Jøvik** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Tranøy Inventør: JWB, JWB, JWB, JWB Kartblad: 1333II Dato feltreg.: 13-09-2006, 21-09-2006, 24-09-2006 UTM: Ø:591378, N:7673285 Areal: 16791 daa H.o.h.: 7-596moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 16791 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger ved Jøvika på sørlige del av Senja og grenser opp til Ånderdalen nasjonalpark i nord. Små partier av nasjonalparken er også inkludert innenfor området som skulle undersøkes. Området er svært kupert med bratte skråninger. De lavereliggende områdene hører til mellomboreal sone, overgangene mot nordboreal sone går flere steder ganske lavt. De øvre partiene av undersøkelsesområdet består av lavalpin hei. Vegetasjonen domineres av artsfattig bærlyng- og blåbærskog. Bjørk er vanligste treslag, men furu er også svært vanlig og stedvis dominerende, spesielt på flatene, samt på knauser i liene. Osp danner flere steder store bestander, hovedsakelig av tynnstamma, værbitte stammer, men enkelte bestander med grovere osp finnes også. Selje, hovedsakelig silkeselje, svartvier, rogn og gråor er også flekkvis ganske tallrike, noe som gir relativt god variasjon i treslag. Mengde død ved av de nevnte treslag varierer betraktelig. Enkelte lier har moderate mengder med gadd og læger også av andre løvtrær enn bjørk, men i hovedsak er det bjørk som står for mesteparten av tilgjengelig død ved. Furu har vært utsatt for omfattende hogst, hovedsakelig som plukkhogst, og tilsynelatende er de fleste spor av furuhogst av eldre dato. To større felter med flatehogst av løvtrær ble registrert. En av de best utviklede bestandene av osp på hele Senja er nylig blitt flatehugget. Kun rester av denne bestanden ved Finnsetvika er spart. Fire kjerneområder er avgrenset. Ett av disse, lia ovenfor Jøvik, ligger i all hovedsak på privat grunn, kun med små fliker på statsgrunn. Denne lia ble derfor ikke grundig undersøkt, men på avstand ser man at lia er dominert av storvokst selje og osp, med store innslag av grov bjørk og flekkvis også noe gråor. Ved Finnsetelva ligger to kjerneområder som i og for seg kan bli slått sammen, men de er atskilt av et myrområde, og de rommer ulike kvaliteter. Det nederste, minste området inkluderer flommarkskog med gråordominans og ospeskog i bratt li. Området grenser opp til område utsatt for flatehogst. Det øverste området består av frodig storbregne- og høgstaudeskog med til dels mye død ved av bjørk, selje og rogn, og tilhørende artsrik sopp- og lavflora, dog med få signalarter og ingen registrerte rødlistearter. Det siste kjerneområdet ligger sørøst for Storelvvatnet og består også av en mosaikk av storbregne- og høgstaudeskog i sør-sørvestvendt li, dog uten innslag av regionalt sjeldne karplanter. Området strekker seg ned til fjæresonen og inkluderer dermed flere km av fylkesveg. Skogen nedenfor veg er stedvis ganske frodig med innslag av både hegg, svartvier, selje og rogn, men den er mye forstyrret pga nærheten til veg. Den er også stedvis tynnet, for eksempel i Mollvika. Området har en god arrondering i og med at det inkluderer lange høydegradienter. Avskjæringa mellom privat grunn og statsgrunn ved Jøvik reduserer imidlertid helhetsinntrykket. Totalt sett vurderes området som egnet for bevaring av frodig og variert kystnær løvskog, noe som er mangelfullt bevart i Troms. Men som nevnt ligger området med potensielt høyest naturverdi på privat grunn. Dette området bør undersøkes nærmere. Det virker naturlig å verne området ved å utvide nasjonalparken i stedet for å etablere et separat verneområde som grenser opp til nasjonalparken. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført fire dager i september 2006. Det ble oppstykket pga sykdom og annet nødvendig feltarbeid. Noen av de zoologiske registreringene er fra tidligere undersøkelser gjennomført av Karl-Birger Strann. Tidspunkt og værets betydning Været var fint de fleste av dagene slik at store områder kunne undersøkes, selv om daglengdene var noe korte. Noe av karplantevegetasjonen var visnet, men soppfloraen var bedre utviklet enn tidligere på sesongen. Så fine dager i september kan faktisk være bedre enn moderate dager i juli for denne typen undersøkelser. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger ved Jøvika på sørlige del av Senja og grenser opp til Ånderdalen nasjonalpark i nord. Små partier av nasjonalparken er også inkludert innenfor området som skulle undersøkes. Naturgrunnlag Topografi Området er svært kupert med bratte skråninger hovedsakelig med sørvestlig til sørøstlig eksposisjon. og innbefatter hovedsakelig furuskog og myr på flatene, samt hovedsakelig løvfellende skog i liene.
Geologi Berggrunnen består av granittiske bergarter uten innslag av bergarter som støtter mer basekrevende vegetasjonstyper. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 15% (ca 2520daa) nordboreal 49% (ca 8230daa) alpin 36% (ca 6040daa). De lavereliggende områdene hører til mellomboreal sone, overgangene mot nordboreal sone går flere steder ganske lavt. De øvre partiene av undersøkelsesområdet består av lavalpin hei. Økologisk variasjon Området inkluder noen lange høydegradienter. Vegetasjonen varierer mye over korte avstander avhengig av eksposisjon og vanntilførsel. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av artsfattig bærlyng- og blåbærskog. Bjørk er vanligste treslag, men furu er også svært vanlig og stedvis dominerende, spesielt på flatene, samt på knauser i liene. Osp danner flere steder store bestander, hovedsakelig av tynnstamma, værbitte stammer, men enkelte bestander med grovere osp finnes også. Selje - hovedsakelig silkeselje - svartvier, rogn og gråor er også flekkvis ganske tallrike, noe som gir relativt god variasjon i treslag. Mengde død ved av de nevnte treslag varierer betraktelig. Enkelte lier har moderate mengder med gadd og læger også av andre løvtrær enn bjørk, men i hovedsak er det bjørk som står for mesteparten av tilgjengelig død ved. Død furu finnes spredt, hovedsakelig begrenset til uframkommelige, bratte lier mellom Skipsbåtneset og Mollvika. Ved Skreddarelvvatnet finnes for øvrig høytliggende myrer med noe basekrevende vegetasjon, med arter som gulsildre, kornstarr, gulstarr og rome. Skogstruktur og påvirkning Bjørk er vanligste treslag, men furu er også svært vanlig og stedvis dominerende, spesielt på flatene, samt på knauser i liene. Osp danner flere steder store bestander, hovedsakelig av tynnstamma, værbitte stammer, men enkelte bestander med grovere osp finnes også. Selje - hovedsakelig silkeselje - svartvier, rogn og gråor er også flekkvis ganske tallrike, noe som gir relativt god variasjon i treslag. Mengde død ved av de nevnte treslag varierer betraktelig. Enkelte lier har moderate mengder med gadd og læger også av andre løvtrær enn bjørk, men i hovedsak er det bjørk som står for mesteparten av tilgjengelig død ved. Død furu finnes spredt, hovedsakelig begrenset til uframkommelige, bratte lier mellom Skipsbåtneset og Mollvika. Furu har vært utsatt for omfattende hogst, hovedsakelig som plukkhogst, og tilsynelatende er de fleste spor av furuhogst av eldre dato. To større felter med flatehogst av løvtrær ble registrert. En av de best utviklede bestandene av osp på hele Senja er nylig blitt flatehugget. Kun rester av denne bestanden ved Finnsetvika er spart. Stammene ligger fortsatt på bakken. Ovenfor Jøvik har ei li med blandet løvskog blitt flatehugget. Ellers er det spor etter plukkhogst av løvtrær også andre steder innenfor området, primært nært veg. Skogen nedenfor veg er stedvis ganske frodig med innslag av både hegg, svartvier, selje og rogn, men den er mye forstyrret pga nærheten til veg. Den er også stedvis tynnet, for eksempel i Mollvika. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Jøvik. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Jøvika Naturtype: Gammel lauvskog - Fuktig kystskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Areal: 334,44daa Lia ovenfor Jøvik, ligger i all hovedsak på privat grunn, kun med små fliker på statsgrunn. Denne lia ble derfor ikke grundig undersøkt, men på avstand ser man at lia er dominert av storvokst selje og osp, med store innslag av grov bjørk og flekkvis også noe gråor. Denne lia har en ideell sør-sørvestlig eksposisjon i beskyttet vik, noe som gjør at den skiller seg fra andre lier i området, som er mer eksponerte og/eller har en mindre ideell eksposisjon. I østlig ytterkant av dette området ble storfugl med stort kull registrert. Verdien av området er noe usikker, da området i hovedsak er vurdert ut fra avstandsobservasjoner. Verdien gjenspeiler imidlertid det potensialet vi antar området innehar. 2 Li sør for Storelvvatnet Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Nordlig frodig bjørkeskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Areal: 195,97daa Kjerneområdet ligger sørøst for Storelvvatnet og består også av en mosaikk av storbregne- og høgstaudeskog i sør-sørvestvendt li, dog uten registreringer av regionalt sjeldne karplanter, sopp eller lav. Innslaget av død ved er bra, slik at potensialet for sjeldne sopp er fortsatt til stede, selv om ingen slike ble registrert i forbindelse med undersøkelsene i 2006. Tretåspett (NT) og dvergspett (VU) er tidligere regis-
trert hekkende i denne lia. Tretåspett er også registrert andre steder innefor undersøkelsesområdet. 3 Finnsetelva øvre (vestre) Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Nordlig frodig bjørkeskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Areal: 127,04daa Ved Finnsetelva ligger to kjerneområder som i og for seg kan bli slått sammen, men de er atskilt av et myrområde, og de rommer ulike kvaliteter. Det øverste (vestre) området består av frodig storbregne- og høgstaudeskog med til dels mye død ved av bjørk, selje og rogn, og tilhørende artsrik sopp- og lavflora, dog med få signalarter og ingen registrerte rødlistearter. 4 Finnsetelva nedre (østre) Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Areal: 50,12daa Ved Finnsetelva ligger to kjerneområder som i og for seg kan bli slått sammen, men de er atskilt av et myrområde, og de rommer ulike kvaliteter.det nederste, minste området inkluderer flommarkskog med gråordominans og eldre ospeholt i bratt li. Området grenser opp til område utsatt for flatehogst av osp. Det hugde ospeholtet var et av de best utviklede ospeholtene på Sør-Senja og ville vært naturlig å inkludere i dette kjerneområdet. Noen få regionalt sjeldne lav ble funnet på berg og på osp. Nærheten til flatehogstområdet reduserer verdien av det gjenværende ospeholtet. Artsmangfold Området har et begrenset artsmangfold. Ingen rødlistearter av hverken sopp, lav, moser eller karplanter ble registrert i området. Tre rødlistede fuglearter er kjent fra området, i tillegg til havørn, som var på forrige rødliste. Tabell: Artsfunn i Jøvik. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Dendrocopos minor Dvergspett VU 0 2 0 Picoides tridactylus Tretåspett NT 0 2 0 Spurvefugler Lanius excubitor Varsler NT 0 0 Avgrensing og arrondering Området har en god arrondering i og med at det inkluderer lange høydegradienter. Avskjæringa mellom privat grunn og statsgrunn ved Jøvik reduserer imidlertid helhetsinntrykket. Samtidig slutter en del høydegradienter ved nasjonalparkgrensen, slik at noe av variasjonen i økologi bli redusert. Området er imidlertid blant de største som er undersøkt i Troms. Andre inngrep Området strekker seg ned til fjæresonen og inkluderer dermed flere km av fylkesveg. På Mollvikneset finnes kjerreveg, gammel bebyggelse, samt gamle, militære installasjoner, og det har vært dumpet mye avfall der. Nedre del langs Ånderelva bærer preg av stor utfart av sportsfiskere og turgåere. Et grusuttak finnes ved Finnsetvika. Rett ovenfor og parallelt med fylkesvegen går en linjetrasé. Det er naturlig å ekskludere disse områdene fra verneforslaget. Vurdering og verdisetting Totalt sett vurderes området som egnet for bevaring av frodig og variert kystnær løvskog, noe som er mangelfullt bevart i Troms. Men som nevnt ligger området med potensielt høyest naturverdi på privat grunn. Dette området bør undersøkes nærmere. Artsmangfoldet er moderat, og det er ikke gjort registreringer av rødlistearter innen andre grupper enn vilt. Det stilles for øvrig spørsmålstegn ved flatehogst av ospeholt. Hvis dette er gjort med tillatelse fra Statskog, er det kritikkverdig. Hvis ikke Statskog har godkjent hogsten, bør saken følges opp. Ved eventuelt vern virker det naturlig å utvide nasjonalparken i stedet for å etablere et separat verneområde som grenser opp til nasjonalparken.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Jøvik. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Jøvika *** ** ** * ** - ** ** * * - - ** 2 Li sør for Storelvvatnet 3 Finnsetelva øvre (vestre) 4 Finnsetelva nedre (østre) *** ** ** * ** - ** ** * * - - ** *** ** ** * ** - ** * * * - - * * ** ** 0 ** - ** ** * * - - * Totalt for Jøvik ** ** ** ** ** - ** ** * * *** ** ** Samlet verdi Referanser Strann, K.-B. & Bakken, V. 2004. HekkefuglAtlas for Troms. Norsk institutt for naturforskning, Tromsø.
Jøvik (Tranøy, Troms). Areal 16.791daa, verdi ** fossen Muvraèohkka 599 75 Jøvik- 595 438 534 Langvatnet fjellet 375 490 548 404 Olemunnselva 215 3 Finnsetelva 110 4 Finnsetvik 74 131 Moll 425 285 250 361 Olemunnselv- vatnet 245 Mollvika 245 Storelvvatnet 419 359 324 Skipbåtnesvarden 2 442 395 275 Storvika 73 Skreddarelv- 236 475 vatnet 1 Buksneset He 72 115 Blåfjellkollen Litjevatnet Jøvik Skipbåtsneset 487 Vasskogelva 288 BlåfjellkollvatnetSkreddarelva Blåfjellkoll- myra Målestokk 1:31 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Lahaugmyra WGS84, sonebelte 33 62 ± 131 Storelva Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Nygård Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2007 Jøvika Håkjerringneset Hyseskjæret 7671000mN 588000mE 89 590 91 92 93 94 595000mE
Bilder fra området Jøvik Utsikt sørøstover fra Skipbåtnesvarden. I forgrunnen ses gammel kystfuruskog i et område det ikke er mange tegn til hogst. Tranøya i bakgrunnen. Foto: Jarle Werner Bjerke Kjerneområde 4 der det grenser opp mot flatehogstområde. Foto: Jarle Werner Bjerke Utsikt østover fra nordlig del av Skipsbåtnesvarden. I midtre del av bildet ses kjerneområdene 3 og 4 ved Finnsetelva. Øvre kjerneområde havner i hovedsak bak fjellbjørk i forgrunnen. Nedre kjerneområde er der lysegrønt ospeholt er synlig. I bakgrunnen ses Tranøybotn. Foto: Jarle Werner Bjerke Bilde tatt litt øst for Olemunnsetvatnet. Utsikt vestover mot Blåfjellkollen. Storelva sentralt i bildet. I fremre del av bildet ses kjerneområde 2, og man kan skimte seljetrær som grågrønne flekker i lia. Foto: Jarle Werner Bjerke