RAPPORT Paradis, Stavanger OPPDRAGSGIVER Rom Eiendom AS EMNE Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering DATO / REVISJON: 7. november 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217404-RIGm-RAP-001
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidebildet: Undersøkt område 17.10.2014 (foto Astri Søiland). Bildet er tatt mot sør. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 2 av 20
RAPPORT OPPDRAG Paradis, Stavanger DOKUMENTKODE 217404-RIGm-RAP-001 EMNE Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rom Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Astri Søiland KONTAKTPERSON Ingvald Berntsen UTARBEIDET AV Astri Søiland KOORDINATER SONE: 32V ØST: 312758 NORD: 6539661 ANSVARLIG ENHET 2113 Stavanger Miljøgeologi GNR./BNR./SNR. 56 / 2203 / - / Stavanger SAMMENDRAG Rom Eiendom AS planlegger å utvikle det ca. 60 daa store området Paradis sør til nærings- og boligformål. I den forbindelse er Multiconsult AS engasjert av Rom Eiendom AS til å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse av området. Området har tidligere vært benyttet av NSB til godsterminal. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen har omfattet prøvegraving av 30 prøvegroper med gravemaskin, 3 prøveserier utført som skovling med rigg og kjemisk analyse av 59 jordprøver. Undersøkelsen viser følgende: Med unntak av påvist oljeforurensning i PG21-A er det øvre laget av avretningsmasser rene masser. Dette laget er påvist på store deler av området. Supplerende prøver må bekrefte om dette er tilfellet for hele området. Mellom skinnene på området ble det funnet et tynt (ca. 0,1 m tykt) organisk lag øverst. I disse massene er det påvist forurensningsgrad fra tilstandsklasse 3 (moderat) til 5 (svært dårlig). Ved gravearbeider anbefales det å fjerne dette laget fra området. Løsmassene på stedet består i hovedsak av fyllmasser. Fyllmassene har varierende forurensningsgrad, fra tilstandsklasse 1 (rene masser) til tilstandsklasse 4 (dårlig). Det må tas supplerende prøver for å avgrense rene og forurensede områder. I de supplerende undersøkelsene må det også undersøkes under bygg og andre deler av området som ikke er prøvetatt som del av denne undersøkelsen. Antatt stedegne masser av sand og silt under fyllmasselaget kan anses som rene masser på hele det undersøkte området. Det er utført risikovurdering med tanke på helse- og spredningsfare ved arealbruk som sentrums- og næringsområdet, samt boligområder og grøntstruktur. Risikovurderinger basert på helse- og spredningsfare konkluderer med at: Masser med tilstandsklasse 1 (rene), og 2 kan ligge som toppmasser (< 1 m) og dypereliggende masser (> 1 m) både på boligområder og grøntstrukturer, samt i sentrums- og næringsområder. Masser i tilstandsklasse 3 kan ligge som toppmasser (< 1 m) i sentrums- og næringsområder, men kun som dypereliggende masser (>1 m) i boligområder og grøntstrukturer. Masser i tilstandsklasse 4 av PAH-forbindelser og olje (THC >C12-C35) kan ligge som dypereliggende masser på området, både på boligområder og grøntstrukturer, samt sentrums- og næringsområder. Det øvre jordlaget mellom skinnene er forurenset av bly i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 og risikovurderingen forutsetter at disse massene fjernes. Overskridelser av arsen skyldes høyst sannsynlig naturlige bakgrunnsverdier i distriktet og kan håndteres som rene masser. Forurensede masser som fjernes fra området, må i henhold til forurensningsforskriften leveres godkjent mottak. Masser som ikke er forurenset, kan disponeres fritt etter bestemmelser i plan- og bygningsloven. Det vil være behov for supplerende prøvetaking når eksisterende bygninger er revet for å bedre avgrense områder med rene masser og avgrense sterkt forurensede områder. Det kan da være behov for å oppdatere risikovurderingen for helse- og spredningsfare basert på resultater fra supplerende prøvetaking. Da det er påvist forurensede masser, må det i henhold til forurensningsforskriften utarbeides en tiltaksplan før det kan foretas grunnarbeider på tiltaksområdet. Tiltaksplanen må godkjennes av kommunen før arbeidet settes i gang. 07.11.2014 Astri Søiland Solveig Lone Ragnhild Bjørnå REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf 51 22 46 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Problembeskrivelse... 5 2.1 Lokalitetsbeskrivelse... 5 2.2 Historikk... 7 2.3 Naturgrunnlag... 7 2.4 Planlagt arealbruk... 7 2.5 Mulige kilder til forurensning... 7 2.6 Miljømål... 8 3 Miljøtekniske feltundersøkelser... 8 3.1 Feltarbeid... 8 3.2 Laboratoriearbeid... 8 4 Resultater... 9 4.1 Feltobservasjoner og grunnforhold... 9 4.2 Kjemiske analyser... 9 4.2.1 Klassifisering... 9 4.2.2 Beskrivelse av kjemiske analyseresultater... 10 5 Vurdering av datagrunnlaget... 13 6 Vurdering av forurensningssituasjonen... 13 6.1 Avretningsmasser... 14 6.2 Øverste organisk lag mellom skinner... 14 6.3 Fyllmasser... 14 6.4 Antatt stedegne masser... 15 6.5 Oppsummering av forurensningssituasjonen... 15 7 Risikovurdering... 16 7.1 Helsebasert risikovurdering... 16 7.2 Spredningsbasert risikovurdering... 17 7.3 Vurdering av arsenholdige masser... 18 7.4 Konklusjon på risikovurdering... 19 8 Konsekvenser for byggeprosjektet... 19 9 Referanser... 20 Tegninger 217464 -M01 Prøvetakingsplan. Klassifisering av forurenset grunn -M10 t.o.m M42 Sjaktprofiler SK1, SK2, SK3 og PG1 t.o.m PG30 Vedlegg A B C Innmåling av prøvepunkter koordinater og kotehøyder Sammenstilling av analyseresultatene Analyserapport fra ALS Laboratory Group AS 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 4 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Rom Eiendom AS planlegger å utvikle området Paradis sør til nærings- og boligformål. I den forbindelse er Multiconsult AS engasjert av Rom Eiendom AS til å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse av området. Det er tidligere påvist forurensede masser på området i forbindelse med at Sørlandskonsult AS gjennomførte en miljøteknisk grunnundersøkelse på området i 2002 (rapport nr. 4393.400). Foreliggende rapport presenterer gjennomførte supplerende undersøkelser, resultater av kjemiske analyser og risikovurdering av forurensningssituasjonen på området. Formålet med undersøkelsene har vært å avklare med rimelig sikkerhet om massene inneholder forurensning, og vurdere hvorvidt eventuelle funn av forurensede stoffer utgjør en uakseptabel risiko for helse og/eller miljø i forhold til planlagt arealbruk. 2 Problembeskrivelse 2.1 Lokalitetsbeskrivelse Det undersøkte området består av eiendommene med gnr/bnr 56/2203, 2103 og 22/338, 335, 341. Området ligger i dalsøkket mellom Våland og Storhaug i Stavanger kommune. Se figur 1 for omtrentlig plassering. Det undersøkte området er ca. 60 000 m 2 stort og ligger omtrent 1,5 km sør fra Stavanger sentrum. Terrenget på området ligger på ca. kote 2 til 3 og er relativt flatt. En stor del av utbyggingsområdet har vært NSBs godsterminal og sporområde, samt offentlig vei. Området er avgrenset av Hillevågsvatnet og bukta mot øst og dagens jernbanelinje mot vest. I sør avgrenses området av den utfylte halvøya med gnr/bnr 22/59, tidligere kullimportkai, mens det mot nord strekker seg ca. 80 m forbi Strømsbrua som leder trafikken fra Hillevåg til Storhaug over det smale sundet som skiller Hillevågsvatnet fra Hillevågsbukta. Langs den vestre bredden av Hillevågsvatnet og -bukta ligger Consul Sigval Bergesens vei. Den gamle godsterminaltomta og sporområdet fortsetter nordover forbi den undersøkte tomten. I Hillevågsvatnet er det en stor småbåthavn. For omtrentlig avgrensning av det undersøkte området se figur 2. Mesteparten av området blir benyttet som et slags «friområde» da store deler står åpent tilgjengelig. Blant annet brukes det av kjøreskoler til kjøretrening, og Lunds tivoli har de siste årene hatt tivoli et par uker i året på området. Posten og Hove lysdesign AS har lokaler på området. I de senere årene har det også vært planteutsalg på området. Nord for lokalene til Hove lysdesign er det en større haug med mellomlagrede masser. Det skal gå en kjøleledning over området, fra pumpestasjonen på tomten 22/335, øst for Consul Sigval Bergesens vei og til Stavanger Universitets sykehus, vest for den undersøkte tomten. Kjøleledningen skal visstnok vært lagt i løsmasser, nord for lokalene til Hove lysdesign. Det var ikke mulig å få denne ledningen påvist før undersøkelsen. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 5 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 2 Problembeskrivelse Figur 1 Omtrentlig plassering av det undersøkte området vist med svart strek (kilde: Kartverket, www.norgeskart.no). Figur 2 Flyfoto 2013. Omtrentlig avgrensning av det undersøkte området er vist med rød linje (kilde: Skog og landskap, Statens vegvesen, og Statens kartverk, www.norgeibilder.no). 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 6 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 2 Problembeskrivelse 2.2 Historikk En stor del av utbyggingsområdet har vært NSBs godsterminal og sporområde. Godsterminalen ble etablert på slutten av 1940-tallet og det ble i den forbindelse fylt ut på vestsiden av Hillevågsvatnet. Den første utfyllingen langs Hillevågsvatnets vestside skjedde antagelig på slutten av 1800-tallet og det har skjedd en gradvis utfylling til siste utfylling tidlig på 60-tallet. Området nord for Strømsbrua antas å være fylt ut med mudringsmasser fra mudring av Hillevågsvatnet (Sørlandskonsult, 2002). I nordre del av Hillevågsvatnet lå en av byens avfallsfyllinger. Sørlandskonsult avdekket som del av de miljøtekniske undersøkelsene i 2002 en mulig avfallsfylling nord for lokalene til Hove lysdesign. Det ble også funnet forurensning av olje, PAH og tungmetaller. Sør for det undersøkte området har det vært en kai for kullimport, vist på figur 2. 2.3 Naturgrunnlag Den nærmeste resipienten er Hillevågsvatnet og bukta som avgrenser området mot øst. Det aller meste av det undersøkte området er dekket av asfalt. De gamle jernbanesporene er ikke fjernet. Årlig nedbør i området er ca. 1200 mm (www.met.no). Da området hovedsakelig består av tette dekker med kontrollert avrenning til overvannssystemet, vil derfor lite nedbør infiltrere direkte i grunnen. I de gamle jernbanesporene vil nedbøren infiltrere i grunnen. Overvann fra de asfalterte områdene ledes ut til Hillevågsvatnet. Antatt strømningsretning for grunnvannet i området er mot øst mot Hillevågsvatnet- og bukta. Grunnvannsstand antas å ligge rundt havnivå. Den nærmeste registrerte naturtypen i naturbasen til Miljødirektoratet er Lagård gravlund, som er registrert som parklandskap og ligger ca. 1 km nord for det undersøkte området. I Hillevågsbukta og vatnet er det registrert rødlistearter av fugler. På østsiden av Hillevågsbukta er det registrert ålegrassamfunn ved Hillevågsneset, samt bløtbunnsområder i strandsonen og naturtypen rik edellauvskog i Breivik-Ramsvik. Multiconsult AS har foretatt geotekniske grunnundersøkelser på utbyggingsområdetog rapporten er under utarbeidelse. Undersøkelsene viser varierende fjelldybde fra 7 til 20 m under terreng og indikerer i hovedsak sandige/grusige fyllmasser over masser av sand/grus/morene. Tidligere har NOTEBY AS utført en geotekniske undersøkelse i den sørlige delen av området i 1991 (NOTEBY, 1991). Denne undersøkelsen ble utført før Consul Sigval Bergesensvei ble lagt om, og det ble funnet at det øvre laget består av gytje og underliggende masser består av sand. Fjelloverflaten ble antatt å ligge på ca. 5-6 m dybde. 2.4 Planlagt arealbruk Det er planlagt sentrums- og næringsområde på begge sidene av Strømsbrua, og boligarealer sørover. Det er planlagt grøntstrukturer, samt sykkel- og gangvei langs sjøen. Veien er planlagt lagt om til vestsiden av området, langs jernbanen. Det er planlagt parkeringskjeller under samtlige bygninger. 2.5 Mulige kilder til forurensning Området er registrert på Stavanger kommunes aktsomhetskart innenfor området der det er mistanke om byjord (Stavanger kommune, 2006). 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 7 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 3 Miljøtekniske feltundersøkelser I undersøkelsen utført av Sørlandskonsult, ble det gravd fire sjakter på det aktuelle området, sjakt 8 til 11. Prøver tatt i sjakt 8 og 10 er påvist med konsentrasjoner tilsvarende rene masser. Sjakt 9 ble ikke prøvetatt. Ved sjakt 11, nord for lokalene til Hove lysdesign, ble det funnet en avfallsfylling og påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 av bly og tilstandsklasse 2 av kobber. Det er i tillegg tatt fire prøver av øverste 5 cm ved skinner (8B, 8C, 9A og 9B). Det ble funnet konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall av tyngre oljefraksjoner i prøvene 8A og 9B. I prøvene 8C og 9A ble det henholdsvis funnet tilstandsklasse 5 og 4 av tyngre oljefraksjoner. Det er også funnet PAHforbindelser i prøvene i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2 og 3. Prøvetettheten i den innledende undersøkelsen utført av Sørlandskonsult er ikke tilfredsstillende i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009. Kilder til forurensning på området er avfallsfylling og utfylling, samt drift i forhold til godsterminal. 2.6 Miljømål Det foreslås følgende miljømål tilknyttet undersøkt eiendom: A. Forurensningen skal ikke medføre helsefare eller ha andre negative miljøkonsekvenser for brukere av området eller andre som har lengre opphold på området. B. Det skal ikke være spredning av forurensning som forringer den eksisterende miljøkvaliteten i området. 3 Miljøtekniske feltundersøkelser 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i uke 38 og 39 i 2014. Undersøkelsen omfattet prøvegraving med gravemaskin i 30 prøvegroper (PG1-PG30), samt tre skovelboringer med rigg (SK1-SK3). Prøvegropene var 0,8-2,6 m dype, mens prøveseriene med skovl var 2,9-7,2 m dype. Prøvepunktene plassering er vist på tegning nr. M01. For skovlingene ble det benyttet borerigg av typen Geotech og prøvetakingen ble utført av Multiconsult AS. Det ble benyttet gravemaskin fra Stangeland Maskin AS for graving av prøvegropene. Miljøgeolog Astri Søiland var til stede i felt, tok prøver av løsmasser og foretok en fortløpende vurdering av massene med tanke på blant annet tekstur, farge og lukt. Fra hvert prøvepunkt ble det tatt jordprøver som dekker hele profilet. Prøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer. Prøvepunktene ble i etterkant innmålt av Geomatikk AS og koordinatene for prøvepunktene er gitt i vedlegg A. 3.2 Laboratoriearbeid På bakgrunn av observasjoner i felt, ble det valgt å analysere 59 jordprøver hos ALS Laboratory Group AS, som har akkreditering for å utføre de aktuelle analysene. Alle prøvene ble analysert for åtte uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), og alifatiske hydrokarboner (olje). I tillegg ble 30 jordprøver analysert for polyklorerte bifenyler (PCB) og benzen/toluen/etylbenzen/xylen (BTEX). Tre stikkprøver ble analysert for totalt organisk karbon (TOC). 8 prøver ble i tillegg humusrenset for å redusere bidraget av organisk innhold. Med bakgrunn i områdets historikk, ble det ikke funnet nødvendig å analysere for andre stoffer. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 8 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater 4 Resultater Prøvepunktenes plassering er vist på tegning nr. M01, mens tilhørende koordinater og kotehøyder er gitt i vedlegg A. Sjaktprofiler er detaljert beskrevet på tegningene nr. -M10 t.o.m. M42. 4.1 Feltobservasjoner og grunnforhold Undersøkelsen viser at massene på området grovt kan deles inn i fire lag. Det øverste laget under asfaltdekket er avretningsmasser som består av grus og sand. Tykkelsen på laget varierer noe på området fra 0,05 m til 0,45 m i PG5. I noen prøvegroper var dette laget lagt over en duk (PG8, PG14, PG18, PG21, PG22, PG23, PG26 og PG29). Mellom de gamle jernbanesporene er det et organiskrikt lag på omtrent 10 cm tykkelse (PG15, PG17, PG20 og PG28). I PG30 var dette laget dekket med nyere grusmasser. Under laget med avretningsmasser eller det organiskrike laget mellom jernbanesporene ble det funnet fyllmasser. Fyllmassene varierer noe over området, men består i hovedsak av sand, grus og stein. Det ble observert teglsteinsbiter og jernskrap i nesten halvparten av sjaktene. Tykkelsen på fyllmassene varierer fra 4,2 m i SK3 til 0,8 m i PG24. Det ble funnet antatt stedegne masser under fyllmassene i prøvepunktene SK3, PG13, PG14, PG15, PG16, PG19, PG20, PG23 og PG29. De antatt stedegne massene var i hovedsak grå sand og silt. Det ble observert skjellrester i noen av prøvepunktene. Antatt fjell ble påtruffet i de 11 prøvepunktene PG1, PG5, PG7, PG15, PG18, PG21, PG22, PG24, PG25, PG26 og PG28. I disse punktene varierer dybde til fjell mellom 0,8 m og 2,2 m. Det ble observert vanninnsig i SK3, PG10, PG12, PG13, PG14, PG15, PG17, PG18, PG22, PG23 og PG25. I SK3 ble vannivået registrert til 1,0 m under terreng. Vanninnsig i prøvegropene varierte fra 1,1 m til 2,5 m under terreng. Det er antatt at grunnvannsnivået ligger på rundt kote 0, dvs. 2 til 3 m under terreng. I de fleste av prøvepunktene er det derfor lite trolig at det registrerte vanninnsiget representerer grunnvannsnivået. Det ble gravd over en vannledning i prøvegrop PG9 og en avløpsledning i PG27. I PG4 ble det gravd over en gammel vannledning det ikke stod vann i. Bortsett fra teglstein, var det få prøvegroper hvor det ble observert avfall i massene. Det ble funnet masser som luktet olje i PG10. Jernskrap ble observert i PG3, PG10, PG17 PG23 og PG29. 4.2 Kjemiske analyser En sammenstilling av kjemiske analyseresultater for jordprøvene er gitt i vedlegg B. Analyserapporter fra ALS Laboratory Group AS er gitt i vedlegg C. Tabell 1 og 2 inneholder et utvalg av analyseresultatene. Tabellen representerer kun de kjemiske parametrene hvor det er påvist konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier for rene masser. På bakgrunn av feltobservasjoner og påvist forurensningsgrad i løsmassene er det funnet hensiktsmessig å sortere massene som vist i tabell 1 og 2: avretningsmasser, øverst organisk rik lag mellom jernbaneskinner, fyllmasser og antatt stedegne masser. 4.2.1 Klassifisering Resultatene er vurdert iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009). Systemet vurderer prøvene iht. fem tilstandsklasser, gradert fra normverdi/bakgrunnsverdi (tilstandsklasse 1) til svært dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse 5), se figur 5. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoff som det er laget normverdier for. For disse stoffene er påviste 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 9 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater konsentrasjoner som er høyere enn normverdiene definert i forurensningsforskriften markert med grått i resultattabellene. Konsentrasjoner som er under normverdien er markert med blå farge som klasse 1 - Meget god. Over normverdi for stoffer uten tilstandsklasser Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 2 3 4 5 Figur 3 Tilstandsklasser for forurenset jord i Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009). 4.2.2 Beskrivelse av kjemiske analyseresultater Tabell 1 og 2 viser at det er påvist masser som inneholder én eller flere forbindelser med konsentrasjoner over normverdi i 32 av de 59 analyserte jordprøvene. Det ble funnet overkonsentrasjon av arsen i 14 jordprøver. Med ett unntak er alle disse påvist i fyllmassene. Konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse 2 til 3. Unntaket er én prøve av avretningsmassene der arsen er påvist i tilstandsklasse 2. Ni jordprøver inneholder konsentrasjoner som overskrider normverdien for bly, hvor konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 ble påvist i prøve PG28-A, i organiske toppmasser i jernbanesporet like sør for Strømsbrua. Resterende overskridelser er tilstandsklasse 2 og 3 og er funnet i de øvrige to prøvene av organisk toppjord mellom skinnene og i prøver av fyllmassene. I fyllmasseprøvene er de høyeste konsentrasjonene funnet på nordsiden av Strømsbrua. Kobber og sink er funnet til å overskride normverdien i henholdsvis to og tre jordprøver, med konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse 2. Kobber er bare påvist i den organiske toppjorden mellom skinnene, mens sink er påvist der og i fyllmasser. Det ble funnet overkonsentrasjoner av PCB i fire jordprøver, tilsvarende tilstandsklasse 2. Dette var også i den organiske toppjorden mellom skinnene og i fyllmasser. PAH-forbindelsene naftalen og fluoren er funnet over normverdi i én jordprøve (fyllmasser), men fluoranten og pyren er funnet over normverdi i 6 jordprøver (fyllmasser). I 20 jordprøver (organiske masser og fyllmasser) er det funnet overkonsentrasjoner av benzo(a)pyren som tilsvarer tilstandsklasse 4 i PG23-C og tilstandsklasse 2 og 3 i resterende prøver med overkonsentrasjoner. Det er funnet 15 jordprøver med overkonsentrasjoner av sum PAH (organiske masser og fyllmasser), hvor tilstandsklasse 4 er påvist i SK3-A og PG23-C. Olje (THC) i den tyngste fraksjonen (C12-C35) ble funnet i overkonsentrasjoner i ni jordprøver (avretningslag og fyllmasser), hvor den høyeste påviste konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse 4 i prøvene PG21-A og SK3-A. Konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2 ble funnet i resterende prøver med overkonsentrasjoner. Det ble observert oljelukt i PG10, og det ble påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2. TOC er målt i PG11-B, PG23-C og PG29-C til henholdsvis 1,7 %, 2,6 % og 1,1 %. Det er ikke funnet overskridelser av kadmium, kvikksølv, krom, nikkel, BTEX eller lette oljeforbindelser. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 10 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater Tabell 1 Utvalg av analyseresultater for avretningsmasser, øverste organisk lag mellom skinner, og antatt stedegne masser. Konsentrasjoner er gitt i mg/kg TS. Fargekode er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009. PrøveID Dybde (m) Matrix Arsen Bly Kobber Sink PCB₇ Naftalen Fluoren Fluoranten Pyren Benzo(a)pyren PAH₁₆ THC >C12-C35 TOC Humusrensing mg/kg TS % Avretningsmasser PG5-A 0,05-0,5 Grus, sand <5 7 12 37 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,0 0 n.d. PG8-A 0,05-0,4 Grus, sand <5 10 4 31 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. 16 PG9-A 0,05-ca. 0,4 Grus, sand <5 19 5 42 i.a. 0,0 <0.010 0 0 0,0 0 22 PG11-A 0,05-0,4 Grus, sand <5 41 41 66 n.d. 0,1 <0.010 0 0 0,1 1 24 PG21-A 0,05-0,4 Grus, sand <5 39 8 36 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0 980 PG22-A 0,05-0,3 Grus, sand <5 17 3 36 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,0 0 n.d. PG26-A 0,05-0,3 Grus, sand <5 15 2 30 i.a. 0,0 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0 30 PG27-A 0,05-0,3 Grus, sand 10 13 16 51 n.d. 0,0 <0.010 0 0 0,1 0 130 Øverste organisk lag mellom skinnene PG17-A 0-0,1 Humusholdig sand, grus <5 142 84 66 0,03 0,0 <0.010 0 0 0,2 2 51 ja PG28-A 0-0,05 Humusholdig sand, grus 8 718 197 293 0,25 0,0 0,0 1 1 0,3 5 82 PG30-A 0,3-0,4 Humusholdig sand, grus 5 260 135 114 0,06 0,0 <0.010 1 1 0,3 4 29 ja Antatt stedegne masser PG14-C 1,4-2,0 Grå sand 7 8 16 42 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. PG15-B 1,4-1,5 Grå sand, silt <5 12 16 53 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 0 <0.010 0 n.d. PG16-B 1,1-1,9 Grå silt, sand Antatt forurensningsgrad basert på analyseresultatet til PG14-C, PG15-B og PG23-D PG20-B 0,8-1,9 Grå sand Antatt forurensningsgrad basert på analyseresultatet til PG14-C, PG15-B og PG23-D PG23-D 2,0-2,4 Grå sand, silt <5 14 16 56 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. Normverdi 8/20* 60 100 200 0,01 0,8 0,8 1 1 0,1 2 100 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 11 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater Tabell 2 Utvalg av analyseresultater for fyllmasser. Konsentrasjoner er gitt i mg/kg TS. Fargekode for tilstandsklasse er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009. PrøveID Arsen Bly Kobber Sink SK1-A 0,05-1,2 Sand, grus, stein, humusholdig 6 15 22 71 i.a. <0.010 <0.010 1 1 0,2 4 n.d. ja SK1-B 1,2-2,2 Sand, grus, stein 5 14 17 45 n.d. 0,0 <0.010 0 1 0,4 4 15 SK2-A 0,05-1,2 Sand, grus, stein <5 24 14 81 n.d. <0.010 <0.010 0 0 <0.010 0 n.d. SK2-B 1,2-2,2 Sand, grus, stein 12 19 36 148 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 0 <0.010 0 n.d. SK3-A 0,05-0,8 Sand, grus, stein <5 18 17 55 i.a. 4,8 5,2 9 6 2,5 70 713 SK3-B 1,0-2,2 Sand, grus, stein <5 100 70 187 n.d. 0,2 0,1 4 3 1,6 19 85 PG1-A 0,05-1,4 Sand, grus, stein <5 23 19 80 n.d. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 15 PG2-B 0,5-2,3 Sand, grus, stein 10 35 40 405 i.a. 0,0 <0.010 0 0 0,2 2 140 PG3-A 0,05-0,8 Sand, grus, stein <5 6 9 32 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. 75 PG3-B 0,8-2,3 Sand, grus, stein, jernskrap, rustfargede masser <5 26 24 76 n.d. 0,0 0,0 0 0 0,3 3 59 PG4-A 0,05-1,0 Sand, grus, stein <5 14 13 56 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,1 0 33 PG4-B 1,0-2,6 Sand, grus, stein 10 36 38 169 0,01 0,0 <0.010 0 0 0,4 3 36 PG5-B 0,5-1,8 Sand, grus, stein 14 13 22 72 0,01 <0.010 <0.010 0 0 0,0 0 170 PG6-B 0,6-2,5 Sand, grus, stein 6 20 22 82 i.a. 0,0 0,0 1 1 0,4 4 15 PG7-B 0,3-2,2 Sand, grus, stein 29 17 44 83 n.d. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 11 PG8-B 0,9-2,6 Mørk sand, stein, silt, 11 64 73 192 n.d. 0,1 0,0 2 2 1,5 15 94 ja PG9-B ca.0,4-ca.1,5 Mørke sand, grus, stein <5 38 54 120 0,00 0,0 0,0 1 1 0,4 4 56 PG10-A 0,05-1,0 Sand, grus, stein <5 17 13 45 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,2 2 43 PG10-B 1,0-2,5 Sand, grus, stein, jernskrap 10 27 25 76 n.d. 0,1 0,0 0 0 0,1 1 300 PG11-B 0,4-1,0 PG11-C 1,0-2,5 PCB₇ Sand, grus, stein, lomme med mørke masser <5 18 16 67 i.a. 0,0 <0.010 0 0 0,0 1 13 1,7 sand, grus, stein PG12-A 0,05-1,2 Grus, sand <5 36 51 63 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 76 PG12-B 1,2-2,6 Mørk sand, stein, <5 19 71 57 n.d. 0,0 0,013 0 0 0,0 0 31 PG13-A 0,05-1,0 Grus, sand, stein 17 26 34 62 i.a. 0,0 0,0 2 2 1,4 12 100 PG13-B 1,8-1,9 Svart sand <5 35 8 59 n.d. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 15 PG14-B 0,4-1,4 Sand, grus, stein <5 12 14 47 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. PG15-A 0-1,4 sand, grus, stein, humusholdig <5 31 21 74 n.d. <0.010 <0.010 0 0 0,0 1 n.d. ja PG16-A 0,05-1,1 Sand, grus, stein 13 19 22 46 n.d. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 88 PG17-B 0,1-1,0 sand, grus, jernskrap <5 51 26 58 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,0 1 38 PG17-C 1,0-1,2 Grus, stein og sand 15 18 29 56 i.a. <0.010 <0.010 0 0 <0.010 0 n.d. PG18-B 0,4-1,5 Sand, grus, stein 11 152 35 74 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,0 0 n.d. PG19-B 0,3-1,7 Sand, grus, stein 5 17 16 50 n.d. 0,1 <0.010 2 2 1,0 10 32 PG19-C 1,7-2,2 Sand, silt 20 151 33 147 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 n.d. PG20-A 0,05-0,8 Sand, grus, humusholdig <5 122 30 73 0,02 0,0 <0.010 0 0 0,0 1 n.d. ja PG21-B 0,4-1,1 Sand, grus, stein <5 16 17 51 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. PG22-B 0,3-1,2 Sand, grus, stein <5 21 33 72 n.d. <0.010 <0.010 0 <0.010 <0.010 0 25 PG23-B 0,3-1,0 Sand,stein, grus <5 18 15 40 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 0 <0.010 0 14 ja PG23-C 1,0-2,0 Mørk sand, stein, jernskrap 8 129 47 486 i.a. 0,1 0,1 21 19 7,9 95 110 2,6 PG24-A 0,05-0,8 Sand, stein <5 17 20 57 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,2 2 130 PG25-A 0,05-1,5 Sand, stein 9 16 25 48 i.a. 0,0 <0.010 0 0 0,0 0 19 PG26-B 0,3-1,1 Sand, grus, stein <5 40 24 64 n.d. 0,0 <0.010 0 0 0,0 1 38 PG27-B 0,3-2,1 Sand, grus, stein PG28-B 0,05-0,6 Sand, grus, stein <5 10 14 48 i.a. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. n.d. PG28-C 0,6-1,1 Sand, grus, stein PG29-B 0,3-0,9 Sand, grus <5 13 9 41 i.a. 0,0 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0 n.d. ja PG29-C 0,9-2,0 Sand, grus, stein <5 28 18 91 n.d. 0,0 <0.010 0 0 0,2 2 31 1,1 PG30-B 0,4-0,9 Mørk sand 7 43 73 104 n.d. 0,2 0,0 1 1 0,7 6 240 PG30-D 1,4-2,6 Sand, grus, stein 7 19 28 45 i.a. <0.010 <0.010 0 0 0,1 1 n.d. Normverdi Dybde (m) Matrix Fyllmasser Naftalen Fluoren mg/kg TS Antatt forurensningsgrad basert på analyseresultatet til PG11-B Antatt forurensningsgrad basert på analyseresultatet til PG27-A Antatt forurensningsgrad basert på analyseresultatet til PG28-B 8/20* 60 100 200 0,01 0,8 0,8 1 1 0,1 2 100 Fluoranten Pyren Benzo(a)pyren PAH₁₆ THC >C12-C35 TOC % Humusrensing *Bakgrunnsverdi for arsen satt av Stavanger kommune < - mindre enn deteksjonsgrensen n.d. ikke påvist i.a. ikke analysert 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 12 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 5 Vurdering av datagrunnlaget 5 Vurdering av datagrunnlaget Formålet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen har vært å avklare om massene på det aktuelle området inneholder miljøgifter i et slikt omfang at det får betydning for prosjektet og for disponering av eventuelle overskuddsmasser. I forbindelse med undersøkelsene på tiltaksområdet, har det blitt tatt prøver fra 33 punkter, både med skovling og sjaktegraving. Det ble innhentet 81 jordprøver og analysert til sammen 59 prøver fra dybder ned til 2,6 m under terreng. Miljøgeolog var til stede i felt ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen for å vurdere grunn- og forurensningsforholdene, samt sikre at prøvetaking og håndtering av prøver ble utført iht. NS- ISO10381-5 og Miljødirektoratets veileder 91:01 «Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser» (TA 720/1991). Alle prøvene er analysert hos akkreditert laboratorium for de vanligste uorganiske miljøgiftene (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) samt olje, inkl. BTEX, PAH og PCB. Det er etter vår mening ikke mistanke om at området er forurenset av andre miljøgifter som får betydning for vurderingen av forurensningssituasjonen. Det er tatt prøver fra 33 punkt ved denne undersøkelsen, samt at Sørlandskonsult har tatt prøver i fire sjakter på det aktuelle området. I Miljødirektoratets veileder for «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA 2553/2009) anbefales det minimum 50 prøvepunkter for et tiltaksområde av denne størrelsen der det er mistanke om diffus eller homogen forurensning i sentrumsområdet. Ved funn av punktkilder anbefales flere punkter. Undersøkelsen har påvist at det er punktkilder til noe av forurensningen, samt at enkelte områder har rene masser. Det er derfor hensiktsmessig med supplerende prøvetaking for å prøve å sikre forsvarlig skille mellom rene og forurensede masser, samt oppnå veilederes anbefalte prøvetetthet. Det anbefales å kartlegge forurensningssituasjonen under eksisterende bygg og offentlig vei, under skinner og sviller når disse er fjernet, samt under haug med mellomlagrede masser hvor Sørlandskonsult påviste en avfallsfylling. Undersøkelsen er basert på stikkprøver, og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med annen forurensningsgrad enn det som er påvist i undersøkelsen. Datagrunnlaget vurderes likevel som godt nok til å få en oversikt over forurensningssituasjonen og til å utføre en risikovurdering som kan benyttes i arealplanleggingen av området. 6 Vurdering av forurensningssituasjonen Tabell 1 og 2 inneholder en sammenstilling av analyseresultatene. Forurensningssituasjonen er illustrert på tegning nr. M01. Tegningen viser høyeste påviste tilstandsklasse av alle de analyserte stoffene i hvert punkt, både for de overflatenære og de dypereliggende fyllmassene. I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for vurdering av normverdier i veileder 99:01 (TA 1629/1999) kan det brukes gjennomsnittvurderinger for å avgjøre om normverdier er overskredet. Forutsetningene er at de aktuelle massene er sammenlignbare og at prøveomfanget er godt. Alternativt kan man vurdere påvist forurensning punktvis. På bakgrunn av feltobservasjoner og kjemiske analyser, finner Multiconsult at det i dette tilfellet er fornuftig å benytte både gjennomsnittsvurdering samt å vurdere noen av forurensningene som punkter. Forurensningssituasjonen er diskutert etter de fire generelle lagene som ble observert i felt: avretningsmasser, øverste organiske lag mellom skinner, fyllmasser og antatt stedegne masser. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 13 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 6 Vurdering av forurensningssituasjonen 6.1 Avretningsmasser Avretningsmasser er påvist i 17 av de 33 prøvepunktene. Av de åtte jordprøvene som er analysert av avretningsmasser, er det kun påvist to jordprøver med overkonsentrasjoner. Dette er olje i PG21-A og arsen og olje i PG27-A. Påvist oljekonsentrasjon i PG21-A tilsvarer tilstandsklasse 4 og blir vurdert som en punktkilde. Det er videre valgt å bruke gjennomsnittsberegninger for å vurdere overkonsentrasjonen funnet i PG27-A da påvist konsentrasjon er like over normverdien og tilsvarer tilstandsklasse 2. Når man har en diffus forurensningssituasjon og god prøvetetthet (som i dette tilfellet), er det faglig forsvarlig å benytte gjennomsnittsbetraktninger i vurderingen av forurensningssituasjonen. Avretningsmassene på området er relativt ensartede masser og de åtte prøvene kan derfor sies å representere denne type masser for hele det prøvetatte området. I tillegg er de påviste konsentrasjonene med ett unntak relativt homogene i sammensetning og størrelse. Masser med innhold av en eller flere miljøgifter over normverdiene kan da klassifiseres i henhold til Miljødirektoratets gjeldende retningslinjer for vurdering av normverdier (TA 1629/2009): Gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger under normverdi og ingen enkeltverdi overskrider normverdien mer enn 100 %. For konsentrasjoner funnet under deteksjonsgrensen er verdien av halve deteksjonsgrensen benyttet for å finne gjennomsnittet. Beregnet gjennomsnittsverdi for olje (THC) for avretningsmassene er 33 mg/kg TS (uten PG21-A). Dette betyr at avretningsmassene mest sannsynlig, med unntak av punktkilden funnet i PG21-A, kan anses som rene på tiltaksområdet. Det må kartlegges mer ved den supplerende prøvetakingen om dette er gjeldende for hele området. 6.2 Øverste organisk lag mellom skinner Det ble tatt tre prøver av det øverste organiske laget funnet mellom skinner på området. Alle tre prøvene er det påvist forurensning av bly, hvor konsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse 5 i prøve PG28-A i nordøst og tilstandsklasse 3 i de to andre prøvene fra linjen vest på tomten. PAHforbindelser og PCB ble påvist tilsvarende tilstandsklasse 2 i alle tre prøvene. Kobber er påvist i prøvene PG28-A og PG27-A og sink i PG28-A, tilsvarende tilstandsklasse 2. Merk at i PG15 og PG20 er ikke dette jordlaget analysert for seg, men er i PG15 analysert sammen med underliggende fyllmasser. Det ble ikke påvist forurensning i denne prøven. Dette tynne laget med organisk materiale mellom jernbanesporene er, på grunnlag av analyserte prøver, ansett for å være moderat til sterkt forurenset. Når skinner er fjernet fra området, bør massene under skinnene prøvetas flere steder for å verifisere at denne typen masser er forurensede langs hele linjen. 6.3 Fyllmasser Av de 45 prøvene som er analysert fra lagene med fyllmasse, er det funnet 27 prøver med konsentrasjoner av stoffgrupper som overskrider normverdiene. Det er funnet 13 overkonsentrasjoner av arsen i prøvene fra fyllmasser, i konsentrasjoner fra tilstandsklasse 2 til 3. Dette vurderes å skyldes bakgrunnsverdier i berggrunnen i distriktet. Gjennomsnittet av arsen i de analyserte prøvene av fyllmasser er 6 mg/kg, noe som er under normverdien. Mer detaljer rundt vurderingen av arsen er gjort i kapittel 7.3. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 14 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 6 Vurdering av forurensningssituasjonen Hvis en ser vekk fra overkonsentrasjonene av arsen, er det 23 av de 45 jordprøvene av fyllmasser som har konsentrasjoner av stoffgrupper som overskrider normverdien. Dette vil si at det er påvist rene fyllmasser i følgende områder: Sør på det undersøkte området; representert av prøvepunktene PG1, øverste meter ved PG3 og PG4, dypereliggende masser i PG7. På vestre side av skinnene; representert av prøvepunktene PG11, PG12, PG14, PG15 og PG16, samt øverste meter i PG8 og dypereliggende masser i PG13, PG17 og PG30. På østsiden av undersøkt område; representert av prøvepunktene SK2, PG22, PG25, PG26, øverste meter i PG23 og PG29, samt dypereliggende masser i PG20, PG21 og PG28. Grensen mellom forurensede og rene masser bør kartlegges ytterliggere ved supplerende prøvetaking. Fyllmasser som er funnet å være forurenset, er forurenset av bly, sink, PCB, PAH-forbindelser og tyngre oljeforbindelser. Det er avdekket to punkter med forurensning av konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4. Det ene punktet er massene representert av SK3-A i sørøst, som har konsentrasjoner av tyngre oljeforbindelser og sum PAH tilsvarende tilstandsklasse 4. Det andre punktet er PG23-C som er forurenset tilsvarende tilstandsklasse 4 av benzo(a)pyren og sum PAH. Begge punktene er i tillegg lettere til moderat forurenset av andre stoffgrupper. Begge punktene er funnet på østsiden av skinnene, relativt midt på området. Det må vurderes om disse punktene skal avgrenses ytterliggere ved supplerende prøvetaking. Resterende prøver av fyllmasser er funnet lettere til moderat forurenset bly, sink, PCB, PAHforbindelser og tyngre oljeforbindelser. Bortsett fra teglstein som ble påvist i nesten halvparten av prøvepunktene, var det få prøvegroper hvor det ble observert avfall i massene. Jernskrap ble observert i PG3, PG10, PG17 PG23 og PG29. 6.4 Antatt stedegne masser Det er ikke påvist forurensning i de tre prøvene av antatt stedegne masser (PG14-C, PG15-B og PG23- D). Det konkluderes med at antatt stedegne masser av grå sand og silt er rene. 6.5 Oppsummering av forurensningssituasjonen Avretningsmasser og antatt stedegne masser kan anses som rene masser på det undersøkte området, med unntak av avretningsmassene representert i prøve PG21-A. Det må undersøkes under de supplerende undersøkelsene om dette er gjeldende også under bygg og offentlig vei, samt andre deler av området som ikke er prøvetatt som del av denne undersøkelsen. Fyllmasser har forurensningsgrad som varierer mellom tilstandsklasse 1 (rene masser) tilstandsklasse 4 (dårlig tilstand). Det øvre organiske laget mellom skinnene er moderat til sterkt forurenset. Konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall, og tilstandsklasse 4 og 5 av oljefraksjoner som Sørlandskonsult påviste i prøvene 8B, 8C, 9A og 9B, er ikke funnet i denne undersøkelsen. Disse massene må kartlegges nærmere ved supplerende prøvetaking. Den antatte avfallsplassen oppmerket på kartet gitt i rapporten til Sørlandskonsult (rapportnr. 4393.400) er ikke funnet som del av denne undersøkelsen. Noe av dette området var ikke tilgjengelig ved denne prøvetakingen. Dette området må undersøkes ved supplerende prøvetaking. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 15 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering 7 Risikovurdering For å vurdere eventuell helse- og spredningsfare fra påvist forurensning i fyllmassene, er det gjennomført en risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder «Helsebasert tilstandsklasse for forurenset grunn» (TA 2553/2009). Risikovurderingen består av vurdering av helserisiko (menneskers helse) og spredningsrisiko (spredning til miljø) sett i sammenheng med områdets miljømål og planlagt arealbruk. Det er planlagt å benytte området som boligområde, grøntstruktur samt sentrums- og næringsområde. Det kan bli et masseoverskudd da det er planlagt parkeringskjeller under samtlige bygg. Gravedybden er planlagt til kote 1, dvs. 1 til 2 m under dagens terrengnivå. Rene masser av avretningsmasser, antatt stedegne masser og fyllmasser som er funnet å være rene inngår ikke i risikovurderingen, da dette er masser uten risiko for helse- eller spredningsmessig fare og som derfor kan disponeres fritt både innenfor og utenfor utbyggingsområdet. Utbredelsen av rene masser må imidlertid avgrenses med ytterligere prøvetaking. 7.1 Helsebasert risikovurdering I Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA 2553/2009) er det gitt tilstandsklasser for å sette grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk, se figur 3. Figur 4 viser at kun forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 kan aksepteres i den øvre meteren for å sikre helsemessig forsvarlige forhold hvis områder reguleres til boligområdet og grøntstruktur, mens tilstandsklasse 3 kan aksepteres i den øvre meteren på sentrums- og næringsarealer. I henhold til figur 4, kan videre masser med tilstandsklasse opp til og med 3 ligge tildekket med 1 m renere masser uten ytterligere vurdering av tiltak. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis en spredningsvurdering viser akseptable forhold. Forurensning tilsvarende tilstandsklasse 5 kan aksepteres som dypereliggende masser på sentrums- og næringsområder hvis en risikovurdering av både helse og spredning viser akseptable forhold. Dette betyr at en del av fyllmassene som er lettere forurenset (tilstandsklasse 2) tilfredsstiller helsemessige krav slik massene ligger i dag. Tilstandsklasse 3 masser kan aksepteres som øverste meter på nærings- og sentrumsområder, og som dypereliggende (> 1 m) på boligområder og grøntstruktur. Det er i to punkt funnet fyllmasser med forurensning av sum PAH, benzo(a)pyren og tyngre oljefraksjoner tilsvarende tilstandsklasse 4. Det må derfor gjøres en stedspesifikk risikovurdering av spredning for å vurdere om det er akseptabelt å la masser med tilstandsklasse 4 bli liggende på området som dypereliggende masser. Risikovurderingen vil bli utført på bakgrunn av konsentrasjonene funnet i prøvene PG21-A, SK3-A og PG23-C, se kapittel 7.2. Blyforurensningen i tilstandsklasse 5, funnet i PG28-A,er ikke vurdert, da vår vurdering er at det øvre organiske laget mellom skinnene må fjernes og leveres godkjent mottak ved utbygging av området. Det er derfor ikke behov for å utføre en helsebasert risikovurdering utover dybderestriksjonene gitt i figur 4. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 16 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering Tilstandsklasser for forurenset grunn 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Egnethet relatert til forurensning i øvre lag Boligområder og grøntstruktur Næring- og sentrumsområdet Ingen arealbruk aktuell Ingen arealbruk aktuell (< 1 m dybde) Egnethet relatert til forurensning i dypere lag (> 1 m dybde, overdekke eller under bygning) Bolig, grøntstruktur og næring- og sentrumsområdet Bolig og grøntstruktur dersom risikovurdering av spredning viser akseptable forhold. For alifater C10-C12, benzen og trikloreten må risikovurdering av avgassing i tillegg vise tilfredsstillende forhold Ikke aktuelt for boligområder og grøntstruktur Næring- og sentrumsområdet dersom risikovurdering av spredning viser akseptable forhold Næring- og sentrumsområdet dersom risikovurdering av både helse og spredning viser akseptable forhold Figur 4 Tilstandsklasser for bolig og sentrums- og næringsarealbruk i Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009). 7.2 Spredningsbasert risikovurdering Det er påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 for benzo(a)pyren, sum PAH og tyngre oljefraksjoner (THC >C12-C35) i løsmasser på utbyggingsområdet, og det må derfor utføres en spredningsbasert risikovurdering av disse stoffene. For å beregne spredning i vannfase (utlekking) til Hillevågsvatnet og -bukta, er beregningsverktøyet TA1629/1999 fra Miljødirektoratet benyttet. Resultatene er vist i tabell 4. Standardverdi er beholdt for de fleste parametrene for å sikre en konservativ vurdering. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er satt til 1200 mm. Massene inneholder en del sandige fyllmasser, det vil si masser som i relativt stor grad vil hindre spredning på grunn av absorpsjonsegenskapene. I vurderinger har vi ikke tatt hensyn til biologisk nedbrytning og absorpsjon, som vil være vesentlig spredningshemmende faktorer. Det vil heller ikke være fare for partikkelspredning med grunnvannet med de stedlige grunn- og gradientforholdene. Det er kun funnet konsentrasjoner av sum PAH, benzo(a)pyren og olje i tilstandsklasse 4 i til sammen tre jordprøver som er spredt over et større område. Dette tyder lokal og begrenset utbredelse, og potensialet for utlekking vil være lite. I de prøvegropene disse konsentrasjonene er funnet er det ikke påvist tilsvarende forurensning i omkringliggende prøvegropenr, noe som indikerer ingen spredning. Alle de tre prøvene er imidlertid av masser som ligger over antatt grunnvannsnivå. THC er funnet i tilstandsklasse 4 i prøvepunktene PG21 og SK3 (980 og 713 mg/kg). Spredningspotensialet for fri fase olje kan vurderes ved å sammenligne påviste oljekonsentrasjoner med retensjonskapasiteten (evne til å «holde på») for tilsvarende oljetyper i aktuelle masser. Eksempelvis er retensjonskapasiteten i middels sand for bensin ca. 3.400 mg/kg (C10-C12) og for smøreolje ca. 20.000-40.000 mg/kg (Brost et. al., 2000). Påviste oljekonsentrasjoner, som i all hovedsak består av tyngre forbindelser, er langt lavere enn retensjonskapasiteten. Det er derfor ingen fare for spredning av fri fase olje til grunnvann eller overflatevann. Olje er også lite løselig i vann, og den påviste forurensningen vurderes å ikke medføre fare for miljøskadelig spredning. Spredningsberegningene viser gjennomsnittskonsentrasjoner av olje til 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 17 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering resipient (Hillevågsvatnet- og bukta) fra tilstandsklasse 4 til å være 0,000 000 004 mg/l. Dette er svært konservativt siden gjennomsnittskonsentrasjonene i massene, som vil gi et mer korrekt resultat, er mye lavere enn konsentrasjonen påvist i tilstandsklasse 4. Dette er valgt å utgjøre tilstrekkelig sikkerhetsfaktor for beregningene. Den beregnede konsentrasjonen langt under PNECverdien for ferskvann (PNEC- predicted no-effect concentration). PAH-forbindelser har høy retensjonskapasitet og det er ikke sannsynlig med spredning av PAH i fri fase. Som tidligere nevnt er også partikkeltransport utelukket. Den beregnede maksimumskonsentrasjonen av total PAH som kan spres fra tiltaksområdet er 0,000 0005 mg/l, mens PNEC for saltvann er 0,000 05 mg/l. Eventuell spredning vil derfor forventes å være ubetydelig fra massene funnet i tilstandsklasse 4 av PAH. Tabell 3 Beregnet gjennomsnittlig spredning fra masser i tilstandsklasse 4 (veileder TA 1629/1999), sammenlignet med tilgjengelige data på PNEC-verdier i sjøvann og ferskvann hentet fra Miljødirektoratets veileder TA 2229/2007 og Aquateam 2007. Stoff Beregnet gjennomsnittskonsentrasjon til resipient PNEC sjøvann (TA 2229/2007) PNEC sjøvann (Aquateam 2007) PNEC ferskvann (Aquateam 2007) mg/l PAH totalt 0,0000005 0,00005 Naftalen 0,00003 0,0024 0,0021 0,0024 Fluoren 0,000003 0,0025 0,00025 Fluoranten 0,0000007 0,000012 0,00012 Pyrene 0,000001 0,000023 0,00005 Benso(a)pyren 0,00000005 0,00005 THC >C12-C35 0,000000004 1 1 Ved utgraving vil mobiliseringsmulighetene for forurensning øke, men denne spredningsmuligheten vurderes som ubetydelig da gravearbeidene vil pågå i et begrenset tidsrom. 7.3 Vurdering av arsenholdige masser Overskridelsene av arsen anses å skyldes fyllittisk berggrunn i distriktet. I henhold til forurensningsforskriften tillates masser med innhold under bakgrunnsnivåer å disponeres fritt, med mindre dette ikke er forurensning som kan medføre nevneverdig skade eller ulemper. Med bakgrunn i argumentasjonen nedenfor, mener Multiconsult at de påviste arsenholdige løsmassene ikke utgjør nevneverdig skade eller ulempe, og at de derfor kan disponeres fritt i distriktet: Arsen er først og fremst en forbindelse som kan gjøre skade på akvatisk liv. Hele den nordvestlige delen av Rogaland har store forekomster av fyllitt i kystnære strøk. Derfor kan ikke arsen, etter vår vurdering, ses på som et begrenset lokalt fenomen, i stedet bør hele distriktets miljøtilstand vurderes under ett. Forurensningspotensialet fra arsenholdige løsmasser er knyttet til finstoff. Løsmasser med organisk innhold (jord, matjord, torv) har imidlertid egenskaper som gjør at flere tungmetaller, der iblandt arsen, bindes til massene, noe som gjør at utlekkingspotensialet blir lite. Ved oppgraving vil utlekkingspotensialet øke noe, men sett i forhold til den regionale påvirkningen fyllitt har, kan Multiconsult vanskelig se at det utgjør en nevneverdig miljømessig forskjell om massene blir liggende der de er i dag eller om de blir flyttet til andre områder med fyllittisk berggrunn eller til områder utenfor. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 18 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 8 Konsekvenser for byggeprosjektet I Miljødirektoratets veileder (TA 2553/2009) er øvre grense i tilstandsklasse 3 satt som grense for når det er behov for å vurdere spredningsfare. Dette betyr at så lenge arsenkonsentrasjonen er lavere enn 50 mg/kg, vurderes spredningsfaren generelt å være ubetydelig. Dette er tilfelle for påviste arsenkonsentrasjoner. Gjennomsnittet av arsen funnet i fyllmassene på utbyggingsområdet er 6 mg/kg. 7.4 Konklusjon på risikovurdering Konklusjonen av utført risikovurdering er som følger: Miljømål A: Masser der det er påvist bly i tilstandsklasse 5 skal fjernes fra tomten. Masser med lavere forurensningsgrad vurderes ikke å representere en helsefare. Det er derfor ikke behov for å utføre en helsebasert risikovurdering utover Miljødirektoratets dybderestriksjonene gitt i figur 4. Miljømål A anses dermed som oppfylt. Miljømål B: Den spredningsbaserte risikovurderingen konkluderer med at påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 4 ikke medfører fare for miljøskadelig spredning av forurensning. Miljømål B anses dermed som oppfylt. Det er en forutsetning for risikovurderingen at det øvre organiske laget mellom skinnene fjernes. Det er i vurderingen av datagrunnlaget anbefalt noe supplerende prøvetaking. Avhengig av resultatene av disse undersøkelsene kan det senere bli behov for å oppdatere risikovurderingen for helse- og spredningsfare basert på resultater fra supplerende prøvetaking. 8 Konsekvenser for byggeprosjektet Da det er påvist forurensede masser i løsmassene på utbyggingsområdet, må det i henhold til «Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider» (forurensningsforskriftens kapittel 2) utarbeides en tiltaksplan før det kan foretas grunnarbeid på området. Tiltaksplanen må godkjennes av kommunen før eventuelt grunnarbeid kan settes i gang. Det må tas supplerende prøver når byggene er revet for å dokumentere forurensningsgraden under bygg og i eksisterende offentlig vei, samt bedre avgrense områder mellom rent og forurenset, og i området der Sørlandskonsult har påvist en avfallsfylling. Tiltaksplanen må blant annet inneholde en oversikt over utførte undersøkelser, en vurdering av risiko forbundet med helsefare og for forurensningsspredning både i forbindelse med arbeidet og ved fremtidig arealbruk, en beskrivelse av planlagt disponering av gravemassene og forslag til dokumentasjon på utført arbeid (sluttkontroll). Forurensede gravemasser som fjernes fra området, må i henhold til forurensningsforskriften leveres godkjent mottak (eks. Svåheia, Fana Stein & Gjenvinning og Lindum). Stein med kornstørrelse større enn 25 mm kan skilles ut som rene masser dersom de ikke har synlig belegg av eksempelvis olje eller tjærestoffer. Avfall må sorteres ut og leveres godkjent mottak. Gjennomsnittskonsentrasjonen av TOC i fyllmassene er under 5 %. Det bør sjekkes om dette også gjelder de øverste organiske massene mellom skinnene ved supplerende prøvetaking. Hvis massene har TOC konsentrasjon lavere enn 5 % skal det ikke betales statlig sluttbehandlingsavgift for eventuell deponering av de forurensede fyllmassene. Dersom det kan vises til at jordmassene er forurenset før 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 19 av 20
Paradis, Stavanger Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering multiconsult.no 9 Referanser 1999 eller TOC < 5 % skal ikke statlig sluttbehandlingsavgift betales. Historikken på området tilsier at jordmassene er forurenset før 1999. 9 Referanser Brost el al. (2000). Non-Aqueous phase liquid (NAPL) mobility limits in soil. Soil & Groundwater Research Bulletin. Miljødirektoratet. 2009. Veileder: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009. Miljødirektoratet. 1999. Veileder 99:01: Risikovurdering av forurenset grunn. TA-1629/99. Norsk Standard. (2006). Jordkvalitet. Prøvetaking. Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter. NS-ISO10381-5. NOTEBY 1991. Omlegging av Consul Sigval Bergesensvei. Grunnundersøkelser - Stabilitet av fylling. Rapportnr.: 35513-1. Sørlandskonsult AS (2002). Innledende miljøkartlegging. Paradisområdet, Stavanger Trinn 1. Rapportnr. 4393.400. 217404-RIGm-RAP-001 7. november 2014 / 00 Side 20 av 20