ÅRSMELDING 2014 Foto: Hans-Jørgen Jahren. Unger utstråler en fantastisk glede når de lykkes. Og så håper vi denne gleden vedvarer. Dessverre har interessen for det tradisjonelle fiske med garn avtatt. Foreldre, besteforeldre, lærere, fjellstyret og alle andre som er opptatt av å bevare generasjoners opparbeida kompetanse har et ansvar. Vedlegg : Statistikk salg Resultatregskap 2014 Saksoversikt 2014 Øvre Numedal fjellstyre - Postboks 51-3631 Rødberg - Telefon: 32 74 15 87/99 10 97 20 - Telefax: 32 74 16 20 E-post: ovre.numedal@fjellstyrene.no - Internett: www.numedal.net/fjellstyre.
FORORD. Øvre Numedal fjellstyre legger med dette fram årsmelding for 2014. På fjellstyrets nettside vil det alltid ligge inne aktuelle ting. Denne meldinga er vår oppsummering og dokumentasjon av forrige år. Vi beklager sein utsendelse p.g.a. problemer med ferdigstillelse av regnskapet. Rødberg, den 29.6.15. Hans-Jørgen Jahren/s/ Sekretær Vebjørn Håvardsrud/s/ Alfred Rauland/s/ Halvor O.Svendsen/s/ Oluf Fønnebø/s/ Styreleder Nestleder Sigurd Gudmundsen/s/ Thov G. Wetterhus/s/ Asbjørn Sevlejordet/s/ Hardangervidda Fjelloppsyn ledes av Georg Gjøstein. Han har tilhold på Voss både med kontor og bopel. Via dette selskapet kjøper Øvre Numedal fjellstyre sekretærtjenester. Dette utføres av Hans-Jørgen Jahren. Den politiske delen av fjellstyrearbeidet er organisert i Fjellstyra på Hardangervidda as (FH) med Vebjørn Håvardsrud som styreleder. 1. ORGANISERING. Øvre Numedal Fjellstyre er tilknyttet HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN med Hans-Jørgen Jahren som sekretær i 1/2 stilling. I fjor var det nødvendig p.g.a. økonomien å videreføre et redusert sekretær-arbeid med 55 % stillingsstørrelse(fra 70 %). Sekretæren utfører derfor lite arbeid for HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN. Men tok del i oppsynstjenester under villreinjakta. Fjellstyret hadde i fjor 12 saker til behandling. Dette er noe mindre enn normalt. Mange saker avgjøres i.h.t. delegasjon og antall saker avgjort etter fullmakt (meldingssaker) utgjør 242. Årsaken er økte fullmakter sekretariatet. Enkelte av sakene er kommentert seinere i meldinga. Fjellstyrets sammensetning i 2014 var: Leder: Vebjørn Håvardsrud Varamedlem: Turid Myren Nestleder:Alfred Rauland Varamedlem: Ola Hov Sigurd Gudmundsen Varamedlem: Magne Pedersen Thov G.Wetterhus Varamedlem: Tor-Olav Røisgaard Halvor O. Svendsen Varamedlem: Linda L.Sevlejordet Oluf Fønnebø Varamedlem: Olav H.Halland Asbjørn Sevlejordet Varamedlem: Ingebjørg Ulbaasen Fjellstyret har nå i en årrekke fulgt det samme organisasjonsmønster som tidligere med underutvalgene storvilt, småvilt, fiske og hytter. Styret har etter hvert tatt mindre del i det praktiske arbeidet. Men styret vil alltid ha det overordna ansvaret. Storviltgruppa (Thov, Alfred, Sigurd og Oluf) administrerte en kvote på 460 dyr. Småviltgruppa har vært administrert av sekretæren. Det er fortsatt interesse for småviltjakt/rypejakt. Fin oppgang i bestanden ifjor. De siste årene har det også vært mye strid omkring småvilt-/rypeforvaltninga.
Det roer seg alltid når det blir mer fugl i fjellet. Vi mener det er viktig å innse at rypebestanden går opp og ned. Ingen grunn til å krisemaksimere dette nå. Fiske har sekretæren hatt det administrative ansvaret for. Dette medfører også administrasjonen av fellesfiskekort for østre delen av Hardangervidda. Rettighetshavere er Jørgen Cappelen, Opdal Renkompani, Buskerud Landbruksselskap/Geitvassdalen og Dagali fiskeforening ved siden av fjellstyret. Salget av fiskekort fungerer godt og har nådd et høyt, stabilt nivå. Det bør også nevnes at Oluf Fønnebø er i styret for slepa Solheimstulen-Lågaros (der fjellstyret har aksjemajoriteten) og medlem av villreinutvalet for Hardangervidda. Vebjørn Håvardsrud er leder for den omorganiserte fellesorganisasjonen for fjellstyrene på Hardangervidda (SfH har blitt til FH as). Han er også vararepr.til Norges Fjellstyresamband (NFS). Foto: HJJ. Forberedelsene for jaktfri sone har vært grundige og styret har tatt del i dette. Her fra et møte i Kinsarvik der sekretær møtte sammen med Oluf Fønnebø (nærmest) og Halvor O. Svendsen. Til venstre For Oluf sees Odd Vikan fra Uvdal Grunneierlag (Halvor bortenfor Odd Vikan). Fredningssonen for 2014 fremkommer av kartet nedenfor. Den gjaldt i tiden 20.8.-5.9.14.
Foto:Ukjent Mye av våre forsyninger og vedlikehold er basert på frivillighet. Noen yter enestående innsats og fjellstyret er disse stor takk skyldig. Enkeltpersoners bidrag som her ved Reiar Aasberg, er også viktig. Han rydda og fikk vekk søppel på Vegarhovd i forbindelse med årets villreinjakt. Foto: H.J:Jahren Dessverre blir vi i blant utsatt for hærverk. I fjor ble det gjort skade både på båt, garn og årer. Garna var skjært opp og årene var knekt. Dere kan selv se hva som ble gjort med denne båten. Rett og slett borra en rekke hull på 20 mm med drill. Hvem som har gjort disse skadeverkene vet vi ikke. Men det er en utbredd misforståelse å tro at garnfiske ødelegger for sportsfiske. Erfaring tilsier det motsatte: Der det ikke fiskes relativt hardt med garn, blir det bare småfisk.
Thov Wetterhus er aktiv jeger og medlem av styret. Han felte dyr ved Langesjøen på Nordsida av Numedalslågen. En sjelden situasjon de siste 20 årene. 2. FORVALTNING/KJERNEOPPGAVER. 2.1. VILLREIN. I fjor ble den prosentvise fellingen 44. I antall meget bra med 202 felte dyr. Total kvote for Hardangervidda var 9000 dyr. Vår tildeling var 460 dyr (se fullstendig oversikt på neste side). Om vi ser på tallene litt tilbake i tid, fikk vi i 2010 svært god felling med 66 %. I 2011 ble det felt like mange dyr (68), men kvoten i 2011 var så stor som 5000 dyr og fellingsprosenten ble derfor ikke høyere enn 26,5 %. I 2012 ble kvoten økt til 6000 dyr og fellingsprosenten ble 18,5 i allmenningen. Et svært dårlig resultat og det ble fremsatt krav om tiltak. Derfor ble det drøftinger utover høsten med henblikk på jakta 2013.
Konklusjonen på dette ble at det ble iverksatt en jaktfri sone i tiden 20.8.-5.9. Den strakte seg i fjor fra Geitvassbekken i øst, vestover mot Lågaros og Råstugu. Søndre begrensning her var turistslepa mellom Lågaros og Rauhelleren. Sonen i fjor var slik som 2013 med unntak av søndre begrensning. Den fulgte nå turistslepa mellom Lågaros th. Og Sandhaug th. Ingen endring i tidsrom. Se kartutsnittet. Vår tildeling i fjor var altså 460 kort med fordelingen 69 frie dyr, 345 simle/ungdyr og 46 kalver. I all hovedsak foregikk jakta i området ved Lågaros og i grenseområdene mot Telemark. Men også noe jakting østover mot Opdal Renkompani sine områder. For noen ansees dette som et problemområde p.g.a. stor tetthet av jegere. Fjellstyret vurderte det som forsvarlig og godtok også en overføringsordning fra første jaktdag (20.8.). Andre viktige regler var nattefredning 07-19 og samarbeidsavtale med Geitvassdalen. Et lyspunkt var at vi også fikk jakting på nordsida. Noen få dyr datt ved Bakketjønn og Langesjøen. Villreinnemnda for HV v/live Gladheim 3630 RØDBERG. SLUTTRESULTAT VILLREINJAKT 2014. Tildelingen til ØNF var: 69 frie dyr, 345 s/u, 46 kalv. I Øvre Numedal statsallmenning er fellingsresultatet følgende for år 2014 (i parentes er felte dyr på ULVIKkort. Disse er ikke tatt med i resultatet for ØNS): Hanndyr Hunndyr Ialt 2 ½ år og eldre 29 102 131 (1 ) (1 ) (2 ) 11/2 år 18 16 34 (0 ) ( 0 ) ( 0 ) Årskalv 18 19 37 ( 0 ) ( 0 ) (0 ) I alt 65 137 202 I prosent blir det samlede resultatet for Øvre Numedal statsallmenning: 43,9 % Rødberg, den 31.10.14. H.J. Jahren sekretær ØNF
Foto:Bjørn Halland Ett av de første bildene som tikket inn til fjellstyresekretæren etter jaktstart, var dette bildet. En fin bukk skutt av Mats Halland. Ekstra gledelig er det når juniorer får felling.
Foto:HJJ. Hyttene og steinbuene er vår stolthet og rikdom. Her fra utsikten en flott kveld fra RÅSTUGU. Nå er inntektene også begynt å komme inn på utleie. Men fortsatt tror vi det er mange som ikke betaler for oppholdet. Det tyder vedforbruket på. 2.2. FISKE. Fjellstyret har siden 1993 hatt fiskekort sammen med Buskerud Landbruksselskap, Cappelen, Dagali fiskeforening og Opdal Renkompani. Omsetningen i fjor var 390.470 kr. Av dette ble 86.750 og 315 kort solgt via nettstedet www.inatur.no. Fortjenesten fordeles med 46,3 % til ØNF, Dagali Fiskeforening 32,5 %, Buskerud Landbruksselskap 8,4 %, Opdal Renkompani 6,9 % og Cappelen 5,9 %. Prisene var ifjor fra 100 kr (dagskort) til 750 kr for sesong. I tillegg gir vi tilbud om et familiekort (ektepar, samboerpar og enslige med barn under 20 år) som koster fra 150 kr for enkeltdager til 1000 kr for hel sesong. Omsetningen gjorde et formidabelt «hopp» i 2013 og har antakelig stabilisert seg på et nivå omkring 400 000. Årsaken til økningen i omsetningen er nok mye p.g.a. en liten prisjustering, men også antall solgte kort er på et stabilt, høyt nivå. Mange var innom og fant fram til vårt tilbud via nettet. Men hovedårsaken tror vi er den økte bevisstheten om det flotte tilbudet vi har og at vi er etterrettelige på alle henvendelser. Årsklasseforvaltning tilsier en mer bevisst utsettingsstrategi. Tore Quenild hos FM i Oppland har sterkt bidratt til mer viten om riktig forvaltning. Etter tilbakemeldinger og noen gode årganger på denne siden av tusenårsskiftet, valgte vi heller ikke å sette ut fisk i 2014. Å sette ut fisk i gode år, kan forverre situasjonen. Dessverre er tilbakemeldingene fra garnfiskerne mangelfull. Dette gjør forvaltningen utfordrende. Vi må framover vurdere tiltak for å få rapportene fra fisket.
Som et ledd i vår fiskeforvaltning, bidro vi til hjelp i forbindelse med temperaturregistreringer i Numedalslågen. Det er Tore Quenild som bearbeider disse dataene. Målere står ute hele sommeren og temperaturen forteller mye om hvordan sommeren er. Dette igjen sier mye om hvordan ørreten har hatt det. Lange, gode somre gir en sterk årsklasse. 2014-årgangen ser ut til å bli sterk. 2.3. SMÅVILTJAKTA. Generelt kan det sies at det er stor interesse for vårt tilbud og betydningen av tilgang til jakt i en allmenning, mener vi er undervurdert. Forvaltningen krever stor arbeidsinnsats og dermed også betydelige utgifter. Det kan ikke være riktig at forvaltningen skal være avhengig av inntekter i den størrelsen vi må ha. Området ligger i en nasjonalpark og vi mener at staten forsømmer sin oppgave som grunneier. Bruttoinntektene i fjor ble 156.114 kr. Det var en betydelig nedgang fra de gode årene som fort ligger på 350 og viser at salget og jakttrykket er betydelig redusert ved liten bestand. Antall jaktdager i 2010 var 487, 313 i 2011, 222 i 2012 og 164 i 2013. Fellingene følger det samme mønster. Totalt 235 ryper i 2010. I 2011 ble det felt 139 ryper og kun 97 i 2013 (ikke ferdig statistikk for 2014, men tellingene viste oppgang til 12 ryper pr. km2 og 8 ryper pr.2 voksne). Likevel stiller noen spørsmål ved om vi forvalter forsvarlig? Fjellstyret mener det utfra følgende forhold: 1. Erfaringstall over mange år som tilsier at dette er forsvarlig forvaltning. Vi ser at det er like bra med fugl hos oss som f.eks. i Eidfjord statsallm. Som har fredet de 3 siste årene. Tellingene viser jevnt over 11-12 ryper pr. km2. uavhengig av fredning eller ikke.
2. De fleste jegerne er inne i allmenningen kort tid. 2-3 dager er vanlig. 3. Jegerne feller i gj.snitt få fugl. 3-5 fugl er vanlig totalfelling i gode år og mindre når bestanden er liten. Høyest registrerte snitt har ligget på 4-5 ryper daglig, men dette har ikke vært aktuelt de siste årene p.g.a. maks 5 pr.jeger/uke og 10 for hele sesongen. Lite jakting i felt 3 (Lågaros) og felt 4 (Hette) p.g.a. denne reguleringen. De synes det blir for langt for så lite. 4. Liten misnøye med for høy jegertetthet. Mye arbeid blir lagt i fordeling av jegerne slik at vi unngår flaskehalser. Store områder som fungerer som buffersoner og som i praksis er freda. For eksempel sør og vest i området. 5. Mange faste jegere som selv har interesse av en langsiktig forvaltning. Vi velger bevisst IKKE å ha et nettbasert salg. Dermed kan vi være mer smidige i fordelingen og gi alternative tilbud. Også av hensyn til bortleie av hyttene våre og bruk av DNT sitt tilbud (Rauhelleren, Hein og Lågaros). Foto:HJJ. På vår vandring langs Bjornesfjorden på nordsida, kom vi over dette gamle lægeret. Det viste seg å være gamle Vikabu. Hytta husa altså fiskere i Bjornesfjorden før den nye hytta lenger vest kom på plass. Den ligger der som et kulturminne fra ei svunnen tid. Og er neppe aktuelt å bygge opp igjen. 3. HYTTENE I ALLMENNINGEN. Hyttene til fjellstyret er delt i to kategorier. De beste utgjør 6 stk. fordelt med 4 på nordsida av Lågen (Bakketjønn, Ribbohei, Kolven og Grønenuten) mens 2 er på sørsida (Vegarhovd og Jegerbu). Alle må sies å ha tilfredsstillende standard sett utfra fjellstyrets målsetting. En vedlikeholdsplan er vedtatt og gjennomført. Det viste seg at det også i fjor var stort behov for både etterfylling av utstyr, vask, lakking, rydding og direkte vedlikehold. Vi samarbeider med beitelaget om vedlikehold, innfrakting, beising o.l. og dette fungerer godt. En del av brukerne er ikke flinke nok til å rydde etter seg og det står igjen mye søppel. Men med økt fokus på standard og vedlikehold, merkes en forbedring i holdningen. Hytta JEGERBU har dessverre en del bygningsmessige svakheter. Taket har hatt en lekkasje som vi prøvde å tette, stubbloftet har falt ned
og hytta er slitt. Hva vi skal gjøre, er ikke bestemt. Men ved fortsatt stram økonomi, er det ikke aktuelt med omfattende vedlikehold eller nybygg. BAKKETJØNN-hytta er ei flott hytte. Den ligger også veldig gunstig til for fiske og småviltjakt. I Store GRØNENUTEN er det panorama-utsikt. Den er egnet til vinterbruk både fordi den er lita og blir fort varm samtidig som det sjelden samler seg særlig med snø ved inngangen. Også greit å gå dit både fra Hol-sida (Tuva, Kikut,). Foto: H.J.Jahren Til alle tider har fjellfolk innrettet seg på beste måte for å finne ly og få seg tak over hodet. Enklere enn dette kan det vel ikke være. Fjellet har her en naturlig utforming slik at veggene sto klare. Og med et par bølgeblikkplater, er ei enkel hytte på plass. Denne ble funnet nord for Ribbohei mot Holmetjønn. I fjor avslutta vi prøvefiske. Noe utført av sekretær og noe ved hjelp av frivillige. Som her fra Storfisktj. Konklusjonen er at det er varierende tilstand, men flere vann som er fiska lite, har ofte for mye fisk og dårlig kondisjon (lang og tynn). Et slikt vann er f.eks. Veisetjønn.
KOLVEN er en problemfri hytte. Taklekkasjen vi har slitt med håper nå er tetta. Alltid snøfri inngang om vinteren. Hytta i GRØNENUTEN blir lite brukt til villreinjakt, men mer av småviltjegere og av Bjordalsdrifta beitelag. Hytta er i god stand. RIBBOHEI er også praktisk talt snøfri. Disse 3 hyttene egner seg derfor godt til utleie på vinteren. Når det gjelder bruk av hyttene, blir det naturlig nok noe forskjellig bruk av de forskjellige gruppene. Rypejegerne bruker gjerne Ribbohei, men denne er lite i bruk av villreinjegerne. I det hele tatt er alle hyttene på nordsida populære til rypejakta og bruk utenom jaktsesongen, mens hyttene på sørsida er mer typiske villreinhytter. Spesielt VEGARHOVD. Den andre kategorien hytter er de opprinnelige steinbuene eller lægerne som de ofte betegnes. Disse er det 9 av. I Vegarhovd er det så mye trafikk at vi også valgte å bruke en del midler på RÅSTUGU. Dermed har vi et supplement til hovedhytta i dette området. Nå har det også blitt en rutine å ta med ved til lægerne våre. Tørr gran i fulle lengder bør være et greit tilbud. Inntektene for utleie av hytter og steinbuer var i fjor 95.490. Se statistikken. Inntektene kan nå sies å være riktige i.f.t. vedlikeholdsutgiftene og det etterslepet vi har fra tungt vedlikehold. Alle 6 av hyttene og de 9 steinbuene er lagt ut med bilder på hjemmesida. Prisen for leie av hytte er hhv. 200 og 100 kr (bruksberettigede og utenbygdsboende betaler differensiert takst). I steinbuene betales det hhv. 100 og 50 kr. Ørekyta var også i 2014 gjenstand for mye oppmerksomhet. Sperrevolden her ved Bakketjønn-eidet ble utbedra. I forbindelse med dette arbeidet ble også slepa mellom «Byen» og Rauhelleren rusta opp.
Branninnspeksjon på våre hytter avdekka sprekk i pipa på Vegarhovd. Fyringsforbud medførte at det umiddelbart måtte gjøres en jobb og i løpet av 2 helger fikk vi revet den gamle og bygd opp ny. Leif Roar Solberg var ansvarlig. Dermed ble hytta klar til villreinjakta 20. august. 4. ANDRE FORHOLD. HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN as har utført oppdrag i tråd med forutsetningene. D.v.s. først og fremst salg av sekretærtjenester til fjellstyret og oppsynsoppgaver i allmenningen. I forbindelse med sekretærfunksjonen har sekretæren deltatt på kurs/studium ved Høyskolen i Trøndelag i allmenningsrett. Studiet gir studiepoeng og har eksamen. Fjellstyret har lagt vekt på at det er viktig å ha lokal kompetanse også på dette feltet og oppfordret sekretæren til å delta. Oppsynet utfører mindre vedlikehold og har tilsynsrunder på hyttene. Selskapet er også engasjert som faginnstans for fiskekultiveringa i allmenningen. Av de viktige sakene fjellstyret hadde til behandling, bør nevnes Slepestyre for nordsida, «Villreinjakta» og Bruk av påhengsmotor på vann i allmenningen. Treningsfelt for fuglehund på Skaupsjøtunga har blitt veldig godt tatt imot. Men redsel for konflikter knytta til treningen har ført til mindre interesse fordi vi ikke kan starte før i starten av september. Våre erfaringer knytta til taksering i området ved Grønenuten, tilsier ikke problemer med bruk av fuglehund i områder med sau. Selvsagt med den klare forutsetningen at hundene er trent opp med strømming og at hundeierne opptrer seriøst. Taksering foregår i august før sauen er sanka. Vi kan derfor konkludere at fuglehundeierne oppfører seg skikkelig og tar nødvendige hensyn.
Foto: H.J.Jahren Knutsbu har fått besøk av en kamerat-gjeng fra Krogstadelva. Terje Aas, i midten, har tatt med seg arbeidskollega Morten (til høyre) og Kaiwan fra Irak. Flere ganger har vi oppdaga at det nå er 2. eller 3. generasjon som kommer til fjells der de var med for første gang som barn. De har fått et forhold til disse stedene og gjør en flott jobb med å holde stedene i stand. Kaiwan er kurder og hadde en lang og sterk historie å fortelle. Han hadde rømt via Tyrkia, Nederland og så Norge og Nesbyen før han havna på «Treteknikk» i Krogstadelva. Nå vel etablert med familie der. 5. NØKKELTALL. Fjellstyret hadde i fjor et driftsoverskudd på 1.612 kr. Dette kan synes lite med en omsetning på vel 1 mill., men har sin årsak i betydelige vedlikeholdsutgifter (bl.a. pipa på Vegarhovd).Vi gjør vårt ytterste for å unngå prisøkning og så oss i fjor tvinga til å gjøre endringer i administrasjonen og driften. Dette medførte at sekretæren gikk ned fra 70 til 55 % stilling og at vi enda større grad må ty til dugnad og rimelige løsninger. Frivillige bidrag ble betalt inn med vel 15.000. Veldig takknemlig for dette. Det er de store, faste utgiftene til driften som er hovedårsaken til svak likviditet. Derfor måtte dette føre til redusert tjenestekjøp. Ved siden av dette har vi store utgifter knytta til forsikringer, kontingent og styrets godtgjørelse. Men det har vært styrt aktivitet og derfor ikke overraskende. De faste utgiftene som i sum legger press på inntektssida, er bl.a.: Driften av kontoret (telefon, porto, husleie, møter/kurs, regnskap og revisjon). Forsikringer (nærmere 50 ) og kontingent til Norges Fjellstyresamband (50 ) er også store, faste utgiftsposter. Til sammen utgjør de faste utgiftene nærmere 800.000 kr.
Men positivt for Øvre Numedal fjellstyre er at vi har utviklet inntektsposter i en størrelsesorden som langt overgår gjennomsnittet for fjellstyrene på Hardangervidda. Utleie av hytter er nå stabilt på et godt nivå. Utgjorde i fjor 95.490 kr. Vår netto var 165 på stangfiske (beløpet som fremkommer i regnskapet er misvisende fordi det inkluderer også andre utgifter fjellstyret har hatt som administrator). I.f.t. bruk av internett har fjellstyret satset en del på dette. Salget foregår over www.inatur.no. Vi har hatt en langsiktig målsetting om at dette bør utgjøre 10 % av omsetningen, men ser at dette kan økes og var i fjor på 22 % (17 i 2013). Men inatur brukes ikke for salg av småviltkort eller booking av hytter da det ansees for lite smidig. Med mer manuell behandling av søknadene ivaretar vi bedre service overfor ei viktig gruppe. Nedenfor følger en dokumentasjonsbit. Ved sammenlikning av årsmeldinger fås et inntrykk av utviklingen av de forskjellige aktivitetene. Således har kontoret utarbeidet detaljert statistikk for småviltjakt fordelt på de forskjellige feltene med og uten hund og fordelt på li- og fjellrype. STATISTIKK. Salg av jakt- og fiskekort. Oppstilling over omsetning og solgte kort for en del utvalgte områder. For 2005 er det også tatt med ant. Visninger og salg over nettstedet www. inatur.no ÅR: ART/BENEVNELSE: OMSETNING: ANT. SOLGTE KORT: 2005 SMÅVILT 364725 394 VILLREIN 178800 128 INATUR: VISNINGER: SMÅVILTKORT 46850 113 10074 FISKE 14410 105 5626 2006 SMÅVILT 326925 392 VILLREIN 259800 228 INATUR.NO: SMÅVILTKORT 19450 47 4432 FISKE 12660 73 3796 2007 SMÅVILT 364440 377 VILLREIN 133800 93 INATUR.NO: SMÅVILTKORT Ikke operativ (lite fugl tilsa kun salg fra kontoret) FISKE 12030 76 2008 SMÅVILT 354401 353 VILLREIN 97500 78 INATUR.NO: FISKE 20450 112 2009 SMÅVILT 328610 314 VILLREIN 108800 78 INATUR.NO: FISKE 36900 206 2010 SMÅVILT 220510 219 betalt VILLREIN 157650 FISKE 295195 Derav over INATUR.NO 43170 253 2011 SMÅVILT 254070 214 betalt VILLREIN 331200 FISKE 303352 Derav over INATUR.NO 39110 183kort
2012 SMÅVILT 191695 VILLREIN 346450 FISKE 310439 Over nettstedet INATUR.NO 47285 210 kort 2013 SMÅVILT 158110 VILLREIN 411800 FISKE 403855 Over nettstedet INATUR.NO 72525 265 kort 2014 SMÅVILT 156114 VILLREIN 579700 (- fellingsavgift 50598) FISKE 390470 (vår andel 165 286) INATUR.NO 86750 (direkte nettsalg) 315 kort Leieinntekter hytter 85000 75000 65000 55000 45000 35000 25000 15000
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto inntekt / Resultat 1050000 850000 650000 450000 250000 50000-150000 -350000 70 60 50 40 30 20 10 0 FELLINGSPROSENT VILLREIN
SAKSOVERSIKT 2014. SAK NR. : TITTEL: DATO: 1/14 Referater 10.4. 2/14 Driftsplan 2013-2017. HV villreinområde. 10.4. 3/14 Samjaktavtalen med Ulvik 10.4. 4/14 Godkjenning av regnskapet 2013 10.4. 5/14 Godkjenning av årsmelding 2013 10.4. 6/14 Budsjett 2014 10.4. 7/14 Referater 4.6. 8/14 Godkjenninger av villreinsøknader 4.6. 9/14 Villreinjakta 2014 4.6. 10/14 Datoer for utdeling, informasjon og liknande. 4.6. 11/14 Bruk av påhengsmotor på allmenningsvann 4.6. 12/14 Evaluering ØNF sin virksomhet 16.12.