PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen. For 6 dager siden gled hun på en isete fortauskant mens hun var på handletur i byen. Hun falt fremover og tok seg for med høyre hånd. Det ble straks smerter i håndleddet, og hun kunne se at det var kommet en feilstilling i området. Hun ble kjørt i drosje til legevakten hvor røntgen bekreftet at hun hadde pådratt seg en distal radiusfraktur (fractura radii typica, Colles fraktur). Bruddet ble bedøvet ved injeksjon av lokalbedøvelse i hematomet og reponert. Det ble anlagt en bred dorsal gipslaske. Kontroll-røntgen viste nå god stilling i frakturen, og hun ble sendt hjem. Hun fikk beskjed om å holde hånden elevert de kommende dagene, og å bevege så mye som mulig i fingrene. Hun fikk resept på smertestillende tabletter, men hadde ikke kommet seg på apoteket for å hente dem. Det hadde vært en god del smerter de første 3-4 dagene, og det hadde vært vanskelig å holde hånden elevert hjemme. Likeledes var det vanskelig å bevege noe særlig på fingrene da dette gjorde smertene verre. Idag hadde hun vært til avtalt kontroll med røntgen på legevakten. Bildene viste altså at frakturen hadde redislokert (ute av rett stilling igjen), og hun ble innlagt i ortopedisk avdeling til videre behandling. Fru Persen har ikke hatt alvorlige sykdommer tidligere. Hun var meget ivrig idrettskvinne som ung og i flere år blant de beste maraton løpere i regionen. For et par år siden fikk hun plutselig intenst vondt i ryggen da hun reiste seg fra en stol. Smertene vedvarte og legevakten ble tilkalt. Han mente det kunne være et tilfelle av akutt lumbago og at hun skulle holde seg så mye i bevegelse som mulig. Fru Persen hadde lite tro på at dette kunne være riktig da det gjorde smertene i ryggen verre, og fordi den unge legen var ubarbert og hadde langt hår og ring i øret, på tross av at han ikke var utlending. Hun var også blitt irritert på ham fordi han av en aller annen grunn kalte henne ved hennes fornavn, Adolfine. At noen hun aldri hadde truffet før skulle gjøre dette virket både fremmed og tåpelig på henne. Hennes familie og venner bruker forøvrig alle hennes mellomnavn, Julie. Hun er opprinnelig fra Oslo. Hun har ingen barn og ble enke for 5 år siden. Hun bor alene i egen leilighet ved Museums plass.
Til diskusjon: Hvor vanlige er distale radiusfrakturer? Hvilke prinsipielt forskjellige behandlingsmåter kjenner du til for denne bruddtypen? Det hevdes ofte at disse bruddene skyldes osteoporose (benskjørhet). Hvor mye tror du en kunne redusere forekomsten om en kunne beskytte alle kvinner over 50 år mot osteoporose? Diskutere praktiske problemer ved poliklinisk behandling av smertefulle tilstander. Diskutere passende tiltaleform overfor eldre pasienter. Multiple choice brudd: Hva er det norske navnet for radius? - albuebeinet - spolebeinet - skinnbeinet - håndleddsbeinet Håndleddsbrudd er - vanligere hos menn enn hos kvinner - er like hyppig hos menn og kvinner - en sjelden bruddtype - er vanligere hos kvinner en hos menn Osteoporose er - en beskrivelse av hvordan beinmassen endrer seg i løpet av livet - en sykdom hvor beinmassen er konstant, men svekkes på grunn av endringer i beivevets mikroarkitektur - en systemisk skjelettsykdom med redusert beinmasse og endringer i beinvevets arkitektur - er redusert beinmasse i håndledd og hofteledd Ved et lukket (enkelt) brudd - trenger beinsplintene seg ut gjennom huden - trenger man ikke rette opp en feilstilling - trenger ikke beinsplintene ut gjennom huden - oppnår man alltid et tilfredsstillende resultat
Blodkoagelet ved bruddstedet erstattes først av fibrøst bindevev og brusk som forbinder bruddflatene og danner en fortykket krage rundt bruddspalten. Denne kragen kalles - kallus - spongiøst beinvev - kompakt beinvev - osteoblastaktivitet
Kommentardel til PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen 67 Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Diagnose: Fractura radii typica, Colles fraktur Sykehistorie videre: Etter innleggelse ble det vurdert å reponere (føre tilbake på plass) frakturen på nytt og sette på en ekstern fiksator. Bruddet var imidlertid ikke komminut (komminut fraktur: knusningsbrudd/ mange små stykker), og en valgte i stedet å reponere og deretter sette inn to percutane Kirschnerpinner for å holde på reposisjonen. Deretter ble det lagt hel gips fra albuen til fingrenes grunnledd. Hun fikk hjelp av fysioterapeut til å bevege fingrene postoperativt og ble utskrevet 2 dager senere til sitt hjem. Røntgen kontroll etter en uke viste lett sammenfall på frakturstedet, men fortsatt akseptabel stilling i bruddet. Gipsen og Kirschner pinnene ble fjernet på poliklinikken uten bedøvelse 6 uker etter skaden og hun begynte på et opptreningsprogram hos fysioterapeut for å gjenvinne bevegelighet i fingre, håndledd, og supinasjon og pronasjon. Det var en god del fremgang de første 6-7 ukene, men så stoppet det opp, og hun syntes ikke lenger at hun hadde nytte av fysioterapien. I de påfølgende månedene var det sakte, men jevn fremgang, på tross av at hun ikke gikk til fysioterapeut, og etter 8 måneder kunne hun bruke hånden til de aller fleste aktiviteter. Også fysioterapeuten forsøkte i begynnelsen å kalle henne ved fornavn, men dette fikk hun satt en stopper for. Etter hvert som de ble bedre kjent virket det imidlertid unaturlig for fru Persen at fysioterapeuten sa fru Persen til fru Persen mens fru Persen sa Per-Olav til ham. Han fikk si Julie. Dette røntgenbildet viser en radiusfraktur:
Detter røntgenbildet viser frakturen etter reponering: