Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir
Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har det overordnede ansvaret for at barnevernstjenesten praktiserer i tråd med gjeldende regelverk og er forsvarlig Gode barneverntjenester kjennetegnes ofte av at politisk og administrativ ledelse er tett på og stiller klare forventinger Tilsyn viser at ledelsen i mange kommuner ikke følger opp sine barnevernstjenester gjennom overordnet og systematisk planlegging og kontroll Status i barneverntjenesten 3
Barneverntjenesten- liten men viktig! Foreldre har ansvar for barns omsorg og oppvekst - barnevernet hjelper der foreldrene av ulike grunner ikke strekker til Nær 55 000 barn og unge mottok hjelp fra barnevernet i løpet av 2016 Nesten 4 prosent av alle barn mellom 0-22 år- hvert år 10 prosent får hjelp i løpet av oppveksten For lite eller feil hjelp kan gi alvorlige konsekvenser for familien. Tilsynsrapporter viser at risiko for feil er større enn i mange andre tjenester Status i barneverntjenesten 4
Kommunemonitor = verktøy for ledelse av den enkelte kommune I samarbeid med Kristiansund kommune Rendalen kommune Skaun kommune Jevnaker kommune Time kommune Helsetilsynet Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Nord- Trøndelag KS Status i barneverntjenesten 5
Indikatorer Bakgrunns- informasjon Kapasitet og dekningsgrad Kvalitet Økonomi Status i barneverntjenesten 6
Barneverntjenestene 295 barneverntjenester 75 av disse er interkommunale samarbeid Antall stillinger varierer betydelig Gjennomsnitt: 20,6 stillinger Median 11,7 stillinger 68 tjenester har mindre enn 5 stillinger, 10 av disse er interkommunale samarbeid 5 kommuner har 1 stilling til barnevern, eller mindre Landets minste barneverntjeneste har kun 0,2 stilling til barnevern Status i barneverntjenesten 7
Overordnet kan synes som god utvikling! Dersom tallene representerer reelle behov er det riktig vei! Store forskjeller mellom fylker og i barneverntjenester Kjenner ikke til demografi som skal tilsi så store forskjeller derfor viktig å følge med i den enkelte barneverntjeneste Ingen tydelige forskjeller mellom små og store barneverntjenester men Nord-Norge synes å streve mest Status i barneverntjenesten 8
Overordnet kan synes som god utvikling! Kapasiteten i barneverntjenestene bedres stadig Det er færre saker per ansatt enn tidligere Nær ingen økning i mottatte meldinger, under to prosent økning i nye undersøkelser (fra 1. halvår 2016 til 1. halvår 2017) Nedgang i bruken av atferdstiltak med tvang ( 4-24) Nedgang i bruken av akuttvedtak Nedgang i vedtak om omsorgsovertakelser Fortsatt store variasjoner mellom kommuner og mellom fylker i oppfyllelse av lovkrav Status i barneverntjenesten 9
Små barneverntjenester Små barneverntjenester har større andel barn med tiltak i befolkningen enn større barneverntjenester Små barneverntjenester har høyere utgifter til barnevern per barn i kommunen Enkelte små kommuner strever med lovkravene, særlig i Nord-Norge Fordelingen mellom hjelpetiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet varierer ikke vesentlig med kommunestørrelse 65 prosent har tiltak i hjemmet 35 prosent bor utenfor hjemmet Status i barneverntjenesten 10
Prosent Bakgrunnsinformasjon Økning i barnefattigdom 14 12 10 8 6 Barnefattigdom Flere har utdanning utover grunnskole Reduksjon i andel enslige forsørgere Men store regionale forskjeller 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 4 2 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: SSB Barnefattigdom Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 11
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Bakgrunnsinformasjon 30 25 Enslige forsørgere 40 35 Andel med grunnskole som høyeste utdanning 20 30 15 10 25 20 15 5 0 10 5 0 Kilde: SSB Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 12
Andel oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i 2016 Foreldrenes manglende foreldreferdigheter 19,0 Andre forhold ved foreldrene/familien Foreldrenes psykiske problemer/lidelser Andre forhold ved barnets situasjon Vold i hjemmet/barnet vitne til vold i nære relasjoner Kilde: SSB Høy grad av konflikt i hjemmet 8,5 7,8 7,7 8,8 10,9 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Status i barneverntjenesten 13
Dekningsgrad og kapasitet Antall barn 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter tiltakstype ved utgangen av året 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hjelpetiltak i hjemmet Antall som bor utenfor hjemmet Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 14
Promille Dekningsgrad og kapasitet Andel barn og unge med barnevernstiltak i befolkningen, etter fylke 60 Akershus 50 40 Sør-Trøndelag Oslo 30 Østfold 20 10 Nord- Trøndelag Finnmark 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 15
Dekningsgrad og kapasitet Antall barn med et akuttvedtak etter 4-6, annet ledd, 2016. Per 1000 0-17 år i fylket 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2015 2016 0,5 0,0 Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Status i barneverntjenesten 16
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Dekningsgrad og kapasitet Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 25 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) 25 20 20 15 15,4 15 10 10 5 5 0 Kilde: SSB 0 Kilde: SSB 2014 2015 2016 Status i barneverntjenesten 17
Antall stillinger per tjeneste, 2016 140 Størst 126,9 120 100 80 60 40 20 Minst 0,2 stilling Median 11,7 0 Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 18
Økonomi nasjonalt Dobbelt så mye brukes nå på barnevern per barn i befolkningen, enn for ti år siden Utgifter per barn i barnevernet har økt fra kr 82 000 i 2006 til kr 113 000 i 2016 Store variasjoner mellom barneverntjenester 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Utgifter til barnevern per barn i befolkningen 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB Utgifter per barn i barnevernet 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Kilde: SSB Status i barneverntjenesten 19
Prosent Kvalitet Vi er på riktig vei! - 92 % av undersøkelsene avsluttes innenfor frist - 84 % av barn i fosterhjem følges opp i tråd med lovkrav - 9 av 10 med hjelpetiltak har tiltaksplan 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Men: - Stadig rom for forbedring - Tallene viser ikke brukerens opplevelse av kvalitet 10 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Andel undersøkelsessaker avsluttet innenfor frist Andel barn i fosterhjem med oppfølging Andel barn i tiltak med aktiv tiltaksplan Kilde: Kommunenes halvårsrapportering Status i barneverntjenesten 20
Kvalitet - Store fylkesvariasjoner i hvorvidt barneverntjenestene oppfyller lovkrav! 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Barn i fosterhjem med oppfølging i tråd med lovkrav Undersøkelser avsluttet innen frist Barn med hjelpetiltak med tiltaksplan Kilde: Kommunenes halvårsrapportering Status i barneverntjenesten 21
Kvalitet: forskjeller mellom små og store Variasjoner etter kommunestørrelse når vi ser på oppfølging av lovkrav, der de større kommunene i større grad oppfyller lovkrav. Fristbrudd i undersøkelsessaker, færre som oppfyller lovkrav om fire årlige oppfølgingsbesøk i fosterhjem, færre med aktiv tiltaksplan og evaluering av hjelpetiltak Denne variasjonen forklares i stor grad av region. Det er særlig små kommuner i region nord som ikke oppfyller lovkrav Status i barneverntjenesten 22
Kvalitet: Saksmengde og lovkrav Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk En indikator som sier noe om saksmengde og arbeidsbelastning. Det er ingen signifikant sammenheng mellom saksmengde og fristbrudd evaluert hjelpetiltak barn med tiltaksplan barn i fosterhjem som har fått oppfølging Status i barneverntjenesten 23
Kompetansesatsingen 2018-2024 Kompetanse i utdanning Kartlegging - status og behov Utdanningene - retningslinjer Tjenestestøtte - opplæring Videreutdanninger - opprette tre nye Master - nasjonal plan Kompetanse i praksis Læringsnettverk - utviklingsprosjekter Veiledningsteam - utrede og etablere Autorisasjon - utredning Dialogmøter - kommuneledelse Kvalitetssystem - digitale systemer Status i barneverntjenesten
Videreutvikling av monitoren Nå har vi brukt de tallene vi har fra før Vi vil fremover innhente nye opplysninger fra barneverntjenestene som er relevante for å kunne si noe om kvaliteten i tjenestene Høre med barna selv om hva de tenker er viktig informasjon Kvalitet er vanskelig å måle i tall Rapporteringen fra barneverntjenestene til fylkesmennene og Bufdir gir oss muligheter til å innhente nye data Status i barneverntjenesten 25
Kommunemonitor
Finnes allerede indikatorer hvorfor lage noe nytt? Merverdi med dette arbeidet Indikatorer for interkommunale samarbeid Lett tilgjengelig, brukervennlig Sammenligningsmuligheter med andre kommuner og fylker Kombinerer flere mulige kilder Tilhørende tilstandsvurdering og analyser på samme sted Status i barneverntjenesten 27
Datakilder SSB Halvårsrapportering fra kommunene Statistikk fra fylkesnemndene Status i barneverntjenesten 28
Hva er en indikator? En indikator kjennetegnes ved at den Forenkler Er kvantifiserbar Er ukontroversiell Status i barneverntjenesten 29
Hva kan indikatorer si noe om? Indikatorer kan vise Status på et felt Om det har skjedd en endring Om målsetninger er oppnådd Indikator kan ikke vise Hvorfor og hvordan endring skjer Hvorfor et tiltak har hatt effekt Hvilke individ som kan defineres innenfor f.eks. barnevernet Status i barneverntjenesten 30
Personvern Det skal ikke være mulig å identifisere personer ut fra disse tallene Utfordrende på et område med små tall Der det er tre eller færre observasjoner vises ikke verdi Status i barneverntjenesten 31
Kommunemonitor Status i barneverntjenesten 32