Trådløse systemer, hva skjer på Rikshospitalet?

Årsmøte Røros 20.-23. Mars 2003 Trådløse systemer, hva skjer på Rikshospitalet? Avd.sjef Øystein Jensen Rikshospitalet 1

Temaer vi skal belyse Hva er problemstillingen mht elektromagnetisk stråling vs MTU? Noen kjente og nye strålekilder i MTU-nærmiljøet Hva gjør vi ved RH ved implementering av W-LAN og Bluetooth (BT) pasientnært? 2

Dette er en velkjent situasjon for alle med erfaring fra elektronikk, hvorfor? Elektromagnetisk stråling: f? = 3 10 8 m/s f=30 MHz =>? = 10 m f=300 MHz =>? = 1 m f=3000 MHz = 3 GHz =>? = 0,1 m God kopling (=mottak) oppstår ved multipler av?/4. For 1GHz og oppover finner vi resonante ledere (dvs. antenner) innenfor typiske kretskortdimensjoner. HF RF lekker inn gjennom små hull i kassen. 0,1m I pumper og dialysemaskiner er det gode mottakerforhold! 3

Ja. Ethvert MTU lar seg påvirke i varierende grad av ytre elektromagnetisk stråling, 4

Men. Det utføres mange tusen reparasjoner på MTU hvert år fordi utstyret ikke virker. Hvis vi skulle se noen få nye tilfeller av utstyrsfeil pga. strålingspåvirkning, kan det være et stort problem? Er innsatsen for å hindre dette verdt det? Har noen faktiske problemer oppstått? Har noen dokumentert dette? 5

la oss prøve å se på noen fakta. Vi tar utgangspunkt i noen faksimiler fra min opptreden i media det siste året mht. mobiltelefoner mm og bruk på sykehus: HMT nr 2, 2002 C:\Documents and Settings\oyjensen\Mine Dokumenter\Fagstoff\Mobiltelefoner og trådløst\jensen_22002.pdf Dagens medisin 10.10.2002 C:\Documents and Settings\oyjensen\Mine Dokumenter\Fagstoff\Mobiltelefoner og trådløst\dagens Medisin ØJ mob.htm Rikshospitalets nettsider 20.11.2002 C:\Documents and Settings\oyjensen\Mine Dokumenter\Fagstoff\Mobiltelefoner og trådløst\rikshospitalet ØJ mobtlf.htm 6

Elektriske og elektromagnetiske felter som skaper apparatforstyrrelser (interferens /støy) i MTU Elektrostatiske felt (elektrisk), fra bevegelse og isolerende flater (1 30 kv, utladninger) Elnettinstallasjoner (elektrisk og magnetisk) lavfrekvent og HF spikes (kapasitivt pasientindusert spenning typ. 20 V og GHz-spikes) Radiofrekvens (elektromagnetisk), mange kilder (diatermiapparat, mobiltelefoner, personsøker, vaktradio, trådløse telefoner, telemetri, bluetooth) 7

Sendertype Utstrålt effekt Frekvens Kirurgisk diatermiapparat 40-400 W 100 2000 khz MR 10kW pulset 40-60 MHz Trådløs telefon (DECT) Mobiltelefon GSM Kommunikasjon s-radio 2 100 mw 40 MHz 2 6 W 900 1800 MHz 2 15 W 27 200 MHz W-LAN nettverk 50 100 mw 2400 2485 MHz Bluetooth <0,25 100 mw 2400 2485 MHz 8

Antenneformelen (isotrop, ideell radiator, antennegain=1) Feltstyrken E i V/m er et mål på virkningen av en elektromagnetisk strålingskilde som funksjon av utstrålt effekt P i watt, i avstanden d i m fra kilden: 1 E = 30P d V/m 60 50 40 30 20 10 Feltstyrke som funksjon av avstand fra strålekilden i meter 0,1W 1W 10W 100W 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 9

Hva skal utstyr tåle (EMC)? IEC 601-1-2:2001 (mao. CE-merking iht. MDD) krever at medisinsk-teknisk utstyr skal kunne takle frekvenser opp til 2500 MHz (1000 MHz til september 2001). Dét er ingen garanti for at utstyret ikke lar seg påvirke. Det finnes heller ikke et etablert pasientfantom. Skal tåle feltstyrker på 3 V/m. Produsenten kan deklarere en lavere immunitet og allikevel oppfylle standarden ( intended use ). Apparatur kan stoppe opp og allikevel oppfylle standarden om produsenten mener at det ikke innebærer noen sikkerhetsrisiko. 10

Noen viktige punkter å poengtere mht EMC og MTU: Den konkrete bruks- og utstyrssituasjon i sykehuset krever en risikovurdering. Det meste utstyret er produsert før IECstandarden fra 2001, og ting må prøves ut sammen. Det medisinsk-tekniske utstyret må forutsettes å være i orden og vedlikeholdt. Eks.: Et løs ledning i en fjernkontroll til et operasjonsbord er en mottakerantenne. Når det benyttes en sender i nærheten flytter bordet seg. Ulikt strålingsutstyr i sykehuset med ulikt eierskap forutsetter at det etableres en intern frekvenskoordineringsgruppe. 11

Noen undersøkelser og tilrådninger: Yona Mahler et al (1997) Welinder et al (1997) Department of Health UK (1997) STEM/PE/RH MTA (1991) De refererte studier har som fellestrekk en tilrådning om at problemsonen er ca. 1 m rundt MTU. Et generelt forbud mot GSMtelefoner i sykehuset er ikke indisert, men at et forbud er indisert i operasjonsrom og intensivområder. Vakttelefoner (kommunikasjonsradio) anses som et større problem enn GSM. Jensen, Ø. Mobiltelefoner og innvirkning på medisinsk-teknisk utstyr (MTU). HMT nr 2, 2002: 30-31 12

RH MTA har en lang tradisjon med å ta interferens alvorlig: Store undersøkelser av elektrostatiske problemer med uniformsfrakker. Store deler av behandlingsblokka på Gaustad er spesifisert med antistatisk gulvbelegg. Nettstøyanalalysatorer hos MTA logger hele tiden nettkvaliteten. Erfaring snart 30 år. Når vi konkluderer med at mobiltelefoner og annet trådløst utstyr ikke representerer et spesielt problem for MTU i sykehuset, er det fordi vi har analysert det og mener det og ikke fordi vi er uansvarlig. 13

21 42 Grimnes & Martinsen: Kirurgisk Diatermi EKG EKG En velkjent versting i operasjonsstua er diatermiappararatet. Diatermi Diatermi Fig 5.2. Feil, til høyre er EKG -elektrodene for nær operasjonsstedet. Avstanden fra operasjonsstedet til nærmeste elektrode må være minst 15 cm. 14

Bluetooth Utgangspunkt: Å samle de 8 store til en felles standard for nærfelts kommunikasjon, slik Kong Harald Blåtann Gormson (940-981), samlet deler av Danmark, Sverige og Norge til ett rike. 15

Tekniske spesifikasjoner BT Tre effektklasser: Max uteffekt 100 mw, min 1 mw Max uteffekt 2,5 mw, min 0,25 mw Max uteffekt 1 mw, min ikke angitt 16

Trådløse forbindelser RH 2003 Rikshospitalets praksis med utgangspunkt i Harvard Medical School sine retningslinjer Riksnett trådløst intra.htm Eksempel på utstyr som er i bruk, dialysemaskiner Et nytt prosjekt mellom IVS, MTA, Telenor m.fl. 17

Dialyseavdelingen Rikshospitalet 60 Dialyseplasser, IEEE803.11b (Wi-Fi) Ingen kabeltilkopling til datanettet Samarbeid med Leeds. PDA Blue tooth 18

RMF-Prosjekt RH Intervensjonssenter/MTA og Telenor Beskrivelse av prosjektet Health&CareProposal2002 05[1].ppt Norske MEMSCAP, tidl. Sensonor Invasivt trykk til PDA via BT 19

Svært mye av det stoffet vi har gjennomgått finner du i årets nye bok fra s forlag, Grimnes og Jensen: Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus Jeg takker Jan Olav Høgetveit, Trond Strømme og Tormod Martinsen for viktige bidrag til dette foredraget. 20