Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til. - Målgruppen er heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap. - Omfatter 10 samskipnadsområder og 31 læresteder. Disse representerer 71% av alle studenter i målgruppen. - Sammenlignbare resultater mot 2010 for SiO, SiB og SiT. Kommentarer om utviklingstrekk er altså basert på disse. - Datainnsamlingen ble gjennomført på internett fra 24. februar til 27. mars 2014. - Studielivet er referanseramme for svarene.
Tema i undersøkelsen: - Forhold på studiestedet - Bolig - Økonomi - Studieferdigheter - Personlighet og hvordan studentene har det - Sosiale forhold - Fysisk helse - Rusmidler
I denne fremleggingen er det disse temaene som blir gjennomgått: - Fysisk helse - Psykisk helse - Studiemesting - Sosiale forhold - Rus
De fleste studentene trives, finner studiene meningsfulle og mestrer disse på en god måte. Studenter flest etablerer sosiale bånd og vennskap på lærestedet, og dette har stor betydning for tilhørighet og trivsel. De aller fleste føler seg godt mottatt på studieprogrammene. Det er en klar positiv sammenheng mellom full deltakelse i fadderprogram og opplevelsen av mottaket. Vi har sett på ulike indikatorer på tilfredshet. Studentmiljøet kommer ut som den viktigste. Det er kanskje ikke så rart da dette er det studentenes nærmiljø, omgivelsene de puster og lever i.
Fysisk helse: 7 av 10 studenter sier at de er ved god - eller svært god fysisk helse. Flere oppgir svært god helse sammenlignet med 2010, og endringer gjelder begge kjønn. 7 av 10 trener 2-3 ganger eller flere pr. uke. Det er en betydelig nedgang i andelen som aldri trener/trener sporadisk. Det er på samme tid en økning blant studenter som trener mye. Dobbelt så mange kvinner trener daglig sammenlignet med 2010.
Psykisk helse: 19% av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Andelen med alvorlige symptomer på angst og depresjon er dobbelt så høy blant studenter som i samme aldersgruppe i befolkningen. Tall fra levekårsundersøkelsen til SSB 2012. Forekomsten er dobbelt så høy blant kvinner enn menn. Andelen er dobbelt så høy blant studenter som i befolkningen forøvrig. Et annet sentralt funn er at omfanget av alvorlige symptomplager er økende fra 2010 (økningen utgjør 9 prosentpoeng blant kvinner og 3 prosentpoeng blant menn). Vi har i denne undersøkelsen, som i forrige, benyttet et velprøvd verktøy for å kartlegge omfanget av psykiske symptomplager som angst, depresjon og kroppslige plager. Det samme er ofte brukt i offentlige helseundersøkelser og i forskning på psykisk helse.
Forts. psykisk helse: Andelen med alvorlige psykiske symptomplager har økt blant begge kjønn siden undersøkelsen sist ble gjennomført i 2010, men økningen er tre ganger større blant kvinner enn menn. Dette må ses i lys av at studietilværelsen representerer spesielle krav og forventninger. Studenttilværelsen representerer spesielle krav og forventninger. Studentene vurderes og måles, læringsprosessen er knyttet til prestasjoner og forventningene om å lykkes kan oppleves store og tyngende for mange. Selv om årsakssammenhengene er komplekse og ikke kan tilskrives isolerte særtrekk ved studietilværelsen, representerer nok den en ramme av spesielle krav og forventninger. I forhold til omfanget av psykiske symptomplager ser dette ut til å gjøre studentene mer sårbare. Det er ikke farlig å bli student men det spesielle ved studenttilværelsen som gjør studentene sårbare. Dette viser at kvinnene gir utrykk for at de enda mer enn sine mannlige kolleger tar innover seg de krav studietilværelsen stiller. Denne kunnskapen må undervisningsstedene, vi i samskipnadene og studentene ta eierskap til og handle etter. Andre undersøkelser støtter opp om de samme funnene (flere med plager, spesielt kvinner)
Studiemestring: Studiemestring er et sentralt og viktig begrep. Basert på en mestringsskala rapporterer totalt 13% lav - og 21% høy studiemestring. Det er som vi kan se klare kjønnsforskjeller. Forholdene er stabile fra 2010. Det som her er målt er egenoppgitt studiemestring. Det er små kjønnsforskjeller når det gjelder faktisk studiegjennomføring. Kvinner føler seg likevel i mindre grad kompetente og mestrende enn menn. De viktigste forklaringene på egenrapportert studiemestring er knyttet til livskvalitet, mye eksamensangst, mye redsel for muntlige fremlegg og alvorlige symptomer på angst/depresjon. Omfanget av de tre sistnevnte er dobbelt så høy blant kvinner som hos menn. Forekomsten øker fra 2010, særlig blant kvinner.
Ensomhet: Ensomhet er et annet tema omfattet av undersøkelsen og som har fått mye oppmerksomhet blant studenter og i media siste årene. Her er vi brukt et kartleggingsverktøy som skiller mellom to typer ensomhet. Sosial ensomhet viser til opplevelsen av å mangle et sosialt nettverk. Selv om man har gode venner, kjæreste og familie kan likevel opplevelsen av ensomhet på studiet være tilstede. Emosjonell ensomhet er på den andre siden et mål på fravær av nære tilknytningspersoner. 16% er enten sosialt og/ eller emosjonelt ensomme. 10% har et svakt sosialt nettverk (det har vi definert som maksimalt 1 fortrolig venn). Menn har i større grad enn kvinner et svakt nettverk. Forholdene er stabile fra 2010. 2/3 har fått fortrolige venner på studiestedet. Vennskap og nettverk på lærestedet har stor betydning for trivsel og mestring. Fadderordningen spiller en sentral rolle ved inngangen til studiet og mht etablering av nære vennskapsbånd på studiestedet. Andelen sosialt ensomme blant studenter som har deltatt fullt på fadderordninger er bare 3%, mens den er mer enn dobbelt så høy blant andre (8% og 9% blant de som hhv. deltok delvis og ikke deltok).
Studentenes alkoholvaner: Andelen studenter med risikofylt alkoholatferd er redusert siden 2010 (45 % i 2010 og 41% i 2014). SHoT viser at 7% er total avholdende. 3% av studentene har en alkoholrelatert atferd som er skadelig og som innebærer stor fare for helseskader. Hele 40% har en atferd som kategoriseres som risikofylt, dvs. at drikkingen med stor sannsynlighet vil medføre helseskader hvis den vedvarer over tid. Studentene drikker mye alkohol, men få viser en direkte skadelig alkoholatferd. Sistnevnte gjelder i større grad menn enn kvinner. 18% blant menn og 11% blant kvinner drikker flere ganger per uke, mens 40% drikker månedlig eller sjeldnere. Flere tiltak (Lykkepromillen, endret fokus i fadderordninger etc) kan her ha bidratt til positiv utvikling.
De fleste studentene trives, finner studiene meningsfulle og mestrer disse på en god måte. Studenter flest etablerer sosiale bånd og nettverk på lærestedet, og dette har stor betydning for mestring og trivsel. Fadderordningen spiller en sentral rolle i inngangen til studielivet. 19% av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten er dobbelt så høy blant kvinner enn menn. Andelen er dobbelt så høy blant studenter som i befolkningen forøvrig. Det er små kjønnsforskjeller når det gjelder faktisk studiegjennomføring, og kvinner stryker i mindre grad enn menn på eksamen. Kvinnelige studenter føler seg likevel mindre mestrende og kompetente enn mannlige, og rapporterer i større grad alvorlige psykiske symptomplager. Omfanget av sistnevnte er økende, og dette gjelder i særlig grad blant kvinner. Årsakssammenhengene er komplekse, og kan ikke tilskrives isolerte særtrekk ved studietilværelsen, som likevel representerer en ramme av spesielle krav og forventninger. I forhold til omfanget av psykiske symptomplager ser dette ut til å gjøre studentene mer sårbare. Studentene drikker fortsatt mye alkohol, men få viser en direkte skadelig alkoholatferd. Andelen studenter med risikofylt alkoholatferd er fortsatt høy, men noe redusert siden 2010.