1. LEGEMIDLETS NAVN Ibuprofen ratiopharm 200 mg tabletter, filmdrasjert Ibuprofen ratiopharm 400 mg tabletter, filmdrasjert Ibuprofen ratiopharm 600 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ibuprofen 200 mg, 400 mg resp. 600 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tabletter. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Ved milde til moderate smerter. Feber. Dysmenoré. Smerter i forbindelse med mindre operative inngrep (f.eks. tannekstraksjoner). Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet. Reumatoid artritt og artroser. Juvenil reumatoid artritt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Voksne: Bør tilpasses sykdomstilstand og individuell respons. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende avhengig av pasientens plager. Analgetisk effekt: 800-1200 mg pr. døgn fordelt på 3-4 doser. Sikker antiinflammatorisk effekt kan kreve døgndoser på 2400 mg eller mer. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: Første dose 1200 mg (raskest mulig etter ev. skade), deretter 1800-2400 mg daglig fordelt på 3-4 doser i 3-10 dager. Dysmenoré: Initialt 400-800 mg, deretter 400 mg hver 6.-8. time etter behov. Barn: 20-40 mg/kg/døgn fordelt på 3-4 doser. 0-10 kg: Dosering etter legens vurdering. 10-20 kg: 100 mg 3-4 ganger daglig. 20-40 kg: 200 mg 3-4 ganger daglig. Dosen kan tas fastende eller ved måltider, alt etter om det ønskes hurtig eller mer gradvis insettende og mer langvarig effekt. Gjeldende for reseptfri pakning: Hos barn (fra 6 12 år) og ungdom (12 år 18 år): Lege skal oppsøkes dersom symptomene forverrer seg eller vedvarer i over 3 dager. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid (se pkt.4.4). 4.3 Kontraindikasjoner Aktivt ulcus pepticum, gastrointestinal blødning. Overfølsomhet overfor ibuprofen. Skal ikke gis om acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler har forårsaket astma, urticaria, rhinitt 1
eller alvorlig hjertesvikt. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAIDs. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (to eller flere påviste hendelser) med magesår/-blødning. Kontraindisert i graviditetens tredje trimester (se pkt. 4.6). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid (se pkt. 4.2 og GI- og kardiovaskulær risiko under). Pasienter med ulcus pepticum eller dyspepsi i anamnesen må vurderes særskilt og kontrolleres jevnlig. Gastrointestinale reaksjoner som kan oppstå, forsvinner ofte ved dosereduksjon, men er av og til av en slik alvorlighetsgrad at behandlingen må avbrytes. Eldre har høyere frekvens av NSAIDs-relaterte bivirkninger, dette gjelder særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner har vært rapportert for alle NSAIDs på ethvert tidspunkt under behandlingen. Dette kan oppstå med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Slike bivirkninger kan være fatale. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med høyere NSAIDs-dose og er økt hos pasienter med tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning og perforasjon, og hos eldre. Slike pasienter bør starte behandling med laveste tilgjengelige dose. Ulcusprofylakse (for eksempel med misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes til disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør anmodes om å kontakte legen sin ved uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning) spesielt under oppstart av behandlingen. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig benytter legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer) eller midler med platehemmende effekt, som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling med NSAIDs, bør behandlingen avsluttes. NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Det er en risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og ungdom. Det må utvises forsiktighet når NSAIDs gis til pasienter med hypertensjon og/eller hjertesvikt, da væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling. Øyeforandringer er observert. Hvis tåkesyn oppstår, skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Periodiske oftalmologiske kontroller er ønskelig ved langtidsbehandling. Kan gi reversibel hemming av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Brukes derfor med forsiktighet hos pasienter med koagulasjonsdefekter. Forsiktighet ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Økende alder medfører økt risiko for bivirkninger. Erfaringene ved behandling av barn med ibuprofen er begrensede. Behandling bør derfor institueres av spesialist i reumatologi eller pediatri. Ut fra teoretiske betraktninger og studier over virkningsmekanismen for antiflogistika, er det en mulighet for at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inklusive frakturtilheling. Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling med antiflogistika. Bruk av Ibuprofen ratiopharm kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering av Ibuprofen ratiopharm vurderes (se pkt. 4.6 og 5.1). Ved langtidsbruk (> 3 mnd) av analgetika med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør bruken av analgetika seponeres i samråd med lege. 2
Samtidigtbruk med andre NSAIDs, inkludert cox-2-hemmere, bør unngås. Alvorlige hudreaksjoner, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk av NSAIDs. Slike bivirkninger kan være dødelige. Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen; de fleste tilfellene oppstår i løpet av første behandlingsmåned. NSAIDs bør seponeres dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter Monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt fordi væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs. Kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av ibuprofen, spesielt i høye doser (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag). Totalt sett tyder ikke epidemiologiske studier på at lave doser ibuprofen ( 1200 mg daglig) er forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med ibuprofen etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (for eksempel hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Pga. liten beslagleggelse av serumalbuminets bindningskapasitet, er det liten risiko for interaksjon med proteinbundne legemidler. Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose acetylsalisylsyre på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. Dataenes begrensning, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen (se pkt. 5.1). Kortikosteroider: Økt risiko for gastrointestinale sår og blødninger. Antikoagulantia: NSAIDs kan øke effekten av antikoagulantia, som warfarin. Platehemmere og selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer): økt risiko for gastrointestinal blødning. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Som andre legemidler som hemmer prostaglandinsyntesen, er Ibuprofen ratiopharm ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide (se pkt. 4.4 og 5.1). Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Resultater fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschise etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var økt fra mindre enn 1 % til omtrent 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Dersom Ibuprofen ratiopharm brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav og behandlingsvariheten så kort som mulig. Brukt i tredje trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter for fostret: kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av duktus arteriosus og pulmonal hypertensjon) renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion 3
for moren og det nyfødte barnet: mulig forlenget blødningsperiode, en anti-aggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel Ibuprofen ratiopharm er derfor kontraindisert under graviditetens siste trimester (se pkt. 4.3). Amming Overgang i morsmelk: Passerer. Risiko for påvirkning av barnet foreligger som regel ikke ved terapeutiske doser. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Ingen påvirkning. 4.8 Bivirkninger Gastrointestinale sykdommer: Dyspepsi kan forekomme. De vanligste bivirkningene er av gastrointestinal natur. Peptiske sår, perforasjoner og gastrointestinale blødninger, som kan være fatale særlig hos eldre, kan forekomme. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, abdominal smerte, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom er rapportert etter bruk av NSAIDs. Gastritt er sett med lavere frekvens Nevrologiske sykdommer: Hodepine, svimmelhet og tretthet. Tilfeller av aseptisk meningitt har vært rapportert. Øyesykdommer: Enkelte tilfeller av synsforstyrrelser er rapportert. Hudsykdommer: Bulløse reaksjoner, inkludert Stevens Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (svært sjeldent). Medikamentelt eksantem kan opptre, men forsvinner vanligvis ved seponering. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert under NSAIDs-behandling. Kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av ibuprofen, spesielt i høye doser (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag) (se pkt. 4.4). Pasienter med autoimmunsykdom, særlig ved systemisk lupus erythematosus (SLE), bør bruke preparatet kun etter samråd med legen. Ved utvikling av hodepine med nakkestivhet, kvalme og oppkast, feber samt bevisstløshet (symptomer på aseptisk meningitt) skal legemidlet seponeres umiddelbart og legen bør kontaktes. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. Fie 4.9 Overdosering Toksisitet: Ibuprofen har lav toksisitet. Symptomer: Hodepine, brekninger, tinnitus, kramper, synsforstyrrelser, bradykardi, senket blodtrykk, hypernatremi, metabolsk acidose, gastrointestinale plager. Behandling: Behandlingen ved forgiftning er symptomatisk. 4
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel. ATC-kode: M01A E01. Virkningsmekanisme: Hemming av prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt. Prostaglandiner er involvert i eggløsning, bruk av prostaglandinsyntesehemmere kan derfor påvirke fertilitet hos kvinner (se pkt. 4.4 og 4.6). Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose acetylsalisylsyre på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. I én studie, hvor det ble gitt en enkelt dose ibuprofen 400 mg innen 8 timer før eller innen 30 min etter dosering av acetylsalisylsyre (81 mg) med umiddelbar frisetting, ble det vist en redusert effekt av acetylsalisylsyre på dannelsen av tromboxan, og plateaggregering oppstod. Dataenes begrensning, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Molvekt: 206,3 Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Maks. serumkonsentrasjon innen ½-2 timer. Proteinbindning: Ca. 99% i det terapeutiske konsentrasjonsområdet. Halveringstid: Ca. 2 timer. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 10-40 µg/ml. Metabolisme: 60-90% av dosen metaboliseres ved hydroksylering og alkyloksidasjon til inaktive metabolitter. Utskillelse: Ibuprofen og metabolitter utskilles vesentlig i urinen (ca. 95%), hvorav ca. halvparten i konjugert form. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Ibuprofens akutte, perorale toksisitet er relativt lav (LD 50 -verdi hos mus 800 mg/kg, rotter 1600 mg/kg). I undersøkelser av kronisk toksisitet på mus og hunder var konstatert som bivirkninger mave- og duodenalsår og inflammatoriske endringer i gastrointestinalsystemet. Mutagene eller teratogeniske effekter er ikke påvist hos ibuprofen, verken in vivo- eller in vitro-studier. Reproduksjonstoksiske studier har vist at administrasjon av prostaglandinsyntesehemmere økte pre- og postimplantasjonstap og embryo/føtal død. I tillegg er det rapportert økt forekomst av en rekke misdannelser, inkludert kardiovaskulære, i dyr gitt prostaglandinsyntesehemmere under organogenesen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Hver tablett inneholder krysskarmellosnatrium, vannfri kolloidal silika, pregelatisert maisstivelse, stearinsyre, hypromellose, makrogol 8000 og titandioksid (E171), 400 mg og 600 mg tabletter inneholder dessuten rød og gul jernoksid (E172). 6.2 Uforlikeligheter Ingen kjent uforlikelighet. 5
6.3 Holdbarhet Ibuprofen ratiopharm 200 mg: 5 år. Ibuprofen ratiopharm 400 mg: 3 år. Ibuprofen ratiopharm 600 mg: 5 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser 6.5 Emballasje (type og innhold) Tabletter 200 mg (hvit, rund, filmdrasjert 9,1 mm); PVC/aluminium-trykkpakning 20x1 tabletter (unntatt fra reseptplikt) 100x1 tabletter Tabletter 400 mg (lyseoransje, rund, filmdrasjert 12,1 mm); PVC/aluminium-trykkpakning 10x1 tabletter 20x1 tabletter 50x1 tabletter 100x1 tabletter Tabletter 600 mg (lyseoransje, filmdrasjert, kapselformet tablett med delestrek på begge sider 19,1x8,1 mm); PVC/aluminium-trykkpakning 30x1 tabletter 100x1 tabletter 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering ----- 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN ratiopharm GmbH, Graf-Arco-Strasse 3, D-89079 Ulm, Tyskland. 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 98-7133 (200 mg) / 98-7134 (400 mg) / 98-7135 (600 mg) 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 3. februar 1999 10. OPPDATERINGSDATO 27.11.2014 6