Dagslyskrav Dagens definisjoner vs. fremtidige Svakheter ved dokumentasjon ved beregning



Like dokumenter
Dokumenteringsmetoder for tilfredsstillende dagslys. Line Røseth Karlsen Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus, Bygg- og energiteknikk

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus

Figur 1: Dagslysfaktorens komponenter. Kilde: Byggdetaljer

Dagslys. Sunnaas sykehus Nytt tverrbygg. Beregninger og vurderinger Oppdragsnr.:

Tekniske krav for hytter. Hva gjelder i dag, og hvordan bør de være i fremtiden?

Presentasjon av forskriftsforslaget: Boliger og uteområder

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Dagslysinnfall og sparepotensial for belysningsenergi

FERRY SMITS, M.SC. MRIF HVORDAN FÅ NOK DAGSLYS UTEN OVEROPPHETING OM SOMMEREN OG VARMETAP OM VINTEREN

Høringskommentarer TEK17 til krav til dagslys fra RIFs ekspertgruppe bygningsfysikk

KOMMENTARER TIL TEK 17 DAGSLYS

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

Dagslys - ikke lenger en selvfølge?

I/Pro/ Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Dør, port mv.

Veileder TEK17 Krav til fritidsboliger med én boenhet

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK , Stavanger

Evaluering av dagslysforhold i Det Odontologiske Fakultetet i Bergen.

Fasader i glass som holder hva vi lover

GBNR 7/369 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG

«Fasader i glass som holder hva vi lover» Energiligaen 11.april Line Røseth Karlsen Stipendiat

Energiberegning, hvordan uføre

: Endringer i veiledningstekst til TEK10

Rapport. Krav til dagslys i TEK10

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 4: DAGSLYSBEREGNINGER I BIM

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

DA Miljø. Dato:

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

Ergonomidagen Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

Energikonsept Strindveien 4

Dagslys og arkitektur

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Smart belysning. Barbara Matusiak

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

Solskjerming og dagslys i kontorbygg

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Energieffektivisering

Dør, port mv.

Husbankens minstestandard

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Krav til termisk inneklima i boliger

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Vindu og andre glassfelt

HAR OSLO KOMMUNE HJEMMEL FOR Å STILLE TEKNISKE SÆRKRAV TIL BOLIGER?

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer

informerer Nr Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

ERSTATNINGSSKOLE V/ LØVÅS DAGSLYSBEREGNING

5-4. Bruksareal (BRA)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Konseptutredning: Fullglass fasade Ormen Lange. Hinna Park

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

NOTAT Rambøll v/gunnar Tørnqvist

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

TEK17 PETTER SANDTANGEN, JURIDISK RÅDGIVER Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark

STØYVURDERING GAMLEGRENDÅSEN KONGSBERG. STERTEBAKKE EIENDOM AS.

UTENDØRS SOLSKJERMING

UTENDØRS SOLSKJERMING

TITTEL FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) NTNU, Sintef GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Vindu og andre glassfelt

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Vindu og andre glassfelt

Telle mennesker lærerveiledning

Hva er nytt i TEK17. PÅL LYNGSTAD Landskonferansen for råd for funksjonshemmede

Kapittel 1. Felles bestemmelser

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav T-1442/ NS 8175: Kommuneplan Kongsberg 4

1) Sette seg inn i regler som gjelder for trapper 2) Utføre målinger og beregninger 3) Utfordring: Hvordan presentere resultatene?

Effektiv solstyring...6 Fasadepersienner...8 Sunbreaker-systemer...20 Lakkering Refleksol -systemer...28 Tekstiler Automatikk...

VINDUSPLANLEGGING Barbara Matusiak, NTNU, Institutt for byggekunst, form og farge

ERSTATNINGSSKOLE V/ LYNGHAUG UNGDOMSSKOLE DAGSLYSBEREGNING

Energieffektive elektriske løsninger.

MONTERING AV PVC VINDUER LEVERT AV GROM VINDU

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Termisk masse, akustikk og inneklima

11-7. Brannseksjoner

INFORMASJONSKVELD 9.april 2018

Nyhet! 82 GRØNN STREK

Klage på deler av vedtak avslått bruksendring av kjeller til boligformål/2 hybler, Reinslettveien 48

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Transkript:

Dagslyskrav Dagens definisjoner vs. fremtidige Svakheter ved dokumentasjon ved beregning Line Røseth Karlsen Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus, Bygg- og energiteknikk

Forskriftskrav daglys

Hva sier norske forskrifter? TEK10: Kapittel 13, V. Lys og utsyn 13-12. Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet.

Hvordan tilfredsstille forskriftene? Veiledning til TEK 13-12 (1): Dagslys er den belysningsform som i alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning 13-12 (2): PREAKSEPTERTE YTELSER: Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. Svensk standard SS 91 42 01 10 % regelen Dataprogram Anvisninger i Byggforskserien

Dagslysfaktor Dagslysfaktor(DF) er et mål for å kvantifisere mengden av diffust dagslys i et rom. Definisjon: Forholdet mellom belysningsstyrken i et punkt innendørs og uskjermet horisontal utendørs belysningsstyrke under CIE overskyet himmel. DF = (E in / E ext ) 100 [%] Figur 1: Dagslysfaktorens komponenter (Byggdetaljer 421.626 Nersveen, 2004) CIE (Commission Internationale de I Éclairage) overskyet himmel er en konstruert himmel hvor den relative luminansfordelingen avhenger av høydevinklen, mens den er uavhengig av solens posisjon (høyde og azimut) og av orienteringen. Luminansen i zenit (L z ) er 3 ganger større enn ved horisonten. 1 + 2sssθ L θ = L z 3 L θ er himmelluminansen ved høydevinkel θ, [cd/m2]

10 % regelen Effektivt glassareal skal være minst 10 % av bruksarealet i rommet. I tillegg til bruksarealet må en ta med arealet av eventuelle balkonger eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde på overliggende plan utenfor vindusfasaden. BEGRENSNINGER: Maksimal avskjerming etter denne regelen er 20 over et horisontalplan gjennom midten av vinduet. Figur 2: Forklaring til bruk av 10 % regelen, DiBK: http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/13/12

Er dagens preaksepterte ytelser- og anerkjente dokumenteringsmetoder for dagslys egnet til bruk i design av moderne bygg?

Test av metoder 10 % regelen Byggforsk kurvemetode - detaljblad 421.626 Figur 3: Figur som gir eksempel på 10 % regelen Figur 4: Diagram til byggforsk kurvemetode[byggdetaljer 421.626, Nersveen, 2004]

Case-studie 1 Tabell 1: Beregningsantakelser for case-studiet Rombredde Romdybde Romhøyde Veggtykkelse Vindushøyde Vindusbredde 2,2 [m] 4,1 [m] 2,7 [m] 0,5 [m] 1,8 [m] 0,8 [m] Glassareal/karmareal 78 [%] Glassareal/ gulvareal 12 [%] Brystning 0,8 [m] LT glass 72 [%] Refleksjonsfaktor vegg 60 [%] Refleksjonsfaktor himling 80 [%] Refleksjonsfaktor gulv 20 [%] Figur 5: T.v. visualisering av test-case modellen i Google SketchUp, t.h. beregningspunkter for dagslysfaktor i plan 0,8m over gulvnivå dx=dy=0,5 m.

Sammendrag resultater case studie 1 Tabell 2: Oversikt over resultater METODE DAGSLYSFORHOLD KOMMENTAR 10 % regelen Med et glassareal/bruksareal på 12 % tilsier denne metoden at dagslysforholdene er tilfredsstillende. Byggforsk kurveavlesning Med denne metoden korrigerer vi for glassets lystransmittans. Resulterende DD blir med dette 3,0 %. Daysim Resulterende DD= 1,6 %.

Korrigering for veggtykkelse Ved bestemmelse av dagslysfaktorer i et rom med vinduer i en vegg av tykkelse 20 cm < bør det normalt gjennomføres full korreksjon for veggtykkelsen Etter korrigering for veggtykkelse for casestudie 1 blir resulterende DD= 1,65 % ved bruk av Byggforsk kurveavlesning. Figur 6: Reduksjon av dagslysfaktor pga. veggtykkelse (Sbianvisning 219, Johnsen and Christoffersen, 2008)

Er gjennomsnittlig dagslys faktor et godt mål for dagslys?

Gjennomsnittlig dagslysfaktor case-studie 2 «Ved bruk av gjennomsnittsverdi for dagslysfaktor oppnås et godt utgangspunkt for tilfredsstillende tilgang på dagslys i alle typer rom, uavhengig av størrelse.» (veiledning til TEK10) Figur 7: Modell av et dypt kontorlandskap

Gjennomsnittlig dagslysfaktor case-studie 2 DD = 4,6 % DD mmmmmm = 1,3 % DD = 3,9 % DD mmmmmm = 1,3 % Ekskludering av perimetersone på 0,5 m Figur 8: Visuell presentasjon av resulterende dagslysfaktor for dypt kontorlandskap.

Svakheter ved målet dagslysfaktor Lokasjon av bygget Værforhold Tid på dagen/året Orientering av bygget Behov for solskjerming Figur 9: Eksempel på CIE himmelmodell og Perez himmelmodell for Freiburg, Tyskland, 1.januar kl. 10.00

Hvordan bør dagslys evalueres i fremtiden?

Fremtidig dagslysevaluering Statisk Dynamisk Basere dagslysevalueringer på absolutt illuminans Klima-basert dagslysmodellering Bruk av metrologisk data Konsistent design med tanke på estimering av termisk komfort og energibruk

Fremtidig dagslysevaluering Klima-baserte dagslysmål: Dagslysautonomi (DA) Kontinuerlig dagslysautonomi Romlig dagslysautonomi, DA 300/50% Useful daylight illuminance (UDI) Ulike grenseverdier Figur 10: Godkjent metode av Illuminanting Engineering Society som inkluderer romlig dagslysautonomi.

Fremtidig dagslysevaluering Klima-baserte dagslysmål: Dagslysautonomi (DA) Kontinuerlig dagslysautonomi Romlig dagslysautonomi Useful daylight illuminance (UDI) Ulike grenseverdier UDI, et dagslysmål som bygger på menneskelige faktorer Figur 11: Definisjon av UDI, Mardaljevic 2013, http://climatebased-daylighting.com/pickup/mardaljevic-phd-forum.pdf

Fremtidig dagslysevaluering Viktig at klima-baserte dagslysmål og passende grenseverdier implementeres i standarder og nasjonale reguleringer. Nå 2014? 2 år DF % 300 lux basert på estimat av tilgjengelig diffus horisontal illuminans Andel av dagslystimer i året [%] 100 50 0 Kumulativ diffus illuminans Eksempel: DD 300 = 300 100 % 10 000 1 10 4 2 10 4 3 10 4 4 10 4 Diffus horisontal illuminans [lux] = 3 % 300 lux basert på klima-basert modellering Figur 12: Forslag til implementering av klima-basert dagslys modellering og evaluering, gjengitt etter Mardaljevic 2013, http://climate-based-daylighting.com/pickup/mardaljevic-phd-forum.pdf

Muligheter for klima-basert dagslysevaluering allerede i dag Radiance Synthetic Imaging System Kan lastes ned gratis http://radsite.lbl.gov/radiance/download.html Kan lastes ned gratis http://daysim.ning.com/page/download Kan lastes ned og kjøpes fra http://www.solemma.net/diva-for- Rhino/DIVA-for-Rhino.html

Bruk av simuleringsprogram i dagslysdesign

Er det behov for å benytte dagslys simuleringsprogram? Anbefalt: Hvis dagslys er en viktig del av designen Ved bruk av uvanlige transparente fasadeelementer eller uvanlige konsepter for solavskjerming Ved kompliserte skyggesituasjoner, for eksempel pga. omliggende bygninger Ved bruk av automatiske lys- eller solskjermingsystemer Innovative dagslyselementer Ved varsom kontroll av soltilskudd for å redusere energibruk til VVS-system

Tips for å oppnå en god dagslysmodellering: Har du en ide om hvilke resultater du kommer til å oppnå? I et standard sidebelyst rom ligger gjennomsnittlig dagslysfaktor gjerne mellom 2-5 %, illuminans nivået ligger gjerne mellom 100-3000 lux og DA_500 varierer typisk fra 30 % til 90 % gjennom rommet. Påse at du benytter et validert simuleringsprogram Modeller korrekt geometri Generelt sett bør romdimensjoner modelleres med en nøyaktighet på 10cm, fasadedetaljer og vindusgeometri bør ha en nøyaktighet på 2-5cm. Store møbler bør modelleres Husk at virkelige vegger har en viss tykkelse Ta hensyn til omliggende objekter (bygg, vegetasjon osv.) Har du angitt fornuftige materialegenskaper til innvendige og utvendige flater? Sammenlign resultater for gjennomsnittlig dagslysfaktor med enkle validerte tommelfingerregelberegninger for å bekrefte validiteten til modellen din før du går i gang med mer kompleks resultatanalyse. Modifiserte Lynes formel er godt validert (Reinhart and LoVerso, 2010) For en mer detaljert sjekkliste se Appendix A i (Ibarra and Reinhart, 2013)

Oppsummering Vær bevisst på svakhetene og begrensninger ved bruk av preaksepterte ytelser og anerkjente dokumenteringsmetoder for tilfredsstillende dagslys for design av moderne bygg. Endringer må gjøres omgående i veiledning til TEK10 slik at vi unngår å designe bygninger med utilfredsstillende dagslysforhold. Behovet for korrigering/ ta hensyn til veggtykkelse og lystransmittans bør eksplisitt nevnes i veiledning til TEK10 Vær forsiktig med å benytte gjennomsnittsbetraktinger for store og dype lokaler. Fremtidens dagslysdesign belager seg på klimabasert modellering. God idé å bli kjent med klimabasert dagslysdesign hvis man ønsker å ha en ekspertise på dagslys. Det er ofte behov for bruk av simuleringsprogram i dagslysdesign Utnytt simuleringsprogram på en systematisk og praktisk god måte

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?