Danset seg til Skottland. 23 elever ved Ørsta og Volda Ballettskule reiste i går til Skottland med forestillingen Lost in Norway.

NA Næravisa Danset seg til Skottland 23 elever ved Ørsta og Volda Ballettskule reiste i går til Skottland med forestillingen Lost in Norway. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 17 onsdag 11. oktober 2006. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Skattelistene lurar deg Skattelistene seier lite om verkeleg inntekt og formue. Ver merksam på det neste gong du sjekkar naboen. SIDE 6 og 7 DOBLING av nyetablerte bedrifter Priser deltakelsen Arbeidet med Internasjonale Dagar er en ren dugnad, sier varaordfører Gunnar Strøm. SIDE 3 Tre døgn i tre Tre friluftslivstudentar frå Volda har mista all bakkekontakt i tre dagar. SIDE 13 Frost Media er en av de 99 bedriftene som så langt i år har sett dagens lys i Ørsta og Volda. Det er nesten dobbelt så mange som i fjor på denne tiden. Og til neste år kan det bli lettere og mer lønnsomt å etablere seg her. Volda og Ørsta blir definert som distrikter og har rett på mer statlig støtte. SIDE 4 og 5 TIPS OSS! MMS/SMS kodeord VOLDA til 1986 / redaksjon@hivolda.no / 70 07 51 80

2 NA Næravisa Kulturkake til alle? LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Norges kulturliv var en av vinnerne da statsbudsjettet ble lagt frem på fredag. Regjeringen har foreslått å øke kulturdepartementets budsjett med nesten 500 millioner kroner, og man snakker om at de rød-grønne nå har innledet den største kultursatsningen noensinne. Alle skal nå få sin del av kaka. Kultur-Norges takketaler er mange og jubelen høy. På musikkinformasjonssenterets hjemmesider sier Line Endresen i Bergens Rock Aktører at budsjettet er et fantastisk kulturbudsjett for musikere og arrangører. Ikke alle er like overbeviste. Direktør Ottar Grepstad ved Nynorsk Kultursentrum, kaller støtten landets nynorskinstitusjoner får for vekslepenger. På Landslaget for Spelemenn sin hjemmeside spørres det Er folkemusikken gløymt i Soria Moria? De to millionene Giske har satt av til posten mangfold for å styrke det flerkulturelle Norge er småpenger, mener styreleder Nadem Butt i den flerkulturelle kulturinstitusjonen Horisont. Og tross fagre ord om det store danseløftet må Ørsta og Volda Ballettskule fremdeles klare seg med mors vaffelrøre og tombola når de skal ut å promotere norsk dans i utlandet. Dette budsjettet har ingen tapere, bare vinnere, sa Trond Giske i følge Dagsavisen på en pressekonferanse angående kulturbudsjettet. Det stemmer ikke. Alle budsjett har tapere. IOLH PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. ILLUSTRASJON: HANNE L KIRKNES I den ideelle verden Iden ideelle verden trenger vi ikke noen til å peke på rett og galt. I den ideelle verden trenger vi ingen til å si i fra om overgrep og tortur. I den ideelle verden dør ingen av fortielse. I den ideelle verden trenger vi ingen bilder av krig. I den ideelle verden slipper du å lese om disse tingene. I den ideelle verden trenger vi ikke media og ytringsfrihet. Da Voltaire skrev i 1748: Qui plume a, guerre a. Å holde en penn er å være i krig, kunne han ikke forutse at denne krigen fortsatt skulle pågå 250 år senere. Den siste påminnelsen fikk vi for noen dager siden. En russisk journalist ble skutt og drept fordi hun gravde i saker som i følge noen mennesker ikke tåler dagens lys. Ingen liker å bli fremstilt som torturister og drapsmenn. Denne krigen handler ikke om det tragiske drapet på et enkelt menneske. Drapet er et angrep på fundamentale verdier i de deler av verden som ønsker å fremstå som demokratiske og humane. Det er en krigserklæring mot alle som prøver å gjøre verden oppmerksomme på at urett begås av maktmennesker hver dag. Dette drapet er ikke noe enkeltstående tilfelle. Hittil i år er 75 journalister i verden drept fordi noen ikke likte deres meninger, det de skrev eller fordi noen hadde noe å skjule. Hvor mange andre som er drept for sine meninger finnes det ikke tall på. Hvis vi ønsker at verden skal komme et steg nærmere idealet, kan vi ikke la oss kneble av bokbrennere, meningskontrollører og forfølgere. I vår verden trenger vi mennesker som sier i fra. I vår verden trenger vi dialog for å danne meninger. I vår verden trenger vi opplysninger for å hindre overgrep og forfølgelse. Mediene er en del av dette nettverket. Da skjønner vi at ytringsfriheten er et skjørt vesen som trenger beskyttelse. Fordi verden er langt fra ideell ennå. ØIVIND RÅNES oivind.ranes@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Hanne LøvikKirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Frøy Katrine Myrhol, Modolf Moen, RannveigMølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Monique Watne TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 3 Bred støtte til internasjonal festival i Volda Internasjonale Dagar i Volda har bred støtte fra lokale organisasjoner. Gunnar Strøm roser matbutikker og restaurantene for å gi stedet et internasjonalt preg. MODOLF MOEN moenmo@hivolda.no Restaurantene i Volda er noe av det mest internasjonale vi har, sier varaordfører Gunnar Strøm. På tirsdagens pressekonferanse ble det foreløpige programmet for de Internasjonale dagene i Volda lagt fram, og de ulike lagene i Volda fikk skryt fordi de har vært lette å be om deltakelse. Strøm roser også lokale matbutikker for det han opplever som en satsing på eksotiske matvarer. Enkelte går ut med fyldig informasjon om spennende mat fra utlandet, og dette fremmer internasjonaliseringen av Volda, sier han. Strøm serverte selv japansk pære under konferansen, og fortsatte med å dele ut lovord. Positive For eksempel var kantoren i Volda kyrkje svært positiv til å innlemme Ali Bahrami på flamencogitar i programmet for den tradisjonelle kirkekonserten. I følge det foreløpige festivalprogrammet skal tretten lag og organisasjoner sitte på stands under BREDE SMIL: De som har arbeidet med Internasjonale dagar i Volda er fornøyde. F.v: Sosionomstudent Fadhili Nhonzi, innvandrer-konsulent i Ørsta Nina Kvalen, varaordfører Gunnar Strøm, Didier Muya og leder for frivillighetssentralen Astrid Gjersdal. (Foto: Modolf Moen) dagene. Blant disse er Høgskulen i Volda, Amnesty og bandet Merkesteinane. Strøm forklarer at det internasjonale miljøet ved høgskolen har vært en inspirasjonsfaktor og viktig samarbeidspartner i prosessen med å arrangere en internasjonal festival. Tv-aksjon Et seminar for arbeidere i innvandringssektoren i Volda og Ørsta kommuner utgjør det faglige innslaget under festivalen. Her skal Internasjonal Organisasjon for Migrasjon (IOM) og norsklærere fra Ressurssenteret på Hareid forelese. Internasjonale dagar er fra 19. til 22. oktober, og på Samfunnshuset skal det serveres smakebiter fra det internasjonale kjøkken. Dagene avsluttes med TV-aksjonen som denne gangen går til inntekt for Leger Uten Grenser. Ett hundre bøssebærere skal i aksjon over hele kommunen. Legekontoret i Volda kommer til å følge et initiativ fra Allmennlegeforeningen, og skal jobbe en dag i felten for aksjonen. Utfordrer politikerne Vi kommer også til å utfordre politikerne om hvordan de stiller seg til integrering. Forhåpentligvis utarter dette seg ikke seg til skryt, men en reell forklaring på hvilket arbeid partigruppen gjør for å inkludere minoriteter i lokalpolitikken, sier Strøm. Bedre møteplass Ideen med å arrangere Internasjonale dagar kom etter at Volda i fjor ble kåret til Internasjonal kommune av Fredskorpset og Kommunenes Sentralforbund. - De har blant annet gitt oss en utfordring om å lage en internasjonal møteplass i kommunen for å fremme integrering. Kafeen på Røde-Kors-huset har ikke fungert slik som ønsket, der møtte bare de samme nordmennene opp gang etter gang. Denne festivalen er et forsøk på å skape en inkluderende møteplass, sier Gunnar Strøm. Nye lokaler snart klare Furene AS samler mer av kunnskapene på ett sted i løpet av høsten. Nybygget har en prislapp på 25 millioner. ØIVIND RÅNES oivind.ranes@hivolda.no Furene AS, tidligere Volda Industri, flytter flere deler av virksomheten til Furene industriområde. I disse dager pågår en hektisk innspurt for å få alt ferdig til åpningen av nybygget. Furene As skal ha 1100 kvadratmeter med kontorer og kurslokaler i bygget som skal stå klart til bruk i løpet av en måneds tid. Samarbeid Bygget kom i gang som et samarbeidsprosjekt mellom Fjord1, Terminalbygg og Furene AS. Bygningen er en gjenoppbygging av terminalbygget på Vikenes-kaia som brant for noen år siden. Til sammen bygges det 1700 kvadratmeter gulvplass med moderne standard og interessante løsninger når det gjelder utnyttelse av fellesområder. Vi hadde gått med planer om å bygge i lang tid, sier daglig leder Kjell Høydal ved Furene AS Så da Fjord1 bestemte seg for å flytte noe av administrasjonen for bussvirksomheten hit var det bare å sette i gang. Fasiliteter I andre etasje blir det kontorer, møterom og en stor kantine, mens vi i første etasje skal ha kurslokaler, garderober og trimrom, sier Høydal. Vi kommer til å flytte kursvirksomheten som vi driver for blant andre Arbeids- og velferdsetaten (NAV) hit til Furene. Vi ser på dette som en investering for å bli enda bedre på det vi er gode på, sier Høydal som gleder seg til å ta i bruk nybygget. NYTT: Det nye bygget i Furene har en skinnende blank fasade. (Foto: Øivind Rånes)

4 Økt støtte til Volda og Ørsta ILLUSTRASJON: Fra nyttår er Ørsta og Volda definerte som distrikt. Bedriftene her kan da få mer støtte fra Innovasjon Norge. (Foto: Anders Eltvik) NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Fra nyttår kan det bli det lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Ørsta og Volda. RAGNHILD BAKKE bakkera@hivolda.no Da kommer de to kommunene inn på ei liste som gir bedriftene rett til mer statlig støtte. Det er 24 nye kommuner som fra 1. januar 2007 kommer inn under virkeområdet for distriktsrettede virkemidler. Av dette følger at Innovasjon Norge kan gi lån og tilskudd til investeringer i bedrifter som er basert i disse kommunene. Verdiskapere kan søke Bjørn Tunheim, direktør i Innovasjon Norges avdeling i Møre og Romsdal, oppfatter både Volda og Ørsta som aktive og gode kommuner som klarer seg godt selv. Men jeg håper og tror at dette kan gi kommunene impulser til å bli enda bedre i næringsutvikling, sier han. Alle som driver næringsaktivitet på en eller annen måte kan søke, fastslår Tunheim. Med dette mener han alle som driver med en eller annen form for verdiskapende aktivitet. Nye bedrifter vil bli prioritert, men også bedrifter som vil omstille seg kan søke. Det viktigste er å ha et godt prosjekt, sier han. Kommunene glade for en plass på lista Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, setter pris på at Volda nå er definert som distrikt og den ekstra støtten dette kan gi. MAIKEN N. FOTLAND maiken.fotland@hivolda.no RAGNHILD BAKKE bakkera@hivolda.no NA fakta: Selvsagt er det positivt å kunne innhente eksterne midler, sier hun. Ordføreren er enig med Tunheim i at det går bra med næringslivet i Volda. Selv om det går bra nå, vil det alltid være svingninger. Næringssjef i Volda, Per Ernst Lundberg, er også glad for at Volda har kommet på lista. Jeg synes det er feil at vi falt ut av lista i første omgang, sier han. Han forklarer at Volda var på lista fram til 1994, men at kommunen etter dette ble vurdert å ha for stort kraftfond til å kunne få overført penger til et næringsfond. Både lån og støtte Lundberg sier det er vanskelig å si Distriktsstøtte fra Innovasjon Norge Den nye soneinndelinga og satsene for støtte vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Volda og Ørsta er plassert i sone III. Støttesatsene for den enkelte bedrift vil avhenge av størrelsen og er foreslått satt til 10 prosent støtte for store bedrifter (250 ansatte eller mer), 20 prosent for mellomstore bedrifter og 30 prosent for små bedrifter (Færre enn 50 ansatte). Det er Innovasjon Norge som vil vurdere støtte til det enkelte prosjekt. Det nye distriktspolitiske virkeområdet skal gjelde for perioden 2007-2013. noe om hvem som kan søke, før retningslinjene ligger klare. Men det som er sikkert er at bedriftene selv må sende søknaden til Innovasjon Norge, og at de vil kunne få hjelp både i form av låneordninger og rein støtte. Fornøyd i Ørsta Også næringssjefen i Ørsta kommune, Olav Aambøe, er storfornøyd med at kommunen fra nyttår blir definert som distrikt. Jeg håper bare at Innovasjon Norge har penger nok til å gjøre innvesteringer i kommunen, men dette er jo veldig interessant for oss, sier han til Næravisa. Næringssjefen er likevel spent på å se betingelsene for å få tildelt næringsmidler. Jeg er kjempefornøyd med at vi blir definert som distrikt, men det gjenstår å se hvor mange penger fylket får tildelt. Vi er flere kommuner som kjemper om midlene, forklarer han. Det er særlig såkalt risikokapital Aambøe håper Innovasjon Norge kan bidra med i Ørsta. Risikokapital for oppstart av nye bedrifter er vanskelig å skaffe. Nå får vi forhåpentligvis bedre tilgang på den type midler, sier Aambøe som i fjor mottok NHOs pris for fylkets beste næringskommune. Mjuke investeringer Det er i hovedsak snakk om støtte til såkalt mjuke investeringer, altså investeringer som gjelder produkt- og kompetanseutvikling. Man kan også søke om støtte til harde investeringer, som inventar, men dette vil ikke bli prioritert, ifølge Tunheim. Tror du mange kommer til å benytte seg av muligheten til å søke? Ja, absolutt. Det har tidligere vært klaget på at disse områdene ikke har vært definert som distrikter og dermed ikke hatt rett til å søke. Dette har vært etterspurt lenge. Ifølge Nationen er Norge det eneste landet i EØS-området som får lov til å utvide sitt virkeområde for distriktspolititiske virkemidlene innenfor de nye reglene for statsstøtte i EU. Det er vel bare å si at regjeringa har gjort en god jobb, avslutter Tunheim. Ja til støtte Eirik Vaage i nyetablerte Frost media i Volda er ikke informert om de nye støttemulighetene når Næravisa tar kontakt. Bedrifta han har vært med på å starte har akkurat vært gjennom en omfattende søknadsprosess for å få et såkalt etablererstipend fra Innovasjon Norge. Vaage er sikker på at de også kommer til å benytte seg av de nye mulighetene fra nyttår. Det er ikke så mange som tør å satse. En slik ordning vil gjøre det lettere å etablere seg og det ville jo være veldig dumt å ikke benytte seg av det, fastslår han. Ikke lavere arbeidsgiveravgift Verken Volda eller Ørsta kommer vil få glede av et annet viktig distriktspolitisk virkemiddel som trer i kraft fra nyttår. Regjeringen foreslår å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, men ikke i Volda og Ørsta. Arbeidsgiveravgifta her vil fortsatt være på 14,1 prosent. Kommuner som Herøy og Haram, som er i samme sone når det gjelder distriktsstøtta fra Innovasjon Norge, er begge foreslått på lista over kommuner som skal få differensiert arbeidsgiveravgift. Da vi mistet retten til differensiert arbeidsgiveravgift i 2000, kjempet vi mot med nebb og klør, sier Per GLAD: Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, synes det er positivt å kunne innhente eksterne midler til bedriftene. (Arkivfoto) Ernst Lundberg. Et utvalg fra kommunene som ble rammet av avgjørelsen i 2000, har jobbet for å reversere avgjørelsen fram til i dag. Noen av kommunene nådde fram, men ikke Volda og Ørsta. Er du skuffa over at Volda ikke får redusert arbeidsgiveravgift? Det er ikke riktig å si det. Men vi skulle aldri mistet retten til lavere avgift i det hele tatt, sier Lundberg.

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 5 NYETABLERTE: Benedicte H. Kjelland og Eirik Vaage var med å starta opp Frost Media tidlegare i år. Dette er ein av 99 nyetableringar i Volda og Ørsta hittil i år. Vi vil sjølvsagt nytta oss av moglegheita til å søke pengar i samband med den nye støtteordninga frå Innovasjon Norge neste år, seier dei. (Foto: Modolf Moen) 99 nye bedrifter Hittil i år er det etablert 99 bedrifter i Ørsta og Volda. Det er nesten dobbelt så mange som på same tid i fjor. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Det er registrert 42 nye bedrifter frå Volda, og 57 bedrifter frå Ørsta i Foretaksregisteret så langt i år. Forretningsområda varierer frå holdingselskap til terapiriding til fjordcruise. Lars Rosvoll i Innovasjon Norge meiner nesten hundre nye føretak i Volda og Ørsta er bra. Det må vere relativt bra med så mange, seier han. Innovasjon Norge deler ut etablerarstipend til personar som vil starta eiga bedrift, og Rosvoll seier dei som har fått dette stipendet har størst moglegheit til å overleve. Han veit ikkje om nokon av dei som er etablerte i Ørsta og Volda så langt i år har fått etablerarstipend, men reknar med at det er tilfelle. Dei som har fått det, ligg uansett godt an i følgje statistikken. Ei undersøking frå Nordlandsforsking viser at 80 prosent av dei som har fått etablerarstipendet har greidd å starte opp si eiga bedrift. Av desse er det mellom 83 og 99 prosent som framleis er i drift etter to til seks år. Rapporten viser at dei som er under Innovasjon Norge sine vengjer har ei overlevingsgrad som er markant høgare enn for dei som ikkje er det, seier Rosvoll. Innovasjon Norge er involvert med etablerarstipend i 80 ulike forretningsidear i fylket årleg. Rosvoll trur ikkje at alle dei nyetablerte selskapa i Ørsta og Volda kjem til å bli lønsame, men meiner det må aksepterast. Ein må få til eit miljø der det er lov til å prøve seg, lov til å feile og lov til å lukkast. Her kan kommunene bidra. Eit av dei prosjekta vi arbeider med no, er å ruste opp den jobben kommunane gjer for å legge til rette for nyetableringar. Det er viktig å bli best mogleg på å rettleie etablerarane til dei riktige miljøa. For å vere etablerar er vanlegvis ganke einsamt, seier Lars Rosvoll i Innovasjon Norge-Møre og Romsdal. Tjener fett på nett Ungdomsnettstedet deiligst.no er god butikk for den som står bak. Med 550 000 registrerte nettstedsbrukere blir det penger i kassa for Ronny Iversen som alene driver nettstedet deiligst.no. Skattetallene viser at Iversen hadde en nettoinntekt på 580 738 kroner, og en utlignet skatt på 260 161 kroner i fjor. Næravisa skrev i forrige uke at også ungdommer fra Ørsta og Volda er brukere av nettstedet som oppfordrer brukerne til å legge ut dristige bilder av seg selv. Det koster penger å registrere en brukerprofil på nettstedet, og siden har også annonseinntekter fra diverse reklame som ligger ute på nettsiden. Iversen driver også selskapene Juzy Entertainment Ltd i England og franske Radarcontrole SARL. Faksimile Næravisa 4.oktober 06 Og navnet er Lurivar! Nei, det er ikke en lurendreier det er snakk om. Lurivar er navnet på den nye Aasen-katten. I en måned har det vært uklart hva nettstedet til Tunkatten i Aasen-tunet skal hete. Rundt hundre navneforslag kom inn på sommerens navnekonkurranse, og forslaget til åtte år gamle Oliver Rafteseth Gjerde fra Tjørvåg skilte seg ut.

6 Næravisa ser nærare på skattelistene NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Skattelistene lurer deg Tala du ser på listene seier ingenting om kor mykje formue eller inntekt du eigentleg har. Næravisa viser deg kvifor. MÅLFRID BORDVIK bordvik@hivolda.no HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@hivolda.no Du har kanskje tatt ein kikk på likninga di, og blitt overraska over det du såg. Ofte kan det vere stor skilnad på formuen du står oppført med i likninga, og den verkelege formuen din. Årsaka til det er at på ein del ting vert likningsverdien sett mykje lågare enn den reelle verdien. Revisor Arvid Hovden forklarar kvifor. Ulike verdiar Det du ser i skattelistene er ein nettoformue. Det vil seie formuen minus gjeld og andre frådrag. Du ser ikkje kva postar som skjuler seg bak talet. Difor er det svært lite ein kan vite om den verkelege formuen ut frå skattelistene, seier Hovden. Årsaka til dette er ifølgje revisoren at likningsverdien av fast eigedom og verdipapir ikkje er det same som marknadsverdien. Det tyder at huset, hytta, bilen eller aksjane dine i realiteten ofte er verdt mykje meir enn den verdien som står i likninga. Eller mykje mindre, dersom du til dømes ikkje får seld huset. Skatterabattar For kvar post i likninga er det reglar for korleis likningsverdien blir fastsett. Når det gjeld bustad skal verdien ikkje overstige 30 prosent av marknadsverdien. Det er mellom anna for å ha tilstrekkjeleg margin i forhold til svingingar i marknaden. Det tyder at huset ditt i realiteten er verdt minst tre gongar meir enn det som står i likninga. Slik er det også for ikkje-børsnoterte aksjar. Her blir verdien sett til 80 prosent av likningsmessig nettoformue i selskapet. For to år sidan var likningsverdien 65 prosent. Men den raud-grøne regjeringa valde å skjerpe skatten. Til neste år vil det bli ei endå ei skatteskjerping på fem prosentpoeng. Så dersom du vil unngå skatt på bankinnskotet ditt, bør du heller investere i eigedom. Korleis investeringar blir skatta er ein av mange vurderingar du bør ta, seier Hovden. Han trur likevel ikkje at folk investerer berre for å unngå skatt. Hovudmålet er alltid avkasting. Uvanleg store inntekter Skattelistene for 2005 er ekstraordinære ved at dei er prega av store uttak av aksjeutbytte, som gjev fantastiske inntekter, seier Hovden. Årsaka er den nye skattereforma frå 2006, som gjer at utbytte frå aksjeselskap òg vil bli skatta for. Det gjorde at mange tok ut utbytte i 2004 og 2005. Denne omlegginga gir ekstreme utslag på listene for 2005. Så store inntekter vil ikkje repetere seg sidan dei er resultat av mange år med oppspart overskot. Listene for 2006 blir ikkje gjenkjennelege, meiner revisoren. Mellom anna er det personar som no toppar listene, men som ikkje vil vere i nærleiken neste år. Statsautorisert revisor Arvid Hovden. NA fakta: Slik kan tala lure deg Med assistanse frå revisor Arvid Hovden har Næravisa gått inn i realitetane bak to fiktive personar sine skattetal. Dette for å illustrere kor feil inntrykk du kan få av å lese skattelister. Namn Formue Inntekt Skatt Per Volda 7500 336.400 132.820 På skattelista ser det ut som Per har ein formue på 7500 kroner. Men i røynda eig han eit hus verdt to millionar kroner. Å kjøpe hus er nemleg ein bra måte å bli kvitt formue på. Og då betalar han mindre skatt. Når Per kjøper eit hus til to millionar kroner, er likningsverdien på omlag 500.000 kroner. Per tek opp 1,5 million kroner i lån og har resten på bankbok. Slik får Per tilnærma 0 i formue, sidan lånet er større enn likningsverdien på huset. Per i Volda er gift med Solveig, og paret har ein fritidsbustad. Denne er ført opp på Solveig, og kan også ha vesentleg meirverdi i forhold til likningsverdien. Per har også aksjar i hans eige selskap som ikkje er børsnotert. Aksjane har ein reell verdi på ein millionar, men i likninga er aksjane verdsett til 800 000 kroner. I realiteten har Per ei inntekt på 500.000 kroner i året. Men etter at mellom anna minstefrådrag og frådrag for gjeldsrente er trekt frå, vert nettoinntekta på under 350.000 kr. Kari Ørsta 200.000 173.100 58.055 Kari er sambuar med Ola og saman har dei tre born der to av dei går i barnehage. I motsetnad til Per Volda, har ikkje Kari investert i bustad men leig ei leilegheit. Då blir formuen det dei har i banken, som er 200 000 kroner Kari tente 254.000 kroner i 2005. Men etter minstefrådrag, foreldrefrådrag og fagforeiningskontigent vert nettoinntekta 173.000 kroner. Tomt ved papirlistenepopulært på nett Medan det er tomt ved skattelistene på likningskontoret i Volda, er pågangen formidabel på Internett. Etter at skattelistene blei lagt ut klokka tre natt til fredag vart det registrert heile 4,1 millionar søk etter berre 12 timar. Måndag ettermiddag var talet oppe i 11,7 millionar søk. På same tidspunkt i fjor målte skatteetaten 8 millionar søk på sine internettsider. Dette utgjer ein auke på over 30 prosent. Same dag vart skattelistene lagt ut i papirform på likningskontora rundt om i landet. Men dette tilbodet er ikkje like populært som det eingong var. Vi merkar at det er mindre pågang enn før. Det har nok samanheng med at skattelistene finst på Internett, seier Norunn Myklebust, likningssjef for Søre Sunnmøre. Samstundes trur ho interessa har dabba noko av. Tala frå skatteetaten syner derimot at skattelistene er meir populære enn nokon gong. Det er ikkje lenger likningskontora, men internett som blir storma av nysgjerrigperar.

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 7 Næravisa ser nærare på skattelistene Usemje om skattelistene Norsk Redaktørforening vil ha større innsyn, men likningssjefen på Søre Sunnmøre trur utviklinga går i motsatt retning. Likningssjefen for Søre Sunnmøre, Norunn Myklebust, meiner at skattelistene er uinteressante fordi dei seier lite om verkelege verdiar. Ho meiner òg at folk burde vere meir interesserte i eigne skattekroner, i staden for andre sine. Eg ser ikkje samfunnsbehovet ved offentleggjering av desse listene. Men vi må berre gjere som vi får beskjed om, så det er ikkje viktig kva vi måtte meine. Ho trur at dersom det blir fleire endringar i forhold til offentleggjering så blir det fleire innskrenkingar. Det er nok i den retninga det går. Viktig kontroll Grunnen til at skattelistene skal offentleggjerast er fordi folk skal ha moglegheit til å kontrollere likningsetaten sitt arbeid og korleis skattereglane verkar. Det har vore grunngjevinga heile vegen, seier Nils E. Øy som er generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foreininga har sendt eit brev til regjeringa der dei ber dei vurdere å gå tilbake til den gamle ordninga. Eg håpar verkeleg dei går tilbake. Målet med innskrenkinga var å redusere grafsekulturen. Det er ikkje oppnådd. Tidlegare kunne redaksjonane gå inn og følgje opp null-skatteytarane og handsame listene på ein systematisk måte, seier Øy. Personfokus For skattelistene har vore offentlege sidan 1863. Tidlegare kunne du søkje i alle listene heile året. Men for to år sidan blei offentlegheita innskrenka. No kan du berre søkje på skatteetaten sine eigne sider, og berre i tre veker. Du treng namn, poststad og alder. Du må òg skrive inn ein eigen kode som du får opp på sida. Dette er fordi skatteetaten vil hindre nedlasting av skattelista ved hjelp av automatiserte søk. Denne ordninga legg ikkje opp til eit systematisk søk i skattefordelinga, men eit fokus på enkeltpersonar. Innskrenkingar I helga stengde skatteetaten fleire media ute frå sidene, dei har òg stengt hurtiglinking direkte til søkesida. Skatteetaten opplyser at dersom dei får stor trafikk frå ei IP-adresse så stenger dei den ute. Alt fordi dei vil hindre at nokon lastar ned heile lista. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Nils E. Øy. Likningssjef for Søre Sunnmøre Norunn Myklebust. TOMT: Det er ikkje så mange som blar i skattelistene ved likningskontoret i Volda lenger. (Foto: Hanne Løvik Kirknes) 5 på gata: Har du sjekka skattelistene? Christine Asheim (23) Volda - Ikkje endå, men eg kjem nok til å gjere det. Har tenkt å sjekke opp nokre eg kjenner heime på Sotra, i alle fall familien. Rønnaug Ryssdal (54) Vatsø - Nei eg har ikkje det, men eg kjenner nokon som har det som hobby og sjekkar systematisk. Sjølv har eg lest det som står i avisene, men har ikkje sjekka på Internett. Alf Lillerovde (63) Velsvik - Nei, det har eg ikkje og er ikkje tenkt å gjere det heller. Eg tykkjer ikkje det er så interessant. Anne-Beate Vartdal (27) Ørsta - Ja, eg har sett litt. Har sjekka meg sjølv, familien og ein del kjende. Er jo litt nysgjerrig då. Odd Goksøyr (54) Hareid - Eg har ikkje lest skattelistene. I avisene står det berre om kjendisar, men det mest interessante er jo likninga til slekt og kollegaer.

8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Dansedrømmen Dette er en artikkel om dans, drømmer og norsk kulturpolitikk. TEKST: MAIKEN NØTSUND FOTLAND maiken@hivolda.no FOTO: HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@hivolda.no Ørsta. Bare føtter tasser over gulvet. Fnisende jentestemmer blander seg med lyden av torden. Så blir det stille. Dansestudioet i Tricobygget er i minste laget når 22 jenter fra Ørsta og Volda møtes for å trene. Langs veggene henger hjemmelagde kostymer. En blondegardin blafrer ut vinduet. Stemningen i studio er skjerpet denne lørdagen. Tirsdag reiser jentene til Edinburgh for å opptre, og dette er siste sjanse til å se om koreografien sitter. En virvel av høstblader fyker over dansegulvet. Så tar snøflakene over. De lyseblå skjørtene svinger seg tettere og tettere sammen i en ring. Forestillingen Lost in Norway tar publikum med på en reise gjennom de fire norske årstidene. I bakgrunnen vises film med isbryting, snøsmelting, høststorm og blomsterknopper. Første akt danses av profesjonelle dansere, tre tidligere elever ved ballettskolen og seks dansere fra nasjonalballetten i Tsjekkia. Andre akt er det Ørsta- og Volda-jentene som står for. En skulle tro det ville være den perfekte måten å promotere Norge og norsk dans på. Det synes ikke kulturdepartementet. Skuffet Skottlandsturen har ballettskolen betalt selv. Vaffelsalg, kakelotteri og lån fra kommunen har dekket kostymer. Snille foreldre har bladd opp 3000 kroner per hode. Det dekker reisen, men ikke mat og opphold for elevene som skal samarbeide og trene med dansere i Scottish Uthe Dance Organization. Vi søkte kulturdepartementet om prosjektmidler, men fikk avslag. Bare danseinstitusjoner i Oslo fikk penger. Jeg skrev et brev til kulturminister Trond Giske, men han sa at vi måtte vente til statsbudsjettet var klart, sier Synnøve Rekkedal Hill, fungerende rektor for ballettskolen. Fredag ble statsbudsjettet lagt frem, men regjeringens dansesatsing kom ikke Ørsta og Volda ballettskule til gode. 7,4 millioner av potten på totalt 7,9 millioner gikk til Dansens Hus i Oslo. Det er skuffende. Politikerne burde innse at kultur-norge er mer enn det som skjer i hovedstaden. Det finnes dansetalenter utenfor Oslo. Skal distriktene bli attraktive for folk, må det finnes et tilstrekkelig kulturtilbud der også, sier Rekkedal Hill. Vegg i vegg med studio Dansegulvet blomstrer. Hele fargeskalaen svinger seg til musikken. Jenteansikter fra 14 til 18 år smiler. Noen ser nesten litt lettet ut. Don t rush, smeller det fra hjørnet. Danselærer Renata Nagy Vynikalova (34) troner foran cdspilleren og følger jentene med falkeblikk. Dette er hennes dans, og hun vet hvordan den skal danses. Dansen har vært en del av henne så lenge hun kan huske. Allerede som 10-åring begynte hun karrieren som danser ved et teater hjemme i Tsjekkia. 15 år gammel arbeidet hun fulltid som danser. Siden det har hun jobbet som danser, koreograf og trener både i hjemlandet og i Skottland. En annonse på internett førte henne til Ørsta. De tre siste årene har hun bodd vegg i vegg med dansestudioet. Mandag til fredag lærer hun barn og unge klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Overgangen fra hjemlandet til Norge har vært stor. Nivået blant elevene var ikke særlig høyt da jeg kom hit. Mange av dem har potensial, men man kan ikke forvente at de skal lære noe av trenerne som selv aldri har vært dansere, sier Vynikalova. Det mørke håret hennes er stramt festet i en knute, og beveger seg nesten ikke selv om hun snakker engasjert om Norges måte å utdanne dansere på. Systemet er merkelig. I Tsjekkia og resten av Europa begynner vi å danse når vi er fem år gamle. Fra 16-års alderen begynner man å jobbe for profesjonelle dansekompani. I Norge begynner man først på danseutdannelsen når man er 18 år gammel. Da er det ofte for sent. Som barn synes man dansen er en lek. Som voksen er det bare irriterende når noen forteller deg hva du skal gjøre, sier danselæreren. Hun lener seg på barren og rister på hodet. Ellers i Europa blir man nesten aldri danselærer uten selv å ha vært danser. Det kan man i Norge. Men hvordan skal man da kunne lære elevene om hva som skal til for å lykkes som danser? Det er kanskje en grunn til at mange av danserne ved Nasjonalballetten ikke er norske, spekulerer hun. Dansedrømmer 34-åringen har klare drømmer og fremtidsvisjoner, men føler at hun og ballettskolen stiller nederst på politikernes prioriteringslister. Jeg forstår at penger til dans ofte blir bevilget til danseinstitusjoner i Oslo. Da kan politikere se hvor pengene blir brukt. Alt det viktige er jo liksom i Oslo, smiler hun oppgitt. Selv har Vynikalova startet Sunnmøre Ballettkompani. Men ingen har hørt om det ennå, ler hun. Håpet er å kunne ansette profe-

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE 9 «I Tsjekkia og resten av Europa begynner vi å danse når vi er 5 år gamle.» Renata Nagy Vynikalova sjonelle dansere på heltid, og etter hvert rekruttere ballettskoleelever inn i kompaniet. Det går ikke uten penger. Noen må være villige til å høre på det jeg og andre dansere sier om danseutdannelsen i Norge. Politikerne må bevilge penger også til de som ikke er i hovedstaden. OVER: De blomstrende dansejenter mangler ikke danseglede. Norge et landskap til å drømme om, sier en slørete stemme fra cd-spilleren. 22 unge jenter er oppstilt på rekker langs dansegulvet. De har gitt alt i 40 minutter, men ingen har gitt dem applaus. Nå skal de ut i verden og reklamere for norsk dans. OVER: Under oppføringen på fredag skal danserne få selskap av en flott måke på skjermen i denne scenen. UNDER: De bare føttene tasler og spretter. HØYRE: Renata Nagy Vynikalova synes systemet her i landet er merkelig. I Tsjekkia begynner vi å danse når vi er 5 år gamle, sier hun.

10 NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Lettere å få jobb Fjorten timers arbeidsdager er vanlig for Fikret Ilkhan (31) fra Tyrkia. Han eier restauranten Viva Volda. MODOLF MOEN moenmo@hivolda.no I hotell- og restaurantebransjen er andelen ikke-vestlige innvandrere fire ganger høyere enn i arbeidslivet som helhet, fastslår en LO-rapport fra 2003. Kilder i NHO bekrefter videre at dette fenomenet har spredt seg fra Oslo til Distrikts-Norge. Søre Sunnmøre er intet unntak, og Næravisa har møtt en representant for denne gruppen i Volda. Fikret Ilkhan bor nå i Ålesund, men kom til Norge fra Tyrkia i 2001. Umiddelbart fikk han jobb på en restaurant i Stryn. Da jeg kom hit og ikke snakket norsk, var det lett for meg å begynne i restaurantbransjen. I denne bransjen holder det jo å kunne «restaurantspråket». I november 2004 åpnet Ilkhan restauranten Viva Volda. Hyrer inn kompiser og slekt Så godt som alle mine tyrkiske venner i Norge jobber i denne bransjen. Kollegaene mine her på Viva Volda er enten kamerater eller familie, forteller Ilkhan. Nå har Ilkhan tre innvandrere ansatt på heltid i restauranten, men hyrer også inn lokale dørvakter i helgene. I følge Ilkhan går driften ved Viva Volda svært godt. Vi kjører ut mye pizza og take-away-måltider, og restauranten betaler helt klart regningene mine. Ikke andre jobber llkhans kjæreste er tyrkisk, men med norsk statsborgerskap, og det var hun som hjalp Ilkhan inn i bransjen. De tyrkerne jeg kjenner til finner seg ikke andre jobber enn i restaurantbransjen. Etter to til tre måneder med praksis har de lært seg å steke pizza, også skriver de gjerne en bindende kontrakt for to til tre år. - Min svigerfar i Stryn eide en resturant som het Napoli. Jeg åpnet en restaurant i Ørsta ved samme navn, før jeg solgte den for to år siden. I tillegg til restauranten Viva Volda, har Ilkhan akkurat startet opp et nytt utested i Ørsta, kalt Moonlight. Nordmenn sykemeldes På Viva jobber det nå to tyrkere og en iraker. Jeg eier restauranten og er vant med lange arbeidsdager. Fjorten timer er ikke uvanlig, sier Ilkhan. - Vi har prøvd oss med norsk arbeidskraft, men de vil bare jobbe åtte timer og dagen, og mange går ut i sykemelding. Jeg har ikke vært sykemeldt etter at jeg kom til Norge. Ilkhan påpeker også at restaurantdriften går utover familielivet hans. Kjæresten min er student ved Høgskulen i Volda, og vi har et lite barn. Hun er lei av at jeg bruker så mye tid på restauranten, smiler Fikret Ilkhan. Den tyrkiske restauranteieren Fikret Ilkhan ved Viva Volda mener at restaurantbransjen er godt egnet for innvandrere som sliter med å lære norsk. (Foto: Anders Eltvik) Merker forskjellsbehandling Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF) har mange saker der nye landsmenn får dårligere arbeids- og lønnsforhold i restaurantbransjen. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Det er ikke alltid våre nye landsmenn får like arbeids- og lønnsforhold som etniske nordmenn. Vi har mange saker i løpet av et år som handler om dårlige arbeids- og lønnsforhold. Dette skjer både med etniske nordmenn og nye landsmenn som arbeidsgivere, sier Bjørn Kjølstad, sekretær i HRAF. Hvorfor skjer dette? Hvorfor en forskjellsbehandler våre nye landsmenn har jeg ingen bestemt oppfatning av. Det kan være at en vil utnytte deres arbeidskraft, og det kan være andre grunner. Men det er i bedrifter uten tariffavtale at slikt kan oppstå, sier han. Kjølstad sier at HRAF ikke fører statistikk over den etniske opprinnelsen til sine medlemmer, men bekrefter at forbundet får flere og flere medlemmer av utenlandsk opphav.

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 11 IMPONERT: Odd Kåre Fløtre ved Dirty Nelly i Volda bor tvers over gaten for Viva Volda, og er imponert over deres arbeidsmoral. (Foto: Anders Eltvik) De er flinke Ansatte ved norskdrevne Dirty Nelly skryter av de innvandrerdrevne restaurantene. MODOLF MOEN moenmo@hivolda.no Det virker som innvandrerne har et helt annet syn på restaurantdrift, de jobber jo nærmest tjuefire timer i døgnet, sier assisterende daglig leder ved Dirty Nelly i Volda, Odd Kåre Fløtre. Han påpeker at mange av de innvandrerdrevne restaurantene framstår som rene familiebedrifter, og han antar at mange av restaurantene har svært lave drifts- kostnader og lønnsutgifter. Jeg tror mange av utlendingene har bakgrunn fra restaurantbransjen i hjemlandene sine, ja det virker nesten som restaurantdrift er det eneste de kan, smiler Fløtre. Mange om beinet Fløtre bekrefter at det er mange om beinet i utelivs- og restaurantbransjen i Volda og Ørsta, men at Dirty Nelly ikke merker noen skadelig konkurranse fra de innvandrerdrevne utestedene. Tvert om opplever jeg at det er et bedre samarbeid mellom utestedene enn det har vært på lenge. Hvis vi går tomme for øl, eller trenger en gassbeholder, så er de (innvandrerdrevne utesteder, red. anm) ikke Viktige for bransjen vanskelige å be om hjelp, forteller Odd Kåre Fløtre. 300 meter strekke Vi har tre utesteder på et 300 meter strekke (Cafe de France, Rokken og Viva Volda red. anm), men alle har hver sin greie likevel, avslutter han. NHO Reiseliv mener restaurantbransjen ville hatt et ekstremt arbeidskraftsproblem uten innvandrere. VIKTIGE: Bjørn Bjerke i NHO Reiseliv mener innvandrerne er veldig viktige for restaurantbransjen. (Foto: NHO) ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Bjørn Bjerke er regiondirektør for NHO Reiseliv Region Midt, som er arbeidsgiverorganisasjonen i restaurantbransjen. Han mener bransjen ville hatt store problemer uten innvandrerne. Uten arbeidskraften innvandrerne representerer ville bransjen hatt et ekstremt arbeidskraftsbehov. Dette tror jeg er en virkelighet, sier han. NHO Reiseliv har ingen oversikt over hvor mange aktører i deres forbund som har utenlandsk opphav, men Bjerke bekrefter at det er mange i bransjen, både som eiere av restauranter og som ansatte. Hvorfor er det så mange innvandrere som begynner i denne bransjen? Det er vanskelig å svare på, men punkt èn er at mange har erfaring fra denne bransjen fra hjemlandet. Dessuten er terskelen for å komme i gang med denne typen arbeid godt tilpasset de som ikke er etniske nordmenn. Det er ingen formelle krav til utdanning, og så lenge du har bevilgning i orden er alt i orden, sier han. Bjerke sier denne trenden bærer med seg mange positive bi-effekter. Det blir et større mangfold i tilbudet, noe som er positivt. Dette ser en mest i de store byene. Disse nye aktørene sørger og for sterkere konkurranse, som er sunt. Det som er viktig er at en konkurrerer på like vilkår. Innvandrere som starter opp har ofte en annen holdning til arbeidstidsbestemmelsene, og dette er problematisk. Loven er klar, men det hender noen tolker den annerledes, sier han. Av negative følger, trekker Bjerke fram språkproblemer. Språkbarrieren eksisterer jo. Dessuten krever restaurantdrift en forståelse av norske regler. For eksempel, så er kravene til internkontroll av mat veldig strenge, og dette krever en opplæring av de ansatte. Bjerke bekrefter at trenden med at innvandrere etablerer seg i restaurantbransjen har eksistert i mange år, og at Oslo ledet an i begynnelsen.

12 NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Lettfattelig info om bygda vår Kommunetall kan ofte være vanskelig å hoste opp for vanlige innbyggere. Nå har Statistisk Sentralbyrå gjort noe med dette. På hjemmesiden www.ssb.no kan du nå trykke på linken SSBs skolesider, og bla deg videre nedover siden til du kommer til linken kommunefakta. Her vil du få lettfattelig informasjon om alt fra bosettingsmønster, innbyggertall og hvor mange som har barnehageplass i kommunen. Enkelt og greit. Minkande oppslutning om KaiHuset Sidan hausten 2004 har KaiHuset i Ørsta merka nedgong i talet på besøkande. KaiHuset er eit rusfritt tilbod med aldersgrense ungdomsskulealder. Ungdomsleiar Aurora Høegh-Omdal gir råning og lettare tilgong på alkohol blant ungdommen skulda for dei dårlege besøkstala i helgane. Ho trur at rus er blitt meir akseptert i samfunnet no enn tidligare, og at foreldra er redde for å sende ungane sine til sentrum i helgane. Volda-studentar til Danmark Faglærar Øyvind Hagen og ti studentar frå årsstudium kroppsøving er denne veka i Holbæk i Danmark. Der skal dei delta på Nordplus-samling i kroppsøving. Temaet for samlinga er Leik i eit nordisk perspektiv og ho varer i fire dagar. Studentane skal presentere vanlege leikar frå sitt land. I tillegg skal dei presentere høgskulen og utdanninga si. Dette melder Høgskulen i Volda si nettside. SKJULTE SKATTER: Energien som ligger latent i dette søppelet kan varme opp hus i Sverige. (Foto: Øivind Rånes) Søppel til Sverige Svenskene varmer seg på det vi kaster. MONICA LINN RYSJEDAL rysjem@hivolda.no Volda og Ørsta Reinhaldsverk (VØR) samler inn 5000 tonn søppel i året. 4000 av de sendes med trailere over grensen til Sverige. Der blir det brukt som brensel i fjernvarmeanlegg. Hvis du fordeler 4000 tonn søppel utover en standard fotballbane, vil det dekke fotballbanen med et lag som er omtrent 1,5 meter høyt. Olaf Brastad fra miljøstiftelsen Bellona er begeistret for hva søppelet kan brukes til. Avfall er bare ressurser på avveier, og avfallsbransjen er en råvareindustri, sier Brastad. Miljø og pris I Sverige blir søppelet brukt som brensel i fjernvarme-anlegg. Fjernvarme-anlegg bruker brensel for å varme opp vann, som gjennom rør varmer opp bygninger, for eksempel skoler, sykehus og industrianlegg. Denne typen anlegg finnes også i Norge. Daglig leder hos VØR, Petter Bjørdal, forteller at det er to grunner til at søppelet fra Volda og Ørsta sendes til Sverige. I Sverige har de en bedre miljøprofil enn her i Norge, sier Bjørdal. De har satset mer på fjernvarmeanlegg i Sverige, og de har en bedre utnyttelse av søppelet. I tillegg har vi prisen vi må ta hensyn til. Når vi leverer i Sverige, blir det totalt billigere for oss å bli kvitt søppelet enn om vi skulle levert i Norge. Søppel er energi Det viktigste er hvilken gjenvinningsgrad man får av søppelet, sier Bjørdal. Søppel kan gjenvinnes enten som energi eller som materialer. Det vil si at man for eksempel lager ny plast, eller gjenvinner papir. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å lage nytt papir av papiret, eller renseprosessene av avfallet blir for omfattende til at det lønner seg å gjenvinne. Da er Brastad fra Bellona opptatt av at det ligger masse energi i søppel som er mulig å utnytte igjen. Komprimert søppel er komprimert energi. Hvis en trailer med søppel kjører fra Oslo til Stockholm vil energien traileren bruker i drivstoff tilsvare omtrent syv prosent av den totale energimengden som finnes i søppelet, sier Brastad. Vi lever i et samfunn som bruker mye ressurser på transport av varer, sier Brastad. Brastad mener at når man transporterer andre varer, må man kunne transportere søppel også. Over landegrensene Bjørdal sier at når man skal fokusere på miljøvern nytter det ikke å tenke landegrenser. Brastad mener at det ikke nødvendigvis er mer miljøvennlig å sende søppelet til fjernvarmeanlegg i Sverige enn å bruke det i Norge, men han synes at Norge ikke har hatt en skikkelig satsing på energigjenvinning. Det er uansett bedre at søppelet kjøres til Sverige der energien kan gjenvinnes enn at det graves ned i Volda, slår Brastad fast.

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE 13 Høgt over bakken Tre friluftsglade studentar klatrar frå tre til tre i tre døgn. Det gjeld å ikkje trø i bakken. For då må ein ut med seks øl. MÅLFRID BORDVIK Bordvik@hivolda.no Dei tre friluftslivstudentane Magnus Utsogn, Kari Hesselberg og Ingeborg Skogen har vore på utallige teltturar før. Difor valde dei annleis enn klassekameratane då dei fekk i oppdrag frå Høgskulen i Volda å arrangere sin eigen friluftstur. Turen føregår langt over bakken, frå tre til tre. Magnus forklarer konseptet: Vi skal klatre i tre dagar utan å trå i bakken. Vi har med sele og klatreustyr og skal bevege oss bortover frå tre til tre. Over bakken Foreløpig går alt etter planen. Då Næravisa prata med dei friluftsglade studentane tysdag morgon var alle høgt over bakkenivå. Akkurat no ligg vi innpakka i soveposen i hengekøya og ser på soloppgangen. Vi har sove med klatreselen på i natt, og søv over kvarandre med cirka 20 centimeter opp til nestemann, så det er ganske tett. Men etter forholda har vi det veldig bra her, fortel Magnus på telefon frå Notodden. Frå regn til sol Studentane har forlate Volda til fordel for Austlandet. Dei eventyrlystne studentane byrja friskt i Bjørkedalen på søndag, men der sette regnet fort ein stoppar for eksperimentet. Det regna så utruleg mykje, alt blei vått og kaldt og det rann vatn gjennom ermane og inn på brystet. Vi er austlendingar alle saman og bestemte oss for at vi måtte tilbake dit sola alltid skin, ler Magnus. Og her er vi. Denne solnedgangen var verdt åtte timar køyring, seier han overbevisande. Målet er å ikkje trø i bakken, vi vil teste om det er praktisk og psykisk mogleg. Ein blir jo etter- TETT I TETT: Høgt heng dei, og blide er dei, friluftslivstudentane Ingeborg Skogen (øverst), Magnus Utsogn og Kari Hesselberg. (Foto: Kjell Aulie/Varden) kvart litt lei av å henge i klatreselen, vedgår Magnus. Største utfordringen Ifølgje dei etterkvart erfarne treklatrarane er den største utfordringa å setje ifrå seg ting. Vi har ingen plassar å setje ting, ikkje eingong ein kopp eller tallerken. Alt må hengast opp, og det er eit stort prosjekt å berre hente noko i sekken. Ting tek litt lengre tid oppe i trea, har Magnus erfart. Dobesøk greitt for gutta Den nysgjerrige journalisten lurer på korleis praktiske gjeremål, som til dømes dobesøk går føre seg når ein oppheld seg i tre. Det er nok verst for jentene. Men for meg går det heilt greitt, ler Magnus. Turvegen til Rotsethornet opna Søndag var det offisiell opning av råsa som går frå Kalsethola til toppen av Rotsethornet. Lensmennene i Volda og Ørsta stod for snorklippinga. På grunn av det dårlege vêret var det få turgåarar som tok del i hendinga, og den planlagde fellesturen til toppen vart avlyst. I tillegg til å sikre råsa mot toppen, hadde Røde Kors, Sunnmørsk Klatreklubb og Sivilforsvaret også sett opp skilt som viste kvar stien gjekk, og dei hadde merka råsa ned mot Høgedalen på andre sida av fjellet. Tur til Turnhytta Laurdag var det klart for den årlege pensjonistturen opp til Turnhytta. Vanlegvis er det Røde Kors som har ansvaret for arrangementet, men i år hadde dei ikkje anledning. Difor tok Volda Lions på seg ansvaret om å få dei eldre til fjells. Om lag 30-40 deltakarar møtte opp, og fekk servert kaffi og kaker, i tillegg til hyggeleg samkome. Volda kommune lånte ut minibussen sin for å få folk trygt fram. Ridekurs til helga Komande helg kjem rideinstruktør Ove Natland frå Førde til Volda for å halde kurs i regi av Volda rideklubb. Natland er ei god inspirasjonskjelde for ryttarane i bygda, og kursa hans er alltid fullteikna. Det er andre og siste gong han tek turen hit i haust, og 13 ekvipasjar er klare til dyst. Det er stor spennvidde i alder og nivå på dei påmeldte, men alle får undervisninga tilrettelagt slik at dei får størst mogleg utbytte. Kurset forgår på Solvollen.

14 REPORTASJE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 En arbeidsdag... PUSERER: Pus har fått et sår i nakken og trenger behandling. Han liker ikke helt å bli tatt bilde av, men er tålmodig og poserer pent i matmors armer. Doktor Dyregod TEKST OG FOTO: FRØY KATRINE MYRHOL myrhol@hivolda.no Veterinæryrket er et veldig variert arbeid. Det er hele tiden noe som skjer, og du vet ikke hva som venter deg rundt neste hjørne, forteller Marianne Barstad. Denne kvelden har hun vakt ved Smådyrsklinikken i Ørsta fra klokken seks. Klinikken er en poliklinikk for smådyr, og tar seg blant annet av vaksinering og sårbehandling. Hun forteller at det varierer hvor lenge hun må være på jobb om kvelden. Noen ganger er jeg her helt til halv ti, andre ganger er det så rolig at jeg kan gå tidlig. Høsten er en stille tid, forteller Barstad. Sår som klør Og det er en rolig kveld på Smådyrsklinikken. En av de få som er innom for å få hjelp til et kjært husdyr, er Astrid Rudi. Hun har med seg Pus, som har et sår i nakken som klør. Han har det best i matmors armer og vil helst ikke bli tatt bilde av. Likevel poserer han tappert. Veterinær Barstad undersøker katten på bordet og gjør klar en sprøyte med antibiotika. Den skal hjelpe mot hudinfeksjoner. Pus liker ikke å bli satt sprøyte på, og majuer litt sårt idet han får injeksjonen. Vi har en katt hjemme også, sier Rudi. Den er så skjønn at vi ikke kunne gi den fra oss. Nå er Pus ferdig, og får med seg noen tabletter som skal hjelpe mot infeksjonen. En tablett morgen og kveld, foreskriver Barstad. Pus får gå hjem sammen med matmor. Fødelshjelp er best Neste pasient er også en katt med hudsår. Den har en gammel flenge på halsen som er vanskelig å sy. Etter en dialog om hva som kan gjøres, blir eier og Barstad enige om å la katten få salve og la såret gro naturlig. Det triveligste med å jobbe som veterinær, er vanlig fødselshjelp der alt går fint. Jordmødre må ha en fantastisk jobb, sier Barstad. Selv har hun aldri angret på sitt yrkesvalg, og har hatt interesse for dyr siden hun var liten. Men det er vanskelige sider med alle yrker. Det å avlive dyr som har det vondt, er en del av jobben som veterinær. Vi skal gi dem en helt smertefri død. Fokuset vårt må være på jobben. Men det er klart det er trist, spesielt hvis det er helt unge dyr, sier hun. Dyret viktigst Noen ganger kan det være vanskelig å gjøre både eier og dyr tilfreds. Hensynet til dyret kommer først, sier Barstad. Et eksempel hun gir på dette er produksjonsdyr der lønnsomhet kan komme i konflikt med dyrets ve og vel. Noen ganger må kua slaktes før den har kalvet, fordi den har for store smerter. For eierens del er ikke dette vondt ment, men han vil selvfølgelig helst vente med avliving til kua har kalvet. Vi prøver å finne en akseptabel løsning for

Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE 15... HOS VETERINÆREN TAPPER PUS: Pus må være tapper og holde ut mens Marianne Barstad setter sprøyten. Den mjauer litt, men så er det over. Folk burde åpne munnen på katten sin litt oftere Marianne Barstad, veterinær Når pus er syk, er det godt å ha et sted å komme til. alle. Men dyret er viktigst, sier Barstad. Hun forteller at det også er viktig at dyr kommer til veterinær med det samme det har fått et alvorlig kutt. Det bør helst komme inn samme dag, eller eventuelt neste morgen. Hvis ikke kan det være vanskelig å sy, fordi sårkantene blir for gamle. Da må såret ofte gro av seg selv innenfra, forteller Barstad. Puss pus Barstad brenner for kjæledyrenes tannhelse. Folk burde åpne munnen på katten sin litt oftere, smiler hun. Det å ha hull i tennene er ikke hovedproblemet for dyr, som det er for oss mennesker. Det er tannstein og skadede tenner som er verst. Det er ikke alltid eieren merker at dyrene deres har tannskader, fordi det er uakseptabelt i dyrenes verden å vise at de har det vondt, sier Barstad. Det er heller ikke sunt for dem å gå rundt med dårlig ånde. Tannkjøttbetennelse kan for eksempel føre til nyrelidelser. God tannhelse er viktig, der er dyr og mennesker helt like, sier Barstad. SHAKE IT: Veterinær Marianne Barstad rister klar antibiotika til Pus sin sprøyte.

16 SISTE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Når startar jula for deg? No er det... Eli Midtgard (55), Selje: Det spørst om du meiner førebuingane eller sjølve jula. Jula startar på vetle julaftan og førebuingane startar om lag 14 dagar før. Josef Duna (18) Volda: Her på Jysk som eg jobbar har jula allereie starta. For meg sjølv byrjar jula når ho startar for alle andre. GLADE JUL? Det er andre veka i oktober og klementinar, nissar, kunstige juletre og marsipan er allereie på plass. For handelsstanden er jula tydelegvis godt i gang. (Foto: Birthe Johanne F. Finstad) snart jul igjen Jula varer heilt til påske. Det er opplest og vedteke. Men når startar ho eigentleg? Ingunn Løset (53) Straumshamn: Jula startar med advent. I år har eg kjøpt nokre julegåver allereie, men det er ikkje vanleg. Dei siste åra har eg byrja å pynta og førebu rundt første desember. Det gjorde eg ikkje då eg hadde små ungar. Kjell Larsen (42) Ørsta: Ho startar ikkje før i desember. Det er viktig å ikkje starta før for å halda på tradisjonen. Det er det jula er, tradisjon og familie. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD finstad@hivolda.no På Jysk i Ørsta kom julevarene denne veka, julemarsipan kan oppdrivast på ulike bensinstasjonar. Og jammen er ikkje klementinane komne til Søre Sunnmøre òg. Spar festen Jula startar første juledag, fortel kateket i Ørsta, Lisbeth Halse. Ho trur at mange reagerer mot den stadige framskundinga av jula fordi ein skal spara festen til det verkeleg er fest. Lillafargen som symboliserer adventstida står for bot og faste. Frå gamalt av var dette ei fastetid der ein heldt seg unna godsaker og feitt. Eg trur det blir ein større fest om me har nokre grå dagar før, slår ho fast. Julemorgon Kyrkjeklokkene ringjer jula inn julaftan klokka 17, og kateket Halse meiner jula startar frå då av og utover natta. Tidlegare feira ein natta til første juledag med vake. Det har noko å gjera med at ein førestilte seg at Jesus vart fødd på natta, og at det var om natta han stod oppatt i påska, seier ho. Ørsta og Volda er blant dei stadane i landet som framleis har julottegudsteneste klokka sju om morgonen fyrste juledag. Denne står i kontrast til familiegudstenesta på julaftan. Ho er meir stillferdig. Julaftan er prega av liv, lys og masse ungar. Under julottegudstenesta er det mørkt i kyrkja, og det er som om me forsiktig opnar ein julepresang. Det er då høgtida startar, konstaterer ho. Halse er oppteken av at i tida før jul er det adventspreget som skal fram. Akkurat no driv ho og planlegg skulegudsteneste og då er nettopp dette viktig. Det er ikkje ei julegudsteneste, men ei adventsgudsteneste. Men eg er usikker på om ungane forstår skilnaden, legg ho til. Individuelt Eva Irene Johansen er ein av eigarane av Tregaarden s Julehus og Julenissen s Postkontor i Drøbak. Der startar jula første desember, sjølv om det eigentleg er jul heile året. Ho trur det er veldig individuelt kor tid jula startar. Eg tykkjer det er ille at juleting har kome i butikkane allereie no, men det burde kanskje ikkje eg seia som driv med det heile året, fortel ho på telefon frå julehuset. I bakgrunnen kling det i kassaapparatet. Johansen vil ikkje gjera Drøbak til nokon juleby og er difor veldig forsiktig med å profilera butikken med jul utanom adventstida. Men frå første desember er det julemusikk i julehuset. Me driv på ein stad der både barn og vaksne skal bu, og dei skal ikkje føla at dei subbar rundt i jul året rundt, konstaterer ho. Johansen meiner ein skal vera forsiktig med å framskunda jula til oktober, og ho trur heller ikkje det fører til meir handel. Folk kjøper det dei treng uansett kva tid det kjem. Men eg skjønar mange som driv i bransjen òg. I tillegg er det nok ein del dobbeltmoral ute og går. Folk som er mot tidleg jul her heime, men som set seg på flyet til London og Harrods for å gå på juleutstilling i oktober, seier ho. Svart på kvitt: Det er møte i juleministeriet. På kvar sin hoggestabbe sit Snekker Andersen og Julenissen. Rundt dei yrer mange små og litt større nisseungar med både raude og blå luer, integreringspolitikken på Nordpolen er ei solskinshistorie. Det går utover det daglege arbeidet mitt dette her, raser Andersen. Han tenkjer på den utvida julesesongen som øydelegg for hans gjerning som handverkar. Det er jo snikkar han er, julearbeidet er ikkje betalt arbeid. Han legg òg inn ein klage på vegne av fetteren Jens Petrus. Når julemarsipanen kjem så tidleg må han kjøpa inn endå meir kruspersille til den tøfla i skuffa. Likt skal jo vera likt, men det er klart det kostar, tordnar han. Julenissen nikkar, han deler uroa. Sjølv om dette er eit heilårsarbeid for han blir det meir stress i kvardagen. Og stress kombinert med høgt kolesterol er ikkje bra. Det seier Nissemor. Dei er samde om at alt blir omskipla. Askepott får dei tre nøttene lenge før julaftan og Lucia må bruka heile november på å bake. Og Roald får ikkje tid til anna enn å pønska ut nøtter. Det er difor han ikkje har tid til å delta på kveldens møte. Men for Nissemor kjem jula framleis som julekvelden på kjerringa, sukkar Julenissen. Nisseungen