Agenda Produktstyre e-helsestandarder Møte 3/2017 Dato 23. oktober Tid 12-13 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse Vest RHF) Per Olav Skjesol (Helse Midt-Norge RHF) Sverre Fossen (Norsk Helsenett) Jan Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Gunnar Jårvik (Nasjonal IKT) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Sidsel Sunde-Tveit (KS) Egil Rasmussen (KS) Espen Hetty Carlsen (EPJ-løftet) Sak Tema Sakstype 6/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 7/17 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Orientering 8/17 Status Henvisning 2.0 Orientering 9/17 Status FIA Samhandling Orientering Eventuelt
Sak Tema Sakstype 6/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Direktoratet for e-helse har fast punkt på agenda med orientering. 7/17 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Orientering Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 vil være førende for videre arbeid med e-helsestandarder. Direktoratet for e-helse ønsker å synliggjøre konkrete mål og tiltak fra strategien vedrørende elektronisk meldingsutveksling, slik at medlemmene er kjent med disse før videre prioriteringer skal foretas. Forslag til vedtak: Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Vedlegg 1: Saksnotat Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 8/17 Status Henvisning 2.0 Orientering Produktstyret ga i møtet 12. juni sin tilslutning til å ferdigstille arbeidet med Henvisning 2.0. Direktoratet for e-helse presenterer kort status på dette arbeidet. Forslag til vedtak: Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Vedlegg 2: Saksnotat Henvisning 2.0 9/17 Status FIA Samhandling Orientering FIA Samhandling informerer om Status på arbeidet i 2017 Foreløpige endringer i prioritering for 2018 Vedlegg 3: Saksnotat FIA Samhandling Forslag til vedtak: Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. 2
Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Møte 3/17 Dato 23. oktober Saksnummer 7/17 Sakstype Orientering Fra Saksbehandler Hans Løwe Larsen Anne Kristin Einarsrud Forslag til vedtak Produktstyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møte i det videre arbeidet. Hensikt med sak Direktoratet for e-helse ønsker å synliggjøre konkrete mål og tiltak vedrørende elektronisk meldingsutveksling fra Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022, slik at medlemmene er kjent med disse. E-helsestrategien vil være førende for videre prioritering av tiltak. Bakgrunn Meldingsutveksling vil være en sentral samhandlingsform for å utveksle informasjon mellom virksomheter også de neste årene. Selv med en utviklingsretning mot Én innbygger én journal, må vi på kort og mellomlang sikt arbeide med videreutvikling og innføring av eksisterende meldingsstandarder. Direktoratet har i tidligere produktstyre-møter presentert oversikt over status på de ulike versjonene av standardene, figur 1. Dagens situasjon er kompleks. Det er et uttrykt ønske fra både sektor og systemleverandører kun å ha én gjeldende versjon av hver meldingsstandard, men det er i dag flere versjoner i bruk. I tillegg benyttes standarder til andre formål enn de er laget for. Manglende funksjonalitet i eksisterende standarder og usikkerhet i forhold til hvilke 3
meldingstyper og versjoner som benyttes, medfører manuelt arbeid, doble rutiner og fortsatt bruk av papir. Figur 1- Oversikt meldingsstandarder Det vil kreve en helhetlig tilnærming for å komme bort fra dagens situasjon. Direktoratet for e-helse vil ta en tydeligere rolle og sørge for en mer målrettet styring innen området. Produktstyret vil bistå i prioriteringene, og sørge for en god forankring og gjennomføring i sektoren. I Nasjonal Handlingsplan 2017 2022 er hvert av tiltakene som omhandler meldingsutveksling relativt konkrete. De må likevel sees i sammenheng og vurderes opp mot hverandre. De eksisterende meldingsstandardene kan ikke vurderes hver for seg. Standardene er av ulike generasjoner og har varierende grad av felles struktur. En helhetlig vurdering vil være nødvendig. For eksempel vil PLO 2.0 kunne erstatte flere av dagens basismeldinger, eksempelvis epikrise. For å sikre at tiltak som gir størst verdi prioriteres først, og at det langsiktige målbildet best ivaretas, må det derfor påregnes en del utredningsarbeid i kommende periode. Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 beskriver foreslått strategisk retning for målet om et digitalisert, samlet helsevesen som oppleves enklere, bedre og mer helhetlig for innbyggerne. E-helseutviklingen skal ivaretas gjennom prioriterte mål innen seks strategiske områder, figur 2. Fire av disse er funksjonelle strategiske områder. I tillegg har strategien to strategiske områder som beskriver mål som er grunnleggende forutsetninger for å realisere funksjonalitet på tvers i sektoren. 4
Figur 2 - Strategiske satsningsområder E-helsestandarder og standardisering vil være viktig innenfor alle satsningsområder, men det er innenfor områdene Bedre sammenheng i pasientforløp og Felles grunnmur for digitale tjenester meldingsutvekslingen er spesifikt omtalt. Bedre sammenheng i pasientforløp Felles IKT-systemer som beskrevet i målbildet Èn innbygger én journal skal i økende grad bidra til å binde sammen en fragmentert helsetjeneste. På kort- og mellomlang sikt vil imidlertid integrasjon mellom EPJ-systemer fortsatt være det viktigste grunnlaget for å koordinere og dele helseopplysninger. Meldingsutvekslingen vil de neste årene være en sentral samhandlingsform for å utveksle informasjon mellom virksomheter. Et av innsatsområdene er å Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger. Økt valgfrihet for innbyggere, økt spesialisering og funksjonsfordeling innebærer at pasientene oftere enn før beveger seg mellom forskjellige enheter og forvaltningsnivåer i helsetjenesten. I tillegg til økte juridiske plikter som følge av pasientrettigheter, pålegges helsetjenesten større krav til å innfri spesifikke oppgaver på tvers av enheter innenfor spesifiserte frister. Helsefaglig ansvar, rettslige og andre styringspålagte krav forflytter seg på tvers av enhetene i et pasientforløp. Brudd eller feil i registreringskjeden kan resultere i at pasientene ikke får den helsehjelpen de har behov for og krav på. Det er godt dokumentert at det er i overgangene risikoen for svikt i pasientforløpene er størst. Overgangen mellom statlige og kommunale tjenester skaper ofte brudd i behandlingen. Konsekvensen kan bli en dårligere helsesituasjon for brukerne. På den ene siden får helseforetak mangelfull informasjon om pasientens funksjonsnivå fra kommunene. På den andre siden mener mange kommuner at informasjonen fra sykehuset ikke er tilstrekkelig eller at den ikke kommer tidsnok til at kommunen blir i stand til å legge til rette for gode tjenester i kommunen. Dette er også en vesentlig årsak til reinnleggelser. 5
En sammenhengende pasientadministrasjon gjennom spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre pasientforløpet mot brudd og mangelfull oppfølging. Det er en særlig risiko knyttet til pasientadministrasjonen ved inngangen til spesialisthelsetjenesten og viderehenvisning innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilrettelegging for rettighetsvurdering av avtalespesialister forsterker behovet for at denne gruppen er digitalt integrert i en sammenhengende pasientadministrasjon. Ansvar for helsehjelp overføres mellom organisasjoner ved hjelp av henvisninger og epikriser. Imidlertid har helsepersonell også behov for å gjøre avklaringer og rådføre seg på tvers av organisasjoner i en mer uformell, dialogbasert form. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å varsle helsestasjonene slik at det kan tilbys hjemmebesøk 1-3 dager etter fødsel. Skriftlig informasjon om fødsel- og barselforløpet for mor og barn sendes i dag som brev i ansvarsovergangen mellom sykehus og kommune. Det er et betydelig gap i barselomsorgen fra tidspunktet da barselkvinnen og barnet blir skrevet ut fra fødeinstitusjonen og fram til helsestasjonen er parat for å gi en tilpasset oppfølging av familien og det nyfødte barnet. Brudd i tjenestetilbudet så kort tid etter en fødsel truer pasientsikkerheten. I handlingsplanens periode er det behov for å videreføre digitaliseringen av ansvarsoverganger mellom enheter i helse- og omsorgstjenestene. Mål 2017-2022 I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp (meldingsutveksling) Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet Utlevere fødselsepikrise elektronisk mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Tilrettelegge for digital dialog mellom helsepersonell på nye områder Nasjonal handlingsplan inkluderer bl.a. disse tiltakene knyttet til bedre sammenheng i pasientforløp: 1. Bredde obligatoriske elektroniske meldinger For å avvikle papir i pasientforløp er det nødvendig å utbre nødvendige meldinger i de papirsløyfene som skal digitaliseres. Meldinger som er obligatoriske i henhold til forskrift skal breddes etter nærmere fastsatte mål. 2. Digital sammenheng i pasientadministrative data I løpet av perioden skal elektronisk henvisingsmelding innføres for henvisning internt i spesialisthelsetjenesten. Helseforetak og avtalespesialister er prioriterte grupper for innføring. Tiltaket skal bidra til å sikre at henvisningene kommer frem slik at kritiske pasientadministrative variabler ikke manuelt inntastes på nytt i forbindelse med ansvarsoverføring. I tilknytning til dette skal det etableres nærmere regler og registreringsrutiner ved ansvarsoverføring for å bedre sikre vekslingspunktene. 3. Digital dialog mellom helsepersonell Det er behov for å videreutvikle digital dialog mellom helsepersonell. Dialog mellom helsepersonell har sin vesentligste utbredelse i kommunal pleie- og 6
omsorgstjeneste, mens digital dialog mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste kun har vært pilotert. I 2015 gjennomførte Helse Vest et pilotprosjekt for å teste ut dialogmeldinger mellom sykehus og fastleger. Det finnes per i dag ikke mulighet for «lav-terskel»-kontakt for å gjøre enkle avklaringer, anmodninger eller rådgivning. Digital dialog mellom helsepersonell skal bidra til å øke kvalitet på og redusere antallet av unødige henvisninger. Det skal utarbeide et beslutningsgrunnlag for om digital dialog for helsepersonell mellom sykehus og fastleger skal breddes nasjonalt. 4. Innføre elektronisk fødselsepikrise mellom helseforetak og helsestasjoner Per i dag er det ingen helsestasjoner som mottar fødselsmeldinger elektronisk, og få mottar epikriser elektronisk. Det kan ta flere uker før nødvendig informasjon er tilgjengelig, og dette utgjør dermed et problem for tjenesteutøvelsen. Innføringen av en elektronisk fødselsepikrise skal bidra til tettere oppfølging fra helsestasjon etter fødsel. Tiltak nr. 2 er allerede prioritert og påbegynt, med målsetning om å innføre Henvisning 2.0 i løpet av 2018. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett utreder nå hvordan innføringen skal gjennomføres; hvorvidt det er mulig og hensiktsmessig å prioritere innføringen for helseforetak og avtalespesialister, eller om det er mulig å innføre for hele sektoren samlet. Felles grunnmur for digitale tjenester Dagens informasjonsdeling er i stor grad basert på elektronisk meldingsutveksling som skal videreføres. Denne formen for deling av informasjon gir imidlertid ikke tilstrekkelig tilgang til oppdatert informasjon eller nødvendig funksjonalitet for å nå målbildet Én innbygger én journal. FIA programmet har etablert et godt grunnlag for arbeidet med felles grunnmur, og vesentlige aktiviteter vil bli videreført i dette programmet. Et av innsatsområdene er Bedre styring, tilrettelegging og oppfølging av meldingsutvekslingen Det er en IKT-politisk føring at kommuner, fastleger og helseforetak skal utveksle helseopplysninger elektronisk og avvikle papir. Dette har vært prioritert i sektorens nasjonale IKT-strategier siden 1997. I 2014 påpekte Riksrevisjonen at det var flere utfordringer med meldingsutvekslingen og at det var mange aktører som ikke hadde avviklet papir. Det har siden vært gjennomført flere tiltak for å tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling og det har gitt gode resultater. Dette er bekreftet gjennom økningen som har skjedd i perioden 2012 til 2015. I 2012 ble det utvekslet 400 000 elektroniske meldinger og tallet fra 2015 er 170 millioner. En slik økning i volum krever økt innsats i oppfølging og overvåking av meldingstrafikken, og forvaltning innen bruk av standarder. Meldingsutveksling vil de neste årene være en sentral samhandlingsform for å utveksle informasjon mellom virksomheter. Selv med en utviklingsretning mot «én journal» vil det fortsatt være behov for å videreføre og videreutvikle meldingsutveksling. 7
Mål 2017-2022 Sikre enhetlig bruk av eksisterende standarder for meldingsutveksling og adressering Etablere den vedtatte forvaltningsmodellen for meldingsutveksling FIA Samhandling har gjennom arbeidet med Meldingsvalidator, applikasjonskvittering tjenestebasert adressering og kommunikasjonsparametere lagt et godt grunnlag for enhetlig bruk, men arbeidet må videreføres. FIA Samhandling har også utarbeidet den nasjonale forvaltningsmodellen som nå gradvis tas i bruk. Nasjonal handlingsplan inkluderer bl.a. disse tiltakene knyttet til felles grunnmur for digitale tjenester: 1. Korrekt bruk av adressering ved meldingsutveksling Adresseregisteret skal være felleskomponenten som benyttes til meldingsutveksling og skal være tilfredsstillende for bruk av riktig adressering. Når adressering gjøres på en enhetlig måte vil videre arbeid være knyttet til implementering og enhetlig bruk av etablerte standarder for tjenestebasert adressering og til å innføre bruk av kommunikasjonsparametere. 2. Sikre at meldinger kommer frem til rette mottakere For å sikre at meldingene kommer frem til rette mottaker skal applikasjonskvittering implementeres i henhold til korrekt standard og i tillegg skal ebxml rammeverket benyttes. Eksempler på slike meldinger er henvisninger, epikriser, dialogmeldinger og PLO-meldinger. 3. Implementere nasjonal forvaltningsmodell for elektronisk meldingsutveksling «Nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten», som skal gjelde for meldingsutveksling, skal implementeres for fastlege, helseforetak og kommuner. Deretter skal det vurderes om det skal utvides og implementeres for NAV, HELFO og andre helseaktører. Dagens samhandlingsarkitektur skal dokumenteres og prosessen for håndtering av nye behov skal avklares. Det skal innføres krav om at alle virksomheter bruker gyldig versjon av meldingsstandarder. Test- og godkjenningsordning for bruk av meldingsstandarder skal implementeres og gjøres tilgjengelig for alle relevante aktører. 8
Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder Status Henvisning 2.0 Møte 3/17 Dato 23. oktober Saksnummer 8/17 Sakstype Orientering Fra Saksbehandler Hans Løwe Larsen Eirik Aronsen Forslag til vedtak Produktstyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møte i det videre arbeidet. Hensikt med sak Produktstyret ga i møtet 14. juni sin tilslutning til å ferdigstille arbeidet med Henvisning 2.0. Direktoratet presenterer kort status på arbeidet. Bakgrunn Standard for henvisning har i dag to gjeldende versjoner, Henvisning 1.0 og Henvisning 1.1. Henvisning 2.0 er spesifisert og pilotert mellom helseforetak, men standarden er ikke fastsatt eller innført. Dersom Henvisning 2.0 skal ferdigstilles i henhold til piloteringen og kun omfatte helseforetak, vil resultatet bli tre gjeldende versjoner av standarden for Henvisning. Dette kan øke kompleksiteten og fjerne oss fra målet om enhetlig meldingsutveksling. En ev. innføring kun mellom helseforetak vil også gjøre at avtalespesialistene ikke vil dekkes av henvisning 2.0. Direktoratet har derfor startet en utredning for å vurdere om Henvisning 2.0 bør innføres for alle virksomhetsområder. Utredningen inkluderer kost-/nyttevurderinger og konsekvensanalyser av ulike alternativ. Henvisning 2.0 er generell og kan dekke flere formål. Den ivaretar både tradisjonell henvisning og viderehenvisning. Standarden benytter hodemelding og stiller krav om støtte for vedlegg, som er en etterspurt funksjonalitet i helse- og omsorgstjenesten. Figuren 9
nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene mellom Henvisning 2.0 og eldre versjoner av standarden. Funksjonalitet Henvisning 1.0 Henvisning 1.1 Henvisning 2.0 Tradisjonell henvisning Hodemelding - - Vedlegg - ( )* Viderehenvisning - - Pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet ansiennitetsdato, vurderingsdato og frister - - Figur 3- Oversikt over de viktigste funksjonene i Henvisning 1.0, 1.1 og 2.0. *Henvisning 1.1 har støtte for vedlegg, men stiller ikke krav til dette. Henvisning 2.0 stiller krav om støtte for vedlegg. Direktoratet for e-helse er også kjent med at enkelte virksomheter benytter en versjon 0.9 av henvisningsstandarden. Dette er en gammel versjon som kun er pilotert, men ikke fastsatt. For å oppnå Bedre sammenheng i pasientforløp, som er et av satsningsområdene i Nasjonal e-helsestrategi, må det sikres kontinuitet i ansvarsovergangene. En sammenhengende pasientadministrasjon gjennom spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre pasientforløpet mot brudd og mangelfull oppfølging. I strategien påpekes det at det er en særlig risiko knyttet til pasientadministrasjon ved inngangen til spesialisthelsetjenesten og viderehenvisning innenfor spesialisthelsetjenesten. Følgende tiltak er beskrevet i Nasjonal handlingsplan 2017-2022: I løpet av perioden skal elektronisk henvisingsmelding innføres for henvisning internt i spesialisthelsetjenesten. Helseforetak og avtalespesialister er prioriterte grupper for innføring. Tiltaket skal bidra til å sikre at henvisningene kommer frem slik at kritiske pasientadministrative variabler ikke manuelt inntastes på nytt i forbindelse med ansvarsoverføring. I utredningen blir det derfor viktig å vurdere om det er mest hensiktsmessig å innføre Henvisning 2.0 for hele sektoren, eller kun mellom helseforetak. Også innføringsløpet blir viktig å vurdere, eksempelvis om det er mulig og hensiktsmessig å innføre mellom helseforetak først. Det er spesielt forholdet til avtalespesialistene som må vurderes nøye. Overnevnte spørsmål ble drøftet i SamUT 27. september. For å sikre god pasientsikkerhet var det bred enighet om at Henvisning 2.0 bør innføres i hele sektoren, Det er avgjørende at alle benytter samme versjon. Kommunene har også behov for funksjon for tilbakemelding på henvisning. Det var imidlertid noe diskusjon om hva som vil være det mest hensiktsmessige innføringsløpet. Behovene for Henvisning 2.0 er størst i spesialisthelsetjenesten, og 10
innføring bør prioriteres der. Representanter for helseforetakene uttrykte at de var klare til å innføre Henvisning 2.0. Dersom det vil ta lang tid før kommunene er klare, er det bedre å starte med helseforetakene nå. Utfordringer knyttet til stegvis innføring og avtalespesialister ble bekreftet. Avtalespesialistene benytter sjelden samme system som helseforetakene, og vil derfor ikke inkluderes dersom Henvisning 2.0 kun innføres mellom helseforetak. Fra kommunesiden var det en bekymring at en fort mister momentet etter at Henvisning 2.0 er innført mellom helseforetakene, dersom dette gjøres separat først. Leverandørenes utfordring med å vedlikeholde flere versjoner ble også trukket frem som et motargument for å innføre bare mellom helseforetak først. Videre arbeid I henhold til den nasjonale forvaltningsmodellen for e-helsestandarder og fellestjenester arbeider Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett sammen med utredningen. Utredningen vurderer kost-/nytte, konsekvenser og risiko for virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, i tråd med kravene i Utredningsinstruksen. Utredningen har fokus på å vurdere om Henvisning 2.0 bør innføres for alle virksomhetsområder med en gang, eller om man bør ha en stegvis innføring, og betydningen dette vil ha for avtalespesialister. Videre vil det være fokus på hva en stegvis innføring vil bety for virksomheter som må forholde seg til flere ulike versjoner. I Nasjonal e-helsestrategi er det tre mål som er spesielt relevante for innføring av henvisning 2.0: I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp. Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet. Sikre enhetlig bruk av eksisterende standarder for meldingsutveksling og adressering. De ulike alternativene for innføring vurderes opp mot disse målsetningene for å synliggjøre hvilke(t) alternativ som har størst potensial for å nå målsetningen I utredningen involveres representanter fra RHFene, KS, SamUT, KomUT, fastleger, avtalespesialister og leverandører. Oppsummering av utredningen med anbefaling presenteres i produktstyremøte i desember. Ulike alternativ Nedenfor gis en kort beskrivelse av de ulike innføringsalternativene: 11
Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Fases ut Fases ut Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Pilotert mellom HF Figur 2- Ulike alternativer for innføring av Henvisning 2.0 Alternativ 0: Nullalternativet. Beholder dagens versjoner. Utredningsinstruksen stiller krav om å utrede nullalternativet. Dette innebærer å vurdere hva konsekvensene blir dersom man ikke velger å gjøre noe med henvisningsmeldingene. Alternativ 1: Ferdigstille Henvisning 2.0 i henhold til pilot Alternativ 1 innebærer at man ferdigstiller og innfører Henvisning 2.0 mellom helseforetak i tråd med NUIT-tiltaket fra 2013 som gjelder henvisning mellom helseforetak. For øvrige aktører i sektoren benyttes Henvisning 1.0 og 1.1. Dette innebærer at behovet for viderehenvisning mellom helseforetak blir ivaretatt, inkludert mulighet for vedlegg. Funksjon for vedlegg blir ikke tilgjengelig for øvrige aktører. Alternativ 1 vil videre innebære at Helseforetak må kunne motta henvisninger i versjon 1.0, 1.1 og 2.0 og de må kunne sende i versjon 2.0. Noe som vil kreve manuelle prosesser. Alternativ 1 dekker ikke viderehenvisning til avtalespesialister. Alternativ 2: Utvide målgruppen til å favne hele sektoren Alternativ 2 innebærer å ferdigstille Henvisning 2.0 for alle aktørene i sektoren, noe som vil kunne kreve ytterligere pilotering. Versjonene 1.0 og 1.1 fases ut, og alle aktørene må benytte versjon 2.0. Dette medfører at aktørene må kunne sende og/eller motta kun en versjon. Vedlegg i meldingen blir tilgjengelig for alle aktører som sender eller mottar henvisning. Alternativet innebærer at behovet for viderehenvisning mellom helseforetak blir ivaretatt. 12
Alternativ 3: Utvide målgruppen til å favne hele sektoren, og inkludere funksjon for tilbakemelding på henvisning Alternativ 3 innebærer å ferdigstille Henvisning 2.0 for alle aktørene i sektoren, noe som vil kunne kreve ytterligere pilotering. Versjonene 1.0 og 1.1 fases ut, og alle aktørene må benytte versjon 2.0. Dette medfører at aktørene må kunne sende og/eller motta kun en versjon. Vedlegg i meldingen blir tilgjengelig for alle aktører som sender eller mottar henvisning. Alternativet innebærer videre at behovet for viderehenvisning mellom helseforetak blir ivaretatt. Alternativet innebærer videre å vurdere funksjon for tilbakemelding på henvisning. 13
Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder Status FIA Samhandling Møte 3/17 Dato 23.oktober Saksnummer 9/17 Sakstype Orientering Fra Saksbehandler Hans Løwe Larsen Georg Fredrik Ranhoff Forslag til vedtak Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Hensikt med sak FIA Samhandling informerer om Status på pågående arbeid med tjenestebasert adressering, Meldingsvalidator og kommunikasjonsparametere Foreløpige endringer i prioritering for 2018 Bakgrunn FIA Samhandlings mål er å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. Målsetningen er å komme bort fra papir og doble rutiner i utveksling av helseopplysninger. Informasjonen skal kommer raskt fram til mottaker, og riktig informasjon skal være tilgjengelig for helsepersonellet som trenger den for å sikre forsvarlig oppfølging. Prosjektets leveranser bidrar til å realisere mange gevinster i sektoren. Dagens arbeidsoppgaver blir utført raskere 14
Mindre tid til å fremskaffe pasientinformasjon, mindre tid til postgang og håndtering av papir, mindre tid til overvåkning og kontroll. Dette letter arbeidshverdagen for helsepersonell og korter ned ventetiden for pasienter. Helsepersonell og pasienter får mer samhandling per krone Reduksjon i materielle kostnader (papir, konvolutter, porto) og reduksjon i personalkostnader ved mer effektiv organisering av samhandlingen. Samhandlingen blir mer kostnadseffektiv. Tydeligere retningslinjer for aktører Mer enhetlig samhandling og mer effektiv sentral overvåkning og styring, enklere å innføre nye løsninger, bedre logistikk mellom forvaltningsnivåer. Riktigere behandling av pasienter med mer fullstendig og bedre pasientinformasjon Økt kvalitet på pasientinformasjon, større tillit til at informasjonen er oppdatert og korrekt, færre feil, raskere feilretting, gjenbruk av data, informasjonen kommer raskere frem, bedre samarbeid, mer enhetlige rutiner, standardisert faglig innhold, bedre utnyttelse av helsefaglig kompetanse, enklere vedlikehold av løsninger. Trygghet for helsepersonell og pasienter for at informasjonen er riktig og tilgjengelig Dette handler om informasjonssikkerhet. Bedre konfidensialitet ved tilgangskontroll og sporbarhet, bedre tilgjengelighet for helsepersonell med tjenstlig behov uavhengig av lokalisering og økt integritet ved dokumentversjon og sporbarhet. Tjenestebasert adressering For å sikre at en melding kommer frem til riktig mottaker, er det nødvendig med klare regler for hvordan meldinger skal adresseres. Ved tjenestebasert adressering skal meldinger adresseres til en kommunikasjonspart som representerer en tjeneste eller fagområde, og ikke til den enkelte ansatte eller administrative enhet. Standarden for tjenestebasert adressering består av tre deler Del 1 (HIS 1153-1:2016) konsept. Del 1 inneholder termer og definisjoner som benyttes i alle delene av standarden. I tillegg beskrives konseptet tjenestebasert adressering og bruk av Adresseregisteret som kilde til adresseinformasjon. Del 2 (HIS 1153:2:2016) teknisk. Del 2 inneholder krav til bruk av identifikatorer i den elektroniske meldingsutvekslingen. Del 3 (HIS 1153-3:2017) inneholder krav til bruk av tjenestetyper i den den elektroniske meldingsutvekslingen. Del 1 og 2 av standarden ble fastsatt i oktober 2016, og del 3 ble fastsatt i september 2017. Del 2 er under innføring. For del 3 planlegges innføringen i spesialisthelsetjenesten og kommunene nå. For fastleger, tannlege og andre private virksomheter planlegges en pilotering før innføring. Dette gjennomføres fordi det vil kreve en større omlegging i forhold til adresseringsmetode og logikk i deres fagsystem ettersom disse gruppene benytter personbasert adressering i dag. Meldingsvalidator Meldingsvalidatoren vil være er et effektivt verktøy både i test- og godkjenning og overvåking. Regelsettet for validering gir virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten og 15
deres systemleverandører en tydelig tolkning av en standard fra myndighetenes side. Virksomhetene og systemleverandørene gis mulighet til identisk test i en godkjenningsprosess og i produksjon. Meldingsvalidatoren vil gi bedre styringsinformasjon om status og utvikling på området, kunnskap om bruken av de ulike elektroniske meldingstypene og om meldingsutvekslingen skjer i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Resultatet kan brukes til å iverksette målrettede tiltak. FIA Samhandling ferdigstilte utviklingen av meldingsvalidatoren våren 2017, og innfører nå verktøyet for bruk i sektoren. Innføringen er planlagt gjennomført i løpet av året. Meldingsvalidatoren er også et viktig verktøy for innføring av tjenestebasert adressering, samt kommende innføringsløp for nye meldingstyper/versjoner fordi aktørene raskt kan validere at implementeringen er korrekt. Kommunikasjonsparametere (CPA/CPP) For å sikre at aktører som utveksler elektroniske meldinger, sender og mottar meldinger som støttes hos begge parter, vil kommunikasjonsparametere inngå automatisk avtale for hvilke versjoner av meldingene som kan sendes mellom de ulike samhandlingspartnere. FIA Samhandling har gjennomført teknisk testing for å verifisere at utviklet API for kommunikasjonsparametere i Adresseregisteret fungerer og leverer nødvendige data. Det har også vært gjennomført planleggingsmøter med mer enn ti aktører for å diskutere hvordan en fullverdig pilot kan gjennomføres. NAV, HEMIT og Sykehuspartner i tillegg til flere mindre leverandører ser nærmere på hva de må utføre for å delta i en pilot. Målet er å kunne gjennomføre en fullverdig pilot før kommunikasjonsparametere vurderes for innføring. Følgende gevinster er identifisert gjennom arbeidet med kommunikasjonsparametere: Leverandører Færre feil vil føre til bedre kvalitet og enklere prioritering av «farlige» feil som oppstår Kommunikasjonsparametere gir helt tydelig definisjon av sikkerhetsparametere som skal benyttes - kan føre til færre feil knyttet til dette og dermed færre systemer som unnlater å kontrollere digitale signaturer Mindre tid på feilsøking Mindre pågang på support Økt tillit til programvare Enklere å ta i bruk nye meldingsversjoner Støtte for enhetlig måte å bruke CPP/CPA på i sektoren. I dag har flere aktører implementert støtte på ulike måter, Det er krevende for leverandører å måtte støtte ulike krav Helsepersonell Færre feil i meldingsutveksling fører til raskere saksgang og høyere tillit til systemene Mindre arbeid ved partneres sertifikatbytter 16
Slipper å undersøke hvilke meldingstyper og versjoner samhandlingspartner kan motta og sende Unngå å sende meldingsversjon til annen aktør som ikke kan leses hos mottaker Mindre arbeid knyttet til feilhåndtering og feilrapportering Pasienter og pårørende Raskere behandlingsforløp Færre feil i meldingsutvekslingen Potensiale for mindre variasjon i ventetid på svar og overføring til neste ledd i kjeden Hele sektoren Økt kvalitet i Adresseregisteret Nasjonal oversikt over hvilke meldingstyper/versjoner hver aktør har støtte for Enklere arbeid med utfasing av eldre versjoner av meldingsstandarder Raskere utbredelse av nye versjoner av meldingsstandarder Andre tiltak innen meldingsutveksling kan gjennomføres raskere Økt tillit til meldingsutvekslings-plattformen med færre feilsituasjoner Økt kvalitet på meldingsutveksling 17
Foreløpige endringer i prioritering for 2018 I produktstyre-møtet 14.juni 2017 presenterte FIA Samhandling forslag til prosjekter for 2018, med prioritet. Direktoratet for e-helse foreslår nå en endret prioritet på noen av tiltakene, se figur under. Tiltak og prioritet vil bli drøftet i møte i Styringsgruppen for FIA 23. oktober. Figur 4- Bruttoliste prosjekter FIA Samhandling 2018 Sak 5/12 i Produktstyre e-helsestandarder 14.juni 2017 inneholder mer detaljer om de ulike tiltakene. 18