Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 09.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.
Saksliste Utvalgssaksnr PS 24/14 RS 33/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Høringsbrev - Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge 2012/35 RS 34/14 Høringsuttalelse i forslag om ny akuttforskrift 2014/426 RS 35/14 Tilsagnsbrev - tilskudd til kommunalt rusarbeid 2012/458 RS 36/14 Halvårsrapport fra ungdomsklubben Zantom vår 2014 2014/77 RS 37/14 Ungdomsråd - ungdomssatsing fra Midt-Troms regionråd 2012/319 RS 38/14 RS 39/14 Endelig tilsynsrapport - tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av KVP Felles sluttrapport fra prosjekt "Riktig legemiddelbruk i sykehjem" 2014/125 2014/29 RS 40/14 Smittevernplan 2012/448 RS 41/14 Varsel om oppfølging av tilsyn 2013 2014/269 Saker til behandling PS 25/14 Ungdomsarbeid i Dyrøy, drøftingssak 2012/132 PS 26/14 Rullering av kulturplan status, metode og framdrift 2014/423 Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder
Sakertilbehandling
PS24/14Referatsaker
I henhold til liste DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTMEN isaks,_219, Dck.nr.: moy - r- ilgr- - 7 jun 2014 ;2,2i Pcw ' Kopi:!Ark.kode P: Ark. kod2 Deres ref. Vår ref. Dato 14/808-1.KR 14.05.2014 Høringsbrev- Rapportfra arbeidsgruppesom har gjennomgåttregelverk,organisering og behandlingav barnebortforingssakeri Norge Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring «Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge». Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte en ekstern arbeidsgruppe med mandat til å gjennomgå regelverket og håndteringen av intemasjonale barnebortføringssaker i Norge. Arbeidsgruppens rapport ble formelt overlevert til departementet 31. januar 2014. Rapporten har et sammendrag i kapittel 3, og i kapittel 10 gis det en fullstendig oversikt over forslagene. Arbeidsgruppen foreslår flere nye lovbestemmelser og konkrete endringer i relevant lovgivning, herunder barnebortføringsloven, bameloven, barnevernloven, straffeloven og rettshjelploven. Det fremsettes også en rekke generelle forslag, blant annet: å etablerere en meklingsordning for barnebortføringssakene som innarbeides i dagens domstolsbehandling av sakene (forslag nr. 1 side 188) en mer hensiktsmessig håndtering av sakene i Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet (forslag nr. 5-16 side 189 flg.). Arbeidsgruppen foreslår blant annet at Utenriksdepartementets arbeid med barnebortføringssaker bør omorganiseres og styrkes. Videre foreslås det at sentralmyndigheten og ev. UD skal tilby et innledende møte med gjenværende forelder i alle barnebortføringssaker fra Norge til utlandet. Det foreslås også at Justis- og beredskapsdepartementet reviderer interne retningslinjer for å redusere saksbehandlingstiden. Sistnevnte er departementet i gang med å følge opp. alle politidistrikt bør ha en egen kontaktperson/koordinator for barnebortføringssaker Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Sivilavdclingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4a 22 24 90 90 Telefaks Linn Krogsvcen 0030 Oslo 0484 Oslo Org.nr.: 972 417 831 22 24 27 22 22 24 55 87 linn.krogsveen@jd.dep.no
(forslag nr. 19 side 190). barnevernet bør ffien mer sentral rolle i bortføringssakene, for å sikre at barnet ivaretas. Arbeidsgruppen foreslår derfor at lokal barnevernstjeneste skal varsles både når et barn er blitt bortført til Norge, og når et barn returneres til Norge etter en ulovlig bortføring til utlandet (forslag nr. 11 og 12 side 187). Kontaktdommer Anne Marie Selvaag har i utredningen «Hensiktsmessig behandling av barnebortfiringssaker ved norske domstoler» konkludert med at jurisdiksjonen bør sentraliseres. Denne utredningen, sammen med utredningen «Mekling i barnebortfaringssaker», ble oversendt arbeidsgruppen for vurdering. Arbeidsgruppen mener at sakene fortsatt bør behandles av tingretten på det stedet barnet oppholder seg. Selvaags arbeider er tilgjengelige på www.re 'erin en.no/html?id=759872. Departementet vil vurdere om, og eventuelt hvordan, forslagene blir fulgt opp når høringsuttalelsene er mottatt. Departementet ønsker å motta innspill om alle forslagene i rapporten, samt høringsinstansenes vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Vi imøteser også andre forslag som kan bidra til å forbedre og effektivisere behandlingen av barnebortføringssaker i Norge. I etterkant av høringen vil det eventuelt bli fremsatt forslag til konkrete lovbestemmelser, som også vil bli sendt på høring. En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for berørte underliggende organer og organisasjoner som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Rapporten er tilgjengelig på: www.re 'erinoen.no/himpid=759872. Horingsfristen er 14.08.2014. Høringsuttalelsene sendes til Justis- og beredskapsdepartementet, Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om å få tilsendt høringsuttalelsene på ostmottavd`d.de.no i tillegg til i ordinært brev. Med vennlig hilsen, Wenehe L. Kverneland`, avdelingsdirektør seniorrådgiver 2/2
Horingsliste Akademikerne Aleneforeldreforeningen Antirasistisk senter Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen NAVO Atferdssenteret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), regionene Banieombudet Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet/RKBU-Vest Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge/RKBU-Nord Barnevernsproffene Bortførtnettverket Childwatch International Ui0 Datatilsynet Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Departementene Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) Domstoladministrasjonen Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Flerfaglig fellesorganisasjon Flyktninghjelpen Forandringsfabrikken Foreningen 2 Foreldre Forum for Barnekonvensjonen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fylkeskommunene Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Helsedirektoratet Human Rights Service (HRS) Høgskolen i Bergen Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høyesterett Innvandremes Landsorganisasjon (INLO) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK) Jushjelpa i Midt-Norge Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Kirkens Bymisjon Kirkens Familievern Kommunene Kommunesektorens organisasjon (KS) Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter (KIM) KRIPOS Lagmannsrettene Landsforeningen for barnevernsbam Landsorganisasjonen (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Namsfogden i Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelsen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Norges Forskningsråd (NFR) Norges Juristforbund Norges Kvinne- og Familieforbund Norges Røde Kors Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Norsk Barnevernsamband Norsk Folkehjelp Norsk Fosterhjemsforening Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk Innvandrerforum Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Norsk Psykologforening Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk senter for menneskerettigheter Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB) Oslo byfogdembete Politidirektoratet Politiets Fellesforbund Politihøgskolen i Bodø Politihøgskolen i Kongsvinger Politihøgskolen i Oslo Politihøgskolen i Stavern PRESS Redd Barna Ungdom Redd Barna Redd Barnas Rettighetssenter Reform ressurssenter for menn Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionsenter for barn og ungdoms psykiske helse Regjeringsadvokaten Rettspolitisk forening Riksadvokaten Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Sametinget Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Senter for menneskerettigheter, Ui0 Sentralenheten for fylkesnemndene Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Skattedirektoratet SOS rasisme Statens helsetilsyn Statens råd for funksjonshemmede Statens sivilrettsforvaltning Statistisk sentralbyrå Statsadvokatembetene
Stiftelsen Menneskerettighetshuset Sysselmannen på Svalbard Tingrettene UNICEF Norge Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda VIRKE Voksne for Barn Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
HELSE- OG REHABILITERINGSTJENESTEN LEGETJENESTEN Helse- og Omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 14/1699-11897/14 - G21 Dato: 22.08.2014 Høringsuttalelse i forslag om ny akuttforskrift Finnsnes Interkommunale legevakt representerer i høringsuttalelsen de 6 Midt- Tromskommuner Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa. Kommunene har felles interkommunal legevakt og samfunnsmedisinsk avdeling, i tillegg til at Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har felles fastlegetjeneste. Tjenestene er samlet under Senjalegen som er en fellesbetegnelse, med Lenvik er den formelle vertskommunen. Finnsnes interkommunale legevakt dekker snaue 20.000 innbyggere og ligger midt i Troms fylke. Vi har 160 km fra legevakt til nærmeste sykehus som er UNN Tromsø. Legevakta er eneste tilgjengelige legeressurs 130 timer av ukas 168 timer. Prehospital akuttmedisin og legevakt er viktig for oss og innbyggerne våre. Vi kan ikke påregne at hverken sykehus eller luftambulanse overtar det ansvaret vi har for vår region, noe som gjør at legevaktsatsing har vært en bevisst strategi fra både politikere og fagfolk i vår region. Vi har bygd opp en god og robust legevakt, gjennom opplæringsplaner, fagdager, prosedyrer, kun sykepleiere (mange med videreutdanning i akuttmedisin) ansatt på legevakt i tillegg til legene, oppretting av bakvaktsordninger, fagdager osv. Legevakta er navet i mye av helsetjenesten vår og har vært sentral i å utvikle gode kommunikasjonsrutiner mellom legetjeneste og det øvrige helsetjenestetilbudet, gjennom satsingsprosjekter rundt «Akutt syke eldre på legevakt», etablering av interkommunal intermediæravdeling/kad senger (5 stk) for de samme 6 kommunene, 15 førstehjelpergrupper med koordinator- og fagansvar koblet til legevakta med mere. På bakgrunn av denne interessen for å skape en god legevakt og for prehospital akuttmedisin, er vi glad for at det nå foreligger et nytt forslag til forskrift. Vi har en del kommentarer som kommer kronologisk, men hovedbudskapet vårt fra et Lenvik kommune Telefon: +47 77 87 10 00 Org. nr.: 939 807 314 Postboks 600 Faks: +47 77 87 14 11 www.lenvik.kommune.no 9306 Finnsnes Besøk: Helsesenterveien 32 postmottak@lenvik.kommune.no
legevaktperspektiv er 3-delt og basert på hva vi mener er viktige suksessfaktorer for å sørge for en riktig tilgang til akutt helsehjelp via legevakt: 1. Det er veldig bra at det knyttes krav til allmennmedisinsk breddekompetanse for å gå selvstendige vakter, jamfør 7 punkt a) og b). Bokstav c) og d) mener vi bør fjernes. 2. Det bør settes krav til sykepleiefaglig kompetanse og relevant erfaring for øvrig helsepersonell for å gå selvstendige vakter på legevakt. 3. Det bør settes krav til bakvaktsordning for lege ved store/travle legevakter. Innspill i kronologisk rekkefølge 2 Virkeområde Her er det ønskelig å ta med fastlegetjenesten, for å synliggjøre fastlegenes sentrale rolle i kontortiden og øyeblikkelig hjelpsforpliktelsen deres. Dermed vil teksten bli: «Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som omfatter fastlege, kommunal legevakt, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste» Dette er i overenskomst med argumentasjonen i høringsnotatet side 12. 7 Kompetansekrav til lege i vakt Det er positivt at en definerer tydelige kompetansekrav til det å kunne ha selvstendig legevakt, samt at det settes krav til at leger som ikke fyller kompetansekravene må ha en kvalifisert bakvakt. Ved å gjøre dette tydeliggjør en at legevakt krever noe mer enn bare en autorisasjon og en pålegger kommunene å lage systemer for å sikre at kvalifiserte legevaktsleger er tilgjengelig enten fysisk eller i bakvakt. Videre er det positivt at en er tydelig på at legevakt er allmennmedisin, ved at kvalifikasjon til selvstendig legevakt knyttes til spesialiteten allmennmedisin. At leger under spesialisering i allmennmedisin kan ha selvstendige vakter på legevakt etter 3 års veiledet tjeneste er også fornuftig, da sikrer en oppfølging og bakvakt for de minst erfarne allmennlegene. Kompetansekravene tydeliggjør at legevaktsarbeid er krevende, at det krever særskilt breddekompetanse og at denne kompetansen er forankret i allmennmedisin. Det er vi veldig enig i. MEN: Vi er negative til bokstav c) og d) i høringsforslaget: Side 2 av 8
Her ønsker en å åpne for at en rekke sykehusspesialiteter (indremedisin, kirurgi, pediatri, nevrologi, anestesiologi, samt leger i utdanningsstillinger i spesialisthelsetjenesten med gjennomført 3 års veiledning) har en grunnleggende legevakts kompetanse og kan gå selvstendige vakter. Dette er grenspesialiteter med utdanning knyttet til spesialisthelsetjenesten og som ikke gjennom sitt utdanningsforløp har tilstrekkelig kjennskap til det brede sykdomspanoramaet i allmennmedisin. De har sin kompetanse innenfor snevrere områder enn allmennmedisin og kan ikke automatisk forutsettes kompetent til allmennpraksis. Legevaktsmedisin er allmennmedisin. Andre spesialiteter kan gjerne jobbe på legevakt, men før de oppnår selvstendig kompetanse bør formskriften kreve at de samlet har jobbet i minst 12 måneder i legevakt/allmennmedisin, med minimum 20 vakter med kvalifisert bakvakt. Da sikrer en breddekompetanse og oppfølging over den første vaktperioden. Samt at en forsterker signalet om at legevaktsmedisin er en spesialkompetanse en primært erverver seg gjennom spesialiteten allmennmedisin. Intensjonen i 7 er slik vi vurderer det god: en bedre og mer tydelig profilert legevakt, med krav til allmennmedisinsk og akuttmedisinsk kompetanse utover grunnleggende legelisens. Ved å åpne for at andre spesialiteter automatisk innehar allmennmedisinsk kompetanse gjør man ikke bare en feilvurdering, men man utvanner også det tydelige signalet en ønsker å gi gjennom første del av paragrafforslaget, altså bokstav a) og b). Grenspesialitetene har etter vår vurdering altså ikke tilstrekkelig breddekompetanse til automatisk å gis rett til å gå selvstendige legevakter. Krav til gjennomført akuttkurs er bra, men det bør i tillegg være krav til dokumentert årlig trening på AHLR/akuttmedisinske ferdigheter og at ansvar for å sikre dette legges på ledernivå. Kurs i volds- og overgrepshåndtering er sannsynligvis også fornuftig, gitt at kursene er praktisk anvendelig og matnyttig. Her bør varslingsplikt ovenfor barnevernet være et sentralt tema. En bør definere enda tydeligere at bakvakt krever en kvalifisert lege tilgjengelig på helseradionett og som kan rykke ut/bistå på legevakt ved behov. 8 Kompetansekrav til annet helsepersonell Her er formuleringene for vage. Krav til kompetansekrav knyttet til allmennmedisin for leger i selvstendig vakt er riktig. Da virker det puslete å ikke ha samme tydelige kravene til formalutdanning og kompetanse for øvrig personell som skal jobbe på legevakt. «Helsepersonell» er et særdeles ullent kompetansekrav. Side 3 av 8
For å bemanne enn legevaktssentral og besvare 116 117 bør det være et definert krav til sykepleierfaglig kompetanse, samt 2 års relevant/pasientrettet erfaring, for å kunne gå selvstendige vakter. I tillegg til kurs i akuttmedisin samt volds- og overgrepshåndtering. For at legevakta skal oppfylle kravene etter 6, krever dette at vurderingene og rådene gjøres av personell med en breddekompetanse, som er tilstrekkelig til å møte det panoramaet av henvendelser som er hverdagen på legevakt. Fra det mest banale til det livstruende. Sortering i et blandet landskap krever betydelig kompetanse, og etter vår vurdering blir den nærmeste formalkravet som kan knyttes til slike ferdigheter en sykepleiefaglig kompetanse med arbeidserfaring. Dersom pasienthenvendelsene besvares av personell men manglende breddekompetanse og erfaring, vil sorteringsarbeidet bli skadelidende i form av både over- og undertriagering. Ved manglende erfaring og breddekompetanse er den ene faren at en ikke får kartlagt pasientens tilstand godt nok. På den ene siden kan overtriagering gjøre at legevaktene fylles med pasienter som ikke har en akutt tilstand som krever vurdering av lege, noe som gjør at beredskapen og kapasiteten brukes på mindre syke pasienter, i stedet for de pasientene som virkelig har bruk for tjenestene. På den andre siden kan manglende breddekompetanse og erfaring medføre en undertriagering ved at helsepersonellet ikke fanger opp de alvorlig syke, men fare for betydelig tidsspill og uheldige pasientforløp. Sortering på telefon er vanskelig og krever godt utdannet personell, men breddekompetanse og erfaring. Sorteringen er portvokteren inn til legevakt og den viktigste faktoren for at ressursene prioriteres riktig, slik at legevakta gir god og rask hjelp til de pasientene som trenger akutt helsehjelp. Derfor mener vi det bør settes strenge formelle kompetansekrav til helsepersonell som skal motta publikumshenvendelser både på legevakt og AMK. 10 De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester Det er en bekymring i kommunene over de regionale helseforetakene sitter med for mye styring over ambulansetjenesten knyttet til logistikken rundt fordeling og tilgjengelighet av ambulansebiler. Kommunene har lite å si i forhold til plassering av ambulansestasjoner/biler og antall. Her ønsker vi en sterkere rolle. Kommunene har en lokal kunnskap og nærhet til legevaktsdistriktet som gjør at vi bør tas med mer aktivt i forhold til hvor og hvor mange ambulanser en har tilgjengelig. I dag kan helseforetakene ganske eneveldig flytte bilbaser, antall biler og tilgjengelighet uten at kommunene sikres innflytelse. Derfor er det ønskelig at en legger til en bokstav g): g) å sørge for, i samarbeid med involverte kommuner, at plassering og volum av enheter er forsvarlig ut fra det aktuelle legevaktdistrikt. Side 4 av 8
11 Bemanning og helsefaglig kompetanse på ambulansebiler- og båter Fra vårt ståsted er det fornuftige vurderinger som ligger til grunn for de utvidete kravene her, mellom annet til at bilene bemannes med minst 2 personer med tilstrekkelig kompetanse, inkludert førerkort med utrykningskompetanse. Dermed sikrer en at den mest helsefaglig kompetente i teamet kan bistå pasienten, mens den andre kjører akutt. I dag vil ofte situasjonen være motsatt. Når det haster som mest må en enten velge mellom raskest mulig transport eller mest kompetent pasientbehandling, noe som setter ambulansepersonellet i et vanskelig valg og pasienten i et ikke optimalt behandlingsforløp. I et legevaktperspektiv er det også nyttig med systemer som åpner for å kunne bruke mer enn 2 ambulansearbeidere på samme bil, dersom det oppstår situasjoner der dette er nødvendig av hensyn til både ambulansepersonell og pasient (psykiatripasienter, alvorlig syke/ustabile pasienter e.l.). Imidlertid bør en vurdere å sette inn krav til responstid. Når forskriften har spesifikke krav til telefonresponstid på AMK og legevakt, er dette ut fra en tankegang om at tid er viktig. Da bør dette speiles med krav til tid når det gjelder den videre responsen. Hvor raskt skal ambulanse og lege ha før er klar til utrykning? Skal det settes krav til hvor raskt en skal nå pasienten? Sistnevnte er selvsagt vanskelig i fht geografi og bosetningsmønster, men tanken rundt responstid er åpenbart forlokkende når det gjelder telefon og da bør en også vurdere å sette noen krav til tid for den videre aksjonen. 13 Krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene SKAL-kravet i forskriften er etter vår vurdering fornuftig og tydeliggjørende. I praksis er vi noe usikker på hvor lett det er å etterleve svarkravene i bokstav d), men intensjonen med kravet har vi ingen innvendinger på. Lydlogg for legevakt er nyttig i forhold til kvalitetssikring og gjennomgang av hendelser. Bokstav e) er vi følgelig godt fornøyd med, men håper dette lar seg løse ved sentrale logger tilknyttet nødnettutbyggingen slik antydet, snarere enn at alle legevaktsentralene investerer i dyrere utstyr enkeltvis. I notatet s 37 fremgår ønsket om å ha mulighet til å posisjonere innringer til LV-sentral. Det vil være svært ønskelig for vår legevakt sin del. Bokstav f) er vi ikke fornøyd med. Som anført under kommentar til 8, mener vi at legevaktsentralene skal bemannes av helsepersonell med sykepleierutdanning og minimum 2 års erfaring. Etter vår erfaring er dette nødvendig for å sikre nødvendig kvalitet på tjenesten, altså for å etterleve de øvrige kravene i 13. Side 5 av 8
For å løfte og sikre kvaliteten på norske legevakter har forslaget til ny forskrift brukt spesifiserte kvalitetskrav til leger for å kunne gå selvstendige legevakter. Det samme bør gjøres til det øvrige personellet på legevakt, spesielt siden sortering og håndtering av publikumshenvendelser kritisk for en god tjeneste. 15 Krav til AMK-sentralene I forhold til bokstav f) mener vi en bør vurdere å spesifisere hvilke type varsling som skal gjøres. Vår erfaring er at både lydkommunikasjon gjennom telefon eller nødnett (ved legeog ambulansealarmer), samt elektronisk varsling gjennom Locus er ønskelig for å sikre en best mulig samhandling og ressursutnyttelse. Bokstav l): Denne er for upresis. På samme måte som for legevakter, mener vi at 113- henvendelser må besvares av helsepersonell med sykepleierkompetanse og 2 års erfaring. Ambulansearbeidere har ikke tilstrekkelig breddekompetanse i utdanningen til å sikre en god nok vurdering og sortering av publikumshenvendelser, en vurdering vi mener støttes i den nylig publiserte rapporten om kompetansekrav i ambulansetjenesten (IS- 0425). Krav til sykepleierutdannelse og 2 års erfaring skal sikre en adekvat triagering og respons på pasienthenvendelser. I forhold til rollen som ambulansekoordinator mener vi denne godt kan bekles av helsepersonell med ambulansefaglig bakgrunn som ambulansearbeider eller høyere utdanning, altså at det for denne ikke er nødvendig med sykepleiefaglig kompetanse. Andre kommentarer: 1) Behov for å forskriftsfeste bakvakt Legevakt er en nødetat som trenger et kvalitetsløft.. For å sikre nødvendige kvalitetsløft er det nyttig å forskriftsfeste sentrale elementer i utviklinga av en god og robust legevakt, for å sørge for at kommunene gjør de økonomiske prioriteringene som må til. Ved å tydeliggjøre kompetansekrav til personellet har en startet på denne prosessen. Men økte kompetansekrav bidrar kun til et løft i forhold til å sikre at helsepersonell på jobb i legevakt har god nok kompetanse, forskriftsforslaget sier ingenting om en av de andre hovedutfordringene: Side 6 av 8
Hvordan sikre tilstrekkelig bemanning? Forskriften bør definere at legevakt som minimum skal bemannes av lege i vakt og sykepleier, 24/7. Legevaktslegen bør ikke arbeide alene, men ha krav til kvalifisert hjelpepersonell. Legevakt dekker både befolkningens krav til helsehjelp 130 av ukas 168 timer som eneste legeressurs i kommunene. Samtidig skal legevakta være en beredskapsordning for akutte hendelser. Beredskap koster og det er behov for en økt forståelse for denne tankegangen, i tråd med tankegangen rundt ROS-analyser og internkontroll. Dagens legevaktsordning bærer mange plasser preg av akkurat klare å dekke den «daglige driften», men er i mindre grad dimensjonert i forhold til beredskap ved akutte hendelser og samtidighetskonflikter. Det medfører færre leger med ut med ambulanse ved fellesalarmering og et faglig dårligere tilbud til befolkningen. Et av de feltene som vi har erfart er vanskelige å få innført, er bakvaktsordning. Vår legevakt dekker 20.000 innbyggere, med fra 16 til 22 mil til nærmeste sykehus og en lege på vakt. Prosessen med å få innført bakvakt har vært tung og omstendelig. «Alle» er enige om at det er en fornuftig ordning, men politisk og administrativt har en inntil nylig blitt møtt med holdninger som «dette må innføres, men innenfor dagens budsjett». Kvalitet koster penger og en kan ikke forbedre kvalitet og øke personellressurser uten å ta inn over seg at det vil bety ekstrakostnader. For bakvakt tror vi derfor det er nødvendig å spesifisere gjennom forskrift at det IKKE er forsvarlig kun ha en tilgjengelig lege tilknyttet legevakt, men at det er kommunens oppgave å etablere sikkerhetssystemer i form av bakvaktordninger som gjør at en kan sørge for tilgjengelige legeressurser når situasjonen tilsier det. For små legevaktsdistrikter kan dette gjøres gjennom avtaler med nabokommuner, for større legevaktsdistrikter (>10.000 innbyggere? Ut fra vaktklasse etter SFS mtp aktivitet?) må dette gjøres ved å etablere egen bakvaktsordning. Ved å forskriftsfeste både bakvakt og kompetansekrav, sikrer man at forskriften gir et tydelig signal på begge områdene: At det er viktig å ha både mange nok og gode nok helsepersonell på legevakt. Og at legevakt handler om beredskap. 2) Opplæring, utstyr mm. I høringsnotatet fremgår at en vil følge opp forskriften med en veileder for legevakt. Her bør en tydeliggjøre og eksemplifisere det opplæringsbehovet som påligger eier av kommunale legevakter. En kan gjerne argumentere med at dette ligger inn under «sørge for» -begrepet og internkontroll, men faktum er likevel at en rekke legevakter i dag er mangelfulle i så henseende. Ved å tydeliggjøre dette i veileder vil en ytterligere styrke kvaliteten i legevakt. Side 7 av 8
Det samme gjelder i forhold til utstyr, bekledning for utrykningspersonell fra legevakt, tilgjengelige blodprøver mm. Her vil en tydeliggjøring av hva man mener er en god legevakt gjennom veileder, være nyttig for å synliggjøre at intensjonen med legevakt ikke er økonomiske minimumsvarianter. Med hilsen Aslak Hovda Lien Marit Storli Kommuneoverlege i Senjalegen/ Fagleder Finnsnes Med. faglig ansvarlig Finnsnes Finnsnes Interkommunale Interkommunale Legevakt Legevakt Kopi: Rådmenn i Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Side 8 av 8
Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Kjetil Trygve Larsen 23.06.2014 2014/2862-26 737.0 Deres dato Deres ref. Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN ' DYRØY KOMIVIUNE Tilsagnsbrev - Tilskudd til kommunalt rusarbeid Vi viser til søknad av 5.5.2014. Ark. - 1JUL 7 14-7-7477-* 7d:17T / I IArk.kodeS: Fylkesmannen gir med dette et tilskudd på inntil kr 300 000 til «Kommunalt rusarbeid i Dyrøy kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsjettet for 2014. Samlet søknadsbeløp fra kommunene i Troms fylke oversteg det beløpet Fylkesmannen fikk til fordeling fra Helsedirektoratet. Fylkesmannen har derfor måttet foreta strenge prioriteringer ut fra målsetting og tildelingskriterier. Det er derfor prioritert å delvis innvilge flere søknader, men likevel innvilge deres søknad fullt ut. Mål og føringer Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Fylkesmannen ber om at dere spesielt prioriterer aktivitet som retter seg mot målene og målgruppen. Kommunen beskriver i sin søknad behov for kartlegging og å styrke den kommunale innsatsen på forebyggende tiltak. Kommunens hovedmål med prosjektet er: Kartlegge og beskrive utfordringer innen rus i kommunen. Styrke det forebyggende rusarbeidet. Tidlig identifisering og tett individuell oppfølging av ungdom og unge voksne. Forbedre ettervernstiltak for rusavhengige som har vært til behandling. Fylkesmannen legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres. Tilskuddet må brukes i samsvar med reelverket for tilskuddsordningen. Vi viser til Helsedirektoratets nettside hvor regelverk for tilskuddsordningen er beskrevet: htt ://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/docurnents/re elverk-kommunalt-rusarbeid. df Tilskuddet skal disponeres til årsverk. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Helse- og www.fylkesmannen.no/troms omsorgsavdelingen
Side 2 av 3 Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke omdisponeres, eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. Eventuelt feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først utbetalt når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen på aksept av vilkår i utfylt og signert stand. Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal uten unødig opphold returneres til Fylkesmannen med referanse til kapittel, post og ordning. Gi beskjed om endringer Fylkesmannen må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Ubrukt tilskudd Tilskuddet skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlene ikke brukes fullt ut, finnes det følgende alternativer: Dersom dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannens kontonummer 6345.05.07204 merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informeres skriftlig om dette. Midler som dere ikke bruker fullt ut i år, kan dere søke om å få overført til 2015. Tilskudd som overføres til 2015 vil bli trukket fra eventuell ny tildeling av tilskudd dersom prosjektet/aktiviteten blir videreført. Tilskuddsmottaker må søke Fylkesmannen om overføring av midler som ikke vil bli benyttet inneværende år innen 30.11.2014. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Fylkesmannen krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i 10 år fra det året tilskuddsbrevet ble mottatt. (Iht. Lov om bokføring (bokføringsloven) 13.) Rapportering på måloppnåelse Det skal rapporteres i henhold til kriteriene for måloppnåelse fastsatt i regelverket for tilskuddet, viser her til ovennevnte regelverk på Helsedirektoratets hjemmeside (pkt. 3). Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Tilskuddsmottakers vurdering av måloppnåelsen og effekt av tiltaket skal settes opp mot målsettinger i prosjektplan/søknad, og undersøkelser/vurdering av brukertilfredshet.
Side 3 av 3 Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet i kommunens økonomisystem, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet, og skal være atskilt fra regnskap for egne midler og/eller midler finansiert av andre. Rapporteringsfrist Mottaker av tilskuddet skal rapportere i henhold til kravene oppført i dette brevet. For prosjekter/tiltak/aktiviteter som går over flere år, skal det rapporteres hvert år kommunen mottar tilskudd. Frist for endelig rapportering er 31.3.2015. Revisorkontroll Revisor skal motta en kopi av dette brevet ved revisjon eller avtalte kontrollhandlinger knyttet til dette tilskuddet. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avhengig av mottakerens organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for tilskudd mindre enn kr 100 000 Revisorattestert regnskap skal oversendes Fylkesmannen innen 31.3.2015. Klagerett Det kan ikke klages på avgjørelsen om tilskuddet og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er å regne som et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav a og b, er det ikke klagerett. Søknadsfrist for neste års tilskudd Det må søkes om tilskudd for hvert enkelt år. Søknadsfristen for tilskudd til prosjekter/aktiviteter som planlegges videreført neste år vil bli publisert på hjemmesiden til Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Troms. Det tas forbehold om Stortingets bevilgning kommende år. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 2014/2862-26. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Tone Indergaard e.f. fung. fylkeslege Lena Nordås fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse / aksept av vilkår Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke handskrevne signaturer.
AKSEPT AV VILKAR Akseptbrevet må returneres snarest, og senest innen 3 uker etter mottatt brev. Brevet skal sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Eller i skannet versjon til Postboks 6105 fmtr ostmottak lkesmannen.no 9291 TROMSØ Vår referanse: 2014/2862-26 Tilskuddsmottaker: Dyrøy kommune Adresse: Organisasjonsnummer Kontonummer Kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse for økonomiansvarlig Utbetalingen til mottaker bes merket med Tilsagn om tilskudd på kr 300.000 over statsbudsjettets kapittel 763 post 61 for budsjettåret 2014 til kompetansehevingstiltak som nevnt i vårt tilsagnsbrev av 23.6.14. Dyrøy kommune har ikke ubenyttede midler fra tidligere år som kommer til fratrekk fra tilskuddet. Utbetalingen for 2014 blir dermed kr. 300.000. Mottaker av tilskuddet bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkår og rapporteringskrav som er gitt i tilsagnsbrevet av 23.6.14. Mottaker bekrefter at dette skjemaet gir riktige opplysninger om konto eid av tilskuddsmottaker, og at Fylkesmannen varsles v endringer. Sted, dato og signatur Bekreftelsen skal undertegnls styreleder eller den som s turmyn i het (p kura) kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådman e Il den s ar fått delege "ndighet. t/h-n ty
DYRØY KOMMUNE 1 Saksnr.: : Cok.nr. Ippenr.: Halvårsrapport fra ungdo Kopi: 27 fl Ret.: 2 ().ebrn vår12014 Ark.kode?: Ark. kode S: Det har vært høyt aktivitetsnivå i ungdomsklubben også dette halvåret med mange deltakende ungdommer fra 7-10. klasse. Det er et stort trykk av 7-8. klassinger og tilstedeværelsen minsker etter hvert som de blir eldre. Vi har noen 9 klassinger som er innom stort sett hver gang mens kun en og annen 10. klassing benytter seg av tilbudet. Dette kan kanskje henge sammen med at de vanker sammen med de noe eldre ungdommene på basen? Dette halve året har vi jobbet mye med og forny elevstua nede i kjelleren. Det har blitt kjøpt in maling og malingsutstyr og ungdommene har vært aktive med å hjelpe til og først vaske ned, så og male for tilslutt å vaske hele rommet igjen. Trond Lande som også har vært til stede som hjelp på klubben noen mandager hjalp til sammen med undertegnede på å male de vanskeligste plassene slik tak og lister under taket. Resultatet ble veldig bra og det ble et lyst og trivelig rom. Den gamle sofakroken er satt tilbake på plass og det samme gjelder biljardbordet og bordtennisbordet. Sist nevnte er i stort behov av oppgradering. Nå mangler lyssetting og å få satt opp den store flatskjermen som ble kjøpt in i 2013. Denne flatskjermen skal ungdommene få bruke til å spille move-it spill på. Klubben har tidligere også kjøpt in flere slike spill. I et fellesmøte som vi hadde i vår ble alle enige om å bruke kun move-it spill på denne skjermen slik at det ikke blir en arena for voldsspill. Det ble også enighet om at tv'n kan brukes til å se godkjente filmer. Det har blitt gjennomført en konkurranse med premiering hver måned og dette er noe som er svært populært. Ungdommene liker også veldig godt å få bake kaker fra bunnen av. Det blir gitt kontinuerlig opplæring på hvordan dette gjøres og det er kjempeflott å se hvor fort de lærer og hva de kan få til å bake! Dyrøy korpset Den blanke messingen har nærmest blitt bortskjemt av å få servert alt mulig av lekkerheter når de har pause i øvingen siden ungdommene som har kioskvakten også koker kaffe til dem. Alt av kaker og av og til enkel mat som lages på klubben blir solgt for kostpris. Dette gjelder også frukt. Vi mener det er viktig å signalisere til ungdommene at sunn mat er bedre enn snop.
Alt av kioskvarer slik brus og sjokolade med mer blir solgt for en litt høyere pris enn innkjøpspris. Det er ikke snakk om mye i prispålegg men ungdommene har akseptert og skjønt at slik er det. Like før ferien var ungdomsklubben med på å arrangere et streetdancekurs for de av elevene i skolen som ønsket å delta. Dette ble en kjempesuksess med 26 deltakende. Siden det var en noe høy egenandel som var satt i utgangspunktet tok jeg en prat med NAV og Håkon Einar. Jeg ville at dette skulle bli et «lavterskeltilbud» og fikk NAV til å være med på å dekke halvparten av regningen slik at vi fikk ned egenandelen til en tredjedel. Dette grepet førte til at vi også fikk med barn og unge som ellers hadde falt ut. Det er et sterkt ønske fra ungdommene om å få til et fast danseopplegg fra høsten av og da gjerne i klubbtiden. Det er sikkert mange flere ting som kunne vært skreven om hva vi har holdt på med i klubben men for å ikke skrive en hel avhandling velger jeg å slutte her. Dere er kjent med fra før at vi også bruker idrettshallen masse og har diverse samspillsopplegg og andre aktiviteter i kultursalen. Det er virkelig flott å ha tilgang til slike rom. Siden jeg nå har søkt permisjon neste skoleår håper jeg at dere får in en annen voksen som kan ta ansvaret for klubben. Det er også lurt å knytte til seg en assistent som kan hjelpe til siden det ofte er en plass mellom 25-35 ungdommer tilstede samtidig, noe som ikke er lett å håndtere for en person. Vi har virkelig flotte ungdommer i Dyrøy, ungdommer som fortjener en velfungerende møteplass med engasjerte og aktive voksne. Det har vært fine år sammen med dem på klubben og jeg håper jeg en dag kan komme tilbake. Dyrøy 26.06.2014 Wenche Monika Hermansen Klubbleder., LLA
Til kommunene i Midt-Troms v/ postmottak - rådmennene - sekretærene for kommunenes ungdomsråd - de kommunale ungdomsrådene Telefon + 47 911 82 304 herbjorg.valvag@midt-troms.no Postboks 609, 9306 Finnsnes Org. nr. 979 624 646 www.midt-troms.no Kopi til ordførerne Deres ref.: Vår ref.: RR-sak 30/14 Dato: 27.06.14 REGIONALTUNGDOMSRÅD UNGDOMSSATSING MØTE29. SEPTEMBER2014 Midt-Tromsregionråddiskutertei sitt møte 23.06.14 sakom regionaltungdomsrådog ungdomssatsing,sevedlagtesaksutredningmed vedtak. Forå lykkesi dette arbeideter det viktig at kommuneneog regionenhar tjenligestrukturer på plass, såsomsekretærfunksjonog andrerutiner og systemer. Nettverki regionenvår og et regionalt ungdomsrådvurderesogsåsomviktig for å byggeopp om ungdomsplassog medvirkningi samfunnsutviklinga. Midt-Tromsregionrådvil invitere til et møte mandag27. septemberkl. 16.30i Kunnskapsparken, Finnsnes. Invitasjonengårspesielttil medlemmenei de kommunaleungdomsrådeneog kontaktperson/sekretæri den enkeltekommunensadministrasjon.dersommanikkehar kommunalt ungdomsrådpå plass,kanelevrådsrepresentantereller ungdommed liknendetillitsverv delta. Programfor møtet vil bli utforma etter ferien. Vi tar gjerneimot innspilltil dette. Eksempelvisvil det værefint om et ungdomsrådkanstå fram og fortelle om sitt arbeid. Såfort sommuligvil vi ogsåha tilbakemeldingom deltakelsepå møtet. Godsommer! Med vennlighilsen PaulDahlø(s) regionrådetsleder HerbjørgValvåg dagligleder Vedlegg:RR-sak30/13 REGIONALTUNGDOMSRÅD-UNGDOMSATSING 1
2
VEDLEGG : MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 58/13 16.12.13 Regionrådet 30/14 23.06.14 REGIONALTUNGDOMSRÅD- UNGDOMSSATSI NG Regionrådetkjennertil arbeidetmed å danneungdomsråd.sakahar vært drøfta flere gangeri møtene.kommunenehar i tur og orden fått ungdomsråd på plass.ungdomsmedbestemmels er et høystaktuelt tema. Regionrådetgjordei sitt møte 16.12.13følgendevedtak: Midt-Tromsregionrådønskerå inviterede enkeltekommunenesungdomsråd,fylkeskommunens ungdomsrådog ungdomskoordinatori Tromsfylkeskommunetil ei inspirasjonssamling.tidspunkt: juni/august/september2014. I samarbeidetmellomde fire regionrådenei Tromsble det 16.06.14holdt et møte om dette temaet. Deltakerevar dagligleder fra det enkelteregionråd og prosjektlederemed tilknytningtil feltet. Fra vårt regionråddeltok dagliglederog prosjektlederkatjawehner.ungdomskoordinatori Troms fylkeskommunedeltok vedrørendedendelenav sakasom går på fylkeskommunensarbeidi dette feltet. Møtet var sværtnyttig. Det er samstemthetom at det er nødvendigmed godestrukturer rundt ungdomssatsin genereltog arbeidetmed ungdomsrådspesielt.regionrådeneønskerå gåsammen om et fellesprosjektmed ressursertil denenkelteregionfor å utvikle hensiktsmessigestrukturer for arbeidetmed ungdomsrådmed tilhørendesatsing.poenget er at det bør lagesen godplattform, tilpassetdenenkelteregion,med årshjulfor arbeid med mål,innhold,skoleringog konkrete aktiviteter. Et annettema somer løfta fram av spesielttromsøområdetsregionråd,er hybelsituasjonenfor ungdomog utfordringer somungdommøter når de flytter på hybel. Beggedissesakeneer regioneneinnstilte på å ta videre i samarbeidet.men i førsteomgang er det snakkom å utforme en søknadtil fylkeskommunenom ressurserfor å dannegodestrukturer rundt og for arbeidetmed ungdomsråd. Jegber regionrådetom å drøfte sakaog gi signaler. 3
Regionrådetsvedtak: 1. Midt-Tromsregionrådstøtter opp om planenom å fremme en fellessøknadtil fylkeskommunen fra regionenefor å dannegodestrukturer for ungdomssatsingog danning/drift av ungdomsråd. 2. Midt-Tromsregionrådvil følgeopp sitt tidligerevedtakom etableringav et regionalt ungdomsråd. 4
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\68514_fix.html Page 1 of 1 01.07.2014 Vedlagt følger brev til kommunene med invitasjon til møte mandag 29. september. God sommer! Vennlig hilsen Herbjørg Valvåg daglig leder Postboks 609, 9306 Finnsnes Telefon +47 911 82 304 www.midt-troms.no
Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Monica Solnes Dyrøy kommune v/rådmannen Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 20 60 14.08.2014 2014/1,5: - 321 Deres dato DeretHsraekfs.nr. -- --------z (.:1--7-- S beh : Kopi: 'Ark. kodep: Ark.kodeS Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av KVP -------- S.,.,.,..;-,- - LLDPenr- 20 AUG2014 Vedlagt følger endelig tilsynsrapport etter Fylkesmannens tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram. Tilsynet er etter dette avsluttet. Kopi av tilsynsrapporten vil bli sendt Statens helsetilsyn. MUNE Med hilsen Jan-Peder Andreassen avdelingsdirektør Monica Solnes fagansvarlig Vedlegg: tilsynsrapport Kopi m/vedleg til: NAV Dyrøy Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling frntrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og www.fylkesmannen.no/troms sosialavdelingen
Fylkesmannen i Troms Rapport fra tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram i Dyrøy kommune Virksomhetensadresse: Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn Tidsromfor tilsynet: 5.3.2014 14.8.2014 Kontaktpersoni virksomheten: NAV-leder Håkon Einar Haug Sammendrag Systemrevisjonen omfattet følgende områder: Temaet for tilsynet er tildeling og gjennomføring av KVP. Gjennom tilsynet skal det undersøkes om kommunen ved sine styringsaktiviteter (intemkontroll) sikrer at tjenesten KVP er tilgjengelig for alle potensielle deltakere og at innholdet og omfanget i kvalifiseringsprogrammene er forsvarlig. For å undersøke dette tas det utgangspunkt i bestemmelsene om kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (STL) 29, 30 og 31, samt i saksbehandlingskrav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift og i krav til intemkontroll. Målsettingen med tilsynet vil være å undersøke om: Kommunen ved styringsaktiviteter med tilstrekkelig innhold og omfang, sikrer forsvarlig tildeling av KVP, herunder: - om tjenesten er tilgjengelig - om det foretas forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning - om tidsfrist for iverksetting overholdes Kommunen ved styringsaktiviteter med tilstrekkelig innhold og omfang, sikrer forsvarlig gjennomføring av KVP, herunder: - om kommunen tilbyr tilpasset progiam - om kommunen driver oppfølgingsarbeid i henhold til lovkrav - om kommunen sørger for at krav til programmets varighet blir ivaretatt Det ble ikke gjort funn som ga grunnlag for avvik under tilsynet. Denne rapporten beskriver to merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene:
Side 2 av 7 Merknad1: Kommunenbør etablereet formalisertavvikssystempå områdetfor KVP. Merknad2: Det bør inntasi kommunensegenprosedyre«rutinerfor kvalifiseringsprogrammet (KVP)»,en henvisningtil regleneom programmetsinnhold,samttil kravetom at tidspunktfor evalueringerskal fremgåav programmet. Dato: 14.8.2014 Monica Solnes Marianne Pleym Arctander fagansvarlig (revisjonsleder) rådgiver
Side 3 av 7 Innhold Sammendrag 1 Innledning 4 Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold 4 3. Gjennomføring 4 Hva tilsynet omfattet 5 Funn 5 Virksomhetens styringssystem 6 Regelverk 6 Dokumentgrunnlag 6 Deltakere ved tilsynet 7
Side 4 av 7 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Dyrøy kommune i perioden 5.3.2014 14.8.2014. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er en del av et landsomfattende tilsyn, gjennomført etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter lov om sosiale tjenester i NAV kapittel 4, og skal påse at kommunens virksomhet drives i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf. lov om sosiale tjenester i NAV 9. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes En systemrevisjon gjennomføres ved gy-anskningav dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Avvik er mangelpå oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknader forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Dyrøy kommune har om lag 1200 innbyggere, og NAV-kontoret er lokalisert i Brøstadbotn, med umiddelbar nærhet til flere offentlige kontorer. NAV Dyrøy har ansvar for kommunens tjenester og oppgaver etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, jf samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og NAV Troms. Dyrøy kommune v/ rådmannen avholder et månedlig fellesmøte med de kommunale enhetslederne, hvor også NAV-leder deltar. I tillegg møter rådmann og NAVleder ved behov. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Revisjonsvarselble utsendt 5.2.2014. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Åpningsmoteble avholdt 17.6.2014. Intervjuer 4 personer ble intervjuet.
Side 5 av 7 Sluttmøte ble avholdt 20.6.2014 (videokonferanse). 4. Hva tilsynet omfattet Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet dersom vilkårene i lov om sosiale tjenester i NAV (STL) 29 er oppfylt. Formålet med tjenesten er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tema for tilsynet var å undersøke om kommunen sikrer forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram. Målsettingen med tilsynet var derfor å undersøke om: kommunen sikrer forsvarlig tildeling av KVP, dvs, at tjenesten er tilgjengelig og at det foretas forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av KVP, dvs, om tidsfrist for iverksetting overholdes, kommunen tilbyr tilpasset program og driver oppfølgingsarbeid i henhold til lov- og forskriftskrav 5. Funn Det ble påpekt to merknader under tilsynet. Merknad1: Kommunen bør etablere et formalisert avvikssystem på området for KVP Det følger av 4 annet ledd bokstav f at kommunen «skal skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er (...) mangel på oppfyllelse av myndighetskrav». Av intervju fremgår det at de ansatte melder i fra til NAV-leder ved avvik i tjenesteytingen. Dette foregår muntlig. Det er beskrevet at det er lav terskel for å melde avvik på kontoret. Dette avvikssystemet er imidlertid i all hovedsak basert på personlige relasjoner mellom de ansatte og NAV-leder. For å ivareta kravet i internkontrollforskriften 4 annet ledd bokstav f, og særlig sett hen til at det planlegges nyansettelser, bør det etableres et formalisert avvikssystem. Merknad2: Det bør inntas i kommunens egen prosedyre «Rutiner for kvalifiseringsprogrammet (KVP)», en henvisning til reglene om programmets innhold, samt til kravet om at tidspunkt for evalueringer skal fremgå av programmet. Det følger lov om sosiale tjenester i NAV 30 hvilket innhold programmet skal og kan gis. Av forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad 1 f.jerdeledd andre punktum at «[d]et skal framgå av programmet på hvilke tidspunkt det skal foretas evalueringer. Det følger av intervju og notater i saksmappe at det programmet NAV Dyrøy har hatt ble tilpasset tjenestemottakerens individuelle behov, og at det ble foretatt evalueringer. Dette framgikk imidlertid ikke av selve programmet. For å sikre at fremtidige program gis et forsvarlig innhold og omfang, og at det foretas forsvarlige evalueringer, bør det inntas i kommunens egne prosedyrer en henvisning til kravene i lov og forskrift.
Side 6 av 7 Virksomhetens styringssystem I henhold til STL 5 skal kommunen kunne gjøre rede for hvordan plikten til internkontroll oppfylles. Forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV beskriver mer detaljert hvordan dette skal gjøres. Dyrøy kommunes samarbeidsavtale med NAV Troms skal sikre at flere av disse kravene blir ivaretatt. Lov og forskrift innebærer videre at kommunen gjennom ledelse og styring må sikre at kommunen foretar en forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogammet. Tilsynet har vist at dette skjer. Styringsmessig går det klart frem hvem som har oppgaver knyttet til de ulike deler av arbeidet med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram, herunder også oppfølgning av deltakerne. Det er blant annet innarbeidet en praksis med avholdelse av ukentlige kontormøter, hvor også NAV-Ieder deltar, der aktuelle saker diskuteres/ blir gjennomgått. Kommunen har identifisert at det viktigst risikoområde knytte til dens utøvelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i NAV, er at kontoret har så få ansatte. Det vil bli foretatt ansettelser i de vakante stillingene for å minimere risikoen. Internkontrollsystemene som omhandler NAV-leder og kommunens ledelse er i liten grad formalisert, selv om kontakten er god og tjener til å sikre at tjenesten ytes forsvarlig. Regelverk LOV 2009-12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen LOV 1967-02-10 nr. 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker FOR 2010 nr. 1463: Internkontrollforskrift for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen FOR 2011 nr. 1471: Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Rundskriv Hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV 8. Dokumentgrunnlag Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen: Oversikt over ansatte ved NAV Dyrøy, 28.3.2014 Samarbeidsavtale (NAV Dyrøy) Dyrøy kommune og NAV Troms NAV Dyrøy Delegasjonsfullmakt, 6.12.2012 Delegasjon av anvisningsmyndighet, 10.5.2010 Rutiner for kvalifiseringsprogrammet (KVP), udatert. Anonymisert liste over langtidsmottakere av sosialhjelp, 28.3.2014 Dokumenter i en avsluttet sak om kvalifiseringsprogram (NAV Dyrøy har ingen løpende saker om kvalifiseringsprogram) Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: 5 saksmapper vedr. langtidsmottakere av økonomisk stønad. Med langtidsmottakere av sosial stønad menes her mottakere av stønad over en periode utover 6 måneder i løpet av det siste året. 1 saksmappe avsluttet kvalifiseringsprogam Felles rutineperm for saker etter lov om sosiale tjenester i NAV, herunder KVP
Side 7 av 7 Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen: Varsel om tilsyn datert 5.3.2014 Tilsynsdokumentasjon, mottatt 1.4.2014 Møteplan datert 30.4.2014 Endret møteplan datert 13.5.2014 9. Deltakere ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funks'on/ stillin Å nin smøte Intery'u Sluttmøte Nan Higraff Rådmann X X X Håkon Einar Haug NAV-leder X X X Erna Hagensen Konsulent X X X Inger Guttormsen Førstekonsulent X X X Fra tilsynsmyndighetenedeltok: Monica Solnes, revisjonsleder Marianne Pleym Arctander, rådgiver
Rapport publisert 26. juni 2014 Ved prosjektleder Mona Pedersen, LØKTA og USH Troms «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Sluttrapport for prosjekt i Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa kommune Foto: Toril Bülow
Sluttrapport etter prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem», som ble gjennomført i kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa. Prosjektet er arrangert som et læringsnettverk, med tre samlinger i løpet av prosjektperioden. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med LØKTA, Utviklingssenter for sykehjem i Troms og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender». Årstall: 2014 Prosjektgruppe: Mona Pedersen, prosjektleder, LØKTA Toril Bülow, FoU-leder USH Troms Ragnhild Listad Sveinsen, sykepleier Kvaløysletta sykehjem, Tromsø Navn på prosjektet: Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kontaktperson: Mona Pedersen, mona.pedersen@midt-troms.no Tlf 474 82207 Informasjon og dokumenter til prosjektet ligger her: www.helsekompetanse.no/loekta Fra venstre: Toril Bülow, Mona Pedersen og Ragnhild Listad Sveinsen Foto: Jarle Pedersen
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1.0 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 7 1.2 Målet med prosjektet... 7 1.3 Prosjektorganisering... 8 1.3.1 Lokal prosjektgruppe... 8 1.5 Prosjektmidler... 8 2.0 Metode... 9 2.1 Læringsnettverk... 9 2.1.1 Fagdager... 10 2.1.2 Erfaringskonferanse... 10 2.2 Legemiddelgjennomgang... 10 2.2.1 Tverrfaglig team... 11 2.3 Målinger... 12 3.0 Resultat og funn... 12 3.1 Resultater av målinger... 13 3.1.1 Indikasjon... 13 3.1.2 Samstemte lister... 13 3.2.3 Pasienter med legemiddelgjennomgang... 14 3.2.4 Legemiddelrelaterte problemer... 14 3.2.4 Individuelle observasjoner... 15 3.2 Evaluering... 15 3.2.1 Læringsnettverk og samlinger... 16 3.2.2 Utfordringer hos sykehjemmene... 17 3.2.3 Bruk av farmasøyt i prosjektet... 17 4.0 Konklusjon... 18 4.1 Veien videre... 19 5.0 Litteraturliste... 20
Sammendrag I perioden oktober 2013 til april 2014 ble det gjennomført et prosjekt i «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» ved 12 sykehjem i Troms fylke. Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Tverrfaglige team, som besto av sykepleier, lege og farmasøyt, gjennomgikk systematisk legemidlene til 120 pasienter. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og LØKTA (Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Midt-Troms) har inngått i et samarbeid for gjennomføring av prosjektet. Kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy, Sørreisa deltok. Prosjektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Det har vært vellykket å bruke læringsnettverk som metode. Denne måten å arbeide med prosjekt på, gjør at man får en kontinuitet og fremdrift av prosjektet. Deltakerne blir involvert og får ansvar fra prosjektstart til prosjektslutt. Ved oppstart av prosjektet hadde gjennomsnitt 50 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 13 % til 100 %. Ved avslutning av prosjektet hadde 93 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 66 % til 100 %. 7 av 12 sykehjem 100 % har ved avslutning av prosjektet. Funn fra målingene viser at 88,8 % av alle pasientene hadde en eller flere legemiddelrelaterte problemer og i snitt hadde hver pasient 4 legemiddelrelaterte problemer. Hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Farmasøyt deltok i 77 % av legemiddelgjennomgangene. De sykehjemmene som ikke brukte farmasøyt, identifiserte færre legemiddelrelaterte problemer. Målingene som ble gjort før, underveis og etter prosjektet viser tydelig at det er et behov for tverrfaglig samarbeid der farmasøyten er inkludert for å identifisere og få på plass en god legemiddelbehandling hos pasientene. Alle disse funnene viser at det er behov for farmasøytens kompetanse i eldreomsorgen. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Dette kunne vi hatt enda mer fokus på i prosjektet, da tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de trengte mer kunnskap om dokumentasjon generelt, både juridisk, etisk og faglig. Prosjektet ble støttet med midler fra Kompetanseløftet 2015 fra Fylkesmannen i Troms, i tillegg til en betydelig egeninnsats fra LØKTA, USH Troms og kommunene som deltok. 5
6
1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Riktig legemiddelbruk i sykehjem var valgt som ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Kampanjen pågikk fra 2011-2013. Fra 2014 gikk kampanjen over til å bli et pasientsikkerhetsprogram. Innsatsområdene er valgt ut på bakgrunn av potensialet for klinisk forbedring i Norge, tiltak som er dokumentert effektive, gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer. Hvert innsatsområde inneholder 3-4 av de viktigste tiltakene for å redusere pasientskade. Feil bruk av legemidler fører til unødvendige lidelser for mange pasienter i sykehjem. Helsetilsynet har funnet alvorlige mangler ved gjennomføring av legemiddelbehandling for pasienter i sykehjem (7/2010.) Studier viser legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og Løkta (interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og omsorgstjenesten i Midt-Troms) samarbeidet om et prosjekt i riktig legemiddelbruk i sykehjem, ved Rossfjord sykehjem i Lenvik kommune. Dette prosjektet ble gjennomført i 2012, og prosjektgruppen deltok da på nasjonale samlinger i pasientsikkerhetskampanjen. Erfaringer fra dette prosjektet, samt liknende prosjekt i Tromsø kommune, gav videre inspirasjon til spredning av prosjektet til flere kommuner i Troms. Høsten 2013 startet vi opp et læringsnettverk, der kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa deltok. 1.2 Målet med prosjektet Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Dette for å redusere pasientskader og komplikasjoner som følge av feil bruk av legemidler og mangelfull observasjon, vurderinger, behandling og oppfølging. Tverrfaglige team, som besto av lege, sykepleier og farmasøyt, gikk systematisk gjennom legemidlene til pasienter med langtidsopphold i sykehjem. Det ble planlagt legemiddelgjennomgang til 120 pasienter; 10 pasienter per deltagende sykehjemsavdeling. Prosjektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. 7
1.3 Prosjektorganisering USH Troms og Løkta har samarbeidet om å drive prosjektet. Løkta har driftet prosjektet med prosjektleder, har hatt ansvar for å arrangere nettverkssamlinger, samt fulgt opp de syv kommunene som deltok fra Midt-Troms. USH Troms har deltatt i prosjektgruppen, samarbeidet om nettverkssamlingene, gjennomført to fagdager med tema om prosjektarbeid og dokumentasjon, og fulgt opp prosjektgruppene i Nordreisa og Kvæfjord kommune. Prosjektet ble kjørt som et læringsnettverk, og det har vært et fast opplegg med tre samlinger spredt over seks måneder. Det har i tillegg vært to fagdager i prosjektperioden. 1.3.1 Lokal prosjektgruppe Hvert sykehjem har etablert en lokal prosjektgruppe, med en prosjektkontakt. Prosjektgruppen ved sykehjemmene har bestått av lege, sykepleiere og noen har hatt med helsefagarbeidere. I tillegg har 7 av 9 kommuner hatt farmasøyt med i sine prosjektgrupper. Bruk av farmasøyt har vært frivillig, men vi har sterkt anbefalt at sykehjemmene tok med tilsynsfarmasøyten i dette arbeidet. Noen hadde ikke avtale med tilsynsfarmasøyt, men har valgt å leie inn farmasøyt til legemiddelgjennomgangene. Den lokale prosjektgruppen har deltatt på alle nettverkssamlingene. Det har vært få leger med på samlingene, da de har liten tid avsatt til arbeid på sykehjem. Sykehjemmene har dermed måttet frikjøpe legen dersom de skulle være med på samlingene. Det var ikke noe krav om at sykehjemslegene skulle delta på nettverkssamlingene. Farmasøyt, sykepleiere og en del ledere har deltatt på samlingene. Prosjektkontakten er den som har hatt ansvaret for å drive prosjektet ved sykehjemmet, gjøre målinger, og rapportere til prosjektleder i Løkta og USH Troms. 1.5 Prosjektmidler Løkta og USH Troms søkte og fikk tilskudd i 2014 fra Kompetanseløftet 2015, hos Fylkesmannen i Troms for del finansiering av prosjektet. Disse midlene har gått til LØKTA for prosjektledelse, dekning av to samlinger, samt tilskudd til kommunene. I tillegg er det bidratt med midler og betydelig egeninnsats fra Løkta, USH Troms og kommunene som deltok. 8
2.0 Metode 2.1 Læringsnettverk Prosjektet har vært gjennomført som et læringsnettverk. Læringsnettverket har gått over en periode på 6 måneder. Det har vært arrangert tre nettverkssamlinger som har vært obligatorisk for sykehjemmene å delta på. Læringsnettverket baserer seg på lokal progresjon, og derfor har det vært viktig at de samme personene i de lokale prosjektgrupper har deltatt på alle samlingene. Ved prosjektoppstart ble det laget en fremdriftsplan for hele prosjektperioden: Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Nettverkssamlinger 30.11 14.01 25.03 Kurs: Hvordan arbeide prosjektorientert? 26.11 Kurs: Dokumentasjon av 20.02 helsehjelp Legemiddelgjennomganger x x x x x x Målinger x x Sluttrapport x Erfaringskonferanse 06.05 På nettverkssamlingene har det vært en innføring i de skjema som skulle brukes, kartlegginger og målinger som skulle gjennomføres, faglig påfyll og gruppearbeid der de lokale prosjektgruppene har arbeidet med eget prosjekt. Det ble laget et kompendium, der informasjon om prosjektet, informasjon om målinger og alle skjema var samlet. Alle fikk dette utdelt ved første samling. Mellom samlingene har deltakende team arbeidet med forbedringstiltak i egen virksomhet. På hver nettverkssamling har hver prosjektgruppe fylt ut en fremdriftsplan, med arbeidsoppgaver som skulle vært gjennomført til neste samling. Dette har blitt brukt for at sykehjemmene best mulig skulle planlegge sitt arbeid, og slik at prosjektleder i Løkta kunne veilede underveis i prosjektet. På samlingene har alle de lokale prosjektgruppene vært samlet, og de har utvekslet læring og erfaringer underveis i prosjektet. På første samling ble det gitt en innføring i prosjektet og arbeidsmetode. Det var anbefalt at lederne deltok på første samling. Erfaringer fra liknende prosjekter ble presentert. Det ble satt av god tid til gruppearbeid, slik at sykehjemmene skulle få planlegge eget prosjekt. De måtte levere fremdriftsplaner og sette seg mål for prosjektet. På andre samling ble det prioritert faglig påfyll. Da hadde vi foreleser fra institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø, som foreleste om legemidler og eldre. 9
På siste, og tredje samling måtte sykehjemmene muntlig presentere eget prosjekt i plenum. Det var også gruppearbeid, og alle måtte lage en plan for videre implementering av prosjektet i egen organisasjon. Ved avslutning av prosjektet leverte alle sykehjemmene en sluttrapport. Ut over prosjektets fastlagte tiltak og målinger, har det vært opp til prosjektgruppene å avgjøre hvordan endringene best kunne integreres i daglig praksis lokalt. Prosjektgruppene har mange av de samme utfordringene, og de har hentet inspirasjon og hjelp hos hverandre underveis i læringsnettverket. Ved å ha en overordnet ramme med en fastlagt arbeidsform, tidsfrister, rapporteringer og deltakelse, har læringsnettverket drevet frem prosjektgruppenes arbeid og resultater. USH Troms og Løkta har bistått med hjelp og støtte i fremdrift av prosjektet, når det gjelder informasjon, arbeidsmetoder, verktøy og planlegging. 2.1.1 Fagdager I tillegg til de obligatoriske samlingene i læringsnettverket, har det vært arrangert to fagdager som det har vært frivillig å delta på. Tema var «Å jobbe prosjektorientert» og «Dokumentasjon av helsehjelp». 2.1.2 Erfaringskonferanse Etter siste samling i læringsnettverket var det lagt opp til en halv dags konferanse der man inviterte kommunene ved politisk ledelse, administrasjon og ledere, samt deltakere i læringsnettverket, til en felles gjennomgang av erfaringer fra prosjektet. Resultater skulle presenteres, og man skulle se på hvordan man kunne arbeide videre med de tiltak som man hadde satt i verk i prosjektperioden. Og ikke minst hvordan man kunne spre dette arbeidet til flere instanser i pleie og omsorg, og til kommuner som ikke var kommet i gang ennå. Dessverre var det så få påmeldte til konferansen, at man valgte å avlyse denne. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i andre arenaer, som for eksempel Fylkesmannen sin konferanse i august 2014. 2.2 Legemiddelgjennomgang «En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglig team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.» 1 1 Veileder om legemiddelgjennomganger. Helsedirektoratet IS-1998 10