Velkommen til Norsk murdag 2009 12. mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag 2009 1
Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag 2009 2
Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet til nye energikrav 10.50: Kaffepause Energiforhold fortsetter 12.30: Lunsj Utbedring av bygninger med teglfasader Teknikk 15.00: Kaffepause Kunnskapsformidling Avslutning 16.30: Slutt Norsk murdag 2009 3
Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag 2009 4
Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag 2009 5
Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag 2009 6
Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag 2009 7
Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag 2009 8
Kuldebroer i murverk Steinar Grynning sivilingeniør Norsk murdag 2009 9
Kuldebroer i murverk Basert på masteroppgave fra våren 2008 med tittel: Kuldebroenes innvirkning på varmetap i flerfamiliehus Hva er en kuldebro? Kuldebroer i et bygg Særegne detaljer i murbygg Murdagen 2009 Oslo 12.03.2009, Steinar Grynning 10
Hva er kuldebroer? En kuldebro er en del av omsluttende konstruksjon der den ellers ensartede varmemotstanden endres betydelig Kuldebroer fører til: Økt varmetap Fare for fuktkondens Redusert termisk komfort Teknisk Forskrift, TEK 2007 stiller krav til samlet varmetap gjennom kuldebroene for et bygg Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,06 W/m 2 (BRA)K 11
Kuldebroer i et bygg Parapet/gesims Etasjeskillere Konstruksjon mot grunnen Vinduer Hjørner Kan samlet utgjøre i området 10-15% av det totale transmisjonstapet for et bygg 12
Særtrekk med murbygg Tunge materialer med høy varmekonduktivitet Krever eget fundament til murforblendingen 13
Gammeldags konstruksjon mot grunnen Dårlig løsning Ingen kuldebrobryter Gjennomgående betong fra varm til kald side Stort varmetap Lave innvendige overflatetemperaturer 14
Hvordan redusere kuldebroverdien? Isolering av ringmur Kuldebrobryter i overgang dekke / vegg 15
Nye konstruksjoner mot grunnen Bedre løsninger Kuldebrobryter i støpt dekke Mindre gjennomgående betong fra varm til kald side Lavt varmetap Høyere innvendige overflatetemperaturer 16
Gammeldags etasjeskiller Murplate eneste kuldebrobryter Ofte bare 50 mm tykk Ikke tilfredsstillende med dagens energikrav 17
Forbedret etasjeskiller Hvordan oppnå en lav kuldebroverdi? Kuldebrobryter: Minimum 100mm Godt ivaretatt i murbygg Murplate som regel i tillegg til kuldebrobryter 18
Ny anvisning i Byggforskserien Tore H. Erichsen forsker Norsk murdag 2009 19
Revidert utgave av Byggforskseriens Anvisning 542.301 Murt forblending TORE H. ERICHSEN 20
Revidert utgave av Byggforskseriens Anvisning 542.301 murt forblending For å tilfredsstille nye energikrav gitt i Teknisk forskrift 2007. med virkning fra 1. august 2009. For å inkludere nye krav i revidert NS 3475 2. utgave Mai 2004 Nye veggløsninger som gir tilfredsstillende U-verdier Nye detaljer som gir forbedrede kuldebroverdier Forbedringer med hensyn til statikk, bæreevne og konstruktiv virkemåte 21
Anvisning 542.301 murt forblending Løsninger som tilfredsstiller nye Teknisk Forskrift (TEK2007) Medfører økt veggtykkelse og behov for nye detaljløsninger som reduserer kuldebrovirkning 22
Anvisning 542.301 murt forblending U-verdikrav for yttervegger: Tidligere, U-verdi 0,22 W/m 2 k Tek 2007, U-verdi 0,18 W/m 2 k, (minstekrav U-verdi 0,22 W/m 2 k ved omfordeling) U-verdi uttrykkes som gjennomsnitt for bygningsdelen. 23
Anvisning 542.301 murt forblending Revidert Murstandard NS 3475 Revidert laststandard NS 3491-4, vindlaststandard, medfører mer komplisert vindlastberegning og gjør at de generelle betraktningene i gammel anvisning er revidert. Angir nå kapasiteter i kn/m 2 og kn. Vindbelastningen må beregnes i hvert enkelt tilfelle. 24
Anvisning 542.301 murt forblending 25
Anvisning 542.301 murt forblending 26
Anvisning 542.301 murt forblending Bevegelsesfuger Konkrete anbefalinger med hensyn til maks horisontal avstand mellom bevegelsesfuger revidert iht. NS 3475 Type murverk Fasthet (N/mm²) Maks. horisontal avstand (m) Uten glidesjikt Med glidesjikt 1) Uarmert Armert 2) Uarmert Armert 3) Tegl 25-60 15-18 18-24 18-24 24-30 Kalksandstein 15-35 - 12-16 - 16-20 Eksempler på bevegelsesfuger i murverk Bunnfyllingslist og elastisk fugemasse Innpusset fugeprofil Betong 8-15 - 8-12 - 12-15 Lettklinker-bet ong 2-8 - 8-12 - 12-15 Porebetong 2-5 8-12 12-16 12-16 16-20 27
Anvisning 542.301 murt forblending Forankringsløsninger Forbedret anvisning for forankring av forblending. Konkrete anvisninger for forankring til utfyllende bindingsverk og til betongkonstrukjoner 28
Anvisning 542.301 murt forblending Nye tabellverdier tilpasset Vindlaststandarden NS3490-4 Maksimal vegghøyde H (m) for bindingsverk i fasthetsklasse T18 som avstiving av murt forblending. Tillatt deformasjon H/400 beregnet ut fra jevnt fordelt belastning. For bindingsverk i fasthetsklasse T24 kan de angitte vegghøyder økes med faktor 1.08. Vindlast i bruksgrensetilstand, inklusive formfaktor Maks vegghøyde H på bindingsverk Forankring til hver stender (c/c 600 mm) Maks vegghøyde H på bindingsverk Forankring til hver andre stender (c/c 1200 mm) (kn/m²) 48x98 48x123 48x148 48x198 48x98 48x123 48x148 48x198 1,25 2000 2550 3050 4100 1600 2000 2400 3250 1,00 2150 2750 3300 4400 1700 2150 2600 3500 0,75 2400 3000 3600 4850 1900 2400 2850 3850 0,50 2750 3450 4150 5550 2150 2700 3300 4400 29
Tung og deilig - murverkets energimessige fortrinn Catherine Grini forsker Norsk murdag 2009 30
Tung og deilig Murverkets energimessige fortrinn Norsk murdag - Oslo - 12.mars 2009 Catherine Grini,
Tung og deilig
Tung og deilig Bilde: Steve Bloom
Mur Definisjon mur -en, -er vegg, vern el. annet skille av stein el. betong Etym.: oppr. lat. Fransk - norsk mur m vegg; mur
Trenger vi mur for å bo? Bilde: http://fr.wikipedia.org/wiki/fichier:guyaju_ruins,_yanqing_county,_beijing.jpg
Helt utdatert? Bilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/user:pymouss44
Til salgs mars 2009 Lite hus i Frankrike 96m² / 235 000 http://www.focusfrance.com/vente-immobilier-indreetloire.php?id=63319&p=details&langue=fr
Arkitekttegning for en bolig utført i en grotte Utført i dataalderen!
Hvorfor? Jordmassene isolerer og demper temperatursvingninger inne (tilnærmet lik temperatur over året, uavhengig av utetemperatur) Jordmassene utgjør termisk masse Når er det relevant Varmt klima (beskyttelse mot høye utetemperaturer og høy solstråling) Ønske om stabil innetemperatur med myke svingninger, uavhengig av strømtilførsel og evt.strømbrudd (eks. vinkjeller)
Hva har det med oss å gjøre? Kan være varmt om sommeren i Norge, muligens varmere og varmere etter hvert TEK 2007, trer i kraft 01.august 2009 I tiltakspakke: Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokal kjøling Forutsetningene bak energiramme omfatter null energibruk til lokal kjøling (kun kjøling i ventilasjonsaggregatet)
Kontorbygg, vanlig praksis Store glassarealer Solbeskyttelsesglass og innvendig avskjerming Mye elektrisk belysning og utstyr Store ventilasjonsluftmengder Kjøleanlegg (kjølebatteri og kjølekonvektorer) Resultat: Høy energibruk, i enkelte tilfeller dårlig termisk inneklima
Hva er termisk masse? Alt som omgir oss har termisk masse all masse har termisk masse, dvs. evne til å ta opp varme ved å øke egentemperaturen Bygningsmaterialer med høy termisk masse har stor varmekapasitet (c p ), stor massetetthet (ρ) og høy termisk konduktivitet (λ) Eksempler på bygningsmaterialer med høy termisk masse Stein, betong, teglstein, massivt tre For å fungere må termisk masse være eksponert
Hvordan virker termisk masse? 28 Romtemperatur ( C) 26 24 22 20 18 Lett rom Tungt rom Ill: Høseggen, 2008 8 12 16 20 0 4 Klokkeslett 8
PhD-studium R. Høseggen, NTNU, feb-08 Gjorde målinger over 1 år med 2 identiske kontorceller med og uten eksponert himling Kontorene var i bruk
PhD-studium, resultater 30 SC2 42 Operative temperature [ C] 29 28 27 26 25 24 23 22 4.9K 3.0K EC2 Ute 38 34 30 26 22 18 Utetemperatur [ C] 21 14 20 Mon Tue Wed Thu Fri Sat Sun 10
Inneklima potensialet Tungt bygg kontra lett bygg: Redusere maksimum operativ temperatur 1-2 C for kontor Redusere døgnvariasjonen med 2-3 C for kontor Tåle 30-120 % høyere internvarmelast for kontor Opprettholde termisk komfort i boliger ved kun 1/10 av luftmengden med vinduslufting Forbedre det termiske inneklimaet og gjennom det øke effektiviteten til den enkelte og produktiviteten til bedrifter uten behov for dyre tekniske installasjoner (verken investering eller driftskostnader) (Høseggen, 2008), (Dokka, 2006), (Wigenstad, 2007)
Energi potensialet Tungt bygg kontra lett bygg: Redusere kjølebehovet for ventilasjonsluft og energi til viftedrift med 10-20 % Eliminere behov for mekanisk romkjøling Redusere oppvarmingsbehovet med 3-10% for kontorbygg og 8-12% for boliger. (Høseggen, 2008), (Dokka, 2006), (Wigenstad, 2007)
Utfordringene Hvilke utfordringene vil en møtte ved prosjektering med bruk av termisk masse? Akustikk Ventilasjonsstrategier Prosjekteringsregler Simuleringsverktøy
Akustikk (fokus i COIN) Eksponert betong i etasjeskiller er en utfordring, spesielt i åpne landskap Nye typer akustiske elementer Elementer integrert i betongoverflaten Nedhengte, vertikale elementer i tak Akustisk demping integrert i gulv, skillevegg, møbler
Ventilasjonsstrategier Hvordan utforme ventilasjonssystemet for å få maksimal utnyttelse av den termiske massen? Plassering av tilluft/avtrekk Luftmengder, temperatur Ventilasjonsprinsipp (fortrengning, omrøring) Nattluftingsstrategi og tekniske løsninger
Prosjekteringsregler Hvor mye eksponert termisk masse er nødvendig for ulike typer rom/bruk? Hvor i bygget/rommet bør massen plasseres? Hva slags ventilasjonssystem egner seg? Hva slags oppvarmings/kjølesystem egner seg? Styringsstrategier?
Simuleringsverktøy Hvordan skal de prosjekterende dokumentere effekten av termisk masse for sitt prosjekt? Simuleringsverktøy
Takk for oppmerksomheten!
Kaffepause (15 min.) Norsk murdag 2009 54