#LMNSO 05 STYRINGSDOKUMENTER

Transkript

1 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM Vedtekter 1 LM Prinsipprogram 97 LM Handlingsplan 103 LM Utdanningspolitisk plattform 110 LM Velferdspolitisk plattform 184 #LMNSO NSOs landsmøte 2016

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM Gjelder Vedtekter Vedlegg i saken: 1. Gjeldende vedtekter 2. Innkomne endringsforslag med innstilling 3. Beregnet delegatfordeling etter ulike modeller 4. Forslag til voteringsorden 6 VEDTEKTER 7 8 FORMÅL Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter SAKSPRESENTASJON Fristen for a levere endringsforslag til NSOs vedtekter er 9 uker før landsmøtet (18. februar 2016). Innkomne endringsforslag (uten innstilling) ble sendt ut med innkallingen til landsmøtet den 25. februar. Vedtektskomiteen (VTK) behandler alle innkomne forslag til vedtektsendringer og innstiller disse til landsmøtet. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta endringer i vedtektene. Vedtektskomiteen består av: Christine Alveberg Jin Sigve Mæland Bjørn Dinesen VURDERING Årets vedtektskomite har lagt vekt på at vedtektsendringer skal bidra til forutsigbarhet og utvikling. Det er studentenes interesser som skal fremmes på best mulig måte. Derfor mener komiteen at NSO bør være en smidig og inkluderende og organisasjon. Det er naturlig at en organisasjon endrer seg, men også viktig at disse endringene ikke skaper ustabilitet som kan gi utfordringer når det kommer til utførelsen av oppgaver. Vedtektskomiteens habilitet Vedtektskomiteen vurderer det slik at komiteens medlemmer er habile i behandlingen av alle forslag, da det ikke har kommet i konflikt med habilitetsbestemmelsen i NSOs vedtekter. I alle tilfellene der Bjørn Dinesen er forslagsstiller som sentralstyrerepresentant, kommer det ikke i konflikt med bestemmelsen om «nærstående» i habilitetsbestemmelsen, jf Det samme gjelder for Christine Alveberg som leder av en faglig komité. Bjørn Dinesen meldte seg inhabil på LM Vedtekter 4 sider

4 de forslagene der Marianne Andenæs er forslagstiller, uten at han selv er det. Han er derfor ikke å regne som en del av den innstillende vedtektskomiteen på disse forslagene. Delegatfordelingen til landsmøtet En av bestemmelsene som det er kommet flest endringsforslag til er 4.2, som handler om delegatfordelingen til landsmøtet. I dag har hvert medlemslag én delegat på landsmøtet per påbegynte 1000 studenter ved utdanningsinstitusjonen. I år kommer landsmøtet til å bestå av 235 delegater, pluss varaer, observatører og gjester. Landsmøtene til NSO har etter hvert vokst til å bli en enorm utgiftspost. I år regner man med å bruke ca. 2 millioner kroner (én dag mer enn vanlig, grunnet behandling av prinsipprogram). Ved et normalt år er kostnaden ca. 1,75 millioner kroner. Antallet delegater gjør også at landsmøtet etter hvert har vokst seg ut av mange møtelokaler. En regulering av antall delegater er det virkemiddelet som mest effektivt reduserer kostnadene, og åpner opp for flere muligheter når det gjelder lokasjon for landsmøtet. Når det kommer til landsmøtet og gjennomføringen, gjør en reduksjon av antall delegater det lettere å gå på talerstolen, og man får aktivisert en større del av delegasjonene. Samtidig ivaretas meningsmangfoldet, og hvert medlemslags stemmeprosent opprettholdes. Det er kommet inn sju ulike forslag til endring av 4.3. Forslagene fordeler seg på tre kategorier: 1. Endre dagens delingstall fra 1000 til 1250 eller Beholde dagens delingstall på 1000 fra og med student nummer 1 til og med student nummer , og deretter sette delingstallet opp til 2000 eller 3000 for student nummer og over. 3. Sette et fast antall delegater på landsmøtet, til 201, 181 eller 180, tildele én delegat til hvert medlemslag, og deretter bruke Sainte-Laguës metode til å fordele resterende delegater. Sainte-Laguës metode er fordelingsmodellen som blir blant annet brukt ved det norske stortingsvalget. Når det gjelder forslagene i kategori 1, ser vedtektskomiteen det ikke som hensiktsmessig å endre delingstallet til 1250, fordi dette ikke gir en stor nok reduksjon av det totale antallet delegater til landsmøtet. En økning av delingstallet til 1500 vil derimot gi ønsket reduksjon. Forslagene i kategori 2 innebærer en mindre reduksjon enn å øke delingstallet til 1250, og gir heller ikke ønsket effekt. Forslagene i kategori 2 behandler også studenter ulikt, ved at student nummer og oppover ikke lenger er like mye verdt som de første studentene. Forslagene i kategorien 3 innebærer omtrent samme totale antall delegater som med et delingstall på 1250, pluss/minus 10 delegater. Men i motsetning til forslaget om en økning av deletallet til 1250, så øker ikke det totale antallet delegater på landsmøtet etter hvert som utdanningsinstitusjonene får flere studenter. Vedtektskomiteen har lagt til grunn at antall delegater på landsmøtet må reduseres kraftig, samtidig som komiteen ser det som særdeles hensiktsmessig at NSO låser det totale antallet delegater på landsmøtene. LM Vedtekter side 2

5 I vår vurdering har vi også sett på maktforholdene i prosent mellom medlemslagene ved en ny fordelingsnøkkel (vedlegg 3). Vedtektskomiteen har innstilt på et omforent forslag der vi har tatt utgangspunkt i det totale antallet delegater som en økning av fordelingstallet til 1500 hadde gitt. Vedtektskomiteen foreslår at dette antallet skal være fast, og at delegatene skal fordeles på medlemslagene ved hjelp av Sainte-Laguës metode. Vedtektskomiteens omforente forslag bygger på elementer fra både forslag 17 og 19. Faglige komiteer De innkomne endringsforslagene som dreier seg om faglige komiteer er vurdert utfra at det pågår et arbeid hos adhockomiteen for utredning av de faglige komiteene. Dette arbeidet kommer ikke til å være klart før sentralstyremøte 6 i juni. Derfor har vedtektskomiteen vurdert det slik at landsmøtet ikke bør gjøre store endringer på de faglige komiteene før rapporten er lagt fram. Den eneste endringen vedtektskomiteen anbefaler å gjøre i denne omgang, er å slå sammen faglig komite for teknologi og faglig komite for realfag. Disse to komiteene bør slås sammen for å gjenspeile en tilsvarende endring som gjøres i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sine utvalg. Formålet til adhockomiteen Fra mandatet: «Adhockomiteen skal utrede hvordan Norsk studentorganisasjon (NSO) kan få til en bedre utnyttelse og integrasjon av de faglige komiteene, i tråd med Handlingsplanen for 2015/2016. Komiteen skal presentere sin rapport på sentralstyremøte 6 (SST6), og samtidig komme med sin anbefaling til fremtidig organisering.» Punktet i handlingsplanen om utredning av faglige komiteer I handlingsplanen for NSO 2015 står det: «NSO skal, frem til landsmøtet i 2016, utrede hvordan man kan få til en bedre utnyttelse og integrasjon av de faglige komiteene.» Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av våren Vedtektskomiteen fraråder å gjøre store endringer før adhockomiteen har lagt fram sin anbefaling. Det er lite hensiktsmessig at landsmøtet gjør eventuelle endringer i to omganger, når det likevel må tas tak i på landsmøtet i Innstillingsmyndighet til sentralstyret (SST) og landsmøtet (LM) Det er sendt inn flere forslag om at faglige og politiske komiteer skal tildeles innstillende myndighet til enten sentralstyret eller landsmøtet. Dette betyr at de kan løfte enkelte saker direkte til sentralstyret eller landsmøtet uten å gå via en innstilling fra arbeidsutvalget (AU) eller sentralstyret. Vedtektskomiteens samlede vurdering er at både de faglige og de politiske komiteene skal fungere som rådgivende organer i NSO, og at de derfor ikke bør ha innstillende myndighet. I tillegg mener vedtektskomiteen at det er lite hensiktsmessig å gå utenom arbeidsutvalget og/eller sentralstyret, da de som utøvende og innstillende organer har behov for innsikt, og har mye å bidra med i det forberedende arbeidet. Kvotering ved valg til sentralstyret En av de store diskusjonene i overgangen fra et landsstyre til et sentralstyre, var hvordan NSO kunne sikre bred representasjon fra forskjellige institusjonstyper og ulike regioner av landet. Dette er bakgrunnen for at landsmøtet la inn kvotekrav som sikrer representasjon fra alle institusjonskategoriene og regionene. LM Vedtekter side 3

6 Vedtektskomiteen vurderer det slik at det fortsatt er behov for å beholde regionkategorien ved valg til sentralstyret. Dette kravet sørger for både bred representasjon og rekruttering fra hele landet. Vedtektskomiteens flertall mener at det er et behov for institusjonskategorier nå, som tidligere. I et skiftende landskap preget av fusjoner, der universiteter og noen offentlige høyskoler blir større, er det enda viktigere å sikre representasjon fra alle institusjonskategorier spesielt fra private høyskoler. Vedtektskomiteens mindretall mener at dagens krav om institusjonskategorier ikke lenger oppfyller den tiltenkte funksjonen, og dermed at dette kravet skal strykes, slik at kun regionkravet står igjen ved valg til sentralstyret. En samlet vedtektskomite mener at dersom NSO skal beholde institusjonskategoriene ved valg til sentralstyret, må alle kategoriene beholdes. Vurdering av enkeltforslag Vedtektskomiteen har redegjort for sin vurdering og innstilling i hvert enkeltforslag i vedlegg 2. Voteringsorden Ordstyrerbordets forslag til voteringsorden ligger i vedlegg INNSTILLING Vedtektene revideres. LM Vedtekter side 4

7 5 LM Vedtekter vedlegg VEDLEGG 1: GJELDENDE VEDTEKTER Vedtatt på NSOs landsmøte Gyldig fra 19. april KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 1.2 Norsk studentorganisasjons formål Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig KAPITTEL 2 MEDLEMMER 2.1 Medlemmer Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. 2.2 Innmelding og utmelding Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. 2.3 av medlemskap ved fusjoner Dersom det skjer endringer som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentorgan ved en eller flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentorganet søke medlemskap. Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført. I tilfeller som beskrevet over vil studentorganer som var medlem før fusjon opprettholde sitt medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til 13.5 med tilhørende studenttall som studentorganet representerte i den opprinnelige institusjonen. Ved fusjoner hvor alle involverte studentorganer er medlemmer i NSO, videreføres medlemskapene som ett medlem ved den nye institusjonen. 2.4 Driftstilskudd Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet medlemmene representerer. 15 sider

8 Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemmene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. er i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. en trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.5 Eksklusjon Medlemmer som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4 flertall KAPITTEL 3 DOKUMENTER 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Vedtekter Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Behandling av vedtekter er regulert i Prinsipprogram Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 2

9 Rammebudsjett Rammebudsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: Økonomireglement for organisasjonen Spesifisert budsjett Mandat for komiteer i NSO Økonomireglement for organisasjonen Økonomireglementet er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Spesifisert budsjett Spesifisert budsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Mandat for komiteer i NSO Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. 3.3 Øvrige vedtak Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret. Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ KAPITTEL 4 LANDSMØTET 4.1 Myndighet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. 4.2 Beregning av studenttall hos medlemmene Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlem til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Delegatfordelingen sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. 4.3 Delegatfordeling Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 3

10 Delegater Medlemmene velger selv sine delegater og varadelegater i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en varadelegat per ordinære delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet Regulering av delegater og observatører Møteplikt Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Politiske komiteer Møterett Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 4

11 Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. 4.6 Tap av stemmerett Medlemmer som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk stemmeretten. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til delegatene fra et medlem som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. 4.7 Ordinært landsmøte Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for møtet, frist for å fremme saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for preferansevalg skal sendes ut til medlemmene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. Innkalling og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av landsmøtet bifaller det. Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte. 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. Andre innkomne saker Landsmøtet skal gjennomføre valg av: Verv nevnt i 13.7 Midlertidige landsmøteverv Revisor 4.9 Ekstraordinært landsmøte Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemmer, en enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene som står på dagsorden. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 5

12 KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET 5.1 Myndighet Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 5.2 Sammensetning Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. Valg av sentralstyret er regulert i Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av faglige komiteer Valg av vedtektskomite 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og komiteene. Sentralstyremedlemmene og studentorganene som er medlemmer kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse Oppmøte Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalget, valgkomiteen, kontrollkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 6

13 Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Valg av arbeidsutvalget er regulert i Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 7

14 KAPITTEL 8 FAGLIGE KOMITEER 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Sammensetning Valg av faglige komiteer er regulert i Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN 9.1 Myndighet og oppgaver Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall. Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 8

15 Sammensetning og virketid Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. Komiteen konstituerer seg selv. Valg av kontrollkomiteen er regulert i KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN 10.1 Myndighet Valgkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i Sammensetning Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av valgkomiteen er regulert i Oppgaver Innstillinger til landsmøte Til landsmøte skal valgkomiteen innstille på: Leder av Norsk studentorganisasjon Helhetlig forslag til arbeidsutvalg Medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret Leder av valgkomiteen Ledere av de politiske komiteene Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) Medlemmer av kontrollkomiteen Innstillinger til sentralstyret: Ledere av de faglige komiteene Et helhetlig forslag til vedtektskomite Suppleringsvalg Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til verv valgt av landsmøtet, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling Finne kandidater Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til medlemmer av de faglige komiteene. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet Vurdering av kandidater Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant kandidatene Presentasjon av innstillinger Valgkomiteen skal legge frem innstillingen sin for valgforsamlingen. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 9

16 Konfidensialitet Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg Øvrige bestemmelser Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG 11.1 Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett. Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av prinsipprogramkomiteen er regulert i Vedtektskomite Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. Vedtektskomiteen består av tre personer. Valg av vedtektskomiteen er regulert i Ad hoc-komiteer Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen KAPITTEL 12 SEKRETARIATET 12.1 Generelle bestemmelser Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk studentorganisasjon og de ansatte. Instruksene vedtas av arbeidsutvalget. Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse. Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 10

17 KAPITTEL 13 VALG 13.1 Valgbarhet Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemmene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon Kjønnsmessig representasjon Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon Valgmåte Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig votering. Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av sentralstyret Stemmelikhet Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet Valgperiode Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra inneværende år til påfølgende år Suppleringsvalg Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av sentralstyret Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 11

18 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet Sentralstyret Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Medlemmer og varamedlemmer velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel Arbeidsutvalget Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel Politiske komiteer Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite. Øvrige bestemmelser vedrørende politiske komiteer er regulert i kapittel Kontrollkomiteen Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år. Øvrige bestemmelser vedrørende kontrollkomiteen er regulert i kapittel Valgkomiteen Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende valgkomiteen er regulert i kapittel Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. Øvrige bestemmelser vedrørende prinsipprogramkomiteen er regulert i Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 12

19 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter Vedtektskomite Medlemmene velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende vedtektskomiteen er regulert i Faglige komiteer Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. Øvrige bestemmelser vedrørende faglige komiteer er regulert i kapittel KAPITTEL 14 VOTERINGER 14.1 Definisjoner Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget Voteringer Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt Beslutningsdyktighet Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede KAPITTEL 15 ØKONOMI 15.1 Regnskap Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret. Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor Budsjett Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 13

20 Økonomireglement Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen Låneopptak Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk studentorganisasjon KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER 16.1 Sammenslåing Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål Oppløsning Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før landsmøtet Vedtektsendringer Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt ledere fra medlemmene har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. Vedtatte endringer gjelder fra møtets slutt med mindre landsmøtet med 3/4 kvalifisert flertall vedtar noe annet. er kan ikke tre i kraft før vedtektsbehandlingen er avsluttet Mistillit Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller av medlemmene. Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i mistillitsaker er unntatt offentligheten. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 14

21 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes Habilitet En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet Lukking av møter Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, og tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 15

22 20 LM Vedtekter vedlegg VEDLEGG 2: INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG MED INNSTILLING Omforente forslag fra vedtektskomiteen er merket «OF». Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 1 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Bjørn Iversen HiB Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. Strykning Stryk hele teksten. Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Ethvert medlemslag er suverent. NSO har ikke myndighet over ikrafttredelse av vedtak fattet av medlemslagene. Vedtektskomiteens vurdering Ethvert medlemslag i NSO er suveren over egen politkk og organisasjon. Når det kommer til utmelding av NSO ser ikke vi at det er en motsetning mellom det å være suveren over egen politikk og organisasjon, og det å skulle melde seg ut av NSO krever et første og andregangs vedtak. Ethvert medlemslag som melder seg inn i organisasjonen er klar over vedtektene når de melder seg inn og godtar dermed reglene som de ligger. For NSO vil det også være hensiktsmessig å kunne gå inn i forhandlinger og dialog med utdanningsinstitusjonen som eventuelt vil melde seg ut mellom de to vedtakene for å se om partene kan komme frem til en løsning som gagner begge. 4 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 2 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet medlemmene representerer. Ny formulering. Studenttallet som legges til grunn for beregning av driftstilskuddet er til enhver tid 62 sider

23 21 studenttallet for samme semester foregående år, basert på antall studenter som betaler semesteravgift ved institusjonen. Formuleringen «studenttallet medlemmene representerer» er ikke en dekkende beskrivelse. Den reelle praksisen er at det er et en-til-en-forhold mellom driftstilskuddet som overføres til NSO og det antall studenter som betaler semesteravgift ved den aktuelle institusjonen foregående studieår før kunngjøringen. Ordlyden i forslaget er nøyaktig den samme som brukes i NSOs gjeldende avtaler med studentsamskipnadene. Forslaget til formulering har til formål å gjøre det tydeligere i vedtektene hvilken praksis som gjelder. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig at den nye teksten er mer presis enn den eksisterende og det er fint at den samsvarer med avtalene NSO har med studentsamskipnadene. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 5 DOKUMENTER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 3 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. Ny formulering. Prinsipprogrammet er overordnet NSOs øvrige politikk. Forslaget til ny formulering gjør det eksplisitt at prinsipprogrammet er overordnet all øvrig politikk, og ikke bare politikken som typisk omtales som politiske dokumenter i NSO. en samsvarer med gjeldende praksis. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig at den nye teksten er mer presis enn den eksisterende. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 2

24 22 6 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 4-OF Nei Forslagstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Tillegg Legge til at gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling og endre fristen for endrings-, tilleggs- og strykningsforslag fra fem til ti dager. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst ti virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Organisasjonen bør ta utgangspunkt i gjeldene dokumenter, dette handler om kontinuitet og at vi er konsekvente i hva vi mener. Det er også enklere for et landsmøte å se de faktiske endringene som er foreslått i dokumentene. På denne måten vil debatten i større grad handle om politikken som endres, fremfor struktur og setningsoppbygging. Vi tror dette vil gjøre arbeidet med dokumentene i forkant og behandlingen på landsmøtet lettere. Siden prinsipprogramkomiteen innstiller rett til landsmøte til landsmøte og ikke går igjennom en innspillingsprosess er det viktig å legge gjeldende dokument til grunn for å få kontinuitet og sikre helheten. Når man ser forslag 4 i sammenheng med forslag 9: "Frist for å levere endringsforslag til politiske plattformer", som også ønsker en frist fem dager før konstitueringen av landsmøtet mener vedtektskomiteen at fristen for endringsforslag til prinsipprogrammet bør være tidligere. Man kan risikere slik som i år at både prinsipprogram og politiske plattformer skal behandles på samme møte og da vil det være hensiktsmessig å ha en tidligere frist på prinsipprogrammet slik at man kan justere endringsforslagene til de politiske plattformene til de endringsforslagene som er kommet til prinsipprogrammet. Vedtektskomiteen finner det hensiktsmessig å flytte endringsforslagsfristen til prinsipprogrammet frem til ti dager før konstituering av landsmøte for å skape rom for å kunne levere endringsforslag til de politiske plattformene fem dager før konstitueringen av landsmøtet. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 3

25 23 Vedtektskomiteens vurdering Se forslagsstillers begrunnelse. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 7 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 4 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Tillegg Legge til at gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Organisasjonen bør ta utgangspunkt i gjeldene dokumenter, dette handler om kontinuitet og at vi er konsekvente i hva vi mener. Det er også enklere for et landsmøte å se de faktiske endringene som er foreslått i dokumentene. På denne måten vil debatten i større grad handle om politikken som endres, fremfor struktur og setningsoppbygging. Vi tror dette vil gjøre arbeidet med dokumentene i forkant og behandlingen på landsmøtet lettere. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig i prinsippet om at gjeldende prinsipprogram leggs til grunn ved behandling, men vi vil gjerne også legge til noe og foreslår et omforent forslag. 8 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 4-OF Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 9 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 4

26 24 Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til frist for levering av endringsforslag til politiske plattformer. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vi mener det vil være mer hensiktsmessig og forutsigbart at alle delegater har mottatt alle forslagene til endringer i forkant, for å kunne sette seg godt inn i dokumentet, og konsekvensene ulike endringer kan ha. Vi tror at dette gir landsmøtet større mulighet for en helhetsforståelse av dokumentet.. Det er også større sannsynlighet for at vi ikke ender opp med å vedta motstridende politikk og dokumenter med dårlig sammenheng. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstillers begrunnelse for endringen. Samtidig er det viktig at fristen for endringer til de politiske plattformene ikke er samtidig som endringsfristen for prinsipprogrammet. Dette for å kunne gjøre justeringer i endringsforslagene til de politiske plattformene i forhold til endringsforslagene til prinsipprogrammet. 9 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas dersom 4-OF blir vedtatt, avvises dersom forslag 4 blir vedtatt. Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 9-OF Nei Forslagstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK Ingen Tillegg Legge til frist for levering av endringsforslag til politiske plattformer. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende dagen før konstitueringen av landsmøtet. Hvis endringsfristen for prinsipprogrammet er fem dager før, foreslår vedtektskomiteen at fristen for endringer for de politiske plattformene er dagen før konstitueringen av Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 5

27 25 landsmøtet. Se vedtektskomiteens vurdering i forslag 9 for ytterlig begrunnelse.. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas dersom forslag 4 blir vedtatt, avvises dersom forslag 4-OF blir vedtatt. 10 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5-OF1 Nei Forslagstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK Ingen Tillegg Legge til hvilke plattformer NSO skal ha. Norsk studentorganisasjon skal blant annet ha følgende politiske plattformer: Velferdspolitisk plattform. Mangfolds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform. Internasjonal plattform. Utdannings- og forskningspolitisk plattform. Se vedtektskomiteens vurdering av forslag 5 Vedtektskomiteens vurdering Teksten "har" er intuitivt ekskluderende. Det ville være bedre med "skal blant annet ha". Se vedtektskomiteens vurdering av forslag 5. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 5-OF2 11 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5-OF2 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 6

28 26 Vedtektskomiteen VTK Ingen Tillegg Legge til hvilke plattformer NSO skal ha. Norsk studentorganisasjon skal blant annet ha følgende politiske plattformer: Velferdspolitisk plattform. Mangfolds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform. Internasjonal plattform. Utdanningspolitisk plattform Forskningspolitisk plattform. Se vedtektskomiteens vurdering av forslag 5 og 5-OF1 Vedtektskomiteens vurdering Se vedtektskomiteens vurdering av forslag 5. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 12 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til hvilke plattformer NSO skal ha. Norsk studentorganisasjon har følgende politiske plattformer: Velferdspolitisk plattform. Mangfolds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform. Internasjonal plattform. Utdannings- og forskningspolitisk plattform. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 7

29 27 Vi ser det som hensiktsmessig at vedtektene definerer hvilke politiske plattformer organisasjonen skal ha. Dette gjør eventuelle behandlinger, og det generelle politiske porteføljen mer forutsigbar for hele organisasjonen. Utdanning og forskning er to områder som henger tett sammen, og som må sees i sammenheng. Dette gjelder også organisering og dimensjoner av sektoren, som i stor grad handler om rammer og vilkår for å levere utdanning og forskning av god kvalitet. Vi mener det er hensiktsmessig å omtale disse områdene i samme plattform, og ønsker derfor å slå sammen dagens plattformer som omhandler dette til en utdannings- og forskningspolitisk plattform. Vi mener dette vil gjøre arbeidet med disse fagområdene enklere for hele organisasjonen, da de kan sees i sammenheng også når politikken utformes. Det vil også redusere sannsynligheten for at det er motstridende eller lite sammenhengende politikk i plattformene. Det har vi sett at har blitt en utfordring med dagens løsning, da de tre plattformene i dag omhandler mange overlappene områder, i tillegg til at de i dag blir behandlet på ulike tidspunkt. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig i viktigheten av å vedtektsfeste de nevnte politiske plattformene, men er uenig i sammenslåingen av utdannings- og forskningspolitisk plattform. Vedtektskomiteen frykter at den foreslåtte sammensetningen av i dag tre adskilte plattformer til en vil skape et uforholdsmessig stor stort dokument. Vi ønsker også å endre ordlyden i setningen over kulepunktene fra: "Norsk studentorganisasjon har følgende politiske plattformer": Norsk studentorganisasjon skal blant annet ha følgende politiske plattformer: Videre er det viktig for vedtektskomiteen å presisere at en vedtektsfesting av de nevnte plattformene ikke utelukker andre plattformer, men at disse plattformene alltid skal eksistere hos NSO. 13 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 5-OF1 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 8 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Simon Utseth Sandvaag SST De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. Forslagsstillers begrunnelse Plattformene behandles etter behov, men fortsatt regelmessig. Vedtektskomiteens vurdering Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 8

30 28 Vedtektskomiteens finner det hensiktsmessig ha et tidsbestemt krav om behandling av plattformer for å kontinuerlig revidere og oppdatere poltikken i plattformene. Samtidig er vi enig at varighet på 3 år kan være noe kort og vi ser at en utvidelse til 5 års mellomrom mellom revideringene kan være hensiktsmessig. 14 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 6 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Kine Nossen, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Endre til at plattformene behandles ved behov. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov. Vi mener det er mer hensiktsmessig at en plattform behandles dersom vedtatt politikk blir utdatert, mangelfull, eller organisasjonen ønsker å endre standpunkt. Det er derimot ikke hensiktsmessig å behandle en plattform bare fordi vedtektene sier det, det bør være et reelt behov som ligger til grunn. Dette medfører ikke at plattformer aldri vil behandles, men det gir en større fleksibilitet i plattformenes virketid. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens finner det hensiktsmessig å sette et tidsbestemt krav om behandling av plattformer for å kontinuerlig revidere og oppdatere poltikken i plattformene. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for forslag 8 15 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 7 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Jone Trovåg NTNU De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 9

31 29 av perioden plattformene revideres og spesifisering av politiske komiteers arbeid. De politiske plattformene revideres etter behov, men ikke sjeldnere enn hvert 5. år. Plattformene revideres av relevant politisk komité som innstiller til sentralstyret. - Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens er enig i førstesetningen i dette forslaget, men er i mot den andre setningen som omhandler hvem de politiske komiteene skal innstille til. 16 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for forslag 8 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 10 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til at gjeldende plattform legges til grunn ved behandling. Gjeldende politiske plattform legges til grunn ved behandling. Vi mener at organisasjonen bør ta utgangspunkt i gjeldene dokumenter ved ny behandling, dette handler om kontinuitet og at vi er mer konsekvente. Det skal også være tydelig for et landsmøte hvilke politiske endringer som er foreslått i dokumentene. Vi mener dette vil føre til at debatten i større grad handle om politikken som endres, fremfor struktur og setningsoppbygging. Vi tror dette vil gjøre arbeidet med dokumentene i forkant og behandlingen på landsmøtet lettere og mer oversiktlig. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen stiller seg bak forslagstillers begrunnelse og i forlengelsen av forslag 5OF2 ser vi det som hensiktsmessig å også vedta forsalg 10. Ved og vedta forslag 5OF2 vil gjeldene dokument ligge til grunn, noe som som vil samsvare med vedtak av forslag Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 10

32 30 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 11 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegg Nytt kulepunkt Politiske dokumenter Siden stiftelsen av NSO har det vært praksis å benytte politiske dokumenter til å utdype politikken i de politiske plattformene. Alle eksisterende politiske dokumenter er vedtatt av det nå avviklede landsstyret. Politiske dokumenter ikke er omtalt i vedtektene, men er førende for NSOs politikk. Det er fornuftig at sentralstyret har ansvar for å vedta og revidere politiske dokumenter. Forslaget bør ses i sammenheng med forslaget om ny Vedtektskomiteens vurdering Komiteen mener at dette bør vedtas fordi det bare er en presisering av hvordan vedtektene tolkes i dag. Intensjonen til forslag 31 ivaretas i dette forslaget. 18 Vedtektkomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 31 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Kaja Elisabeth de Ru, Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Line UiO Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Ingen Tillegg Sentralstyret kan vedta politiske dokumenter I praksis kan SST i dag vedta politiske dokumenter, men det står ikke eksplisitt. Vedtektskomiteens vurdering Intensjonen er ivaretatt i forslag 14. Vedtektskomiteens innstilling: Realitetsbehandles ikke Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 11

33 31 19 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Henrik Sveinsson, Line UiO Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Tillegg Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. For at komiteene skal ha et mandat som er godt forankret i hver enkelt komite mener vi det er viktig at innspillene til mandat blir lagt til grunn. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers begrunnelse. Ser man dette forslaget i lys av forslag 13 blir det være sittende komité som skal høres på vegne av den nye komiteen. 20 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 13 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til frist for når mandatene skal være vedtatt. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år. For at komiteene skal få et mest mulig forutsigbart mandat, og at mandatet skal være så godt som mulig mener vi at mandatet skal være vedtatt når komiteenes virkeperiode trer i kraft. På denne måten vil komiteene ha et mandat fra første virkedag, slik at de kan starte på sitt arbeid og være en ressurs også i starten av sin periode. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 12

34 32 Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers begrunnelse. Ser man dette forslaget i lys av forslag 12 blir det være sittende komité som skal høres i utformingen av komiteens arbeid for den påfølgende perioden. 21 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 14 Nei Ny Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegg Ny paragraf Politiske dokumenter Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk. Se begrunnelse forslaget om nytt kulepunkt i 3.2 Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 22 DELEGATFORDELING PÅ LANDSMØTET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 15 Ja og 2 Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlem til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Endre formuleringen Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlem til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 13

35 33 Avtaler om innbetaling av driftstilskudd er regulert i 2.4. Setning 1 og setning 2 i nåværende vedtekter blir ofte oppfattet på ulike måter, noe som hvert år fører til misforståelser rundt måten delegatfordelingen til landsmøtet beregnes. Den reelle praksisen er at det er et en-til-en-forhold mellom driftstilskuddet som overføres til NSO og det antall studenter som betaler semesteravgift ved den aktuelle institusjonen foregående studieår før kunngjøringen. NSOs avtaler med studentsamskipnadene regulerer detaljene rundt innbetaling av driftstilskudd, jf en henger sammen med forslaget til ny formulering i 2.4, om beregning av driftstilskudd. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstillers begrunnelse. 23 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 16 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Delegatfordelingen sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. Strykning Stryke setningen Det fremkommer allerede av 4.7 at delegatfordelingen skal sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. Det trenger ikke stå to steder i vedtektene. Det er fornuftig at 4.7 regulerer alt som handler om innholdet i kunngjøringen, slik at det er lett å finne. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstillers begrunnelse. 24 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 19-OF Nei Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 14

36 34 Forslagstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Ny metode å regne ut delegater til landsmøte som er proporsjonal, etter St Laguës metode, hvor det settes ett tak på 161 delegater. Landsmøtet består av 161 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de resterende delegater ut etter St Laguës metode, med delingstall 1, 3, 7 osv,.jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Vedtektskomiteen har innstilt på et omforent forslag der vi har tatt utgangspunktet i antall delegater som en økning av fordelingstallet til 1500 gir. Dette antallet vil vi at skal være fast og at det skal fordeles ved hjelp av St. Laguës metode. Vårt omforente forslag bygger på elementer fra både forslag 17 og 19. Vedtektskomiteens vurdering Se forslagsstillers begrunnelse og saksfremlegget til vedtekter for vedtektskomiteens vurdering. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 25 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 19 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Johanne Vaagland (SST/UiB), Tord Lauvland Bjørnevik (UiB), Lasse Hjelle (NMBU/ vara SST), Trine Mathisen (HSN/vara SST), Bjørn Dinesen (SST/ UiT), Helge Schwitters (AU), Henrik Sveinsson (SST/ UiO), Rune Keisuke Kosaka (HiOA), Solveig Enkelte medlemmer fra SST, AU, IK, FFPK, VLPK og medlemsinstitusjoner Uvsløkk (HiOA), Madeleine Sjøbrend (FFPK/NMBU), Øyvind Dammerud (FFPK, UiO), Christine Adriane Svendsrud (VLPK/HiOA), William Sæbø (HiOA), Marianne Andenæs (SST/UiO) Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 15

37 35 studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Ny metode å regne ut delegater til landsmøte som er proporsjonal, etter St Laguës metode, hvor det settes ett tak på 181 delegater. Landsmøtet består av 181 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de resterende delegater ut etter St Laguës metode, med delingstall 1, 3, 7 osv,.jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Ved å sette et tak på antall delegater (slik de f.eks. har på Stortinget) har flere fortrinn. Rent praktisk vil det gjøre planlegging og gjennomføring av landsmøte mer forutsigbart, også økonomisk. En annen fordel med tak er at vi sikrer at landsmøte ikke vokser i det uendelige, som kan være hemmende for landsmøte. Jo større landsmøte blir, desto større blir terskelen for å gå på talerstolen. Tallet 181 er satt for å unngå partall slik at det ikke blir stemmelikhet i en ideell situasjon. Denne metoden her vil dele institusjonene inn i "partier" dvs. NTNU er et parti, UiO er et parti, HiOA er et parti osv. St Laguës brukes i Stortingsvalg for å sikre en proporsjonal representasjon. Målet med proporsjonal representasjon er at landsmøte i størst mulig grad skal gjenspeile studentmassen organisasjonen representerer. Forslagsstillerne har laget et skjema som viser hvordan fordelingen av delegater blir med dette forslaget (utfra dagens studenttall). Dette vil bli spredt i egnede foraer i god tid før landsmøtet. Ønsket til forslagsstillerne er at landsmøte får mulighet til å diskutere flere ulike modeller for delegatfordeling. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall delegater, men gir det faste delegasjons antallet komiteen vil ha. 26 Vedtektskomiteens innstilling, hvis 19-OF vedtas: Avvises Vedtektskomiteens innstilling, hvis 19-OF faller: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 17 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Lasse Hjelle. Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen (mindretall av AU) 1000 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 16

38 Forslaget vil føre til en ca. 33 % reduksjon i antallet delegater i NSOs landsmøter. Landsmøtet er i dag NSOs største enkeltutgift og har økt gradvis siden stiftelsen. Ettersom dagens utregningsmetode forblir uendret vil forslaget fremdeles sikre en proporsjonal fordeling av delegatene. Reduserte kostnader tilknyttet gjennomføringen av landsmøtet vil komme øvrig drift til gode. Vedtektskomiteens vurdering Vedtekskomiteen vurderer det dit hen at forslaget gir ønsket reduksjon av antall delegater, men ikke det faste delegasjonsantallet komiteen vil ha. 27 Vedtektskomiteens innstilling, hvis 19-OF og 19 vedtas: Avvises Vedtektskomiteens innstilling, hvis 19-OF og 19 avvises: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 23 Nei 4.3 Forslagstiller Institusjon/komite William Giffen Sæbø FKT Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Endre måten man beregner delegater på til St Lägues metode Landsmøtet består av 201 delegater- Alle medlemmene har én delegat, jf. utregning av studenttall 4.2. Deretter regnes de resterende delegater ut etter St Lägues metode med delingstall 1, 3, 7 osv. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Ny metode å regne ut delegater som er proporsjonal slik at antall delegater ikke overstiger 201. Tallet 201 er satt for å unngå partall slik at det ikke blir stemmelikhet i en ideel situasjon. Denne metoden her vil dele institusjonene inn i "partier" dvs NTNU er et parti, UiO er et parti, HiOA er et parti osv. Metoden brukes i Stortingsvalg for å sikre en proporsjonal representasjon. Jeg har et eksempel her med 201 seter (dette må trekkes fra i og med at alle får en delegat) og litt ulikt studenttall på 7 vilkårlige institusjoner. Institusjon 1 med studenter (dvs "stemmer" får 32 "seter" eller delegater. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 17

39 37 Institusjon 2 med studenter får 47 delegater Institusjon 3 med 3000 studenter får 5 delegater, Institusjon 4 med 4500 studenter får 8 delegater. Institusjon 5 med studenter får hele 79 delegater. Institusjon 6 med studenter får 30 delegater og institusjon 7 med 80 studenter får 0 (de vil uansett få en delegat pga. bestemmelsene jeg har lagt til slik at alle er sikre minimum 1 delegat) Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall delegater, men gir det faste delegasjonstallet komiteen vil ha. 28 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 22 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Bjørn Dinesen, Ine Sophie Atterås, Kine Nossen, Mads Beldo, SST / AU Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle. Helge Schwitters Medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Sette et tak på 180 delegater. (1) Landsmøtet består av 180 delegater. Alle institusjonene har én basis-delegat hver. De øvrige delegatene fordeles ved at basisdelegatene subtraheres fra antallet delegater. Antallet man står igjen med kalles fordelingsdelegater. (2) Fordelingsdelegatene distribueres på medlemslagene ved å dividere antallet studenter medlemslaget representerer på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, avrundet ned til nærmeste heltall. Dette utgjør antallet fordelingsdelegater medlemslaget tildeles. Antallet delegater man står igjen med etter denne fordelingen kalles overskuddsdelegater. (3) Overskuddsdelegatene distribueres på medlemslagene ved å rangere medlemslagene etter differansen mellom kvotienten av antallet studenter medlemslaget representerer dividert på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, avrundet ned til nærmeste heltall og kvotienten av antallet studenter medlemslaget representerer dividert på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, fra høyest til lavest. Deretter gis det en Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 18

40 38 overskuddsdelegat til hver av medlemslagene, fra høyest mot lavest, til det ikke er flere overskuddsdelegater igjen å fordele. Forslagsstillers begrunnelse Siden opprettelsen av NSO har organisasjonen gradvis ekspandert og fortsetter å vokse. Som konsekvens blir også landsmøtene større og dyrere. Forslagstillerne mener det er fornuftig å fastsette et totalt antall delegater og fordele disse proporsjonalt med medlemsinstitusjonenes størrelse. Denne modellen vil føre til en høyere grad av forutsigbarhet knyttet til kostnadene ved organisering av landsmøte samt kutte dagens utgifter. De innsparte midlene vil komme organisasjonens øvrige drift til gode. Samtidig ivaretar forslaget representasjon til alle NSOs medlemmer gjennom fordelingen av basisdelegater. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall delegater, men gir det faste delegasjons antallet komiteen vil ha. Utregningsmetoden foreslått i dette forslaget virker dog mer uklar og delegattallet er partall og ikke oddetall. Vi regner også forslaget som så godt som i varetatt av forslag 19, et forslag som ivaretar de to siste påpekningene. 29 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 21 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Arlene Henneli, Henrik Halleraker, Kristin Emanuelsen, Eivind HSF Seljestad Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordelingen har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. av delegasjonsfordeling uten å miste mangfoldet ved å kutte i de små delegasjonene, samtidig som dette skal gå minst mulig ut over de største delegasjonene. Utregning til modellen: studenter = 10 delegater X studenter = X delegater Alle medlemmene har rett på følgende delegatfordeling, jf. utregning av studenttall 4.2.: - én delegat per påbegynte 1000 student, opp til studenter. - én delegat per påbegynte 3000 student, fra og oppover. Forslag om å redusere antall delegater når studenttallet overstiger et visst antall, altså et tak. Denne fordelingen vil redusere antall delegater til LM fra 235 stk til 195 stk, uten betydelig skeivfordeling for de større delegasjonene og kutt for de mindre delegasjonene. Reduksjonen hos de delegasjonene som vil oppleve endring ut i fra dagens studenttall Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 19

41 39 (NTNU, UiO, HiOA, HSN, UiT, UiB, UiA og UiN) utgjør i gjennomsnitt 20,9 %. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall delegater, eller gir det faste delegasjonsantallet komiteen vil ha. Forslaget behandler heller ikke studenter likt da institusjoner som har flere enn studenter, vil studentene som er fra og oppover kun være verdt en tredjedel av de første. 30 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 20 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Arlene Henneli, Kristin Emanuelsen, Eivind Seljestad, Henrik HSF Halleraker Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordelingen har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Endre delegatfordelingen uten å miste mangfoldet gjennom å fjerne delegater fra de små delegasjonene, samtidig som at dette skal gå minst mulig ut over de største delegasjonene. Utregning til modellen: studenter = 10 delegater X studenter = X delegater For eksempel NTNU: studenter = 10 delegater studenter = 14 delegater ( ) / 2000 = 13, 415 Dette rundes opp fordi det er per påbegynte student = 24 delegater Alle medlemmene har rett på følgende delegatfordeling, jf. utregning av studenttall 4.2.: - én delegat per påbegynte 1000 student, opp til studenter. - én delegat per påbegynte 2000 student, fra og oppover. Forslag om å redusere antall delegater når studenttallet overstiger et visst antall, altså et tak. Denne fordelingen vil redusere antall delegater til LM fra 235 stk. til 207 stk., uten betydelig skeivfordeling for de større delegasjonene og kutt for de mindre delegasjonene. Reduksjonen av delegater hos de som vil oppleve endring ut i fra dagens studenttall (NTNU, UiO, HiOA, HSN, UiT, UiB, UiA og UiN) utgjør endring i delegatfordeling i gjennomsnitt 14,7 %. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 20

42 40 delegater, eller gir det faste delegasjonsantallet komiteen vil ha. Forslaget behandler heller ikke studenter likt da institusjoner som har flere enn studenter, vil studentene som er fra og oppover kun være verdt halvparten av de første. 31 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 18 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Kine Nossen, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Henrik Sveinsson, SST / AU Martin Fredheim. Therese Eia Lerøen, Tine Borg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Forslaget vil føre til en ca. 20 % reduksjon i antallet delegater i NSOs landsmøter på omtrent 33 %. Landsmøtet er i dag NSOs største enkeltutgift og har økt gradvis siden stiftelsen. Ettersom dagens utregningsmetode forblir uendret vil forslaget fremdeles sikre en proporsjonal fordeling av delegatene. Reduserte kostnader tilknyttet gjennomføringen av landsmøtet vil komme øvrig drift til gode. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det dit hen at forslaget ikke gir ønsket reduksjon av antall delegater, men ikke det faste delegasjonsantallet komiteen vil ha Vedtektskomiteens innstilling: Avvises 32 ØVRIG LANDSMØTET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 24 Ja , 2, 5 og 6 Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Medlemmene velger selv sine delegater og varadelegater i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 21

43 41 ved institusjonen. Det bør velges en varadelegat per ordinære delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Endre fra «varadelegat» til vara, og gjøre det klart at disse er varaer for delegatene. Medlemmene velger selv sine delegater med tilhørende varaer i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en vara per delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varaer. Settevaraer kan ikke godkjennes. Ordet «varadelegat» kan skape usikkerhet om disse har en rolle som skiller seg fra det som vanligvis omtales som varaer. Det vanligere ordet, «vara», bør derfor brukes til å omtale disse. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig i forslagsstiller begrunnelse og stiller seg bak den. 33 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 25 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett ( ) Én representant fra ANSA Endre slik at eksterne organisasjoner får talerett i stedet for tale- og forslagsrett. Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon. Vara fra medlemmer i henhold til 4.3. Én representant fra hver av de faglige komiteene. Kandidater til arbeidsutvalget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 22

44 42 Følgende har observatørstatus med talerett: Én representant fra International Students Union of Norway (ISU). Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH). Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak. Én representant fra studentene i styret i Lånekassen. Én representant fra European Students Union (ESU). Én representant fra ANSA. Årsaken til at vi foreslår dette er at observatører på landsmøtet har ikke noen formell status i organisasjonen, det er derfor rart om de skal kunne fremme forslag for hva organisasjonen skal mene. Vi synes i midler tid det er svært viktig at våre observatører har talerett, da dette kan være hensiktsmessig med oppklarende eller informative innlegg som kan opplyse organisasjonen om et område vi ikke arbeider med til vanlig. I prinsippet vil dette bare presisere allerede gjeldene praksis også i vedtektene. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig i forslagsstiller begrunnelse og stiller seg bak den. 34 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 26 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Jone Trovåg (NTNU), Anine Klepp (UiS), Bjørn Ole Gjersdal (UiS), Marianne Andenæs (UiO), Johanne Vaagland (UiB), Henrik Sveinsson (UiO), Julie Paus-Knudsen (UiO), Christiane Adriane Svendsrud (VLPK), Fredrik Bødtker (HiB), Tord Lauvland Bjørnevik Forslagsstillerne kommer fra forskjellige institusjoner (UiB), Trond Ødegård (HSH), Cecilie Kappelslåen (NiH), Line Willesrud (FKLU), Heidi Bang (UiO), Fam Karine Heer Aas (Det teologiske menighetsfakultet), Helene Bakkland (DMMH), Ingvild Kvinnsland (NHH), Christoffer Storm Tiller Alsvik (HiOA), Silje Wingereid Hammerstad (UiA), Sunniva Marie Hustoft (NMBU) Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 23

45 43 Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Tillegg Legge til at Velferdstingene i Norge (ViN) får observatørstatus på NSO sine landsmøter Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Velferdstingene i Norge (ViN) representerer over av de studentene i Norge i velferdspolitiske saker. Vi har et ønske om at ViN skal få observatørstatus på NSOs landsmøter, slik at også de kan bidra i debattene om studentvelferd, som de har mye kompetanse på. På steder med velferdsting er det velferdstingene, ikke de lokale studentdemokratiene, som behandler saker som angår studentvelferd. Mange av medlemslagene har i dag gode samarbeid med ViN, og ViN har et ønske om å knytte kontakt med medlemslag der det ikke er velferdsting i dag, og landsmøtet er en god arena for dette. På bakgrunn av at ViN sitter på mye kompetanse på velferdspolitikk og er en sentral samarbeidspartner, finner vi det derfor naturlig at ViN får status som observatør på NSO sitt landsmøte. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen har vurdert det til at NSO skal være en åpen og inkluderende organisasjon, der det beste for studentmassens skal settes over institusjonelle barriere. ViN vil kunne bidra med lokale-, regionale- og nasjonale perspektiv på velferdspolitikk. For å kunne bedre organisasjonens poltikk og trekke inn flere meninger mener vedtektskomiteen at ViN skal gis observatørstatus. Videre støtter vedtektskomiteen forslagsstillers begrunnelse og stiller seg bak den. 35 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 27 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Bjørn Iversen HiB Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 24

46 44 - Tillegg Gi observatørstatus til Velferdstingene i Norge (ViN) Nytt kulepunkt: Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Velferdstingene i Norge representerer sine studenter i velferdspolitiske saker, og bør av den grunn ha observatørstatus på landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Forslaget er ivaretatt av forslag Vedtektskomiteens innstilling: Realitetsbehandles ikke Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 28 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Line Willersrud, Vebjørn Andersson, Henrik UiO Andersen Sveinsson, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Tillegg Legger til "digitalt" Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut digitalt senest 4 uker før møtet. Alle sakspapirer bør ut digitalt, det er unødvendig og miljøfiendtlig å få en bunke papirer i posten Vedtektskomiteens vurdering Komiteen mener at det er et godt initiativ, men at dette vil føre til at de som ønsker sakspapirene fysisk er nødt å ta utgiften selv med å skrive disse ut. Det er per i dag ikke automatikk i å få sakspapirene i posten, men er et aktivt valg møtedeltakerne må gjøre. Vi mener derfor at intensjonen i forslaget er tilstrekkelig ivaretatt med dagens praksis. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises 37 SENTRALSTYRET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 29-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 25

47 45 Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter - 13 medlemmer og blant disse en internkonstituert talsperson, der talsperson er et honorert verv. Arbeidsutvalget er saksforberedende og talspersonen har formøter og tett dialog med arbeidsutvalget. Forslag 29 anses ivaretatt i dette forslaget. Forslaget ble omforent i samtale med forslagsstiller for å sørge for gjennomgående ordlyd og for å unngå misforståelser. Om landsmøtet skulle velge å opprette denne, så mener VTK at 29-OF må vedtas og ikke 29. Vedtektskomiteens vurdering Det er ikke hensiktsmessig å opprette en stilling som er overordnet de andre i SST, da dette vil skape et nytt ledelsesnivå i organisasjonen, og det vil føre til at man ikke lengre har en flat struktur i sentralstyret Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 29 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Hans Christian Paulsen UiO Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter - 12 medlemmer og en internkonstituert talsperson, der talsperson er et honorert verv. Arbeidsutvalget er saksforberedende og styreleder har formøter og tett dialog med arbeidsutvalget. For å styrke SST som et selvstendig politisk organ mener vi SST må ha en styreleder. En styreleder vil opptre som en samlende figur og et felles kontaktpunkt for styremedlemmene. Lønnsnivå settes i økonomireglementet. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 29-OF Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 26

48 46 40 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 34 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Hans Christian Paulsen UiO Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Talsperson har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Dersom SST får en talsperson (dersom endring på 5.2 går gjennom) er det naturlig at denne kaller inn til møte. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen anser det som en unødvendig en flaskehals dersom talspersonen skal sende innkalling, da det er arbeidsutvalget som er saksforberedende og møteforberedende Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 30 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Hans Christian Paulsen UiO Ingen Tillegg Legger til et punkt. Automatisk plassfratredelse for ledere av medlemslag. Et medlemslag med leder i SST vil få et fortrinn over de andre medlemslagene. Vi ser dette som uheldig. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen vurderer det slik at et medlemslag med en medlemslagsleder i SST ikke vil ha et formelt fortrinn over andre medlemslag. Fordi ledere av et medlemslag ikke har en formell rolle i organisasjonen og de er valgt på egen integritet til SST. Uavhengig så er det viktig at de beste kandidatene blir valgt til SST. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 32 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 27

49 47 Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av faglige komiteer Valg av vedtektskomité Spesifisere hvilke strategier, rutiner og retningslinjer sentralstyret skal behandle. Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret vedtar statsbudsjettprioriteringer Sentralstyret vedtar retningslinjer for fondstildelinger Sentralstyret vedtar retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Sentralstyret velger faglige komiteer Sentralstyret velger vedtektskomité Med dette forslaget ønsker vi å presisere hva sentralstyret skal vedta, og at det skal være tydelig hva dette er. Dette er allerede gjeldene praksis. Vi mener ikke nødvendigvis at SST ikke skal vedta valgprioriteringer, men vi ser det lite hensiktsmessig at dette er vedtektsfestet da det er noe vi gjør ved behov. Det er kun kommune- og fylkestingsvalg hvert 4 år, og stortingsvalg hvert 4. år. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen mener at dette begrenser handlingsrommet og mulighet for den politiske påvirkningen til Sentralstyret. Politiske strategier er ikke låst til statsbudsjett- og valgprioriteringer og bør således stå som et eget punkt. 43 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 33-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) - Sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og kan vedta andre politiske strategier. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 28

50 48 Presisering på at sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og at de kan vedta andre politiske strategier.. På grunn av at statsbudsjett og valg er fast, mens andre politiske strategier ikke er det. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen mener dette gjenspeiler dagens praksis, og bør således vedtektsfestes. Forslaget ivaretar forslag Vedtektkomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 33 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Vebjørn Andersson UiO Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Endre fra kan til skal. Sentralstyret skal vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Som NSOs øverste organ mellom landsmøter skal sentralstyret vedta politiske strategier (statsbudsjettprioriteringer og valgprioriteringer etc.). Det er å anse som en viktig oppgave sentralstyret har, og derfor må det kreves av organisasjonen de skal foreta slike vedtak. Vedtektskomiteens vurdering Anses ivaretatt av forslag 33-OF. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 33-OF Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 36 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle, Martin Fredheim Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Endre utgangen av august til 14. september. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 29

51 49 Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Vedtektskomiteens vurdering Forslaget ivaretar AUs ønske om å ha bedre tid for å arrangere første møte i sentralstyret, men fastsetter det slik at det blir arrangert tidlig. 46 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 35 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Strykning Fjerne bestemmelse om tidspunkt for første møte. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden. Arbeidsutvalget ser at det er en utfordring å holde et møte for SST innen utgangen av august. Dette handler om at det skal være praktisk gjennomførbart, og at sommeren bærer preg av at det tropper på et nytt arbeidsutvalg, vi har ferieavvikling for sekretariatet samt at vi avholder avspark. Vi ser ikke noen spesiell grunn til at det skal være vedtektsfestet en frist for det første møtet. Det vil uansett måtte passe inn i organisasjonen sitt årshjul for øvrig, noe som gjør at første møte vil skje innen rimelig tid. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen er enig i at det kanskje er litt knapt med tid til å arrangere første SST møte innen utgangen av august, men at det er nødvendig at dette skjer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Derfor mener vi at forslaget blir ivaretatt av forslag 36 som gir 2 uker lengere frist på å holde dette møtet. 47 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises til fordel for forslag 36 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 37 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 30

52 50 Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle, Martin Fredheim. Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Endre frist for endelig innkalling til sentralstyremøtene. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. Flertallet i SST og arbeidsutvalget er enige om at det er mer hensiktsmessig og mulig å sende ut sakspapirene nærmere møtene. Dette er første året med et sentralstyre, og vi har erfart at for at det skal være mulig å ha to møter tett på hverandre er dette slik vi må gjøre det. Møter med en månes mellomrom, går det vanskelig for planlegging og utarbeidelse av gode sakspapirer, da de må sendes ut allerede to uker etter møtet. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen stiller seg bak forslagsstillers begrunnelse. 48 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 38 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Henrik Andersen UiO Sveinsson, Line Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Heidi Bang, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Ingen Tillegg Minimum 6 møter I dag har ikke SST fastsatt antall møter, vi ser det som problematisk da SST kan risikere å ha for få møter i løpet av året. Som orgnaisasjonens øverste organ mellom landsmøtene mener vi minimum seks møter må stå som et minimum. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen er enig med forslagstillers begrunnelse og finner det hensiktsmessig å fastsette et minimum antall møter sentralstyret bør ha. I tillegg vil det gi en forutsigbarhet, og kandidater til SST er klar over møtefrekvensen. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 31

53 ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 39 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Helene Kongerud HiOA Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. Endre signatur til signaturrett. Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. Jeg mener det er mer korrekt å si at noen har signaturrett enn å si at noen har signatur på vegne av andre. Vedtektskomiteens vurdering Signatur og signaturrett brukes om hverandre, men det er vanligst i lovtekst å henvise til det som signaturrett. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 40-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK To fagpolitisk ansvarlige en fag- og forskningspolitisk, og en fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Omforent forslag for å gjøre forslag 40 gjennomførbart, da vi ser at det vil være vanskelig å ha en ren læringsmiljøpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget. Forslag 40 ville ført til at den ene fagpolitiske ansvarlige som hadde stått igjen ville måtte overta arbeidsoppgavene til den andre og at en ren læringsmiljøpolitisk ansvarlig ikke ville hatt nok arbeidsoppgaver. Vårt omforente forslag legger seg mellom dagens løsning og forslag 40. Vedtektskomiteens vurdering Landsmøtet har ønsket et større fokus på læringsmiljø. Ved å endre tittelen på de to fagpolitiske vervene vil NSO synliggjøre flere fokusområder både internt og eksternt. Vedtektskomiteen ser det som hensiktsmessig å få samlet oppgaver knyttet til læringsmiljø hos en person. Dette betyr ikke at den person skal ha ansvaret alene, men være den som har ansvaret for og fasilitere ut de oppgavene som er slik at man er sikre på at dette blir prioritert og jobbet med. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 32

54 52 51 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 40 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Line Willersrud, Hans Christian Paulsen UiO To fagpolitisk ansvarlige en fagpolitisk og en læringsmiljøpolitisk ansvarlig Fra to fagpolitisk ansvarlige til en fagpolitisk og en læringsmiljøpolitisk ansvarlig. Vedtektskomiteens vurdering Å opprette en læringsmiljøpolitisk ansvarlig vil føre til at man mister en ressurs på fagpolitikk, og den ene som blir sittende igjen kommer til å måtte ta over arbeidsoppgavene. I tillegg så vil det ikke være nok arbeidsoppgaver til en hel stillng på dette. Fagområdet læringsmiljø grenser inn i alle vervene i arbeidsutvalget. En læringsmiljøpolitisk ansvarlig vil da være overflødig Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 41 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne Grønvold, Tine Borg, Jørgen Ringen AU Andersen, Susann Strømsvåg, Helge Sander Lie Schwitters Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Endre leders stedfortreder til nestleder. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Dette er allerede gjeldene praksis. Men det er nødvendig å gjøre det eksplisitt at arbeidsutvalget aldri er vedtaksdyktig om ikke leder eller nestleder er til stede. Leder har aldri noen annen stedfortreder enn nestleder, og det bør presiseres. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 33

55 53 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 42 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Bjørn Iversen HiB I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Endrer nestleder til leders stedfortreder. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved stemmelikhet. I tilfeller der arbeidsutvalgets leder og nestleder er fraværende på samme tid. Vedtektskomiteens vurdering Se forslagsstiller begrunnelse i forslag 41. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises 54 POLITISKE KOMITEER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 43 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Jonas Nilsen UiO De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Tillegg Legge til nytt kulepunkt under 7.1: Miljø- og klimapolitisk komite (MKK) De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Miljø- og klimapolitisk komite (MKK) Det er nødvendig å løfte frem klima og miljø som et politisk område NSO bør diskutere mer. Det er vår oppfatning at NSO ikke i tilstrekkelig grad har tatt opp dette temaet tidligere og at NSO her står i motsetning til andre interesseorganisasjoner, som for eksempel LO og NHO. Meningen er ikke at NSO skal være en miljøvernorganisasjon, men at NSO må engasjere seg i et tema som kommer til å påvirke studenter mye. Omstilling til Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 34

56 54 lavutslippssamfunnet, endring i arbeidsmarkedet som følge av nedgang i oljepris, forskningens retning, fremtidens studieprogram, osv. Dette er miljøpolitikk, men det er også studentpolitikk og NSO burde ha politikk på området. Det nye utkastet til prinsipprogram ivaretar til en viss grad dette, men man må sikre at det følges opp på en god måte og at det skapes politikk som gjør NSO i stand til å ta del i debatten om fremtidens samfunn. Den beste måten å sikre dette på vil være ved at NSO oppretter en politisk komite som skal jobbe med dette. Vedtektskomiteens vurdering Hensynet til miljø og klima skal ivaretas gjennom handlingsplan og prinsipprogram, og arbeidet med dette er et felles ansvar for organisasjonen. 55 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 44 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge AU / SST Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Strykning Stryke læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Internasjonal komite (IK) Arbeidsutvalgets flertall samt sentralstyrets mindretall mener behovet for en egen læringsmiljøpolitisk komite er liten, og at dette derfor skal strykes fra vedtektene. Vi mener arbeidet med læringsmiljø er tverrpolitisk og involvert i arbeidet til de allerede eksisterende komiteene, og frykter at man med denne komiteen legger opp til dobbeltarbeid, samtidig som det vil være vanskelig å definere et godt og tydelig mandat. Dersom man trenger ekstra utredninger og lignende på læringsmiljøsaker som ikke kan dekkes av de tre andre komiteene kan man heller vurdere å sette ned f.eks. ad-hoc komite istedenfor å ha en fast politisk komite. I tillegg har dagens tre politiske komiteer en direkte tilknytning til arbeidsutvalgets fagpersoner (internasjonalt ansvarlig, velferds og likestillingsansvarlig og de to fagpolitiske ansvarlige). Vedtektskomiteens vurdering Tidligere landsmøter har ønsket et større fokus på læringsmiljø, og konkretiserte dette på Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 35

57 55 landsmøtet i 2015 med å opprette læringsmiljøpolitisk komite. Vedtektskomiteen ser det som lite hensiktsmessig å legge ned komiteen før den har fungert i minst en periode. 56 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 45 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegget Ny tredje setning Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Formålet med tillegget er å gjøre det eksplisitt hva det innebærer å være vara for komiteen. en samsvarer med gjeldende praksis. Se også eget forslag om tilsvarende formulering for faglige komiteer i 8.2. Vedtektskomiteens vurdering Presisering av gjeldende praksis. 57 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 46 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Presisere de politiske komiteenes oppgave. Komiteene er rådgivende overfor arbeidsutvalget og organisasjonen for øvrig. AUs flertall samt SSTs mindretall ser det som hensiktsmessig og tydeligere definere de Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 36

58 56 politiske komiteens rolle i vedtektene. Dette vil gjøre arbeid med mandat lettere, samtidig som det vil gjøre komiteens rolle mer forutsigbare både for komiteens nåværende og fremtidige medlemmer, samt for resten av organisasjonen. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen mener at forslagets intensjon er ivaretatt i dagens formulering i vedtektene Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 47 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Henrik Andersen Sveinsson (SST), Marianne Andenæs(SST), Kine Flere Nossen (SST), Kristine Liodden (IK), Madeleine Sjøbrend (FFPK), William Sæbø (HiOA), Johanne Vaagland (SST/UiB), Julie Sørlie Paus-Knudsen (UiO), Vebjørn Andersson (FKR), Kaja Elisabeth de Ru (FFPK), Øyvind Dammerud (FFPK), Aleksander Gjøsæter (VLPK), Jone Trovåg (VLPK), Linnea Reiten Jensen (VLPK), Maria Terese Kittilsen (VLPK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK) - Tillegg Gi de politiske komiteene innstillingsmyndighet til sentralstyret i enkelte saker. De politiske komiteene innstiller til sentralstyret i plattformbehandling som faller under komiteens ansvarsområde og i saker som ligger under komiteens mandat. De politiske komiteene er valgt av landsmøtet, og det er rimelig å anta at de har kompetanse til å innstille til sentralstyret. Dette reduserer også byråkrati i organisasjonen. Vedtektskomiteens vurdering Ved å foreta denne endringen så vil man hoppe over arbeidsutvalget i utarbeidelsen av politikk. Arbeidsutvalget er den utøvende delen av NSO, og ved å utelate de i arbeidet vil man gå glipp av innsikt fra de som utøver politikken til daglig. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 49 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Fredrik Bødtker HiB De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Tillegg Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 37

59 57 Legger til at de politiske komiteene forbereder endringer i politiske plattformer innenfor sitt ansvarsområde overfor sentralstyret. De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. De politiske komiteene forbereder endringer i politiske plattformer til sentralstyret i tråd med 3.1 og De politiske komiteene har sin legitimitet gjennom å bli valgt av landsmøtet. Komiteene besitter politisk kompetanse innenfor sitt ansvarsområde og bør derfor gis en større rolle i utformingen av politiske plattformer. er som de politiske komiteene foreslår bør fremmes direkte til sentralstyret og ligge til grunn for innstillingen. Vedtektskomiteens vurdering De politiske komiteene skal bistå arbeidsutvalget med å revidere de politiske plattformene. For å opprettholde dette samarbeidet er det viktig at både de politiske komiteene og arbeidsutvalget sammen kommer frem til et utkast til endringer. Ved å vedta dette forslaget vil man utelukke arbeidsutvalget fra å komme med innspill på forhånd til de endringene komiteene kommer med. Dette mener vi er unødvendig da dette skal være et samarbeid. Arbeidsutvalget vil uansett beholde innstillende myndighet til Sentralstyret om man vedtar dette forslaget eller ikke. 60 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 48 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Henrik Andersen Sveinsson (SST), Marianne Andenæs(SST), Flere Madeleine Sjøbrend (FFPK), William Sæbø (HiOA), Øyvind Dammerud (FFPK), Aleksander Gjøsæter (VLPK), Jone Trovåg (VLPK), Linnea Reiten Jensen (VLPK), Maria Terese Kittilsen (VLPK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK) - Tillegg Gi de politiske komiteene innstillingsmydighet for politiske plattformer til landsmøtet. De politiske komiteene innstiller til landsmøtet på politiske plattformer som ligger under komiteens ansvarsområde. De politiske komiteene er valgt av landsmøtet, og det er naturlig at de, på samme måte som f. eks. prinsipprogramkomiteen, innstiller direkte til landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Samme begrunnelse som i forslag 47, men her vil man også gå glipp av kompetansen Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 38

60 58 som sitter i sentralstyret i tillegg. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises 61 FAGLIGE KOMITEER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 50 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen flere faglige komiteer. 9 komiteer blir til 5. Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag (FKHF + FKSV + FKØA) Faglig komite for teknologi og realfag (FKT + FKR) Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for profesjonsutdanninger (FKHS + FKLU) Faglig komite for kunstfag Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for teknologi og realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for profesjonsutdanninger Faglig komite for kunstfag Vedtektskomiteens vurdering I påvente av rapporten til Ad-hoc komiteen for utredningen av de faglige komiteene, og strukturen i UHR rådene så er det ikke hensiktsmessig på dette tidspunktet å slå sammen komiteene Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 39

61 59 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 51 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle. Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen faglig komite for realfag og faglig komite for teknologisk utdanning. Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for teknologi og realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Disse to komiteene samarbeider allerede i dag på svært mange områder. Det har også blitt gjort endringer i UHR-strukturen som denne fordelingen er bygd på, og å slå sammen disse to komiteene vil gjenspeile nettopp disse endringene. Vedtektskomiteens vurdering Komiteen stiller seg bak forslagstillers begrunnelse. 64 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 55 Nei 8.1 Forslagstiller Institusjon/komite William Giffen Sæbø FKT Faglig komite for realfag (...) Faglig komite for teknologisk utdanning Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 40

62 60 Slå sammen disse til en komite. Faglig komite for teknologi og realfag. Slå sammen FKT og FKR til en og samme komite har vi snakket om i flere år - nå er det på tide at det gjøres. Dette henger også sammen med strukturarbeidet i UHR (Universitets og høgskolerådet) som skal slå sammen Nasjonalt Råd for Teknologifag og Nasjonalt Fakultetsmøte for Realfag til et nytt organ. Vedtektskomiteens vurdering Ivaretatt av forslag Vedtektskomiteens innstilling: Realitetsbehandles ikke Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 52 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle. Tine Borg Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen faglig komite for humanistiske fag og faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag. Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag står overfor de samme utfordringene i Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 41

63 61 sektoren i dag. I tillegg har faglig komite for humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige fag i flere år hatt det samme mandatet. Tidvis har det også vært vanskelig å rekruttere nok folk til disse komiteene. Sentralstyrets flertall og arbeidsutvalgets mindretall ser det derfor hensiktsmessig å slå disse komiteene sammen. Vedtektskomiteens vurdering I påvente av rapporten til Adhockomiteen for utredningen av de faglige komiteene, og strukturen i UHR-rådene, så er det ikke hensiktsmessig på dette tidspunktet å slå sammen komiteene Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 54 Nei 8.1 Forslagstiller Institusjon/komite Christine Adriane Svendsrud (VLPK), Øyvind Dammerud (FFPK), VLPK Madeleine Sjøbrend (FFPK) Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for kunstfag Sammenslåing av disse komiteene, samt endring av navn. Faglig komite for humanistiske og estetiske fag Humaniora har som formål å studere menneskets kultur. Estetiske fag har som formål å utøve menneskets kultur. Dermed kan man anse begge fagområdene som forenelige i en komite. NSO har slitt med rekruttering og aktivitet i begge disse respektive komiteene, hver for seg. Det har blitt kostbart og eksluderende på budsjettet for annen aktivitet. LM2015 ga tydelige signaler på en kostnadsreduksjon. Ved å slå sammen FKHF og FKK vil man kunne oppnå aktivitet, bred rekruttering og kostnadsreduksjon for organisasjonen. Vi mener også at begrepet estetiske fag ivaretar for eksempel designeller arkitekturutdanninger i større grad enn begrepet kunstfag. Vedtektskomiteens vurdering I påvente av rapporten til Adhockomiteen for utredningen av de faglige komiteene, og strukturen i UHR rådene så er det ikke hensiktsmessig på dette tidspunktet å slå sammen komiteene. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 60 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 42

64 62 Ingen Tillegg Nytt avsnitt De faglige komiteene skal være representert på vegne av NSO i Universitets- og høyskolerådet sine fagstrategiske enhetene, nasjonale råd eller fakultetsmøter som dekker det aktuelle fagområdet. Formuleringen gjør det eksplisitt at de faglige komiteene har en rolle som NSOs representanter i utvalg som har definerte fagområder i Universitets- og høyskolerådet (UHR). Detaljene i rundt denne organiseringen kan utdypes i NSOs retningslinjer for rekruttering og oppnevninger, som sentralstyret vedtar. Vedtektskomiteens vurdering Dette er allerede dagens praksis. For å sikre tett kontakt mellom UHR og NSO Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Vedtektskomiteens innstilling, hvis ett eller flere av følgende forslag 50, 52, 54 vedtas: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 53 Nei 8.1 Forslagstiller Institusjon/komite Christine Adriane Svendsrud (VLPK), Madeleine Sjøbrend (FFPK) VLPK Faglig komite for kunstfag av navn på komiteen Faglig komite for kunst- og designfag Designfag har per nå ingen naturlig faglig komité å knytte seg til. Ved å endre navn på komiteen vil det tidligere vise at komiteen ikke kun gjelder studenter som studerer rene kunstfag. Det vil også være naturlig å knytte komiteen opp mot profesjonsrådet for designutdanning. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen stiller seg bak forslagstillers begrunnelse. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 56 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 43

65 63 Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegget Nytt første avsnitt Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Formålet med tillegget er å gjøre det eksplisitt hva det innebærer å være vara for komiteen. en samsvarer med gjeldende praksis. Se også eget forslag om tilsvarende formulering for politiske komiteer i 7.2 Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen stiller seg bak forslagstillers begrunnelse Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 57 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Marianne Andenæs (SST), Henrik Andersen Sveinsson (SST), Kine Flere Nossen (SST), Christine Adriane Svendsrud (VLPK), Øyvind Dammerud (FFPK), Madeleine Sjøbrend (FFPK) De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. La de faglige komiteene fremme saker direkte for sentralstyret. De faglige komiteene kan fremme saker direkte for sentralstyret og arbeidsutvalget. De faglige komiteene er valgt av sentralstyret, og det er naturlig at de kan fremme saker direkte for det organet som har valgt dem. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at det skal være en sammenheng mellom hvem komiteen rapporterer til og kan fremme saker direkte til. De faglige komitéene rapporterer til AU og ikke SST, vi finner det ikke formålstjenlig å ekskludere AU fra denne prosessen. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 58 Nei Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 44

66 64 Forslagstiller Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Line Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Heidi Bang, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Institusjon/komite UiO De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Tillegg Faglige komiteer kan fremme saker direkte til SSt Faglige komiteer er valgte organer i NSO og bør derfor ha mulighet til å fremme direkte til SSt. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at det skal være en sammenheng mellom hvem komiteen rapporterer til og kan innstille direkte til. De faglige komitéene rapporterer til AU og ikke SST, vi finner det ikke formålstjenlig å ekskludere AU fra denne prosessen. 72 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 59 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Fredrik Bødtker HiB De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. Tillegg Legger til at de faglige komiteene innstiller på eget mandat til sentralstyret. De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. De faglige komiteene innstiller på eget mandat til sentralstyret. Det er de faglige komiteene som har best kjennskap til hva som er viktig å arbeide med innenfor sitt fagområde. For å sikre komiteenes påvirkning på eget arbeid må de innstille på sitt eget mandat direkte til sentralstyret som igjen vedtar endelig mandat. Vedtektskomiteens vurdering Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 45

67 65 De faglige komiteene skal virke som en ressurs for AU i fagspesifikke saker. Vedtektskomiteen mener at det ikke vil være formålstjenlig for NSO at de faglige komiteene innstiller på mandatet selv, til fordel for en innstilling fra AU med bakgrunn i deres behov. Dette forslaget må også ses i sammenheng med forslag nr. 12. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises 73 VALGKOMITEEN Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 61 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret. Endre kulepunktet Medlemmer til sentralstyret Det er ikke nødvendig å innstille på hvem landsmøtet skal velge som varaer til sentralstyret. Det er tilstrekkelig at valgkomiteen innstiller på hvem landsmøtet skal velge som de 13 medlemmene. Valgkomiteen innstiller ikke på varaer til noen andre valg i NSO. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens er enig i forslagsstillernes begrunnelse. 74 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 62 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til verv valgt av landsmøtet, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Ved suppleringsvalg innstiller valgkomiteen på plasser tilsvarende og , med unntak av suppleringsvalg til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 46

68 66 Dagens formulering sier at valgkomiteen skal supplere til verv valgt av landsmøtet. Det omfatter egentlig også medlemmer av de politiske komiteene og prinsipprogramkomiteen, som er plasser landsmøtet velger uten innstilling. Det bør ikke være nødvendig at valgkomiteen innstiller ved supplering av medlemmer til de politiske komiteene og prinsipprogramkomiteen, når de ikke innstiller i valget av disse plassene på landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens er enig i forslagsstillernes begrunnelse. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 75 SEKRETARIATET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 63-OF Nei Forslagstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK Instruksene vedtas av arbeidsutvalget. - Sentralstyret skal informeres når det skal utarbeides stillingsinstrukser for sekretariatet. Stillingsinstruksen skal vedtas av arbeidsutvalget. Ivaretar det opprinnelige forslagets intensjon om innsikt i sekretariatets oppgaver. Hvis dette forslaget blir vedtatt vil SST bli informert, men beslutningsmyndigheten vil fortsatt ligge hos arbeidsgiver, i dette tilfelle AU. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas 76 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 63 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Kristian Tuv, Hans Christian Paulsen UiO Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 47

69 67 Instruksene vedtas av arbeidsutvalget. - Sentralstyret vedtar stillingsinstrukser. Innsikt i sekretariatets oppgaver. Flytte ansvaret opp. Vedtektskomiteens vurdering I forbindelse med dette forslaget har det vært opprettet kontakt med en fagkyndig person i Virke. Vedkommende har gjort en vurdering ut i fra arbeidsmiljøloven, forretningsskikk og alminnelige styringsprinsipper og trekker frem tre momenter. 1) Styret (NSO AU) er blitt tildelt alt arbeidsgiveransvar. AU er registeret i Brønnøysund som arbeidsgiver og er derfor juridisk ansvarlig for alt i virksomheten, også arbeidsgiveransvaret. 2) Gir man SST myndighet til å vedta stillingsbeskrivelse, fratar man arbeidsgiver (AU) muligheten til kontroll over det man har ansvar for (Strider mot alminnelige styringsprinsipper og forretningsetikk). 3) Er det interessekonflikter mellom organene kan dette være direkte skadelig (eks. uheldige hensikter eller motivasjon). Med bakgrunn i informasjonen over har vedtektskomiteen bestemt seg for å avvise forslaget og lage et omforent forslag som ivaretar den delen av intensjonen i forslaget som går på innsikt. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises, til fordel for 63-OF 77 SAMTIDIGE VERV Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 64 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Christine Adriane Svendsrud VLPK Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Legge til flere verv man ikke kan inneha samtidig i organisasjonen Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, faglige- og politiske komiteer eller prinsipprogramkomiteen. Det er flere verv i organisasjonen som ville vært unaturlige å kombinere. Ønsker derfor å presisere disse med å legge til prinsipprogram komiteen, faglige- og politiske komiteer. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 48

70 68 Per nå er det ingenting som regulerer om AU-medlemmer samtidig er medlemmer av for eksempel prinsipprogramkomiteen. Det er hensiktsmessig at man ikke har for mange roller innad i en organisasjon. Vedtektskomiteens vurdering De faglige- og politiske komiteene har ingen innstillende myndighet i NSO, fungerer kun som rådgivende organer og derfor ingen formell myndighet i organisasjonen. Prinsipprogramkomiteen har kun innstillende myndighet til landsmøtet. Av den grunn vil det ikke være noen motstridene interesser ved å inneha flere verv. Vedtektskomiteen mener derfor det ikke vil være problematisk å inne ha flere verv Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 65-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Legge til flere verv man ikke kan inneha samtidig i organisasjonen. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Dersom forslag om å gi de politiske komiteene innstillende myndighet til sentralstyret vedtas vil dette gi medlemmer av de politiske komiteene en dobbeltrolle i beslutningsprosessen. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen anser det som svært problematisk dersom enkeltpersoner har innstillende og vedtakende myndighet på saker. Vedtektskomiteens innstilling, hvis ett eller flere av forslagene 7, 47, 49 vedtas: Vedtas Vedtektskomiteens innstilling, hvis ett eller flere av forslagene 7, 47, 49 avvises: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 65 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Christine Adriane Svendsrud VLPK Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Legge til flere verv man ikke kan inneha samtidig i organisasjonen. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 49

71 69 Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, politiske komiteer eller prinsipprogramkomiteen. Et relativt likelydende forslag som det forrige, men her er medlemmer av faglige komiteer tatt ut av teksten. Det er hensiktsmessig at man ikke har for mange roller innad i organisasjonen, men det er også et faktum at det ikke er ubegrenset med folk som er aktive. Vedtektskomiteens vurdering De politiske komiteene har ingen innstillende myndighet i NSO, fungerer kun som et rådgivende organ og derfor ingen formell myndighet i organisasjonen. Prinsipprogramkomiteen har kun innstillende myndighet til landsmøtet. Av den grunn vil det ikke være noen motstridene interesser ved å inneha flere verv. Vedtektskomiteen mener derfor det ikke vil være problematisk å inne ha flere verv. 80 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 66 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Christine Adriane Svendsrud VLPK Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Legge til flere verv man ikke kan inneha samtidig i organisasjonen Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, ledere av politiske komiteer eller leder av prinsipprogramkomiteen. Likelydende som de to foregående forslagene, men nå kun med ledere av politiske komiteer eller leder av prinsipprogramkomiteen som er lagt til. Dette åpner for at medlemmer av politiske komiteer og prinsipprogramkomiteen for eksempel skal kunne sitte i, eller som vara til, SST. Vedtektskomiteens vurdering De politiske komiteene har ingen innstillende myndighet i NSO, fungerer kun som et rådgivende organ og derfor ingen formell myndighet i organisasjonen. Leder av en politisk komité er sidestilt med resten medlemmene i samme komité og det vil derfor ikke være noen formell hindring for å inneha flere verv i organisasjonen. Prinsipprogramkomiteen har kun innstillende myndighet til landsmøtet. Av den grunn vil det ikke være noen motstridene interesser ved å inneha flere verv. Vedtektskomiteen mener derfor det ikke vil være problematisk å inne ha flere verv. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 50

72 KJØNNSMESSIG REPRESENTASJON Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 67-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Henrik Andersen Sveinsson, Line Willersrud, UiO Heidi Bang, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon. Endrer tekst AU og SST skal følge likestillingsloven 13. Det er vikitg at NSO går i bresjen for å oppfylle kjønnsmessig balanse. Vedtektskomiteens vurdering Vi anser at hensynet til å velge den beste kandidat skal veie tyngre enn kjønnsmessig balanse. Videre vil enda en kvotering til SST føre til utfordringer med å oppnå valgtallet og i større grad enn idag føre til at valget blir avgjort ved loddtrekning. Vi mener det er uheldig at landsmøtet i liten grad får mulighet til å velge sine kandidater. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 67 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Henrik Andersen Sveinsson, Line Willersrud, UiO Heidi Bang, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon. Endrer tekst Det skal være kjønnsmessig balanse i alle formelle organer (AU og SST). Det er vikitg at NSO går i bresjen for å oppfylle kjønnsmessig balanse. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen har etter samtale med forslagstiller laget et omforent forslag som tydeliggjør forslagstillers intensjon, og ivaretar denne. Forslag 67-OF ivaretar dette. Vedtektskomiteens innstilling: Realitetsbehandles ikke Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 51

73 71 83 VALG AV SENTRALSTYRET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 69 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Henrik Andersen Sveinsson (SST), Madeleine Sjøbrend (FFPK) Flere Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Strykning Fjerne institusjonskategorier og regioner i valget til sentralstyret. - Preferansevalgmetoden sikrer allerede bred representasjon i SSt. Derfor er det ikke hensiktsmessig å ha kvotering basert på institusjonskategori og region. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det slik at preferansevalgmetoden kun sikrer bred representasjon dersom det finnes kandidater fra de største institusjonene i hver region og gitt at alle stemmer på egen kandidat. Det samme gjelder for institusjonstype. 84 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 68 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Jone Trovåg NTNU Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Strykning Stryke kvotering av institusjonskategori i valg til sentralstyret. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 52

74 72 - Denne kvoteringskategorien bør fjernes i lys av strukturendringene i sektoren. Den er ikke lengre hensiktsmessig. For eksempel region nord har kun en institusjonskategori. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens flertall, Bjørn Dinesen og Christine Alveberg Vi vurderer kvotering av institusjonskategori som fortsatt hensiktsmessig for å sikre representasjon fra både private og offentlige høyskoler. Det er store variasjoner mellom institusjonstypene og det vil kunne bidra til diskusjoner der disse blir trukket frem av dem som har kjennskap til dem. Selv om landskapet har endret seg noe, eksisterer fortsatt alle de tre typene institusjoner. Dissens, vedtektskomiteens mindretall, Jin Sigve Mæland: Med dagens endringer i sektoren der institusjonskategorier til stadighet blir hvisket ut og det trekkes nye usynlige linjer (eks. nye og gamle universitet) innenfor de gjenværende kategoriene er det ikke lenger hensiktsmessig å opprettholde kvotering på bakgrunn av institusjonstilhørighet. Geografisk spredning i kombinasjon med lavt valgtall til SST ( i år (235/14)+0,01)= 16,8) skal være mer enn nok for å sikre et godt mangfold i SST. Ved å gi slipp på kvotering på bakgrunn av institusjonstilhørighet sikrer man også i større grad at de beste kandidatene blir valgt. 85 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Mindretallets dissens: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 70 Nei Forslagstiller Institusjon/komite William Giffen Sæbø HiOA Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Medlemmer og varamedlemmer velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 53

75 73 Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel 5. Total omskriving av paragrafen til å sammenfalle med strukurendiringene vi nå har sett. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Medlemmer og varamedlemmer velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel 5. I dag så har det skjedd mange fusjoner som gjør de regionene som er der kunstige. Den eneste kvoteringen som etter undertegnedes mening som man trenger er at man kvoterer på høgskole, universitet og privat høgskole. Preferansevalget sikrer uansett representativitet inn i sentralstyret når det er så mange som skal velges så da trenger man ikke de kriteriene pr region lengre. Valgkomiteen skal uansett sikre en bred innstilling. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det slik at preferansevalgmetoden kun sikrer bred representasjon dersom det finnes kandidater fra de største institusjonene i hver region og gitt at alle stemmer på egen kandidat. 86 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 71 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Henrik Andersen Sveinsson (SST), Madeleine Sjøbrend (FFPK) Flere Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Slå sammen kategoriene "offentlig høyskole" og "privat høyskole" Universitet Høyskole Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 54

76 74 Etter fusjonsprosessene er kategorien offentlig høyskole + privat høyskole blitt mindre, og det er hensiktsmessig med en vurdering av om de bør være én felles eller to separate kategorier i valget til sentralstyret. Preferansevalgmetoden sikrer uansett bred representasjon. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens flertall vurderer kvotering av institusjonskategori som fortsatt hensiktsmessig for å sikre representasjon fra både private og offentlige høyskoler. Det er store variasjoner mellom institusjonstypene og det vil kunne bidra til diskusjoner der disse blir trukket frem av dem som har kjennskap til dem Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 72 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Line Willersrud, Anja Maria UiO Aardal, Hans Christian Paulsen Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Legger sammen offentlig høyskole og privat høyskole. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Høyskole Slå sammen offentlig og privat høyskole, det er ikke mange nok av hver til at det kan forsvares å ha to kategorier Vedtektskomiteens vurdering Se begrunnelse forslag 71 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 73 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Line Willersrud, Anja Maria UiO Aardal, Hans Christian Paulsen Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 55

77 75 Privat høyskole Legger sammen offentlig høyskole og privat høyskole. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Høyskole Slå sammen offentlig og privat høyskole, det er ikke mange nok av hver til at det kan forsvares å ha to kategorier Vedtektskomiteens vurdering Se begrunnelse forslag Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 74 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Hans Christian Paulsen UiO Medlemmer og varamedlemmer velges samtidig. Vara velges i egen blokk. Dette gjør at de som vil stille til vara slipper å bli valgt inn som representant i SST. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens vurdering er at det fortsatt vil bli valgt de beste kandidatene til SST. En slik ordning vil ikke hemme rekrutteringen til faste medlemmer i SST, men heller fremme rekrutteringen til varamedlemmer. 90 Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 75 Ja Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Medlemmer og varamedlemmer velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Strykning Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 56

78 76 Stryke hele avsnittet Ingen Intensjonen med avsnittet er ivaretatt av retningslinjene for preferansevalg, som tar høyde for kvotekravene for sentralstyret (region og institusjonskategori) og at varaer velges samtidig. Påfølgende avsnitt gjør det eksplisitt at det er retningslinjene for preferansevalg som gjelder: «Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg.» 13.3 sier også dette: «Ved personvalg benyttes preferansevalg.» Avsnittet foreslås strøket fra vedtektene fordi det er overflødig og kan skape forvirring om hvilken praksis som gjelder for valg av sentralstyret. Å stryke avsnittet får ikke konsekvenser for måten valget til sentralstyret gjennomføres, i og med at valget fortsatt skjer i henhold til retningslinjene for preferansevalg slik vedtektene krever. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers begrunnelse. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas VALG AV ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 76-OF Nei Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. - Arbeidsutvalgets medlemmer i Norsk studentorganisasjon velges separat. Bedre ordlyd enn i forslag nr. 76 Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen har lik begrunnelse som til forslag nr. 76. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 76 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 57

79 77 Julie Paus-Knudsen, Line Willersrud, Vebjørn Andersson, Henrik Andersen Sveinsson, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. - Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges separat. For å sikre at de med spesialkompetansen på hvert verv kommer inn. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens vurdering baserer seg på at dagens valgordning sørger for bred representasjon fra ulike medlemslag. Vi vurderer det dit hen at NSO som representerer så mange forskjellige medlemslag med så spredt geografi er best tjent med å ha et AU der spredning av stemmene vektes tyngre enn et rent flertall av stemmene på landsmøtet. Vedtektskomiteens innsilling: Avvises UiO 93 ANTALL MEDLEMMER I FAGLIGE KOMITEER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 77 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Julie Paus-Knudsen, Jonas Nilsen, Hans Christian Paulsen UiO Ingen Tillegg Det skal være fire medlemmer i faglige komiteer. I dag står det ikke hvor mange medlemmer det skal være i faglig komite, vi mener det er nyttig å vedtektsfeste dette. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at å vedtektsfeste antallet medlemmer er i tråd med dagens praksis. På grunn av et større antall innsendte forslag til vedtektsendringer som berører de faglige komiteene og i påvente av rapporten til adhockomiteen for utredning av de faglige komiteen, vil det likevel være mer hensiktsmessig å ivareta fleksibiliteten i antall medlemmer på kort sikt. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 58

80 REPRESENTASJON Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 78-OF Nei 13.9 Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Ingen Tillegg Legge til ny paragraf om at de studentrepresentantene som NSO velger skal representere NSO og fronte NSOs politikk. Studentrepresentanter oppnevnt av NSO skal fronte NSOs politikk. Samme begrunnelse som forslag nr. 78, men med en bedre ordlyd. Vedtektskomiteens vurdering Samme vurdering som forslag 78, men denne ordlyden er bedre gjennom å være mer målbar. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 78 Nei 13.9 Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Johanne Vaagland, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til ny paragraf om at de studentrepresentantene som NSO velger skal representere NSO og fronte NSOs politikk. Studentrepresentanter oppnevnt av NSO skal representere NSO på en god måte og fronte NSOs politikk. Vi ønsker å presisere at representanter som oppnevnes av NSO også representerer NSO i de vervene de velges inn i. Det innebærer også at disse skal forholde seg til NSOs politikk i forvaltningen av vervet. Dette er viktig for å sikre at vi fremstår som en samlet organisasjon eksternt, og ikke sender ulike signaler til våre samarbeidspartnere. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer det slik at representanter valgt av NSO, er valgt som enkeltpersoner og er dermed suverene. Komiteen er enig i at disse ikke skal motarbeide NSOs politikk, men mener at de er heller ikke pliktig til å aktivt fronte den. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 59

81 79 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises BUDSJETTBEHANDLING Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 79-OF Nei 15.2 Forslagstiller Institusjon/komite VTK VTK Ingen Tillegg Åpne for at sentralstyret kan revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall. Sentralstyret kan omdisponere midler mellom postene i rammebudsjettet med 2/3 flertall. Gir sentralstyret anledning til å revidere rammebudsjettet dersom ekstraordinære omstendigheter tilsier at det er nødvendig og til det beste for organisasjonen, innenfor budsjettet bunnlinje. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen vurderer at det vil være hensiktsmessig at sentralstyret har mulighet til å omdisponere midler ved uforutsette hendelser. Vedtektskomiteens innstilling: Vedtas Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 79 Nei 15.2 Forslagstiller Institusjon/komite Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle. Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegg Åpne for at sentralstyret kan revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall. Sentralstyret kan revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall. Gir sentralstyret anledning til å revidere rammebudsjettet dersom ekstraordinære omstendigheter tilsier at det er nødvendig og til det beste for organisasjonen. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen tolker dette forslaget som at sentralstyret gis mulighet til å endre Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 60

82 80 bunnlinjen på budsjettet. Vi støtter dermed bare deler av intensjonen som går på å flytte midler mellom poster, og fremmer derfor et omforent forslag til fordel for dette. 98 Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 80 Nei 3.1, og 15.2 Forslagstiller Institusjon/komite Therese Eia Lerøen, Jørgen Ringen Andersen AU Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Endre slik at landsmøtet vedtar en budsjettramme i stedet for et rammebudsjett. Landsmøtet vedtar en budsjettramme for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på budsjettrammen til landsmøtet. Sentralstyret vedtar budsjett på siste møte før budsjettrammen trer i kraft. Budsjettet definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres innenfor den rammen landsmøtet har satt. Arbeidsutvalgets mindretall mener landsmøtet skal vedta en budsjettramme istedenfor et rammebudsjett. Dette for at det skal være mulig for sentralstyret å flytte midler mellom budsjettrammene dersom man ser mangler eller overflødige midler i deler av budsjettet. Dette kan bidra positivt til å tilpasse organisasjonens virke i løpet av året. NB. Dette er et sekundært forslag som ikke bør vedtas hvis forslaget om å gi sentralstyret anledning til å revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall, blir vedtatt. Det er kun ønsket vedtatt dersom forslaget om å gi sentralstyret anledning til å revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall blir avvist. Det er ikke ønskelig at sentralstyret skal kunne revidere en budsjettramme, kun et rammebudsjett. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at landsmøtet gir tydelige signaler til organisasjonen når et rammebudsjett vedtas om hvilke områder det er viktig å prioritere. Både politisk og organisatorisk. Å fjerne denne mulig vil frata landsmøtet reell innflytelse over økonomiske beslutninger. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 61

83 HABILITET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 81 Nei 16.5 Forslagstiller Institusjon/komite Marianne Andenæs (SST), Henrik Andersen Sveinsson (SST), Kine Flere Nossen (SST), Øyvind Dammerud (FFPK), Madeleine Sjøbrend (FFPK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK) - Tillegg Henvise til forvaltningsloven når man er i tvil om habilitet. I tvilstilfeller skal man skjele til vurdering av tilsvarende tilfeller i forvaltningsloven. Det er vanskelig å bruke dagens tekst til å foreta habilitetsvurdering. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens vurdering er at dette forslaget allerede vil bli i ivaretatt av god forvaltningsskikk. Videre fremgår det kun vilkår for ugildhet i forvaltningsloven, ikke eksempler på tilfeller. Til slutt vil man etter forvaltningslovens prinsipper i tvilstilfeller komme frem til gunstigste utfall for begge parter, ikke for organisasjonen. Vi mener derfor at forslaget er unødvendig, ikke bidra til mer oppklaring og i ytterste grad ikke ivaretar organisasjonens interesser på best mulig måte. Vedtektskomiteens innstilling: Avvises Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 62

84 82 LM Vedtekter vedlegg VEDLEGG 3: BEREGNET DELEGATFORDELING ETTER ULIKE MODELLER Institusjon Studenter Per 1000 % Per 1250 %2 Per 1500 %3 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Bergen Arkitekthøgskole ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Handelshøyskolen BI i Oslo ,98 % 6 3,16 % 5 3,05 % VID Høyskolen ,70 % 3 1,58 % 3 1,83 % Dronning Mauds Minne Høyskole ,85 % 1 0,53 % 1 0,61 % Høyskolen Diakonova ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Høgskolen i Hedmark ,40 % 7 3,68 % 6 3,66 % Høgskolen i Bergen ,40 % 6 3,16 % 5 3,05 % Høyskolen i Sør-Øst Norge ,81 % 13 6,84 % 11 6,71 % Høgskolen i Lillehammer ,55 % 5 2,63 % 4 2,44 % Høgskolen i Molde ,85 % 2 1,05 % 2 1,22 % Høgskolen i Oslo og Akershus ,66 % 14 7,37 % 12 7,32 % Høgskolen i Østfold ,55 % 5 2,63 % 4 2,44 % Høgskulen i Sogn og Fjordane ,70 % 3 1,58 % 3 1,83 % Høgskolen Stord/Haugesund ,70 % 3 1,58 % 3 1,83 % Høgskulen i Volda ,70 % 3 1,58 % 3 1,83 % Kunsthøgskolen i Bergen ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Kunsthøgskolen i Oslo ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Lovisenberg Diakonale Høyskole ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Det teologiske menighetsfakultet ,85 % 1 0,53 % 1 0,61 % Norges Dansehøyskole ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Norges Handelshøyskole ,70 % 3 1,58 % 3 1,83 % Norges idrettshøyskole ,85 % 2 1,05 % 1 0,61 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,13 % 4 2,11 % 4 2,44 % Norges musikkhøyskole ,43 % 1 0,53 % 1 0,61 % Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet ,32 % 29 15,26 % 24 14,63 % NLA Høgskolen ,85 % 2 1,05 % 1 0,61 % Universitetet i Agder ,68 % 9 4,74 % 7 4,27 % Universitetet i Bergen ,96 % 11 5,79 % 10 6,10 % Nord universitet ,68 % 9 4,74 % 8 4,88 % Universitetet i Oslo ,06 % 21 11,05 % 18 10,98 % Universitetet i Stavanger ,26 % 8 4,21 % 7 4,27 % UiT Norges arktiske universitet ,38 % 12 6,32 % 10 6,10 % SUM ,00 % ,00 % ,00 % 3 sider

85 83 3 Institusjon Studenter Per per 2000 %4 Per per 3000 %5 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,49 % 1 0,52 % Bergen Arkitekthøgskole ,49 % 1 0,52 % Handelshøyskolen BI i Oslo ,45 % 7 3,61 % VID Høyskolen ,97 % 4 2,06 % Dronning Mauds Minne Høyskole ,99 % 2 1,03 % Høyskolen Diakonova ,49 % 1 0,52 % Høgskolen i Hedmark ,94 % 8 4,12 % Høgskolen i Bergen ,94 % 8 4,12 % Høyskolen i Sør-Øst Norge ,40 % 12 6,19 % Høgskolen i Lillehammer ,96 % 6 3,09 % Høgskolen i Molde ,99 % 2 1,03 % Høgskolen i Oslo og Akershus ,90 % 13 6,70 % Høgskolen i Østfold ,96 % 6 3,09 % Høgskulen i Sogn og Fjordane ,97 % 4 2,06 % Høgskolen Stord/Haugesund ,97 % 4 2,06 % Høgskulen i Volda ,97 % 4 2,06 % Kunsthøgskolen i Bergen ,49 % 1 0,52 % Kunsthøgskolen i Oslo ,49 % 1 0,52 % Lovisenberg Diakonale Høyskole ,49 % 1 0,52 % Det teologiske menighetsfakultet ,99 % 2 1,03 % Norges Dansehøyskole ,49 % 1 0,52 % Norges Handelshøyskole ,97 % 4 2,06 % Norges idrettshøyskole ,99 % 2 1,03 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,46 % 5 2,58 % Norges musikkhøyskole ,49 % 1 0,52 % Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet ,33 % 19 9,79 % NLA Høgskolen ,99 % 2 1,03 % Universitetet i Agder ,42 % 11 5,67 % Universitetet i Bergen ,91 % 12 6,19 % Nord universitet ,42 % 11 5,67 % Universitetet i Oslo ,87 % 16 8,25 % Universitetet i Stavanger ,93 % 10 5,15 % UiT Norges arktiske universitet ,40 % 12 6,19 % SUM ,00 % ,00 % Vedlegg 3 til sak LM : Beregnet delegatfordeling etter ulike modeller side 2

86 Institusjon Studenter SL 161 %6 SL 180 %7 SL 181 %8 SL 201 %9 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Bergen Arkitekthøgskole ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Handelshøyskolen BI i Oslo ,11 % 5 2,78 % 5 2,76 % 6 2,99 % VID Høyskolen ,86 % 3 1,67 % 3 1,66 % 3 1,49 % Dronning Mauds Minne Høyskole ,24 % 2 1,11 % 2 1,10 % 2 1,00 % Høyskolen Diakonova ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Høgskolen i Hedmark ,73 % 6 3,33 % 6 3,31 % 7 3,48 % Høgskolen i Bergen ,11 % 6 3,33 % 6 3,31 % 7 3,48 % Høyskolen i Sør-Øst Norge ,21 % 12 6,67 % 12 6,63 % 13 6,47 % Høgskolen i Lillehammer ,48 % 4 2,22 % 5 2,76 % 5 2,49 % Høgskolen i Molde ,24 % 2 1,11 % 2 1,10 % 2 1,00 % Høgskolen i Oslo og Akershus ,83 % 13 7,22 % 13 7,18 % 15 7,46 % Høgskolen i Østfold ,48 % 5 2,78 % 5 2,76 % 5 2,49 % Høgskulen i Sogn og Fjordane ,86 % 3 1,67 % 3 1,66 % 4 1,99 % Høgskolen Stord/Haugesund ,86 % 3 1,67 % 3 1,66 % 3 1,49 % Høgskulen i Volda ,86 % 4 2,22 % 4 2,21 % 4 1,99 % Kunsthøgskolen i Bergen ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Kunsthøgskolen i Oslo ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Lovisenberg Diakonale Høyskole ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 2 1,00 % Det teologiske menighetsfakultet ,24 % 2 1,11 % 2 1,10 % 2 1,00 % Norges Dansehøyskole ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 1 0,50 % Norges Handelshøyskole ,86 % 3 1,67 % 3 1,66 % 3 1,49 % Norges idrettshøyskole ,24 % 2 1,11 % 2 1,10 % 2 1,00 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,48 % 4 2,22 % 4 2,21 % 5 2,49 % Norges musikkhøyskole ,62 % 1 0,56 % 1 0,55 % 2 1,00 % Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet ,66 % 26 14,44 % 26 14,36 % 29 14,43 % NLA Høgskolen ,24 % 2 1,11 % 2 1,10 % 2 1,00 % Universitetet i Agder ,35 % 8 4,44 % 8 4,42 % 9 4,48 % Universitetet i Bergen ,59 % 10 5,56 % 10 5,52 % 12 5,97 % Nord universitet ,97 % 9 5,00 % 9 4,97 % 9 4,48 % Universitetet i Oslo ,94 % 19 10,56 % 19 10,50 % 21 10,45 % Universitetet i Stavanger ,35 % 8 4,44 % 8 4,42 % 8 3,98 % UiT Norges arktiske universitet ,21 % 11 6,11 % 11 6,08 % 13 6,47 % SUM ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % *SL = Sainte-Laguës metode Vedlegg 3 til sak LM : Beregnet delegatfordeling etter ulike modeller side 3

87 85 LM Vedtekter vedlegg 4 1 VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN Forslag nr. Hva forslaget gjelder Innstilling Merknad Vedtak om utmeldelse fra NSO. Strykningsforslag Ny tekst for beregning av driftstilskudd Avvises Vedtas DOKUMENTER om prinsippprogrammets status 4 4OF om endringsforslag til programmer + hva som legges til grunn i behandlinger om hva som legges til grunn i behandlinger endrer antall dager i forkant som endringsforslag må være sendt til LM fra 5 til 10 9OF endrer antall dager i forkant som endringsforslag må være sendt til LM til konstituering av møte 5 5OF om hvilke plattformer NSO skal ha om hvilke plattformer NSO skal ha om hvor ofte plattformer skal revideres (etter behov, innen 5år) om hvor ofte plattformer skal revideres (etter behov, innen 5år) Vedtas Vedtas Avvises til fordel for forslag 4OF Innstilt vedtatt dersom 4OF vedtas. Innstilt avvist dersom forslag 4 vedtas Vedtas dersom forslag 4 vedtas, avvises dersom forslag 4OF blir vedtatt Vedtas Avvises til fordel for forslag 5OF Vedtas Avvises til fordel for forslag 8 Hvis dette vedtas faller forslag 4 og forslag 9OF fra AU og VTK Voteres kun over hvis forslag 4OF faller Behandles kun hvis 4OF vedtas. Behandles kun hvis forslag 4OF faller og forslag 4 vedtas. Hvis dette vedtas faller forslag 5 fra AU Voteres kun over hvis forslag 5OF faller Hvis forslaget vedtas, faller forslag 6 og første del av forslag 7. Voteres kun over hvis forslag 8 faller. 12 sider

88 Første del av forslaget Første del omhandler hvor ofte plattformer skal revideres (etter behov, innen 5år) Avist til fordel for forslag 8. Voteres kun over hvis forslag 8 faller. 7. Andre del av forslaget Andre del av forslaget omhandler hvem som skal innstille på plattformer til SST Avvises til fordel for forslag 8 Ordstyrerbenken mener det er er mulig å stemme over denne delen av forslaget separat omhandler hva som legges til grunn i revidering av politiske plattformer omhandler et nytt tillegg om at SST skal behandle pol. Dokumenter omhandler et nytt tillegg om at SST skal behandle politiske dokumenter omhandler et nytt tillegg om at politiske komiteer skal høres i fastsettelse av eget mandat omhandler en ny frist for når fastsettelse av mandat til politiske komiteer skal være gjort. Innen 1. Juli hvert år Ny ønsker en ny paragraf som skal omhandle politiske dokumenter Vedtas Vedtas Realitetsbehandles ikke. Vedtas Vedtas Vedtas Forslag 31 faller dersom forslag 11 vedtas Ordstyrerbenken tolker intensjonen i disse forslagene som likelydende, men at forslagene ønsker intensjonen på forskjellige plasser i vedtektene. Vi har forhørt oss med KK som mener dette høres inn under 3.2.Vi stemmer derfor over forslag 11, og så faller evt. Forslag 31 til fordel for forslag 11. Forslaget må sees i sammenheng med forslag 14. Må sees i sammenheng med forslag 13 Må sees i sammenheng med forslag 12 Må ses i sammenheng med forslag 11. Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 2

89 87 DELEGATFORDELING PÅ LANDSMØTET endret formulering på beregning av delegatfordeling ønsker å stryke setning på at delegatfordeling skal sendes ut med kunngjøring av LM. Er allerede presisert i teksten 15 19OF omhandler delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker at det settes et tak på 161 delegater. Alle medlemslag har en delegat, deretter regnes resterende delegater ut etter St Laguës metode. Medlemmer med kun en delegat har rett til å sende vara til LM omhandler delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker at det settes et tak på 181 delegater. Alle medlemslag har en delegat, deretter regnes resterende delegater ut etter St Laguës metode. Medlemmer med kun en delegat har rett til å sende vara til LM omhandler delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker dagens modell for utregning men 1500 studenter bak hver delegat mot dagens tall som er 1000 studenter Vedtas Vedtas Vedtas Avvises til fordel for forslag 19OF Dersom 19OF faller, innstill vedtatt. Avvises til fordel for forslag 19OF. Dersom 19OF og 19 faller, innstilt vedtatt. Forslagsstiller mener forslaget er redaksjonelt Forslagsstiller mener forslaget er redaksjonelt Dersom dette vedtas faller forslagene 19, 17, 23, 22, 21,20 og 18. Likelydende som forslag 19OF, men med et større antall i tak, 181 delegater. Voteres kun over hvis 19OF faller. Voteres over dersom 19OF og 19 faller. Ordstyrer setter denne som nr. 3 i voteringsrekkefølgen på forslag om delegatfordeling da vi mener denne er mest ytterliggående. Selvom den følger dagens modell vil den medføre størst endring fra dagens delegater på LM Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 3

90 omhandler delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker at det settes et tak på 201 delegater. Alle medlemslag har en delegat, deretter regnes resterende delegater ut etter St Laguës metode. Medlemmer med kun en delegat har rett til å sende vara til LM omhandler delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker å sette et tak på 180 delegater på LM, og et eget system for utregning av fordeling. Se forslag for utfyllende forklaring omhandler beregning av delegatfordeling på LM. Forslagsstiller ønsker et nytt system hvor det er en delegate per påbegynte 1000 student opp til studenter, deretter en delegate per påbegynte 3000 studenter fra studenter og popover omhandler samme system som i forslag 21, med men lavere tall på 2. fordeling av deltager: - en delegate per påbegynte 2000 student fra studenter og oppover omhandler samme system som dagens delegatfordeling men med en endring på 1250 studenter bak hver delegat på LM, mot dagens 1000 studenter. Avvises til fordel for forslag 19OF. Avvises til fordel for 19OF Avvises Avvises Avvises Likelydende som forslag 19OF, men med et større antall i tak, 201 delegater. Voteres kun over hvis 19OF, 19 og 17 faller. Voteres kun over hvis 19OF, 19 og 17 og 23 faller Voteres kun over hvis 19OF, 19, 17, 22 og 23 faller. Voteres kun over hvis 19OF, 19, 17, 22, 23 og 21 faller. Voteres kun over dersom 19OF, 19, 17,22,23, 21 og 20 faller. Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 4

91 89 ØVRIG LANDSMØTET endrer varadelegat til vara ønsker å endre tale og forslagsrett fra observatører til talerett ønsker å gi velferdstingene i norge observatørstatus på LM ønsker å gi velferdstingene i Norge observatørstatus på LM omhandler endring om at sakspapirene til LM skal sendes ut digitalt. Vedtas Vedtas Vedtas Realitetsbehandles ikke Avvises Forslagsstiller mener forslaget er redaksjonelt Vedtas forslaget faller forslag 27, som ansees likelydende som forslag 26 Voteres ikke over, ansees ivaretatt i voteringen over SENTRALSTYRET 20 29OF 5.2 omhandler ønske om en talsperson blant SSTs 13 medlemmer omhandler ønske om en talsperson blant SSTs 13 medlemmer ønsker at ev. ny talsperson skal kalle inn til SST- møter ønsker automatisk plassfratredelse for ledere i medlemslag i SST ønsker å spesifisere konkretiseringer på hva SST skal gjøre/behandle 23 33OF 5.3 presisering av SST skal vedta statsbudsjett og valgprioritering, men at de også kan vedta andre politiske strategier Avvises Avvises til fordel for forslag 29OF Avvises Avvises Avvises Vedtas Dersom forslag 29OF vedtas faller forslag 29 Intensjonen i dette forslaget er ivaretatt i forslag 29OF, og ordstyrerbordet foreslår derfor at dette forslaget ikke behandles. Voteres kun over hvis forslag 29OF eller 29 vedtas. Vedtas dette forslaget faller forslag 33 Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 5

92 presisering av SST skal vedta statsbudsjett og valgprioritering, men at de også kan vedta andre politiske strategier ønsker å endre fristen for fastsettelse av første SST-møte fra august til 14. September ønsker å fjerne bestemmelse om tidspunkt for første SST-møte, og overlate til AU å innkalle ønsker å endre frist for endelig innkalling til SST-møtene fra to uker til én uke før møtet ønsker å fastsette antall SST-møter til minimum 6 møter Avvises til fordel for forslag for 33OF Vedtas Avvises til fordel for forslag 36 Vedtas Vedtas Intensjonen i dette forslaget er ivaretatt i forslag 33OF, og ordstyrerbordet foreslår derfor at dette forslaget ikke behandles. Vedtas dette faller forslag 35 Voteres kun over hvis forslag 36 faller. ARBEIDSUTVALGET Ønsker å endre signatur til signaturrett OF 6.2. ønsker å endre tittelene til fagpolitisk ansvarlig i AU til en fagog forskningspolitisk ansvarlig og en fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig ønsker å endre tittlene til fagpolitisk ansvarlig til en fagpolitisk og en læringsmiljøpolitisk ansvarlig ønsker å endre lederes stedfortreder til nestleder Vedtas Vedtas Avvises til fordel for forslag 40OF Vedtas Forslagstiller anser forslaget som redaksjonelt Vedtas denne, faller forslag 40 Voteres kun over hvis forslag 40OF faller. Forslagstiller anser forslaget som redaksjonelt Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 6

93 ønsker å endre nestleder til lederes stedsfortreder Avvises Forslaget må sees i sammenheng med forslag 41. Disse to endringene er motsetninger, og omhandler to ulike setninger i vedtektene. Ordstyrerbenken vil oppfordre landsmøtet til å være konsekvente. POLITISKE KOMITEER ønsker å legge til miljø og klimapolitisk komite som en av de politiske komiteene i NSO ønsker å stryke læringsmiljøpolitisk komité som en politiske komiteene ønsker å presisere at høyeste valgte vara rykker opp til fast medlem i komité om noen av de faste representantene frafaller ønsker å tydeliggjøre og presisere de politiske komiteene oppgaver ovenfor AU/NSO ønsker å gi de politiske komiteene innstillingsmyndighet til SST i utvalgte saker ønsker at de politiske forbereder endringer i politiske plattformer til SST ønsker å gi de politiske komiteene innstillingsmyndighet for politiske plattformer til LM Avvises Avvises Vedtas Avvises Avvises Realitetsbehandles ikke Avvises Forslagstiller anser forslaget som redaksjonelt Kan sees i sammenheng med forslag 48 og 49 Dersom forslag 47 vedtas faller forslag 49. Intensjonen i dette forslaget er ivaretatt i forslag 47, og ordstyrerbordet foreslår derfor at dette forslaget ikke behandles. Kan sees i sammenheng med forslag 47 og 49 Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 7

94 92 FAGLIGE KOMITEER ønsker å slå sammen flere faglige komiteer, hvor 9 komiteer blir til ønsker å slå sammen faglig komité for realfag og faglig komité for teknologiske fag ønsker å slå sammen faglig komité for realfag og faglig komité for teknologiske fag ønsker å slå sammen faglig komité for humanistiske fag og faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag ønsker å slå sammen faglig komité for humanistiske fag og faglige komite for kunstfag ønsker å presisere at de faglige komiteene skal være representert, på vegne av NSO, i flere av UHRs organer ønsker en navneendring på faglig komité for kunstfag til kunst og designfag ønsker å presisere at høyeste valgte vara rykker opp til fast medlem i komité om noen av de faste representantene frafaller ønsker å la de faglige komiteene fremme saker direkte til SST, og ikke gjennom AU som er gjeldende praksis Avvises Avvises Realitetsbehandles ikke Avvises Avvises Vedtas Dersom forslag 50,52 eller vedtas: Avvises Vedtas Vedtas Avvises Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 51,52,54 og 55. Voteres kun over dersom forslag 50 faller Dersom denne vedtas faller forslag 55. Voteres ikke over. Voteres kun over dersom forslag 50 faller Voteres kun over dersom forslag 50 faller Ordstyrerbenken mener det er fornuftig å gjøre votering om dette forslaget i etterkant av votering 36, da dette må sees i sammenheng. Forslagstiller anser forslaget som redaksjonelt. Dersom dette vedtas faller forslag 58, som ansees som likelydende som dette forslaget. Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 8

95 ønsker å la de faglige komiteene fremme saker direkte til SST, og ikke gjennom AU som er gjeldende praksis ønsker å la de faglige komiteene innstille på eget mandat direkte til SST Avvises Avvises Ansees likelydende som forslag 57. VALGKOMITEEN ønsker at valgkomiteen ikke skal innstille på varamedlemmer til SST ønsker å presisere på hvem VK skal innstille på ved suppleringsvalg. Fra formulering om valgt på LM til henvisning til de gjeldene paragrafer hvor VK har innstillingsrett. Vedtas Vedtas SEKRETARIATET 44 63OF 12.1 ønsker at SST skal informeres ved utarbeidelse av stillingsinstrukser for sekretariatet ønsker at SST skal vedta stillingsinstruks for sekretariatet Vedtas Avvises Dersom 63OF vedtas faller forslag 63. Voteres over dersom forslag 63OF faller SAMTIDIGE VERV ønsker å presisere at det er flere verv i organisasjonen man ikke kan inneha samtidig Avvises Må sees i sammenheng med forslag 65OF og 65 Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 9

96 OF 13.1 ønsker å presisere at det er flere verv i organisasjonen man ikke kan inneha samtidig ønsker å presisere at det er flere verv i organisasjonen man ikke kan inneha samtidig Nesten likelydende som forslag 64, men presiserer kun at det ikke skal være mulig å inneha lederverv i politiske komiteer, samtidig som man innehar andre verv i organisasjon under 13.1 Dersom forslag 7, 47 eller 49 vedtas: Vedtas Dersom forslag 7, 47 eller 49 avvises: Avvises Avvises Avvises Dersom dette forslaget vedtas, faller forslag 64 Dersom forslag om å gi de politiske komiteen innstillende myndighet til SST vedtas vil dette gi medlemmer av politiske komiteer en dobbeltrolle i beslutningsprosessen. Voteres kun over hvis forslag 65OF faller Må sees i sammenheng med forslag 64, 65OF og 65. KJØNNSMESSIG REPRESENTASJON 48 67OF 13.2 ønsker å endre paragraf om at det skal tilstrebes kjønnsmessig balanse i sentrale organer til NSO skal følge likestillingsloven ønsker å endre paragraf om at det skal tilstrebes kjønnsmessig balanse i sentrale organer til det skal være kjønnsmessig balanse i alle formelle organer (AU og SST) Avvises Avvises Dersom dette vedtas faller forslag 67 Voteres kun over hvis forslag 67OF faller. VALG AV SENTRALSTYRET ønsker å fjerne institusjonkategorier og regioner i valget til SST ønsker å fjerne institusjonskategoriene i valget til SST Avvises Flertallet av VTK: Avvises Mindretallets dissens: Vedtas Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 68, 70, 71, 72 og 73 Voteres over dersom forslag 69 avvises. Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 10

97 ønsker å fjerne hensynet til regioner i valget til SST ønsker å slå sammen institusjonskategoriene høyskole og privat høyskole ønsker å slå sammen institusjonskategoriene høyskole og privat høyskole ønsker å slå sammen institusjonskategoriene høyskole og privat høyskole ønsker å velge varaene til SST i blokk ønsker å styrke avsnittet om valg til SST da dette ansees ivaretatt gjennom preferansevalg som er regulert og omtalt i 13.3 Avvises Avvises Avvises Avvises Vedtas Vedtas Voteres kun over dersom forslag 69 avvises. Voteres kun over dersom forslag 69 avvises. Ansees likelydende som forslag 71. Voteres ikke over. Ansees likelydende som forslag 71. Voteres ikke over. Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 75 Voteres kun over dersom forslag 74 faller. Forslagstiller anser forslaget som redaksjonelt. VALG AV ARBEIDSUTVALGET 52 76OF ønsker direkte valg til alle plassene i Arbeidsutvalget ønsker direkte valg til alle plassene i Arbeidsutvalget Avvises Avvises Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 76 Intensjonen i dette forslaget er ivaretatt i forslag 76OF, og ordstyrerbordet foreslår derfor at dette forslaget ikke behandles. ANTALL MEDLEMMER I FAGLIGE KOMITEER ønsker å presisere antall medlemmer i de faglige komiteene Avvises Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 11

98 96 REPRESENTASJON 54 78OF 13.9 ønsker å legge til at studentrepresentanter oppnevnt av NSO skal fronte NSOs politikk ønsker å legge til at studentrepresentanter oppnevnt av NSO skal representere NSO på en god måte og fronte NSOs politikk Avvises Avvises Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 78 Voteres over dersom forslag 78OF faller BUDSJETTBEHANDLING 55 79OF 15.2 ønsker at SST kan omdisponere midler mellom postene på rammebudsjettet med 2/3 flertall ønsker at SST kan revidere rammebudsjettet med 2/3 flertall , og 15.2 ønsker å endre at LM vedtar et rammebudsjett til at LM skal vedta en budsjettramme Vedtas Avvises Vedtas Dersom dette forslaget vedtas faller forslag 79 Voteres over dersom forslag 79OF faller HABILITET ønsker at det skal henvises til forvaltningsloven i tvil vedr. habilitet Avvises Vedlegg 4 til sak LM : Forslag til voteringsorden side 12

99 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM Gjelder Prinsipprogram Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipprogram for PRINSIPPROGRAM 4 5 FORMÅL Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden SAKSPRESENTASJON NSOs prinsipprogram er regulert av vedtektene. Disse sier i at: «Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter.» I tillegg sier vedtektenes 11.1 at: «Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende Landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett.» Komiteen ble valgt av landsmøtet 2015, og har bestått av: Ådne Hindenes, leder (UiO) Britt-Marie Andersson (HiB) Gjermund Håkonseth (NLA Høgskolen) Ingrid Moe Albrigsten (HiSF) Karoline Soot (UiO) Prosess Komiteen har hatt et tydelig fokus på involvering av organisasjonen og å oppnå enighet internt i komiteen. Vi har hatt to høringsrunder for å sikre god forankring av dokumentet fram mot landsmøtet i Dette er for at dokumentet skal speile organisasjonens meninger i så stor grad som mulig. Komiteen har vært til stede og tilgjengelig for spørsmål om prinsipprogrammet på følgende arenaer: Avspark-konferansen 2015 Sentralstyremøte 2-15/16 Sentralstyremøte 4-15/16 Videre har komiteen besøkt medlemslag og komiteer. LM Prinsipprogram 3 sider

100 33 VURDERING Prinsipprogrammets funksjon og lengde Prinsipprogrammet skal, som tidligere nevnt, vise til organisasjonens grunnleggende prinsipper. Komiteen mener et slikt dokument må fortelle hvordan organisasjonen ser for seg at utdanningssektoren nasjonalt og internasjonalt skal se ut på lang sikt. Prinsipprogrammet er det øverste styringsdokumentet til NSO. Alle øvrige politiske dokumenter er underlagt prinsipprogrammet i dokumenthierarkiet. Dette innebærer at dokumentet ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til tidligere vedtatt politikk. Komiteen har likevel valgt å unngå å gjøre endringer som kan få betydelig utslag for gjeldende politikk. Prinsipprogrammet er organisasjonens grunnleggende politiske dokument. Komiteen vurderer det slik at prinsipprogrammet skal brukes både internt og eksternt av organisasjonen. I første høringsrunde kom det frem et ønske om en endring av det nåværende prinsipprogrammet både politisk og av strukturen. Vi har også valgt å skrive et kort program, da det er viktig at programmet er tilgjengelig og fordi NSO har utfyllende politikk i sine plattformer. Det ble også ytret ønsker om å fjerne seg fra det nytteperspektivet som var grunnleggende i forrige prinsipprogram. Behandling av prinsipprogrammet på landsmøtet Fristen for endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til programmet er regulert av vedtektenes 3.1.2, siste ledd: «s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt.» Gjennomgang av tema i dokumentet Dokumentet er delt inn i tre kapittel. Komiteen vil her redegjøre for hvor noen av skillelinjene har gått i løpet av denne prosessen. Visjonen om kunnskapssamfunnet At NSO skal ha en visjon for kunnskapssamfunnet har komiteen sett på som viktig, og høringsinnspillene har støttet opp om dette. Studenten og høyere utdanning Kapittelet om studenten og høyere utdanning består av fire deler. Under lik rett til utdanning snakkes det om studentenes læringsmiljø og velferd. Et tillegg som har kommet som følge av høringsrunden er setningen om studentombud. Dette er tydeliggjort fordi det ikke skal misforstås hva som menes i programmet. Gratisprinsippet er ikke eksplisitt nevnt her, men komiteen mener dette er en naturlig følge av første setning i avsnittet om at alle skal ha lik rett og lik tilgang til høyere utdanning. Under kvalitet i utdanningen er endringen av nasjonal karrierepolitikk slik at pedagogisk kompetanse en debatt som bør tas. Komiteen ser det som viktig å løfte undervisningens rolle. Det er viktig å poengtere at en slik endring får konsekvenser for hele sektoren. Under delkapittelet om internasjonalisering diskuteres graden av integrering av internasjonale studenter i institusjonsfelleskapet. Komiteen mener at internasjonale studenter i dag ikke blir LM Prinsipprogram side 2

101 integrert i stor nok grad. Derfor legges det i innstillingen klare føringer for hvilket ansvar NSO mener at den enkelte institusjon skal ha. Delkapittelet om dannelse i utdanningen ble etterlyst av flere i høringsrunden på vårt første utkast. Derfor har vi lagt til et delkapittel om dette. Om dette delkapittelet er dekkende er noe bør diskuteres. I alle diskusjoner om dannelse er det vanskelig å definere hva denne dannelsen består av. På tross av dette har komiteen tatt med dette delkapittelet. Akademia Kapittelet om akademia består av fire deler. Komiteen mener at det er viktig å fremheve akademias samfunnsansvar. Akademia har et ansvar for å åpne seg for samfunnet og bidra til å svare på utfordringer som Norge og verden står overfor i større grad enn i dag. Akademisk frihet er under press globalt. Komiteen har derfor et ønske om at dette skal være en overordnet politikk for NSO. I delkapittelet om institusjonell autonomi diskuteres styring og finansiering av forskning. Komiteen ønsker at den enkelte institusjon skal kunne lage satsninger hvor forskere kan motiveres til å delta gjennom incentiver. Om dette er riktig måte å styre forskning på er en debatt som landsmøtet bør ta. En annen skillelinje i dette kapittelet handler om finansieringen av private institusjoner. Denne delen er tatt med som følge av høringsrunden hvor det kom inn ønsker om at NSO bør mene noe om dette i prinsipprogrammet. Komiteen har lagt seg på linjen til det forrige prinsipprogrammet. Dette fordi vi mener denne linjen er et godt kompromiss all den tid det viser seg at private institusjoner supplerer de offentlige. Delkapittelet om mangfold i akademia handler om likestilling. Grunnen til at komiteen ikke har nevnt noen grupper spesifikt er at dette er linjen vi har lagt oss på i hele dokumentet. Mangfoldet handler om at det skal være en jevnere fordeling av kjønn og etnisitet i ansettelser innenfor akademia. Kapittelet er ikke mer detaljert fordi NSO har underliggende politikk på dette feltet INNSTILLING Prinsipprogrammet for vedtas. LM Prinsipprogram side 3

102 100 LM Prinsipprogram vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene og de overordnede politiske prioriteringene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO). Norsk studentorganisasjon er studentenes største interesseorganisasjon og skal fremme og ivareta studentenes rettigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norsk studentorganisasjon består det øverste studentdemokratiet ved medlemsinstitusjonene, og inkluderer dermed hver student ved disse institusjonene. Norsk studentorganisasjon sentralt skal virke samlende for medlemslagene og tale studentenes sak i samfunnsdebatten. Dette prinsipprogrammet presenterer en visjon for fremtidens kunnskapssamfunn og høyere utdanningssektor. Programmet er bygd opp i følgende deler: Visjonen om kunnskapssamfunnet, studenten og høyere utdanning, og akademia. Visjonen om kunnskapssamfunnet Kunnskapssamfunnet Kunnskap er viten og forståelse om generelle eller spesifikke aspekter som omgir og opptar mennesket. Norsk studentorganisasjons visjon for kunnskapssamfunnet er at drivkraften til utvikling i samfunnet skal være kunnskap. For at enkeltmennesket skal anerkjenne kunnskapens egenverdi forutsettes det at alle har lik rett og lik tilgang til høyere utdanning i Norge, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Utviklingen av kunnskapssamfunnet skal bidra til verdiskapning ved å forbedre sosiale og kulturelle forhold, utvikle menneskelige resurser, etikk og moral, samt produksjon av varer og tjenester. Kunnskapens rolle i samfunnsutviklingen Kunnskapssamfunnet bygger på at utdanning har en sentral rolle for samfunnsutviklingen og befolkningens velferd. Dette krever en bred folkelig forankring der høyere utdanning er verdsatt både av allmennheten og individet. Det er en forutsetning at beslutninger skal være kunnskapsbaserte og gjennomsiktige for befolkningen. Kunnskap er nøkkelen til et velfungerende demokrati og omstillingsevne i et samfunn i endring. Norsk høyere utdanning i kunnskapssamfunnet skal basere seg på et vitenskapelig eller kunstnerisk grunnlag med rett til å uttrykke, utforske og utdanne. Studenten og høyere utdanning Lik rett til utdanning Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de fysiske- og psykososiale behov hos den enkelte. Det rettslige vernet av studentenes læringsmiljø må styrkes, og staten skal forsikre studenter mot ulykker og skader på lik linje med arbeidstakere. For å sikre at studentenes rettigheter og rettsvern ivaretas skal alle studenter ha tilgang til studentombud. 3 sider

103 Studentvelferden skal gjøre alle i stand til å begynne på og gjennomføre høyere utdanning, uavhengig av livssituasjon. Trygge rammer er avgjørende for en god studenttilværelse, hvor velferd og studentmedvirking står sentralt. Det skal være mulig å være heltidsstudent uten å være avhengig av arbeid ved siden av studiene. Kvalitet i utdanningen For at studentene skal kunne fullføre studiet sitt er det viktig at de opplever kvalitet i utdanningen. All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, faglig begrunnet måte og utformet med mål om studentenes læring. For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte. Internasjonalisering Norsk høyere utdanning skal være en arena for internasjonalisering av utdanning, kunnskap og kultur. Norske studenter som reiser utenlands og internasjonale studenter som kommer til Norge må sees på som en ressurs for utdanningsinstitusjonene, og må vektlegges både finansielt og administrativt. Den enkelte institusjon må legge til rette for at internasjonale studenter og forskere blir inkludert og integrert i institusjonsfelleskapet. Dannelse i utdanningen Høyere utdanning skal bidra til akademisk dannelse. Den skal gjøre studentene til kritisk tenkende individer som kan delta i og reflektere over samfunnet, både som personer og som yrkesutøvere. Studietiden gir mulighet til selvutvikling og selvrealisering. Dette gir økt livskvalitet og evne til aktiv deltakelse i samfunnet. Studentene er en del av og en ressurs for det akademiske fellesskapet, og har derfor rett og plikt til å ta ansvar for akademias utvikling. Akademia Akademias samfunnsansvar Akademia har ansvar for å produsere kunnskap gjennom forskning og utvikling, forvalte kunnskapen og gjøre den åpent tilgjengelig for alle. Akademia skal bidra til utvikling av samfunnet og svare på problemstillingene Norge og verden står overfor. Akademisk frihet Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. Denne friheten omfatter blant annet ytringsfrihet, rettigheter tilknyttet eget arbeid, og retten til å velge tema, metode, kilder og konklusjoner. Institusjonenes autonomi Institusjonenes autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen. Den frie forskningen er verdifullt for samfunnet gjennom å kontinuerlig utvikle samfunnet og kritisk vurdere samfunnets organer. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til prinsipprogram side 2

104 Samtidig som den enkelte forsker skal ha akademisk frihet, så er forskningen avhengig av finansiering. Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier. I tillegg bør det knyttes incentiver til satsingene ved institusjonen. For å ivareta den individuelle akademiske friheten må det være nok frie midler til at det skal være mulig for forskere ved institusjonene å forske på områder som ikke nødvendigvis er innenfor disse satsingene. Høyere utdanning i Norge finansieres gjennom offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes samme krav som offentlige institusjoner. Private institusjoner kan delfinansieres av det offentlige, så lenge de ikke tar utbytte. Mangfold i akademia Like muligheter er viktig for å skape mangfold i utdanning og forskning. Et mangfold av studenter og forskere gir merverdi i form av at mennesker med ulik bakgrunn og erfaring har ulike tankesett, derfor skal utdanning være tilgjengelig for alle. Rekrutteringen til akademia bør ha de nødvendige tilpasninger for å ivareta dette mangfoldet. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til prinsipprogram side 3

105 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Handlingsplan Vedlegg i saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2016/ HANDLINGSPLAN 4 5 FORMÅL Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) 2016/ SAKSPRESENTASJON Handlingsplanen er forankret i vedtektene: Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år. Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for prioritering av arbeidsområder i den kommende perioden. Det er et viktig verktøy for planlegging av arbeidet i 2016/ VURDERING Handlingsplanen skal omfatte hele organisasjonens arbeid, men er naturlig nok først og fremst et verktøy i arbeidsutvalget (AU) og sentralstyrets (SST) arbeid. Dokumentet trekker frem de delene av NSOs politiske arbeidsområder som skal prioriteres særskilt. Handlingsplanen er ikke en liste over alt NSO skal arbeide med i perioden, men hva landsmøtet mener er viktigst, og hva som skal ha hovedfokus den kommende perioden. En prioritering betyr også at andre viktige politiske saker blir nedprioritert. Sentralstyret mener at handlingsplanen bør være førende for hva som skal prioriteres dersom tiden ikke strekker til for andre politikkområder, eller hvis situasjonen er slik at vi må sette alle kluter til for å arbeide med en sak (slik det ble med skolepenger for internasjonale studenter høsten 2014). Sentralstyret mener at landsmøtet må begrense antall prioriteringer i handlingsplanen dersom øvelsen skal være fruktbar. Hvis det blir for mange punkter må arbeidsutvalget uansett prioritere mellom dem, og landsmøtet mister dermed sin makt til å påvirke hva som skal være det viktigste. LM Handlingsplan 5 sider

106 NSOs arbeid og politisk kontekst 2016/2017 Det er vanskelig for en organisasjon å vedta hva som er en politisk kontekst. Sentralstyret mener likevel det er viktig at handlingsplanens prioriterte politikkområder settes inn i en politisk kontekst. Det er spesielt viktig for arbeidsutvalget og sentralstyret å kunne forstå konteksten og den originale hensikten til landsmøtet prioriteringene ble vedtatt. Sentralstyret håper landsmøtet støtter ønsket om å beskrive deler av den politiske situasjonen i handlingsplanen, og unngår situasjonen med en «oppramsing» av politikk i punktformer uten noen form for kontekst. Det er bakgrunnen for at sentralstyret foreslår en kort innledende tekst til hver av de tematiske områdene, før arbeidet NSO skal prioriteres listes opp i noen kulepunkter. Like muligheter til utdanning og studentvelferd Lik rett til utdanning har lenge vært et grunnleggende prinsipp for studentbevegelsen. Lik rett til utdanning må også ses i sammenheng med statsbudsjettprioriteringene som har til hensikt å bedre studentenes økonomiske situasjon og sikre at studentene ikke er avhengig av foreldres kapasitet til å bistå økonomisk for å ta en utdanning. Når det er sagt finnes det flere hinder for å sikre lik rett til utdanning utover økonomi og sosial bakgrunn. Man ser også utfordringer knyttet til rekruttering i enkelte studier der menn eller kvinner er svært underrepresentert, sosial reproduksjon og rekruttering fra andre underrepresenterte samfunnsgrupper. Flere europeiske land har de siste årene lagt nasjonale strategier for hvordan å sikre god tilgang til og bredt mangfold i høyere utdanning. NSO har de siste to årene ment at dette er noe også den norske regjeringen må gjøre. Vi mener studentmassen i høyere utdanning i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen for øvrig og opplever ikke at den i tilstrekkelig grad gjør det i dag. I disse dager foregår det et samarbeid mellom flere aktører for å tilegne seg bedre kompetanse innenfor studenthelse. Dette for å danne et bedre grunnlag for å definere hva begrepet skal inneholde. SST mener at NSO må være en sentral pådriver og påvirker i arbeidet med å definere begrepet studenthelse sammen med aktører som blant annet studentsamskipnadene og folkehelseinstituttet. Vi mener det er helt naturlig og viktig at NSO er aktive i dette arbeidet, da det er vi som snakker på vegne av studenter i Norge. Mange som til daglig jobber med studenter bruker allerede dette begrepet, og sentralstyret mener derfor det er hensiktsmessig å være med på å definere hva det faktisk skal innebære. Det er nødvendig at NSO tar ansvar for at andre også ser helhetlig på studenters helse og knytter dette opp til livssituasjonene en befinner seg i som student. Vi vet at studenter i større grad enn befolkningen i samme aldersgruppe rapporterer om psykiske symptomplager. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 rapporterer 1 av 6 studenter at de føler seg ensomme, og 1 av 5 rapporterer at de opplever psykiske symptomplager. Selv om enkelte studentsamskipnader i dag har både psykolog-, lege- og rådgivningstjeneste er det allikevel vertskommunen som har det overordnede ansvaret for innbyggernes helsetilbud, både fysisk og psykisk. Vi mener derfor det er viktig med et todelt arbeid hva angår psykisk helse hvor det ene er å arbeide for et bedre tilbud og det andre er å heve kompetansen til kommunalt ansatte som jobber som helsepersonell. Studentsamskipnadene er kun et supplement til det kommunalt tilbudet. Vi mener derfor at vertskommunen i samarbeid med studentsamskipnadene må ta et særlig ansvar for å sørge for at kommunen tilbys tilstrekkelig opplæring og informasjonsmateriell til å møte de særskilte utfordringene. Målet skal være en bevisst kompetanseheving knyttet til studenters helse i vertskommunene. LM Handlingsplan side 2

107 Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2016 foreslo de store omlegginger i det vi kjenner som kvoteordningen. Kvoteordningen var en særskilt ordning for bærekraftig utvikling gjennom høyere utdanning. Ordningen var i hovedsak et utviklings- og bistandstiltak som gjorde det mulig å studere i Norge for omtrent tusen studenter årlig, fra land hvor det ikke er mulig å studere uten kvoteordningens stipend og støtte. Etter utdanningen var ferdig, var disse studentene nødt til å reise tilbake til hjemlandet og intensjonen var at de skulle bidra med kompetanse hjemme. Sentralstyret mener kvoteordningen spilte en viktig rolle i Norges arbeid som en tydelig global stemme i satsningen på utdanning for utvikling. Stortinget har nå vedtatt å avvikle denne ordningen til fordel for et partnerskapsprogram for norske institusjoner med utvalgte land i det globale sør. I tillegg til dette opprettes det et nytt program kalt PANORAMA som innebærer strategisk samarbeid med institusjoner i BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) og Japan. Vi mener det ikke er en motsetning å satse mer på partnerskapsprogrammer med institusjoner i det globale sør for å bygge opp sterke og demokratiske institusjoner der, i tillegg til å ta inn studenter på hel grad med støtte fra Lånekassen, som den gamle kvoteordningen gjorde. Antallet studenter som nå får innpass på hel grad er kraftig redusert. Avviklingen av den gamle kvoteordningen er allerede vedtatt av stortinget og SST mener derfor at NSO må jobbe for at det nye programmet også inneholder en styrket satsning på utdanning som bistand gjennom flere studenter fra utviklingsland på hel grad. Læringsmiljø NSO har det siste året satt i gang en utredning rundt studenters læringsmiljø da vi opplever vernet for studenter som mangelfullt i dag. Målet med arbeidet er å få styrket lovverket rundt studenters læringsmiljø, og dernest at dette praktiseres på god måte ved institusjonene. Utredninger rundt lovverk tar tid og sentralstyret ser det derfor som nødvendig å fortsette dette arbeide også til neste år. Læringsmiljø omfatter det meste av rammene rundt studiet, både psykososialt, fysisk og organisatorisk, og er derfor en forutsetning for god studiekvalitet. De siste årene har flere større institusjoner etablert et uavhengig studentombud med juridisk kompetanse for å bistå studentene i saker. NSO har siden opprettelsen av det første studentombudet ment at alle studenter skal ha krav på et studentombud. I dag har dessverre ikke alle studenter det. Sentralstyret anser det derfor som viktig at dette arbeidet prioriteres den kommende perioden. Da langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom i oktober 2014 vedtok Stortinget i sammenheng med den at det skal komme en investeringsplan for bygg og infrastruktur i Sentralstyret mener allikevel at dette punktet er like aktuelt nå, om ikke mer, som det alltid har vært. Vedlikeholdsetterslepet i sektoren påvirker studentenes fysiske læringsmiljø i stor grad. Det er behov for at det fra politisk hold gis klare signaler om hvor det skal investeres i bygg, infrastruktur og vedlikehold, slik at institusjonene kan prioritere internt ut i fra dette. Det er behov for forutsigbarhet spesielt nå som fusjonsprosessene kan gjøre det spesielt usikkert, da mange høyskoler har blitt fusjonert med universiteter som har forvaltningsansvar for egen bygningsmasse. Høy kvalitet i studier og forskning Høy kvalitet på både utdanningen og forskningen er en forutsetning for et godt studie. NSO har lenge etterlyst et kvalitetsløft i høyere utdanning. Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning som NSO allerede er godt involvert i. Arbeid med denne stortingsmeldingen vil derfor naturlig være et viktig arbeid i den kommende perioden. I den sammenhengen mener sentralstyret det er viktig å presisere at internasjonalisering er noe som kan heve studiekvaliteten. I tillegg til at dette må være et integrert arbeid i stortingsmeldingen LM Handlingsplan side 3

108 mener sentralstyret det er viktig at NSO på generelt plan løfter internasjonaliseringsdebatten og setter krav til utdanningsinstitusjonene om å legge til rette for utveksling gjennom studieprogrammene. I denne sektoren er det fremdeles slik at forskning vektes tyngre enn undervisning. For at undervisning faktisk blir prioritert mener sentralstyret det er spesielt viktig å jobbe for at undervisningskompetanse skal vektlegges. Noen institusjoner er allerede i gang med dette gjennom å se på hvordan formidlingskompetanse kan bli et faktisk tellende kriterium ved ansettelse og opprykk, men vi mener dette burde gjelde for alle. For studenter er det viktig at underviser både har faglig kunnskap, men ikke minst at vedkommende formidler dette på en god måte for å gjøre fagstoffet forståelig. NSO har lenge ment at studentene i større grad må ses på som en ressurs og derfor i større grad inkluderes i det akademiske fellesskapet. Dette i tillegg til at forskningen ved institusjonene må ses i sammenheng med utdanningstilbudet, og kunne spille hverandre gode. For å stimulere til dette mener sentralstyret at det er viktig å jobbe for at all programfinansiering fra Norges forskningsråd (NFR) involverer kriterier for hvordan forskningsprosjektet kan gi nytte for utdanningstilbudet. Dernest mener vi at det skal stilles krav til studentinvolvering ved tildeling av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) gjennomfører nå en årlig studentundersøkelse, studiebarometeret. Dette er en undersøkelse blant 2. og 5. årsstudenter hvor de stiller en rekke spørsmål om deres studenttilværelse. Hvert år har det vist seg at det studentene er minst fornøyd med er den individuelle faglige oppfølgingen fra faglærer. Sentralstyret mener derfor NSO, på et nasjonalt plan, må fortsette arbeidet med å sikre at alle institusjoner sørger for at alle studenter får tildelt en faglig ansatt som mentor ved studiestart. Den globale studentstemmen NSO er, sammen med 45 studentorganisasjoner fra 38 europeiske land, medlem i paraplyorganisasjonen European Students Union (ESU). ESU representerer de nasjonale studentorganisasjonene på europeisk nivå. Hvert år avholder ESU to generalforsamlinger, hvor det neste skal være i Bergen i mai. NSO arrangerer i denne forbindelse konferansen Global Student Voice. Her skal det legges en plan for videre arbeid for å sikre et formalisert samarbeid mellom studentorganisasjoner verden over; et arbeid NSO har vært med på å initiere og jobbet aktivt med gjennom International Cooperation Working Group (ICWG) i ESU. NSO skal som initiativtaker også påta seg et ansvar for å følge opp det videre arbeidet. NSO, sammen med Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), har kommet langt i arbeidet med Students at risk-ordningen. Foreløpig er ikke dette en permanent ordning i Norge. Sentralstyret ønsker derfor at NSO skal fortsette arbeidet opp mot den norske regjeringen for å få dette på plass. I tillegg er det et mål at Norge går foran i dette arbeidet og sikrer at flere europeiske land også innfører denne ordningen for å sikre at utsatte studenter får fullført sin utdanning. Organisasjon Sentralstyret mener NSO har et ansvar i å være en inkluderende organisasjon som sikrer bred rekruttering til nasjonale verv NSO velger og oppnevner til. Målet må være at NSO representerer den totale studentmassen i Norge. Organisasjonen går et spennende år i møte. Studentbevegelsen feirer 80 år og det har vi store planer om å markere. Sentralstyret har som mål at alle arrangementene til NSO skal være preget av jubileet. LM Handlingsplan side 4

109 Det er lovfestet i universitets- og høyskoleloven at studenter har krav på 20% representasjon i alle organ med beslutningsmyndighet. Dette innebefatter derfor ikke råd og utvalg som er rådgivende for andre beslutningstakende organ. At studenter ikke er til stede hvor diskusjonene finner sted, men kun representanter der beslutningene tas, kan ha konsekvenser for hvilken bakgrunnsinformasjon studentene sitter på. På landsmøtet i 2015 vedtok NSO et politisk dokument angående styring og ledelse i universitetsog høyskolesektoren 1. Her stadfester vi at NSO må inn i de lukkede rom. Sentralstyret ser behovet for å kartlegge hvordan studenttillitsvalgte faktisk blir inkludert og integrert i politiske prosesser ved institusjonene og på bakgrunn av det se om det er nødvendig å foreslå nasjonale tiltak eller anbefalinger. Organisasjonsendringene NSO har gjennomgått det siste året har vist at det er et behov for et bedre samspill mellom de ulike leddene. Disse er primært sett arbeidsutvalget, sentralstyret, komiteer og medlemslag. Sentralstyret mener det skal være en prioritet for NSO at det skapes flere møteplasser hvor det snakkes på tvers av de ulike leddende. Flere felles arenaer kan innebære at man legger bedre til rette for samlinger for ledere ved de lokale studentdemokratiene, komitéhelger og sentralstyremøter legges til samme helg, slik at de ulike delene av organisasjonen kan arbeide mer koordinert mot felles målsetninger. Avslutningsvis Sentralstyret mener at selv om det er vanskelig å vedta en politisk kontekst, fordi den til en hver tid vil kunne endre seg dersom det oppstår ekstraordinære situasjoner, er det noen saker vi mener må prioriteres og synliggjøres gjennom handlingsplanen. Tre av disse er statsbudsjettprioriteringer, valgprioriteringer og arbeid med stortingsmelding om kvalitet. I henhold til vedtektene vedtas statsbudsjettprioriteringene av sentralstyret. Det gjøres i desember, da arbeidet med neste års statsbudsjett starter allerede over jul. Derfor er dette synliggjort i innledningen ved å si at handlingsplanen fungerer sammen med statsbudsjettprioriteringene vedtatt av sentralstyret. Regjeringen varslet allerede i 2015 at de i 2017, altså før neste stortingsvalg, skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet. Dette er et viktig arbeid for NSO, som i lang tid har etterlyst økt kvalitet i utdanningene. Verken statsbudsjett eller en planlagt stortingsmelding vil forkastes det kommende året og vil være et arbeid som krever tid uansett. Sentralstyret opplever den foreslåtte handlingsplanen ambisiøs, men realistisk INNSTILLING Handlingsplanen for NSO 2016/2017 vedtas. 1 Politisk dokument om styring og ledelse: LM Handlingsplan side 5

110 108 LM Handlingsplan vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR NSO 2016/ HANDLINGSPLAN FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2016/2017 Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for hvordan arbeidet i den kommende perioden skal prioriteres. Handlingsplanen sier noe om hvilken saker som er aktuelle og viktige i perioden, i tråd med den politiske situasjonen og interne prosesser i organisasjonen. Handlingsplanen fungerer i sammenheng med statsbudsjettprioriteringer (2017 og 2018) og valgprioriteringer (2017) vedtatt av sentralstyret. Like muligheter til utdanning og studentvelferd Norsk studentorganisasjons (NSO) viktigste grunnprinsipp er at alle skal ha lik tilgang til høyere utdanning. Dette skal sikres gjennom målrettede tiltak, bred rekruttering og et trygt og inkluderende læringsmiljø. NSO skal: Arbeide for like mulighet til utdanning gjennom å sikre gode økonomiske rammer og forsvare at norsk offentlig høyere utdanning skal være gratis både for norske og internasjonale studenter. Arbeide for at regjeringen legger frem en strategi for tilgang og rekruttering i høyere utdanning. Arbeide for et bedre tilbud som angår studentenes psykiske og fysiske helse. Være sentrale i utviklingen og etableringen av begrepet studenthelse. Arbeide for at det utarbeides informasjonsmateriell til og tilbud om opplæring for kommunalt ansatt helsepersonell for å heve kompetansen på særskilte utfordringer knyttet til studenters helse i vertskommunene. Arbeide for at det finnes gode stipendordninger for at studenter fra utviklingsland skal kunne ta en hel grad i Norge. Læringsmiljø At studentenes læringsmiljø er blant de mest uforutsigbare elementene i studenthverdagen er ikke godt nok. De som er ansvarlige for studenters læringsmiljø nasjonalt og ved institusjonene må prioritere dette arbeidet. Alle studenter skal oppleve at studiesituasjonen er trygg og fremmer god læring og utvikling. NSO skal: Arbeide for å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø. I samarbeid med medlemslagene, jobbe for at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud. Arbeide for en nasjonal investeringsplan for bygg, infrastruktur og vedlikehold i akademia. Høy kvalitet i studier og forskning Kvalitet i utdanning og forskning er blant de viktigste temaer i NSOs arbeid. Studenter vet best hvorvidt undervisningen og opplegget rundt studiene gjennomføres på en måte som gir oss den læringen den skal. God forskning er en forutsetning for å kunne gi studietilbud av høy kvalitet. Forskning og utdanning skal utvikles og gjennomføres som to sider av samme sak, slik at de sammen skaper innsikt, meningsbryting og samfunnsutvikling. Det er viktig å fortsette arbeidet på 2 sider

111 dette området i samarbeid med relevante aktører i sektoren. Målet må være at Norge skal ha verdensledende utdanning og forskning. NSO skal: Arbeide for at undervisningskompetanse blir meritterende gjennom utarbeidelse av standarder for vektlegging og vurdering av undervisningskompetanse ved ansettelser og opprykk. Arbeide for gjennomslag for NSOs politikk og prioriteringer i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Arbeide for at internasjonalisering i større grad blir lagt til rette for i studieprogrammer og inkludert i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Arbeide for at involvering av studenter i senterets prosjekter blir et krav ved tildelinger av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der en utdanningsinstitusjon er vertsinstitusjon. Arbeide for at kriterier for tildeling av programfinansiering fra Norges forskningsråd (NFR) involverer kriterier for hvordan forskningsprosjektet kan gi nytte for utdanningstilbudet. Sikre at alle studenter blir tildelt en mentor ved studiestart. Den globale studentstemmen NSO har hatt en historisk lederrolle i det utfordrende arbeidet med å opprette en samlet global studentstemme, og ønsker å fortsette med dette arbeidet den neste perioden. Likeså vil NSO fortsette å utfordre regjeringen til å være i verdenstoppen på å kjempe for retten til akademisk frihet og sikkerhet for studenter verden rundt. NSO skal: Formidle Students at Risk-ordningen til andre land i Europa og jobbe for at ordningen blir til permanent i Norge. Arbeide for at verdens studenter har en tydelig stemme i internasjonale organer, utover det europeiske nivået, gjennom en ny organisering av den globale studentbevegelsen etter anbefalinger fra den globale studentstemmens seminar i Bergen i mai Organisasjon Som Norges nasjonale interesseorganisasjon for studenter har NSO et ansvar for å være inkluderende og organisert på en best mulig måte, både i vår struktur, og i vårt daglige arbeid. Det neste året blir utfordrende og spennende for alle tillitsvalgte. Vi ønsker å sette ambisiøse mål for oss selv og fortsette vår utvikling og vekst. NSO skal: Arbeide for bred rekruttering og opplæring til nasjonale studenttillitsverv, slik at NSO som organisasjon best mulig gjenspeiler mangfoldet i den generelle studentmassen. I løpet av 2016 fullføre markeringen av studentbevegelsens 80-årsjubileum. Sette ned en ad hoc-komite for å undersøke studenttillitsvalgtes integrering og inkludering i politiske prosesser ved institusjonene og medlemslagene, og foreslå eventuelle nasjonale tiltak eller anbefalinger. Arbeide for et bedre samspill mellom de ulike leddene i organisasjonen og aktivt tilstrebe flere felles arenaer. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til handlingsplan for NSO 2016/2017 side 2

112 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Utdanningspolitisk plattform UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM Vedlegg i saken: 1. Gjeldende utdanningspolitisk plattform 2. Sentralstyrets forslag til endringer 3. Guide Ord og uttrykk brukt i plattformen kun elektronisk 1 4. Plattform som innstilt av sentralstyret kun elektronisk FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) utdanningspolitiske plattform SAKSPRESENTASJON Utdanningspolitisk plattform er en av seks politiske plattformer i NSO. De politiske plattformene legger grunnlaget for hva NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Det er utdanningspolitisk plattform som legger grunnlaget for hva NSO mener om det fagpolitiske i høyere utdanning. Før selve saken presenteres er det to ting det er viktig å merke seg: Levering av endringsforslag: Det er dagens plattform som legges til grunn for behandlingen. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leveres på denne, og med henvisning til linjenumre i dagens plattform. Det er altså ikke mulig å levere endringsforslag på endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. Vedlegg Vedlagt sakspapiret ligger tre dokumenter. Gjeldende plattform: Dette er dagens utdanningspolitiske plattform. Denne ligger til grunn for behandlingen på landsmøtet. sforslagene referer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å se hvor sentralstyret ønsker å gjøre endringer. sforslag innstilt av sentralstyret: I dette dokumentet ligger alle endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. Disse forslagene skal landsmøtet ta stilling til. Disse er listet opp etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. Guide til utdanningspolitikk: Denne guiden tar for seg flere konsepter og begreper det kan være nyttig å lese litt mer om når man skal ta stilling til hvilke endringer landsmøtet 1 Guide Ord og uttrykk brukt i plattformen: 2 Guide Plattform som innstilt av sentralstyret: LM Utdanningspolitisk plattform 14 sider

113 ønsker å gjøre i plattformen. Dette er et verktøy som kan brukes ved behov for mer informasjon om ulike ting som omtales i plattformen og i de ulike endringsforslagene. Helhetlig plattform med sentralstyrets innstilte endringer: Dette dokumentet viser hvordan utdanningspolitisk plattform vil se ut om flertallets innstilling går gjennom. Der hvor det er sendt videre forslag som må settes opp mot hverandre presenteres disse i dokumentet som ulike alternativer Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Utdanningspolitisk plattform brukes aktivt av tillitsvalgte i organisasjonen, og danner grunnlaget for hva NSO mener om høyere utdanning i møter, høringer og lignende. Plattformen kan derfor sees på som et verktøy for organisasjonen til å styre hva tillitsvalgte oppnevnt i eller på vegne av NSO må basere seg på når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. NSO har også et prinsipprogram, som skal revideres på dette landsmøtet. Det er det øverste dokumentet i organisasjonen, og det er her NSOs viktigste prinsipper fastsettes. Dette dokumentet står over alle andre dokumenter i organisasjonen. Utdanningspolitisk plattform må derfor holde seg innenfor de rammene prinsipprogrammet legger. NSO har også flere politiske dokumenter og resolusjoner. Disse omhandler konkrete tema innenfor ulike områder, som for eksempel skikkethet. Disse dokumentene skal utdype politikken til NSO på området de tar for seg. Det er derfor ikke nødvendig og gå i detalj på alle områder i utdanningspolitisk plattform. Plattformen tar altså for seg overordet politikk på området, mens de politiske dokumentene og resolusjonene fyller ut dette. I vedtektene kan man lese følgende om de politiske plattformene: Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Utdanningspolitisk plattform ble sist revidert i Da vedtok Landsstyret (nå sentralstyret) den plattformen som brukes i dag. I 2015 ble det gjort et vedtak som fører til at de politiske plattformene nå skal behandles av landsmøtet. I vedtektene står det følgende om behandling av politiske plattformer: 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Det er da landsmøtet som skal vedta eventuelle endringer i dagens plattform, basert på en innstilling fra sentralstyret. LM Utdanningspolitisk plattform side 2

114 Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere utdanningspolitisk plattform har pågått siden sommeren Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) har i henhold til mandatet vedtatt av sentralstyret, bistått AU i arbeidet med å oppdatere utdatert politikk i plattformen denne høsten. I denne perioden ble det også sendt ut to høringer til organisasjonen om plattformen. Komiteen leverte sine forslag til endringer i plattformen til arbeidsutvalget rundt årsskiftet. Etter dette har arbeidsutvalget hatt flere runder med drøftinger, før de innstilte på sine endringer til sentralstyret. Plattformen ble så løftet til behandling til sentralstyret, som har innstilt til landsmøtet. De endringsforslagene som nå ligger vedlagt er de endringene sentralstyret mener bør gjøres i dagens plattform. Behandling av utdanningspolitisk plattform Siden behandlingen av politiske plattformer nå er flyttet til landsmøtet, er det gjort noen endringer i måten revidering av plattformene foregår på. Sentralstyret har innstilt på at den gjeldende plattformen skal ligge til grunn for behandlingen, og at eventuelle endringer må gjøres ved å levere endringsforslag til denne. Sentralstyrets innstilling består derfor av et dokument med endringsforslag til dagens plattform, vedlegg 2. Landsmøtet må ta stilling til disse, samt eventuelle andre endringer landsmøtet ønsker å gjøre i dagens plattform. Sentralstyret har valgt å gjøre behandlingen på denne måten for at det skal være tydelig for landsmøtet hvilke politiske endringer det faktisk er innstilt på å gjøre i dagens plattform. Oppfordringer fra Sentralstyret Hensikten med å behandle utdanningspolitisk plattform på landsmøtet er å oppdatere utdatert politikk, og fylle inn eventuell politikk som mangler. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikke skal sendes inn endringsforslag på eventuelle skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Dette vil endres redaksjonelt når endringene som vedtas skal skrives inn i plattformen i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det så langt det lar seg gjøres ikke sendes inn redaksjonelle endringsforslag som kun endrer setningsoppbygging, struktur på kapitler og lignende i plattformen. Det er et ønske fra sentralstyret at det i all hovedsak diskuteres politikk og endringer knyttet til det. Det er begrenset med tid til behandling av plattformen på landsmøtet, og sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tiden på å diskutere politikk VURDERING Sentralstyret mener generelt at dagens plattform er god, og at det kun er behov for mindre oppdateringer og tillegg for å sikre at politikken er god og tilpasset dagens situasjon i universitetsog høyskolesektoren. Sentralstyret mener plattformen primært er til for tillitsvalgte i organisasjonen, eksempelvis arbeidsutvalget, sentralstyret, NSOs komiteer og tillitsvalgte som sitter i nasjonale verv på vegne av NSO. Sentralstyret har derfor vektlagt at politikken er oppdatert og har et balansert nivå mellom overordnet og konkret politikk, og fokusert mindre på plattformens struktur. Sentralstyret mener det er viktigere at plattformen går dypt nok inn på de ulike temaene til at det fungerer som en rettesnor for tillitsvalgte, enn at den er tilpasset til at studenter utenfor organisasjonen skal kunne ha nytte av den. Praktisk om sentralstyrets innstilling Sentralstyret ønsker å gjøre oppmerksom på at det i begrunnelsen på noen av endringsforslagene er skrevet inn at forslaget må sees i sammenheng med et eller flere andre forslag. Dette er som regel i tilfeller der noe er flyttet fra et kapittel til et annet, eller der noe er foreslått endret eller LM Utdanningspolitisk plattform side 3

115 strøket som konsekvens av en annen foreslått endring. Forslagene dette gjelder bør derfor vurderes sammen. På noen avsnitt eller linjer har sentralstyret valgt å sende inn flere alternative endringsforslag til landsmøtet. Dette fordi SST mener det er flere gode muligheter, og ønsker at det er landsmøte som skal ta avgjørelsen på hvilke forslag man mener er best. Der hvor dette er gjort må derfor landsmøte ta stilling til hvilket av de innsendte forslagene man ønsker å vedta, hvis man ønsker å vedta noen av dem. Disse forslagene må derfor settes opp mot hverandre. Forslagene det gjelder er: - Forslag 2A og 2B om sosial bakgrunn, linje 22 - Forslag 9A, 9B og 10 (dissens) om alternative opptakskrav, linje Forslag 59A og 59B om normalfordelingsprinsippet, linje Forslag 61A og 61B om klageadgang ved muntlig (og praktisk) eksamen, linje 319 Redegjørelser for forslagene det er innstilt på gis senere i saksfremlegget. Under følger en drøfting rundt en del av de foreslåtte endringene og andre områder sentralstyret mener det er viktig å gjøre rede for. Dette er ikke en rangering av endringsforslagene, men et ønske om å trekke frem de forslagene sentralstyret mener trenger mer forklaring enn det er gitt i begrunnelsene på forslagene. Det er redegjort for alle endringsforslagene som er sendt inn i feltet for begrunnelse under de enkelte endringsforslagene. Drøftingen er inndelt i tre deler; ny politikk, utdypning av gjeldende politikk og annet. Ny politikk Stortingsmelding om høyere utdanning I dagens plattform ligger det et krav om at det skal komme en stortingsmelding om høyere utdanning hvert 4 år. Sentralstyret mener det er viktig at det med jevne mellomrom kommer en stortingsmelding eller lignende om høyere utdanning. Sentralstyret ønsker likevel ikke at det skal kreves en slik stortingsmelding hvert 4 år. Det er derfor innstilt på å ha en mer åpen formulering rundt dette (forslag 8). Når det nå i 2017 kommer en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er det fordi flere i sektoren, samt kunnskapsdepartementet og politisk ledelse, ser at det er et tydelig behov for å få gjøre noe på dette området. Det er godt over ti år siden kvalitetsreformen ble igangsatt i høyere utdanning, men man ser at denne ikke har hatt den ønskede effekten. Dette gjelder blant annet på frafall i høyere utdanning, som er på omtrent samme nivå nå som før kvalitetsreformen. Det er altså gode grunner til at det nå er satt i gang et arbeid med å skrive en stortingsmelding om kvalitet. Sentralstyret mener det er slike vurderinger som bør ligge til grunn, og at slike meldinger legges frem når det er et behov. Skal det skrives en ny melding hvert fjerde år vil det være veldig kort tid fra den ene stortingsmeldingen er lagt frem, til arbeidet med den neste begynner. Sentralstyret mener dette kan føre til at fokuset i for stor grad dreier seg rundt å planlegge den neste meldingen, i stedet for at fokuset ligger på hvordan tiltak og mål som presenteres kan settes i verk og nås. Sentralstyret ønsker heller ikke at NSO skal låse seg til at visjoner, planer og mål for høyere utdanning må presenteres gjennom en stortingsmelding. Det kan være like hensiktsmessig å legge frem langtidsplaner eller strategier, og det bør være opp til NSO å til enhver tid vurdere hva det er behov for av slike planer. LM Utdanningspolitisk plattform side 4

116 Tilpassede studieløp Flertallet i sentralstyret ønsker ikke å legge til et avsnitt om tilpassede studieløp for studenter som utmerker seg spesielt i høyere utdanning. Flertallet mener høyere utdanning skal være krevende nok for studenter i seg selv. Her skal det være mulig å fordype seg i fagfelt og være en del av fagmiljøet på utdanningen. Studenter skal få delta i det akademiske felleskapet, f.eks. gjennom forskningsprosjekter og lignende. Det finnes allerede naturlig progresjon, som skal utfordre studentene (bachelor, master, doktorgrad osv.). Studenter skal ha ansvar for egen læring. Vi ser derfor ikke et behov for tilrettelagte studieløp for studenter som utmerker seg spesielt. Vi er for at studenter skal kunne utnytte sitt potensiale, men vi mener at det heller er andre måter å sikre dette på. for dissens, forslag 32: Marte Øien, Sondre Jahr Nygaard, Simon Utseth Sandvåg, Ruben Haugland og Martin Fredheim For å sikre rekruttering av talenter til norsk akademia ønsker mindretallet at det for studenter som utmerker seg skal eksistere en mulighet for særlig tett integrering i fagmiljøet. Intensjonen er å sørge for at fagmiljøene har en mulighet til å tilpasse studieløpet etter forutsetningene til særlig talentfulle studenter. Dette vil ikke være en bred ordning og skal på ingen måte gå ut over alle studenters krav til god og tilstrekkelig oppfølging og veiledning gjennom studiet. Vurderingssituasjonen I kapittelet om vurdering i plattformen har sentralstyret innstilt på en del endringer som innebærer noe ny politikk og noe utdyping av politikken NSO har i dag. Sentralstyret har valgt å innstille på noen mindre endringer i avsnittet om bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått. Sentralstyret mener dagens plattform er noe streng på når det er hensiktsmessig å benytte seg av denne skalaen. SST mener bestått/ikke bestått kan være nyttig for å bygge opp under studenters læring, da det flytter fokus fra karakteroppnåelse til læring. SST mener det i de tilfellene der fagmiljøene og studentene sammen mener bruken av denne skalaen gir bedre læring skal åpnes for å benytte bestått/ikke bestått fremfor karakterskalaen A-F. Dette er etter SSTs mening spesielt viktig på høyere grads nivå. SST mener fortsatt det er viktig at studiene har elementer av normal karakterskala, slik at det fortsatt er mulig å regne ut snittkarakter. Dette er viktig for å ikke hindre mobilitet, både nasjonalt og internasjonalt. Sentralstyret har også valgt å gå vekk fra dagens politikk om at en bestått skal tilsvare en C eller bedre. Dette fordi bestått/ikke bestått ikke bør være basert på A-F skalaen, men ha egne krav for å oppnå bestått (se forslag 57 og 58). Under dette kapittelet har sentralstyret også valgt å spesifisere at krav til sensorveiledning ved alle eksamener skal lovfestes (forslag 60). I dagens plattform krever man sensorveilending ved alle eksamener, men sentralstyret mener det er viktig at det konkretiseres at dette skal sikres gjennom lovfesting. Sentralstyret ser et behov for å gjøre mindre endringer i avsnittet om normalfordelingsprisnippet. Dette fordi dagens tekst bærer preg av å ha blitt vedtatt med en annen gjeldende lovgivning enn vi har i dag. Sentralstyret har innstilt på to ulike alternativer til endring, som må settes opp mot hverandre: Forslag 59A: Dette alternativet slår kun fast at normalfordelingsprinsippet ikke skal benyttes. LM Utdanningspolitisk plattform side 5

117 Forslag 59B: Dette forslaget slår også fast at normalfordelingsprinsippet ikke skal benyttes, men legger til at karakterfordelingen over tid allikevel kan være nyttig å se på for å evaluere faglig nivå på et emne over tid. Til slutt har sentralstyret innstilt på å legge til et avsnitt om klagemuligheter på karakterer gitt basert på muntlig (og praktisk eksamen). I dag er det gjennom universitets- og høyskoleloven slik at studenter ikke kan klage på karakterer på muntlig eller praktisk eksamen. Sentralstyret mener det er på høy tid at man har samme rettigheter når det kommer til klagemuligheter ved muntlig (og praktisk) som ved skriftlig eksamen, og innstiller derfor på å legge til dette under avsnittet om vurdering. Sentralstyret har sendt to alternative forslag til landsmøtet som omhandler dette, som må settes opp mot hverandre: Forslag 61A: Dette forslaget inkluderer flere aspekter enn alternativ B. I dette forslaget er både muntlig og praktisk eksamen inkludert. I tillegg er det lagt til en setning om universitets- og høyskoleloven som legger vekt på at alle rettigheter knyttet til klageadgang og begrunnelse skal likestilles de man har ved skriftlig eksamen. Forslag 61B: Dette forslaget er ikke like omfattende som alternativ A. I dette forslaget er det kun muntlig eksamen som er inkludert, og forslaget tar ikke for seg universitets- og høyskoleloven. Alternative opptakskrav SST har valgt å innstille på to ulike forslag til endring av avsnittet om alternative opptakskrav. Det er også en dissens på samme avsnitt, av et mindretall som ønsker et annet forslag. Landsmøte må derfor se disse forslagene opp mot hverandre. Forslag 9A: Dette forslaget stiller noe strengere krav til faglige begrunnelser for bruk av karakterkrav eller krav til fagkombinasjoner enn dagens plattform. Det stilles også krav til tilrettelegging og informasjonsarbeid knyttet til bruk av alternative opptakskrav. I dette forslaget spesifiseres det også at bruk av alternative opptakskrav skal godkjennes av institusjonenes styre, fremover kunnskapsdepartementet. Dette fordi SST mener det er unødvendig byråkratisk at KD skal være innblandet i en slik godkjennelsesprosess, og at flere institusjoner vil kunne prøve ut opptakskrav om de selv har mulighet til å bestemme over dette. SST mener også det er institusjonene selv som har de beste forutsetningene for å vurdere hvilke opptakskrav som skal benyttes ved opptak til deres studier. Forslag 9B: Dette forslaget stiller også strengere krav til begrunnelse for bruk at karakterkrav og fagkombinasjoner, men spesifiserer ikke hvem som skal godkjenne bruk av alternative opptakskrav. LM Utdanningspolitisk plattform side 6

118 for dissens, forslag 10: Marianne Andenæs, Anine Klepp, Kaja De Ru Vi ønsker at landsmøte skal diskutere ulike alternative opptakskrav, spesielt vekting av karakterer, da dette potensielt er et tiltak som ikke vil kreve mye ressurser (dette er noe som kan inkorporeres i Samordna opptak). Hensikten med vekting av karakterer er at relevante karakterer for studieprogrammet personen søker på skal vektes opp, til fordel for mindre relevante karakterer. Vår idé er at et studieprogram er veldig spisset sammenlignet med bredden i VGS, og vi ønsker at dersom man er særskilt flink innenfor ett område, men kanskje har dårlige resultatet i et annet, så skal ikke det «stenge døren» helt for muligheten til å komme inn på et studieprogram. Vi ser for oss at denne setningen kan voteres over separat og det vil fortsatt være mulighet til å stemme inn alternativer til brødteksten som vil følge etter. Pedagogisk kompetanse Forslag omhandler underviseres pedagogiske og didaktiske kompetanse, samt tiltak for å likestille forskning og undervisning i større grad enn i dag. Per i dag har NSO svært diffus politikk på området, og det er ønskelig å konkretisere denne politikken. Frem mot den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som kommer i 2017, har NSO mulighet til å gi regjeringen og Kunnskapsdepartementet flere innspill som omhandler god studiekvalitet. Sentralstyret anser derfor de foreslåtte endringene som gode tiltak for å forbedre studiekvaliteten ved alle utdanninger. Politikken som er foreslått er nokså radikal sammenlignet med andre aktører i sektoren, deriblant Universitets- og høyskolerådet (UHR). Sentralstyret har allikevel vurdert det som at det er viktig å ha konkret på dette området. Politikken i dagens utdanningspolitiske plattform, generaliserer kun hva pedagogisk basiskompetanse skal inneholde. Sentralstyret har foreslått mer konkret politikk på området, og ønsker at krav til basiskompetanse og oppdatering på kompetanse gjennom karrieren skal forskriftsfestes. Sentralstyret har foreslått at pedagogisk basiskompetanse skal bestå av et kurs i universitets- og høyskolepedagogikk og -didaktikk på minimum 200 timer. Det er i tillegg foreslått at et 40 timers obligatorisk oppfriskningskurs skal gjennomføres hvert femte år. I dag er det ingen kontroll eller rutine for å kontrollere de vitenskapelige ansattes undervisningskompetanse, så sentralstyret ønsker at det skal finnes systemer som kontrollerer dette. Dersom underviseres pedagogiske kompetanse skal forskriftsfestes, er det nødvendig at den enkelte underviser har god tilgang til opplæringsarenaer. Sentralstyret har dermed foreslått at alle institusjoner skal være tilknyttet en avdeling for universitets- og høyskolepedagogikk. Pedagogiske akademier NSO har lenge har politikk som sier at forskning og undervisning skal likestilles. Dette skal blant annet gjenspeiles i den enkeltes daglige arbeid, ved ansettelser og ved opprykk. Det finnes flere tiltak som skal jevne ut skillet mellom forskning og undervisning. Dette er blant annet sentre for fremragende utdanning (SFU) som skal fremme gode utdanningsmiljøer, samt NOKUTs utdanningskvalitetspris som deles ut hvert år. Sentralstyret ønsker allikevel at gode undervisere skal få enda større oppmerksomhet, og har foreslått at det opprettes pedagogiske akademier som fremmer og belønner fremragende undervisere (se forslag 48). Sentralstyret har ikke definert hva et pedagogisk akademi skal være, da dette kan variere mellom institusjoner og/eller regioner. Hensikten med akademiene er at det skal fungere som et møtepunkt for undervisere, hvor gode ideer, god undervisningspraksis, metoder, løsninger og lignende kan deles. Tilsvarende akademier finnes blant annet ved flere institusjoner i Sverige, men også der varierer akademienes drift LM Utdanningspolitisk plattform side 7

119 mellom institusjonene. Med de fleste akademiene følger det også et system som gir insentiver for god undervisning, i form av lønn eller stillingskategorier. Felles for de alle er at det er frivillig for alle undervisere å ta del i de pedagogiske akademiene. Sentralstyret anser forslaget som et godt tiltak for å bedre studiekvaliteten. Reglementer for opprykk Det finnes en forskrift som fastsetter generelle kriterier for opprykk og ansettelser i undervisningsog forskningsstillinger. Utover forskriften kan institusjonene selv fastsette krav for den enkelte stillingstype for hele eller for deler av institusjonen. Institusjonene kan i tillegg selv fastsette reglementer som omhandler ansettelser og opprykk. I dagens utdanningspolitiske plattform mener NSO at det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk, og støtter seg dermed til dagens praksis. Det skal allikevel bemerkes at dagens ordning kan føre til ulik praksis mellom institusjoner, noe sentralstyret ikke nødvendigvis mener at er det mest hensiktsmessige. I tillegg til ulik praksis på tvers av institusjoner, kan kulturen ved den enkelte institusjon påvirke i hvor stor grad undervisnings- og formidlingskompetanse vektlegges ved ansettelser og opprykk. Av den grunn, ønsker sentralstyret å påpeke i NSOs politikk at det skal være Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høyskolerådet (UHR) som fastsetter reglementer for ansettelser og opprykk (se forslag 46). Den foreslåtte endringen vil sikre en større likhet mellom alle institusjoner. I tillegg ønsker sentralstyret å presisere at en slik endring vil kunne bidra til å få til en likestilling av undervisnings- og formidlingsaktivitet, og forskningsaktivitet ved ansettelser og opprykk. Nasjonale deleksamener Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) fikk i 2014 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å gjennomføre et forsøk med nasjonale deleksamener i høyere utdanning. De tre første utdanningene som skulle testes, var innenfor profesjonsutdanningene regnskap og revisjon, grunnskolelærerutdanning og sykepleie. Landsstyret til NSO vedtok i mai 2015 en resolusjon om nasjonale deleksamener 3. Sentralstyret ønsker å forankre politikken om nasjonale deleksamener inn i utdanningspolitisk plattform. Sentralstyret ønsker å forankre at nasjonale deleksamener ikke skal forekomme i emner der svarene krever drøfting og refleksjon, altså der svaret ikke er gitt på forhånd. Den foreslåtte endringen skiller seg noe fra resolusjonen som ble vedtatt på landsstyremøte 5 14/15, som går hardere ut mot nasjonale deleksamener. Sentralstyret anser ikke nasjonale deleksamener som utelukkende negativt, men anser det som et moment som kan bidra til kvalitetssikring av flere studier. Utdypning av gjeldende politikk Lik mulighet til utdanning Sentralstyret mener det er nødvendig å gjøre noe med følgende setning som i dag står under innledningen i plattformen: Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. Det er etter SSTs mening for snevert å si at det kun skal være uavhengig av sosial bakgrunn, da det er flere ting som kan tenkes å påvirke tilgang til høyere utdanning. Sentralstyret har valgt å sende to alternative endringsforslag til landsmøte, disse må sees i sammenheng: 3 LM Utdanningspolitisk plattform side 8

120 Forslag 2A: Dette forslaget går på å endre setningen i tråd med definisjonen som ligger i NSOs plattform for mangfold, inkludering og likestilling. Dette vil altså bli en lengre og mer utfyllende oppramsing enn det som ligger i dag. Forslag 2B: I dette forslaget har SST foreslått å stryke siste leddsetning. Tanken bak dette er at det for å ikke utelukke noen faktorer, er det bedre å ikke nevne noen. Utdannings- og studiekvalitet Sentralstyret ønsker å supplere dagens definisjon av studiekvalitet, og dermed utdype NSOs sin definisjon på kvalitet i utdanningen og hva dette innebærer. I dagens plattform definerer NSO studiekvalitet på følgende måte: NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Sentralstyret mener dagens definisjon i stor grad fokuserer på prosesser og tilrettelegging ved institusjonen, som legger til rette for studentenes læring. Fokus ligger dermed på læringsprosesser og hvordan institusjonene bygger opp under dette, og ikke den faglige kvaliteten på utdanningen. Sentralstyret mener kvalitet i utdanningen handler om mer enn hvordan institusjonene tilrettelegger for læring, og har derfor innstilt på å supplere dagens definisjon med en definisjon av utdanningskvalitet (se forslag 4). Sentralstyret ønsker også å legge vekt på at studentenes faglige utvikling som grunnlag for definisjonen av utdanningskvalitet. Kvalitet er ikke noe som kun gis fra institusjon til student, og dermed passiviserer studenten. SST mener det er viktig at definisjonen legger vekt på at studentene selv også påvirker utdanningskvaliteten, gjennom egen faglig utvikling. Ved å skille de to fra hverandre anerkjenner man at disse kan være uavhengig av hverandre, men at det optimalt sett skal være slik at det fokuseres på begge aspekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikring og bruk av evalueringer Sentralstyret har valgt å innstille på å gjøre en del endringer i kapittelet som omhandler grads- og emneevalueringer, samt kvalitetssikring. Bakgrunnen for de fleste endringene er at sentralstyret ønsker å konkretisere hva NSO forventer av kvalitetssikringsarbeid, emneevalueringer og generell kvalitetsutvikling. Sentralstyret mener emneevalueringer kan være et viktig verktøy både for studenter og for institusjonen. For studentene er dette en viktig kanal for å kunne påvirke egen utdanning, og for institusjonene er dette en god måte å samle inn innspill som kan brukes for å utvikle utdanningen videre. Sentralstyrets flertall mener det er viktig at det er obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester, for å sikre en stadig kvalitetsutvikling av emnene, samt å gi alle studenter lik mulighet til å påvirke emnene de tar (se forslag 82). for dissens, forslag 83: Marte Øien, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim, Kine Nossen, Anine Klepp Dissenstakerne mener obligatorisk gjennomføring av evalueringer hvert semester emner tilbys vil føre til evalueringstretthet blant studentene, samt at det vil ta mye tid for emneansvarlig med å jobbe med administrative oppgaver. Vi er også redd for at store mengder emneevalueringer gjør at hver enkel evaluering vil bli mindre verdt når de skal vurderes av sitt respektive institutt, siden mengden vil være umulig å vurdere på en grundig og kritisk måte. LM Utdanningspolitisk plattform side 9

121 Sentralstyret har også foreslått å stille krav til at evalueringene skal følges opp med en rapport som foreslår tiltak til forbedring (forslag 84). Sentralstyret har også innstilt på å legge til et avsnitt om tillitsvalgtarbeid, og krav til institusjonene når det kommer til å legge til rette for dette (forslag 80). Dette er noe NSO har ment lenge, men det er tatt inn i denne plattformen fordi det er foreslått strøket fra velferdspolitisk plattform som også skal behandles på landsmøtet. Sentralstyret ønsker derfor å påpeke at det er viktig å se forslagene som omhandler dette i de to plattformene i sammenheng. Arbeidslivsrelevans og praksis Per i dag er det kun enkelte utdanninger som har obligatoriske praksisperioder i løpet av utdanningen. Flere institusjoner og fagmiljøer i hele landet har lenge jobbet for å få integrert praksis i flere utdanninger. Dette har NSO mye politikk på, og har lenge gått i bresjen for at alle utdanninger skal ha praksis. Dagens plattform har mye politikk på praksis, men har et utydelig skille mellom praksis i de utdanningene der det er obligatorisk, og i andre utdanninger. Sentralstyret har derfor foreslått å flytte en del om praksis og læringsutbyttet av praksis, fra å kun gjelde for de utdanningene der praksis er obligatorisk til å gjelde for alle utdanninger (se forslag 67, 68, 72 og 73). Sentralstyret ønsker å påpeke at praksis er en opplæringsarena uansett hva slags utdanning praksisen gjennomføres i. Det har i tillegg vært viktig for sentralstyret å endre alt som omhandler poenggivende praksis til å kun gjelde praksis. Dette begrunnes i at flere utdanninger, eksempelvis lærerutdanning eller sykepleie, kan ha praksis som ikke er studiepoenggivende i seg selv. Sentralstyret har derfor vurdert det som at det er feil å kun ha politikk på studentpoenggivene praksis. Sentralstyret ønsker å ansvarliggjøre det offentlige gjennom kommune, fylkeskommune og stat, i tillegg til det regionale arbeids- og næringslivet ved å sikre tilstrekkelig med praksisplasser. Dette skal ikke bare være utdanningsinstitusjonene sitt ansvar (se forslag 77 og dissens, forslag 78). For å sikre lik mulighet til å ta høyere utdanning, er det viktig at praksis ikke fører med seg ekstrautgifter for studentene. Sentralstyrets flertall mener at dekke eventuelle ekstra kostnader som praksis fører med seg skal dekkes av utdanningsinstitusjonene. Utdanningsinstitusjonene får bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet hvert år, og det er deres oppgave å forvalte disse midlene til alle sider ved institusjonens drift, herunder også kostnader tilknyttet praksis. for dissens, forslag 78: Fredrik Bødtker, Kaja De Ru, Marte Øien, Ruben Haugland, Ine Sophie Atterås, Bjørn Dinesen Utgiftene for praksis må dekkes av Kunnskapsdepartementet gjennom ekstra bevilgninger til utdanningsinstitusjonene. Utgifter knyttet til praksis vil variere mellom utdanningsinstitusjonene grunnet geografisk utstrekning. Gjennom ekstra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet sikrer vi at universitetene og høgskolene kan ivareta ta det regionale samfunnsansvaret uten å måtte prioritere i egne budsjetter Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Det er lovpålagt at alle institusjoner skal tilhøre et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Rådene skal styrke og strukturere institusjonenes samarbeid med arbeidslivet, samt sikre at LM Utdanningspolitisk plattform side 10

122 utdanningene tilpasses samfunnets behov og at de bygger på et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Til tross for en god hensikt, fungerer dessverre ikke RSA etter sin hensikt i dag. RSA er i dag et sammensatt organ som i stor grad består av flere parter i offentlig arbeidsliv og privat næringsliv, studentrepresentant(er), og institusjonenes ledelse. RSA fungerer mer som et administrativt organ på ledelsesnivå som ikke etterstreber å arbeide for et tettere samarbeid mellom høyere utdanning, arbeids- og næringsliv. Den politikken NSO har på RSA fra før, er nokså generell og omhandler kun de strukturelle rammene. Sentralstyret ønsker å konkretisere dagens politikk, og ønsker blant annet å presisere at RSA skal bidra til at alle fagmiljøer har en tett tilknytning til arbeids og næringsliv (se forslag 70). Sentralstyret anser forslaget som et godt tiltak for bedre arbeidslivstilknytning og -relevans i utdanningene. Læringsmiljø Sentralstyret mener læringsmiljø er avgjørende for god kvalitet på utdanningen, og at det er behov for mer utdypende politikk på dette i plattformen. Dagens utdanningspolitiske plattform har en snever definisjon av læringsmiljø som kun omtaler fysiske og psykiske hindre for læring som læringsmiljø. Sentralstyret har foreslått å endre definisjonen (se forslag 22) til å inkludere alle rammer og tilrettelegginger som må ligge til grunn for at studenter skal kunne tilegne seg kunnskap og utvikle seg faglig. Dagens plattform har politikk som sier at NSO mener at det skal finnes en læringsmiljøforskrift hvor det stilles tekniske krav til hva et godt læringsmiljø er. Sentralstyret mener at det er viktig å ta for seg mer enn bare de tekniske kravene til et godt læringsmiljø. Slike krav er ofte ivaretatt gjennom tekniske forskrifter og regler for offentlige bygg. Sentralstyret ønsker at studenters læringsmiljø skal styrkes, og foreslår å styrke studenters læringsmiljø ved at det skal finnes en omfattende nasjonal lovgivning som stiller krav til hva et godt læringsmiljø innebærer (se forslag 23). I dag mangler mange studenter et organ de kan kontakte for å få bistand i saker som angår deres rettigheter. Flere studenter kontakter deres lokale studentdemokrati, og noen studenter kontakter ledelse på institutt eller fakultet/avdeling. For å sikre et bedre vern om studenters rettigheter, ønsker sentralstyret å presisere i plattformen at studenter skal ha lovfestet rett til et studentombud (se forslag 24). For at studenters rettigheter skal sikres i størst mulig grad, ønsker sentralstyret å presisere at studentombudet skal være en uavhengig aktør med juridisk forståelse, samt at studentombudet selv skal kunne melde inn saker til institusjonsstyrene eller andre relevante myndigheter. for dissens, forslag 25: Fredrik Bødtker og Johanne Vaagland For å sikre en profesjonell saksbehandling mener vi det er helt nødvendig at studentombud besitter juridisk kompetanse. Studentombudet skal være et supplerende tilbud til studentene ved utdanningsinstitusjonen og må kunne behandle saker i sammenheng med gjeldende lovverk og forskrifter, både nasjonalt og lokalt. Et juridisk kompetansekrav vil styrke tilbudet studentene får gjennom studentombudet. Det er viktig at NSO stiller strenge krav for kompetansen til studentombud, så kan det være opp til de lokale studentdemokratiene å fravike kravet etter behov. Dersom NSO ikke er tydelige på hva som forventes av et studentombud kan det bli vanskeligere å ansette studentombud med den nødvendige kompetansen. LM Utdanningspolitisk plattform side 11

123 Universitets- og høyskoleloven sier at arbeidstilsynet skal føre tilsyn om studenters læringsmiljø. Slike tilsyn gjennomføres riktignok i svært liten grad i dag. Dagens utdanningspolitiske plattform har heller ikke noe politikk på området, og sentralstyret anser det som nødvendig å forankre hva NSO mener om dette. Sentralstyret foreslår derfor at arbeidstilsynet eller tilsvarende etat i større grad skal kunne føre tilsyn med studentenes læringsmiljø (se forslag 27). Sentralstyret ønsker i forslaget å presisere at tilsynet ved institusjonen kan forekomme uanmeldt og ved at studenter innrapporterer avvik. Ettersom det er studentene som kjenner læringsmiljøet ved institusjonen best, er det viktig at minst én student ved institusjonen skal være med på tilsynsrundene. Denne studenten skal fungere som et verneombud for studentene. Sentralstyret anser forslaget som et tiltak for å i større grad kvalitetssikre læringsmiljøet ved institusjonen. Skikkethet I høringsrunden til utdanningspolitisk plattform, var det flere instanser som ytret forslag om skikkethet. NSO har et politisk dokument om skikkethet 4 som er svært detaljert. De foreslåtte endringene om skikkethet, er enten en konkretisering eller en utfyllelse av politikken i politisk dokument om skikkethet. Sentralstyret har innstilt på at studenter ikke skal kunne veiledes ut av studiet fremfor at det blir reist en særskilt skikkethetsvurdering (studenter som får reist en skikkethetssak mot seg). Det kan koste opp mot en million kroner å gjennomføre en skikkethetssak mot en student. Dette er penger de fleste institusjoner ikke har, og vi ser derfor flere tilfeller av at institusjonene veileder studentene ut av studiet fremfor å reise en skikkethetssak. Sentralstyret har vurdert det dithen at studenter ikke skal veiledes ut av studiet, fordi den utveiledede studenten dermed kan være en trussel for andre mennesker. Sentralstyret har innstilt på at studenter som er under en særskilt skikkethetsvurdering, også skal registreres i Register for utestengte studenter (Rust). Dette skal være en kvalitetssikring for at studenter som eventuelt ikke er skikket til yrket de ønsker å utøve, ikke skal kunne slutte på utdanningen, for å så begynne på tilsvarende utdanning ved en annen institusjon. Sentralstyret ønsker allikevel å presisere at studenter som etter en skikkethetssak blir ansett som skikket, ikke lenger skal stå i Rust. Sentralstyret ønsker å presisere at skikkethet ikke er det samme som egnethet. I NSOs politikk refereres det til skikkethet og ikke egnethet. Annet Strykningsforslag Det er flere av forslagene som omhandler strykning. Majoriteten av disse er foreslått strøket fordi politikken er ivaretatt og mer utfyllende i alle plattformer. NSO har forankret politikk i politiske plattformer med supplerende politiske dokumenter. Det er viktig å påpeke at NSO ikke mister politikken sin på området selv om teksten strykes. Forslagene det gjelder er: Forslag 1 som omhandler en beskrivelse av plattformens innhold og NSOs dokumenthierarki. Dette er ikke ivaretatt i annen politikk, men sentralstyret anser allikevel ikke teksten som viktig for plattformens politiske innhold pdf LM Utdanningspolitisk plattform side 12

124 Forslag 13 om kostnadskategorier. Dette er ivaretatt i plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning. Forslag 15 om ledelse av fagmiljøer. Dette er ivaretatt av politisk dokument om styring og ledelse. Forslag 28 om satsing på bygningsmasse. Dette er ivaretatt av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Forslag 31 om institusjonenes faglige fullmakter. Dette er ivaretatt av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Forslag 87 om kvalitetssikring. Dette er ivaretatt av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Andre forslag som er foreslått strøket, er foreslått strøket fordi det er ivaretatt i andre forslag. Det er viktig at begrunnelsen i forslagene leses nøye, da det er noen strykningsforslag som står som en konsekvens av andre forslag. Dersom relaterte forslag ikke vedtas, bør det tas en vurdering på om forslagene bør strykes. Der dette gjelder, står dette beskrevet i forslagsstillers begrunnelse. av overskrifter og underoverskrifter Sentralstyret foreslår endring har flere overskrifter. I forslag 7, 39, 71 og 86 gir ikke endringene noen politiske endringer. Overskriftene er foreslått endret for å tydeliggjøre innholdet i kapitlene. ene som er foreslått i 74 a-c vil gi en politisk endring, ettersom forslaget innebærer å endre innholdet til å kun gjelde praksis i de rammeplanstyrte utdanningene til å gjelde praksis i alle utdanninger. Sentralstyret anser endringen som viktig, ettersom politikken til NSO er klar og tydelig på at praksis er ønsket i alle utdanninger. Dersom NSO kan stå inne for det, er det i tillegg viktig å bemerke at eksempelvis kvalitetssikring av praksisplasser skal gjelde alle utdanninger og ikke bare innenfor de rammeplanstyrte utdanningene. Sentralstyret ønsker nok en gang å presisere ovenfor landsmøtet, at det ikke er ønskelig å sende inn endringsforslag på nummereringen på kapitlene i plattformen. Dette vil potensielt endre seg etter hvert som forslag blir vedtatt, og dermed bli redaksjonelt fikset etter plattformen er ferdigbehandlet. 10 måneder studieår Flere av høringsinnspillene til utdanningspolitisk plattform omtalte NSOs politikk på studieårets lengde. Dagens utdanningspolitiske plattform presiserer at NSO mener at studieåret skal være fordelt utover minst 10 måneder. Det er ikke foreslått noen endringer i dette, da sentralstyret ønsker å presisere at det er nødvendig med 10 måneder studieår. Det er blant annet viktig for at studentene skal oppnå det læringsutbyttet de har krav på, samt få den undervisningen de har krav på. I tillegg er det viktig at NSO har politikk på dette, da flere institusjoner kan se økonomiske fordeler av å organisere eksamensperioder allerede i oktober/november og mars/april. Dersom eksamen faller så tidlig i semesteret, vil det hemme studentenes tid til å studere. Det må også presiseres at 10 måneders studieår må sees i sammenheng med NSOs statsbudsjettkrav om 11 måneders studiestøtte. Dersom studieåret skulle vært i kun 9 måneder, hadde ikke NSO hatt et godt nok grunnlag for å argumentere for 11 måneders studiestøtte. Sentralstyret ønsker også å påpeke at dette handler om hvor lang perioden mellom start på undervisningsaktivitet og avslutning med eksamen skal være, det er ikke et detaljert mål på antall uker med undervisningsaktivitet som må gjennomføres i løpet av et studieår. LM Utdanningspolitisk plattform side 13

125 INNSTILLING Utdanningspolitisk plattform revideres. LM Utdanningspolitisk plattform side 14

126 124 LM Utdanningspolitisk plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE UTDANNINGSPOLITISKE PLATTFORM INNLEDNING Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter og denne plattformen dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Utdanning er et samfunnsgode, og dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å møte komplekse utfordringer. Derfor mener NSO at det må satses tungt på kvaliteten i utdanningene. NSO mener at bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege utdanning, FoU-virksomhet og formidling ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. NSO etterlyser et regimeskifte i akademia, og mener det er på tide at man starter å se studentene som en ressurs i forskning og utdanning. Akademia skal legge til rette for en kultur for læring der studenter og ansatte sammen skaper kunnskap av høy kvalitet. All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Den skal ha gode rammevilkår og vært godt organisert. Kontinuerlig kvalitetsutvikling i utdanningene er avgjørende for å tiltrekke seg gode studenter og utdanne høyt kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk bevisste mennesker for et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked. NSO mener at den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk skal være at Norge skal tilby høyere utdanninger som er solide, forskningsbaserte og samfunnsrelevante. NSO mener det er betydningsfullt å være delaktig i et større felles internasjonalt utdanningsområde med tillit, kontinuerlig kommunikasjon og mobilitet på tvers av landegrenser. Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. For at studentene skal være en ressurs for fagmiljøene mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres i norsk høyere utdanning. Med heltidsstudent mener NSO at studentene skal ha mulighet til å studere på heltid, og at både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal legge opp til dette. Livslang læring skal være et viktig prinsipp i høyere utdanningspolitikk og målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Livslang læring gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Det vil også bidra til sosial mobilitet LÆRINGSUTBYTTE OG STUDIEKVALITET Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert på utdanningsnivå. Læringsutbyttet definerer hvilken kunnskap, ferdighet og generell kompetanse en student skal ha etter endt studie og karakterene sier noe om i hvilken grad disse er oppnådd. Hvert emne skal ha sin egen læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttet skal speile samfunnets behov innenfor det aktuelle fagområdet i tillegg til å være relevant for videre karriere. NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. 12 sider

127 Det skal foreligge gode og realistiske emne- og programbeskrivelser for alle emner og program som tilbys ved utdanningsinstitusjonene. Emne- og programbeskrivelsen er der læringsutbyttet og alle krav til studenter og utdanningsinstitusjonen er beskrevet. Alle høyere utdanninger skal beskrives gjennom læringsutbyttebeskrivelser og disse skal være lett tilgjengelig for studentene og samfunnet for øvrig. Det skal utarbeides ambisiøse læringsutbyttebeskrivelser, og vanskelighetsgraden skal økes underveis i studiet. Institusjonen skal i samarbeid med studentene jevnlig diskutere og oppdatere læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal være samsvar mellom emneog programbeskrivelser og pensum. Fagkritisk arbeid skal være en naturlig del av en students studiehverdag og foreleserne må legge opp til dette ved å invitere til refleksjon rundt innhold i faget, pensum, undervisnings- og vurderingsformer. Det skal eksistere fagutvalg på alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av fagene. Både studenter, fagpersoner, og ledelse skal være representert. Fagutvaget skal vurdere om personer fra yrkesfelt eller arbeidsliv også skal være med RAMMEVILKÅR FOR HØYERE UTDANNING Utdanningsinstitusjonene er avhengige av å ha gode og forutsigbare rammer for sitt virke. Dette innebærer stabil økonomi og autonomi til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer. Staten må ta det overordnede ansvaret for hele utdanningssektoren. NSO mener det skal legges fram en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. 3.1 Opptak til høyere utdanning Nye studenter må være kvalifiserte til å ta høyere utdanning. Det primære grunnlaget for opptak til høyere utdanning skal være generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse skal man opparbeide seg ved å gå tre år studiespesialisering på videregående opplæring, annen videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, påbygging etter en yrkesfaglig utdanning eller etter godkjent utenlandsk utdanning. Opptaket til bachelor- og integrerte mastergradsutdanninger skal foregå nasjonalt gjennom Samordna Opptak. Institusjonene skal gis incentiver til å sette alternative opptakskrav der dette er mulig.. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes av kunnskapsdepartementet. Det skal finnes gode muligheter for at elever skal kunne opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å komme inn på høyere utdanning dersom denne kompetansen ikke kommer automatisk gjennom videregående opplæring. Dette ansvaret skal ligge til videregående skole. Man skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning med realkompetanse og det skal finnes alternative opptaksordninger med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Opptak på bakgrunn av realkompetanse og til alternative studieløp, som tresemestersordning (TRES) og y-veien, skal gjøres lokalt ved institusjonene. Disse alternative studieløpene skal fullfinansieres på lik linje med andre studier. Studenter har rett på veiledning og god informasjon om studier, både i forkant av og under studieløpet. Studenter skal enkelt få kunnskap om ulike tilnærminger til fag eller ulik spisskompetanse ved ulike institusjoner. Dette innebærer informasjon om studietilbud, fagtilbud, læringsutbytte, oppbygning av de ulike studier, utvekslingsavtaler, rådgivere, veiledere. De Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 2

128 vitenskapelige ansattes kompetanse og arbeidsmuligheter. Dette skal utgjøre en vesentlig del av institusjonenes rekrutteringsstrategi. Institusjonens faglige profil og publikasjoner skal være lett tilgjengelig for studentene. 3.2 Kostnadskategorier NSO ser det som grunnleggende at fastsettelsen av de ulike kostnadskategoriene i finansieringssystemet skal være basert på undervisningsintensitet, praksiskostnader og det reelle utstyrsbehovet i utdanningene. NSO mener at kunnskapsdepartementet må utføre en gjennomgang av alle kostnadskategoriene med mål om en korrekt og rettferdig tildeling, og vurdere om kostnadskategoriene skal defineres etter program. 3.3 SFU Senter for fremragende utdanning (SFU) er en god måte å løfte fram nasjonalt fremragende utdanningsmiljøer. Senterne skal være integrerte enheter i arbeidet med utdanning og forskning ved utdanningsinstitusjonene, og bidra til å løfte kvaliteten på hele utdanningsfeltet. NSO mener at SFU-ordningen skal utvides og dekke flere fagområder. 3.4 Ledelse av fagmiljø Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Det skal stilles krav til opplæring og kompetanseheving av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som leder skal vektlegges i tillegg til førstekompetanse ved ansettelse i lederstillinger. 3.5 Struktur for studiet NSO mener at utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 180 studiepoeng på bachelorutdanninger, 120 studiepoeng på mastergradsutdanninger og 3 eller 4 år med doktorgradsutdanning. En bachelorutdanning er en selvstendig grad som skal gi kompetanse for arbeidslivet og mulighet for opptak til studier på høyere grad. Bachelorprogrammets selvstendige nytte, både faglig og arbeidslivsmessig i høyere utdanning, må vernes om og utvides, og NSO mener en styrking av bachelorgraden er nødvendig. Mastergrad skal bygge på bachelorgrad og skal gi kompetanse for arbeidslivet i tillegg til mulighet for opptak til doktorgradsstudier. Studieåret skal være minst 10 måneder langt og undervisningsaktivitet skal være spredd over hele semesteret. Det skal være mulig å gjennomføre all undervisningsaktivitet og alle eksamener innenfor alminnelig arbeidstid. Kravene som stilles til studentene må framgå klart både før et studium påbegynnes, og underveis i studiet. Det skal ikke være mulig å gjøre vesentlige endringer i et emne etter at det er satt i gang, slik som å legge til obligatoriske aktiviteter eller endre eksamensform eller dato. Dersom eksamen i to eller flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen. NSO mener alle studenter skal ha mulighet til å studere også i sommermånedene. Flere utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole, og Lånekassen må gi støtte til studenter som ønsker å delta på dette. Det er et mål at utdanningsinstitusjonene sikrer studentene en reell mulighet til å bytte eller ta deler av utdanningen ved en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studiet. NSO mener at institusjonene skal legge til rette for at studenter skal ha mulighet til å studere på deltid, enten gjennom egne tilrettelagte studieløp eller ved delvis permisjon fra ordinære studieløp. Ved permisjon må studieprogresjonskravene justeres tilsvarende permisjonen. Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 3

129 Rammeplaner Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Det er spesielt viktig å rammeplanfeste antall timer utplasseringspraksis. 3.7 Læringsmiljø Et godt læringsmiljø innebærer at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for studentenes læring. NSO mener det skal finnes en læringsmiljøforskrift der det stilles tekniske krav til hva et godt læringsmiljø innebærer. Ledelsen ved utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre et godt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgene skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt læringsmiljø ved institusjonene. Studentene skal ha gode arbeidsplasser på institusjonen for å kunne bedrive selvstudium. Alle studenter skal ha tilgang på nødvendige spesialrom, og teknisk utstyr som brukes til undervisning må holde høy standard og være oppdatert. NSO mener det er behov for en storstilt satsing på bygningsmasse i høyere utdanning både når det gjelder investering i nye bygg og oppussing av eksisterende bygningsmasse. Midlene som blir gitt til forvaltning, leie og oppussing av høyere utdanningsinstitusjoners bygningsmasse skal øremerkes over statsbudsjettet og ikke gå ut over institusjonenes handlingsrom. Det er viktig at nye studenter møter et godt mottaksapparat på utdanningsinstitusjonene som ivaretar både faglige og sosiale behov. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvar for gjennomføringen av dette. 3.8 Utdannede kandidater NSO mener alle nyutdannede kandidater skal ha rett til å ta enkeltemner etter fullført bacheloreller masterutdanning. Alumni bidrar både til at studenter tydeligere ser hva de kan bruke utdannelsen sin til og til å styrke nettverket til studentene, de ansatte og alumniene selv. NSO mener at utdanningsinstitusjonene skal jobbe aktivt med bruk av alumni for å vise bredden av arbeidsmuligheter studiet gir. Alumni bør brukes til å tilby gjesteforelesninger som kan gi nye vinklinger og innblikk i fagets relevans samt fremme tverrfaglige samarbeid. Karriereveiledning er viktig for å forberede seg for arbeidslivet. Alle utdanningsinstitusjoner skal tilby dette. 3.9 Institusjonenes faglige fullmakter. Institusjonene kan tildeles fullmakt til å opprette studier innenfor et gradsnivå hvis institusjonen har opprettet 4 bærekraftige studier på det aktuelle gradsnivået. I hvilken grad institusjonene ivaretar sine faglige fullmakter blir så en del av tilsynet fra NOKUT FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSBASERT UTDANNING (FOU) OG INNOVASJON NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. FoU-arbeid er viktig for at utdanningene skal Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 4

130 være oppdaterte og relevante for å kunne delta i utviklingen av å løse globale, nasjonale og lokale utfordringer. For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at undervisning og formidling knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et kriterium for å få tildeling fra NFR. 4.1 FoU i utdanningene Begrepet FoU i utdanning omfatter både forsknings- og utviklingsbasert undervisning og studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning skal være integrert i alle studieprogrammer. Studentene skal inkluderes tidlig i forskningsarbeid. NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid. Studentene skal få en basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde, bruk av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. NSO mener at det skal være balansert hvor mye tid de faglige ansatte bruker på forskning og utdanning. FoU-basert utdanning forutsetter at foreleserne gis nok tid til å sette seg inn i forskning og forske selv, samtidig er det viktig at ingen faglige ansatte kjøpes fri fra undervisning. Universiteter og høyskoler skal arbeide målbevisst for at både master- og bachelorprosjekt kan utgjøre integrerte deler av større forsknings- og utviklingsarbeid. Å involvere studenter på bachelornivå i forskningen på institusjonen krever rett tilnærming og ressurser i form av veiledning og oppfølgning fra vitenskapelig tilsette, og stiller krav til både forskningskompetanse og formidlingsevne. Nivået og omfanget på forskning og forskningsmetode skal øke i utdanningsløpet. 4.2 Innovasjon i utdanningene Innovasjon i utdanningen skal innebære kontinuerlig faglig utvikling og nytenkning om løsninger. Det er en del av akademias oppgave å tenke nytt og være med på å fornye samfunnet. Innovasjon innebærer en tydelig forbedring og kan være en løsning, en prosess, en tjeneste, en arbeidsmåte eller et produkt som er nytt for den enheten eller aktøren som tar den i bruk. Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer. Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i næringsliv og andre samfunnsområder. NSO mener at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet skal legge til rette for studentinkubatorer. Institusjonen skal også legge til rette for at studenter som ønsker å følge en idé, kommersialisere et produkt eller starte en bedrift får muligheter til å gjøre dette. Dette innebærer ressurser som ansatte med innovasjonskompetanse, økonomisk støtte og kontakt med næringsliv og ventureselskaper. Institusjonene skal ha gode systemer for å sikre studenters immaterielle rettigheter. Lærestedene har en plikt til å tilrettelegge for studentenes lærefrihet og anerkjenne deres eierskap til egne resultater og arbeider LÆRINGSFORMER Studenter skal gjennom studiene få økt kunnskap, kompetanse og generelle ferdigheter, og det høyere utdanningssystemet skal legge til rette for at utvikling kan skje gjennom varierte lærings- og Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 5

131 vurderingsformer på alle nivå. Det er et institusjonelt ansvar at forelesere og undervisere holder seg oppdatert på nye lærings- og vurderingsformer. 5.1 Lærings- og undervisningsformer Metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten, og læringsformene skal være et verktøy for at studentene oppnår målene i læringsutbyttebeskrivelsene. NSO mener det er viktig at læringsformene er varierte og tilpasset det spesifikke fagområdet. Lærings- og undervisningsformer skal ha høy grad av interaksjon mellom studenter og forelesere og basere seg på oppdatert og relevant pensum. Obligatorisk undervisning er ingen garanti for at studenten forstår og lærer det som blir formidlet, og NSO mener at man heller skal benytte seg av vurderingsformer der studentens evne til å benytte kunnskapen testes. NSO mener at undervisning kun skal være obligatorisk i de tilfellene der læringsutbyttet ikke kan erverves på annen måte enn gjennom oppmøte eller i fag der flere studenter i en gruppe eller klasse må være tilstede for å kunne gjennomføre undervisningen. Det er institusjonene, gjennom de vitenskapelig ansatte, sitt ansvar å begrunne hvorfor undervisningen blir gjort obligatorisk. For å sikre faglig utvikling, læring og motivasjon er det viktig at studentene får oppfølging gjennom hele studieløpet. Veiledning skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre utdanningen på en god måte. Faglig veiledning en-til-en gir stort utbytte og skal gis av vitenskapelige tilsatte. Alle studenter skal ha krav på kontinuerlig god veiledning. I tillegg til de vanlige veiledningsrutinene, mener NSO at alle vitenskaplige tilsatte skal ha en ukentlig kontortid der studenter fritt kan komme innom og få veiledning. Det skjeve maktforholdet mellom student og veileder kan føre til maktmisbruk. NSO mener at institusjonene skal ha plikt til å ha varslingssystemer som er gjort kjent for studenter og ansatte, og jobbe for å forebygge kritikkverdige forhold. Det er viktig å ivareta alle parters rettssikkerhet i slike tilfeller. 5.2 Pedagogisk kompetanse NSO mener at alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Det skal bidra til både refleksjon rundt eget virke og til å kunne formidle oppdatert fagkunnskap og resultater av sin egen og andres forskning til studentene. Minimumskravet for å undervise i høyere utdanning skal være universitets- og høyskolepedagogisk basiskompetanse. Pedagogisk basiskompetanse skal innebære både å kunne planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning på en måte som fremmer studentenes læring, og vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning. Alle som underviser skal kjenne til aktuelle styringsdokumenter for undervisning i høyere utdanning, samt kunne begrunne eget kunnskapssyn relatert til pedagogisk teori. NSO mener at det er institusjonenes ansvar å sikre at alle vitenskapelig ansatte i høyere utdanning har tilfredsstillende pedagogisk og didaktisk kompetanse. En test av pedagogisk kompetanse i form av en prøveforelesning skal gjennomføres ved alle nyansettelser av vitenskapelige ansatte som skal drive undervisning i høyere utdanning. Det skal være studentrepresentasjon i alle ansettelsesutvalg. Ansatte uten nødvendig formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre dette innen rimelig tid etter tilsetting og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell kompetanse til å undervise i høyere utdanning. Hvert femte år skal det være obligatorisk for alle Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 6

132 forelesere å delta på oppfriskingskurs. NSO mener alle faglig tilsatte skal ha krav på et undervisningsår for å styrke sin pedagogiske kompetanse. NSO mener at fagfellevurdering skal være obligatorisk for all undervisning gitt av vitenskapelig ansatte. Fagfellevurdering vil gi kvalitative tilbakemeldinger og slik fremme gode læringsprosesser i akademia. Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. Det er viktig at opprykk baserer seg på alle de oppgavene en har som faglig tilsatt i universitets- og høyskolesektoren. NSO mener at undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet. Fagfellevurdering av undervisning og evalueringer fra studentene kan være grunnlaget for dette. 5.3 Undervisningsassistenter/ studentassistenter Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal brukes til å gi mengdetrening og veiledning når det trengs. Studentassistenter skal være nøye utvalgt på bakgrunn av gode faglige resultater og evne til å formidle faget. Det er en forutsetning at studentassistenter får opplæring og oppfølging nok til å gjøre en god jobb. Bruken av studentassistenter i et emne skal evalueres på årlig basis av emneansvarlig, som videre avgjør om studentassistenten får fortsette. Studentassistenter burde ikke få tillatelse til å underkjenne oppgaver som kreves for å få ta eksamen. En slik avgjørelse må tas av fagansvarlig med formell pedagogisk kompetanse. 5.4 Pensum og læremidler Pensum skal formidle etablert fagkunnskap og det fremste og nyeste innen relevant forskning. Det skal være fritt pensumvalg. Bøker som gir foreleser økonomisk vinning skal godkjennes av emneansvarlig før de settes på en pensumliste. Tilrettelagte læremidler skal alltid være tilgjengelig for studenter med behov. Studenter skal kunne påvirke pensumvalget på sine emner. NSO mener det skal opprettes en nasjonal lisens for universitets- og høyskolebibliotekene slik at alle studenter får lik tilgang til bibliotekdatabasene. Det skal påses at artikler ikke dobbeltfaktureres internt på institusjonene. Det skal benyttes standardiserte maler for pensumlistene med direkte lenking til artikler og bibliotek. Studentene skal kunne sette sammen egne kompendier og bestille dem, slik at man slipper å kjøpe samme artikler mange ganger. For å sikre studenters mulighet til å holde seg faglig oppdaterte er det viktig å kunne innhente og tilegne seg kunnskap produsert i andre land. Relevant og god pensumlitteratur på flere språk enn norsk er med på å sikre at alle studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk. 5.5 Digitalisering NSO mener at digitalisering av den høyere utdanningssektoren må fremmes ved å jobbe systematisk med å identifisere muligheter og utfordringer for digitalisering av hele læringsløpet fra planlegging, administrering og gjennomføring av undervisning og eksamen, til tilbakemelding, klagebehandling og evaluering av fag og emner. NSO mener det er behov for en satsing på digitalisering av høyere utdanning i Norge. Digitalisering av høyere utdanning har konsekvenser utover digitaliseringen i seg selv og en implementering av digitale tiltak må derfor ses i sammenheng med de andre aspektene i utdanningen. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å forbedre måter å drive utdanning på samtidig som det åpner for nye læringsmetoder. Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 7

133 For å sikre effektivitet i sektoren, mener NSO at alle utdanningsinstitusjoner i Norge skal ha en felles digital infrastruktur. Digital tilgjengeliggjøring av forelesninger gir både større fleksibilitet for studentene og kan heve kvaliteten i undervisningen. NSO mener at alle forelesninger skal være åpent tilgjengelig for alle. NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser 1 gjør at man kan ta utdanning uavhengig av geografisk plassering, samt åpner for å bruke forelesninger fra andre utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk av eksterne læringskilder og disse skal være et supplement til eksisterende undervisning. Samtidig er et utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon, der studenter møter medstudenter og forelesere, viktig for å ivareta læringsutbyttet beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Norsk studentorganisasjon mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. Alle utdanningsinstitusjoner skal ha lisenser på programvare som er relevante for studiet. Det skal være mulig for studentene å benytte seg av denne programvaren på sine egne, private maskiner. NSO mener institusjonsbibliotekene skal tilby kursing i digitale ressurser for studenter og ansatte ved institusjonen. 5.6 Vurderingsformer Vurderingsformene skal teste studentenes oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene relatert til kvalifikasjonsrammeverket. Vurderingene skal være en del av læringsprosessen i høyere utdanning og sees i sammenheng med valgte læringsformer og læringsutbyttebeskrivelser. Alle emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger. NSO mener det skal være både individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle studenter skal utsettes for et mangfold av vurderingsformer gjennom studiet. NSO vil ha en karakterskala fra A-F hvor nasjonale retningslinjer avgjør nivået på de ulike karakterene. Bestått/ikke-bestått kan benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studenten er på. Bestått/ikke-bestått skal brukes for å vurdere praksisperioder. Bestått/ikke-bestått skal ikke omregnes til en karakter i opptak til andre grader eller studier. Nivået for bestått skal tilsvare karakteren C eller bedre. Alle studenter skal kun vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man skal gå bort i fra normalfordelingsprinsippet. NSO mener at det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst en ekstern. Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensurveiledningen som skal eksistere i alle emner. Alle studenter skal få en kvalitativ, automatisk og digital begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner. NSO mener man skal legge universitets- og høyskoleloven til grunn ved klage på karakter, slik at blindsensur blir den gjeldende praksis på alle utdanningsinstitusjoner. NSO mener det skal utarbeides et helhetlig nasjonalt eksamensreglement som tar for seg alle tidsfrister og krav til både studenter og utdanningsinstitusjonen før, under og etter eksamen. 1 Open educational resources (OER) Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 8

134 Skikkethetsvurdering I utdanninger som utdanner mennesker som skal jobbe innen utdanning, helse og omsorg eller andre yrker hvor det naturlig stilles spesielt høye krav til yrkesetikk har utdanningsinstitusjonene et ansvar for å sikre at kandidatene er skikket til det aktuelle yrket. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å utføre yrket de utdanner seg til. Gjennom hele studiet og i praksisperiodene skal det i utdanninger som er underlagt forskriften om skikkethetsvurdering 2 foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter. Institusjonene skal legge til rette for en god vurderingsprosess av studentenes skikkethet. Institusjonene skal legge til rette for at studenter skal melde tvil om skikkethet, men ansvaret for skikkethetsvurdering er institusjonenes, og skal ikke pålegges studentene. Studentene må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen kontinuerlig gjennom studiet. Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt skikkethetsvurdering. NSO mener det må opprettes en nasjonal skikkethetspott for å sikre at utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker ikke pålegges studenten eller institusjonen 3. NSO mener at forskriften om skikkethetsvurdering også bør gjelde for videreutdanninger innenfor de aktuelle utdanningene. 5.9 Danning og tverrfaglighet Danning er den prosessen som styrker studentenes kritiske og analytiske evner. Disse evnene skal hjelpe studentene til å delta i demokratiet, reflektere rundt etiske spørsmål og bruke sin fagkunnskap på en innovativ måte. Alle utdanninger skal derfor legge opp til refleksjon der studenten kan se seg og sitt fag i en større helhet og ha respekt for andre fagretninger. Framfor å jobbe for danning som et eget eksplisitt mål, mener NSO at en god tilnærming til danning er at danningsprosessen blir naturlig ivaretatt i alle studier. I arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere med fagpersoner fra andre fagmiljø enn sitt eget, og NSO mener derfor at alle fagmiljø bør etterstrebe mer samarbeid mellom fagområder både innen samme og andre avdelinger og fakulteter. Dette skal føre til økt fagidentitet og at studentene ser hvilke roller de kan ha i det fremtidige arbeidslivet. NSO mener det bør opprettes flere tverrfaglige grader på både bachelor- og mastergradsnivå. Alle studier bør også ha mulighet til å ta valgbare emner ved andre fagmiljø. I tillegg bør alle studier inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger. 6.0 Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning Praksis kan defineres som praktisk anvendelse av opparbeidet faglig kunnskap og erfaring. Gjennom denne formen for læring får man kunnskap som vanskelig kan tilegnes på andre måter. NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram. Et utvidet praksisbegrep kan også innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 9

135 Tilknytning til arbeidslivet Det å ha studenter i praksis vil bidra til tettere kontakt og samarbeid mellom fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet. I tillegg til direkte kontakt gjennom praksisplasser, bør utdanningsinstitusjonene etterstrebe mer kontinuerlig kommunikasjon med arbeidslivet. NSO mener gjesteforelesninger der man henter inn eksterne foredragsholdere med relevant yrkesbakgrunn skal være en naturlig del av alle studier. Det skal også være mulig for vitenskapelige tilsatte ved høyere utdanningsinstitusjoner å hospitere i relevant arbeidsliv. NSO mener at caseoppgaver er en god metode for å øke studentenes evne til å analysere relevante problemstillinger i lys av aktuell teori. Studentene kan slik jobbe med pensum på en måte som er nærmere knyttet til hvordan en jobber i arbeidslivet og det kan føre til at utdanningen blir mer relevant. Caseoppgaver bør løses gjennom samarbeid med studenter fra flere fagområder. NSO mener også det skal være en mulighet for at bachelor- og masteroppgaver kan skrives i samarbeid med arbeidslivet. Disse oppgavene skal ilegges samme krav som øvrige bachelor- og masteroppgaver. Studentene skal i løpet av studiet bli bevisst sin egen kompetanse og hvordan den kan være til nytte i arbeidslivet. Det er viktig at institusjonene legger til rette for karrieredager og lignende for å gi studentene mulighet til å bli kjent med ulike muligheter for framtidig karriere. 6.2 Utplasseringspraksis Utplasseringspraksis skal sikre at studentene møter ulike deler av den aktuelle virksomheten, et mangfold av medarbeidere og brukergrupper, ulike profesjonsrelevante problemstillinger, og gjennom samarbeid og refleksjon utvikle egen profesjonsidentitet og kompetanse. Praksis er en opplæringssituasjon. Studenter i poenggivende praksis kan ikke anses å være i en normal arbeidssituasjon og kan derfor ikke motta lønn fra praksisstedet i løpet av praksisperioden. De skal trene på reelle arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Det må opprettes gode rutiner for evaluering og vurdering av praksisstedet og av studentenes læringsutbytte i praksisperioden. Evalueringene skal brukes som en ressurs i kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene. Læringsutbyttet for studiet skal avgjøre om utplasseringspraksis skal være en del av studieprogrammet. Utplasseringspraksis skal særlig brukes der menneskelig kontakt er en del av yrkesutøvelsen. NSO mener det bør være utplasseringspraksis også innen utøvende kunst som musikk, teater og dans. I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette Kvalitetssikring av praksisplasser Det skal alltid være institusjonens ansvar å sikre studentene en god utdanning og utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for ikke å la logistikk-, plass- og kapasitetsutfordringer føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte. Institusjonene må ha dekning av relevante praksisplasser for studentene som er tatt opp til studiet. Likevel må det være et statlig, regionalt og kommunalt ansvar å tilby praksisplasser. For å sikre stadig forbedring av kvalitet og praksis skal alle utdanningsinstitusjoner ha praksisutvalg. Utvalget skal bestå av representanter fra ledelsen, faglig tilsatte fra de aktuelle fagmiljøene, administrativt ansatte, eksterne representanter fra praksisfeltet samt Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 10

136 studenttillitsvalgte. Utvalget skal drøfte aktuelle problemstillinger og finne tiltak for å forbedre praksisordningen ved den respektive institusjonen. Ansvaret for kvalitetssikring av praksisplasser ligger hos institusjonsledelsen Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning Godt samspill og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre høy kvalitet i praksisstudiene. NSO mener det må utarbeides klare, forpliktende avtaler mellom utdanningsinstitusjonen, studentene og praksisstedet som skal signeres av alle parter. I avtalene skal krav til tilstedeværelse være spesifisert, og det skal fremgå hvor lang tid veileder på praksisstedet skal sette av til oppfølging av studentene. Praksisveileders tilstedeværelse er avgjørende for å sikre tilstrekkelig grunnlag for å evaluere og vurdere studentens faglige kunnskaper og skikkethet for yrket. NSO mener det må sikres formell veilederkompetanse hos praksisveilederne. Disse må gis tid i stillingene til egen kompetanseutvikling og til å fungere som veiledere. Kun fagpersonell med relevant erfaring fra praksisfeltet over minst tre år skal brukes som veileder på praksisstedene Gjennomføring av praksisperioder For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstra utgifter i forbindelse med studiepoenggivende praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Institusjonene skal tilrettelegge for gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis til studenter med behov for det. Kriteriene for dette må være tilgjengelig for studentene. NSO mener studenter skal ha mulighet til å ta en praksisperiode i utlandet i løpet av sitt studium. Det må være mulig å få stipend fra Lånekassen også til praksisopphold under tre måneder KVALITETSSIKRING OG STUDENTMEDVIRKNING At høyere utdanning holder et høyt kvalitetsmessig nivå er et felles ansvar mellom nasjonale myndigheter, utdanningsinstitusjonene, underviserne og studentene. Studenter skal bistå med kvalitetsutviklingen i akademia gjennom tett dialog og samarbeid med studenter, forelesere, ledelse, forskningsmiljøer og arbeidsliv. Studentene er de som best kan vurdere om den opplevde kvaliteten på studiene er god. Det skal være kontinuerlig utvikling og evaluering av nasjonale og institusjonelle undersøkelser. Universiteter og høgskoler skal være demokratiske institusjoner og studenter er en del av det akademiske fellesskapet. Det lokale studentdemokratiet, inkludert studentutvalg på fakultets- og instituttnivå, skal være aktive deltakere i styringen av institusjonene på alle nivåer. Minst 30 prosent av medlemmene i alle kollegiale beslutningsorgan i universitetene og høyskolene skal være studenter. 7.1 Institusjonenes ansvar Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et fungerende kvalitetssikringssystem. Utdanningsinstitusjonene har gjennom sine budsjettbehandlinger ansvar for å sette av penger til å sikre studiekvalitet og læringsmiljø. Institusjonene har ansvar for at de ansatte er kompetente til å drive god utdanning. Det er en institusjonell oppgave å jobbe systematisk med å utvikle studieprogrammer og emner for å sikre god kvalitet. Dersom et studieprogram ikke holder en forsvarlig kvalitet over tid har utdanningsinstitusjonene ansvar for å legge ned studiet. Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 11

137 Hovedtyngden av kvalitetssikringsprosessen som legges på studentene skal foregå gjennom emne- og programevaluering. Evalueringsprosessen skal legges fram slik at det fremgår for studentene hva evalueringen av undervisningen skal brukes til. Det skal være obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester emnet tilbys og det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent. Målet med evalueringene skal være å måle graden av institusjonens tilrettelegging for oppnåelse av læringsutbytte tilpasset det enkelte emnet. Alle program og emner skal sluttevalueres med skriftlig rapport fra fagansvarlig. Innholdet i rapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig. Studentene skal holdes orientert og inkluderes i arbeidet som skjer i etterkant av evalueringen. Utdanningsinstitusjonene forplikter å følge opp kvalitetsavvik. Evalueringene skal bli gjentatt over tid for å få et statistisk sammenligningsgrunnlag, og det skal brukes fokusgrupper som evaluerer kvaliteten på undersøkelsene. Det skal gjennomføres en midtveisevaluering i alle emner. Denne kan gjøres muntlig, men skal dokumenteres med et referat. Dersom et emne går over mer enn ett semester skal det gjennomføres evalueringer tilsvarende midtveisevalueringer halvveis og i slutten av hvert semester. NSO mener at tilrettelagte eller alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut ifra samme krav som institusjonens øvrige studietilbud. Det skal eksistere utvalg som utøver kvalitetssikring på alle nivåer ved institusjonene. Det skal være et faglig samarbeidsorgan som består av representanter fra studentene, de vitenskapelig ansatte, ledelse og gjerne representanter fra yrkesfelt, næringsliv eller praksisfelt. 7.2 Kvalitetssikring på nasjonalt nivå For å sikre at kvaliteten på utdanningen er høy skal all høyere utdanning kvalitetssikres gjennom et velfungerende system for kvalitetssikring på institusjonen. NOKUT skal føre tilsyn med kvalitetssikringssystemene til institusjonene for å sikre at studietilbudene som gis på de ulike høyere utdanningsinstitusjonene holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere på forbedring av studiekvaliteten mer enn på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at NOKUT skal få tilstrekkelige midler til ikke bare se på minimumskrav, men heller være en endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk høyere utdanning. Undersøkelser blant studenter og ansatte, samt kandidatundersøkelser blant ferdig utdannede studenter, er gode informasjonsverktøy. NSO mener det hvert år skal gjøres en landsomfattende studentundersøkelse for å bidra til kvalitetsutvikling på utdanningssiden og muliggjøre sammenlikning mellom utdanningsinstitusjonene. Undersøkelsen må utvikles slik at det blir mulig å spore utvikling over tid. Studentdemokratiene ved institusjonene skal være sentrale i prosessen med å evaluere resultatene, og det bør oppfordres til åpenhet om resultater og metoder. Vedlegg 1 til sak LM : gjeldende utdanningspolitiske plattform side 12

138 136 LM Utdanningspolitisk plattform vedlegg VEDLEGG 2: SENTRALSTYRETS FORSLAG TIL ENDRINGER Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei 3-5 Sentralstyret SST Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter og denne plattformen dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Strykning Ingen Sentralstyret mener at beskrivelser av organisasjonens dokumenter ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en politisk plattform. Sentralstyret har også foreslått samme endring i velferdspolitisk plattform. 3 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2A Nei 22 Sentralstyret SST Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. Endre setningen slik at den omfatter mer enn sosial bakgrunn. Alle som er faglig kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av etnisitet, språk, religion, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Sentralstyret mener at mulighet til å ta høyere utdanning skal være uavhengig av flere ting enn kun sosial bakgrunn. Sentralstyret foreslår derfor å endre denne setningen, slik at man bruker samme definisjon på tilgang til høyere utdanning i denne plattformen, som vi bruker i NSOs plattform for mangfold, inkludering og likestilling. 4 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2B Nei 22 Sentralstyret SST Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. 48 sider

139 137 Fjerne "uavhengig av sosial bakgrunn". Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge. Det er flere faktorer enn kun sosial bakgrunn som er avgjørende for like muligheter til høyre utdanning. For ikke å utelukke noen grupper mener SST at det kan være bedre ikke å nevne noen. Se i sammenheng med forslag 2A. 5 6 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei Sentralstyret SST Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert på utdanningsnivå. Læringsutbyttet definerer hvilken kunnskap, ferdighet og generell kompetanse en student skal ha etter endt studie og karakterene sier noe om i hvilken grad disse er oppnådd. Hvert emne skal ha sin egen læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttet skal speile samfunnets behov innenfor det aktuelle fagområdet i tillegg til å være relevant for videre karriere. Fjerne situasjonsbeskrivelsene av Kvalifikasjonsrammeverket. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert på utdanningsnivå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal klart kommunisere hvilken kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten innehar etter endt studie. Sentralstyret ønsker å ha en plattform som består av politikk og ikke virkelighetsbeskrivelser av hvordan ting eller systemer fungerer. Det som er foreslått strøket er en beskrivelse av hva det står i Kvalifikasjonsrammeverket at læringsutbytter skal være, og hører ikke hjemme i en politisk plattform. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 4 Nei 38 Sentralstyret SST Tillegg Supplere dagens definisjon av studiekvalitet, med en definisjon av utdanningskvalitet (som legger vekt på studenten som aktiv aktør, ikke kun mottaker) NSO mener utdanningskvalitet kan forstås som det faglige utbyttet en student har utviklet i løpet av graden. Dette vil avhenge av institusjonenes faglige bidrag og tilrettelegging for Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 2

140 138 7 studentens faglige utvikling. Sentralstyret ønsker å legge til en definisjon av utdanningskvalitet, som skal supplere dagens definisjon av studiekvalitet. Dette har vi valgt å gjøre fordi dagens definisjon fokuserer på tilrettelegging fra institusjonene og kvalitet på ulike prosesser, men lite på det faglige innholdet i utdanningen og det faglige utbyttet studentene sitter igjen med, og er derfor en noe snever tilnærming. SST mener det er viktig at definisjonen legger vekt på at studentene selv også påvirker utdanningskvaliteten, gjennom egen faglig utvikling. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 5 Nei 46 Sentralstyret SST Det skal være samsvar mellom emne- og programbeskrivelser og pensum. Lagt til undervisnings- og vurderingsformer, endret emne- og programbeskrivelser til læringsutbyttebeskrivelser. Det skal være samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og pensum, undervisningsog vurderingsformer Sentralstyret ønsker å legge til «undervisnings- og vurderingsformer» i slutten av setningen, samt endret fra emne- og programbeskrivelser til læringsutbyttebeskrivelser. Dette er i tråd med hvordan emne- og programbeskrivelsene i dag er lagt opp og beskriver hvilket utbytte studentene skal sitte igjen med etter endt emne og program. Per i dag har ikke NSO konkret politikk i utdanningspolitisk plattform som sier at det skal være en sammenheng mellom bruken av ulike metoder i utdanningen og selve utdanningen. Det er viktig at det finnes en sammenheng, og at NSO har politikk på dette. 8 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 6 Nei 50 Sentralstyret SST Det skal eksistere fagutvalg på alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av fagene. Legge til hva vi mener utvalgene skal arbeide med, samt endre begrepsbruk. Det skal eksistere utvalg på studieprogramnivå for alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av fagene. Utvalgene skal ha et spesielt fokus på Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 3

141 139 programdesign, som blant annet innebærer å sikre en god sammenheng mellom emnene i graden, og en god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene og undervisnings- og vurderingsformer. Det skal være en arena for faglig utvikling, hvor man sørger for godt organiserte studieprogram som bidrar til å øke studentenes læringsutbytte og sikrer en tettere kobling mellom forskning, utvikling og utdanning. Det er et ledelsesansvar å sikre at slike utvalg eksisterer og å gi dem forutsetningene for å fungere. Sentralstyret ønsker å endre ordet «fagutvalg» til «utvalg» for å unngå misforståelser rundt hvilke utvalg vi snakker om, da ulike institusjoner har ulike navn for dette. I dagens plattform er det lite fokus på at institusjonene må se helhetlig på gradene og emnene som inngår i dem. Sentralstyret mener derfor det er hensiktsmessig at disse utvalgene får et spesielt ansvar for å sikre at det fokuseres på programdesign. Det er også presisert at det er et ledelsesansvar å sikre at disse utvalgene fungerer, for å ansvarliggjøre ledere på institusjonene når det kommer til arbeidet med kvalitet i utdanningene. 9 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 7 Ja 53 Sentralstyret SST 3.0 Rammevilkår for høyere utdanning Endre overskrift. Innholdet i kapittelet er det samme. 3.0 Rammevilkår og forutsetninger for kvalitet I dagens kapittel 3.0, er det ikke samsvar mellom overskrift og innhold. For å slippe å flytte flere delkapitler rundt, samt slippe å bytte innhold i underoverskriftene, ønsker sentralstyret å gjøre en enkel opprydning ved å endre overskrift. Dette gir ingen politisk endring. 10 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 8 Nei Sentralstyret SST NSO mener det skal legges fram en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 4

142 140 Endre dagens krav til en mer åpen formulering om hva vi forventer av politisk ledelse, når det kommer til planer, strategier og mål for høyere utdanning. Det innebærer blant annet at politisk ledelse skal ha klare visjoner, strategier og mål for høyere utdanning og forskning. Disse må gjøres synliggjøres, eksempelvis gjennom stortingsmeldinger og langtidsplaner. Slike planer må ta for seg hele universitets- og høyskolesektoren, og omhandle de utfordringene som finnes, samt tiltak for å møte disse. Utdanning og forskning er koblet tett sammen, og dette bør gjenspeiles i nasjonale planer og meldinger som omhandler høyere utdanning. Felles for alle dokumenter av denne typen er at kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene og studentenes læring må være i fokus. Sentralstyret ønsker å ha en mer åpen formulering rundt dette temaet enn i dagens plattform. Det er derfor innstilt på en endring som legger mer vekt på at det er viktig med strategier og mål for høyere utdanning enn hvordan, og hvor ofte, disse skal presenteres. Sentralstyret ser det som lite hensiktsmessig å kreve en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning hvert fjerde år. Sentralstyret mener fokuset bør ligge på hvordan man kan gjøre høyere utdanning bedre gjennom tiltak og endringer, og ikke på hvordan man skal skrive den neste stortingsmeldingen. Generelt tror sentralstyret dette vil føre til at det tenkes mer langsiktig og helhetlig rundt kvalitet i høyere utdanning. 11 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 9A Nei Sentralstyret SST Institusjonene skal gis incentiver til å sette alternative opptakskrav der dette er mulig. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Legge til spesifiseringer rundt krav til bruk av alternative opptakskrav, tilrettelegging og informasjon. Endre hvem som har ansvar for å godkjenne bruk av alternative opptakskrav fra KD til institusjonsstyrene. Institusjonene skal benytte alternative opptakskrav som for eksempel motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver der dette er hensiktsmessig. NSO mener det, i enkelte tilfeller, kan være for snevert å kun vurdere elever på bakgrunn av karakterer fra videregående skole. Institusjonene som tar i bruk alternative opptakskrav må ta hensyn til, og tilrettelegge for, studenter som søker på grunnlag av særskilt vurdering, herunder også studenter med skrive- og lesevansker. Karakterkrav og spesiell fagkombinasjon fra videregående skole kan benyttes i de tilfeller der det er grundig faglig begrunnet. Det må være god informasjon til elever i videregående skole om eventuell bruk av slike krav, og endringer må varsles om i tilstrekkelig tid før innføring. Det skal tilbys forberedende kurs eller tilsvarende for å gi studentene en mulighet til å kompensere for manglende karakterkrav. Bruk av alternative Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 5

143 141 opptakskrav skal godkjennes av institusjonens styre. Sentralstyret ønsker å presisere at det skal være strenge krav til faglig begrunnelse for å benytte karakterkrav og stille krav til fagkombinasjoner for opptak. SST foreslår også å legge til noe om tilrettelegging og informasjon i forbindelse med bruk av alternative opptakskrav, samt at det skal tilbys forkurs. I dette forslaget spesifiseres det også at bruk av alternative opptakskrav skal godkjennes av institusjonenes styre, fremover kunnskapsdepartementet. Dette fordi SST mener det er unødvendig byråkratisk at KD skal være innblandet i en slik godkjennelsesprosess. SST mener det er institusjonene selv som har de beste forutsetningene for å vurdere hvilke opptakskrav som skal benyttes ved opptak til deres studier. 12 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 9B Nei Sentralstyret SST Institusjonene skal gis incentiver til å sette alternative opptakskrav der dette er mulig.. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes av kunnskapsdepartementet. Endre avsnittet noe, legge til noe om forkurs samt krav til faglige begrunnelser ved bruk av alternative opptakskrav. Institusjonene bør benytte alternative opptakskrav der dette er hensiktsmessig. NSO mener det, i enkelte tilfeller, kan være for snevert å vurdere søkere utelukkende på bakgrunn av karakterer fra videregående opplæring. Karakterkrav og spesiell fagkombinasjon fra videregående opplæring kan benyttes i de tilfeller der det er grundig faglig begrunnet. Det kan tilbys forberedende kurs eller tilsvarende for å gi studentene en mulighet til å kompensere for manglende karakterkrav. Sentralstyret ønsker å presisere at det skal være strenge krav til faglig begrunnelse for å benytte karakterkrav og stille krav til fagkombinasjoner for opptak. SST foreslår også å legge til noe om at det skal tilbys forkurs for å gi søkere mulighet til å kompensere for manglende karakterkrav. I dette forslaget er det ikke sagt noe om tilrettelegging, da dette uansett skal tas hensyn til i opptaksprosessen. I dette forslaget spesifiseres det heller ikke hvem som har ansvaret for å godkjenne bruken av alternative opptakskrav, og det gis ikke eksempler på ulike opptakskrav. Sees i sammenheng med forslag 9A. 13 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 6

144 (Dissens) Nei Marianne Andenæs, Anine Klepp, Kaja De Ru SST Institusjonene skal gis incentiver til å sette alternative opptakskrav der dette er mulig.. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes av kunnskapsdepartementet. Omformulere avsnittet og legge til vekting av karakterene. Institusjonene kan benytte alternative opptakskrav der dette er hensiktsmessig. Dette kan for eksempel være ulik vekting av karakterer og opptaksprøver. Dissens: Mindretallet i SST, bestående av Marianne Andenæs, Anine Klepp, Kaja De Ru ønsker å vedta dette forslaget. Dissensen må sees i sammenheng med forslag 9A og 9B. Mindretallet ønsker at denne setningen skal voteres over separat, og åpne for muligheten til å stemme inn alternativer til brødteksten som vil følge etter. Mindretallet ønsker at landsmøte skal diskutere ulike alternative opptakskrav, spesielt vekting av karakterer, da dette potensielt er et tiltak som ikke vil kreve mye ressurser (dette er noe som kan inkorporeres i Samordna opptak). Hensikten med vekting av karakterer er at relevante karakterer for studieprogrammet personen søker på skal vektes opp, til fordel for mindre relevante karakterer. Vår idé er at et studieprogram er veldig spisset sammenlignet med bredden i VGS, og vi ønsker at dersom man er særskilt flink innenfor ett område, men kanskje har dårlige resultatet i et annet, så skal ikke det «stenge døren» helt for muligheten til å komme inn på et studieprogram. Vi ser for oss at denne setningen kan voteres over separat og det vil fortsatt være mulighet til å stemme inn alternativer til brødteksten som vil følge etter. 14 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 11 Nei 72 Sentralstyret SST Dette ansvaret skal ligge til videregående skole. Endre fra at dette ansvaret ligger utelukkende hos videregående skole til at det et delt ansvar mellom høyere utdanning og videregående opplæring. Ansvaret for dette er todelt der ansvaret for forkurs skal ligge hos universitetene og høyskolene, mens ansvaret for karakterforbedring skal ligge hos videregående opplæring. Sentralstyret ønsker ikke at det utelukkende skal være videregående skole som har ansvaret for at elever skal kunne opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å komme inn på høyere utdanning, dersom denne ikke kommer automatisk gjennom Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 7

145 143 videregående opplæring. Dette vil utelukke at høyskoler og universiteter selv kan ta deler av ansvaret ved å arrangere forkurs. Sentralstyret ønsker derfor å endre denne formuleringen, slik at vi fastsetter at dette skal være et delt ansvar mellom videregående skole og høyere utdanning. Se dette i sammenheng med forslag 8, der dette også nevnes. 15 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 12 Nei Sentralstyret SST Studenter har rett på veiledning og god informasjon om studier, både i forkant av og under studieløpet. Studenter skal enkelt få kunnskap om ulike tilnærminger til fag eller ulik spisskompetanse ved ulike institusjoner. Dette innebærer informasjon om studietilbud, fagtilbud, læringsutbytte, oppbygning av de ulike studier, utvekslingsavtaler, rådgivere, veiledere, de vitenskapelige ansattes kompetanse og arbeidsmuligheter. Dette skal utgjøre en vesentlig del av institusjonenes rekrutteringsstrategi. Institusjonens faglige profil og publikasjoner skal være lett tilgjengelig for studentene. Utdypning av dagens politikk som kun sier at det skal være tilstrekkelig med informasjon i forkant og underveis i studiet. I forslaget er det skilt mellom veiledning før og underveis i studiet. I tillegg foreslås det å ha poltikk som sier noe om kravet til rådgivernes kompetanse, og samarbeidet mellom alle parter. 3.2 Karriereveiledning Alle potensielle søkere til høyere utdanning, skal ha rett på karriereveiledning og tilgang på god informasjon om hvilke studier som finnes, og hva disse kan brukes til. Rådgivere i grunnskolen, videregående skole og i NAV-systemet, må ha kjennskap til hva ulike studier gir av kompetanse, hvilke ferdigheter de gir studentene, hvordan studiene gjennomføres, forventninger til studenten og ikke minst hva som er den faglige profilen og spesialiseringsområde for de enkelte studier/institusjoner. Dersom rådgivere skal ha god kompetanse om høyere utdanning og ulike karriereveier, er det viktig at markedsføringen av de ulike studieprogrammene er tydelig og gir et realistisk bilde av innhold og de forventningene som stilles. Rådgivere må i tillegg ha kompetanse på to andre områder. Den første er knyttet til hva kompetanse brukes til i arbeidslivet, hva arbeidslivet etterspør, og hvilke endringer som skjer i arbeidslivet. Den andre handler om å ha kompetanse til å hjelpe studiesøkende til å vurdere hva som passer for en selv å arbeide med og hvordan man ut fra dette kan eller bør velge studier. For å sikre dette må samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, karriererådgivere og arbeidslivsorganisasjoner styrkes, samt at det må stilles krav til dokumentert utdanning for tilsetting i karriererådgivningsstillinger. Karriereveiledning underveis i studiet er viktig for å forberede seg for arbeidslivet. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 8

146 144 Gjennom karriereveiledningen skal studentene bevisstgjøres på hvordan arbeidslivet fungerer, hvordan ulike bransjer og sektorer arbeider, og hvordan deres kompetanse kan nyttiggjøres. Alle utdanningsinstitusjoner eller tilhørende studentsamskipnad, skal tilby karriereveiledning. En av forutsetningene for å velge et studieprogram fremfor et annet, kan være rådgivningen som gis om studiet. Per i dag har NSO lite politikk på karriereveiledning, og sentralstyret ønsker at det skal være et delkapittel i utdanningspolitisk plattform som tar for seg dette. Sentralstyret ønsker å presisere at de som er rådgivere til høyere utdanning blant annet skal ha god kompetanse om studiemulighetene i høyere utdanning, hva arbeidslivet etterspør, samt ha kompetanse om hvilke muligheter som ligger i et studie. I forslaget, er det bevisst gjort et skille mellom veiledning i forkant av studiet, og veiledning underveis i studiet. Det er et økt fokus på karriereveiledning i sektoren, og sentralstyret anser det som viktig at NSO har konkret politikk på området. 16 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 13 Nei Sentralstyret SST 3.2 Kostnadskategorier NSO ser det som grunnleggende at fastsettelsen av de ulike kostnadskategoriene i finansieringssystemet skal være basert på undervisningsintensitet, praksiskostnader og det reelle utstyrsbehovet i utdanningene. NSO mener at kunnskapsdepartementet må utføre en gjennomgang av alle kostnadskategoriene med mål om en korrekt og rettferdig tildeling, og vurdere om kostnadskategoriene skal defineres etter program. Strykning Ingen Sentralstyret har valgt å fjerne kapittelet om kostnadskategorier, da dette er ivaretatt av NSOs plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 17 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 14 Nei 95 Sentralstyret SST Ingen Lagt til tekst om bedre finansiering av SFU-ordningen. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 9

147 145 NSO mener at finanseriseringen av SFU-ordningen må styrkes. Dette omfatter både nye og allerede etablerte sentre. Det finnes ulike senterordninger som skal fremme god forskning, innovasjon og utdanning. Disse sentrene er senter for fremragende forskning (SFF), senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og senter for fremragende utdanning (SFU). Det er i dag stor forskjell på finansieringen av de tre ulike senterordningene, og sentralstyret mener at finansieringen av SFU-ordningen må styrkes. Sentralstyret mener at både nye og allerede etablerte SFUer bør få en større økonomisk tildeling enn i dag. Dette gir sentrene bedre forutsetninger for utvikling og progresjon. 18 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 15 Nei Sentralstyret SST 3.4 Ledelse av fagmiljø Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Det skal stilles krav til opplæring og kompetanseheving av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som leder skal vektlegges i tillegg til førstekompetanse ved ansettelse i lederstillinger. Strykning Ingen. Politisk dokument om styring og ledelse som ble vedtatt på landsmøtet i 2015, ivaretar teksten som er foreslått strøket. Det vil si at NSO fortsatt vil ha samme politikk selv om teksten strykes i utdanningspolitisk plattform. 19 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 16 Nei Sentralstyret SST Dersom eksamen i to eller flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen. Presisere at det å legge eksamen i obligatoriske emner på samme dag i utgangspunktet ikke skal skje. Institusjonene skal så langt som mulig unngå at eksamen i obligatoriske emner innenfor samme utdanning/utdanningsgruppe ikke legges på samme dato. Dersom dette ikke Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 10

148 146 kan unngås skal studenter som har eksamen i to eller flere obligatoriske emner på samme dato ha krav på utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Sentralstyret mener det er viktig å presisere at vi i utgangspunktet mener eksamen i obligatoriske emner innenfor samme utdanning ikke skal havne på samme dato. Vi ønsker likevel å ha med setningen om hva studentene har krav på hvis dette skulle skje, men presisere at studenten skal ha rett på utsatt eksamen innenfor samme eksamensperiode. Dette er viktig for å hindre at studenten må utsette andre emner eller lignende, frem til denne eksamenen er avlagt Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 17 Nei Sentralstyret SST Flere utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole, og Lånekassen må gi støtte til studenter som ønsker å delta på dette. Stryke siste leddsetning. Flere utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole. SST ønsker å stryke delen av avsnittet som omhandler lånekassen, da dette passer bedre inn i velferdspolitisk plattform, og er foreslått inn der. Vedtatt / Avslått Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 18 Nei 122 Sentralstyret SST Ingen Tillegg Legge til tekst om institusjonenes ansvar knyttet til studenter som har problemer med å følge normal studieprogresjon. Ved særskilte årsaker skal utdanningsinstitusjonene tilrettelegge studieløpet og sette opp en egen progresjonsplan for studenten med mål om å fullføre studiene på en god måte og forhindre uønsket frafall. Sentralstyret mener institusjonene har et ansvar for å følge opp studenter som av ulike grunner sliter med å komme seg gjennom studiene på en god måte. Ved å tilrettelegge studieløpet etter avtale med studenten selv er det større sannsynlighet for at studenten klarer å fullføre studiene. På den måten kan man fange opp de studentene som kanskje Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 11

149 147 ellers ville falt fra studiene på grunn av vanskeligheter med å følge normal studieprogresjon. 22 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 19 Nei 122 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til en setning om permisjon for studenter. Alle studenter skal ha rett på et års ubetinget permisjon. Sentralstyret mener alle studenter skal ha rett på et års ubetinget permisjon, det vil si at man skal kunne sette utdanningen på vent ett år, uten at det finnes særskilte grunner for dette. Vi ser på dette som viktig for å hindre at studenter som av ulike grunner trenger eller ønsker et år fri fra studiene faller helt fra og ikke får fullført sin utdanning Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 20 Nei Sentralstyret SST Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Forkorting av tekst, samt få frem at institusjonene skal få sette preg på læringsutbyttebeskrivelsene med egen faglig profil Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Rammeplanen skal dog ikke være så detaljert at institusjonene ikke kan sette preg på læringsutbyttebeskrivelser med egen faglig profil. Sentralstyret ønsker en mer presis politikk på rammeplanstyrte utdanninger. NSO ønsker ikke at alle utdannigner nødvendigvis skal være helt like, og ønsker å få frem at det er viktig at institusjonene selv kan sette et preg på læringsutbyttebeskrivelsene basert på deres faglige profiler. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 12

150 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 21 Ja Sentralstyret SST Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Flyttes til linje 35. Alle som er utdannet under samme rammeplan skal ha det samme basislæringsutbyttet etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Sentralstyret foreslår ingen konkrete endringer på dette punktet, annet enn å flytte avsnittet til det som omhandler læringsutbytte på studier. Hensikten med dette er for å samle alt som omhandler læringsutbytte på studier til samme sted i dokumentet. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 22 Nei Sentralstyret SST Et godt læringsmiljø innebærer at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for studentenes læring. Utdyping. Et godt læringsmiljø innebærer at institusjonen har gode rammer der studentene skal kunne tilegne seg kunnskap og utvikle seg faglig. Dette innebærer å tilrettelegge og tilpasse seg studentenes ulike forutsetninger fysisk, psykisk og sosialt, fjerne hindre og skape sunne arenaer for læring. Sentralstyret mener at dagens definisjon er noe snever, og mener at læringsmiljø handler om mer enn kun fysiske og psykiske hinder for læring. 26 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 23 Nei Sentralstyret SST NSO mener det skal finnes en læringsmiljøforskrift der det stilles tekniske krav til hva et godt læringsmiljø innebærer. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 13

151 149 Endre fra forskrift til nasjonal lovgivning. NSO mener det skal finnes omfattende nasjonal lovgivning, der det stilles krav til hva et godt læringsmiljø innebærer. Sentralstyret mener at det er viktig å ta for seg mer enn bare tekniske kravene for hva et godt læringsmiljø er. Disse er ofte ivaretatt gjennom tekniske forskrifter, og regler for offentlige bygg. Sentralstyret mener også at NSO kan arbeide for å styrke lovgivningen for studentenes læringsmiljø generelt og at det ikke er nødvendig å begrense dette til å arbeide for en forskrift. 27 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 24 Nei 133 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om studentombud Alle studenter skal ha en lovfestet rett til studentombud. Studentombudet skal være en uavhengig aktør og skal selv kunne melde inn saker direkte til institusjonsstyrene eller andre relevante myndigheter. Studentombudet bør ha god juridisk forståelse. I dag mangler mange studenter en person de kan kontakte for å få bistand i saker som angår deres rettigheter. For å sikre bedre vern om studenters rettigheter mener sentralstyret at alle studenter skal ha lovfestet rett til studentombud, og ønsker å presisere dette i plattformen. NSO har et politisk dokument som utdyper denne politikken. Flertallet i SST mener det er tilstrekkelig å kreve at studentombudene har juridisk forståelse. 28 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 25 (Dissens) Nei 133 Johanne Vaagland, Fredrik Bødtker SST Ingen. Tillegg Legge til en setning om studentombud. Alle studenter skal ha lovfestet rett til et studentombud. Studentombudet skal være en uavhengig aktør med juridisk kompetanse og skal selv kunne melde inn saker til Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 14

152 150 institusjonsstyrene eller andre relevante myndigheter. Dissens: Mindretallet i SST, bestående av Johanne Vaagland og Fredrik Bødtker ønsker denne endringen fremfor forslag 24. For å sikre en profesjonell saksbehandling mener mindretallet det er helt nødvendig at studentombud besitter juridisk kompetanse. Studentombudet skal være et supplerende tilbud til studentene ved utdanningsinstitusjonen og må kunne behandle saker i sammenheng med gjeldende lovverk og forskrifter, både nasjonalt og lokalt. Et juridisk kompetansekrav vil styrke tilbudet studentene får gjennom studentombudet. Det er viktig at NSO stiller strenge krav for kompetansen til studentombud, så kan det være opp til de lokale studentdemokratiene å fravike kravet etter behov. Dersom NSO ikke er tydelige på hva som forventes av et studentombud kan det bli vanskeligere å ansette studentombud med den nødvendige kompetansen. 29 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 26 Nei 135 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om Læringsmiljøutvalgene. Utvalgene skal ha et klart mandat vedrørende deres funksjon, form og formål, slik at de kan stille krav og komme med anbefalinger til institusjonene. De anbefalingene læringsmiljøutvalgene presenterer skal aktivt følges opp av både institusjonsledelsen og utvalget. Både de fysiske, psykososiale og organisatoriske forholdene skal vektlegges Læringsmiljøutvalgene (LMU) er et lovpålagt organ som skal rapportere til institusjonsstyrene. Sentralstyret mener at det er viktig at NSO stiller krav til hva et LMU minimum skal være, og hvordan styrene følger opp arbeidet til LMUene. 30 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 27 Nei 135 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om arbeidstilsynets ansvar for å drive tilsyn, samt et krav om at alle institusjoner skal ha et verneombud for studenter. Arbeidstilsynet eller tilsvarende etat må i større grad føre tilsyn med studentenes Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 15

153 151 læringsmiljø både i form av uanmeldte besøk og ved at studenter innrapporterer avvik. Ved avvik skal Arbeidstilsynet foreta enkeltvedtak og gi institusjonen pålegg om loven ikke blir overholdt. Alle institusjoner skal oppnevne minst en student på hvert studiested som skal fungere som verneombud for studentene, og være med på arbeidstilsynets tilsyn ved institusjonen. Universitets- og høgskoleloven sier at arbeidstilsynet skal føre tilsyn om studenters læringsmiljø, dette gjøres i liten grad i dag. Utdanningspolitisk plattform tar ikke for seg dette området, og det er nødvendig å fastsette hva NSO mener om dette. Sentralstyret mener også at hvert studiested må ha minst en student som skal fungere som studenters verneombud og delta på tilsynsrundene. Dette for å sikre at studentene inkluderes i arbeidstilsynets tilsyn på institusjonene. 31 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 28 Nei Sentralstyret SST NSO mener det er behov for en storstilt satsing på bygningsmasse i høyere utdanning både når det gjelder investering i nye bygg og oppussing av eksisterende bygningsmasse. Midlene som blir gitt til forvaltning, leie og oppussing av høyere utdanningsinstitusjoners bygningsmasse skal øremerkes over statsbudsjettet og ikke gå utover institusjonenes handlingsrom. Strykning Ingen. Sentralstyret ønsker å fjerne delen som omhandler finansiering av bygg, da dette er dekket av NSOs plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 32 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 29 Nei 145 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om digitalt rapporteringssystem. NSO mener alle institusjoner skal ha et digitalt rapporteringssystem for både fysiske og faglige avvik. Dette skal være lett tilgjengelig på institusjonenes nettsider, og enkelt for studenter å rapportere til. Innspillene skal samles og rapporteres videre til Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 16

154 152 læringsmiljøutvalg og/eller studieutvalg på institusjonsnivå som skal iverksette tiltak for å imøtekomme avvikene. Sentralstyret mener det er viktig at alle studenter har mulighet til å si ifra om mangler eller avvik de opplever i sin studiehverdag. Gjennom et slikt system sikrer man at alle studenter har mulighet til å påvirke sitt eget læringsmiljø og egen studiehverdag. 33 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 30 Nei Sentralstyret SST Karriereveiledning er viktig for å forberede seg for arbeidslivet. Alle utdanningsinstitusjoner skal tilby dette. Strykning Ingen. Sentralstyret foreslår å stryke setningen om karriereveiledning, da den er ivaretatt i forslag 10 om å ha et nytt delkapittel om karriereveieldning i utdanningspolitisk plattform. Dersom forslaget om karriereveiledning ikke vedtas, anbefaler sentralstyret at setningen som er foreslått strøket, ikke strykes. 34 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 31 Nei Sentralstyret SST 3.9 Institusjonenes faglige fullmakter. Institusjonene kan tildeles fullmakt til å opprette studier innenfor et gradsnivå hvis institusjonen har opprettet 4 bærekraftige studier på det aktuelle gradsnivået. I hvilken grad institusjonene ivaretar sine faglige fullmakter blir så en del av tilsynet fra NOKUT. Strykning Ingen. Sentralstyret har valgt å stryke kapittelet om institusjonenes faglige fullmakter, da dette er ivaretatt av NSOs plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 17

155 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 32 (Dissens) Nei 159 Marte Øien, Sondre Jahr Nygaard, SST Simon Utseth Sandvåg, Ruben Haugland og Martin Fredheim. Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om tilrettelegging for studenter som utmerker seg underveis i studiene Tilpassede studieløp Institusjonene har et ansvar for å tilrettelegge studieløp for studenter som har behov for det, også for de som utmerker seg spesielt faglig. Det er viktig at studentene blir utfordret faglig i utdanningen, og at vanskelighetsgraden økes utover i studiet. NSO mener derfor utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studenter som utmerker seg spesielt skal kunne få større faglige utfordringer og møte et høyere faglig nivå enn sine medstudenter. For å sikre dette skal institusjonene ha alternative studieløp innenfor alle utdanninger der det er faglig mulig, tilpasset studenter som ønsker større faglige utfordringer, og har forutsetningene for å gjennomføre dette. Slike tilbud skal ikke gå utover ordinære studietilbud. Dissens: Mindretallet bestående av Marte Øien, Sondre Jahr Nygaard, Simon Utseth Sandvåg, Ruben Haugland og Martin Fredheim ønsker å vedta forslaget. For å sikre rekruttering av talenter til norsk akademia ønsker mindretallet at det for studenter som utmerker seg skal eksistere en mulighet for særlig tett integrering i fagmiljøet. Intensjonen er å sørge for at fagmiljøene har en mulighet til å tilpasse studieløpet etter forutsetningene til særlig talentfulle studenter. Dette vil ikke være en bred ordning og skal på ingen måte gå ut over alle studenters krav til god og tilstrekkelig oppfølging og veiledning gjennom studiet. 36 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 33 Nei Sentralstyret SST For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at undervisning og formidling knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et kriterium for å få tildeling fra NFR. Strykning Stryke setningen. Ingen. SST ønsker å stryke setningen, da dette er ivaretatt av NSOs forskningspolitiske plattform. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 18

156 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 34 Nei Sentralstyret SST Begrepet FoU i utdanning omfatter både forsknings- og utviklingsbasert undervisning og studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning skal være integrert i alle studieprogrammer. Studentene skal inkluderes tidlig i forskningsarbeid. NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid. Studentene skal få en basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde, bruk av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. Endre avsnittet så det kommer tydeligere frem hva NSO legger i en god forskningsbasert utdanning. NSO mener en sterk kobling mellom forskning- og utviklingsarbeid (FoU) og utdanning vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningen. Dette fordrer bruk av egnede læringsmetoder og at sammenhengen mellom FoU og utdanning bevisst og systematisk integreres i alle studieprogram. Forskningsbasert undervisning innebærer ikke kun at underviser har forskerkompetanse og er oppdatert på den nyeste forskningen. Det innebærer også at undervisningsmetodene er basert på hvordan mennesker lærer best. Studentene skal tidlig få en innføring i vitenskapelig metode, bruk av kildemateriale og det etiske aspektet ved FoU-arbeid. Dette innebærer at studentene må involveres i det FoU-arbeidet som skjer allerede fra første år. NSO mener at et fagmiljø består av både studenter og vitenskapelig ansatte og at studenter derfor må være en fullverdig deltaker i det akademiske fellesskapet. Sentralstyret mener dette kapittelet er litt mangelfullt og snevert slik det står i dag. Sentralstyret mener forskningsbasert undervisning handler om mer enn at underviser har forskningskompetanse og har oversikt over forskningen på eget felt. Sentralstyret mener også NSO bør vektlegge viktigheten av et inkluderende akademiske fellesskap, som også innebærer at studentene skal involveres i forskningen som gjøres ved institusjonen. 38 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 35 Nei Sentralstyret SST Ingen tekst Tillegg Legge til en setning om likestilling av institusjonenes primæroppgaver. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 19

157 155 Institusjonens primæroppgaver skal likestilles, og dette må aktivt komme til uttrykk i forskrifter og reglementer som omhandler de faglige ansattes oppgaver. : SST mener det er en utfordring at undervisning, forskning og formidling ikke har like høy status blant ledere i sektoren og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler. Denne holdningen til status ser vi blant annet igjen i forskrifter og reglementer både nasjonalt og ved institusjoner. SST ønsker derfor å legge til et avsnitt om at primæroppgavene skal likestilles i forskrifter og reglementer. 39 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 36 Nei Sentralstyret SST Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer. Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i næringsliv og andre samfunnsformer. Endre avsnittet slik at innovasjon kommer tydeligere frem, og inkludere begrepet innovasjonskompetanse, som er utbrodert i Forskningspolitisk plattform. Forslaget vektlegger studentenes egenutvikling, isteden for å kun si at utdanningene skal gi studenter kjennskap og erfaring. Alle utdanninger skal gi studentene grunnleggende kjennskap til og erfaring med innovasjon og utvikling innenfor sitt fagfelt. Utdanningene må fremme studentenes egenutvikling av innovasjonskompetanse, som kjennetegnes av evnen til å anvende teori, ferdigheter og kompetanse, til å utvikle og forbedre forhold rundt seg. Dette krever at studentene utfordres til å tenke nytt, blir satt til å løse utfordringer på tvers av fagfelt og en sterk tilknytning mellom arbeidsliv og akademia. : Sentralstyret ønsker å gjøre noen presiseringer i dette avsnittet, og legge sterkere vekt på viktigheten av innovasjon i utdanningen. Sentralstyret mener det er viktig at alle studenter møter innovasjon innenfor eget fagfelt, som både innebærer at det må legges vekt på hva innovasjon er innenfor eget fagfelt og at studentene må utfordres til å tenke nytt rundt eget fag. Vi har også lagt vekt på hva vi mener må ligge til grunn for å skape et rom for å gi studentene denne kompetansen og kunnskapen. SST ønsker også å dreie fokuset over på studentenes utvikling av kompetanse, i stedet for studentenes mottakelse av kompetanse. 40 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 20

158 Nei Sentralstyret SST Dette innebærer ressurser som ansatte med innovasjonskompetanse, økonomisk støtte og kontakt med næringsliv og ventureselskaper. Tillegg Legge til: fasiliteter på institusjonen Dette innebærer ressurser som ansatte med innovasjonskompetanse, økonomisk støtte, fasiliteter ved institusjonen og kontakt med næringsliv og ventureselskaper. SST ønsker å legge til fasiliteter på institusjoner i denne setningen, da det er viktig for studenter som ønsker å følge opp en ide at det finnes lokaler som kan benyttes Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 38 Nei 195 Sentralstyret SST Ingen. Legge til et avsnitt om nasjonale støtteordninger for studententreprenørskap. Det skal finnes nasjonale støtteordninger for studententreprenørskap, som innebærer både finansiell støtte og tilgang på kompetanse og veiledning for studenter som ønsker å realisere en idé. Eventuelle patentrettigheter og immaterielle rettigheter fra denne virksomheten skal eies av studentene. Sentralstyret mener det ikke bare er et institusjonelt ansvar å støtte opp om studenter som ønsker å realisere en ide. Hvis vi skal få opp flere studententreprenører må også nasjonale myndigheter ta et ansvar. Sentralstyret mener nasjonale støtteordninger er et godt tiltak, som kan gi studenter som ønsker å realisere en ide det økonomiske handlingsrommet og den faglige støtten som er nødvendig for å gjøre nettopp det. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 39 Ja 199 Sentralstyret SST 5.0 Læringsformer Endre overskriften. Innholdet i kapittelet er det samme. 5.0 Undervisning og vurdering Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 21

159 157 I dagens kapittel 5.0, er det ikke samsvar mellom overskrift og innhold. For å slippe å flytte flere delkapitler rundt, samt slippe å bytte innhold i underoverskriftene, ønsker sentralstyret å gjøre en enkel opprydning ved å endre overskrift. Denne endringen gir ingen politisk endring. 43 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 40 Nei 220 Sentralstyret SST Ingen Tillegg Presisere at alle studenter skal tildeles en faglig mentor. Ved oppstart av et studie skal alle studenter få tildelt om en faglig mentor som skal bistå studenten med faglig oppfølging og veiledning. Dette skal være en vitenskapelig ansatt. I gjentatte undersøkelser har vi sett at noe av det studenter i Norge er minst fornøyd med, er veiledning og oppfølging under utdanningen. Sentralstyret ønsker derfor å presisere at alle studenter skal få tildelt en faglig mentor ved begynnelsen av sin utdanning, som skal drive faglig oppfølging og veiledning for studentene. Sentralstyret mener dette vil bidra til at studentene blant annet raskere integreres i det faglige miljøet, får en bedre forståelse for eget fagfelt og får bistand til å komme gjennom eventuelle utfordringer med de ulike fagene. Sentralstyret tror slike mentorordninger vil heve kvaliteten på utdanningen og hindre uønsket frafall. 44 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 41 Nei Sentralstyret SST Pedagogisk basiskompetanse skal innebære både å kunne planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning på en måte som fremmer studentenes læring, og vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning. Konkretiserer NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk. For å oppnå pedagogisk basiskompetanse, må det gjennomføres et kurs i universitetsog høyskolepedagogikk og -didaktikk, bestående av minimum 200 timer. Pedagogisk basiskompetanse skal innebære å kunne planlegge og gjennomføre undervisning, veiledning og vurdering på en måte som fremmer studentenes læring. Basiskurset skal være forskningsbasert og skal legge vekt på bruk av digitale læringsressurser. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 22

160 158 Sentralstyret ønsker å konkretisere NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk. Forslaget konkretiserer antall timer som skal definere pedagogisk basiskompetanse. Dette har ikke NSO hatt politikk på tidligere. Universitets- og høyskolerådet (UHR) anbefaler at kurs i pedagogisk basiskompetanse skal bestå av mellom 150 og 200 timer. Sentralstyret ønsker at NSO skal legge seg på en mer konkret linje, og foreslår at det skal bestå av minst 200 timer. I tillegg konkretiserer den nye teksten at basiskurset skal være forskningsbasert og legge vekt på digitalisering/digitale læringsressurser. 45 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 42 Nei 238 Sentralstyret SST Ingen Tillegg Konkretiserer NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk. Alle institusjoner skal være tilknyttet en avdeling for universitets- og høyskolepedagogikk. Avdelingen skal være ansvarlig for den pedagogiske- og didaktiske opplæringen av alle som skal undervise. Sentralstyret ønsker å konkretisere NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk. Dersom det skal stilles høye krav til underviseres pedagogiskeog didaktiske kompetanse, er det viktig at de tilbys tilgjengelige arenaer for å heve denne kompetansen. Det er bevisst ikke foreslått at hver institusjon kun skal være tilknyttet en avdeling, og ikke nødvendigvis tilby en selv. Dette begrunnes i ulik størrelse på institusjonene. 46 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 43 Nei Sentralstyret SST En test av pedagogisk kompetanse i form av en prøveforelesning skal gjennomføres ved alle nyansettelser av vitenskapelige ansatte som skal drive undervisning i høyere utdanning. Endre fra prøveforelesning til undervisningsøkt. Siste del av gjeldende setning er strøket. En vurdering av pedagogisk- og didaktisk kompetanse skal gjennomføres i form av en Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 23

161 159 undervisningsøkt for et ansettelsesutvalg ved alle nyansettelser av vitenskapelige ansatte. en innebærer ikke stor politisk endring, annet enn at den oppfordrer til å gjennomføre en undervisningsøkt ved ansettelser. Ved å bytte ordbruk fra forelesning, er det ikke gitt hvordan metode den arbeidssøkende skal bruke, og evnen til å legge opp en undervisningsøkt med gode undervisningsmetoder kan få et større fokus. Siste del av setningen er foreslått strøket, da det er selvsagt at vitenskapelige ansatte skal drive undervisning. 47 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 44 Nei Sentralstyret SST Ansatte uten nødvendig formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre dette innen rimelig tid etter tilsetting og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell kompetanse til å undervise i høyere utdanning. Hvert femte år skal det være obligatorisk for alle forelesere å delta på oppfriskningskurs. NSO mener alle faglig tilsatte skal ha krav på et undervisningsår for å styrke sin pedagogiske kompetanse. Konkretiserer NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk: Gjennomføring av kurs skal skje innen to år, ikke innen «rimelig tid». Undervisningsår er strøket. Oppdateringskurs skal skje hvert femte år med 40 timer. Alle krav om pedagogisk kompetanse skal forskriftsfestes. Ansatte uten nødvendig formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre dette innen to år etter ansettelse, og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell kompetanse til å undervise i høyere utdanning. Hvert femte år skal ansatte oppdateres på undervisningsmetoder, med minst 40 timers obligatorisk kurs i fagdidaktikk og pedagogikk. Krav til basiskompetanse og oppdatering av kompetanse gjennom karrieren skal forskriftsfestes. Alle universiteter og høyskoler skal ha systemer og/eller rutiner for kontroll av at vitenskapelige ansatte gjennomfører slike kurs. Sentralstyret ønsker å konkretisere NSOs politikk på universitets- og høyskolepedagogikk. Det er foreslått at gjennomføring av kurs skal skje innen to år. Sentralstyret mener det er viktig å sette klare krav til de som skal undervise. Det er i tillegg foreslått at det skal være obligatorisk for alle undervisere å oppdatere seg hvert femte år med 40 timer. Antall timer er en konkretisering fra dagens politikk. Det er i tillegg foreslått å stryke at alle faglig ansatte skal ha krav på et undervisningsår, da NSO har politikk som er i mot at det skal være mulig å ta et forskerår. Ettersom NSO ønsker at undervisning og forskning skal likestilles i større grad, er det misvisende å være for det ene og ikke det andre. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 24

162 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 45 Nei 248 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til at NSO vil ha et system for gradering av undervisning. For at undervisning skal vektes i like stor grad som forskning mener NSO at det skal opprettes et system for gradering av undervisning, samt nasjonale retningslinjer for hvordan og hvilken undervisningskompetanse som skal vurderes. Dette skal fungere som et insentiv for å drive med fremragende undervisning, og skal vektlegges på lik linje som forskningsaktivitet i ansettelses- og opprykksprosesser. Til tross for at forskning og undervisning er likestilte oppgaver for en vitenskapelig ansatt i høyere utdanning, er det ofte forskning som blir vektlagt ved ansettelser og opprykk. For å likestille både forksning og undervisning, ønsker sentralstyret at det skal finnes et system for gradering av undervisning. Dette begrunnes i at et graderingssystem og retningslinjer vil gjøre det enklere å vektlegge undervisning på lik linje som forskning i opprykk- og/eller ansettelsesprosesser. 49 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 46 Nei 249 Sentralstyret SST Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. Flytter ansvaret fra institusjonene til KD, ansettelser og opprykk skal være forskriftsfestet, reglement utarbeides i samarbeid med UHR. Det er Kunnskapsdepartementets ansvar å gjennom forskrift fastsette regler for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. En slik forskrift skal fastsette krav og kriterier for hva som skal vurderes, hvordan dette skal dokumenteres, og for saksbehandling rundt ansettelses- og opprykkssaker. Reglement for vurderinger ved ansettelse og opprykk som beskriver nærmere krav og kriterier innenfor de enkelte fagområder skal utarbeides av de(t) aktuelle nasjonale råd eller utvalg innenfor Universitets- og høyskolerådet (UHR). Disse skal være gjeldende for alle universiteter og høyskoler underlagt universitets- og høyskoleloven. Utover dette er det institusjonenes ansvar å fastsette utdypende reglement for opprykk og ansettelser. Sentralstyret mener det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig at institusjonene selv har ansvaret for å fastsette reglementer for opprykk og ansettelser i like stor grad som de Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 25

163 161 har i dag. Dette kan føre til veldig ulik praksis på tvers av institusjoner, samt at kulturen ved den enkelte institusjon vil påvirke i hvilken grad undervisnings- og formidlingskompetanse vektlegges. Sentralstyret mener derfor at det er mer hensiktsmessig at slike reglementer fastsettes av KD og UHR. Dette vil sikre lik praksis ved alle institusjoner. Sentralstyret mener også dette vil gjøre det enklere for NSO å påvirke hvordan disse prosessene skal gjennomføres, og at denne modellen vil gi et større handlingsrom for å få til en likestilling av undervisnings- og formidlingsaktivitet med forskningsaktivitet ved ansettelser og opprykk. 50 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 47 Nei Sentralstyret SST NSO mener at undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet. Strykning Stryke teksten. Ingen. Må sees i sammenheng med forslag 45, om gradering av undervisning. Forslag 45 ivaretar dette strykningsforslaget. 51 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 48 Nei 254 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Tillegg om pedagogisk akademi. Det skal finnes et system i form av et pedagogisk akademi som fremmer og belønner fremragende undervisere. I dag er det lettere å fremme gode forskere enn gode undervisere, da forskning er mer definert og konkret enn undervisning. Sentralstyret ønsker derfor at NSO skal ha politikk som fremmer gode undervisere, da dette vil bidra til å heve studiekvaliteten. Sentralstyret foreslår at dette kan gjøres gjennom et pedagogisk akademi. Dette har de i flere andre land, blant annet på flere institusjoner i Sverige. Akademiene skal fungere som et møtepunkt for undervisere, der fagfellevurderinger, god praksis, gode metoder og lignende kan deles. Det er bevisst ikke konkretisert noe om hvordan eller hva Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 26

164 162 akademiet skal være, da dette kan variere fra institusjon til institusjon, eller mellom regioner. 52 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 49 Nei 266 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Pensumlister skal utarbeides av minimum to vitenskapelige ansatte i fellesskap. For å ikke risikere at en vitenskapelig ansatt skal prioritere egne lærebøker på pensumlisten, ønsker sentralstyret at det presiseres at alle pensumlister skal utarbeides av minimum to vitenskapelige ansatte i fellesskap. Dette skal sikre at pensumlistene ikke gir den enkelte økonomisk eller beæret vinning. 53 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 50 Nei 280 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om digital kompetanse og kursing. For at digitale verktøy skal kunne brukes effektivt i undervisning, forskning og administrasjon, er det en forutsetning at alle brukere innehar høy digital kompetanse og forståelse. Utdanningsinstitusjonen må sikre at den digitale kompetansen er god nok, og må ved behov tilby kurs for å heve kompetansenivået. Bibliotekene og læringssentrene på institusjonene skal tilby opplæring for studenter i digitale tjenester de administrerer, som arkivsøk. Sentralstyret mener at digitalisering ikke bare handler om å ta i bruk nye verktøy, men at disse verktøyene tas i bruk på en måte som hever kvaliteten på undervisning og vurdering. Da er viktig at ansatte og studenter har tilstrekkelig kompetanse om hvordan man kan bruke digitale verktøy på en måte som gir bedre læring. Kursene for å heve kompetansen skal være tilgjengelig for alle som har behov for kursing, både vitenskapelige ansatte, administrativt ansatte og studenter. Setningen om bibliotekenes ansvar er flyttet hit, for å samle det som omhandler kurs i forbindelse med digitalisering på et sted. Dette forslaget må derfor ses i sammenheng med forslag 41. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 27

165 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 51 Nei Sentralstyret SST Samtidig er et utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon, der studenter møter medstudenter og forelesere, viktig for å ivareta læringsutbyttet beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Endre setningen slik at det er mer enn det å ivareta læringsutbyttet som anses som viktig. Samtidig er et utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon, der studenter møter medstudenter og forelesere, viktig for å sikre at studentene er en del av det akademiske fellesskapet, føler tilhørighet til fagmiljøet og at læringsutbyttet nås. Sentralstyret mener et utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon er viktig av flere grunner enn at læringsutbyttet skal ivaretas. Sentralstyret ønsker derfor å endre setningen, slik at det også legges vekt på at dette er viktig for at studentene skal inkluderes som fullverdige medlemmer av det akademiske fellesskap, og for den faglige tilhørigheten studentene føler. 55 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 52 Nei Sentralstyret SST Norsk studentorganisasjon mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. Tillegg Legge til en setning om at hele eksamensprosessen skal være digital, hvor digital eksamen tilbys. Norsk studentorganisasjon mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. NSO mener at hele eksamensprosessen skal bli digital. SST ønsker å legge til en setning om at hele eksamensprosessen skal bli digital. Når det tilbys digital eksamen er det hensiktsmessig at alle prosesser rundt også er digitalisert. Dette innebærer blant annet at studentene skal få, gjennomføre, levere, få begrunnelse og få karakter digitalt. Det finnes allerede digitale verktøy for å gjennomføre dette, og SST mener det bør tas i bruk ved alle institusjoner. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 28

166 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 53 Nei Sentralstyret SST Alle utdanningsinstitusjoner skal ha lisenser på programvare som er relevante for studiet. Det skal være mulig for studentene å benytte seg av denne programvaren på sine egne, private maskiner. Endre til nasjonale programvarelisenser. Det skal være nasjonale og fagspesifikke programvarelisenser som studenter skal på lik linje som ansatte ha tilgang til. Programmene skal kunne installeres på privat datamaskin. Dette vil sikre en forutsigbar studiehverdag og garantere mobilitet mellom studiesteder. SST ønsker å legge til dette for å sikre at studenter har lik tilgang på programvare de trenger for studiet, uavhengig av utdannelsesinstitusjonen man har bakgrunn fra. SST mener en slik ordning vil bli billigere, fordi man kjøper et større antall lisenser hvis samme programvare skal benyttes på alle institusjoner. SST mener det er viktig at verktøyene som brukes i studiene ikke hindrer nasjonal mobilitet. 57 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 54 Nei 299 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legg til mulighet for bruk av open-source. Som hovedregel skal lisensiert programvare benyttes. Derimot, hvis det er ønskelig av student eller ansatt, kan open source-baserte løsninger benyttes. SST mener NSO bør ha mer utfyllende politikk på digitale verktøy, inkludert programvare. SST mener i hovedsak det skal benyttes lisensiert programvare, men at det skal være muligheter for å velge ulisensiert programvare, altså open-source, også. 58 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 55 Ja Sentralstyret SST Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 29

167 165 NSO mener institusjonsbibliotekene skal tilby kursing i digitale ressurser for studenter og ansatte ved institusjonen. Strykning Ingen. Denne setningen er foreslått strøket her, da den er ivaretatt av ny tekst i forslag Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 56 Nei 308 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til begrunnelse for valg av vurderingsform Valgt vurderingsform skal begrunnes i læringsutbyttebeskrivelsen. I arbeidet med varierte vurderingsformer er det sentralt at emneansvarlige kan begrunne hvorfor de velger den aktuelle vurderingsformen. Dette vil bidra til en bevissthet om valg av vurderingsform, og en videre faglig forklaring til studentene. 60 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 57 Nei Sentralstyret SST Bestått/Ikke bestått kan benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studentene er på. Bestått/Ikke bestått skal brukes for å vurdere praksisperioder. Bestått/Ikke bestått skal ikke omregnes til en karakter i opptak til andre grader eller studier. Endre meningsinnholdet slik at NSO blir mer positive til bestått/ikke bestått-skalaen. Bestått/Ikke bestått skal kunne benyttes der fagmiljøet, sammen med studentene, mener dette gir bedre læring for studentene. Dette gjelder særlig ved studier på høyere grads nivå. Studieprogrammet skal ha elementer av normal karakterskala slik at det fortsatt er mulig å regne ut snittkarakter. Sentralstyret mener dagens plattform er noe streng på når det er hensiktsmessig å benytte seg av denne skalaen. SST mener bestått/ikke bestått kan være nyttig for å Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 30

168 166 bygge opp under studenters læring, da det flytter fokus fra karakteroppnåelse til læring. SST mener det i de tilfellene der fagmiljøene og studentene sammen mener bruken av denne skalaen gir bedre læring skal åpnes for å benytte bestått/ikke bestått fremfor karakterskalaen A-F. Dette er etter SSTs mening spesielt viktig på høyere grads nivå. 61 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 58 Nei 313 Sentralstyret SST Nivået for bestått skal tilsvare karakteren C eller bedre Strykning Ingen. Sentralstyret ønsker ikke at NSO skal ha politikk som sier at en bestått skal tilsvare en C eller bedre. Dette fordi bestått/ikke bestått ikke bør være basert på A-F skalaen, men ha egne krav for å oppnå bestått. Disse karakterskalaene bør skilles fra hverandre. 62 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 59A Nei Sentralstyret SST NSO mener man skal gå bort i fra normalfordelingsprinsippet. Endre formulering. NSO mener derfor at normalfordelingsprinsippet ikke skal anvendes. Det er allerede bestemt av Kunnskapsdepartementet (KD) at institusjonene ikke skal bruke normalfordelingsprinsippet når det settes karakterer på eksamensoppgaver, sentralstyret ønsker derfor å endre setningen slik at vi legger dette til grunn. 63 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 59B Nei Sentralstyret SST Alle studenter skal kun vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man skal gå bort i fra Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 31

169 167 normalfordelingsprinsippet. Legge til at man kan benytte karakterfordeling over tid for å evaluere faglig nivå. Alle studenter skal utelukkende vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man ikke skal benytte seg av normalfordeling ved enkelteksamener, da det ikke viser en students reelle kompetanse. Karakterfordeling kan derimot benyttes for å evaluere faglig nivå på et emne over tid. Ved å se på karakterfordelingen over tid vil kan kunne evaluere det faglige nivået ved et emne eller et studieprogram. Dette kan bidra til kvalitetssikringssystemene ved institusjonen. 64 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 60 Nei Sentralstyret SST Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensurveiledningen som skal eksistere i alle emner. Legge til krav om lovfesting knyttet til sensorveiledninger. Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensorveiledningen. Det skal lovfestes at sensorveiledninger skal foreligge i alle emner. Det siste året har vi sett flere tilfeller av at opprinnelig karakter og karakteren man får etter eventuell klage er veldig forskjellige. Sentralstyret mener sensorveiledning er et godt verktøy sensor kan bruke for å få informasjon om hva som har vært vektlagt i undervisningen i et emne, og hva underviseren selv regner som en god oppgave. For å sikre at alle studenter får en rettferdig vurdering av sin oppgave, både ved førstegangssensur og ved eventuell klagesensur, mener sentralstyret det bør lovfestes at det skal foreligge sensurveiledninger i alle emner. 65 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 61A Nei 319 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til at klageadgang også skal gjelde ved muntlig eksamen. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 32

170 168 NSO mener Universitets- og høyskoleloven må endres, slik at studenters rettigheter angående klageadgang og rett til begrunnelse ved skriftlig eksamen, også blir gjeldende ved muntlig og praktisk eksamen. Ved muntlig eksamen, kan etterprøvbarhet og klageadgang sikres ved hjelp av film eller lydopptak under eksaminering. For å sikre personvern, er det nødvendig med studentens samtykke for dette. Sentralstyret mener det ikke finnes gode grunner for at studenter ikke skal kunne klage på et resultat av en muntlig og praktisk eksamen. Retten til å klage på eksamen er grunnleggende, og ikke bør være forbeholdt karakterer gitt på en skriftlig eksamen. Vi ønsker derfor å presisere at det bør være klageadgang også ved muntlig og praktisk eksamen, og at universitets- og høyskoleloven må endres i tråd med dette. Ved å be om at de samme rettighetene man har ved skriftlig eksamen, også skal gjelde ved muntlig og praktisk eksamen, innebærer det både adgang til å klage, rett på begrunnelse for karakter, og de tidsfrister som er satt i forbindelse med dette. 66 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 61B Nei 319 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til etterprøvbarhet og klaging på muntlig eksamen. Etterprøvbarhet og klaging på muntlig eksamen kan sikres ved hjelp av film eller lydopptak under eksaminering. For å sikre personvern er det nødvendig med studentens samtykke. Sentralstyret mener det ikke finnes gode grunner for at studenter ikke skal kunne klage på et resultat av en muntlig eksamen, og det er et problem at muntlig eksamen ikke kan etterprøves. Ved hjelp av film eller lydopptak kan dette være mulig. Studenten må selvsagt samtykke, men dette gir en sårt tiltrengt mulighet for etterprøvbarhet for muntlig eksamen og kan omfatte mer bare formelle feil. 67 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 62 Nei 323 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til nytt avsnitt om nasjonale deleksamener. Nasjonale deleksamener skal ikke forekomme i emner der svarene krever drøfting og Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 33

171 169 refleksjon, og formålet med besvarelsen ikke er å komme frem til et på forhånd gitt svar. Sentralstyret anser det som nødvendig å ha politikk om nasjonale deleksamener i en plattform, da NSO kun har politikk på dette i en resolusjon fra før. Forslaget presiserer at det ikke skal gjennomføres nasjonale deleksamener i emner der svaret ikke er gitt på forhånd eller kan defineres med to streker under svaret. 68 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 63 Nei Sentralstyret SST I utdanninger som utdanner mennesker som skal jobbe innen utdanning, helse og omsorg eller andre yrker hvor det naturlig stilles spesielt høye krav til yrkesetikk har utdanningsinstitusjonene et ansvar for å sikre at kandidatene er skikket til det aktuelle yrket. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å utføre yrket de utdanner seg til. Gjennom hele studiet og i praksisperiodene skal det i utdanninger som er underlagt forskriften om skikkethetsvurdering foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter. Institusjonene skal legge til rette for en god vurderingsprosess av studentenes skikkethet. Institusjonene skal legge til rette for at studenter skal melde tvil om skikkethet, men ansvaret for skikkethetsvurdering er institusjonenes, og skal ikke pålegges studentene. Studentene må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen kontinuerlig gjennom studiet. Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt skikkethetsvurdering. NSO mener det må opprettes en nasjonal skikkethetspott for å sikre at utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker ikke pålegges studenten eller institusjonen. NSO mener at forskriften om skikkethetsvurdering også bør gjelde for videreutdanninger innenfor de aktuelle utdanningene. Endre forslaget slik at den referer til forskrift om skikkethet og spesifiserer at veiledning ut av studiene ikke skal forekomme. I forskrift om skikkethet i høyere utdanning er det regulert hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering. Utdanninger som omfattes av skikkethetsforskriften skal være utdanninger der kandidatene gjennom utdanningsløp og yrkesliv kommer i kontakt og jobber med særlig sårbare og utsatte samfunnsgrupper. For de utdanningene som allerede omfattes av skikkethetsforskriften skal skikkethetsvurdering være en del av utdanningsløpet på alle nivåer av utdanning. Også etter- og videreutdanning. Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt skikkethetsvurdering, og veiledning ut av studiet skal ikke forekomme. : Forslaget legger til grunn en mer presis formulering på hvem som inngår i skikkethetsforskriften, og sentralstyret mener at det er mer presist å si at det skal være der man kommer i kontakt med særlig sårbare og utsatte samfunnsgrupper, fremfor en oppramsing som slutter med eller andre yrker. Det er de sårbare og utsatte Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 34

172 170 samfunnsgruppene skikkethetsforskriften er til for. Det er også viktig at forskriften omfatter etter- og videreutdanning, da man frem til nå har hatt problemstillinger knyttet til dette i sektoren. Sentralstyret ønsker å presisere at studenter ikke skal veiledes ut av studiet, men at det skal reises særskilte skikkethetsvurderinger der det er tvil om studentens skikkethet. Sentralstyret vil også bemerke at det er forskjell på om en student er egnet eller skikket til et yrke, og at forslaget omhandler skikkethet og ikke egnethet. 69 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 64 Nei 336 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til at studenter skal få spesifikk veiledning, samt tilbud om utvidet veiledning også etter en skikkethetssak er avsluttet. I tilfeller hvor det er tvil om studentenes skikkethet skal studenten få veiledning som er spesifikt rettet mot grunnlaget for tvilsmelding. I etterkant av en skikkethetssak hvor studenten ikke blir ansett som uskikket skal studenten allikevel få tilbud om utvidet veiledning også etter at saken er avsluttet. Det er viktig at en student som har blitt særskilt skikkethetsvurdert, får tilbud om veiledning etter at en skikkethetssak er avsluttet og studenten anses som skikket. Dette er for å følge opp den enkelte student. Det er viktig at veiledningen som er spesifikt rettet mot det studenten sliter med. 70 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 65 Nei 339 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til at studenter som ikke er skikket skal registreres. Studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering, og studenter som er ansett som uskikket, skal registreres i Register for utestengte studenter (RUST). Studenter som etter en særskilt skikkethetsvurdering blir ansett som skikket, skal slettes fra registeret. For å sikre at studenter som ikke er ansett som skikket, samt studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering, ikke skal begynne på et tilsvarende studie ved en annen Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 35

173 171 institusjon, er det nødvendig at disse studentenes registreres. Dersom studenter som etter en særskilt skikkethetsvurdering blir ansett som skikket, er det viktig for de studentene det gjelder at de ikke lenger er registrert i registeret. 71 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 66 Nei Sentralstyret SST Framfor å jobbe for danning som et eget eksplisitt mål, mener NSO at en god tilnærming til danning er at danningsprosessen blir naturlig ivaretatt i alle studier Strykning Ingen. SST mener setningen slik den står er vanskelig å forstå. I tillegg mener SST institusjonene faktisk bør jobbe for danning som et eksplisitt mål, da dette er en viktig del av å ta utdanning på høyere nivå. 72 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 67 Nei 357 Sentralstyret SST NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram. Presiserer at det skal være praksis i alle utdanninger. NSO mener at praksis skal være en del av alle studieprogram. I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette. Sentralstyret ønsker å presisere i plattformen at alle utdanninger skal ha praksis som en del av utdanningsløpet. 73 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 68 Nei 360 Sentralstyret SST Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 36

174 172 Ingen. Tillegg Flyttet fra linje , endret fra poenggivende praksis til kun praksis. Praksis er en opplæringssituasjon. Studenter i praksis kan ikke anses å være i en normal arbeidssituasjon og kan derfor ikke motta lønn fra praksisstedet i løpet av praksisperioden. De skal trene på reelle arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Det må opprettes gode rutiner for evaluering og vurdering av praksisstedet og av studentenes læringsutbytte i praksisperioden. Evalueringene skal brukes som en ressurs i kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene. Praksis er en opplæringsarena uansett om praksisen gjennomføres i en profesjonseller disiplinutdanning. Sentralstyret mener derfor at teksten bør stå i den generelle delen om arbeidslivsrelevans og praksis, og at den bør flyttes fra kapittelet om utplasseringspraksis/rammeplanstyrt praksis. Må ses i sammenheng med forslag 54 som foreslår å stryke teksten fra en annen del i plattformen. 74 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 69 Nei 364 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Praksis skal være en integrert del av utdanningen. Ved bruk av praksisplasser hos eksterne aktører, skal praksisoppholdet gi studentene et læringsutbytte, samt være en integrert del av utdanningen. Sentralstyret ønsker at det presiseres at praksisopphold skal være en integrert del av et utdanningsprogram. Dette skal sikre at praksisoppholdet er organisert under riktige vilkår og rammer, samt at det skal gi det læringsutbyttet som studenten har krav på. 75 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 70 Nei 365 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Utdype NSOs politikk om RSA og deres tilknytning til utdanningsinstitusjonen. Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 37

175 173 skal være et koordinerende organ for den strategiske arbeidet hver enkelt institusjon har med arbeids- og næringsliv utenfor akademia. Et av de viktigste oppgavene til RSA skal være å sikre at samarbeidet med det regionale arbeids- og næringslivet når fagmiljøene slik at det gir positive utslag i alle studieprogram. RSA skal ha en koordinerende funksjon også for organer på lavere nivå ved institusjonene. Sentralstyret ønsker å konkretisere NSOs politikk om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), da dagens politikk på området er svært snever og generell. Det er ønskelig at alle fagmiljøer skal ha en tett tilknytning til arbeids- og næringsliv. Slik det fungerer i dag, er RSAene svært overordnet og på et ledelsesnivå. Sentralstyret ønsker derfor å presisere i NSOs politikk at fagmiljøene skal ha et samarbeid med det regionale arbeids- og næringslivet. Sentralstyret ser på dette som en god mulighet for en bedre arbeidslivstilknytning. 76 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 71 Nei 378 Sentralstyret SST 6.2 Utplasseringspraksis Underoverskrift endret 6.2 Rammeplanstyrt praksis Underoverskriften til kapittel 6.2 er foreslått endret, da sentralstyret ønsker å tydeliggjøre forskjellene mellom praksiser i profesjonsutdanningene (rammeplanstyrte utdanninger) og i utdanninger hvor praksis ikke er en integrert del av utdanningen. en er ingen politisk endring, men bør allikevel ses i sammenheng med de andre forslagene som omhandler arbeidsliverelevans og praksis. 77 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 72 Nei Sentralstyret SST Praksis er en opplæringssituasjon. Studenter i poenggivende praksis kan ikke anses å være i en normal arbeidssituasjon og kan derfor ikke motta lønn fra praksisstedet i løpet av praksisperioden. De skal trene på reelle arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Det må opprettes gode rutiner for evaluering og vurdering av praksisstedet og av studentenes læringsutbytte i praksisperioden. Evalueringene skal brukes som en ressurs i kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene. Strykning Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 38

176 174 Flyttes til kapittelets innledning. Ingen. Må ses sammen med forslag 50. Praksis er en opplæringsarena uansett om praksisen gjennomføres i en profesjons- eller disiplinutdanning. Sentralstyret mener derfor at teksten bør stå i den generelle delen om arbeidslivsrelevans og praksis, og at den bør flyttes fra kapittelet om utplasseringspraksis/rammeplanstyrt praksis. 78 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 73 Nei Sentralstyret SST I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette. Strykning Ingen. 79 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 73 Nei Sentralstyret SST I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette. Strykning Ingen. Teksten som er foreslått strøket er ivaretatt av forslag 50. Dersom forslag 50 ikke vedtas, anbefaler sentralstyret at forslaget ikke strykes. 80 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 74a Nei 393 Sentralstyret SST Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 39

177 Kvalitetssikring av praksisplasser Endrer til underkapittel. 6.3 Kvalitetssikring av praksisplasser Sentralstyret ønsker å endre forslag 56a-c fra delkapittel til underkapittel, da innholdet i kapitlene gjelder for alle utdanninger, og ikke bare de rammeplanstyrte utdanningene. Sentralstyret mener derfor at kapitlene ikke kun kan stå under rammeplanstyrte utdanninger slik de står i dag. 81 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 74b Nei 405 Sentralstyret SST Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning Endrer til underkapittel. 6.4 Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning Sentralstyret ønsker å endre forslag 56a-c fra delkapittel til underkapittel, da innholdet i kapitlene gjelder for alle utdanninger, og ikke bare de rammeplanstyrte utdanningene. Sentralstyret mener derfor at kapitlene ikke kun kan stå under rammeplanstyrte utdanninger slik de står i dag. 82 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 74c Nei 416 Sentralstyret SST Gjennomføring av praksisperioder Endrer til underkapittel. 6.5 Gjennomføring av praksisperioder Sentralstyret ønsker å endre forslag 56a-c fra delkapittel til underkapittel, da innholdet i kapitlene gjelder for alle utdanninger, og ikke bare de rammeplanstyrte utdanningene. Sentralstyret mener derfor at kapitlene ikke kun kan stå under rammeplanstyrte utdanninger slik de står i dag. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 40

178 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 75 Nei 398 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til en setning om avtaler mellom institusjonene og arbeidsliv for å sikre praksisplasser. Det skal tilstrebes at det etableres langsiktige avtaler mellom institusjonene og lokalt arbeidsliv, som sikrer en forutsigbar tilgang på praksisplasser. Sentralstyret ønsker at det skal være forutsigbart for institusjonene hvor de får tak i praksisplasser, og hvor mange de kan forvente ved de ulike stedene. Dette vil bidra til at kvaliteten på praksis sikres, da institusjonene slipper å ta ringerunder i siste liten for å skaffe nok praksisplasser. Ved å ha slike avtaler vil det være arbeidet med å sikre praksisplasser forutsigbart for institusjonene, slik at de kan bruke mindre tid på å skaffe praksisplasser i siste liten, og mer tid på generell kvalitetsutvikling knyttet til praksis. 84 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 76 Nei 410 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til en setning om mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold. Studenter skal ha muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold til utdanningsinstitusjonen, og skal ha en sterk rettssikkerhet i tilknytning til dette. Sentralstyret mener det er viktig at institusjonene sikrer at det finnes gode muligheter for å varsle om kritikkverdige forhold, også i forbindelse med praksis. Vi mener også det må være gode systemer for å sikre studentenes rettsikkerhet, for å hindre at studenter lar være å melde fra i frykt for konsekvensene dette kan få i etterkant. Vi ønsker derfor at dette presiseres i kapittelet om praksis. 85 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 41

179 Nei 410 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til en setning om mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold. Studenter skal ha muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold til utdanningsinstitusjonen, og skal ha en sterk rettssikkerhet i tilknytning til dette. Sentralstyret mener det er viktig at institusjonene sikrer at det finnes gode muligheter for å varsle om kritikkverdige forhold, også i forbindelse med praksis. Vi mener også det må være gode systemer for å sikre studentenes rettsikkerhet, for å hindre at studenter lar være å melde fra i frykt for konsekvensene dette kan få i etterkant. Vi ønsker derfor at dette presiseres i kapittelet om praksis. 86 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 77 Nei Sentralstyret SST For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstra utgifter i forbindelse med studiepoenggivende praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Institusjonene skal tilrettelegge for gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis til studenter med behov for det. Kriteriene for dette må være tilgjengelig for studentene. Endret fra studiepoenggivende praksis til praksis, og at all praksis skal være gratis for studenter. For å sikre lik mulighet til å ta høyere utdanning skal alle ekstrautgifter i forbindelse med praksis dekkes av utdanningsinstitusjonene. Det offentlige både gjennom kommune, fylkeskommune og stat, samt det regionale arbeids- og næringslivet må ta ansvar sammen med utdanningsinstitusjonene for å sikre tilstrekkelig med praksisplasser som ikke medfører ekstrautgifter for studentene. Institusjonene skal tilby særplass i praksis for studenter med behov for det. Kriteriene for dette må være lett tilgjengelige for studentene. Sentralstyret ønsker å presisere i politikken at ingen form for praksis skal være en økonomisk byrde for studentene. I tillegg ønsker sentralstyret å presisere det er institusjonen som skal dekke eventuelle kostnader knyttet til praksis. Sentralstyret ønsker å presisere at den foreslåtte endringen om å stryke ordet «studiepoenggivende» i sammenheng med praksis er viktig, ettersom dagens politikk vil utelukke de fleste rammeplanstyrte utdanningene som allerede har integrert praksis. Dette gjelder blant annet ved alle lærerutdanningene hvor praksis ikke gir studiepoeng. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 42

180 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 78 (Dissens) Nei Fredrik Bødtker, Kaja De Ru, Marte Øien, Ruben Haugland, Ine Sophie Atterås, Bjørn Dinesen SST For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstra utgifter i forbindelse med studiepoenggivende praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Institusjonene skal tilrettelegge for gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis til studenter med behov for det. Endrer fra studiepoengsgivende praksis til praksis. Tydeliggjør også ansvaret for å sikre tilstrekkelig med praksisplasser. Alle utgifter tilknyttet praksis skal dekkes av Kunnskapsdepartementet, gjennom bevilgninger til utdanningsinstitusjonen. Det offentlige både gjennom kommune, fylkeskommune og stat, samt det regionale arbeids- og næringslivet må ta ansvar sammen med utdanningsinstitusjonene for å sikre tilstrekkelig med praksisplasser som ikke medfører ekstrautgifter for studentene. Institusjonene skal tilby særplass i praksisordningen studenter med behov for det. Dissens: Mindretallet bestående av Fredrik Bødtker, Kaja De Ru, Marte Øien, Ruben Haugland, Ine Sophie Atterås, Bjørn Dinesen ønsker å vedta dette forslaget fremfor forslag 77. Mindretallet mener utgiftene for praksis må dekkes av Kunnskapsdepartementet gjennom ekstra bevilgninger til utdanningsinstitusjonene. Utgifter knyttet til praksis vil variere mellom utdanningsinstitusjonene grunnet geografisk utstrekning. Gjennom ekstra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet sikrer vi at universitetene og høgskolene kan ivareta ta det regionale samfunnsansvaret uten å måtte prioritere i egne budsjetter. 88 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 79 Nei 423 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Nytt underkaptittel om at alle studier skal ha tilbud om arbeidslivsrelevant praksis. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 43

181 179 X.X. Arbeidslivspraksis Alle studier skal ha et tilbud om arbeidslivsrelevant praksis i løpet av studiet. Praksis skal være studiepoenggivende i seg selv eller integrert i et emne. Dette omfatter studier som ikke er styrt av dagens eksisterende rammeplaner. En forutsetning for dette er at praksisen er ulønnet og at studenten har tilgang til samme ordninger for veiledning, kvalitetssikring og varsling som ved obligatorisk praksis. Det skal også være mulig å ta denne praksisen i utlandet. Praksis er en utmerket læringsarena for å knytte teori og praksis sammen. Sentralstyret ønsker derfor å presisere at alle studenter skal ha et tilbud om arbeidslivsrelevant praksis for å trene på reelle arbeidssituasjoner. 89 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 80 Nei 433 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Legge til et avsnitt om tilrettelegging for tillitsvalgtarbeid. Institusjonene skal legge til rette for at studenter kan delta som tillitsvalgte på lokalt og nasjonalt nivå. Dette innebærer for eksempel gyldig fravær fra undervisning på grunn av obligatorisk møtevirksomhet eller permisjonsordninger for de som sitter i fulltidsverv. Dette reguleres av en samarbeidsavtale mellom studentdemokratiet og institusjonen. Sentralstyret mener det er viktig at ingen studenter ekskluderes fra studentdemokratiet eller hindres fra å ha verv på lokalt og nasjonalt nivå som følge av at institusjonen ikke legger til rette for dette. Vi ønsker derfor å presisere at institusjonene skal legge til rette for at studenter kan delta som tillitsvalgte, og at dette skal reguleres i en avtale studentdemokratiet og institusjonene har blitt enige om. 90 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 81 Nei Sentralstyret SST Minst 30 prosent av medlemmene i alle kollegiale beslutningsorgan i universitetene og høyskolene skal være studenter. Endre krav om studentrepresentasjon fra 30 til 20 prosent. Minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale rådgivende og beslutningstakende Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 44

182 180 organ ved universitetene og høyskolene skal være studenter. I dag har NSO motstridene politikk på dette. I dette dokumentet har NSO et krav om 30 prosent studentrepresentasjon, mens i dokumentet om styring og ledelse i sektoren krever NSO 20 prosent. Sentralstyret mener det er tilstrekkelig at studentene har krav på at 20 prosent av medlemmene i disse organene skal være studenter, slik det står i universitets- og høyskoleloven i dag. I tillegg har vi presisert at dette kravet også bør gjelde rådgivende organ, ikke bare beslutningstakende. 91 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 82 Nei Sentralstyret SST Det skal være obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester emnet tilbys og det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent. Stryke siste del av avsnittet. Det skal være obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester emnet tilbys. : SST mener det er viktig å beholde setningen om at emneevalueringer skal gjennomføres hvert semester, da det er viktig for en kontinuerlig kvalitetsutvikling. SST mener også det er prinsipielt viktig at alle studenter som tar et emne har reelle muligheter til å evaluere emnet og komme med forslag til forbedringer. SST mener det er overflødig å presisere at det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent. 92 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 83 (Dissens) Nei Sondre Jahr Nygaard, Marte Øien, Martin Fredheim, Kine Nossen, Anine Klepp SST Det skal være obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester emnet tilbys og det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent. Det skal være obligatorisk å gjennomføre emneevalueringer. Emneevalueringene trenger derimot ikke skje hvert semester emnet tilbys. Evalueringene skal fokusere både på innholdet i undervisningen og undervisningsmetodene som er brukt. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 45

183 181 Dissens: Mindretallet bestående av Sondre Jahr Nygaard, Marte Øien, Martin Fredheim, Kine Nossen og Anine Klepp ønsker å vedta dette forslaget fremfor forslag 82. Mindretallet mener obligatorisk gjennomføring av evalueringer hvert semester emner tilbys vil føre til evalueringstretthet blant studentene, samt at det vil ta mye tid for emneansvarlig med å jobbe med administrative oppgaver. Vi er også redd for at store mengder emneevalueringer gjør at hver enkel evaluering vil bli mindre verdt når de skal vurderes av sitt respektive institutt, siden mengden vil være umulig å vurdere på en grundig og kritisk måte. 93 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 84 Nei 449 Sentralstyret SST Ingen. Tillegg Utdype hva rapporten som utarbeides etter sluttevaluering skal inneholde. Rapporten skal i tillegg til resultatene fra evalueringene inneholde forslag til eventuelle forbedringer basert på tilbakemeldingene fra studentene. Dette skal fagansvarlig og de studenttillitsvalgte på det aktuelle nivået utforme i samarbeid. Leder på det aktuelle nivået har et overordnet ansvar for at eventuelle tiltak til forbedring gjennomføres. Sentralstyret mener det viktigste med en slik rapport er å gjøre rede for hvordan man skal forbedre emner og program på bakgrunn av tilbakemeldingene fra studentene, og ønsker derfor å presisere dette i plattformen. Det er viktig at studentene selv involveres i dette arbeidet, og at det følges opp av nærmeste leder. 94 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 85 Nei Sentralstyret SST Det skal eksistere utvalg som utøver kvalitetssikring på alle nivåer ved institusjonene. Legge til at utvalgene også skal drive kvalitetsutvikling. Det skal eksistere utvalg som følger opp kvalitetssikringssystemer og driver kvalitetsutvikling på alle nivåer ved institusjonene. Sentralstyret mener det er litt for snevert å gi slike utvalg oppgaven med å utøve Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 46

184 182 kvalitetssikring uten og samtidig gi dem et ansvar for kvalitetsutvikling. Vi ønsker derfor at disse utvalgene skal følge opp kvalitetssikringssystemene, men også ha et overordnet ansvar for å drive kvalitetsutvikling på det aktuelle nivået ved institusjonen. På den måten unngår man å skape et skille mellom systemene som skal sikre kvalitet, og arbeidet med å utvikle kvaliteten, to oppgaver sentralstyret mener bør sees i sammenheng. 95 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 86 Nei 462 Sentralstyret SST 7.2 Kvalitetssikring på nasjonalt nivå Endre overskrift 7.2 Nasjonale tiltak Sentralstyret ønsker å endre tittelen på dette kapittelet slik at den henger bedre sammen med innholdet i kapittelet. Dette må sees i sammenheng med strykningen i forslag Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 87 Nei Sentralstyret SST For å sikre at kvaliteten på utdanningen er høy skal all høyere utdanning kvalitetssikres gjennom et velfungerende system for kvalitetssikring på institusjonen. NOKUT skal føre tilsyn med kvalitetssikringssystemene til institusjonene for å sikre at studietilbudene som gis på de ulike høyere utdanningsinstitusjonene holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere på forbedring av studiekvaliteten mer enn på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at NOKUT skal få tilstrekkelige midler til ikke bare se på minimumskrav, men heller være en endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk høyere utdanning. Strykning Ingen. Sentralstyret ønsker å stryke delen som omhandler NOKUT, da dette er ivaretatt av NSOs plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 47

185 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 88 X Sentralstyret SST «Forelesning», «Foreleser», osv. Gjennomgående endring i hele plattformen. «Undervisning», «underviser», osv. Sentralstyret ønsker å endre alle utdaterte og misvisende ord som foreleser, forelesning, osv. som står i plattformen i dag, til undervisning, underviser, osv. Dette er for å sikre at de begrepene som brukes i plattformen stemmer overens med begrepene vi bruker ellers. 98 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 89 Ja Sentralstyret SST "rammeplanstyrt praksis" Endre alle "rammeplanstyrt praksis" til obligatorisk praksis" i hele plattformen "obligatorisk praksis" : Vi har fått tilbakemeldinger fra sektoren at rammeplanstyrt praksis ikke er et dekkende begrep, da det er mange utdanninger som har obligatorisk praksis, men som ikke er rammeplanstyrte. Dette forekommer blant annet innenfor helsesektoren. Å bruke begrepet obligatorisk praksis, vil også disse være dekket. 99 Vedlegg 2 til sak LM : Sentralstyrets forslag til endringer side 48

186 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Velferdspolitisk plattform Vedlegg i saken: 1. Gjeldende Velferdspolitisk plattform 2. Sentralstyrets forslag til endringer 3. Guide Ord og uttrykk brukt i plattformen kun elektronisk 1 4. Plattform som innstilt av sentralstyret kun elektronisk 2 6 VELFERDSPOLITISK PLATTFORM 7 8 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) velferdspolitiske plattform SAKSPRESENTASJON Velferdspolitisk plattform er en av seks politiske plattformer i NSO. De politiske plattformene legger grunnlaget for hva NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Det er velferdspolitisk plattform som legger grunnlaget for hva NSO mener om velferd i høyere utdanning. Før selve saken presenteres er det viktig å merke seg følgende: Levering av endringsforslag Det er dagens plattform som legges til grunn for behandlingen. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leveres på denne, og med henvisning til linjenumre i dagens plattform. Det er altså ikke mulig å levere endringsforslag på endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. Vedlegg Vedlagt sakspapiret ligger fire dokumenter. Gjeldende plattform: Dette er dagens velferdspolitiske plattform. Denne ligger til grunn for behandlingen på landsmøtet. sforslagene referer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å se hvor sentralstyret ønsker å gjøre endringer. sforslag innstilt av sentralstyret: I dette dokumentet ligger alle endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. Disse forslagene skal landsmøtet ta stilling til. Disse er listet opp etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. Guide Ord og uttrykk brukt i velferdspolitisk plattform: Denne guiden tar for seg flere konsepter og begreper det kan være nyttig å lese litt mer om når man skal ta stilling til hvilke endringer landsmøtet ønsker å gjøre i plattformen. Dette er et verktøy som kan brukes ved behov for mer informasjon om ulike ting som omtales i plattformen og i de ulike endringsforslagene. 1 Guide Ord og uttrykk brukt i plattformen: Velferdspolitisk-plattform-Vedlegg-3-Guide.pdf 2 Plattform som innstilt av sentralstyret: LM Velferdspolitisk plattform 7 sider