INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM5 05.01-15 VEDTEKTER

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM5 05.01-15 VEDTEKTER Under følger alle forslag til endringer som er levert innen fristen. Vedtektskomiteen (VTK) har sammenfattet forslagene slik at de skal være oversiktlig for delegatene å sette seg inn. Vedtektskomiteen har skrevet ferdig så mange omforente forslag som mulig. Noen av de innkomne forslagene er indirekte kommentert i disse omforente forslagene. Komiteen mener dette har vært den beste løsningen for å gi delegatene innsikt i forslagene så tidlig som mulig. er og innstilling følger med endelig innkalling som sendes ut innen 20. mars. Det tas forbehold om at det kan komme flere omforente forslag. INNHOLD Medlemskap... 2 Driftstilskudd... 7 Studenttall... 8 Landsmøtet... 10 Sentralstyret... 15 Sentralstyrets oppgaver og vedtektskomiteen... 24 til sentralstyret... 26 Arbeidsutvalget... 28 Faglige komiteer... 34 Politiske komiteer... 38 Kontrollkomiteen... 39 Valgkomiteen... 42 Valgparagraf m.v.... 46 Dokumenter... 51 Budsjett... 61 Vedtekter... 63 Redaksjonelt... 67 Redaksjonell fullmakt... 68 1

MEDLEMSKAP Forslag nr. 1 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Det bør defineres i vedtektene hvem som kan søke om medlemskap. Formuleringen om at medlemslag er medlemmer gir ingen klar mening. Forslag nr. 2 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Myhre Avsnitt nr. UiO 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2 Gi mulighet til at enkeltstudenter kan reservere seg uavhengig av hva de respektive studentdemokratiene måtte mene om hvordan man regner studenttall (jmf paragraf 4.1) og medlemsskap. 2

Forslag nr. 2-OFa Paragraf nr. 2.1; 4.2; 4.4 og 13.1 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon ( ) 13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) Enkeltstudenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd trekkes fra ved beregning av studenttallet. 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Studenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd ( ) 3

13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene som ikke har reservert ser etter 2.1 andre ledd, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) Forslaget ivaretar forslag 2 og regulerer forholdet til studenter i medlemslagene som har reservert seg mot medlemskap. Komiteen er enig i intensjonen til forslagsstiller av forslag 2. Det er en selvfølge at enkeltstudenter skal kunne reservere seg mot medlemskap. Således kan en reservasjonsrett utledes av den negative organisasjonsfriheten i menneskerettighetene; retten til å stå utenfor organisasjoner. Siden studentene formelt ikke regnes som medlemmer mener komiteen likevel det er verd å diskutere standpunktet over noen få linjer. NSO har bestemt at det er studentorgan som kan være medlem i NSO. Dette er intrikat fordi studentene etter lov (uhl. 4-1 (1)) er pliktig til å være medlem av studentorganene (den negative organisasjonsfriheten gjelder ikke dersom organiseringen er lovpålagt). NSO må ses på på samme måte som fagforeninger. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har i flere dommer (sist Demir and Baykara v Turkey 2008) stadfestet den negative organisasjonsfriheten i forbindelse med fagforeninger. Det levner ingen tvil om at studentene har rett til å velge å stå utenfor NSO. Spørsmål om ikke-medlemmer skal betale indirekte kontingent har så vidt komiteen kjenner til ikke vært prøvd for EMD. Det finnes derimot internasjonal kritikk av en svensk dom som stadfester det motsatte. Komiteen mener derfor det vil være rimelig å anta at ikke-medlemmer ikke skal betale kontingent. Hvordan dette ordnes praktisk legger ikke komiteen seg opp i, men komiteen mener studenter som har reservert seg skal utelates fra det såkalte «studenttallet». Komiteen vil bemerke at det for studenten ikke vil være en økonomisk gevinst i å stå utenfor NSO. Semesteravgiften skal være lik for alle studentene i en samskipnad. Selv om NSO ikke krever inn driftstilskudd for studenter som har reservert seg vil de måtte betale den samme semesteravgiften som alle andre studenter ved samme samskipnad. Forslag nr. 3 Paragraf nr. 2.1 og 2.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler 4

et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. 2.4 Driftstilskudd Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk Studentorganisasjons medlemmer. 2.4 Driftstilskudd Medlemslagene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet ved det enkelte medlemslag. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. KK ønsker at alt som omhandler driftstilskudd samles i 2.4 Driftstilskudd. De to siste setningene i 2.1 er derfor flyttet ned til første linje i 2.4. I setning nr. 1 er det ingen meningsbærende endring (Medlemslagene=NSO's medlemmer). I setning nummer to er henvisningen til 4.2. tatt ut, da 4.2. ikke sier noe om hvordan studenttallet regnes ut. Vi mener det er tilstrekkelig å poengtere at driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet når dette ses i sammenheng med resten av teksten i 2.4. Forslag nr. 4 Paragraf nr. 2.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet 5

ved medlemslaget. et må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har andre gangs utmeldingsvedtak. om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet ved medlemslaget. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har utmeldingsvedtak. Studentorganene er suverene i denne sammenhengen. En paraplyorganisasjon kan kun instruere medlemsorganisasjoner under trussel om utkastelse. De har ingen sanksjonsmuligheter overfor medlemsorganisasjonene med mindre det er en forutsetning for medlemskap at de tar ting inn i vedtektene. Ved utmelding vil det uansett ikke ha noen effekt. Organisasjoner har både positiv og negativ organisasjonsfrihet. Forslag nr. 5 Paragraf nr. 2.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype studentdemokrati studentorgan Redaksjonell endring Studentorgan harmoniserer med universitets- og høyskoleloven 4.1 Forslag nr. 6 Paragraf nr. 2.5 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Medlemslager Redaksjonell endring 6

Medlemslag DRIFTSTILSKUDD Forslag nr. 7 Paragraf nr. 4.8.1 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Driftstilskuddet skal minimum behandles hvert tredje år. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Det er naturlig at dette spørsmålet uansett kommer opp med jevne mellomrom da det tross alt er snakk om "medlemskontigent". De økonomiske forutsetningene kan endre seg noe over tre år og da bør man se på driftstilskuddet uansett med jevne mellomrom og ikke bare etter når sentralstyret ønsker det. Forslag nr. 8 Paragraf nr. 4.8.1 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. 4.8.1 Landsmøtet skal behandle følgende: 4.8 Landsmøtets oppgaver 7

4.8.1 Landsmøtet behandler følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Redaksjonell endring STUDENTTALL Forslag nr. 9 Paragraf nr. 4.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnadene har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. En tydeligere presisering av hvilke studenttall som ligger til grunn. Redaksjonelt. Forslag nr. 10a Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype 1000 1500 Endring I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, 8

spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen. Ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene. For at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. Forslag nr. 10b Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller Håkon Ohren Avsnitt nr. Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1000 studenter Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1500 studenter Dette blir begrunnet med kostnader for NSO. Vi ser i dag at Landsmøte er stort og kostbart, samtidig som den årlige veksten i studenttallene ved institusjonene gjør at kostnaden og antallet delegater øker årlig. Et grep for å stabilisere økonomien. Forslag nr. 11 Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype 1000 1250 I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen. Ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det 9

blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene. For at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. LANDSMØTET Forslag nr. 12 Paragraf nr. 4.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet under enkeltsaker med kvalifisert flertall. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. Kontrollkomiteen mener det er ryddigere å henvise til paragrafen som omhandler lukking av møter der dette står omtalt mer detaljert. Forslag nr. 13 Paragraf nr. 4.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Kontrollkomiteen mener det vil bli lettere å forstå forskjellen på settevaraer og for sent innmeldte delegater dersom bestemmelsen om settevaraer står for seg selv, og ikke midt i avsnittet om innmelding av valgte delegater. 10

Forslag nr. 14 Paragraf nr. 4.6 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Personer med møteplikt som ikke har gyldig permisjon fra møtet kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Ingen meningsbærende endring. Det er kun delegater som kan miste stemmeretten. Forslag nr. 15 Paragraf nr. 4.5.1 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 4.5.1 Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett: Sentralstyredelegater ( ) 4.5.1 Møteplikt: Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer ( ) Ingen meningsbærende endring 11

Forslag nr. 16 Paragraf nr. 4.5.2 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 4.5.2 Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) 4.5.2 Møterett: Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) Redaksjonell endring Forslag nr. 17 Paragraf nr. 4.5.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Endring Politiske komiteer Fordi de politiske komiteene forbereder plattformene, bør hele komiteen være observatører på LM. Forslag nr. 18 Paragraf nr. 4.5.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Endring 12

Valgkomiteen For å gjøre det eksplisitt av VK har tale- og forslagsrett i LM. Forslag nr. 19 Paragraf nr. 4.5.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer, faste og varaer Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og observatørstatus på Landsmøtet. Forslag nr. 20 Paragraf nr. 4.5.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer som har deltatt i innstillende møte(r) til Landsmøtet. Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og observatørstatus på Landsmøtet. Forslag nr. 21 Paragraf nr. 4.5.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. 13

Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Én fra hver av de faglige komiteene. De faglige komiteene er de eneste som faller inn under «faste komiteer» hvis alle i de politiske komiteene får observatørstatus. Forslag nr. 22 Paragraf nr. 4.5.2 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) 14

Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Ynskjer at velferdstinga i Noreg skal vera til stades under landsmøtet i NSO. Då velferdstinga er ein nyttig samarbeidspartner som bør koplast tettare til NSO. SENTRALSTYRET Forslag nr. 23 Paragraf nr. 5.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.1 Myndighet og sammensetning 5.1 Myndighet Sammensetning reguleres i neste paragraf, ikke denne. Sak Forslag nr. 24a Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) 15

Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Med endringen ønsker arbeidsutvalget å tydeliggjøre hvordan varaplassene i sentralstyret skal fylles. Det har vist seg vanskelig og meget komplisert å preferere varaer etter kategoriene, og tolkningen til kontrollkomiteen har vært at dette ikke er nødvendig. Det er derfor ønskelig å rydde opp slik at det kommer tydelig frem hvordan man velger varaer til sentralstyret. Forslag nr. 24a-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter 16

Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Dersom forslag om valgparagraf ikke vedtas må det fortsatt stå et sted hvem som velger sentralstyret. Forslag nr. 24b Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall 17

plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 representanter til sentralstyret. I tillegg velges 13 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Disse institusjonstypene og regionene må være representert i sentralstyret: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Klargjør hvordan valg gjennomføres. Forslag nr. 24b-OF1 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. 18

Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. 19

Forslag nr. 24b-OF2 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. 20

Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. Forslag nr. 25 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Therese Eia Lerøen Avsnitt nr. Sondre Jahr Nygaard, Helge Schwitters Kristian Myhre AU Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Flertallet i arbeidsutvalget ønsker ikke at verken leder eller andre i AU skal ha fulle rettigheter i sentralstyret. Årsaken er at vi mener det vil svekke den klare ansvars- og arbeidsfordelingen mellom arbeidsutvalget og sentralstyret, dersom en eller flere i AU har fulle rettigheter i begge disse organene. Forslaget må ses i sammenheng med forslag 12 som omhandler observatørstatus med tale- og forslagsrett. Forslag nr. 26 Paragraf nr. 5.3 og 5.4 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.3 Oppmøte Sentralstyrerepresentantene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. 21

Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyrets representanter og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyremedlemmene og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyreremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. 5.4.1 Oppmøte Sentralstyreremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 2 representanter fra Kontrollkomiteen har møterett med tale- og forslagsrett. For å få en mer oversiktlig struktur på kapitlet ønsker KK å slå sammen 5.3 og 5.4 til en felles 5.4 som regulerer møtevirksomheten og hvem som skal delta i møtene. Forslag nr. 27a Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. 22

KK I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Kontrollkomiteen har møte-, tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter. Det burde være opp til KK selv hvor mange de vil være representert med, avhengig av hva slags saker som skal opp. KK mener at det i enkelte saker er mer forsvarlig at hele komiteen er tilstede, samt hensyn til opplæring av nye medlemmer i KK. Forslag nr. 27b Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett I tillegg har også kontrollkomiteen møteplikt med tale- og forslagsrett Fornuftig at hele kontrollkomiteen har møteplikt på sentralstyrets møte som de har på landsstyrets møter i dag. Forslag nr. 28 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Tillegg Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og NSOs sekretariat, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 23

Det er ønskelig å presisere hvem som har observatørstatus i sentralstyret. Forslag nr. 28-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og valgkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Komiteen mener det er unaturlig å gi alle ansatte tale- og forslagsrett i sentralstyret. Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette vette ved behov. Dersom sekretariatet har behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de denne muligheten i arbeidsutvalgets møter; og per i dag også landsmøtet. SENTRALSTYRETS OPPGAVER OG VEDTEKTSKOMITEEN Forslag nr. 29 Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.5 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter og budsjett som beskrevet i 3.2. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Uttalelser/resolusjoner. Valg av faglige komitéer. Spesifisert budsjett. Rutiner og retningslinjer. 5.3 Sentralstyrets oppgaver 24

Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2. Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner. Rutiner og retningslinjer. Valg av faglige komitéer. Valg av Vedtektskomité. KK mener at bestemmelsene om Sentralstyrets oppgaver burde presenteres før reguleringen av møter, og foreslårderfor å endre paragrafnr. til 5.3. Setningen om møteledelse flyttes til avsnittet om Sentralstyrets møter (dette er tatt med i et annet forslag). Spesifisert budsjett er allerede listet opp i 3.2. Lagt til at Sst velger vedtektskomite, slik det er beskrevet i 11.2. Forslag nr. 30a Paragraf nr. 11.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret velger en vedtektskomite. KK ønsker at regulering av hvem som velger står som oppgave under velgers kapittel. Dette har vi foreslått under Sentralstyrets oppgaver, og disse forslagene må sees i sammenheng. Forslag nr. 30b Paragraf nr. 11.2 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Sentralstyret velger en vedtektskomite Sentralstyret velger en vedtektskomite bestående av 3 personer. 25

Praksis i dag så man slipper å måtte vedta dette år etter år og at man har forutsigbarhet i valgprosessene i organisasjonen. Forslag nr. 30c Paragraf nr. 11.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Endring Vedtektskomiteen består av 3 personer. Det er ikke regulert hvor mange medlemmer VTK skal ha i de gjeldende vedtektene. De siste årene har det blitt valgt tre personer, og KK ønsker at dette vedtektsfestes. Forslag nr. 31 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan Sentralstyret fastsetter egen møteplan sin er overlødig INNSTILLING TIL SENTRALSTYRET Forslag nr. 32 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. 26

Forslagstype Endring Arbeidsutvalget innstiller til sentralstyret. Paragraf 5.4 er et mer naturlig sted å regulere hvem som innstiller til sentralstyret. Forslag nr. 32-OF Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomite en og/eller et absolutt flertall 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall Forslag nr. 33 Paragraf nr. 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. 27

Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Sak 34 Forslag nr. Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Sentralstyret velger egen møteledelse. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Sak Forslag nr. 35 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. 36 Paragraf nr. 6 28

Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to uker overlapping før 01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.3 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til 13.6. Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norskstudentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to ukeroverlapping før 01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: -Leder-Nestleder -2 fagpolitisk ansvarlige -Velferds- og likestillingsansvarlig -Internasjonalt ansvarlig 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. 29

6.3.1 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. AUs sammensetning er flyttet hit fra 4.8.2, da KK mener det er bedre å samle all info om AU i dette kapittelet. Redaksjonell endring for å få en mer oversiktlig oppbyggning av kapittelet. Gamle 6.4 om suppleringsvalg er foreslått flyttet til kapittel 13 i et annet forslag. Sammensetning Forslag nr. 37 Paragraf nr. 4.8.2 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Nestleder Fag- og forskningsansvarlig Fag- og læringsmiljøansvarlig Fag- og internasjonalt ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Då bør arbeidet med læringsmiljø i NSO sitt arbeidsutval knyttast til eit av medlemmane i Arbeidsutvalet. Ved å gå over til ein slik modell vil ein få ei "fag-gruppe" men som samstundes har sine felt ved sidan av. Dette vil slik forslagsstillar ser det sikra ein betre samansetnad av Arbeidsutvalet og styrka NSO. 30

Forslag nr. 38 Paragraf nr. 4.8.2 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Forslagstype Tidspunkt for ikrafttreden Dersom forslaget om ny samansetnad av Arbeidsutvalet får fleirtal ynskjer eg at ein fattar eit vedtak med 3/4 kvalifisert fleirtal om at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Dersom endringa av Arbeidsutvalet har fleirtal ser forslagsstillar det som føremålstenleg at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Valgmåte Forslag nr. 39 Paragraf nr. 4.8.2 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved seperate valg. Likelydende verv kan velges i blokk. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Undertegnende fremmer nok en gang dette forslaget da AU i fjor ikke klarte å internkonstituere seg fordi preferansevalget gav det utslaget at det ble valgt inn en 31

velferds og likestillingsansvarlig for mye. Dette førte til at en person trakk seg og man supplerte inn nestemann på lista. Ved å vedta dette forslaget her unngår man denne problematikken for all fremtid og man unngår også påkjenningen ved å sende arbeidsutvalget inn på et rom for å bli enige i løpet av 5 minutter. Det er tross alt en tidkrevende og omfattende prosess for en person å stille til arbeidsutvalget. Forslag nr. 39-OF Paragraf nr. 4.8.1 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved separate valg. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Haugland & Schei (flertallet) Dueland (mindretallet) Se mindretallets vurdering i forslag 39. Myndighet Forslag nr. 40 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller Alexander Løtvedt Avsnitt nr. AU Forslagstype Endring 32

Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. Behov for å vedtektsfeste at signaturrett tilfaller arbeidsutvalget. Sentralstyret er valgt av samme organ, og siden arbeidsutvalget svarer til sentralstyre bør dette vedtektsfestes hvem som har denne myndigheten Forslag nr. 41 Paragraf nr. 6.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Stryker «Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål.» Det står også i 12 Forslag nr. 42 Paragraf nr. 6.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, 33

inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved stemmelikhet Erstatter «nestleder» på linje 274 med «leders stedfortreder».leders stedfortreder er brukt i foregående setning. Gjør det helt klart at det er leders stedfortreder og ikke en hvilken som helst nestleder som har dobbeltstemme (hvis nso får to nestledere f.eks.) FAGLIGE KOMITEER Forslag nr. 43 Paragraf nr. 8 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Kapittel 8 Faglige komiteer 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for medisin og odontologi Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for kunstfag 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.5. 8.3 Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. Ynskjer å leggja ned dei faglege komiteane på bakgrunn av manglande resultat. 34

Forslagstillar ser det som føremålstenleg at ein heller nyttar ressursane på andre viktige oppgåver. Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene, Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på slike organisasjonar. Dette forslaget må sjåast i samanheng med forslagsstillar sitt forslag om å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS). Forslag nr. 44 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Faglig komite for medisin og odontologi Omstruktureringer i Universitets- og høyskolerådet (UHR) innebærer at det ikke lenger eksisterer en overordnet fagstrategisk enhet for medisin og odontologi (tidligere hadde man et eget fakultetsmøte). I UHR-systemet er medisin og odontologi nå underordnet Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning.det er et mål for AU at sammensetningen av faglige komiteer i NSO skal harmonere med UHR-systemet for at kommunikasjonslinjene skal være tydelige og tilgjengelige. Derfor foreslår AU å avvikle faglig komite for medisin og odontologi. Medisin og odontologi blir dermed tilknyttet faglig komite for helse- og sosialfag. Forslag nr. 45 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller FKØL Avsnitt nr. Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for økonomisk-administrative fag Forslaget er for å gjøre det lettere å definere komiteens ansvarsområde. Dette kommer 35

fordi at man ser en trend i at man ved mange institusjoner gjør om navn på studier gjennom å legge på "... og ledelse" eller liknende, uten at man nødvendigvis forandrer i stor grad eller i hele tatt på studiet. Når dette da er fag som hovedsaklig er fokusert på andre fagområder og mer naturlig hører inn under andre komiteer så er dette forvirrende. Dette gjør også at komiteens navn passer bedre sammen med den inndeling av fagkretsene som brukes av andre organ NSO arbeider mot, f.eks. Universitets og høgskolerådet og andre deler av sektoren. Forslag nr. 46a Paragraf nr. 5.6 NY Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Forslagstype Endring Ny 5.6 Sentralstyret skal avholde følgende valg: Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige komiteer som angitt i 8.1. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det står jo faktisk ingen steder i vedtektene hvor mange medlemmer de faglige komiteene består av. Kan være greit å vedtektsfeste. Forslag nr. 46b Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter 5.5. 8.2 Sammensetning Til hver faglige komite velges en leder, tre øvrige medlemmer og tre varaer. AU foreslår å redusere antallet medlemmer i de faglige komiteene fra fem til fire. Det vil være et kostnadsreduserende tiltak, og på grunn av komiteenes avgrensede mandat vil de etter AUs vurdering fint være i stand til å fylle sin rolle med fire medlemmer. Bestemmelsen om antall medlemmer i de faglige komiteene falt for øvrig ut fra 36

vedtektene i forbindelse med at landsstyrets oppgaver ble tatt ut av vedtektene. Antallet medlemmer vil derfor ikke være regulert i dagens vedtekter når de trer i kraft 1. juli. Forslag nr. 47 Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.5. 8.2 Sammensetning KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Regulering av det valgtekniske er foreslått beskrevet i kapittel 13 Valg. Dagens vedtekter regulerer ikke lenger sammensetning av faglige komiteer, men dersom LM vedtar et av forslagene som omhandler dette, vil KK at det skal plasseres i denne paragrafen. Forslag nr. 47-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter 5.5. 8.2 Sammensetning Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige komiteer. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det velges tre varaer til hver komité. Komiteen anser det omforente forslaget til å ivareta intensjonen i forslagene 46a, 47 og 48 på en bedre måte. 37

Forslag nr. 48 Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.5. Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.6. Dersom tilleggsforslaget på 5.6 går igjennom vil dette være en mer hensiktsmessig paragraf å se på. POLITISKE KOMITEER Forslag nr. 49 Paragraf nr. 7.1 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite Velferds- og likestillingspolitisk komite Internasjonal komite De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Forslaget må sjåast i samanheng med forslaget om å knytta læringsmiljø til ein av verva i Arbeidsutvalet. Det er ynskjeleg med ein slik politisk komite for å få same struktur som for dei andre verva/politiske komiteane. 38

Forslag nr. 50 Paragraf nr. 7.1 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite Velferds- og likestillingspolitisk komite Internasjonal komite De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Internasjonal komite (IK) Komite for faglig samarbeid (KFS) Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene, Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på slike organisasjonar. Ein ynskjer å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS) som skal koordinera og styrka NSO sitt samarbeid med desse organisasjonane. Forslaget må sjåast i samanheng med forslagstillar sitt forslag om å leggja ned dei faglege komiteane. KONTROLLKOMITEEN Forslag nr. 51 Paragraf nr. 9.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med kvalifisert flertall. Dette gjør kontrollkomiteens tolkninger mer enn rådgivende. Hvis KK kan overprøves 39

med alminnelig flertall har kontrollkomiteen ingen kontrollerende funksjon. Forslag nr. 52 Paragraf nr. 9.2 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall. Forslag nr. 52 Paragraf nr. 9 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Kapittel 9 Kontrollkomiteen 9.1 Kontrollkomiteen i Norskstudentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyrethandler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norskstudentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. 9.2 Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyreteller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. 9.3 Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal 40

få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. 9.4 Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. 9.5 Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. Kapittel 9 Kontrollkomiteen 9.1 Myndighet og oppgaver Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. 9.2 Sammensetning og virketid Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. Komiteen konstituerer seg selv. Dette kapittelet har ikke overskrifter i gjeldende vedtekter. KK foreslår å legge alt som står i kapittelet fra før under 9.1, og at denne paragrafen kalles Myndighet og oppgaver. Lagt til paragraf om KKs sammensetning, ettersom KK vil samle informasjon om organet under organets kapittel. 41

VALGKOMITEEN Forslag nr. 53 Paragraf nr. 10 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Kapittel 10 Valgkomiteen 10.1 Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite. Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. 10.2 Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. 10.3 Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. 10.4 Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene. 10.5 Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg. Kapittel 10 Valgkomiteen 10.1 Myndighet Valgkomiteen i Norsk Studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i 10.3. 10.2 Sammensetning Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. 42

10.3 Oppgaver 10.3.1 er til landsmøte Til landsmøte skal valgkomiteen skal innstille på: Leder av Norsk studentorganisasjon Helhetlig forslag til arbeidsutvalg Medlemmer og varamedlemmer til Sentralstyret Leder av valgkomiteen Ledere av de politiske komiteene Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) Medlemmer av Kontrollkomiteen 10.3.2 er til sentralstyret Til sentralstyret skal valgkomiteen innstille på: Ledere av de faglige komiteene Et helhetlig forslag til vedtektskomité. 10.3.3 Suppleringsvalg Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til alle landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. 10.3.4 Finne kandidater Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til medlemmer av de faglige komiteene. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. 10.3.5 Vurdering av kandidater Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet. Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene. 10.4 Presentasjon av innstillinger Valgkomiteen skal legge sin innstilling frem for valgforsamlingen, og på en hensiktsmessig måte gi innsikt i vurderingen som er gjort. 10.5 Konfidensialitet Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg 10.6 Øvrige bestemmelser Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel. I tillegg mener vi at dette kapittelet var rotete satt opp, og foreslår en ny struktur. Ingen meningsbærende endringer. 43

Forslag nr. 54 Paragraf nr. 10.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite. Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og kontrollkomite. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke innstille til verv i organer de selv stiller til. Kutter at valgkomiteen skal vurdere kandidatenes kompetanse og egnethet, hva skal de ellers vurdere? Kutter også at komiteen skal gi «innsikt i innstillingen». Det gir ingen mening. Forslag nr. 55 Paragraf nr. 10.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til verv valgt av landsmøtet, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Landsmøtevalgte er ikke et bra ord :/ 44

Forslag nr. 56 Paragraf nr. 10.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. Overflødig referanse til noe som står ti linjer ovenfor i teksten. Forslag nr. 57 Paragraf nr. 10.4 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blandt kandidatene Norsk Forslag nr. 57-OF Paragraf nr. 10.4 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring 45

Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant kandidatene Korrekt norsk. VALGPARAGRAF M.V. Forslag nr. 58 Paragraf nr. 13.7 NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Endring 13.7 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet 13.7.1 Arbeidsutvalget Leder av Norsk Studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. 13.7.2 Sentralstyret Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. 13.7.3 Politiske komiteer Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av 46

komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite. 13.7.4 Valgkomiteen Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet. 13.7.5 Kontrollkomiteen Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år. 13.7.6 Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet. Beskrivelsen av valg til Sentralstyret er likelydende med AU sitt forslag, og i tråd med KKs tolkning av gjeldende vedtekter. KK mener altså at dette forslaget ikke har meningbærende endringer, kun tydeliggjøring og omstrukturering. Dersom et annet forslag på valgmodell av Sst blir vedtatt ønsker KK at denne skal settes inn i dette kapittelet. Forslag nr. 59 Paragraf nr. 13.8 NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Endring 13.8 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter 13.8.1 Vedtekskomite Medlemmene velges samlet. 13.8.2 Faglige komiteer Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet. Forslag nr. 60 Paragraf nr. 4.8.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK 47

Hele avsnittet 4.8.2 Landsmøtet skal gjennomføre valg av: -Midlertidige landsmøteverv -Arbeidsutvalget -Sentralstyret -Kontrollkomiteen -Valgkomiteen -Politiske komiteer -Prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) -Revisor KK mener at det valgtekniske burde reguleres i kapittel 13 Valg, og at sammensetningen av utvalg, styrer og komiteer skal reguleres i kapitlene som omhandler de forskjellige utvalg, styrer og komiteer. Må sees i sammenheng med endringsforslag i kapittel 5, 6, 7, 9, 10, 11 og 13. Forslag nr. 60-OF Paragraf nr. 4.8.2 og 13.7.6 NY Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring 4.8.2 Landsmøtet skal gjennomføre valg av: ( ) 13.7.6 Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. 4.8.2 Landsmøtet skal gjennomføre valg av: - Verv nevnt i 13.7 - Midlertidige landsmøteverv - Revisor 13.7.6 Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. Endringen i forslag 47 er hensiktsmessig, men tungvint. Det er etter komiteens oppfatning hensiktsmessig å vise til 13.7 der alle verv som skal velges av landsmøtet 48

er regulert. Forslag nr. 61 Paragraf nr. 6.4 og 13.6.1 NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til 13.6. Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. 13.6.1 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til 13.6. Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. KK ønsker å flytte bestemmelser om suppleringsvalg i kapittel 13 Valg, for å samle alle bestemmelsene om valg i det kapitlet. Forslag nr. 62 Paragraf nr. 7.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. 7.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de politiske komiteer velges etter 4.8.2. 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal også ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Setningen er foreslått strøket fra 4.8.2 i et annet forslag. Regulering av det valgtekniske er foreslått beskrevet i kapittel 13 Valg. 49

Forslag nr. 63 Paragraf nr. 11.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Endring Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel. Forslag nr. 64 Paragraf nr. 13.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon. Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene samt arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. 50

Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon. Nåværende formulering åpner for at man kan hoppe rundt fra verv til verv i all evighet. DOKUMENTER Når dokumenter skal revideres Forslag nr. 65 Paragraf nr. 3.1 og 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Syklus for behandling av dokumenter vedtas når dokumentene behandles. De politiske dokumentene til organisasjonen skal være overordnede og ikke ha en utløpsdato. AU mener det skal være opp til organisasjon å selv bestemme når det burde gjøres endringer i et politisk dokument og ikke utløpsdatoen som settes. Forslag nr. 65-OF Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent 3.2.4 ( ) plattformene der disse finnes. 3.2.4 ( ) plattformene der disse finnes. Hver av de politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på Landsmøtet. 51

Forslag nr. 66 Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Tillegg Landsmøtet skal hvert år vedta hvilke politiske plattformer som skal behandles på neste års Landsmøte. Det bør være noe som sier hvordan Landsmøtet velger hvilke politiske plattformer som skal behandles det neste året. Ved å gjøre dette legger man opp til at Landsmøtet selv bestemmer hvor NSO skal videreutvikle politikken det neste året. Forslag nr. 67 Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Tillegg Landsmøte kan behandle inntil tre plattformer på et landsmøte, to dersom prinsipprogrammet skal behandles. Det bør være en regulering på hvor mange plattformer som skal behandles, slik at man ikke ender opp med å revidere dem hvert år. Dette vil også gjøre det lettere for AU, Komiteene og Sst å vite hva man skal prioritere. 52

Frist for endringsforslag Forslag nr. 68a Paragraf nr. 3.1.2 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 10 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Forslag nr. 68b Paragraf nr. 3.1.2 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 5 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Forslag nr. 68c Paragraf nr. 3.1.2 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK 53

Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst en time før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Forslag nr. 69a Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget i hende minst 10 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Forslag nr. 69b Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget 54

i hende minst 5 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Forslag nr. 69c Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. VLPK Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget i hende minst en time før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Handlingsplan og politiske plattformer Forslag nr. 70 Paragraf nr. 3.1.3 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer og vedtektene. 55

Samsvarer med landsmøtevedtatte plattformer fra og med landsmøtet i 2016. Forslag nr. 70-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Omforent forslag av William Sæbøs forslag til endring av 3.1.3. Det omforente forslaget korrigerer de innvendinger komiteen har mot det opprinnelige forslaget. Forslaget etablerer at handlingsplanen er underordnet de politiske plattformene (i tillegg til prinsipprogrammet og vedtektene, som allerede er overordnet handlingsplanen). Komiteens forslag avgrenser underordningsforholdet til plattformer vedtatt av landsmøtet. Dette sikrer at landsmøtet står fritt til å gjøre selvstendige vedtak uten å være bundet av underordnede organs tidligere vedtak. Komiteen mener det er naturlig å endre forholdet mellom handlingsplanen og de politiske plattformene på denne måten. Forslag nr. 71 Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensete saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram og handlingsplan. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ utenom landsmøtet skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. 56

Flyttes oppover til ny 3.1.5Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. Flytter litt rundt på hiarkiet i organisasjonen og viser at vedtatt politikk (som nå blir LM vedtatt) skal være i tråd med de politiske plattformer og at de politiske plattformene ikke skal være i tråd med handlingsplan, men heller motsatt Forslag nr. 72 Paragraf nr. 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Tillegg Politiske dokumenter Dagens vedtekter er ikke tydelige på at sentralstyret skal behandle politiske dokumenter. Det foreslås å legge til politiske dokumenter i 3.2 og 5.5, slik at det ikke er tvil. Redaksjonelle endringer Forslag nr. 73 Paragraf nr. 4.8.1 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtet vedtar rammebudsjett. Vi har allerede punktet "Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1." Rammebudsjett er inkludert der og trenger ikke å nevnes igjen. 57

Forslag nr. 74 Paragraf nr. 4.8.1 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Det er allerede regulert i 2.4 Driftstilskudd at det er landsmøte som kan vedta endringer i driftstilskuddet og hvordan dette gjøres. Dette trenger ikke å stå dobbelt. Det er bedre å samle alt som har med driftstilskudd å gjøre på ett sted. Forslag nr. 75 Paragraf nr. 3.2.4 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 3.2.4 Politiske plattformer ( ) 3.1.5 Politiske plattformer ( ) Flytte paragrafen så den står under Landsmøtet der den skal vedtas, og ikke under Sentralstyret. Forslag nr. 76 Paragraf nr. 3.1.2 og 4.8.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK 58

Forslagstype 3.1.2 [Eksisterer ikke] Redaksjonell endring 4.8.1 Landsmøtet skal hvert tredje år ordinært behandle prinsipprogrammet. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. 3.1.2 Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. 4.8.1 [Eksisterer ikke] KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra 4.8.1. KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i 3.1.2. Forslag nr. 77 Paragraf nr. 3.1.3 og 4.8.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype 3.1.3 [Eksisterer ikke] Redaksjonell endring 4.8.1 Handlingsplanen behandles hver år. 3.1.3 Handlingsplanen behandles hver år. 4.8.1 [Eksisterer ikke] KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra 4.8.1. KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i 3.1.3. 59

Forslag nr. 78 Paragraf nr. 3.1.4 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 3.1.4 Budsjett og regnskap ( ) 3.1.4 Rammebudsjett ( ) Endre slik at det blir konsistent med 3.1 Forslag nr. 78-OF Paragraf nr. 3.1.4 og ny 3.2.3 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent 3.1.4 Budsjett og regnskap Budsjett og regnskap er omhandlet i kapittel 15 Økonomi 3.2.3 [Eksisterer ikke] 3.1.4 Rammebudsjett Rammebudsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi 3.2.3 Spesifisert budsjett Spesifisert budsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi Regnskap er ikke et styringsdokument som vedtas av landsmøtet. Bestemmelsene om regnskap er behandlet et annet sted i vedtektene og som KK påpeker skal paragrafen her bare omtale rammebudsjett. Endringen ivaretar at forslaget om endre overskriften også reflekteres i teksten. Forslaget ivaretar også behovet som oppstår for å nevne spesifisert budsjett i kapittel 3. 60

Forslaget medfører ingen realitetsendring. Forslag nr. 79 Paragraf nr. 3.2.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen. Økonomireglementet er beskrevet i kapittel 15 Økonomi. KK mener det er fornuftig å samle all informasjon om økonomi i kapittel 15 Økonomi. Må sees i sammenheng med forslag om å opprette paragraf om dette i Kapittel 15. Forslag nr. 80 Paragraf nr. 15.3 NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen. KK mener det er fornuftig å samle informasjon om økonomi i kapittel 15 om økonomi. BUDSJETT Forslag nr. 81 Paragraf nr. 15.2 61

Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Tillegg Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres for å oppnå NSOs politiske, organisatoriske og økonomiske mål. Dagens vedtekter sier ikke noe om spesifisert budsjett, bortsett fra at det skal vedtas av sentralstyret. AU foreslår å spesifisere formålet, slik man har gjort med de andre dokumentene i som sentralstyret skal vedta. Forslag nr. 81-OF Paragraf nr. 15.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Tillegg Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Dersom det skal defineres hva det spesifiserte budsjettet er bør det avgrenses til «Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres.» Forslag nr. 82 Paragraf nr. Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Rammebudsjett Budsjettramme Endring 62

AU foreslår en begrepsendring i at landsmøtet skal vedta en budsjettramme heller enn et rammebudsjett. Begrepet budsjettramme som brukes mye i offentlig budsjettering levner ikke tvil om hva landsmøtet skal vedta, i motsetning til rammebudsjett, som ikke har fått en definisjon. VEDTEKTER Forslag nr. 83 Paragraf nr. 3.1.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK 3.1.1 Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. 3.1.1 Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5, samt medlemslagsledere, har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. 63

KK mener setningen "Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5, samt medlemslagsledere, har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer." bør flyttes fra siste linje og legges inn i andre avsnitt, slik at den står i samme avsnitt som resten av teksten som omhandler innsending av endringsforslag. Forslag nr. 84 Paragraf nr. 16.3 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK 16.3 Vedtektsendringer Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Dette er allerede regulert i 3.1.1 Vedtekter og bør ikke stå dobbelt. Forslag nr. 85 Paragraf nr. 3.1.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er 64

gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt ledere i medlemsorganisasjoner har rett til å levere forslag til vedtektsendringer. Fjerner at vedtektene er organisasjonens formelle regler (vedtekter er et etablert konsept)fjerner formulering om når endringer trer i kraft. Dette står i 16.3 Forslag nr. 86 Paragraf nr. 16.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle forslag til endringer av vedtektene gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt med mindre landsmøtet med ¾ kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke ha tilbakevirkende effekt. 65

Gjør det klart når vedtektsendringer trer i kraft Forslag nr. 87-OF Paragraf nr. 3.1.1 og 16.3 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring 3.1.1 Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. 16.3 Vedtektsendringer Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. 3.1.1 Vedtekter Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Behandling av vedtekter er regulert i 16.3 16.3 Vedtektsendringer Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle 66

vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. Vedtatte endringer gjelder fra møtet slutt med mindre landsmøtet med ¾ kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektesbehandlingen er avsluttet. Forslaget forsøker å ta opp i seg intensjonen i forslagene 83, 84, 85 og 86. Komiteen er enig i at dobbeltføringen i 3.1.1 og 16.3 er uheldig. Komiteen mener derimot at bestemmelsene om vedtektsendringer hører naturlig hjemme i slutten av dokumentet og ønsker å beholde bestemmelsene i 16.3. Videre mener komiteen det etter vedtektenes oppbygning er naturlig å definere hvilken betydning vedtektene har i forhold til andre dokumenter i 3.1.1. Komiteen mener forenklingen i forslag 85 her er hensiktsmessig. Den videreføres derfor i komiteens forslag. Det er komiteens oppfatning at det er naturlig å vise til 16.3 i 3.1.1 når bestemmelsene flyttes. Se tilsvarende for dokumenter om økonomi. Komiteen mener det i 16.3 skal være en naturlig oppbygning av innholdet i bestemmelsen. Komiteen foreslår derfor en oppbygning over fire avsnitt slik: - Behandling - Forslag - - Ikrafttredelse Komiteen mener forslagene 83 til 86 er gode, men at hensynet til helhet, konsistens og brukervennlighet blir best ivaretatt med komiteens omforente forslag. REDAKSJONELT Forslag nr. 88 Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Medlemslag Medlem Redaksjonell endring "Medlem" er definert i 2.1 67

REDAKSJONELL FULLMAKT Forslag nr. 89 Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Fullmakt Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med landsmøtets vedtak, for å gjøre vedtektene mer forståelige og lesbare. Vedtektene er blitt nokså rotete etter flere revideringer. Mange av bestemmelsene er også vanskelig å forstå, eller er gjentatt flere steder i dokumentet. Det foreslås derfor at kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å rydde og ferdigstille vedtektene etter at de er behandlet på landsmøtet. Forslag nr. 89-OF Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent- fullmakt Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med Landsmøtets vedtak. Fullmakten begrenser seg til korrektur, formatering og å se til at paragrafene er riktig nummerert. Alle endringer skal godkjennes av Sentralstyret i tråd med Landsmøtets vedtak. Begrenser fullmakten 68