Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier.

Like dokumenter
Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 1230daa) alpin 50% (ca 1230daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Styggfossen - Referanse:

Ytterøya ** Referanse:

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunkt for kartlegging var tilfredsstillende med hensyn til ettersøkte organismegrupper.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Sollaustbekken Verdi: 1

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Grubben * Referanse:

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Underåsenjuvet Verdi: 1

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Hele området ble gjennomgått i løpet av en lang feltdag.

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Stubbengåsen * Referanse:

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 530daa) mellomboreal 50% (ca 530daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Transkript:

Kjerringdalen ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Kjerringdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6076) Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Bindal Inventør: OGA H.o.h.: 210-360moh Vegetasjonsone: nordboreal 50% alpin 50% Areal: 2216 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Kjerringdalen er en sidedal til Åbjørdalen som går i nordvest-sørøst retning. Dalen starter ved Kjerringtjønna og herfra renner elva Kjerringdalselva nordover til Reingardsmyra før den munner ut i Åbjøra. Avgrensingen gjelder et dalføre med en gjennomgående bekk/elv. Øverst i dalen finner man to dalgryter, hvorav den ene består av ei større elveslette med gammel granskog. Dalebn er omgitt av fjellrygger som når opp over tregrensen. Vegetasjonen i Kjerringdalen er i hovedsak fattig. Glissen lyng-furuskog og blåbærgranskog dominerer i de nedre delene, samt på elvesletta og i den øvre gryta. Mellom disse partiene og i lisidene dominerer grunnlendt fjell-lynghei og bart fjell. Det forekommer mindre partier med bærlyngskog, småbregneskog og høystaudeskog innenfor kjerneområdene. I nedre del av det avgrensede området går elva over i et større fossefall som danner en fosserøyksone med en tilhørende fosse-eng (NT). Furu er det dominerende treslaget sammen med gran og bjørk. Rogn og osp forekommer sparsomt. Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furu- og granskog, bekkekløft og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Området har et forholdsvis lite gammelskogsareal, men som delvis har naturskogpreg i partier. Området har en fin mosaikk av skogkledte flater, myrer, fuktdrag, åpen skog på koller, fjellhei og lisider. I tillegg finnes en gjennomgående elv, Kjerringdalselva. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærskog, røsslyng-blokkebærvegetasjon, ombrotrof myrvegetasjon samt rabbevegetasjon. Det finnes en del grove og gamle trær i området, spesielt av gran og noe furu. Død ved forekommer i hovedsak sparsomt, men i enkelte partier (kjerneområdene) finnes det rikelig med død ved av gran, særlig læger. Furugadd og høystubber forekommer sparsomt. Kontinuiteten av død ved er bedre jo lenger opp i dalen man kommer. Hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier, med unntak av innenfor kjerneområdene hvor død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningsstadier or dimensjoner. Artsmangfoldet ansees som lavt. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/ basefattig berggrunn. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en god helhet og man finner hele gradienten fra fjellet ned til dalbunnen representert. Tilstøtende areal som inneholder de samme verdiene er fraværende og det avgrensede arealet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogstpåvirket skog, skog med mindre gammelskogskvaliteter og fjellareal. Kjerringdalen vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området er undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juni 2016. Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for kartlegging var litt tidlig på året med tanke på jordboende sopp. Ellers tilfredsstillende med tanke på de andre organismegruppene som ble undersøkt; karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp. Det var oppholdsvær og delvis sol under kartleggingen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere naturfaglige undersøkelser kjent. Ingen relevante/ interessante treff i Artskart.

Beliggenhet Kjerringdalen er en sidedal til Åbjørdalen som går i nordvest-sørøst retning. Dalen starter ved Kjerringtjønna og herfra renner elva Kjerringdalselva nordover til Reingardsmyra før den munner ut i Åbjøra. Naturgrunnlag Topografi Avgrensingen gjelder et dalføre med en gjennomgående bekk/elv. Øverst i dalen finner man to dalgryter, hvorav den ene består av ei større elveslette med gammel granskog. Dalen er omgitt av fjellrygger som når opp over tregrensen. Geologi Bergrunnen består av granitt. Løsmassene er i hovedsak tynt eller manglende, men noe tykkere lag på forekommer på elvesletta midt i dalen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 50% alpin 50%. Området ligger i nordboreal og alpin vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Kjerringdalen er i hovedsak fattig. Glissen lyng-furuskog og blåbærgranskog dominerer i de nedre delene, samt på elvesletta og i den øvre gryta. Mellom disse partiene og i lisidene dominerer grunnlendt fjell-lynghei og bart fjell. Det forekommer mindre partier med bærlyngskog, småbregneskog og høystaudeskog innenfor kjerneområdene. I nedre del av det avgrensede området går elva over i et større fossefall som danner en fosserøyksone med en tilhørende fosse-eng (NT). Furu er det dominerende treslaget sammen med gran og bjørk. Rogn og osp forekommer sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen i Kjerringdalen er relativt høytliggende og lavproduktiv. Høyproduktiv skog finnes imidlertid på elvesletta midt i dalen. Granskogen her fremstår som kompakt og storvokst og det forekommer rikelig med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier og dimensjoner her. Generelt er kontinuiteten av død ved av gran og furu svak og gamle gadd og læger av furu er nærmest fraværende. Kun få steder (innenfor kjerneområdene) finnes det eldre skog som overstiger en alder på 150 år. Bjørkeskogene i lisidene av dalen ble ikke grundig undersøkt, men den fremstår som glissen og lavproduktiv. Denne skogen er imidlertid sannsynligvis av en høyere alder enn skogen i dalbunnen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjerringdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kjerringdalen N BMVERDI: C Areal: 28daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen N ligger nord i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter ei liside med eldre granskog i ei bekkekløft samt ei mindre fosse-eng. Berggrunnen består av granitt. granskog. Området inkluderer også et lite areal med naturtypen fosse-eng. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med mindre innslag av bærlyngskog, høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet tyrhjelm, fjellfiol, bekkeblom, mjødurt, hengeving, fugletelg, skogsalat, rosenrot, taggbregne, hvitveis, liljekonvall, svarttopp, kranskonvall og firblad. Fosse-enga er kalkfattig til intermediær. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er kun langs bekken det forekommer eldre, grov granskog. Det er få virkelig gamle trær, men det finnes enkelte trår som er opp mot 200 år gamle. En forekommer en del død ved i lokaliteten, særlig gadd og læger av gran. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog og det forekommer en del kanteffekter og rotvelter. Artsmangfold: Gode forekomster av lungenever ble registrert i lokaliteten, sammen med den rødlistede laven gubbeskjegg (NT). Det ble ikke registrert interessante eller krevende arter i fosserøyksonen. Området ligger trolig for høyt og isolert til at det er potensial for slike. Muligens er også berget for surt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med naturtypene som er registrert lenger opp i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på skogtilstand og påvirkning, men får lav vekt på de andre parameterne som artsmangfold, rikhet og størrelse. Dette gir totalt sett C-verdi.

Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Kjerringdalen BMVERDI: B Areal: 176daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen ligger midt i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter ei større elveslette med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt og løsmassene er noe tykkere lag med breelvavsetninger. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med mindre innslag av småbregneskog. Noe skog med fattig sumpskogpreg forekommer også, samt litt fattig myrvegetasjon. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår sparsomt furu og bjørk, mens rogn opptrer spredt i hele lokaliteten. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet fjellfiol, bekkeblom, hvitveis, blåbær, skrubbær, fugletelg, maiblom, skogstjerne, skogsalat, skogfiol, liljekonvall, hengeving, tepperot og kranskonvall. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele den skogsatte delen av elvesletta består av eldre granskog. Der finnes virkelig gamle trær som er 200 år og eldre med grove dimensjoner. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Eldre rogner står spredt i hele lokaliteten og her finnes godt utviklede lungenever-samfunn. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Artsmangfold: Det ble registrert godt utviklede lobarion-samfunn på rogn med lungenever og skrubbenever. Den rødlistede laven gubbeskjegg ble registrert i området. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med de andre skoglokalitetene som er avgrenset i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav verdi på artsmangfold og rikhet, men får middels vekt på størrelse, skogtilstand og påvirkning. Dette gir totalt sett B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Kjerringdalen SØ BMVERDI: B Areal: 190daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen SØ ligger sørøst i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter et område med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt. Løsmassene består av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med et mindre innslag av høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet taggbregne, fjellfiol, bekkeblom, ballblom, skogfiol, tyrhjelm, blåbær, hvitveis, liljekonvall, kranskonvall og firblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele området består av eldre granskog med til dels meget grove grantrær. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Det har trolig forekommet beite her inne, noe skogbunnen bærer preg av. Det finnes også ei gammel nedfallen løe helt nord i området. Artsmangfold: Det er ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter i forbindelse med kartleggingen. Karplantefloraen kan likevel beskrives som forholdsvis rik så nær barfjellet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre skoglokaliteter som er avgrenset i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på størrelse, skogtilstand og påvirkning, men lav verdi på artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår lokaliteten B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 4 Kjerringdalen SV BMVERDI: C Areal: 47daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen SV ligger sørøst i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensin-

gen omfatter et område med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt. Løsmassene består av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med et mindre innslag av høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet taggbregne, fjellfiol, bekkeblom, ballblom, skogfiol, tyrhjelm, blåbær, hvitveis, liljekonvall, kranskonvall og firblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele området består av eldre granskog med til dels meget grove grantrær. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Artsmangfold: Det er ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter i forbindelse med kartleggingen. Karplantefloraen kan likevel beskrives som forholdsvis rik så nær barfjellet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre skoglokaliteter som er avgrenset i Kjerringdalen og Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på skogtilstand og påvirkning, men lav verdi på størrelse, artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår lokaliteten C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furu- og granskog, bekkekløft og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Ingen interessante eller krevende arter ble funnet i fosserøyksonen, og det er nok heller ikke potensial for krevende arter der. Tabell: Artsfunn i Kjerringdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 2 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 Avgrensing og arrondering Verneverdig areal er avgrenset på en slik måte at alle verdiene knyttet til eldre skog er tatt med. Det er også tatt hensyn til å ikke inkludere mer triviell fjell-hei enn nødvendig for å opprettholde en god avgrensing. Arronderingen ansees å være forholdsvis god etter som avgrensingen omfatter hele dalføret fra fjellet og ned til brekket mot Åbjørdalen. Den nedre delen av dalen er ikke tatt med i avgrensingen da dette området fremstår med mindre verdier knyttet til skog og har et tydelig preg av hogst. Vurdering og verdisetting Området har et forholdsvis lite gammelskogsareal, men som delvis har naturskogpreg i partier. Området har en fin mosaikk av skogkledte flater, myrer, fuktdrag, åpen skog på koller, fjellhei og lisider. I tillegg finnes en gjennomgående elv, Kjerringdalselva. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærskog, røsslyng-blokkebærvegetasjon, ombrotrof myrvegetasjon samt rabbevegetasjon. Det finnes en del grove og gamle trær i området, spesielt av gran og noe furu. Død ved forekommer i hovedsak sparsomt, men i enkelte partier (kjerneområdene) finnes det rikelig med død ved av gran, særlig læger. Furugadd og høystubber forekommer sparsomt. Kontinuiteten av død ved er bedre jo lenger opp i dalen man kommer. Hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier, med unntak av innenfor kjerneområdene hvor død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningsstadier or dimensjoner. Artsmangfoldet ansees som lavt. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/ basefattig berggrunn. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en god helhet og man finner hele gradienten fra fjellet ned til dalbunnen representert. Tilstøtende areal som inneholder de samme verdiene er fraværende og det avgrensede arealet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogspåvirket skog, skog med mindre gammelskogskvaliteter og fjellareal. Kjerringdalen vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Området vurderes som regionalt verneverdig (**).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjerringdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kjerringdalen N Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * ** * * ** * * * - * 2 Kjerringdalen *** ** ** *** * * * * * * - ** Samlet verdi 3 Kjerringdalen SØ 4 Kjerringdalen SV Samlet vurdering ** ** ** ** * * ** * * * - ** ** * ** ** * * ** * * * - * ** ** * ** * * ** ** * * ** ** ** Referanser Artskart 2017. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Naturbase 2016. Miljødirektoratet, internett. http://kart.naturbase.no/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/ kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/

Kjerringdalen (Bindal, Nordland). Areal 2.216daa, verdi ** - en Reingardmyra en 660 13 Kjerringdalselva 309 78 Kjerringdalen 1 448 12 2 611 11 382 4 3 Beelkenguevtele 538 703 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:17 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert 27.03.2017 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 33 743 747 590 7210000mN 398000mE 99 400000mE

Bilder fra området Kjerringdalen Kjerringsdalselva. Den gamle granskogen kan sees til venstre. Foto: Øivind Gammelmo Kjerringdalen har en til dels dramatisk topografi. Foto: Øivind Gammelmo Kontinuiteten i død ved innenfor kjerneområde 2 er god. Foto: Øivind Gammelmo Gammel åpen granskog med død ved. Foto: Øivind Gammelmo