Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato 30.06.2017 postmottak@nfd.no Deres dato 19.05.2016 Vår referanse Deres referanse 17/2414-1 Høringssvar - diverse forslag til endringer i forbindelse med implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen Sjømat Norge viser til høringsbrev av 19. mai og oversender med dette kommentarer til Næringsog fiskeridepartementets høring på forslag til endringer i forbindelse med implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen. Sjømat Norge har vært enig med departementet i at det er behov for et nytt reguleringsregime, og var positive til at det er tatt et initiativ til å forbedre dagens system. I vårt høringssvar vedrørende forslag til regelverket for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakseog ørretoppdrett, datert 20. september 2016, oppsummeres Sjømat Norges holdning til departementets forslag. Her påpekes flere svakheter med departementets valg av løsning. Etter en bred og omfattende organisatorisk behandling valgte Sjømat Norge derfor å konkludere med å avvise hele forslaget til implementering av Meld. St. 16 (2014-2015). Noen av hovedankepunktene fra Sjømat Norge var at forslaget i liten grad ivaretar en nødvendig fleksibilitet som er en forutsetning for en videre bærekraftig utvikling av næringen, og at reguleringen av produksjon med utgangspunkt i lusesitasjonen i større geografiske områder er lite målrettet. Det er positivt at departementet forsøker å imøtekomme disse behovene med tilpasninger av regelverket. Dessverre er konsekvensen at regelverket blir stadig mer komplekst, uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. I regjeringserklæringen til den sittende regjeringen heter det at «Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Samfunnet må bli mindre byråkratisk.» Vi ser dessverre at utviklingen av havbruksforvaltningen ikke oppfyller intensjonen til regjeringen. Med regjeringens forslag til nytt reguleringssystem legges det opp til en unødvendig byråkratisk forvaltning og omfattende regelverk, med de negative konsekvensene dette har for både den enkelte havbruksbedrift og forvaltningen. Mulighet for å drive i to produksjonsområder Sjømat Norge ga sin tilslutning til økt fleksibilitet i forbindelse med «tilleggshøring om nytt vekstsystem» datert 15. desember. Organisasjonen holder fast ved det som ble skrevet i dette høringssvaret: «Med en produksjonsøkning vil en optimal lokalitetsstruktur få en enda større betydning med tanke på å gjøre næringen fiskehelsemessig mer robust. Etter Sjømat Norges oppfatning har arbeidet med et nytt reguleringsregime hatt et for stort fokus på dagens produksjonssituasjon. Med de ambisjonene som er lagt for norsk havbruksnæring, vil det i
Side 2 av 5 fremtiden bli ytterligere behov for å optimalisere både utnyttelse av areal og organiseringen av produksjonen. Et fremtidsrettet produksjonsregime må derfor også sikre en fleksibilitet som kan bidra til videreutvikling av næringen.» Sjømat Norge støtter derfor at de aktørene som har tillatelser i kun et produksjonsområde skal få drive i et tilgrensende produksjonsområde. Men organisasjonen ser det som unødvendig kompliserende at aktørene må søke om å få flytte en mindre andel av sin tillatelseskapasitet til det tilgrensende produksjonsområde for å kunne etablere et interregionalt biomassetak. Det vil være en forenkling og heller gi en åpning i laksetildelingsforkriften 33 for at aktører som kun har tillatelser i et produksjonsområde kan få klarert lokaliteter også i et tilgrensende produksjonsområde. Samtidig kan det åpnes for mulighet for flytting av tillatelser hvis det er hensiktsmessig for et selskap. Sjømat Norge ser at det i enkelte tilfeller vil være en svakhet at kriteriene for muligheten for vekst til en tillatelse, ikke nødvendigvis er gitt av situasjonen i det området tillatelsene driftes fordi den er hjemmehørende i naboområdet. Det er ikke grunn til å tro at dette vil gjelde en vesentlig del av produksjonen i et område. Hvis erfaringene viser seg at dette har en negativ effekt i forhold til intensjonen med reguleringen, så kan det heller komme en innskjerping på dette punktet på et senere tidspunkt. Sjømat Norge ber derfor departementet å gå for alternativ 1 i høringsnotatet - Åpne for unntak i laksetildelingsforskriften 33. Det mest sentrale for havbruksnæringen er at den samlede tillatelseskapasiteten kan benyttes i de to tilgrensede produksjonsområdene for de aktuelle selskapene. Dette vil være av helt avgjørende betydning for mindre oppdrettere. Eksempelvis må det være mulig for en oppdretter som driver på to lokaliteter, skilt av en produksjonsområdegrense, å flytte sin samlede tillatelseskapasitet mellom disse lokalitetene. Det må også gis mulighet til å etablere lokaliteter som kan utnytte disse tillatelsene på en hensiktsmessig måte. Noe annet vil innebære en betydelig kapasitetsreduksjon, på grunn av kravet om brakklegging og generasjonsavskillelse. Klarering av lokaliteter i et annet produksjonsområde enn der tillatelsen er hjemmehørende Målet med regulering av lokalitetstilgang er gitt i formålet med Laksetildelingsforskriften: «Forskriften skal medvirke til at akvakultur av laks, ørret og regnbueørret blir lønnsom og konkurransekraftig innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.» Vi deler derfor departementet sitt syn om at tildeling av lokaliteter må ta utgangspunkt i hvilke behov oppdretteren har. I dette ligger det en vurdering av hva som er en hensiktsmessig med tanke på arealforvaltning, miljøpåvirkning og en optimalisering av produksjonen. Som høringsbrevet også viser til er dette gitt av Laksetildeingsforskriftens 30 første ledd bokstav b nr. 1: Det må være foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på søkers behov for areal til planlagt akvakultur. Sjømat Norge er derfor enig med departementet i at det ikke er noen grunn til at en lokalitet ikke kan klareres for en større biomasse enn den tillatelsesbiomasse innehaveren har. Selv om en slik begrensning heller ikke nødvendigvis følger av dagens regelverk, vil det være hensiktsmessig at departementet ved implementering av det nye vekstregimet presiserer en slik fleksibilitet. Vi er enig med departementet at det er behovet som må være avgjørende ved lokalitetsklarering. Fleksibilitet er også her viktig for både mindre og større oppdrettsselskaper, samt for selskaper med interregionalt biomassetak. Næringen vil i tiden fremover ha et økende behov for klarering av større lokaliteter. En slik utvikling er ønskelig for å ta i bruk nytt og mer avansert utstyr, redusere
Side 3 av 5 arealbruken, samt kanalisere mest mulig produksjon til de biologisk og miljømessig beste områdene. Det er derfor viktig at forvaltningen ved implementering av det nye regime, med en miljøkomponent som kriterium for vekst, åpner for størst mulig fleksibilitet ved klarering av lokaliteter, også større lokaliteter, hvor det vil være miljø- og driftsmessig fordelaktig. Det bør derfor åpnes for at det kan klares for lokaliteter med en større biomasse enn den tillatelsesbiomassen innehaveren har i det aktuelle produksjonsområdet. Dette vil være av avgjørende betydning for flere selskap hvis de skal ha mulighet til å opprettholde samme effektivitet i driften som i dag. Bakgrunnen for dette er forklart ovenfor. Hvis eksempelvis en oppdretter som driver på to lokaliteter, skilt av en produksjonsområdegrense, vil den samlede tillatelseskapasitet flyttes mellom disse lokalitetene. Dette forutsetter at det er lokaliteter store nok til at alle tillatelsene kan benyttes på hver av lokalitetene. Alternativet vil være å drive på to mindre lokaliteter, noe som vil kunne være uhensiktsmessig for oppdretteren og gi en dårlig arealforvaltning. Fleksibilitet for aktører som videreforedler en vesentlig andel fisk. Sjømat Norge har vært opptatt av at dagens fleksibilitet mellom produksjonsområder for selskaper med høy andel videreforedling må videreføres, og har argumentert for dette syn gjennom alle faser i behandlingen av et nytt reguleringsregime. Det var derfor et viktig gjennomslag for næringen, og positivt for Norge, at Stortinget under behandlingen av havbruksmeldingen bestemte at fleksibiliteten med interregionalt biomassetak ved høy andel foredling skal opprettholdes, jfr. 361 S (2014-2015). Det fremgår av høringsnotatet at det vil være behov for ytterligere geografiske tilpassninger i enkelte regioner for å oppfylle denne klare forutsetningen. Sjømat Norge støtter naturligvis en slik tilpassing, men kan ikke se at departementets forslag gjør dette på en tilfredsstillende måte. Det fremgår av høringsnotatet at det interregionale biomassetaket i to av dagens regioner får et mindre geografisk omfang enn i dag, selv om det felles biomasseområde ved høy foredling nå skal gjelde inntil tre produksjonsområder. For å oppfylle Stortingets forutsetning om å opprettholde dagens fleksibilitet, foreslår departementet derfor er det i disse områdene skal kunne innvilges felles biomassetak som strekker seg over inntil fire produksjonsområder. Men departementet introduserer en helt ny begrensning i disse tilfellene. Det er bare «tidligere innvilget» biomassetak som skal kunne videreføres, nye tillatelser kjøpt i andrehånds markedet kan ikke inkluderes, andre selskaper skal ikke få denne muligheten, og fiskeriforvaltningen skal kunne sette vilkår som begrenser omfanget. Vårt forslag er at ordningen får den samme allmenngyldige karakter for fire produksjonsområder i de to kyststrekningene dette gjelder, som den generelle ordningen som omfatter tre produksjonsområder. På den måten vil alle selskaper som oppfyller foredlingskravet ha samme mulighet, man unngår konkurransevridning, slipper unødig byråkrati, og unngår uforutsigbarhet for næringen som en konsekvens av økt forvaltningsskjønn og oppsplitting av biomassetak ved strukturelle endringer. Dermed oppfylles Stortingets forutsetning, med den tilsiktede positive effekt for videreforedling på norskekysten.
Side 4 av 5 Sjømat Norge støtter at selskapene det her gjelder får beholde sin fleksibilitet, men at ordningen også må kunne gjelde for andre selskaper som oppfyller kriteriene, samt ved strukturelle endringer og oppkjøp av tillatelser i markedet. Kapasitetsøkning for aktører som får unntak fra handlingsregelen Havbruksnæringen er underlagt svært strenge krav om hvilke lakselus nivå som er akseptabelt under drift. Dette er ikke bare utfordrende operasjonelt, men også med tanke på sikker registrering og dokumentasjon av de aktuelle nivåene. Sjømat Norge har tidligere fått Norsk Regnesentral til å estimere hvor stor sannsynlig for å registrere ulovlig høye nivåer, selv om du ligger godt under grenseverdiene. Den vedlagte figuren viser at selv om du ligger gjennomgående på et nivå med 0,1 voksen hunnlus per fisk, så vil det med tilnærmet 100 % sannsynlighet være tellinger som vil være over 0,2. Sjømat Norge mener det er uakseptabelt at næringen reguleres ut fra et regime ikke ivaretar den enkelte næringsaktørs rettsikkerhet, spesielt med tanke på de alvorlige konsekvensene av en overtredelse. I vurderingen til Norsk regnesentral skal det svært mange tellinger til per merd, for å få en sikkerhet på lusetellingene som er rettslig forsvarlig. Sjømat Norge støtter departementet i at det bør etableres en metodikk som bidrar til å redusere sannsynligheten for at tellemetodikken feilaktig diskvalifiserer oppdretter fra å kunne benytte den muligheten som ligger i unntaksbestemmelsen. I og med konsekvensene for en slik tellefeil er stor for den enkelte oppdrettere, stiller organisasjonen likevel spørsmål om sannsynligheten for falske positive er for høy til at dette gir en akseptabel lav risiko for oppdretteren. Det synes ikke å foreligge noen tilfredsstillende vurdering av risiko knyttet til mulig økt sannsynlighet for falske negative selv om slik risiko synes å ligge til grunn for Veterinærinstituttets innspill til departementet. Sjømat Norge mener at kravet på maksimalt 0,1 voksne hunnlus er urimelig strengt i forhold til å oppfylle kravet til å få unntak fra Handlingsregelen. Det er ingen faglig begrunnelse for at grensen er satt til 0,1, og selv en grense på 0,2 må oppfattes som svært strengt - både i lys av nivået, statistisk usikkerhet (se figur over) og måleusikkerhet. Departement har selv omtalt en grense på 0,2 som «strenge lusekrav» i forbindelse med tilbudet om fem prosent kapasitetsvekst. Denne kapasitetsveksten ble gitt i påvente av det ble etablert et system for regulering av veksten med bakgrunn av en vurdering av antatt miljøpåvirkning, og grensen ble satt strengt for å sikre at risikoen for at tildelingen ikke skulle ha noen negativ effekt skulle være lav. Sjømat Norge mener derfor at hvis departementet ønsker å være konsistent i sin argumentasjon så bør også grensen for å få unntak fra Handlingsregelen settes til 0,2. Vi registrerer at det vil være svært utfordrende for forvaltningen å håndheve unntaksregelen som følge av at målingen skjer på lokalitetsnivå, mens reguleringen skal fortas på tillatelsesnivå. Departementet forslag til løsning tar utgangspunkt i de tillatelsene som formelt er knyttet til lokalitetene for unntak, men hvor det legges opp til en vurdering av Fiskeridirektoratet basert på det som antas å være den faktiske produksjonen. Sjømat Norge er skeptisk til den kompleksiteten
Side 5 av 5 i beregningene som legges til grunn for beregning for kapasitetsøkning for aktører som unntak fra handlingsregelen. De utfordringene som påpekes i høringsnotatet vedr. antall tillatelser som kan knyttes til en lokalitet, stor-smolt produksjon, flytting av fisk m.m. er dog reelle. Med det regime departementet har lagt opp blir det svært komplisert å forvalte unntaksregelen. Departementet bør se på alternative måter å forvalte unntaksregelen som er betydelig mindre komplisert for oppdretteren, og forvaltningsmessig mindre ressurskrevende. Oppsummert: Sjømat Norge er fortsatt negative til innretningen på den foreslåtte reguleringsregime, og får med denne høringen bekreftet sine bekymringer om at regime vil bli svært komplisert og uhensiktsmessig for havbruksselskapene og forvaltningen. Sjømat Norge ber departementet åpne for unntak i laksetildelingsforskriften 33, slik at det blir mulighet for aktører som kun har tillatelser i et produksjonsområde kan få klarert lokaliteter også i et tilgrensende produksjonsområde. Sjømat Norge mener at det må åpnes for at det kan klareres for lokaliteter med en større biomasse enn den tillatelsesbiomassen innehaveren har i det aktuelle produksjonsområdet. Det må åpens for en generell adgang til å et interregionalt biomassetak over fire produksjonsområder for de selskaper som oppfyller kravene til videreforedling. Sjømat Norge støtter departementet i at det bør etableres en metodikk som bidrar til å redusere sannsynligheten for at tellemetodikken feilaktig diskvalifiserer oppdretter fra å kunne benytte den muligheten som ligger i unntaksbestemmelsen. Sjømat Norge mener at kravet på maksimalt 0,1 voksne hunnlus er urimelig strengt i forhold til å oppfylle kravet til å få unntak fra Handlingsregelen. Sjømat Norge ber departementet se på alternative måter å forvalte unntaksregelen på, som er betydelig mindre komplisert for oppdretteren og forvaltningsmessig mindre ressurskrevende. Med hilsen for Sjømat Norge Geir Ove Ystmark Adm. direktør Jon Arne Grøttum Direktør havbruk