Pasientguide Lyskebrokk Lyskebrokk 1
Velkommen Velkommen til dagkirurgisk sengepost ved Klinikk Kirkenes, Finnmarkssykehuset. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal opereres for lyskebrokk. Det beskriver hva brokk er, samt hele forløpet fra forundersøkelse og operasjon til etter utskrivelse. Operasjonen utføres vanligvis som dagkirurgi. Det vil si at du skrives inn på morgenen, opereres på dagtid og utskrives på ettermiddagen. Dersom det er spesielle helsemessige hensyn, kan det medføre innleggelse på sengeposten fra dagen før, eller til dagen etter operasjonen. Reise- og overnattingshensyn gir ikke rett til innleggelse på sengeposten. Vår erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Vi vil derfor oppfordre deg til å lese dette heftet. Du er velkommen til å kontakte oss, hvis du har spørsmål eller er i tvil om noe. Ta med deg dette heftet når du er i kontakt med oss, og ved oppmøte til operasjon. Med vennlig hilsen Personalet på kirurgisk avdeling Klinikk Kirkenes Finnmarkssykehuset Dr. Palmstrømsveg 15 9915 Kirkenes Telefon Pasientkoordinator: 78 97 32 90 sentralbordet: 78 97 30 00 Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no og Kirkenes sykehus. Originaltekst finnes på http:// bestpractice.bmj.com/. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem. 2
Hva er brokk? Et brokk oppstår når innholdet i buken, altså tarmer, tyter ut av et svakt punkt i buk-veggen. Dette kan gi en utbulning i lysken og ut i pungen, eller nedre del av magen. Et annet ord for brokk er hernie. Det svake punktet i bukveggens muskler kan være medfødt eller et resultat av skade, belastning og slitasje. Tunge løft, sterk hoste eller å presse for hardt på toalettet, er eksempler på aktiviteter som øker trykket inne i bukhulen og som gir risiko for brokkdannelse. Røyking svekker bindevevet i bukveggen og øker risikoen for brokk. Brokk kan forekomme andre steder enn i lysken. En sjeldnere variant er lårbrokk, også kalt femoralhernie. De er vanligere hos kvinner enn hos menn og er lengre ned på låret, enn lyskebrokkene. Lårbrokk kan være vanskelige å skille fra lyskebrokk, men står i stor fare for å bli inneklemt. Denne informasjonen omhandler lyskebrokk. Et annet ord for lyskebrokk er inguinalhernie. Disse er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomer Hovedsymptomet er en kul i eller ved lysken. Kulen kan bli større når du hoster, bøyer deg, løfter noe eller sitter på toalettet. Når du sitter eller legger deg ned, kan den forsvinne. Du kan også oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Når et brokk ikke kan dyttes inn igjen, kalles det irreponibelt eller inkarserert. Dette øker faren for komplikasjoner. Derfor bør du oppsøke lege hvis du har et brokk som ikke lenger kan dyttes inn. Hos menn kan brokket sige ned i skrotum, altså pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt. Noen har ingen problemer med brokket. Det kan da være greit å vente og se om du trenger behandling senere eller ikke. Det er viss fare for at et brokk fanges i åpningen det tyter ut gjennom. Da kan blodtilførselen til brokket bli avklemt. Dette kalles inneklemming, eller strangulasjon, og er en svært alvorlig tilstand. Når et brokk blir strangulert, kan vevet dø og sprekke slik at tarminnhold kommer ut i buken. Dette er livstruende. Oppsøk derfor lege dersom brokket ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, blått eller svart og hvis du blir kvalm eller får feber. 3
Forberedelser før operasjonen Dusj og hårvask: Vi anbefaler at du dusjer grundig hjemme kvelden før med Hibiscrub, som du får kjøpt på apoteket. Det er en spesialsåpe som skal fjerne mest mulig bakterier fra huden. Du skal ikke smøre ansikt eller kropp inn med kremer eller bruke deodorant eller parfyme etter at du har dusjet. Det reduserer effekten av såpen. Neglelakk, smykker, ørepynt, piercing, ringer og armbåndsur skal fjernes før dusjing. Hårfjerning. Hvis du har hårvekst rundt operasjonsstedet, vil pleierne hjelpe deg med å fjerne det. Faste. Du skal faste fra kl 24. Det betyr at du ikke skal spise eller drikke, ikke røyke eller snuse, ikke tygge tyggegummi eller pastiller. Tannpuss skal du utføre som vanlig. Du kan ta dine vanlige medisiner på operasjonsdagen med en liten slurk vann. Innleggelsesdagen Du møter på dagkirurgisk enhet på sykehuset kl 7.30, dersom du ikke har fått annen beskjed. Møt presis, og kontakt sykepleier på enheten når du kommer. Du må være forberedt på at det kan bli litt ventetid. Planlegging av operasjonen: Kirurg som skal operere deg vil undersøke deg for å verifisere at alle opplysninger om deg og at brokket stemmer. Du vil få gjentatt en del informasjon om operasjonen inklusive risiko for tilbakefall, smerter etter operasjonen og andre komplikasjoner. Det er en forutsetning at du aksepterer denne risikoen for å få operasjon. Planlegging av bedøvelse Du blir undersøkt og får informasjon av anestesilege, og det blir avtalt hvilken bedøvelse du skal få under operasjonen. Anestesiavdelingen benytter seg hovedsaklig av tre former for bedøvelse for operasjon av lyskebrokk: full narkose, ryggbedøvelse (spinal) og lokalbedøvelse. Operasjonsmetode og din helsetilstand vil være avgjørende for valg av bedøvelsesmetode. 4
Operasjon Etter at du er klargjort til operasjon blir du bedt om å gå eller kjørt i seng til operasjonsenheten. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Du legger deg/blir lagt på et operasjonsbord og får tilkoblet overvåkningsutstyr. Operasjonen varer ca 45 minutter, og det sitter en anestesisykepleier ved siden av deg hele tiden. Operasjonen utføres av spesialist i kirurgi og leger i spesialisering i kirurgi. Etter operasjonen Overvåkning Etter operasjonen kommer du til oppvåkningsenheten. Når bedøvelsen har sluppet taket, får du komme tilbake til dagkirurgisk enhet før du forbereder hjemreise. Smerter Du må regne med noe smerte i lysken den første tiden etter operasjonen. Det er svært forskjellig fra pasient til pasient hvor mye smerter man har. Du vil få resept på smerte-stillende tabletter, og vi anbefaler sterkt at du tar tablettene dersom du har smerter de første dagene. Ispose kan også fungere som god smertelindring. Vi vet at de som er godt smertelindret de første dagene, har mindre sjanse for å utvikle kroniske smerter Kvalme Noen opplever at de blir kvalme etter operasjonen. Det kan skyldes bedøvelsen, smertestillende eller forstoppelse. Det kan bli nødvendig å få kvalmestillende medisin, men de fleste vil merke at kvalmen slipper taket når man kommer seg ut av sykehuset og normaliserer aktivitet, mat og drikke. Hevelse og blodansamling En mindre hevelse i lysken er normalt og skyldes økt væske og blod i området som er operert. Dette kan vare noen få uker. Blåmerker og er også normalt og forsvinner av seg selv etter noen uker. Dersom hevelsen blir veldig øm, varm og rød kan du ha fått en infeksjon og må oppsøke lege. Fjerning av sting Dersom du skal fjerne sting vil legen informere om dette etter operasjonen. Stingene fjernes vanligvis 10 dager etter operasjonen hos fastlegen. Dersom såret er sydd med resorberbare sting trenger du ikke å gjøre noe. 5
Behandlingen En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk hos voksne. Hvor mye dette haster, varierer. Hvis det ikke er fare for inneklemming, kan legene anbefale at du avventer operasjonen en stund. Brokk kan opereres på to hovedmåter. Den eldste metoden er åpen kirurgi der kirurgen lager et større snitt i bukveggen. Den nyeste er kikkhullskirurgi. Felles for begge metoder er at et nett laget av kunststoff festes til bukveggen for å forsterke svakheten. Åpen kirurgi Ved åpen kirurgi, lages et snitt på 5 10 centimeter. Kirurgen forsøker så å dytte brokket inn igjen. Dersom dette ikke går, kuttes brokket vekk med en skarp kniv. Et støttende nett sys vanligvis over det svake punktet for å forhindre at tarmene kommer ut på nytt. Åpningen kan også lukkes med sting, men dette virker ikke like bra og gir større sjanse for kroniske smerter. Kikkhullskirurgi Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kuttet - eller kikkhullet - er omtrent én centimeter langt. Kirurgen fører et laparoskop gjennom åpningen. Laparoskopet er et instrument med lys og kamera, som gjør det mulig å utføre operasjonen uten å se inn i bukhulen med det blotte øye. Kirurgen ser i stedet på en skjerm som er koblet til kameraet. Samtidig lages ett eller flere kutt lenger ned på magen. Her føres operasjonsinstrumenter inn for å operere brokket. Også ved kikkhullskirurgi bruker kirurgen en støttende lapp for å forhindre ny brokkdannelse. 6
Hva er fordelene ved operasjon? Når operasjonssåret er grodd, bør plagene du hadde være borte. Det finnes visse fordeler ved kikkhullskirurgi. Det gir ofte mindre smerter og ømhet etter operasjonen. Rundt 1 av 10 har smerter ett år etter operasjonen, mens 2 av 10 opplever det samme etter åpen kirurgi. Kikkhullskirurgi betyr mindre arr, og du kan vanligvis gå raskere tilbake til vanlige aktiviteter. Kirurgen velger imidlertid operasjonsform også etter hva han eller hun er best trent i. Hva slags risiko? Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Du må diskutere dette grundig med kirurgen før operasjonen. Noen er kvalme når de våkner fra narkosen. Mer alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner på bedøvelsesmiddelet, er sjeldne. Rundt 1 av 10 blør kraftig under huden. Da dannes det et kraftig blåmerke som kalles et hematom. Noen får en oppsamling av væske under huden. Dette skjer hos 3 av 100 som gjennomgår åpen kirurgi, og hos dobbelt så mange etter kikkhullskirurgi. Av og til skader kirurgene indre organer ved uhell. Det kan for eksempel skje med urinblæren. Dette skjer svært sjelden ved åpen kirurgi, men er noe vanligere ved kikkhullskirurgi. Dersom et organ skades, må du kanskje opereres på nytt. Det er en liten risiko for at et nytt brokk dannes etter operasjonen. Faren for dette er omtrent den samme ved begge operasjonsformene. I tilfelle kan man opereres om igjen. Hva er prognosen? De fleste takker ja til operasjon. Hvis du ikke opereres, er det en viss risiko for at blodtilførselen til brokket klemmes av. Slike inneklemte brokk er svært farlige. Rundt 5 av 100 mennesker med brokk ender opp med en nødoperasjon på grunn av slike komplikasjoner. Volder brokket deg få eller ingen plager, og strangulasjon er lite sannsynlig, haster det ikke med operasjon. Du kan da vente og se om du trenger behandling. 7
Komplikasjoner Ved enhver operasjon er det er viss risiko for komplikasjoner. Dette gjelder også ved operasjon for lyskebrokk. Det er særlig kroniske smerter, tilbakefall av brokket og infeksjon i operasjonssåret som er de vanligste komplikasjonene. Kroniske smerter Omkring 1-2 av 10 som opereres for lyskebrokk har langvarige smerter etter operasjonen. Smertene kan være de samme som før operasjonen, eller det kan være nytilkomne smerter. Lysken er et følsomt område med flere nerver som kan bli midlertidig eller varig skadet under operasjonen. Det er derfor vi er opptatt av om du har plagsomme symptomer før inngrepet, slik at det er rimelig å ta denne risikoen. Det ville være veldig leit hvis du opereres for et smertefritt brokk som ikke gir deg plager, og skulle ende opp med langvarige smerter på grunn av operasjonen. Dette er viktig at du diskuterer med kirurgen før inngrepet. Tilbakefall av brokket Omring 1 av 20 kan få tilbakefall av brokk i lysken senere i livet. Dette kan vanligvis reopereres, men man velger ofte da en annen operasjonstype. Røykere er ekstra utsatt for tilbakefall, og det er derfor vi sterkt anbefaler røykeslutt hos pasienter med brokk. Infeksjon Infeksjon i lysken kan være en alvorlig komplikasjon, men oppstår veldig sjelden. Du får vanligvis ingen forebyggende antibiotika, men dersom en infeksjon oppstår, vil man som oftest få kontroll med antibiotikakur i tablettform. Dersom infeksjonen blir alvorlig og langvarig, kan det en sjelden gang bli aktuelt å fjerne kunstnettet som er lagt inn i bukveggen. Dette medfører i så fall en ny operasjon. 8
Trening og aktivitet Aktiviteter, mosjon og trening etter brokkoperasjon er en individuell sak. Det vil være opp til kirurgen å gi skreddersydde anbefalinger til deg, avhengig av din helsetilstand, brokktype og operasjonsmetode. Generelle anbefalninger er følgende: Du skal begynne å bevege deg så raskt du kan etter operasjonen. Vi anbefaler alminnelige aktiviteter fra første kveld. Lett mosjon som rolig jogging, sykling og skitur kan forsøkes etter tre-fire dager. Vi anbefaler å starte med 20 minutter og øke med noen minutter dag for dag. Vi anbefaler ingen løft tyngre enn 10 kilo de første fire ukene. Grunnen til dette er at kroppens eget arrvev må få anledning til å vokse inn i kunstnettet og både feste og forsterke nettet til bukveggen. Dette vil vanligvis ta ca 4 uker. Etter 6 uker er det ingen forbehold på løfting eller aktiviteter. Kontroll etter utskrivelse Det er ikke nødvendig med kontroll etter operasjonen. Får du plager etter inngrepet vil vi at du oppsøker egen lege som oftest vil kunne behandle plagene, eller vurdere henvisning tilbake til sykehuset. Vi ønsker imidlertid at du samtykker til at vi kan kontakte deg i forbindelse med Brokkregisteret vårt, beskrevet under. Sykemelding De fleste får en kort sykemelding etter operasjon på noen få dager. Sykemeldingen bestemmes av kirurgen som opererer deg og vil bero på din helsetilstand, ditt yrke, din brokktype og operasjonsmetode. 9
Brokkregisteret Klinikk Kirkenes registrerer anonyme data om hvert eneste lyskebrokk som opereres. Vi gjør dette for å ha streng kontroll med hvordan det går med pasientene vi opererer, spesielt med tanke på komplikasjonene som infeksjon, kroniske smerter og tilbakefall av brokk. Denne registreringen skal bidra til å bedre kvaliteten på det kirurgiske tilbudet. Du vil informeres om Brokkregisteret før og etter operasjonen, og vi ønsker ditt samtykke til at vi kan registrere anonym informasjon om brokket ditt og kontakte deg 2-3 ganger i årene etter operasjonen. 10
11 Notater
Klinikk Kirkenes Finnmarkssykehuset Dr. Palmstrømsveg 15 9915 Kirkenes Telefon Pasientkoordinator: 78 97 32 90 sentralbordet: 78 97 30 00 Vurdering av lege for operasjon Du har sannsynligvis oppsøkt din egen lege med en kul eller smerter i lysken, og et brokk har blitt konstatert. Fastlegen har så henvist deg til syke-huset, enten direkte til oss, eller til et annet sykehus som har videresendt henvisningen. Dersom diagnosen og behovet for operasjon er klart, vil ofte pasienten innkalles rett til operasjon. Informasjon og diskusjon med kirurgen skjer da samme dag som inn-grepet. Det er en forutsetning at du er motivert for operasjon for at du skal kunne kalles inn direkte. Er det usikkerhet rundt diagnosen eller operasjonsbehovet, vil du vanligvis få innkalling til kirurgisk poliklinikk. Her vil du møte en lege som enten er ferdig spesialist i kirurgi, eller under spesialisering i kirurgi. På poliklinikken vil det ikke foregå brokkoperasjoner, men man vil undersøke deg grundig og diskutere behovet for operasjon, og veie dette mot risikomomentene ved kirurgi. Dette vil vanligvis skje på Kirkenes sykehus, ved Hammerfest sykehus eller ved Universitetssykehuset i Tromsø. Dersom man beslutter å operere, vil du bli satt på venteliste for inngrepet og motta innkalling til operasjon etter noen uker. 12