Verran kommune 2013-2016



Like dokumenter
Siljan kommune. Alkoholpolitikk

Balsfjord kommune for framtida

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE

Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 22. mai 2008 sak nr. 43/08 PERIODEN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR BAMBLE KOMMUNE PERIODEN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

Alkoholpolitiske retnings- linjer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN VERRAN KOMMUNE

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE

Bodø kommunes bevillingspolitikk

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 7. juni 2012 sak nr. 50/12, med korrigeringer i bystyrets møte 13. september 2012 sak nr.

Bodø kommunes bevillingspolitikk

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan

Gjelder for perioden

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer

Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR FOLLDAL KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer for Grimstad kommune

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato Vår ref. 14/

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL I DRANGEDAL KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR GRIMSTAD KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret og revidert av helse- og omsorgsutvalget

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitiske Retningslinjer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12,

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk,

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Gjelder for perioden

Alkoholpolitisk handlingsplan for Lesja kommune

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN Vedtatt av Kristiansund bystyre , sak 44/04.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer.

12/999 RETNINGSLINJER ALKOHOLPOLITIKK I ÅS KOMMUNE

Utkast til Alkoholpolitisk Handlingsplan STEINKJER KOMMUNE UTKAST TIL ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsberg kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer 2018

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Foto: Tom Riis

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune

SORTLAND KOMMUNE. SORTLAND KOMMUNE «Soa_Navn» BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret: 14. juni 2012 (sak 18/12 )

Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial

Øyer kommune. Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KVALSUND KOMMUNE

Transkript:

Verran kommune ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 Vedtatt av Verran kommunestyre i møte 00.0.2013 - sak nr. 00/13 1

Alkoholloven setter rammene for hvordan alkoholpolitikken skal forvaltes. Innenfor disse rammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar og en stor frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Kommunestyret vedtok 26.3.2009 retningslinjer for kommunens bevillingspolitikk for perioden 2009 2012. I denne planen finner du retningslinjer for en ny 4-års periode (2013-2016). Forøvrig vises det til Alkoholloven med tilhørende forskrifter. All tekst med kursiv skrift i tabell er hentet fra Alkoholloven med forskrift, og er ment som en veileder for leseren. Forord Alle kommuner er gjennom Lov om omsetning av alkoholholdige drikk mv. pålagt å ha en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal vedtas av kommunestyret og gjelder for 4 år av gangen. Bruk av alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker store lidelser. Samtidig er bruk av alkohol sosialt akseptert i mange sammenhenger. Det er i dette skjæringspunktet alkoholpolitisk plan skal finne sin plass. Alkoholpolitikk er i hovedsak helse- og sosialpolitikk, men kan, når en får til en god samhandling og forståelse med næringslivet, også ha betydning for sysselsetting og næringsvirksomhet. Skadevirkningene er mange, som akutte skader, helseskader ved langvarig høyt forbruk, vold og barn som vokser opp i familier hvor far eller mor har alkoholproblemer. En alkoholpolitisk plan løser ikke disse problemene, men skal gi retningslinjer som kan begrense omfanget av misbruk. Administrasjonen følger opp med kontroller av næringen i forhold til regler som er vedtatt. Generelle erfaringer viser at salgs- og skjenkestedene i Verran i all hovedsak følger opp retningslinjene og samarbeider godt med kommunen slik reglene legger opp til. Planen skal videre bidra til å gi allmenn kunnskap om sentrale bestemmelser i alkoholloven, samt hvilke regler som gjelder for vår kommune. 2

Innhold 1 Lovgrunnlaget 4 2 Overordnede målsettinger med planen 4 3 Bevillingsperioden 5 4 Behandling av søknader for salgsbevillinger 6 A. Høringsinstanser 6 B. Kriterier ved vurdering av vandel 6 C. Kriterier ved vurdering av vareutvalg 8 D. Kriterier ved vurdering av lokalisering 8 E. Salgstidene 8 F. Vilkår 9 G. Utøvelse av bevillingen 9 5 Behandling av søknader om skjenkebevillinger 10 A. Høringsinstanser 10 B. Kriterier ved vurdering av vandel 10 C. Kriterier for vurdering av lokalisering/ulike driftskonsept 11 D. Alkoholfrie soner 12 E. Åpnings- og skjenketider 12 F. Uteservering 13 G. Musikk utendørs 13 H. Aldersgrensebestemmelser 13 I. Vilkår 13 J. Utøvelse av bevillingen 15 6 Overdragelse av virksomhet 15 7 Ambulerende skjenkebevillinger 16 8 Kontrollvirksomheten 17 9 Behandling av saker vedr. inndragning av bevilling 18 10 Reaksjoner ved overtredelse 19 11 Bevillingsgebyrer 20 12 Delegasjoner 21 13 Klageadgang 23 3

Definisjon av alkoholholdig drikk Alkoholdig drikk brukes som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i alkohollovens 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin. Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol. Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk: Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. 1. Lovgrunnlaget Alkohollovens 1-7d Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. 2. Overordnede målsettinger med planen Alkohollovens 1-1 Lovens formål: Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikke etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruk av alkoholholdige drikkevarer. Salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer i kommunen bør skje på en betryggende måte innenfor gjeldende regelverk. Dette forutsetter et samarbeid mellom kommunen som bevillingsmyndighet og bevillingshaverne. I likhet med alkohollovens formålsparagraf er den overordnede målsetting med planen i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Med stadig liberalere lovgivning og samtidig mer liberal holdning til alkoholbruk hos befolkningen generelt, må kommunen være villig til å vurdere å gjennomføre innstramninger på noen områder, 4

dersom hovedmålsettingen skal oppnås. Tiltak som direkte eller indirekte har betydning for å begrense alkoholbruket blant unge har høy prioritet. Det vil alltid være en motsetning mellom næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer og en målsetting om reduksjon av alkoholforbruket blant enkelte grupper. Tiltak som reduserer alkoholforbruket vil derfor til en viss grad påregnes å ramme næringsvirksomhet. Næringspolitiske forhold hører med i en totalvurdering, men må ikke få styrende innflytelse dersom ulike interesser skal få tiltro til en alkoholpolitisk handlingsplan. Det skal være et felles ansvar mellom bevillingsmyndighet og bevillingshavere til å opprettholde et trygt uteliv og at alkoholomsetningen finner sted i samsvar med gjeldende lovverk og kommunale vedtak. Kommunen skal som bevillingsmyndighet forvalte alkoholloven på en rett måte og i samsvar med lovens formålsparagraf, den alkoholpolitiske handlingsplanen og eventuelt andre sentrale og lokale retningslinjer og forskrifter. Det er et mål for kommunen å ha seriøse, gode og varierte møteplasser for befolkningen i kommunens serveringssteder. Det legges vekt på å utforme retningslinjer som er forutsigbare for bransjen, at de forplikter både kommunen og bransjen, og at de fører til likebehandling. Det skal legges vekt på å hindre økonomisk kriminalitet slik at kommunen kan bidra til å forebygge og begrense en uheldig utvikling i bransjen og at dette vil være et viktig virkemiddel for å skape rettferdige konkurranseforhold. Den som søker om å få bevilling skal oppleve at kommunens saksbehandling er i samsvar med forvaltningslovens regler for god, rask og korrekt saksbehandling. Administrasjonen skal legge grunnlaget for at de folkevalgtes vedtak i bevillingssaker blir formelt riktige. 3. Bevillingsperioden Bevillingsperioden for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer har i Verran kommune f.o.m. 26.3.2009 vært 4 år (jf. Alkohollovens 1-6). Enkeltsøknader som behandles i bevillingsperioden gis bevilling for en periode som varer frem til ny bevillingsperiode begynner. Felles for salgs- og skjenkebevillinger Styrer og stedfortreder Det skal oppnevnes en styrer og en stedfortreder for en bevilling. Bare personer som har det daglige ansvaret for salget eller skjenkingen kan oppnevnes som styrer. Styreren må være over 20 år og ha uklanderlig vandel. Styreren har ansvaret for den faktiske utøvelsen av bevillingen og skal sørge for at virksomheten er slik organisert at det ikke skjer brudd på alkohollovgivningen i forbindelse med skjenkingen eller salget. Dette innebærer at styreren har ansvaret for at de ansatte har nødvendig kunnskap om regelverk, og at de overholder dette, for eksempel at det ikke skjenkes til åpenbart påvirkede personer eller mindreårige. 5

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder. Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. (jfr. alkoholforskriftens 5 1 om kunnskapsprøve) Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder hvis denne personen f.eks. slutter. Kunnskapsprøver Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve. Skjenkebevilling Bestått prøve for skjenkebevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 4, 5, 7, 8 og 9 samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 3, 6, og 10 samt forskrifter gitt i disse kapitlene. Salgsbevilling Bestått prøve for salgsbevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 3, 7, 8 og 9 samt hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 4, 5, 6 og 10 samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. Serveringsbevilling Serveringsstedets styrer må ha bestått kunnskapsprøve etter Forskrift om etablererprøve for styrer av serveringsstedet, En skjenkebevilling kan ikke utøves før det er gitt en serverings bevilling etter Serveringslovens 3. 4. Behandling av søknader om salgsbevillinger A. Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det skal innhentes uttalelse fra politiet og NAV. Loven legger nå opp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjonen. Dette er slik det gjøres i Verran. I tillegg til foran nevnte uttalelser vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Gjelder det oppstart av helt ny virksomhet, kan det også foretas en miljøvurdering. I tillegg kan også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet, samt arbeidstilsynet bli kontaktet. B. Kriterier ved vurdering av vandel Alkohollovens 1-7a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salgs- eller skjenkebevilling Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og person som er nevnt i 1-7b første ledd er 6

egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. Alkohollovens 1-7b Krav til bevillingshaver og andre personer: Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksom heten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anes å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurdering av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærstående innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende forhold. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Ved vurderingen av søknad om bevilling legger administrasjonen betydelig vekt på mottatte uttalelser særlig i forhold til vandel og om søker er egnet til å ha bevilling. Når det gjelder styrer og stedfortreder for styrer av salgsbevilling blir det også lagt vekt på at disse personene har uklanderlig vandel i forhold til alkoholloven og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Aldersgrense Aldersgrense for salg og skjenking av brennevin er 20 år og 18 år for annen alkoholholdig drikk, inkludert lettøl og lettvin. Aldersgrense gjelder både for gjester/kunder og betjening, jf. alkohollovens 1 5. Ansatte på salgs og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon. Forbud mot utdeling av alkoholholdige drikk i markedsføringsøyemed Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markeds føringsøyemed. Reklameforbud Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Forbud mot salg og skjenking av rusmiddelpåvirkede personer Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie 7

Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og la dette skje. Særlig om salg De ansatte skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet På salgssted for alkoholholdig drikk gruppe 1 skal slik drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Forbud mot omsetning med rabatt Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk. C. Kriterier ved vurdering av vareutvalg Søknad om bevilling vil bli vurdert etter følgende retningslinjer: Virksomheter som ønsker å drive øl- og mineralvannutsalg, der en vesentlig andel av omsetningen er drikkevarer, kan ikke påregne og få salgsbevilling dersom ikke åpningstiden er innenfor gjeldende salgstider for alkoholholdig drikk i gruppe 1. Øvrige virksomheter som ønsker å selge alkoholholdig drikk i gruppe 1 må ha et vareutvalg som tydelig gir inntrykk av at virksomheten er en dagligvareforretning. Det vil ikke bli gitt bevilling til bensinstasjoner og/eller kiosker. Begrepet kiosk har ikke noe enhetlig definert innhold. I den alkoholpolitiske handlingsplanen presiseres det derfor at kommunen vil måtte gjøre en helhetsvurdering av den enkelte virksomhet ved behandlingen av søknad om bevilling. D. Kriterier ved vurdering av lokalisering Når kommunen mottar søknad om salgsbevilling fra forretning, vil kommunen alltid vurdere lokaliseringen av det nye salgsstedet. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale, der størrelsen på salgslokalene skal oppgis. Forretninger som har fått bevilling for salg, må påse at alkoholholdige drikker ikke drikkes i forretningens lokaler. E. Salgstidene 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning. Med henvisning til alkohollovens 3-7, 2. ledd er salgstidene for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i Verran kommune slik: 8

Lørdager og dager før helligdager til kl. 18.00 Hverdager og dag før Kristi Himmelfartsdag til kl. 20.00. Påske-, pinse-, jule- og nyttårsaften til kl. 16.00. I samsvar med alkohollovens 3-7, 1. ledd kan salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 starte opp alle foran nevnte dager fra kl. 08.00. De dager det ikke kan selges alkohol i gruppe 1 fremgår av alkohollovens 3-7, 3. ledd. F. Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Med henvisning til tidligere plan og seinere vedtak i formannskapet vil det ved behandling av søknader om bevilling legge vekt på at alkoholholdig drikk i gruppe 1 får en diskre plassering i forretningens lokaler. Ved plassering i umiddelbar nærhet av inngangsparti og ved forretningens kasser vil bevilling ikke kunne påregnes. Det vil i tillegg bli lagt vekt på at alkoholholdig drikk i gruppe 1, lettøl, alkoholfritt øl og brus/mineralvann blir sortert og plassert slik i forretnings lokaler at det gir god oversikt for kundene. Dersom kjøleskap/kjølereoler har reklame for eventuelle leverandører, skal alkoholholdige drikkevarer som krever bevilling ikke plasseres i disse. Det skal være klare skiller ved plassering av brus og rusbrus og lettøl og øl. Bevilling gis under forutsetning av at det både der alkoholholdige drikkevarer er plassert og ved kassene er tydelige oppslag om at alle under 23 år uoppfordret skal vise legitimasjon. På samme måte skal det være tydelige oppslag som viser salgstidene for alkoholholdig drikk i gruppe 1, samt at det er tidspunktet ved passering av forretningens kasser som er avgjørende i de tilfeller kunder slipper inn i forretningen etter at salgstiden for alkoholholdig drikk i gruppe 1 utløper. Det skal foreligge dokumentasjon på at alle ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret, har lovlige arbeidsavtaler, obligatorisk tjenestepensjon samt at det er tegnet yrkesskadeforsikring for disse. Det skal foreligge et internkontrollsystem iht. alkoholforskriftens bestemmelser. Informasjonsmateriell for alder og legitimasjon skal plasseres godt synlig i salgslokalet og ved kassaapparater. Med henvisning til alkohollovens krav til vandel, vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det må påregnes å bli vanskelig å få salgsbevilling dersom a) Politiets uttalelse ikke er positiv. b) Det foreligger negative uttalelser fra andre offentlige organer som kommunen kan eller skal innhente uttalelse fra (f.eks. mattilsynet, skattemyndighetene, arbeidstilsynet, brannvesenet, NAV mv.). c) Vandelskravene i alkohollovens 1-7b ikke er oppfylt. d) Bevillingssøker har overtrådt alkoholloven og eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål i slikt omfang at det kan stilles spørsmål ved søkers egnethet. G. Utøvelse av bevillingen Alkohollovens 3-9 Utøvelse av bevillingen Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, 9

i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Bevillingen vil bli inndratt dersom omsetningsoppgave ikke blir levert og/eller bevillingsgebyr ikke blir betalt til rett tid. Bevillingshaver plikter uten ugrunnet opphold å melde fra til kommunen om endringer ved den gitte bevilling. 5. Behandling av søknader om skjenkebevillinger A. Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det skal innhentes uttalelse fra politiet og sosialtjenesten. Loven legger nå opp til at sistnevnte kan ivaretas av administrasjonen. Dette er slik det gjøres i Verran. I tillegg til foran nevnte uttalelser vil det bli innhentet uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Gjelder det oppstart av helt ny virksomhet, kan det også foretas en miljøvurdering. I tillegg kan også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet, samt arbeidstilsynet bli kontaktet. B. Kriterier ved vurdering av vandel Alkohollovens 1-7a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salgs- eller skjenkebevilling Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og person som er nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. Alkohollovens 1-7b Krav til bevillingshaver og andre personer Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anes å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurdering av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærstående innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes: 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskaps lignende forhold 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i et ekteskapslignende forhold. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Ved vurderingen av søknad om bevilling legger administrasjonen betydelig vekt på mottatte uttalelser særlig i forhold til vandel og om søker er egnet til å ha bevilling. Når det gjelder styrer og stedfortreder for styrer av salgsbevilling blir det også lagt på at disse personene har uklanderlig 10

vandel i forhold til alkoholloven og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. C. Kriterier ved vurdering av lokalisering/ulike driftskonsept Skjenking Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Særlig om skjenking Personer som er åpenbart beruset av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart påvirket av rusmidler, må det ikke serves alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de påvirkede er fjernet. Det må påses at personer som ikke fyller aldersgrensekravene i alkohollovens 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når det forlater skjenkestedet. Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Det gjelder ikke for servering av cocktails. Den som har bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk, plikter også å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister. Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike. Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom. Det må påses at alkoholholdig og alkoholsvak drikk ikke er tilgjengelig for mindreårige. Opphør av konsum Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bevillingshaver har ansvar for å sørge for at det ikke drikkes alkoholholdig drikk etter dette tidspunktet. Ved vurdering av søknader om bevilling, vil det for ulike type skjenkesteder bli lagt vekt på lokalenes beliggenhet, størrelse, beskaffenhet og egnethet, samt målgruppen for virksomheten. Det vil også bli tatt hensyn til lokalmiljøet og eventuell erfaring med tidligere driftsform, samt trafikale og/eller ordensmessige problemer. I visse områder av kommunen er det ønskelig i størst 11

mulig grad å unngå at nye skjenkesteder etableres, også i de tilfeller der matservering er en vesentlig del av konseptet. Selv om kommunen ikke har tak på antall bevillinger, er et av målene med planen å begrense nyetableringer. Spesielt gjelder det skjenkesteder der alkoholholdig drikkevarer utgjør den vesentligste omsetningsvaren. Det vil si skjenkesteder som drives og markedsføres som puber, diskotek og restauranter med dans. Det er i og ved denne type virksomheter det som oftest oppstår voldsepisoder, ordensforstyrrelser og andre uønskede situasjoner. - Nyetableringer må derfor som hovedregel presentere et reelt konsept som viser hvorledes virksomheten skal markedsføres og drives, slik at det i bevillingsvedtaket kan beskrives hva slags type virksomhet kommunen gir bevilling til. Endring av driftskonsept kan medføre bortfall av bevilling, jfr. Alkohollovens 4-2. D. Alkoholfrie soner Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder Kiosker og gatekjøkken. Virksomheter som drives og markedsføres som noe annet enn serveringssted. (f. eks frisørsalong) Virksomheter som har stripping og lignende som en del av underholdningstilbudet. Virksomheter/steder som er rettet mot idretts- og fritidsarrangementer for barn og unge. Serveringssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager Oppstart av virksomhet i typiske boligområder som ikke inngår i sentrumsdelen av området. Til steder hvor handel med varer og tjenester foregår eller til serveringssteder i butikksentra. Unntak kan være gjenstand for vurdering for serveringsstedet med en beliggenhet og/eller åpningstid som fører til at driften er klart skilt fra butikkdriften. Arrangementer der en stor del av målgruppen er barn og unge under 18 år. Idrettsanlegg og kulturanlegg. Unntak kan være gjenstand for vurdering for avskjermet område og bare i tilknytning til matservering. E. Åpnings- og skjenketider I kommunestyrets møte 26.3.2009, K-sak 17/09, ble det vedtatt at skjenke- og åpningstider skal reguleres i forskrift, hvilket betyr at alle serveringssteder har lik åpningstid: Fredag, lørdag og alle dager før helligdager til kl. 02.00. Skjenking av alkoholholdig drikk avsluttes senest kl. 01.30. Øvrige dager til kl. 01.00. Skjenking av alkoholholdig drikk avsluttes seinest kl. 00.30. Serveringssteder kan holdes åpent fra kl. 06.00. (Serveringslovens 15, 1. ledd) Skjenking av alkoholholdig drikke kan starte opp kl. 08.00 når det gjelder alkoholholdig drikke i gruppe 1 og 2). Skjenking av alkoholholdig drikke i gruppe 3 kan ikke starte opp før kl. 13.00 (jf. Alkohollovens 4-4). Dag før 1. og 17. mai behandles på samme måte som dag før helligdag. Virksomheter som ikke ligger i typiske sentrumsområder vil måtte påregne og få redusert åpningsog skjenketidene noe. En slik begrensning vil bli konkretisert i den enkelte virksomhets bevillingsvedtak. 12

F. Uteservering Skjenkesteder som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs, kan skjenke de typer drikkevarer som bevillingen omfatter også på det utendørs skjenkeområde. Når det gjelder virksomheter som kan skjenke brennevin, må det ikke etableres barer/disker utendørs, der denne type drikkevarer skjenkes fra. G. Musikk utendørs Av hensyn til beboere nær restauranter og serveringssteder skal virksomhetens musikk utendørs opphøre seinest kl. 23.00 alle dager. Unntak kan bli vurdert i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med spesielle arrangement. Arrangementene må som hovedregel være av en slik størrelse at de omfatter mer enn et skjenkested. Vedtak om å gjøre eventuelle unntak i forbindelse med spesielle arrangement avgjøres av administrasjonen. H. Aldersgrensebestemmelser Alkohollovens 1-5 Aldersgrense Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til noen som er under 18 år. Virksomheter som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer, må når de drives og markedsføres som annet enn spiserestaurant/kafé, kontrollere at bare personer over 18 år har adgang til skjenkeområdet etter kl. 22.00. I. Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Adgangen til å sette vilkår er vesentlig utvidet etter de endringer som er foretatt i alkoholloven f.o.m. 01.01.98. Skjenkestedene selv er opptatt av egen profil, hvor bl.a. aldersgrense er et viktig signal til markedet. For inneværende bevillingsperiode har det ikke vært ulovlig for et skjenkested å slippe en 17 åring inn i lokalet. Det blir først en overtredelse av loven når vedkommende skjenkes alkoholholdig drikke. Det samme gjelder om 18-19 åringer er på skjenkesteder med 20 års aldersgrense. Når det er lite folk i lokalene er dette normalt ikke noe problem verken for bevillingshaver eller kommunens kontrollører. For skjenkesteder som drives og markedsføres som noe annet en spiserestaurant/kafé, er imidlertid dette ikke uproblematisk på sein kveldstid i helgene. Dette mener kommunen det er viktig å gjøre noe med, slik det fremgår av foranstående pkt. 5. H. For skjenkebevillinger i Verran kommune gjelder følgende vilkår: Bevillingshaver må følge de til enhver tid gjeldende åpnings- og skjenketider for serveringssteder i kommunen. Styrer og stedfortreder for styrer må ha kurs i Ansvarlig vertskap når skjenkestedet har alminnelig skjenkebevilling. Skjenkesteder må tilstrebe at personell som arbeider i baren/styrer skjenkingen har gjennomført kurset Ansvarlig vertskap eller lignende. Virksomhetenes skjenkeområde omfatter ikke toaletter og eventuelle gangarealer og garderober i direkte tilknytning til utgangsparti. For virksomheter der dette skaper store 13

problemer pga. lokalenes utforming/størrelse, må dette tas opp med kommunen som bevillingsmyndighet. Den enkelte bevillingshaver skal påse at stedet holder og markedsfører et skikkelig utvalg av alkoholfrie og alkoholsvake alternativ utenom mineralvann, jfr. alkohollovens 4-6. Virksomheter som gis alminnelig skjenkebevilling må kunne dokumentere et internkontrollsystem som tilfredsstiller kravene i departementets forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv kap. 8. Vakter og annen betjening som har kontrolloppgaver og/eller betjener virksomhetens gjester ute i skjenkelokalene eller utendørs skjenkeområde skal bære skilt eller arbeidsantrekk slik at virksomhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet. Det kan stilles krav om at visse typer virksomheter har dørvakter. Bevillingshaver må etterkomme de pålegg som gis av politiet i den forbindelse. Alle virksomheter må ha dokumentasjon på at ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret og har lovlige arbeidskontrakter, obligatorisk tjenestepensjon samt at det er tegnet yrkesskadeforsikring for disse. Kommunen som bevillingsmyndighet vil ikke akseptere at bevillingshaver gir kreditt ved skjenking av alkoholholdig drikk. Blir slik skjenking avdekket, vil inndragning av bevilling bli vurdert uten forutgående varsel. Med henvisning til alkohollovens krav til vandel, vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Alkohol i gruppe 3 skal ikke skjenkes fra barer/disker utendørs, jf. pkt. F i planen. Gevinstautomater skal ikke kombineres med alkoholkonsum. Av den grunn gis ikke skjenkebevilling der en del av driftskonseptet er oppstilling av gevinstautomater. Overgang til sommer- og vintertid Når klokken stilles ved overgangen til sommer- og vintertid oppstår spørsmålet om hvordan skjenketiden skal tilpasses den nye tiden. Utgangspunktet er at rett til skjenking følger realtiden, jf. at skjenketidsbestemmelsene angir et bestemt klokkeslett og ikke antall timer. Ved overgang til sommertid stilles klokken frem fra kl. 02:00 til kl. 03:00. Skjenkesteder som i henhold til bevillingen har skjenketid til kl. 02:00 eller senere, må stenge skjenkingen på det tidspunktet klokken stilles frem, dvs. kl. 02:00. Klokken er da 03:00 etter ny tid. Ved overgang til vintertid stilles klokken tilbake fra kl. 03:00 til kl. 02:00. I henhold til maksimal tidene vil skjenketiden til alle skjenketider ha utløpt kl. 03.00 (når klokken blir 03.00 første gang den natten), og den utvides derfor ikke med en ekstra time. Internkontroll For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jf. alkoholloven 1-1, skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontroll betyr systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. 14

Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksom hetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. J. Utøvelse av bevillingen Alkohollovens 3-9 Utøvelse av bevillingen Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Bevillingshaver plikter uten ugrunnet opphold å melde fra til kommunen om endringer ved den gitte bevilling. 6. Overdragelse av virksomhet Gjeldende for både salgs- og skjenkebevillinger. Alkohollovens 1-10 Overdragelse Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksomheten etter forskrifter gitt av departementet. 15

Vilkår For å få dokumentasjon på at en reell overdragelse av virksomhet har funnet sted, vil kommunen kreve at det fremlegges kopi av overdragelseskontrakt som er inngått mellom partene. 7. Ambulerende skjenkebevillinger Privatpersoner som låner eller leier et lokale for en bestemt anledning til sluttet selskap, kan servere alkoholholdige drikkevarer i disse lokalene uten skjenkebevilling, dersom skjenkingen skjer uten vederlag. Selskaper og andre juridiske personer kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersom privatpersoner skjenker alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler mot vederlag. Alle som har behov for skjenkebevilling for en enkelt anledning kan søke om slik bevilling. Det kan søkes om to ulike typer skjenkebevillinger: Med henvisning til alkohollovens 4-5 kan kommunen gi bevilling som blir utøvd på et sted som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. Kommunestyret bestemmer hvor mange slike bevillinger kommunen skal ha, og har vedtatt at antallet skal være 10 ambulerende bevillinger f.o.m. denne planperioden. Med henvisning til alkoholloven 1-6, 3. ledd, kan det gis alminnelig bevilling for skjenking av øl og annen alkoholholdig drikk for en enkelt bestemt anledning. Det er utarbeidet søknadsskjema som kan benyttes. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til administrasjonen. Søkere som får bevilling for en enkelt anledning må følge de åpnings- og skjenketider som gjelder for serveringssteder. Bevillingshaver er ansvarlig for at skjenking av alkoholholdig drikk foregår på en slik måte at reglene i gjeldende lov og forskrift overholdes, og at alkoholpolitiske hensyn ivaretas. Bevillingshaver må først og fremst påse at det ikke skjenkes alkoholholdig drikk til for unge og/eller synlig berusede personer, og at det ikke skjenkes ut over tillatt skjenketid slik denne er fastsatt i bevillingen. Disse bestemmelser gjelder for skjenkingen: Skjenking eller utlevering av brennevin til personer under 20 år og skjenking eller utlevering til person under 18 år av annen alkoholholdig drikk, inkludert lettøl og lettvin, må ikke skje. De samme aldersgrensene gjelder for den som skjenker alkoholholdig drikk. Alkoholholdig drikk må ikke skjenkes til åpenbart beruset person eller på en slik måte at en gjest må antas å bli åpenbart beruset. Det må påses at gjester ikke nyter medbrakt alkoholvare, og at de ikke tar med seg alkoholvarer når de forlater skjenkelokalet. Bevillingshaver plikter å ha kontroll med all bruk av alkohol i det arrangement bevillingen gjelder for. 16

Kommunen kan foreta kontroll ved uanmeldt besøk av kommunens kontrollører. 8. Kontrollvirksomheten Kapittel 9 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 9-1. Kommunen har ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og statlig bevilling etter alkoholloven 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forskriften her. 9-2. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkohol politiske og sosiale hensyn ivaretas. 9-3. Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenke stedene (kontrollørene) får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver. 9-4. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold. 9-5 Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet. 9-6. Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å uttale seg innen to uker. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med. 9-7. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. 9-8. Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene. Kommunen har avtale med firmaet NOKAS som foretar kontroller med kommunale bevillinger (F kap. 9). 17

9. Behandling av saker vedr. inndragning av bevilling Alkoholloven 1-8 Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurdering av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven 349a. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Pkt. 12 i denne planen omhandler delegasjoner. Som det fremgår der, skal vedtak om eventuelt å inndra en salgs- eller skjenkebevilling fattes av formannskapet. Aktuelle situasjoner der bevilling kan bli inndratt for en kortere eller lengre periode er: Manglende innlevering av oppgave vedr. omsetning av alkoholholdig drikk. Ikke innbetalt bevillingsgebyr. Brudd på Alkoholloven og forskriftenes: kapittel 1 Skjenking av alkoholholdig drikk. kapittel 4 Salg av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent. kapittel 9 Reklameforbudet. Brudd på vandelskrave (Jf. Alkohollovens 1-7b). Brudd på vilkår som blir gitt i forbindelse med tildeling av bevilling. Brudd på de salgs-, skjenke- og åpningstider som til enhver tid gjelder. Eventuelle andre brudd på Alkoholloven og bestemmelser som er gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med Alkohollovens formål. Godkjenning fra brann- og feievesenet mangler. Gjentatt narkotikaomsetning på stedet (Jf. Alkohollovens 1-8, 3. ledd). Bevilling som ikke er benyttet i mer enn et år (Jf. Alkohollovens 1-8, 4. ledd). Før spørsmål om inndragning av bevillingen blir framlagt for formannskapet, vil søker bli tilskrevet av administrasjonen og underrettet om hvilke forhold som ligger til grunn for at inndragning av bevillingen kan være aktuelt. Innen en rimelig frist gis bevillingshaver anledning til å fremlegge sitt syn på saken. 18

Bli vedtaket påklaget, avgjør rådmannen i samråd med ordføreren om vedtaket skal gis oppsettende virkning inntil klagen er behandlet. Klagen behandles av formannskapet før den avgjøres av fylkesmannen (Jf. Alkohollovens 1-16 og etterfølgende pkt. 14 i planen). 10. Reaksjoner ved overtredelse Veiledende reaksjonsmønster ved overtredelse av Alkoholloven Forskrift til alkoholloven Bevillingsvilkår Andre kommunale forskrifter/retningslinjer/vedtak 1. Generelt er bevillingshaver ansvarlig for at salg og skjenking av alkoholholdig drikk foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas på best mulig måte. (Jf. Alkohollovens 1-1) 2. Ved brudd på de generelle forutsetninger i pkt. 1 eller ved brudd på lov og/eller forskrifter og/eller vilkår knyttet til bevillingen, sendes ordinært en skriftlig advarsel med henvisning til kontrollrapporten. Ved eventuelle gjentatte observasjoner, vurderes bevillingen inndratt for en periode på 1-3 uker. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen oppdages nye overtredelser på de generelle forutsetninger, inndras bevillingen for inntil 3 uker mer enn tidligere inndragningsperiode. Ved ytterligere overtredelser kan bevillingen inndras for resten av perioden. Ny bevilling kan ikke påregnes. 3. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i Serveringsloven eller Arbeidsmiljøloven vurderes reaksjoner som nevnt under pkt. 2. Det samme gjelder overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsene har sammenheng med Alkohollovens formål. 4. Ved grove overtredelser (f. eks. salg/skjenking til mindreårige, til åpenbart berusede personer eller salg/skjenking etter salgs-/skjenketidens slutt), vil inndragning av bevilling kunne skje for et tidsrom på 1-3 uker uten forutgående advarsel. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen oppdages nye grove overtredelser, inndras bevillingen for inntil 3 uker mer enn tidligere inndragningsperiode. Ved ytterligere overtredelser kan bevillingen inndras for resten av perioden. Ny bevilling kan ikke påregnes. 5. Manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave og manglende betaling av bevillingsgebyr fører til at formannskapet eller den formannskapet bemyndiger, kan inndra bevillingen inntil omsetningsoppgaven er innsendt eller gebyret betalt. 6. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med Alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Ved vesentlige brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, vil bevillingen kunne inndras for en periode fra 1 uke og til et tidsrom som omfatter hele bevillingsperioden, avhengig av type overtredelse og overtredelsens grovhet. Bevillingshaver skal gis skriftlig varsel før bevillingen inndras (Jf. Forvaltningslovens bestemmelser). 7. Spørsmål om inndragning av bevilling avgjøres av kommunestyret eller det politiske organ kommunen har delegert avgjørelsen til. I alle tilfeller der inndragning av bevilling kan være 19

aktuelt, skal kontrollutvalgets uttalelse og forslag til reaksjon foreligge før saken avgjøres. 8. Dersom kontrollutvalget anbefaler skriftlig advarsel, legges saken fram for formannskapet til avgjørelse bare i de tilfeller administrasjonen v/rådmannen mener dette er en for mild reaksjon. 11. Bevillingsgebyrer Alkoholloven 7-1 Bevillingsgebyret For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Forskrift av 8. juni 2005 kap. 6: Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Alle som får salgs- eller skjenkebevillinger skal betale et bevillingsgebyr, som må betales innen de frister som kommunen bestemmer. Bevillingshavere skal på nyåret hvert år sende inn oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikke for dette året, samt faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikke for året før. Gjeldende gebyrsatser, som gjelder f.o.m. 1.7.2013, fremgår av departementets forskrift 6-2: Salg: 0,18 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1. Skjenking: 0,36 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 1 1,00 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 2 3,28 kr pr vareliter alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr 1 370 for salg og kr 4 050 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 280 pr gang. Gebyret skal i første rekke dekke kostnader ved behandling av bevillingssøknaden og kontroll med utøvelsen av bevillingen (Jf. Alkohollovens kommentarer). For alle virksomheter som får bevilling for hele bevillingsperioden, gjelder ovennevnte satser fullt ut. Nye virksomheter må det året de starter opp betale minimumsgebyr, selv om oppstart er seint på året og omsetning av alkoholholdig drikke har vært liten. 20

Når det gjelder ambulerende bevillinger og alminnelige bevillinger for en enkelt anledning eller noen dager i løpet av året, gjelder etterfølgende gebyrer. Ambulerende bevillinger: Bevillinger som omfatter alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3: kr 280 pr gang. Bevillinger for enkel anledning: Pr. arrangement: kr 500. Disse gebyrsatsene gjelder fra 1.7.2013 og fram til annet vedtak blir fattet av Verran kommune. 12. Delegasjoner Serveringsloven 3. Bevilling Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jf. 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. 4. Daglig leder Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. 5. Krav om etablererprøve Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen. 6. Krav til vandel Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år. 18. Suspensjon av bevilling Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft midlertidig dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet 21