingrett, 24. april 2017)
Arrestanten løslates
«D E T D Y R U T!» Desember 2013 januar 2014 You load sixteen tons, what do you get Another day older and deeper in debt St Peter don t you call me cause I can t go I owe my soul to the company store. (MERLE TRAVIS/GEORGE S. DAVIS: «SIXTEEN TONS», CA. 1946) Jula 2013 var den sørgeligste i Gjermund Cappelens liv. 47-åringen satt i varetektsfengsel, samboeren Siw og den eldste sønnen var også i politiets varetekt, de to minste barna fikk han ikke se. Familien skulle ha vært på juleferie i Thailand. Flybilletter var kjøpt og det hele. Men Asker og Bærum politidistrikt ville det annerledes. Etter to ukers intens spaning og etterforskning pågrep politiet Cappelen hjemme hos ham selv på Bekkestua nærmere midnatt 19. desember, som var en torsdag. Sønnen Michael hadde blitt arrestert ved sin leilighet i Oslo en snau time tidligere. Som om ikke fengslingen og den spolerte juleferien var nok; Gjermund Cappelen slet med abstinensplager. Som erstatning for heroin hadde han lenge holdt det gående på metadon, som
politiet fant 117 småflasker av da de ransaket huset hans. Han var redd for å gå tom, så han hamstret. Mange misbrukere påstår at det er tyngre å komme av metadon, som ikke gir ruseffekt, enn å kutte ut heroin. Metadonen hadde han kjøpt av en langer, så den var illegal og ble beslaglagt av politiet. I varetekt klagde han på magesmerter, det klassiske symptomet på abstinens hos opiatmisbrukere, og mente han burde undersøkes av en lege med tanke på kreft. Å avhøre misbrukere med sterk abstinens, som for øvrig er helt vanlig i slike saker, befinner seg i grenselandet for «torturliknende omstendigheter». Slik var det ifølge Cappelen ikke her. Han fikk noen medikamenter av fengselslegen for å dempe symptomene, en allergimedisin som skulle hjelpe på den fysiske abstinensen, samt det angst- og psykosedempende middelet Truxal. Det hadde hjulpet; han hadde i hvert fall greid å sove. Egentlig var ikke Cappelen særlig langt hjemmefra. Ila fengsel og forvaringsanstalt ligger bare åtte kilometer fra dørstokken hans i Bærumsveien 197. Fengselet ble bygd mot slutten av 1930-tallet, opprinnelig som kvinnefengsel, en klynge røde teglsteinshus i skogbrynet ved Løvenskioldbanen, det største skytebaneanlegget i Skandinavia. Her har det sittet fint folk før. Et par generasjoner nordmenn kjente Ila bedre som den tyske konsentrasjonsleiren Grini. Der satt mange fremtidige samfunnstopper, to statsministre blant dem, i forvaring mellom 1940 og 1945. De hadde drevet aktivt motstandsarbeid eller mer symbolske markeringer mot okkupanten. Fangerullene fra Grini er nesten en «hvem-erhvem» over personer som fikk makt og innflytelse etter krigen. En av dem var høyesterettsadvokat Johan B. Hjort, bestefar til dommeren i Cappelen/Jensen-saken.