HORDALAND FYLKESKOMMUNE Odda vidaregåande skule Utdanningstilbod Skuleåret 2012 2013
Velkomen frå rektor EIN GOD STAD Å VERA, EIN GOD STAD Å LÆRA Kven er vi: Odda vidaregåande skule, tidlegare Odda gymnas og Odda yrkesskule, har solide røter og stor kompetanse innan undervisning. Vi har dette skuleåret 70 medarbeidarar og 370 elevar. Elevane våre kjem frå heile Hordaland, men flest frå den flotte regionen vår - Indre Hardanger. Kva tilbyr vi: Studieførebuande program innan studiespesialiserande og innan idrettsfag. Yrkesfaglege program innan helse- og sosialfag, innan bygg og anleggsteknikk, innan elektro og innan teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr òg vaksenopplæring, og vi skreddarsyr opplæring for næringslivet og det offentlege. Kva vil vi: Vi vil at du som elev hos oss skal læra og trivast. Ønskjebiletet av skulen vår, er ein skule som er ein god stad å vera og ein god stad å læra. I utviklingsplanen for skulen har vi følgjande delmål: Vi skal vera ein samansveisa skule Vi skal ha ein velfungerande organisasjon Vi skal ha gode utdanningstilbod. Her er eleven sitt læringsmiljø, elevvurdering og den digitale skule i fokus. Vi skal vera ein attraktiv samarbeidspartnar Kvifor velja oss: Er du oppteken av å vera del av ein inkluderande skule, med høgt fagleg nivå, gode læringsresultat og framifrå trivsel? Ja, då er vi den rette skulen for deg. Velkomen til oss! Hilde Gjester Hoel rektor
Innhald TILBODA VED ODDA VIDAREGÅANDE SKULE... 4 Struktur i vidaregåande utdanning... 6 DEI STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMMA... 7 Utdanningsprogram for idrettsfag (ID)... 8 Studiespesialiserande utdanningsprogram (ST)... 12 POENGUTREKNING VED OPPTAK TIL UNIVERSITET OG HØGSKULAR... 16 Studium som har spesielle opptakskrav... 17 OVERSYN OVER STRUKTUREN I DEI YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMMA... 18 DEI YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMMA... 19 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk (BA)... 20 Vg2 Byggeteknikk... 21 Vg1 Elektrofag ( EL )... 22 Vg2 Elenergi... 23 Vg1 Helse- og sosialfag (HS)... 24 Vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag... 25 Vg1 Teknikk og industriell produksjon ( TP )... 25 Vg2 Kjemiprosess... 28 Vg2 Kjøretøy.... 29 Vg2 Industriteknologi... 30 FØREBUANDE GRUNNKURS FOR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR.... 31 TILBOD OM KVARDAGS- OG ARBEIDSLIVSTRENING... 32 TELEFON OG E-POST YF...33
TILBODA VED ODDA VIDAREGÅANDE SKULE Studieførebuande utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for idrettsfag (ikkje i 2012-13) Utdanningsprogram for studiespesialisering Programområde: -realfag -språk, samfunnsfag og økonomi Programområde: - realfag -språk, samfunnsfag og økonomi Yrkesfaglege utdanningsprogram Utdanningsprogram for byggog anleggsteknikk Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Programområde: -byggteknikk Programområde: -elenergi Programområde: -barne- og ungdomsarbeidarfag Opplæring i verksemd: -tømrarfaget -murarfaget -betongfaget -stillasbyggjarfaget Opplæring i verksemd: -elektrikarfaget -energimontørfaget -elektroreparatørfaget -energioperatørfaget -signalmontørfaget -tongelektrikarfaget -heismontørfaget -tavlemontørfaget -vikle- og transformatormontørfaget Opplæring i verksemd: -barne- og ungdomsarbeidarfaget Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Programområde: -industriteknologi Programområde: -kjøretøy Programområde: -kjemiprosess Opplæring i verksemd: -aluminiumskonstruksjonsfaget -bokbindarfaget -CNC-maskineringsfaget -dimensjonskontrollfaget -finmekanikarfaget -grafisk emballasjefaget -industriell overflatebehandling -industrimekanikarfaget -industrimontørfaget -industrirøyrleggjarfaget -kran- og lyfteoperatørfaget -modellbyggjarfaget -NDT-kontrollørfaget -platearbeidarfaget -plastmekanikerfaget -produksjonsteknikkfaget -støyperifaget -sveisarfaget -trykkerifaget -verktøymakarfaget Opplæring i verksemd: -bilmekanikarfaget, lette kjøretøy -bilmekanikarfaget, tunge kjøretøy -hjulutrustningsfaget -motormekanikarfaget -motorsykkelfaget -reservedelsfaget Opplæring i verksemd: -kjemiprosessfaga Førebuande grunnkurs for minoritetsspråklege elevar Tilbod om kvardags- og arbeidslivstrening
Struktur i vidaregåande utdanning
DEI STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMMA Ved skulen vår er det to studieførebuande utdanningsprogram, og dei legg hovudvekta på teoretisk lærestoff. Dei studieførebuande utdanningsprogramma er: UTDANNINGSPROGRAM FOR IDRETTSFAG (ID) som gjev generell studiekompetanse. UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING (ST) som både gjev generell studiekompetanse og kompetanse for spesielle opptakskrav. Skilnaden på dei to typane studiekompetanse, er: I. Generell studiekompetanse førebur og kvalifiserer til å søkja opptak i studium ved universitet og høgskular som ikkje har spesielle opptakskrav. II. Kompetanse for spesielle opptakskrav førebur og kvalifiserer til å søkja opptak i studium med spesielle opptakskrav ved universitet og høgskular: For å oppnå denne kompetansen, må du velja visse fagkombinasjonar i Vg2 og Vg3 i ST. Studiespesialiserande utdanningsprogram (ST) er det einaste utdanningsprogrammet som kan tilby alle faga for spesielle opptakskrav. Døme på studium som krev denne kompetansen, er medisin, odontologi, siviløkonom- og ingeniørutdanning. Elevinspektøren kan gje deg meir informasjon om generell studiekompetanse og om kompetanse for spesielle opptakskrav. Sjå òg side 16-17 i dette heftet. INFORMASJON OM DEI STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMMA Frå side 8 kan du lesa om utdanningsprogram for idrettsfag, og frå side 12 kan du lesa om studiespesialiserande utdanningsprogram. TELEFON- OG E-POSTADRESSE Er det noko meir du lurer på, så ta kontakt med oss. Telefon: 53 64 96 00 Sentralbord 53 64 96 42 Elevinspektør Turid Bådsvik Hauso 53 64 96 23 Avdelingsleiar Kristen D. Eitrheim Heimeside:http://odv.hfk.no e-post: post.odv@hfk.no
UTDANNINGSPROGRAM FOR IDRETTSFAG (ID) Idrettsfag er for deg som vil kombinera teoretisk utdanning med idrett og trening/ toppidrettssatsing. Vi kan tilby eit breitt utval av idrettar og aktivitetar som saman med obligatoriske, allmenne fag, gjev deg generell studiekompetanse og ei allsidig idrettsutdanning. Idrettsfag gjev såleis talentfulle utøvarar høve til å kombinera teoretisk utdanning og idrettssatsing. Fullført utdanning i idrettsfag gjev generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse førebur og kvalifiserer til å søkja opptak ved dei studia ved universitet og høgskular som ikkje krev spesielle opptakskrav. (Om du er usikker på kva dette tyder for deg og dine vidare utdanningsplanar, ta kontakt med elevinspektør.) FELLES PROGRAMFAG Treningslære (i Vg1, Vg2 og Vg3) I treningslære vil du gjennom praktisk og teoretisk undervisning læra om korleis kroppen er bygd opp og korleis han reagerer på trening. Hovudområde: Treningsplanlegging Kroppens oppbygning og funksjon Treningsformer og treningsmetodar Trening og helse Aktivitetslære (i Vg1, Vg2 og Vg3) Dette faget har flest timar av programfaga, og dette er eit praktisk fag. Her vert du presentert for eit breitt utval av idrettsaktivitetar, og du får høve til å velja ein eller fleire idrettar som du skal fordjupa deg i. Hovudområde: Idrettsaktivitetar. Basistrening. Friluftsliv. Vi legg stor vekt på friluftsliv ved idrettslinja i Odda. Kvart år reiser me på fleire overnattingsturar, i tillegg til dagsturar både haust og vinter. Turane er både kjekke og lærerike, og dei skapar eit spesielt godt klassemiljø i idrettsklassane.
I Odda har me tilgang på svært gode treningsfasilitetar. Dette gjer at me kan tilby gode treningsforhold innanfor mange idrettar. Idrett og samfunn (i Vg2 og Vg3) Faget tek for seg sentrale emne som er knytte til idretten si historie og utvikling, idretten sin plass i samfunnet og idrett som ein viktig kulturfaktor. Faget gjev deg og ei reflektert haldning til massemedia si fokusering på idretten Hovudområde: Organisering av idrett Idretten i samfunnet Idretten sitt verdigrunnlag Treningsleiing (i Vg2 og Vg3) Gjennom dette faget vil du få kunnskapar om planlegging av aktivitetar for barn og unge. I praktisk arbeid vil du få læra korleis du skal opptre som leiar, slik at du kan ta på deg instruksjonsarbeid og trenarjobbar. Hovudområde: Trenar- og leiarrolla Treningsleiing i praksis Arrangement VALFRIE PROGRAMFAG Kvart år skal du velja eitt fag over 5 timar. I fyrste klasse kan du velja Breiddeidrett eller Toppidrett. I Vg2 og i Vg3 kan du anten halda fram med dette faget, eller du kan velja eitt valfritt programfag frå studiespesialiserande utdanningsprogram. (Dei som må/vil ha andre framandspråk over tre år, kan ikkje velja valfritt programfag i Vg3.) Toppidrett Faget er eit tilbod til ungdom som driv konkurranseidrett. Gjennom programfaget toppidrett skal elevane få høve til å kombinera vidaregåande opplæring med idrett på høgt prestasjonsnivå; regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I opplæringa vil det verta fokusert på systematisk og målretta trening for å auka prestasjonsevna. Dette inneber også at elevane skal vera medvetne i forhold til verdiar og haldningar, og kva krav til livsstil og åtferd som vert stilt til ein toppidrettsutøvar. Det vil leggjast til rette for at kvar enkelt skal få gode føresetnader for å utvikla seg i idretten sin. Elevar som vel toppidrett, må vera innstilte på at dei må arbeida sjølvstendig og målretta. To alternativ: Dei som konkurrerer i individuelle idrettar, får høve til å velja idretten sin. Føresetnaden er at lærarane i samarbeid med trenar kan gje eit fagleg forsvarleg tilbod og at det er treningsforhold i rimeleg avstand til skulen. Skulen kan vidare gje tilbod om lagidrett. Fotball vil vera ein av desse lagidrettane. Hovudområde: Treningsplanlegging, basistrening og prestasjonsutvikling.
Odda vidaregåande skule kan tilby Toppidrett1, Toppidrett 2 og Toppidrett 3. Breiddeidrett Programfaget breiddeidrett er eit tilbod til ungdom som ynskjer allsidig aktivitet, der dei kan tileigna seg kunnskap om og dugleik i idrettar og aktivitetar. Opplæringa i programfaget breiddeidrett skal gje ungdom høve til eigautvikling gjennom brei og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Aktivitetane skal gje utfordring, glede og meistring, og medverka til opplevingar i fellesskap med andre. Opplæringa skal også medverka til kunnskap om korleis ein gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikla og halda kroppen ved like. Hovudområde: Idrettsaktivitetar, basistrening og fysisk aktivitet og helse. Odda vidaregåande skule kan tilby Breiddeidrett 1, Breiddeidrett 2 og Breiddeidrett 3. Ekskursjon til utlandet Skuleåret 11/12 har Vg3-elevane treningsopphald i ei veke på Lanzarote.
Valfrie programfag Felles programfag Fellesfag FAG-OG TIMEFORDELING I IDRETTSFAG Timar i veka Vg1 Vg2 Vg3 Norsk 4 4 6 Matematikk 5 3 Naturfag 5 Engelsk 5 2. framandspråk*) 4 4 Samfunnsfag 3 Geografi 2 Historie 2 4 Religion og etikk 3 Treningslære 2 3 5 Aktivitetslære 5 5 5 Idrett og samfunn 2 3 Treningsleiing 2 4 Breiddeidrett 5 5 5 Toppidrett 5 5 5 *) Utfyllande opplysningar om 2. framandspråk: Framandspråk er obligatorisk for elevane, og det er fylgjande alternativ: 1. Elevar som har hatt tysk nivå 1 i ungdomsskulen, har to alternativ: a. Dei kan gå vidare med tysk nivå 2, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. (I Vg3 kan dei gå vidare med tysk nivå 3, dersom mange nok elevar er interesserte i dette tilbodet.) b. Dei kan få grunnopplæring i fransk nivå 1, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. Føresetnaden er at det ledige plassar i gruppa. 2. Elevar som har hatt spansk 1 i ungdomsskulen, har to alternativ: a. Dei kan gå vidare med spansk nivå 2, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. (I Vg3 kan dei gå vidare med spansk nivå 3, dersom mange nok elevar er interesserte i dette tilbodet.) b. Dei kan få grunnopplæring i fransk nivå 1, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. Føresetnaden er at det ledige plassar i gruppa 3. Elevar som ikkje har hatt framandspråk i ungdomsskulen får: Grunnopplæring i fransk nivå 1, 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2 og fransk nivå 2 i Vg3 (5 timar). (Dette inneber at dei ikkje kan ta valfritt programfag i Vg3.) Fagplanar Dersom du ynskjer meir informasjon om dei ulike fagplanane, kan du gå inn på Utdanningsdirektoratet sin nettstad: http://www.udir.no/grep/kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM (ST) Studiespesialiserande utdanningsprogram tilbyr ei treårig utdanning som gjev studiekompetanse. Frå studiespesialiserande utdanningsprogram Vg3 Vg1 I Vg1 har elevane 30 timar undervisning pr. veke. FAGFORDELINGA I Vg1 Engelsk Kroppsøving Matematikk (anten P eller T) Naturfag Norsk Framandspråk (anten tysk 2, spansk 2 eller fransk 1) Samfunnsfag Geografi 5 timar 2 timar 5 timar 5 timar 4 timar 4 timar 3 timar 2 timar Utfyllande opplysningar om to av faga: 1. Framandspråk. Her er det fylgjande alternativ: 1. Elevar som har hatt tysk nivå 1 i ungdomsskulen, har to alternativ: Dei kan gå vidare med tysk nivå 2, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. (I Vg3 kan dei gå vidare med tysk nivå 3, dersom mange nok elevar er interesserte i dette tilbodet.) Dei kan få grunnopplæring i fransk nivå 1, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. Føresetnaden er at det ledige plassar i gruppa. 2. Elevar som har hatt spansk 1 i ungdomsskulen, har to alternativ: a. Dei kan gå vidare med spansk nivå 2, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. (I Vg3 kan dei gå vidare med spansk nivå 3, dersom mange nok elevar er interesserte i dette tilbodet.) b. Dei kan få grunnopplæring i fransk nivå 1, og får 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2. Føresetnaden er at det ledige plassar i gruppa.
3. Elevar som ikkje har hatt framandspråk i ungdomsskulen får: Grunnopplæring i fransk nivå 1, 4 timar for veka i Vg1 og 4 timar i Vg2 og fransk nivå 2 i Vg3 (5 timar). (Dette inneber at dei ikkje kan ta valfritt programfag i Vg3, men dei kan ta eitt tredje programfag om det er ynskjeleg.) 2. Matematikk. Elevane må velja mellom to retningar. Ei teoretisk retning kalla Vg1T, og ei praktisk retta retning kalla Vg1P: Vg1T høver for dei som er interesserte i matematikk. Dei som vil gå vidare med fordjuping i matematikk (felles programfag) i Vg2 og Vg3, må velja den teoretiske retninga. Vg1P høver best for dei som synest matematikk er vanskeleg, og som heller ikkje vil velja matematikk som programfag i Vg2 og Vg3. Om lag tre veker etter at elevane er byrja i studiespesialiserande utdanningsprogram, vel dei mellom Vg1T og Vg1P. Vg2 og Vg3 I Vg2 og Vg3 har elevane både fellesfag og fag dei vel sjølve. FAGFORDELINGA I Vg2 Norsk Historie Matematikk *) Framandspråk (anten tysk 2 eller fransk1 eller spansk 1) Kroppsøving Felles programfag og valfrie fag **) 4 timar 2 timar 3 timar 4 timar 2 timar 15 timar Merknader: *) Dei som vel matematikk (R1) som programfag, får tilbod om tretimarsfaget geofag X i staden for obligatorisk matematikk. Alternativt er det høve til å velja eitt femtimars programfag. **) I 15 timar vel elevane sjølve fag. Elevane kan velja fag innanfor det som er kalla felles programfag og valfrie programfag. Meir om felles programfag og valfrie programfag kan du lesa nedanfor. FAGFORDELINGA I Vg3 Norsk Historie Religion Kroppsøving Felles programfag og valfrie fag *) 6 timar 4 timar 3 timar 2 timar 15 timar Merknader: *) I 15 timar vel elevane sjølve fag. Elevane kan velja fag innanfor det som er kalla felles programfag og valfrie programfag. Meir om felles programfag og valfrie programfag kan du lesa nedanfor.
Felles programfag I Vg2 må elevane velja to fag til fagleg fordjuping. Desse faga som er kalla felles programfag, må elevane gå vidare med i Vg3. Kvart fag er på fem timar pr. veke, og begge faga må vera innanfor det same programområdet. Elevane må såleis velja fagleg fordjuping anten i programområdet realfag eller i programområdet språk, samfunnsfag og økonomi: I realfag er faga matematikk, fysikk og kjemi. I språk, samfunnsfag og økonomi er faga engelsk, tysk, spansk, samfunnsøkonomi og politikk, individ og samfunn (sosiologi og sosialantropologi er nemninga i Vg2 og politikk og menneskerettar i Vg3). Sjå elles punktet Ver merksam på fylgjande når du skal velja fag i Vg2 og Vg3. Valfrie programfag Både i Vg2 og i Vg3 skal elevane velja 5 timar valfritt programfag pr. veke uavhengig av kva som er vald til felles programfag. Her kan det difor veljast fritt innanfor realfag, språk, samfunnsfag og økonomi, idrettsfag eller musikk. Tilbodet av valfrie programfag kan endra seg noko frå år til år m.a. avhengig av kva fag elevane prioriterer. Entreprenørskap - fylkesmessa Skuleåret 2012/13 har vi tilbod om fylgjande valfrie programfag: Biologi 1. Faget handlar m.a. om biologisk mangfald, tilpassingar i naturen og menneskekroppen. Andre framandspråk tysk nivå 3 eller spansk nivå 2 (for elevar i Vg3). Musikk 1. Faget som er henta frå utdanningsprogrammet musikk, dans og drama, vert tilbode i samarbeid med Odda kulturskule. Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Dette er eit praktisk fag der elevane gjennom kreativitet og godt samarbeid lærer å finna forretningsidear og å starta, å driva og å utvikla ei ungdomsbedrift. Dette er eit fag for deg som vil læra mellom anna marknadsføring. Breiddeidrett 1 og 2 som er henta frå utdanningsprogram for idrettsfag, sjå omtale side 10. Toppidrett 1 og 2 som er henta frå utdanningsprogram for idrettsfag, sjå omtale side 9. INTERNASJONALISERING Skulen tek del i ulike internasjonale prosjekt. Studiespesialiserande deltek i eit EU-program som er kalla Comenius. Programmet som går over to år, er eit samarbeid med skular i Luxemburg, Polen og Tyrkia. Tema for prosjektet er å sjå på korleis industrisamfunn kan vidareutvikla ny næring.
Ver merksam på fylgjande når du skal velja fag i Vg2 og i Vg3 Vilkår for å få godkjent treårig utdanning i studiespesialiserande utdanningsprogram: Du må til saman ha minst 90 veketimar over tre år, dvs. minst ha 30 timar pr. veke kvart skuleår. Du må både i Vg2 og Vg3 ha 10 veketimar felles programfag og 5 veketimar valfritt programfag. Du må ha same felles programfag i Vg2 og i Vg3, mens du kan velja det same eller ulikt valfritt programfag i Vg2 og i Vg3. Nokre studium, t.d. medisinstudiet og studium ved tekniske høgskular, krev at du har valt spesielle programfag ifrå Vg2 og Vg3. Elevinspektøren kan informera deg om kva fag dette er. Informasjon om søknad til/val av fag i Vg2 og Vg3 Før du søkjer opptak i Vg2 og i Vg3, vil faglærarar og elevinspektør orientera om dei faga som er aktuelle. Elevinspektør kan òg rettleia deg om kva fag du må velja dersom du er interessert i studium som krev spesielle fagkombinasjonar. I tillegg vert foreldra til elevane i Vg1, kalla inn til orienteringsmøte om fagtilbodet. Fagplanar Dersom du ynskjer meir informasjon om dei ulike fagplanane, kan du lesa meir på utdanningsdirektoratet sine sider: http://www.udir.no/grep/kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/
POENGUTREKNING VED OPPTAK TIL UNIVERSITET OG HØGSKULAR (med atterhald om at det kan koma endringar) Kvoten for fyrstegongsvitnemål: I denne kvoten er søkjarane som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og som får skrive ut fyrstegongsvitnemål etter tre år i vidaregåande opplæring, etter reglar fastsette i føresegn til lov av 17. juli1998. 50% av studieplassane skal verta tilbodne søkjarar i kvote for fyrstegongsvitnemål. (Søkjarar som fyller kriteria for opptak i kvote for fyrstegongsvitnemål, men som ikkje får tilbod om studieplass, konkurrerer vidare i ordinær kvote.) Karakterpoeng for søkjarar med 3-årig vidaregåande opplæring: Alle fag med talkarakterar som går inn i grunnlaget for rangering, skal vera med i grunnlaget for karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnittet av alle talkarakterar, med to desimalar, multiplisert med 10. Framandspråk- og realfagpoeng: Eit programfag innan realfag og framandspråk som har eit omfang på 140 timar gir 0,5 tilleggspoeng med unntak for faga matematikk R2 og fysikk 2 og framandspråk III som gjev 1,0 tilleggspoeng. Det vert ikkje gjeve tilleggspoeng for fag som overlappar kvarandre. Merk at ingen kan få fleire enn til saman 4 tilleggspoeng for programfag i framandspråk og/eller realfag. Vi gjer særskilt merksam på at engelsk, i denne samanhengen, ikkje er rekna som framandspråk. Underrepresentert kjønn: Departementet kan avgjera at det for enkelte utdanningar skal gjevast 1 til 2 tilleggspoeng for søkjarar. Dette kan vera aktuelt dersom eitt kjønn er klart underrepresentert mellom studentar eller mellom yrkesutøvarar i eit fagområde. Tilleggspoeng for søkjarar i ordinær kvote (ikkje fyrstegongsvitnemål): Poeng for alder. Maksimalt 8 poeng. Ein kan òg få tilleggspoeng for anten militærteneste, sivilteneste, folkehøgskule eller 60 poeng høgare utdanning. Til saman maksimalt 2 poeng. I tillegg til det som er nemnt her, finst det fleire reglar for poengutrekning ved opptak til universitet og høgskular. Elevinspektør kan gje nærare opplysningar om poengutrekning.
Studium som har spesielle opptakskrav (med atterhald om at det kan koma endringar) Her er nokre døme på kva fag søkjarar, til nokre av studia, må ha teke i vidaregåande skule: Medisin, odontologi, ernæring og farmasi: Matematikk R1(S1 + S2) + Fysikk 1 og Kjemi 1+2 Informatikk: Matematikk R1 (S1+S2) 3-årig ingeniørutdanning: Matematikk R1+ R2 + Fysikk 1 Integrert masterstudium i teknologiske fag: Matematikk R1+ R2 + Fysikk 1 Merk: NTNU har fått godkjenning for ei 2-årig forsøksordning som inneber at søkjarar til desse studia, m.a. må ha minimum karakteren 4 i matematikk. Integrert masterstudium i økonomiske/administrative fag og i samfunnsøkonomi: Matematikk R1/ Matematikk S1+S2 Allmennlærarutdanning og 5-årig integrert lærarutdanning: Søkjaren må ha oppnådd minst 35 skulepoeng og ha eit gjennomsnitt på minimum karakter 3 i norsk (393 t.) og matematikk (224 t.) Nokre studium har opptaksprøve i tillegg til karakterpoeng og nokre kan og ha krav om politiattest, helseattest osv.. Ta kontakt med elevinspektør som kan gje deg meir informasjon og ei fullstendig oversikt over alle krava.
OVERSYN OVER STRUKTUREN I DEI YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMMA (I alt 9 forskjellige utdanningsprogram) Vg3 Vg2 Vg1 FF 25% Norsk 2 timar pr. veke Engelsk 2 timar pr. v. Samfunnsf. 3 timar pr. v. Kr. øving 2 timar pr. v. FF 34% Norsk 2 timar pr. veke Matematikk 3 timar pr. veke Naturfag 2 timar pr. veke Engelsk 3 timar pr. veke Kroppsøving 2 timar pr. veke Opplæring i verksemd 2-2 ½år FPF 49% 17 timar pr. veke FPF 49% 17 timar pr. veke PF 26% 9 timar pr. veke PF 17% 6 timar pr. veke FF står for fellesfag. Fellesfaga skal gje eit grunnlag for å utføra det yrket som den einskilde har valt. Det vil og danna grunnlag for meir allmenndannande kompetanse, og det vil vera eit grunnlag for å byggja vidare på dersom ein ønskjer ei meir teoretisk utdanning. FPF står for felles programfag. Felles programfag er kjernefaga i dei einskilde utdanningsprogramma. Desse faga inneheld element frå alle dei yrka som dette Vg1- kurset kan rekruttera til. Desse faga vert nærare omtalt under det einskilde utdanningsprogram PF står for prosjekt til fordjuping. Prosjekt til fordjuping har som målsetjing å gje elevane høve til fordjuping i ønskt lærefag eller høve til breiare kompetanse innafor valt utdanningsprogram på Vg1 og valt programområde på Vg2, slik at læringsresultatet etter fullført opplæring vert i samsvar med faga sine kompetanseplattformer. (Sluttkompetansen for dei einskilde faga). Prosjekt til fordjuping kan og nyttast til fordjuping i fellesfaga.
DEI YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMMA Odda vidaregåande skule har desse yrkesfaglege utdanningsprogramma: Bygg og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og sosialfag (HS) Teknikk og industriell produksjon (TP) Utdanningsvegar i yrkesfaglege utdanningsprogram
Formål Vg1 Bygg- og anleggsteknikk (BA) Bygg- og anleggsteknikk omfattar produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehald av bygningar og anlegg med tilhøyrande tekniske installasjonar. Utdanningsprogrammet vil hjelpa til å sikra fagarbeidarar, innanfor desse yrka, utfordrande utviklingsoppgåver gjennom auka kvalitetskrav, utforming, produksjon og vedlikehald av konstruksjonar og ei kontinuerleg utvikling av materialar. Felles programfag i bygg- og anleggsteknikk er det faglege grunnlaget for utdanning til fleire yrke i dette utdanningsprogrammet. Programfaget vil kunna gje elevane grunnlag for eit bevisst val av vidare utdanning fram mot et framtidig yrke, allmenndanning og livslang læring. Du som vel bygg- og anleggsteknikk, bør ha praktisk sans, vera nøyaktig og ha godt handlag. Du bør vera sjølvstendig, men også kunne arbeida i team, sidan mange bygge- og anleggsprosjekt krev nært samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper. Bilete frå ulike undervisningssituasjonar i byggfag. Fag- og timefordeling i Vg1 Bygg- og anleggsteknikk (BA) Timetal pr. veke Fellesfag (FF) 12 Norsk 2 Matematikk 3 Naturfag 2 Engelsk 3 Kroppsøving 2 Felles programfag (FPF) 17 Produksjon 12 Teikning og bransjelære 5 Prosjekt til fordjuping (PF) 6
Vg2 Byggteknikk Inntakskrav Vg1 bygg- og anleggsteknikk eller tilsvarande. Formål Eit velfungerande samfunn er avhengig av eit godt bu- og arbeidsmiljø. Dette stiller store krav til bygningar, anlegg og konstruksjonar. Byggteknikk er eit fag som tek føre seg produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehald av bygningar og anlegg. I opplæringa vert det lagt vekt på utforming, produksjon og vedlikehald av konstruksjonar. Faget er i ei kontinuerlig utvikling med omsyn til metodar, materialar og krav til kvalitet. Spennvidda i faget er stort, og det er ei målsetting å utvikla samarbeid, fagleg forståing og respekt for dei ulike faga som du vil møta på anleggs- og byggjeplassar. Den einskilde vil gjennom dette faget møta fleire av dei krava som vert stilt til profesjonelle yrkesutøvarar. Fag- og timefordeling i Vg2 Byggteknikk Timetal pr. veke Fellesfag (FF) 9 Norsk 2 Samfunnsfag 3 Engelsk 2 Kroppsøving 2 Felles programfag (FPF) 17 Bransjelære 5 Produksjon 12 Prosjekt til fordjuping (PF) 9 Fullført og bestått Vg2 Byggteknikk gjev grunnlag for å teikna lærekontrakt innan desse faga: Betongfaget Murarfaget Stillasbyggjarfaget Tømrarfaget
Vg1 Elektrofag (EL) Formål Elektrofaget omfattar system for produksjon og distribusjon av elektrisk energi, system for tele og datakommunikasjon og ei rekke elektriske apparat. Samfunnsfunksjonar som olje og industriell produksjon, luft og jernbanetransport og helsestell er pålagt stadig strengare krav om kvalitet, tryggingssystem, - krav det ville vore vanskeleg å oppfylla utan elektriske system og kompetente fagfolk til å installera og vedlikehalda dei. Utdanningsprogrammet vil hjelpa til å sikra fagarbeidarar innanfor desse yrka utfordrande oppgåver, og legg vekt på innsikt, oppleving, refleksjon og medvitne val knytte til dei elektriske systema. Felles programfag i elektrofaget er det faglege grunnlaget for utdanning til fleire yrke i dette utdanningsprogrammet. Programfaga vil kunna gje elevane grunnlag for eit medvite val av vidare utdanning fram mot eit framtidig yrke, allmenndanning og livslang læring. Felles programfag vert ved Odda vidaregåande skule delt i tre hovudområde: Elenergisystem Elektroniske system Automatiserte system Desse bilda viser noe av kva elevane held på med i fellesprogramfagtimane. Fag- og timefordeling Vg1 Elektrofag (EL) Timetal pr. veke Fellesfag (FF) 12 Norsk 2 Matematikk 3 Naturfag 2 Engelsk 3 Kroppsøving 2 Felles programfag (FPF) 17 Automatiseringssystem 5 Data- og elektronikksystem 7 Elenergisystem 5 Prosjekt til fordjuping (PF) 6
Inntakskrav Vg1 elektrofag eller tilsvarande. Formål Vg2 Elenergi I eit høgt utvikla teknologisk samfunn treng ein sikre og velfungerande elektriske system. System for elenergi med produksjon, fordeling og installasjon, system for automatisering vert brukte i bustader, næringsbygg, industri og arbeidsliv. Utan elenergisystem vil det vera krevjande å oppfylla ønsket om teknologiske krav til kvalitet og komfort på viktige område innanfor olje- og industriproduksjon og i bustader. Desse krava vil det vera vanskeleg å stetta utan kvalifiserte fagfolk. Den teknologiske utviklinga i elenergifaga krev forståing, innsikt og utstyr. Opplæringa i el-energifag skal utvikla den einskilde si evne til å tenkja heilskap, fremja forståing for system og tryggleik og utvikla evna til omstilling.opplæringa i Vg2 elenergi legg vekt på oppleving, utprøving, innsikt og medvitne val knytte til elenergi systema og tilhøyrande utstyr. Opplæringa skal fremja sjølvstende og samarbeid med andre i og utanfor eige fagområde. Felles programfag vert ved Odda vidaregåande skule delt i tre hovudområde: Fag- og timefordeling i Vg2 Elenergi Timetal pr. veke Fellesfag (FF) 9 Norsk 2 Samfunnsfag 3 Engelsk 2 Kroppsøving 2 Felles programfag (FPF) 17 Elenergisystem 7 Automatiseringssystem 5 Data- og elektronikksystem 5 Prosjekt til fordjuping (PF) 9 Etter Vg2 Elenergi kan du teikna lærekontrakt i desse faga: Elektromontør- og transformatorreparatørfaget Togelektrikarfaget Energimontørfaget Heismontørfaget Elektroreparatørfaget Elektrikarfaget Energioperatørfaget Signalmontørfaget
Vg1 Helse- og sosialfag (HS) Utdanningsprogrammet helse- og sosialfag er felles basisutdanning for mange ulike yrke. Du som vel helse- og sosialfag, må bry deg om og kunna ta omsyn til andre menneske. Her vert det lagt vekt på at du skal få eit heilskapleg menneskesyn, som vil gjera deg i stand til å jobba med menneske i alle aldrar. Yrkesidentitet vert utvikla i samhandling med andre ved at ein får stadfesta eller utfordra tankar ein sjølv gjer seg om yrket. Det vert lagt vekt på skapa eit godt og motiverande klassemiljø der eleven står i sentrum. Vi bur i eit mangfaldig samfunn og treng kunnskap for å kommunisera med ulike menneske. Du vil og læra om førebyggjande tiltak i samband med livsstilsjukdommar og hygienetiltak for å førebyggja smitte. Det vert og lagt vekt på dugleik innan grunnleggjande førstehjelp og om korleis kroppen er bygd opp og fungerer. Opplæringa gjev òg grunnlag for å delta på den internasjonale arbeidsmarknaden. Fag- og timefordeling i Vg1 Helse- og sosialfag (HS) Timetal pr. veke Fellesfag (FF) 12 Norsk 2 Matematikk 3 Naturfag 2 Engelsk 3 Kroppsøving 2 Felles programfag (FPF) 17 Helsefremjande arbeid 7 Kommunikasjon og 5 samhandling Yrkesutøving 5 Prosjekt til fordjuping (PF) 6 Bilete frå forskjellige undervisningssituasjonar.