1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes kommune Arealplanlegging: Innen 2012 utpekes minst 2 Grønne utbygginsområder. Disse skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre utbygginsområder. Nye bygg og anlegg: I de grønne utbyggingsområdene jf. Pkt 5.4 skal nye bygg ha energiklasse A og oppvarmingskarakter minst lysegrønn. 2.2 Handlingsprogram for fremtidens byer Dale eiendom som er et selskap eid av Rogaland fylkeskommune, har søkt EU om deltakelse i Concerto programmet. Søknaden omfatter deler av den gamle bygningsmassen som opprinnelig var en del av tidligere Dale sykehus. Formålet er å fornye bygningene på en miljøog energieffektiv møte (lavenergibygg). Nye bygg skal ha energistandard tilsvarende passivhus. Rehabilitering av gammelt vannkraftanlegg, bruk av solenergi og varmepumper er blant elementene som inngår i programmet. Området skal være eksempelområde for andre utbyggingsområder 2.3 Concerto PIME S PIME S kontrakten definerer at nye bygg skal bygges 30% bedre enn byggeforskriftene, hvilket tilsvarer lavenergistandard klasse 1. Dette er vurdert i forhold til energiramme. Bygg som rehabiliteres skal rehabiliteres til nivå med energikrav i byggeforskriftene. Videre er det definert at energiforsyningen skal bestå av kogenereringsanlegg for flis, for varme og elektrisitet produksjon, og solvarme. Et vannkraftverk skal også etableres. Det er viktig å huske at konseptet for energiforsyning i PIME S kontrakten ble utført med grunnlag i flere større bygninger, og ikke småhusbebyggelse. 3. Kvaliteter i PIME S Dale 3.1 Nye bygg Nye bygninger er blitt grundig simulert og vurdert i perioden 2010-2011 av Multiconsult. Dette har har vært grunnlaget for dynamiske simuleringer av varmeforsyningen til området utført av den tyske partner Solites i PIME S prosjektet. 214621/øl 13 januar 2011 Side 2 av 8
3.1.1 Flermannsboliger PIME S kravet til energieffektivitet tilsvarer en god lavenergiklasse 1, men Dale Eiendomsutvikling har valgt å tilfredsstille passivhusstandard for disse byggene, fordi det er vurdert fornuftig. Bygningene vil oppnå lysegrønn B. Energikarakter ENERGIMERKE A < 64 kwh/m² B < 95 kwh/m² B C < 127 kwh/m² D < 181 kwh/m² E < 236 kwh/m² F < 354 kwh/m² G => 354 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 89 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Beskrivelse Energibruk normalisert klima Energibruk lokalt klima Beregnet levert energi Verdi 89 kwh/m² 82 kwh/m² Dersom man kjenner til oppbygning av det norske energimerkesystemet, så vet man at det er helt umulig å oppnå energimerke A når alt varmebehov leveres som fjernvarme. Det er vist til i tidligere notat at det er mulig å oppnå energimerke A dersom man ikke benytter fjernvarme. Flermannsboligene har et netto energibehov til oppvarming lik 12 kwh/m²år (lokalt klima), hvilket er ca 70% reduksjon i forhold til bygging etter TEK-10 (vurdert ift lokalt klima). 3.1.2 Småhusbebyggelse Småhusbebyggelsen er detaljplanlagt som lavenergiklasse 1 bebyggelse, i henhold til PIME S krav. Det er gjennom to år gjort nøye vurderinger av energibehov versus energiforsyning, for å skape en bærekraftig utvikling av området. Vår ekspertfaglig vurdering er at bygging av kun passivhus kombinert med fjernvarmeforsyning ikke er bærekraftig forsvarlig. Etter første byggetrinn vil det ikke være noe store konsumenter av fjernvarme i Dale. Ved veldig lite behov for varme drives enhetskostnaden på leveranse av fjernvarme opp, hvilket vi mener vil medføre en reell fare for at beboerne i passivhus varme opp boligen ved bruk av elektrisitet i stedet for fjernvarme. Småhusbebyggelsen vil oppnå energimerke lysegrønngrønn B. 214621/øl 13 januar 2011 Side 3 av 8
Energikarakter ENERGIMERKE A < 86 kwh/m² B < 124 kwh/m² B C < 162 kwh/m² D < 238 kwh/m² E < 314 kwh/m² F < 467 kwh/m² G => 467 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 104 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Beskrivelse Energibruk normalisert klima Energibruk lokalt klima Beregnet levert energi Også for småhusbebyggelse gjelder at energimerke A ikke kan oppnås når varmebehov dekkes av fjernvarme. Det er mulig å oppnå energimerke A dersom man ikke ikke benytter fjernvarme, til fordel for varmepumpe og normalt areal solfangere, men løsningen lagt til grunn i PIME S medfører lavere klimagassutslipp. Se kapittel 3.3. Småhusbebyggelsen har et netto energibehov til oppvarming lik 23-25 kwh/m²år (lokalt klima), hvilket er ca 50% reduksjon i forhold til bygging etter TEK-10 (vurdert ift lokalt klima). Verdi 104 kwh/m² 95 kwh/m² 3.2 Rehabilitering 3.2.1 FG bygget Det er av Koko Arkitekter i Estland utarbeidet er konseptforslag for ombygging FG-bygget. I henhold til dette konseptet er det beregnet potensiale for oppnåelse av energiklasse for bygget. Inntil videre er dette bygget betraktet som bygningskategori kontor i grunnplan og plan 1, og som leilighetsbygg over dette. Det pågår nå en konseptanalyse for framtidige bærekonstruksjoner i bygget. Det er forventet at utfallet av denne vil være at eksisterende dekker ikke benyttes videre, og at gulv mot grunn hugges opp. Med disse to forutsetninger er det simulert to ulike isoleringskonsept. Dersom disse forutsetningene ikke oppnås vil energiklassen bli noe lavere. Ved innvendig isolering av eksisterende veggfasader oppnås følgende energiklasser: Nedre del: Energimerke lysegrønn B Øvre del: Energimerke lysegrønn C Hovedårsaken til at energimerket ikke blir bedre i øvre del (leilighetsdel) er at varmemotstanden i eksisterende vegger av bygningsfysiske årsaker ikke kan reduseres til lavere enn ca 0,56 W/m²K. Totalt sett for sonen er U-verdi for yttervegger lik 0,33, hvilket er 214621/øl 13 januar 2011 Side 4 av 8
høyere enn minstekravet. Nedre del vil få energimerke B stort sett fordi andelen vindusareal er så liten. Begge soner vil tilfredsstille energiramme i TEK-10. Ved utvendig isolering av eksisterende veggfasader kan oppnå følgende energiklasser: Nedre del: Energimerke lysegrønn B Øver del: Energimerke lysegrønn B Det er utarbeidet notat med forutsetninger for å oppnå disse energiklassene. 3.2.2 Velferdsbygget og E bygget Disse byggene er forutsatt revet. Det er levert separat en Teknisk økonomisk analyse for oppgradering av Velferdsbygget. 3.3 Energiforsyning Energiforsyningssystemet var optimalisert for den reguleringsplan som ble levert til behandling hos Sandnes kommune høsten 2011. De produktene som er blitt utarbeidet i PIME S prosjektet må nå skaleres ned i forhold til at utbyggingen blir mindre enn det den har vært tenkt fram til slutten av 2011. Den må også justeres i forhold til at det ikke er fornuftig å plassere like stort areal solfangerareal på de bygninger som nå ligger i planen. Hovedresultater fra simulering av energiforsyningen slik den forelå høsten 2011: 214621/øl 13 januar 2011 Side 5 av 8
Resultat av beregningen viste at energiforsyningen ville ha 84% fornybarhet (78,1% bio, 6,3% sol, og 15,9% gass). Nøyere studie viste at det i virkeligheten var mulig å øke fornybarheten til 90%, på grunn av begrensning i programvaren. Det som er virkelig unikt med dette anlegget er at det inneholder en andel solenergi, og at det produserer 20% elektrisitet i forhold til produsert varme. Etter anbudsrunde for kogenereringsanlegget kan det være mulig at man kan oppnå enda høyere andel elektrisitet, men det avhenger hvilken leverandør (teknologi) som vinner anbudskonkurransen. Handlingsplan for Energi og klima definerer at elektrisitet brukt i Norge har en tilhørende CO 2 -faktor tilsvarende 211 g/kwh. Energiforsyningsanlegget slipper (da) ut CO 2 ved forbrenning av 381 MWh gass med CO 2 -faktor 233 g/kwh, men reduserer det globale utslippet ved å tilføre 469 MWh klimanøytral elektrisitet, som reduserer behovet for å produsere denne elektrisiteten med CO 2 -faktor 211 g/kwh et annet sted. Totalt sett kan man da regne ut at varmeforsyningen faktisk er klimapositiv! ( -4 g/kwh produsert varme) Med dette som grunnlag kan man sammenligne CO 2 utslippet fra lavenergiklasse 1 boliger i Dale med samme type bolig som passivhus, der passivhuset har varmeforsyning med normal kombinasjon av varmepumpe og solfangerareal, en type bolig som som oppnår energimerke A. Passivhus med lokal løsning energiforsyning: Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 3313 kwh 18,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 4678 kwh 25,4 kwh/m² 3a Vifter 806 kwh 4,4 kwh/m² 3b Pumper 28 kwh 0,2 kwh/m² 4 Belysning 2258 kwh 12,3 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 3762 kwh 20,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum 1-6 14845 kwh 80,6 kwh/m² 214621/øl 13 januar 2011 Side 6 av 8
Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 8522 kwh 46,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 2111 kwh 11,5 kwh/m² 1c El. solenergi 200 kwh 1,1 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² 6. Annen () 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 10833 kwh 58,8 kwh/m² Årlige utslipp av CO2 Energivare Utslipp Spesifikt utslipp 1a Direkte el. 1798 kg 9,8 kg/m² 1b El. Varmepumpe 445 kg 2,4 kg/m² 1c El. solenergi 42 kg 0,2 kg/m² 2 Olje 0 kg 0,0 kg/m² 3 Gass 0 kg 0,0 kg/m² 4 Fjernvarme 0 kg 0,0 kg/m² 5 Biobrensel 0 kg 0,0 kg/m² 6. Annen () 0 kg 0,0 kg/m² Totalt utslipp, sum 1-6 2286 kg 12,4 kg/m² Lavenergiklasse 1 hus med fjernvarme i Dale: Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 4167 kwh 22,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 4678 kwh 25,4 kwh/m² 3a Vifter 1075 kwh 5,8 kwh/m² 3b Pumper 32 kwh 0,2 kwh/m² 4 Belysning 2258 kwh 12,3 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 3762 kwh 20,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum 1-6 15972 kwh 86,8 kwh/m² Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 7127 kwh 38,7 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 10051 kwh 54,6 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² 6. Annen () 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 17178 kwh 93,3 kwh/m² Årlige utslipp av CO2 Energivare Utslipp Spesifikt utslipp 1a Direkte el. 1504 kg 8,2 kg/m² 1b El. Varmepumpe 0 kg 0,0 kg/m² 1c El. solenergi 0 kg 0,0 kg/m² 2 Olje 0 kg 0,0 kg/m² 3 Gass 0 kg 0,0 kg/m² 4 Fjernvarme 0 kg 0,0 kg/m² 5 Biobrensel 0 kg 0,0 kg/m² 6. Annen () 0 kg 0,0 kg/m² Totalt utslipp, sum 1-6 1504 kg 8,2 kg/m² 214621/øl 13 januar 2011 Side 7 av 8
Dale Eiendomsutvikling ønsker å bygge gode lavenergiboliger framfor å bygge passivhus, for å gjøre driften av fjernvarmenettet bærekraftig. Selv om boligene ikke er passivhus, er likevel klimagassutslippet fra disse boligene hele 34% lavere enn hva Sandnes Kommune ber når det stilles krav om energimerke A og passivhus! For flermannsboligene er klimagassutslippet for energibruk enda lavere. 3.4 Oppsummering Reguleringsplan for PIME S Dale leverer et betydelig bedre konsept med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp enn det som kreves i handlingsplanen, når man ser systemet som en helhet. PIME S prosjektet generelt går ut på å optimalisere systemet (energibruk og energileveranse) med hensyn til både energieffektivitet og lønnsomhet. Konseptet har gjennom to år blitt gjennomarbeidet og optimalisert. En annen unik ting med konseptet er at det leverer mest elektrisitet til kraftnettet når dette er mest belastet, i motsetning til energimerke A boliger med varmepumpe, som bidrar til å øke effektuttaket i kraftnettet. 214621/øl 13 januar 2011 Side 8 av 8