Vedleggene i dette dokumentet er hentet fra Pharmaq. Her kan man se på hvordan Pahrmaq har gjort det i henhold til teorien. Vedlegg 1. Omforent fremdriftsplan med milepæler.
Vedlegg 2. Prosjekt: PHARMAQ Viral antigen Manufacturing Tittel: Bilag D3 Rutiner for varsel, endringshåndtering og avviksbehandling 02 For kommentarer 12.01.2016 ÅFA PHQ ÅFA 01 For kommentarer 12.01.2016 ÅFA PHQ ÅFA Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.: Antall sider: Side 5 av 14 Prosjekt: PVM Fag: Dok.type: Løpenr: 168 Rev.nr.: 02
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 7 1.1 Hensikt... 7 1.2 Definisjoner... 7 1.3 Ansvar... 7 2 Rutine for varsling... 8 2.1 Bruksområde for skjema: Varsel fra entreprenør... 8 2.2 Utfylling av skjema: Varsel fra entreprenør... 8 2.3 Registrering/oppfølging... 8 2.4 Grensen mot bruksområde for skjema: Krav om endringsordre... 8 3 Rutiner for endringshåndtering... 9 3.1 Prisforespørsel... 9 3.1.1 Bruksområde for skjema: Prisforespørsel... 9 3.1.2 Utfylling av skjema... 9 3.1.3 Registrering/oppfølging... 9 3.2 Krav om endringsordre... 9 3.2.1 Bruksområde for skjema: Krav om endringsordre fra entreprenør... 9 3.2.2 Utfylling av skjema... 9 3.2.3 Registrering/oppfølging...10 3.3 Endringsordre...10 3.3.1 Bruksområde for skjema: Endringsordre...10 3.3.2 Utfylling av skjema...10 4.3.3 Registrering/oppfølging...10 3.3.4 Mindre tilleggsarbeider...10 4 Rutiner for avviksbehandling... 11 4.1 Bruksområde for skjema: Avviksmelding fra entreprenør...11 4.2 Bruksområde for skjema: Avvikssøknad fra entreprenør...11 4.3 Bruksområde for skjema: Avviksmelding for avvik avdekket av byggherren...11 4.4 Utfylling av skjema: Avviksmelding/-søknad fra entreprenør...11 4.5 Utfylling av skjema: Avviksmelding fra byggherre...11 4.6 Registrering/oppfølging...12 4.7 Grensen mot bruksområde for skjema «Krav om endringsordre»...12 4.8 Grensen mot bruksområde for skjema Varsel...12 Vedlegg 1: Varsel fra entreprenør... 13 Vedlegg 2: Prisforespørsel/pristilbud... 14 Vedlegg 3: Krav om endringsordre fra entreprenør... 16 Vedlegg 4: Endringsordre... 17 Vedlegg 5: Avviksmelding/-søknad fra entreprenør... 18 Vedlegg 6: Avviksmelding for avvik avdekket av byggherren... 19
1 Innledning 1.1 Hensikt Formålet med dette dokumentet er å beskrive hvordan Entreprenørens varsler skal behandles og dokumenteres i den hensikt å sikre enhetlig og tilfredsstillende behandling, hvordan endringer til kontrakt skal behandles og dokumenteres i den hensikt å sikre enhetlig og tilfredsstillende behandling samt hvordan sikre enhetlig og tilfredsstillende registrering og behandling av Entreprenørens avviksmeldinger/-søknader samt avvik oppdaget av Byggherren. 1.2 Definisjoner Entreprenør: Entreprenør benyttes i dette dokument som betegnelse på Byggherrens kontraktspart uansett kontraktstype. Entreprenør er således fellesbetegnelse på kontraktspart i entrepriser og vare- og utstyrsleveranser. Varsel: Et varsel skal benyttes når Entreprenøren vil informere Byggherren om byggherreforhold som kan få betydning for Entreprenørens mulighet til å overholde gjeldende frister og/eller føre til merutgifter eller økt vederlag, slik at Byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Prisforespørsel: Forespørsel fra Byggherren til Entreprenøren om pris på potensielle endringsarbeider. Krav om endringsordre: Krav om endringsordre er krav fremsatt på fastsatt skjema av Entreprenøren til Byggherren om at endringsordre skal utstedes. «Krav om endringsordre» kan omfatte konsekvenser for både tid og kostnad. Endringsordre: Bestilling som beskriver endring av kontraktens arbeidsomfang, herunder konsekvenser for tid og kostnad. «Endringsordre» utstedes av Byggherren på eget skjema på grunnlag av priset Prisforespørsel eller Krav om endringsordre. Avvik: Kontraktsarbeid som er utført i strid med kontrakten og årsaken til feilen er forhold Entreprenøren svarer for. Avviket kan gjelde ethvert krav i kontrakten, herunder kontraktens kvalitetskrav til sluttproduktet, kontraktens krav til produksjonsmetode, kontraktens krav til helse- miljø og sikkerhet, eller ytre miljø, kontraktens krav til forvaltning drift og vedlikehold, kontraktens krav til dokumentasjon etc. Avviksmelding: Avviksmelding fra Entreprenøren til Byggherren skal benyttes når Entreprenøren har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten og årsaken til feilen er forhold Entreprenøren svarer for. Avviksmelding kan også benyttes av Byggherren når Byggherren oppdager at Entreprenøren har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten. Avvikssøknad: Skal brukes når Entreprenøren ønsker å foreslå en alternativ løsning til kontrakten. 1.3 Ansvar Byggherren er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av rutiner for varsel, endringshåndtering og avviksbehandling.
2 Rutine for varsling 2.1 Bruksområde for skjema: Varsel fra entreprenør Varsel fra entreprenør skal benyttes når Entreprenøren skal orientere Byggherren om forhold som ikke er i henhold til kontraktsforutsetningene og som kan få betydning for hans mulighet til å oppfylle kontakten. Formålet er å gi byggherren en mulighet til å iverksette korrigerende tiltak slik at forholdet ikke får betydning, eller minst mulig betydning. Det benyttes eget skjema som vist i vedlegg 1. Det skal sendes separat varsel for hvert forhold. 2.2 Utfylling av skjema: Varsel fra entreprenør Kontrakt/entreprenør skal angi kontraktsnummer og navn på Entreprenøren. Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (V for varsel) og Entreprenørens fortløpende nummerering av varslene, eksempel: K201 - V001. Varsel skal være spesifisert med stedsangivelse, tegningsreferanse og kontraktsreferanse i samsvar med kapittel- / postnummerering i kontraktens Bilag C så langt dette er mulig. Entreprenøren skal beskrive så presist som mulig det forhold som er i strid med kontraktsforutsetningene. Entreprenøren skal angi de mulige konsekvenser av forholdet dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist. Dersom forholdet kan ha innvirkning på fremdrift eller kostnader, skal Entreprenøren vise til spesifikke frister og kostnader. Dersom det benyttes vedlegg til én eller flere poster, skal antall sider i vedlegget oppgis i skjemaet og alle sider i vedlegget merkes med angivelse av hvilket varsel de tilhører. Dersom det ikke er vedlegg til varselet, angis dette på skjema med «Ingen». Entreprenøren skal fastsette en frist for korrigerende tiltak. Utfylt skjema med vedlegg sendes til Byggherren for behandling. Skjema skal sendes uten følgebrev. 2.3 Registrering/oppfølging Entreprenøren skal føre logg for varsler innenfor egen kontrakt/tiltransporterte underentrepriser. Loggen skal vedlegges månedsrapport. Kfr. Bilag D2. Byggherren etablerer en sentral logg hvor samtlige varsler og status for disse registreres for alle entrepriser. 2.4 Grensen mot bruksområde for skjema: Krav om endringsordre Dersom Byggherrens korrigerende tiltak ikke er tilfredsstillende, slik at forholdet fører til en merkostnad eller forsinkelse for Entreprenøren, kan Entreprenøren fremme krav. Når Entreprenøren er klar over at forholdet har eller vil få betydning for muligheten til å levere innenfor gjeldende frister, føre til merkostnader eller økt vederlag, fremmes krav ved bruk av skjema: Krav om endringsordre. Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 3.
3 Rutiner for endringshåndtering 3.1 Prisforespørsel 3.1.1 Bruksområde for skjema: Prisforespørsel I forbindelse med potensielle endringsarbeider utarbeider Byggherren en prisforespørsel. Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 2. Prisforespørsel oversendes Entreprenøren for utarbeidelse av pristilbud. Pristilbud oversendes innen angitt frist til Byggherren for behandling. Beslutter Byggherren å gjennomføre endringen, utstedes det en Endringsordre på basis av pristilbudet fra Entreprenøren. Det benyttes eget skjema som vist i vedlegg 4. 3.1.2 Utfylling av skjema Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (P for Prisforespørsel) og Byggherrens fortløpende nummerering av prisforespørslenen. eksempel: K201 - P001. Prisforespørsel skal som hovedregel være spesifisert i samsvar med kapittel- /postnummerering i kontraktens bilag C. Byggherren skal angi årsakene til potensielle endringsarbeider. Byggherren skal beskrive så presist som mulig de potensielle endringsarbeidene. Dersom det benyttes vedlegg, skal antall sider oppgis i skjemaet og alle sider i vedlegget merkes med angivelse av hvilket krav de tilhører. Dersom det ikke er vedlegg til prisforespørselen, angis dette på skjema med «Ingen». 3.1.3 Registrering/oppfølging Byggherren etablerer sentralt register hvor samtlige prisforespørsler og status for disse registreres for alle entrepriser. Entreprenøren skal føre logg over prisforespørsler han mottar med status for hver forespørsel. Loggen vedlegges månedsrapport. Kfr. Bilag D2. 3.2 Krav om endringsordre 3.2.1 Bruksområde for skjema: Krav om endringsordre fra entreprenør Dersom et varsel fra Entreprenøren fører til et Krav og endringsordre fremmes krav ved bruk av skjema: «Krav om endringsordre». Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 3. Omfatter et krav flere entrepriser/tiltransporterte underentrepriser, skal det utstedes et «Krav om endringsordre» pr. entreprise. 3.2.2 Utfylling av skjema Kontrakt/entreprenør skal angi kontraktsnummer og navn på Entreprenøren. Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (K for krav) og Entreprenørens fortløpende nummerering av kravene, eksempel: K201 - K001. Krav skal være spesifisert med stedsangivelse, tegningsreferanse og kontraktsreferanse i samsvar med kapittel- / postnummerering i kontraktens Bilag C så langt dette er mulig. Entreprenøren skal beskrive så presist som mulig grunnlag for kravet.
Entreprenøren skal angi de mulige konsekvenser av forholdet dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist, herunder krav om tilleggsvederlag og fristforlengelse. Dersom det benyttes vedlegg, skal antall sider oppgis i skjemaet og alle sider i vedlegget merkes med angivelse av hvilket krav de tilhører. Dersom det ikke er vedlegg til kravet, angis dette på skjema med «Ingen». Entreprenøren har ikke krav på prisregulering hvis han ikke har tatt forbehold om dette i sitt «Krav om endringsordre» eller slik rett følger av kontrakten. Utfylt skjema med vedlegg sendes til Byggherren for behandling. Skjema sendes uten følgebrev, hvis ikke annet er avtalt. 3.2.3 Registrering/oppfølging Entreprenøren fører logg over «Krav om endringsordre» innenfor egen kontrakt/tiltransportert underentreprise. Loggen skal vedlegges månedsrapport. Kfr. Bilag D2. Byggherren etablerer sentralt register hvor samtlige krav om endringsordre og status for disse registreres for alle entrepriser. 3.3 Endringsordre 3.3.1 Bruksområde for skjema: Endringsordre Hvis Byggherren aksepterer et pristilbud på «Prisforespørsel» eller et «Krav om endringsordre», utstedes det en «Endringsordre», som vist i vedlegg 4. Ferdig utfylt «Endringsordre» sendes til Entreprenøren i 2 eksemplarer. Entreprenøren signerer og returnerer ett eksemplar til Byggherren. «Endringsordre» har status som bestilling og har kontraktsmessig tilhørighet til den kontrakt som er angitt med kontraktsnummer på skjemaet. Hvis ikke annet er angitt, beholder for øvrig alle vilkår og bestemmelser i kontrakten sin fulle gyldighet, inklusive tidligere bestilte endringer og tillegg. All påfølgende referanse til Endringsordren skal angis med endringsordrenummer. 3.3.2 Utfylling av skjema Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (E for endringsordre) og Byggherrens fortløpende nummerering av ordrene, eksempel: K201 - E001. Byggherren skal beskrive bestillingen så presist som mulig. Byggherren skal angi leveringsbetingelser og forutsetninger. 4.3.3 Registrering/oppfølging Byggherren etablerer en sentral logg hvor samtlige endringsordrer og status for disse registreres for alle entrepriser. Entreprenøren fører logg over endringsordrer innenfor egen kontrakt/tiltransportert underentreprise. Loggen skal vedlegges månedsrapport. Kfr. Bilag D2. 3.3.4 Mindre tilleggsarbeider Mindre tilleggsarbeider bestilles gjennom Endringsordre.
4 Rutiner for avviksbehandling 4.1 Bruksområde for skjema: Avviksmelding fra entreprenør Avviksmelding fra entreprenør skal benyttes der Entreprenøren har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten og årsaken er forhold han selv svarer for. Avviksmelding innebærer således at Entreprenøren erkjenner ansvar for feilen. Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 5. 4.2 Bruksområde for skjema: Avvikssøknad fra entreprenør Avvikssøknad fra entreprenør skal benyttes der Entreprenøren ønsker å foreslå en alternativ løsning til kontrakten. Avvikssøknad er således en søknad om å få utføre arbeidene på annen måte enn beskrevet i kontrakten. Avvikssøknad kan føre til Endringsordre. Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 5. 4.3 Bruksområde for skjema: Avviksmelding for avvik avdekket av byggherren Vedlagte skjema: «Avviksmelding for avvik avdekket av byggherren» skal benyttes når Byggherren oppdager at Entreprenøren har utført kontraktsarbeid i strid mot kontrakten og årsaken er forhold Entreprenøren selv svarer for. Det benyttes eget skjema som vist i Vedlegg 6. 4.4 Utfylling av skjema: Avviksmelding/-søknad fra entreprenør Kontrakt/entreprenør skal angi kontraktsnummer og navn på Entreprenøren. Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (A for avviksmelding og S for søknad) og Entreprenørens fortløpende nummerering av varslene, eksempel: K201 - A001 eller K201 S001. Ved avviksmelding skal Entreprenøren angi det spesifikke kontraktsarbeidet som er feil utført. Entreprenøren skal videre beskrive sine egne forslag til korrigerende tiltak. Enhver konsekvens av det korrigerende tiltak, herunder konsekvenser for fremdrift, skal beskrives. Ved søknad om avvik skal tilbudet beskrive eventuelle kostnader/kostnadsreduksjoner og mulig innvirkning på andre entrepriser. Dersom det benyttes vedlegg, skal antall sider i vedlegget oppgis i skjemaet og alle sider i vedlegget merkes med angivelse av hvilket avvik de tilhører. Dersom det ikke er vedlegg til avviket, angis dette på skjema med Ingen. Utfylt skjema med vedlegg sendes til Byggherren for behandling. Skjema sendes uten følgebrev. 4.5 Utfylling av skjema: Avviksmelding fra byggherre Kontrakt/entreprenør skal angi kontraktsnummer og navn på Entreprenøren. Kodestreng skal angi kontraktsnummer, type henvendelse (A for avviksmelding) og Entreprenørens fortløpende nummerering av varslene, eksempel: K201 - A001 Ved avviksmelding skal Byggherren angi det spesifikke kontraktsarbeidet som er feil utført.
Dersom det benyttes vedlegg, skal antall sider i vedlegget oppgis i skjemaet og alle sider i vedlegget merkes med angivelse av hvilket avvik de tilhører. Dersom det ikke er vedlegg til avviket, angis dette på skjema med Ingen. Utfylt skjema med vedlegg sendes til Entreprenøren for behandling. Skjema sendes uten følgebrev 4.6 Registrering/oppfølging Byggherren etablerer en sentral logg hvor samtlige Avviksmeldinger/-søknader og status for disse registreres for alle entrepriser. Entreprenøren fører logg for Avviksmelding/-søknad innenfor egen kontrakt/tiltransportert underentreprise. Loggen skal vedlegges månedsrapport. Kfr. Bilag D2. 4.7 Grensen mot bruksområde for skjema «Krav om endringsordre» Avviksmelding innebærer at Entreprenøren erkjenner ansvar for feilen. Entreprenøren kan derfor ikke sende skjema «Krav om endringsordre» for samme forhold. Dersom Entreprenøren mener at byggherreforhold er årsaken til feilen skal Entreprenøren kun benytte skjema «Krav om endringsordre». En avvikssøknad kan føre til Endringsordre fra Byggherren dersom den alternative løsningen blir valgt. 4.8 Grensen mot bruksområde for skjema Varsel Dersom Entreprenøren mener at byggherreforhold kan føre til feil, skal Entreprenør kun benytte skjema Varsel.
Varsel fra entreprenør Navn på varselet: Fra kontrakt/entreprenør: Til PVM v/byggherrens representant: Kodestreng: (Kontraktnr - V+Løpenr) Stedsreferanse (bygg/rom): Tegningsreferanse: Kontraktsreferanse: 1. Entreprenørens beskrivelse av forholdet: Vedlegg: 2. Entreprenørens konsekvensvurdering: Vedlegg: 3. Entreprenørens frist for byggherrens korrigerende tiltak: Dato sendt Entreprenørens underskrift 4. Byggherrens tilbakemelding: Vedlegg: Dato: Byggherrens underskrift:
Prisforespørsel/pristilbud Navn på prisforespørsel: Dato: Kodestreng: (Kontrakt P+Løpenr.): Referanse: (Kontrakt V/K+Løpenr.) Prisforespørsel: Prisforespørsel sendes: Entreprisenr.: Entreprenør: Annen Utarbeidet av (Firma og saksbehandler): ARK RIB RIE RIV Koordinert med: Årsak: Vedlegg: Beskrivelse: Vedlegg: Tegn.nr.: Rev.dato: Tegn.nr.: Rev.dato Frist for entreprenørens tilbud: Tilbud fra entreprenør Originalskjema sendes Byggherens representant. Pristilbud (Eks. mva) kr. Pristilbud (Inkl. mva.) kr. Vedlegg: Fremdriftskonsekvens (Hvis entreprenøren krever fristforlengelse beskrives hvilke frister som kreves endret og antall dager som kreves) Vedlegg: Dato: Sign: Dato: Sign
Krav om endringsordre fra entreprenør Navn på endringsordren: Fra kontrakt/entreprenør: Til PVM v/byggherrens representant: Kodestreng: (Kontraktnr - K+Løpenr) Stedsreferanse (bygg/rom): Tegningsreferanse: Kontraktsreferanse: 1. Entreprenørens beskrivelse av grunnlaget for kravet: Vedlegg: 2. Entreprenørens krav om tilleggsvederlag/utgiftsdekning: Vedlegg: 3. Beskrivelse av og begrunnelse for entreprenørens fristfristforlengelse: Vedlegg: Dato: Entreprenørens underskrift: 4. Byggherrens tilbakemelding: Vedlegg: Dato: Byggherrens underskrift:
Endringsordre Entreprenør Adresse Att: navn.navn Dato Referanse Kodestreng (Kontrakt E+Løpenr) Referanse: (Kontrakt P/K+Løpenr.) Navn på endringsordren: Følgende bestilles (for eventuelle detaljer se vedlegg): Kompensasjon: Eventuelle forutsetninger: Leveringsbetingelser/andre forutsetninger: Beløp : Mva: Sum: Planlagt start: xx.xx.20xx Planlagt slutt: xx.xx.20xx Antall vedlegg: X Representant for Leverandør: Representant for Byggherrenr: sign. dato sign. dato Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen innbefattet tidligere endringer og tillegg sin fulle gyldighet. Bestillingen foreligger i 2 originaler hvorav partene beholder hver sin. Ved mottak av bestillingen skal leverandøren returnere ett eksemplar i signert stand.
Avviksmelding/-søknad fra entreprenør Navn på avviket: Fra kontrakt/entreprenør: Til PVM: v/byggherrens representant: Kodestreng: (Kontraktnr - A+Løpenr) Stedsreferanse (bygg/rom): Tegningsreferanse: Kontraktsreferanse: 1. Entreprenørens avviksmelding: Vedlegg: 2. Søknad om avvik: Vedlegg: Dato: Entreprenørens underskrift: 3. Byggherrens tilbakemelding: Vedlegg: Avviket er utbedret/avklart i henhold til avtale. Dato: Entreprenørens underskrift: Avviket er lukket/avklart i henhold til avtale. Dato: Byggherrens underskrift:
Avviksmelding for avvik avdekket av byggherren Navn på avviket: Fra PVM: v/byggherrens representant: Til kontrakt/entreprenør: Kodestreng (Kontraktnr - A+Løpenr): Stedsreferanse (bygg/rom): Tegningsreferanse: Kontraktsreferanse: 1 Beskrivelse av avviket: Vedlegg: Dato: Byggherrens underskrift: 2. Forslag til korrigerende tiltak fra entreprenør: Vedlegg: Dato: Entreprenørens underskrift: Avviket er utbedret/avklart i henhold til avtale. Dato: Entreprenørens underskrift: Avviket er lukket/avklart i henhold til avtale. Dato: Byggherrens underskrift:
Vedlegg 3: Risikoanalyse utførelse Denne risikoanalysen må oppdateres av byggherren sammen med entreprenørene. Det må gjøres en vurdering av sannsynlighet og konsekvens for de beskrevne risikoer. Dersom entreprenørene avdekker risiko som ikke er medtatt i denne risikoanalysen må dette inntas og beskrives. S = sannsynlighet, K = konsekvens, R = risiko Nr. Risikoområde Beskrivelse av risiko S K R Risikoreduserende tiltak Ansvarlig 1 Høyspentkabel med påsatt Kortslutning av kabel med strømgjennomgang Tydelig merking av kabel. Norconsult strøm i riveområde? på person. Kortslutning av kabel med brann som resultat. 2 Brann. En branncelle for hele området Brannrutiner må etableres. K201 Brannslukningsutstyr må være tilgjengelig. 3 Transport av rivemasser skjer ut i områder med trafikk. Påkjørsel av personer. Påkjørsel av biler. Rutiner for ut og inntransport gjennom trafikkert område. K201 4 Demontering og uttransport av gamle ventilasjonskanaler. 5 Demontering av gammelt sprinkleranlegg. 6 Demontering av gammelt elanlegg. Trange tilkomstområder for utstyr som skal rives gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fallende gjenstander. Klemskader på person. Skarpe platekanter kan gi kuttskader. Trange tilkomstområder for utstyr som skal rives gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fallende gjenstander. Trange tilkomstområder for utstyr som skal rives gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fallende gjenstander. Riktig utstyr for løft og transport må være tilgjengelig. Ventilasjonskanaler demonteres så langt mulig i enheter som er lette å håndtere. SJA utføres Riktig utstyr for løft og transport må være tilgjengelig. SJA utføres. Strøm må være koblet fra. K301 K303 K401
Nr. Risikoområde Beskrivelse av risiko S K R Risikoreduserende tiltak Ansvarlig 7 Støy og støv påvirker naboområder. Støv kan trenge inn i tilstøtende lokaler. Støy kan være generende for naboer Tidspunkt for støyende og støvende aktiviteter tilpasses slik at K201 K401 belastningen på naboer blir minst mulig. Tildekking, avskjerming må vurderes. Valg av andre metoder om mulig. 8 Hulltaking i dekke for sjakter. K201 Svekkelse av konstruksjonen med fare for sammenrasing. Nedfall av utskåret dekke-element, tung konstruksjon. Skade på dekke. Nedfall av utskåret element. Skade på personer. Feil rekkefølge på arbeidsoperasjoner. 9 Åpninger i gulv ved sjakter. Sikring av dekkekanter ikke på plass, person kan falle ned. Oppstikkende jern i forbindelse med pigging av åpninger. Stemple dekke før hulltaking. Understøttelse av utskåret dekkeelement som sikrer kontrollert nedsenkning. Avsperring av område på plan under hulltaking. Understempling og sperring av område før skjæring begynner. Montere sikkerhetsgjerde. Sikring, fall mm. 10 Hulltaking i vegger. Fallende elementer skader person. Sikring av område rundt hulltaking. K201 11 Kapping av armering i Kapping av armering med vinkelsliper eller K201 betongen. skjærebrenner gir risiko for brann. 12 Arbeid nær spenningsatt anlegg. 13 Trange korridorer for montasje av teknisk utstyr. Strømgjennomgang på person ved berøring Kortslutning og brann. Trange korridorer begrenser aktiviteten som kan utføres samtidig uten at det oppstår fare for sikker jobbing. Personer som utfører arbeidet skal ha sertifikat varme arbeider, og rutine for arbeidet skal foreligge. Tildekking av nærområde. Ryddet for brannfarlig materiale. Rutiner for arbeidet. Plassering er påført rivetegninger. I disse områdene må det planlegges slik at de enkelte fag ikke må jobbe parallelt, men jobber etter hverandre. K201 K401/ Norconsult BH
Nr. Risikoområde Beskrivelse av risiko S K R Risikoreduserende tiltak Ansvarlig 14 Heising og montering av Trange tilkomstområder for utstyr som skal på Riktig utstyr for løft og transport må K301 ventilasjonsaggregater. plass gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fare for fallende gjenstand ved heising fra lastebil Klemskader ved transport og montasje av aggregat være tilgjengelig. SJA utføres 15 Heising og montering av kuldeaggregater Trange tilkomstområder for utstyr som skal på plass gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fare for fallende gjenstand ved heising fra lastebil Klemskader ved transport og montasje av Riktig utstyr for løft og transport må være tilgjengelig. SJA utføres K302 16 Heising og montering av stålramme og renromselementer. aggregat Trange tilkomstområder for bygningselementer som skal på plass gir økt risiko for at ting kan gå galt. Fare for fallende gjenstand ved heising fra lastebil Klemskader ved transport og montasje av aggregat 17 Aktivitet i leietakerareal. Dårlig tildekking skade på utstyr Dårlig avsperring skade på 3.person 18 Heising av materialer. Løftestropper ryker Skjev last/feil anhuking 19 Arbeider på fasaden. Personer kan skades av fallende gjenstander eller ting som spretter unna. 20 Bruk av lift ved fasadearbeid. Fallende gjenstander Riktig utstyr for løft og transport må være tilgjengelig. SJA utføres Tildekking. Rutiner Kontrollere rutiner for heising hos de som utfører. Kontrollere sertifikater og anhukerbevis. SJA ved innheising Avsperring av områder. Bruk av sikre arbeidsplattformer som stillas eller lift. Påse at sparkebord er montert. Sikkerhetssone rundt lift og arbeidssted. K202 K201 K201 K201 K201
Nr. Risikoområde Beskrivelse av risiko S K R Risikoreduserende tiltak Ansvarlig 21 Rystelser ved Personer kan skades av glass fra glassruter i Ved denne type arbeid må det K201 betongarbeider kan føre til sprekker og knusing av glass i fasade. fasaden som sprekker eller knuses. sperres av en sikkerhetssone langs med glassfasaden til det er klarlagt om glasset tåler rystelsene som blir i bygget. 22 Uvedkommende på byggeplass. K201 23 Fremdriftsplan ikke koordinert mellom alle entreprenørene. Personer kan skade seg på utstyr på plassen. Ting kan rase over personer. Personer kan falle utfor kanter. Fremdriftsplan ivaretar ikke koordinering av de enkelte fag sitt arbeid i utsatte områder. Gjelder trange områder, arbeid i høyden og løfteoperasjoner. Sikkerhetsgjerde rundt området, låserutiner. Gangveier legges i mest mulig grad slik at trafikk ledes godt utenom arbeidsområder på byggeplass. Koordinering av fremdriftsplan mellom de enkelte fag. Fremdriftsmøter. Risikoanalyse. BH
RISIKOMATRISE SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært 2. Liten 3. liten Middels 4. Stor 5. Svært stor
Metodebeskrivelse Generelt Metoden samsvarer med hovedprinsippene i NS 5814 Krav til risikovurderinger samt anerkjent grovanalysemetodikk og praksis. Metodikken er egnet for å identifisere farer som kan utløse uønskede hendelser, vurdere risiko på overordnet nivå og foreslå risikoreduserende tiltak. Det begrensede antall kategorier for sannsynlighet og konsekvens samsvarer med usikkerheten i datagrunnlaget. Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Tabell 1: Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 100 år. 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 10-100 år. 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 1-10 år. 4. Meget sannsynlig Oftere enn 1 hendelse pr. år. 5. Svært sannsynlig Oftere enn 10 hendelser per år. Tabell 2: Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Svært stor konsekvens Menneskers liv og helse Ingen personskade. Ingen negativ helsepåvirkning. Liten personskade uten fravær. Kortvarig negativ helsepåvirkning. Personskade med fravær 1 dag men uten varige skader. Sykdom uten varige konsekvenser. Alvorlig personskade med varige skader. Sykdom med varige konsekvenser. Dødsfall. Tabell 3:
Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Svært stor konsekvens Skade/negativ påvirkning på ytre miljø Ingen/ubetydelig miljøskade/-påvirkning. Lokal skade/negativ påvirkning på enkeltarter/habitat med restitusjonstid < 1 år. Lokale skade/negativ påvirkning på enkeltarter/habitat med restitusjonstid 1-3 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori lav risiko. Lokal skade/negativ påvirkning på habitat med restitusjonstid 3-10 år. Skade/negativ påvirkning på regionalt viktige naturtyper eller rødlistearter med restitusjonstid < 5 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori middels risiko. Lokal skade/negativ påvirkning på habitat med restitusjonstid > 10 år. Skade/negativ påvirkning på regionalt viktige naturtyper eller rødlistearter med restitusjonstid > 5 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori stor risiko. Tabell 4: Konsekvenskategori Materielle verdier 1. Svært liten konsekvens < 20 000 kr 2. Liten konsekvens 20 000 kr - 250 000 kr 3. Middels konsekvens 250 000 kr - 2 000 000 kr 4. Stor konsekvens 2 000 000 kr - 50 000 000 kr 5. Svært stor konsekvens 50 000 000 kr <
Risikomatriser I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Det er etablert separate risikomatriser for arbeidstakere/ tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Risikomatrisene har tre soner: GRØNN Akseptabel risiko - avbøtende tiltak er ikke nødvendig. GUL Akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes RØD Uakseptabel risiko - avbøtende tiltak må gjennomføres Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene. Tabell 5: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GUL Tabell 6: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL Tabell 7: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD
4. Meget sannsynlig GUL GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL Behov for risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebygging) eller konsekvensreduserende tiltak (inkl. beredskap), som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt, horisontalt eller på skrå i matrisen. Røde hendelser - risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og derigjennom reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser - risikoreduserende tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre (eksempelvis vil man ikke kunne eliminere risikoen for personskade/dødsfall fullstendig), men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser - akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene.