Introduksjonskurs i seddelsamling Stavanger og Rogaland Myntklubb
Innholdsfortegnelse 1. Velkommen til kurs 2. Ulike måter å bygge opp en seddelsamling på 3. De første norske sedlene Møhlensedlene fra 1695 4. Norske sedler i dansketiden 1695 1814 5. Speciedaler utgavene 1817 1877 6. Kronesedler fra 1874 7. Svalbard og Bjørnøya 8. Kredittmerker og anvisninger 9. Utenlandske sedler som samleområde 10. Oppsummering Foto: Katrine Lunke, Norges Bank
Tidsplan 10:00 Velkommen og introduksjon 10:10 Oppbygging av en seddelsamling 10:30 Møhlensedlene og sedler brukt i Norge før 1817 11:00 Norges Banks pengesedler 1817-1873 11:30 Pause 11:45 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten 12:45 Lunsj 13:30 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten (forts) 14:30 Pause 14:45 Svalbard og Bjørnøya 15:15 Kredittmerker og anvisninger 15:30 Utenlandske sedler som samle områder 15:45 Oppsummering 16:00 Slutt Foto: Katrine Lunke, Norges Bank
Hva er seddelsamling? Seddelsamling også kalt notafili er samlervirksomheten eller studiet av papirpenger (eller betalingsinstrumenter av papir, plast eller andre stoffer). På samme vis som for numismatikken finnes myntkataloger, finnes det også kataloger for papirpenger. Viktige bidrag til slike systematiseringer stammer fra Albert Pick og Arnold Keller. Sedler vurderes også etter en skala ganske lik mynter, men her tar man da utgangspunkt i ganske nøyaktige kriterier. Dette er beskrevet i boken Norske pengesedler av Karl Sæthre. Peder Stian Madsen regnes av mange som den største samleren av norske sedler. Madsen grunnla Oslo Numismatiske Forening i 1972. Han er kjent som den «gale amerikaneren» i numismatiske kretser. Madsen var en av de første i Norge som baserte sin mynt og seddelsamling på statistikk. Ved å være den første til å registrere høyeste og laveste seddelnummer for hver litra pr. år og annen informasjon som signaturer, vignetter, vannmerker, etc. fikk Madsen en unik oversikt over hvilke norske sedler som var sjeldne og hvilke som var vanlige. Han ga i 1983, sammen med Mogens Christensen, ut den første katalogen med oversikt over priser i det norske seddelmarkedet, grunnet statistikken ble katalogen suksess da samlere og handlere over hele Norge kunne stole på prisvurderingene. Han bygde store deler av sin egen samling ved hjelp av Oslo Mynthandel. Senere solgte han den største norske seddelsamlingen noensinne bygd opp i Norge til Norges bank i 1993.
Hva kan man samle på? Typesamling Ulike signaturer Årstall Litra Varianter Erstatningssedler Specimensedler Nødsedler og kredittmerker Svalbardsedler Utenlandske sedler Polymersedler Jubileums sedler Sedler med oppbygging etter motiv Inflasjons sedler
Hvorfor ble det behov for sedler? Først noen definisjoner: Et betalingsmiddel er et formuesgode som overføres som betaling for varer eller tjenester. Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler. Kontanter kan umiddelbart brukes ved kjøp og salg uten å måtte innløses først, og at de er upersonlige. Valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land. Fiat-penger er penger uten en indre verdi. Det er penger som er utstedt av en stat eller en sentralbank og erklært å være penger. De fleste sirkulerende valutaer i dag er fiat-penger, inkludert norske kroner, amerikanske dollar, euro osv. Det motsatte av fiat-penger er betalingsmidler med iboende verdi, hvor materialet tilsvarer den pålydende verdien, eksempelvis sølv- og gullmynter. Viktig å holde adskilt sirkulerende penger og samlerobjekter, eksempelvis er moderne minnemynter dyrere enn pålydende siden man i tillegg til metallverdien betaler for produksjonskostnaden, og bullion mynter hvor man kanskje må betale ekstra pga design og lave opplag.
Sentrale momenter Utstedere av penger har hatt en tendens til å forringe myntverdien: Blande inn mindre verdifulle metaller i pålydende mynter som kan blant annet medføre devaluering eller finanskrise. Et økende behov for mer penger har blant annet gitt utslag i myntinndragning: 3 gamle mynter for 2 nye. Gradvis overgang til fiat-penger, sedler ble da en billigere erstatning for mynt, spesielt høye valører. Pengesedler har vært innført ulike steder i ulike tidsrom, med vekslende hell. Først ute var Kina. I Europa på begynnelsen av 1600-tallet sirkulerte særskilte anvisninger blant girobankenes kunder, og kan ha fungert som penger. Men for runde summer og garantert av en sentralbank var Sverige først ut i Europa, i 1661. I Norge skal såkalte Bergverkssedler ha sirkulert og brukt som betaling for utført arbeid og leverte varer ved bergverkene. I kildene kjennes Røros-sedler, pålydende fra 6 skilling til 77 riksdaler, fra 1687-1689. Disse var i bruk frem til 1790-tallet, men ingen er bevart i dag. Den neste utstederen av sedler med runde beløp i Europa var den tyske handelsmannen Jørgen Thor Møhlen, bosatt i Bergen. Et av hans argument var nettopp å erstatte de upraktiske bergverkssedlene.
Katalogisering av norske sedler 1. Danmark-Norge: Sedler utstedt i København 1695-1814 a. Thor Møhlen 1695-1696 b. Autoriserte sedler 1713-1728 c. Kurantbanken 1737-1808 d. Speciebanken 1791-1810 e. Skillemyntsedler 1809-1810 f. Skattkammerbevis 1808-1811 2. Sedler utstedt i Christiania i perioden 1807-1817 Regjeringskommisjonens sedler a. Assignasjonsbevis 1807-1813 b. Skillemyntsedler 1810 Sedler utstedt av Riksbankens Norske Avdeling c. Riksbankdalere 1813-1814 d. Stattholderbevis (Prinsesedlene) 1814 Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank e. Rigsbankskilling 1814 Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og Disconto Indretning f. Speciedalere høyvalører (20, 80 og 200 spec.) 1816-1817 3. Privatsedler 1804-1824 a. Private foretak 4. Norges Banks pengesedler: Speciemyntfoten 1817-1877 a. 1. Utgave De enfargede sedlene 1817-1842 b. 2. Utgave De tofargede sedlene 1843-1865 c. 3. Utgave De flerfargede sedlene 1866-1877 5. Norges Banks pengesedler: Kronemyntfoten 1877-dags dato a. 1. Utgave Oscarsedler 1877-1899 b. 2. Utgave 1901-1945 c. Skillemyntsedler 1 og 2 kroner 1917-1922 d. Londonsedlene 1942 og 1944 e. 3. Utgave 1945-1950 f. 4. Utgave 1950-1976 g. 5. Utgave 1962-1987 h. 6. Utgave 1977-1998 i. 7. Utgave 1994-2009 j. 8. Utgave 2017- k. Ikke-sirkulerende sedler (Speciemen, Hemmelige sedler, Prøvetrykk) 6. Rabattmerker utsted i perioden 1914-1920 a. Provianteringsråd: Rabattmerker/Dyrtidsbidrag/Varekuponger b. Kommunene: Varekuponger c. Private foretak: Matbilletter 7. Sedler utgitt på Svalbard og Bjørnøya a. Store Norske Spitsbergen Kulkompani 1916-1978 b. Kings Bay Kull Comp. A/S 1947-1964 c. Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält 1920-1925 d. Grumant Company Coal Bay 1920-1921 e. Green Harbour Kulgrubekompani 1919-1920 f. Trust Artikugol 1931-1979 g. Bjørnøya 1920-1924 8. Nødsedler utstedt i 1940 a. Sedler utstedt av offentlige organ/statsbedrifter b. Sedler utstedt av kommunene c. Sedler utstedt av banker/industriselskaper/private firmaer d. Krigsfangeleirsedler e. Okkupasjonssedler 9. Kredittmerker til bruk 1940-1945 a. Private foretak
Møhlensedlene fra 1695 Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, (født ca. 1640, trolig i Hamburg; død 25. desember 1708 i København) var en skipsreder, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I årene 1690 1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni bort sin handelsvirksomhet i Karibia og administrasjonen av den da dansk-norske øya Saint Thomas i Dansk Vestindia til Jørgen Thor Møhlen. Ett av Thormøhlens skip var det første kjente dansk-norske skip som fraktet afrikanere som slaver til Amerika.
Møhlensedler Opplag: 100 Riksdaler - 300 eks 50 Riksdaler - 500 eks 25 Riksdaler - 1000 eks 20 Riksdaler - 500 eks 10 Riksdaler - 1000 eks 100 Riksdaler med talong
De autoriserte sedler 1713-1728 Kurantbankens sedler 1737-1813 Skillemyntsedler 1809-1814 Speciebankens sedler 1791-1810 8 skilling 1809 En Rigsdaler 1713, blankett 1 Rigsdaler 1783
Skattkammerbeviser 1808 1811 Regjeringskommisjonens sedler 1807 1813 Sedler utstedt av Riksbankens norske avdeling Stattholderbevis (Prinsesedler) Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og Disconto Indretning
2 riksdaler 1808, Skattkammerbevis 10 Rigsdaler dansk Courant 1807, Regjeringskommisjonen
1 Rigsdaler 1814 utstedt av Riksbankens norske avdeling 1 Rigsbankdaler 1815, Prinseseddel 48 Rigsbanksskilling / ½ Riksbankdaler 1814, Norges midlertidige Rigsbank
Den enfargede seddeltypen 1817-1842 ½ Speciedaler 1829, type I ½ Speciedaler 1838, type II
Den tofargede seddeltypen 1843-1865
Den flerfargede seddeltypen 1864-1873
Pause 11:30 11:45
Norges Banks sedler etter kronemyntfoten Skillemyntsedler 1 og 2 kroner 1. utgave 1877 1899 2. utgave 1901 1945 3. utgave 1945 1954 4. utgave 1948 1976 5. utgave 1962 1987 6. utgave 1977 1998 7. utgave 1994 8. utgave 2017 - London sedler Speciemen sedler Foto: Katrine Lunke, Norges Bank
Skillemyntsedler 1 krone type I 1917 1 krone type II 1940 1950 2 kroner type I 1918 og 1922 2 kroner type II 1940-1950 1 kr 1917 blå, 3 kjente eks.
1. Utgave 1877-1899 1000 kroner 1877-1898 500 kroner 1877-1896 100 kroner 1877-1898 50 kroner 1877-1899 10 kroner 1877-1899 5 kroner 1877-1899
2. Utgave 1901-1945 1000 kroner 1901-1943 500 kroner 1901-1944 100 kroner 1901-1945 50 kroner 1901-1945 10 kroner 1901-1944 5 kroner 1901-1944
3. Utgave 1945-1954 1000 kroner 1945-1947 500 kroner Ikke utgitt 100 kroner 1945-1949 50 kroner 1945-1950 10 kroner 1945-1953 5 kroner 1945-1954
4. Utgave 1948-1976 1000 kroner 1949-1974 500 kroner 1948-1976 100 kroner 1949-1962 50 kroner 1950-1965 10 kroner 1954-1973 5 kroner 1955-1963
Lunsj, kafé hjerneføde
5. Utgave 1962-1987 1000 kroner 1975-1987 500 kroner 1978-1985 100 kroner 1962-1977 50 kroner 1966-1983 10 kroner 1972-1984
6. Utgave 1977-1998 1000 kroner 1989-1998 500 kroner 1991-1997 100 kroner 1977-1994 50 kroner 1984-1995
7. Utgave 1994-1000 kroner 2001-500 kroner 1999-200 kroner 1994-100 kroner 1995-50 kroner 1996 -
8. Utgave 2017 -
London sedler 1942 utgave 1944 utgave 1-krone litra A og B 5-krone litra X og Y 2-krone litra A 10-krone litra X,Y,Z 5-krone litra A 50-krone litra X 10-krone litra A 100-krone litra X 50-krone litra A 100-krone litra A 500-krone litra A 1000-krone litra A
Specimensedler
Pause 14:30 14:45
Store Norske Spitsbergen Kullkompani Utga sedler til bruk på Svalbard i perioden 1916 1978. Valører som ble benyttet er: 10, 25 og 50 øre samt 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.
Kings Bay Utga sedler i perioden 1947 1964. Valører som ble benyttet er 10, 25 og 50 øre samt 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.
Arktikugol Utgitt sedler i 1931, 35, 40, 46, 51, 57, 61 og 79. Valører 1, 2, 3, 5, 10 og 20 kopek samt 1, 3, 5, 10, 25, 50 og 100 rubel 1 rubel 1946 1 rubel 1957 1 rubel 1961 1 rubel 1979
Bjørnøya Det ble utgitt sedler i to sesonger, 1920/21 (type I) og 1923/24 (type II). Valører som ble utgitt er 10 og 50 øre, samt 1, 5 og 10 kroner. Type I 1920/21 Type II 1923/24
Svenska Stenkolaktiebolaget Spetsbergen Utga sedler i 3 sesonger, sesong I er ukjent. Sesong II 1. juli 1920 30. juni 1921 Sesong III 1923/24 1924/26 25 øre sesong II 100 kr sesong II 1 kr sesong III
Kredittmerker
Anvisninger
Rabattmerker utstedt i perioden 1914-1920 Rabattmerker Varekuponger Matbilletter
Utenlandske sedler
Hvor kjøper man sedler og litteratur IBNS International Bank Note Society organiserer samlere Bergen Mynt- og Seddel, nå Skanfil Bergen Lindner album
Oppsummering Alle foto fra seddeltrykkeriet er gjengitt med tillatelse fra Norges Bank. Foto: Katrine Lunke, Norges Bank, copyright. Takk til de som har lånt ut sedler til fotografering.