NR. 1 - VÅREN 2006 7. ÅRGANG www.blomstrende-sorland.no

NR. 1 - VÅREN 2006 7. ÅRGANG www.blomstrende-sorland.no

Utgitt av: Blomstrende Sørland Destinasjon Sørlandet Vestre Strandgate 32 4612 Kristiansand www.blomstrende-sorland.no Ansvarlig redaktør: Arne Aarflot Redaksjonskomité: Kjellaug Eik, naturforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder Yngvar Johnsen, pensjonist, tidligere teknisk rådmann i Kristiansand kommune Lisbeth S. Kismul, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Aust-Agder Dagfinn Tveito, pensjonist, tidligere red. og direktør i Det norske hageselskap Oddbjørn Aardalen, fylkesskogmester hos Fylkemannen i Vest-Agder Arne Aarflot, prosjektleder i Destinasjon Sørlandet, sekretær for organisasjonen Blomstrende Sørland og redaktør i tidsskriftet Per Arvid Åsen, botaniker hos Agder naturmuseum og botaniske hage Forsidefoto: Asbjørn Lie Design og trykk: Bjorvand & Skarpodde, Kristiansand LEDER : ET SKIFTE Et skifte er gjort, ny redaksjon fra og med denne utgaven. Se til venstre. Yngvar Johnsen og Dagfinn Tveito ønsker å redusere på aktivitetsnivået sitt, fordi de har vært med helt fra starten for 12 år siden. Dessuten hevder de at alderen (nær 80 år) begynner å begrense kapasiteten. For oss andre var det viktig å kunne trekke veksler på deres kunnskap, erfaringer og klokskap så lenge som mulig. Vi kunne tillate oss å akseptere deres ønske om å fratre på betingelse av at de ville bli med i en ny redaksjon. Heldigvis takket de ja. Vi må takke Dagfinn og Yngvar så mye for en fantastisk innsats, og gi de aller skjønneste blomster til de to høvdinger og ønske god helse og lykke til videre med alle gjøremål. Skiftet betyr ikke at Blomstrende Sørland på noen måte skifter retning, målet er det samme. Skiftet vil kun merkes litt på profilen. Fra min side lover jeg Dagfinn og Yngvar å gjøre mitt beste for å føre tidsskriftet videre i den gode tradisjon som de har skapt. Vi tar sikte på tre utgaver i år, hver med sitt hovedtema. Nå tar vi for oss kulturlandskapet, i juni-utgaven er det grøntanlegg og hager og i november blir det naturvern og friluftsliv. Kulturlandskapet er et meget aktuelt tema i samfunnsdebatten, og her retter vi fokus på verdiene og gir eksempler på bevaring gjennom bruk. Vi er åpne for leserinnlegg og debatt, som også kan føres videre på våre nettsider. Vi mottar gjerne gode ideer om hva vi kan gjøre bedre sammen, så ikke nøle med å ta kontakt. Blomstrende Sørland kan koordinere, organisere og være pådriver. Les mer om hva som skjer på www.blomstrende-sorland.no Blomstrer miljøet, blomstrer menneskene, blomstrer ideene, blomstrer næringslivet tuntreet Den gamle eika har ingen hjerne likevel sender ho tankar som flyg høgt mellom skyene står einsam og viljesterk på tuna i opphøgd ro Oddbjørn Aardalen 6 Stolthet, styrke, utholdenhet. Eika har fått oppmerksomhet, ikke minst på grunn av operabygget i Bjørvika/Oslo. 12 Vi har besøkt Kjærlighetshaven til Mr. Harden og Gina, skjult i et kratt av nyperoser, bjørnebær og eføy 16 Driftige og dyktige gårdbrukere holder kulturlandskapet i hevd i Songdalen kommune. 4 6 8 9 11 12 16 18 20 INNHOLD Verdier i kulturlandskapet Oddbjørn Aardalen Eik, så god sørlending som noen Oddbjørn Aardalen Bygda og dens fremtid Yngvar Johnsen Vegusdal Gjestegård Ole Morten og Birgit Vegusdal Allmannavegen Arild Tveide Kjærlighetshaven på Svinør Per Arvid Åsen Songdalen kommune Eli Amundsen Solblom Asbjørn Lie Salmeli Kjellaug Eik Forsiden: en flott gammel eng med solblom på Fedjestad i Gyland, Flekkefjord kommune Foto er hentet fra foreningens publikasjoner eller artiklenes forfattere når annet ikke er nevnt. I forrige utgave er riktig forfatter på artikkelen «Hvordan etablere gode og varigegrøntanlegg - og kutte kostnader?» Inger Hilmersen.

Verdier i kulturlandskapet ODDBJØRN AARDALEN Du kan ikke unngå å ha lagt merke til det. Det skjer kontinuerlig, som en vedvarende prosess, sakte men sikkert. Landskapet rundt oss gror igjen. Busker og trær stenger for utsynet der det for få år siden var åpent. Det er landbrukets kulturlandskap som gror igjen. Dette landskapet som er formet av generasjoners jordbruksdrift med husdyrbeiting og intensiv bruk. Åpne landbruksarealer som litt etter litt gror igjen. Ikke bare på Sørlandet, men over hele landet. Og det er dessverre ikke noe som tyder på at prosessen stopper opp. Landbruket på Sørlandet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Dyretall synker stadig. Flere og flere bønder legger inn årene. Dette fører til at nye areal går ut av produksjon, og det kreves en mer bevisst holdning til hvilke verdier i landbrukets kulturlandskap en vil prioritere å ta vare på for ettertida og hvorledes dette kan gjøres. Vi skal se på hvilke verdier vi snakker om. Matproduksjon Matproduksjon er og skal være primæroppgaven til norsk jordbruk. Vi har ikke mye dyrket mark. I Vest- Agder bare 2,5 % av totalarealet og et landsgjennomsnitt på 3 %. Legger vi til at det tar ca. 200 år å danne 1 cm matjord, skjønner vi hvor sårbare systemer vi snakker om. Norge har en selvforsyningsgrad på om lag 50 % på energibasis (eksklusive fisk). Tidligere var høy selvforsyningsgrad en politisk målsetting for bl.a. beredskapshensyn. Dagens situasjon med rikelig med oljepenger, godt med alternative arbeidsplasser og svak økonomi i landbruksnæringen gjør at mye av det norske jordbruksarealet er truet av nedlegging. Det medfører selvsagt også gjengroing. I dag har vi penger nok til å handle mat i utlandet. Hvorledes dette blir i framtida vet vi ikke. Næringer knyttet til opplevelse Norge er et turistland. Turistnæringen står for stor verdiskaping og sysselsetting. Mange er nå bekymret for utviklingen i landbruket med opphør av drift og gjengroing av arealene. Dette reduserer etter hvert Norges verdi som reisemål. Også på flere av gårdene er det etter hvert bygd opp arbeidsplasser knyttet til Nordmenn flest er opptatt av et aktivt og levende jordbruk turisme. Eksempler er gårdsturisme, grønn omsorg, jakt og fiske med mer. Kulturhistoriske verdier Landbrukets kulturlandskap er som en åpen historiebok som forteller om leve- og driftsmåter tilbake til de første mennesker som bosatte seg her i landet for flere tusen år siden. Vi finner rydningsrøyser, gravhauer, steingarder, utløer, kvernhus, vannsager, gårdstun, driftsbygninger, våningshus med mer. Verdien av dette er i dag bl.a. knyttet opp mot kunnskap og hvilke opplevelser vi kan få. For eksempel gir gamle bygninger oss kunnskap om tidligere tiders byggeteknikk, materialvalg og arkitektur. Videre forteller kulturminnene en næringshistorie som for eksempel når et kvernhus forteller hvorledes matkorn ble til mel. Bygningsmiljøet har også en sosialhistorisk fortelling om levemåten i tidligere tider. Et kulturlandskap er ofte svært vakkert og gir gode opplevelser og synsinntrykk til de som reiser gjennom området. Opplevelse av kulturlandskap gir oss identitet og hjemstedsfølelse. Det gir oss følelse av å være en del av en kulturell og historisk prosess. Dette er trolig veldig viktige verdier i den hektiske hverdagen i dag med fokus mer på priser og kald økonomi enn verdier som gir rom for refleksjoner og livsvisdom. Biologiske verdier Vi snakker i dag om å ta vare på biologisk mangfold som er jordas variasjon av livsformer og det kompliserte og sinnrike samspillet mellom disse. Det er både etiske, estetiske, økologiske og økonomiske grunner til å ta vare på mangfoldet. Vår eksistens er avhengig av mat og medisiner som en gang har vært ville vekster og dyrearter. Rundt 40 % av de medisinene som i dag er i bruk, kommer opprinnelig fra ville planter. Det er svært viktig at dette mangfoldet får fortsette. Et aktivt landbruk vil være en garanti for dette. Rekreasjon og friluftsliv Betydningen av friluftsliv for helse og trivsel er godt dokumentert gjennom forskning. I dag blir friluftsliv i landbrukets kulturlandskap stimulert gjennom å sette i stand gamle ferdselsveier og legge til rette for opphold som for eksempel raste-, bade- og fiskeplasser. En befolkning som mer og mer bor i urbane strøk og et stadig mer hektisk og intensivt arbeidsliv gjør at det neppe er noen stor spådom at arealer som er tilrettelagt for rekreasjon vil være viktige framover. Et spørsmål om verdivalg I dag vet vi prisen på det meste, og de fleste av oss er svært prisbevisste. Om vi er like verdibevisste er ikke like sikkert. Landbruksnæringen er en viktig næring for oss alle. De verdier denne næringen representerer berører alle norske innbyggere i større eller mindre grad. Heldigvis er næringen godt forankret i det norske folket. Alle meningsmålinger viser at nordmenn flest er opptatt av et levende, aktivt og utviklingsdyktig landbruk. Da er det også viktig å ta innover seg at vi snakker om en langsiktig næring og om rammevilkår som er så forutsigbare at den yngre generasjon er villige til å satse. Vi er ved et veiskille. Og snakker i høyeste grad om et verdivalg. Et valg som vil kreve et mer bevisst forhold til hvilke verdier i landbrukets kulturlandskap en vil prioritere å ta vare på for ettertida og hvorledes dette kan gjøres. 4 5

Fra gammelt har eika vært et symbol på stolthet, styrke og utholdenhet. I dag kan vi gjerne føye til at den står for et stort biologisk mangfold og at den, forutsatt riktig skjøtsel, kan gi eierne inntekter som ligger godt over gjennomsnittet av tømmerverdien i norsk skogbruk. ODDBJØRN AARDALEN Eik, så god sørlending som noen Fra gammelt har eika vært et symbol på stolthet, styrke og utholdenhet. I dag kan vi gjerne føye til at den står for et stort biologisk mangfold og at den, forutsatt riktig skjøtsel, kan gi eierne inntekter som ligger godt over gjennomsnittet av tømmerverdien i norsk skogbruk. Utbredelse/historikk 75 % av all eik i Norge står i de to Agderfylkene. Skogdannende eller bestandsdannende eik kan bare sies å opptre i et forholdsvis smalt belte fra Vestfold til Rogaland. Utbredelsen henger nøye sammen med eikas krav til klima og jordsmonn. Den er et varmekjært treslag som, for å bli av god kvalitet, krever dyp og god jord. Eika i Norge lever mot yttergrensen av sitt utbredelsesområde. Særlig vi egder har derfor et spesielt ansvar for forvaltningen av dette gamle, tradisjonsrike treslaget. Opp gjennom tidene har eika har vært utnyttet til mange ulike formål. Eikeskogene i Norge hadde tidligere en langt større utbredelse enn i dag, men periodevis har de blitt hogd hardt, i første rekke for å skaffe materialer til skipsbygging. I middelalderen ble mye eiketømmer eksportert til dette formålet. Under dansketiden måtte Sørlandske eikeskoger holde virke for den danske krigsflåten som skulle bygges opp. Det var ikke små mengder som gikk med til dette. Til skroget på et 74 kanoners stort linjeskip gikk det for eksempel med ca. 2000 store eiketrær, hvert tre mellom 2 og 2,5 kubikkmeter. Til et vanlig handelsskip trengtes det 2-400 kubikkmeter. Disse tallene viser hvor viktig eikeskogen var for krigs- og handelsflåten. Blant annet dette førte til at eikeskogene på Sørlandet på 1700 tallet var skrumpet betydelig inn, spesielt langs kysten. Barkfletting var en annen interessant sak med tanke på utnytting av eikeskogen. Eikebark var en ikke ubetydelig eksportartikkel midt på 1800 tallet og framover mot 1900. Vest-Agder hadde for eksempel 6 garverier som til sammen brukte mer enn det som ble eksportert. Hermetikkindustrien brukte tidligere mye eikeved til røyking. Skur av eik til staver til tønnefabrikasjon o.a. var ikke uvanlig utover på 1900 tallet. Under annen verdenskrig ble eik kappet opp og benyttet som knott i generatorer, dvs. som drivstoff for biler. I tillegg har eika vært og er fremdeles en viktig energikilde, i første rekke som ved. Dagens situasjon I Norge står det i dag ca. 6 millioner kubikkmeter eik. Ca. 170.000 kubikkmeter kan avvirkes årlig uten at eikevolumet vil avta. Avvirkningen i dag er langt lavere enn dette. På grunn av svært usikre anslag for vedforbruket er den totale avvirkning av eik noe usikker, men en regner med at det dreier seg om ca. 25000 kubikkmeter pr. år. For å få tilsvarende tall for de to Agderfylkene kan man bruke 75 % av de tall som er oppgitt ovenfor. Økt oppmerksomhet I senere tid har eika fått økt oppmerksomhet ikke minst på grunn av operabygget i Bjørvika i Oslo. Nå viser det seg at den største eikeleveransen hit ikke skal komme fra norske skoger, men blesten og fokuset på eik i denne forbindelse har i det minste ført til positive ringvirkninger også for eikeskogbruket her sør. Bl.a. har Øydna Sagbruk og Agder-Telemark Skogeierforening blitt enige om stimulerende tiltak for eik både med hensyn til priser og måle- og leveringsbetingelser. Dette har allerede ført til økt hogst av eik, og det er ønske om og tro på at denne positive trenden fortsetter. Fra miljøhold har det blitt uttrykt skepsis til og engstelse for at økt avvirkning av eik vil gjøre eikeskogen mindre bærekraftig med tanke på å bevare det store biologiske mangfoldet som denne skogen representerer. På bakgrunn av de ressurser som står, og også med tanke på de MiS-registreringer (Miljøregistreringer i skog) som er utført i kystkommunene på Agder, deler vi ikke denne bekymringen. Skogbruket er klar over de store miljøverdiene som eikeskogene representerer og vil være med på å slå ring om og å videreutvikle disse. Et ønske om økt hogst vil ikke rokke ved dette, men vil snarere være en spore for skogeierne og skogbruket til en mer aktiv fokus på eik både som næringskilde og miljøfaktor. Totalt sett må dette være positivt både for skogbruket og miljøinteressene. Ressursene er her. De kan gi både næringsvirksomhet og inntekter samtidig med at viktige miljøkvaliteter ivaretas. Dette er utfordringen for et samlet skogbruk her sør. Derfor håper vi at skogeierne i Agderfylkene, og ellers der eik av god kvalitet finnes, nå ser en mulighet for å gjøre en innsats i eikeskogen. Bl.a. planlegges det om noen år et stort kulturbygg i Kristiansand. Hva ville være mer naturlig enn at eik får en fremtredende plass i dette bygget. Dermed ville en god tradisjonsbygger, som eik, være et synlig bevis på at sørlandske tradisjoner føres trygt videre også i kunstens og kulturens verden. Noe å strekke seg etter det. Mens eikekronene, om noen små vintermåneder, igjen strekker lysegrønt håp mot blå himmel. 6 7

Bygda og dens fremtid YNGVAR JOHNSEN Vi har flere ganger tatt opp bygdenes fremtid og landbrukets problemer i dette magasinet. Et «Blomstrende Sørland» er en landsdel hvor også bygdesamfunnet blomstrer. Vi har vel etter hvert måtte akseptere at gårder som ligger avsides blir fraflyttet. Men fraflyttede bygder bør vi aldri akseptere. Bygdene er kulturlandskapets fundament. Landbruket får det neppe lettere i de nærmeste år, men en gang, kanskje i nærmere fremtid enn vi aner, kan landbruket igjen bli en «prestisjenæring» med høy status og sterk nasjonal satsing. FN opplyste at i 2004 døde 5 millioner barn under 5 år av sult. Det er mer enn Norges befolkning. Samtidig mener FN at 300 mill. barn legger seg sulten om kvelden, og verdens folketall øke hvert år med ca. 60 mill. nye munner. Og presset på jordbruksarealene blir såvisst ikke mindre. Nedbygging, salt-anrikning, tørke/ vannmangel osv er stikkord i denne sammenheng. Det er ikke tilstrekkelig med mat i verden, noe vi har lett for å tro i vår situasjon. Den som kan betale får alltid nok i dagens globale handelssystem. Det viktigste og mest fremtidsrettede vi kan gjøre i denne sammenheng, er å sikre våre jordbruksarealer, beholde de eksisterende og skape nye arbeidsplasser i bygdene. Folketallet i bygda må ikke få falle ned mot det minimum som er nødvendig for å opprettholde et sosialt apparat og et sosialt nettverk i en bygd. Innsatsen bør her settes inn på mange felt, og alle «nisjer» må identifiseres og utnyttes. Det er ikke til å komme forbi at det er stedets egen befolkning som både har en hovedrolle og et hovedansvar i denne forbindelse. Derfor må vi se med den største velvilje på alle aktivitetssøkende tiltak som settes inn for å skaffe ny virksomhet i bygdene, enten det er innen det tradisjonelle landbruket eller på andre felt. Vegusdal Gjestegård - som vi presenterer på de neste sidene - er et godt eksempel på en slik aktivitet. Gårdsdrift og turistnæringen i god kombinasjon. Turistnæringen er den sterkest voksende næring både i verden som helhet og i vårt land, men skal en dra nytte av denne vekst, kreves det satsing, kreativitet og nytenking i denne næring som i alle andre. Selv om vi neppe kan kalle det en ny trend, ser vi nye tendenser og nye muligheter. Hytter i våre attraktive turistområder koster i dag en formue, og kjøperen oppdager ofte i seneste laget at kjøpesummen langt fra er alt. Forsikring, strøm, kommunale avgifter osv. gir betydelige årlige utgifter i tillegg. Gårdsturismen er et godt alternativ, spesielt for unge familier med små barn og anstrengt økonomi. En vennekrets kan oppnå store besparelser og mange fordeler om man i fellesskap går i kontakt med en «turistgård». Kontakten kan finne mange former, fra å være faste stamgjester, til et mer aktivt engasjement. En privat hytte i gårdstunet bør ikke bli en problemfylt løsning. Den må bare baseres på gjennomtenkte kontrakter om samarbeid på kort og lang sikt. Det er mange fordeler ved en slik løsning. Kortere kjøretid, varm hytte ved adkomsten, middag ferdig i gårdens gjestestue ved ankomst på fredagskvelden og et rikere opplevelsestilbud alle årstider for barn og voksne. Og de fleste aktuelle stedene i «de indre bygder» ligger mindre enn en halv times kjøretid fra nærmeste skiheis, om dette skulle være lykken i livet. Vegusdal Gjestegård Eierne av Vegusdal Gjestegård, Ole Morten og Birgit Vegusdal, er en familie som har gått nye veier for å supplere inntektene fra et gårdsbruk som i dagens situasjon ikke gir tilstrekkelig utkomme. De er ikke de eneste på Sørlandet som har valgt denne løsningen. Det begynner å bli flere, men det burde være marked for et større antall og større variasjoner i tilbudet. Derved er ikke sagt at opplegget på Vegusdal Gjestegård ikke er godt. Tvert i mot. Les hva gården har å by på! OLE MORTEN OG BIRGIT VEGUSDAL Vegusdal Gjestegård ligger i Birkenes kommune. Kjøretid fra Arendal/ Grimstad ca. 40 minutter og fra Kristiansand ca. 1 time. Gården har et bredt tilbud av aktiviteter og fasiliteter, tilpasset både enkeltfamilier, vennekretser eller klubber/foreninger. Sammen med vertskapet kan de lages skreddersydde opplegg for bursdagsselskap, klasseturer eller trenings weekend for idrettslag. Det er 17 sengeplasser og mange madrasser på hemsene i de tre hyttene på gården. Hyttene er alle velutstyrte med bad, wc, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Ved alle hyttene er det badestamper og vertskapet sier at «å sitte i en mørk høstkveld i en badestamp og se på stjernene, er en opplevelse alle husker». Dersom det er behov for å innlosjere større grupper, kan det suppleres med hytter i nabolaget. Maten kan man stelle selv i sin egen hytte, eller man kan få den laget og servert i Bryggerhuset med plass til 20, eller i Langhuset med plass til 60 personer. Menyene er variert, hovedsaklig basert på god tradisjonsrik kost. Opplevelsestilbudet i de indre bygder er mange, og mer variert enn på høyfjellet. Skogen, med små og 8 9

så mye annet enn at man har ryddet traseen. Først i siste halvdel av 1800- tallet ble det bygd veier for vogn og kjerre. Da ble det også bygd bruer, og mange steder ble derfor traseen lagt om på denne tiden, kanskje som en følge av disse tiltakene. Av flere grunner har det blitt til at ferdselsveien slik den var rundt midten/siste halvdel av 1800-tallet er blitt det viktigste grunnlaget for turstien, Allmannavegen. store vann gir mulighet for bading og fisking, kortere eller lengre turer i varierende terreng. Vegusdal Gjestegård er kan hende mest kjent for sin rideskole, som arrangeres i bestemte uker i sommerhalvåret. Barn over 11 år kan delta, og gårdens Islandshester er og blir populære for alle som lærer disse dyrene å kjenne. Muligheten for rideturer er ikke begrenset til de ukene rideskolen arrangeres. Hestene står i stallen og venter på dem som ønsker å bruke dem. Beliggenhetsmessig er stedet et eldorado for turridning. De gamle kirkeveiene blir benyttet til flotte turer i skog og på hei. Her har hesten gått i mange hundre år. Vegusdal Gård ble nemlig ryddet allerede i folkevandringstiden på 400-500-tallet. 3-4 gravhauger på stedet ble i sin tid åpnet, og man fant gjenstander og mynter fra slutten av det første tusenår. Den største gravhaugen ligger fortsatt uåpnet. Den er en markert forhøyning i landskapet som kalles Tollehaug. Kirke var det på stedet allerede på 1000-tallet, antakelig en stavkirke. Så gården ligger på histrisk grunn, men er nå gjort om til en gjestegård med de bekvemmeligheter dagens turister krever. Allmannavegen ARILD TVEIDE Prosjektet Allmannavegen har tre hovedmålsettinger: 1. Etablere turstier mellom Evje og Frolands Verk, gjennom Vegusdal og Herefoss i Birkenes kommune basert på «gamle» ferdselsveier. 2. Bidra til å utvikle det stedlige næringslivet basert på lokale ressurser. 3. Delta i interreg-prosjektet URBAL som har målsetting om å bidra til en bedre forvaltning av rurale og urbane områder sett under ett Starten på prosjektet har vært en tursti som er etablert i Vegusdal i Birkenes, der lokale krefter fra helselaget og grunneiere har stått bak en ca 8 km lang turveitrase basert på en gammel ferdselsvei, Futevegen. Etter høytidlig åpning av denne var det fra flere hold interesse for å utvide traseene og etter hvert ble prosjektet etablert. Turvegstien og prosjektet fikk navnet Allmannavegen. Det har vært viktig å finne de historiske ferdselsveiene som grunnlag for turstiene fordi historien og gamle spor etter menneskelig aktivitet er viktig og interessant for svært mange mennesker og derfor også for dette prosjektet. Tidligere skal ferdselsveiene i dette området stort sett ha vært relativt enkle tråkk der det ikke har blitt gjort Allmannavegen er på i alt 70 km. Deler av stekningen er ryddet og skiltet, men fortsatt gjenstår en god del arbeid før blir en sammenhengende kultursti mellom Evje og Frolands verk kultursenter. På en liten del av trassen er det utarbeidet en kartbrosjyre. Frå gård til gård, «nye veger i gamle spor», er et underprosjekt av Allmannavegen. Prosjektet startet opp i 2004 og fortsatte i fjor med totalt 10 gårder i kommunene Evje og Hornnes, Birkenes og Froland. Målet med fra gård til gård er å samarbeide om nye tiltak for å styrke det økonomiske grunnlaget på hver enkelt gård. Totalt ble det i 2005 avviklet 18 kulturarrangementer vinklet opp mot tradisjon, mat og historie. Ordfører Harald Vestøl i Birkenes kommune er styreleder i Allmannavegen. 10 11

HISTORISKE HAGER Kjærlighetshaven på Svinør PER ARVID ÅSEN Romantiske stemninger i Kjærlighetshaven Vi legger båten i bukta ved eidet sør for haven, og klatrer opp en stor steinrøys før vi kommer inn på stien. Den slynger seg gjennom det tette krattet, og plutselig ser vi de høye murene som omgir haven. Her ligger den, Kjærlighetshaven til Mr. Harden og Gina. Vi åpner forsiktig en rusten grind, og stiger inn i haven og ned en steintrapp med høye trinn. Murene er påfallende, de har gitt god varme og ly for vindene i en tid da hele Hammerøy var snaubeitet. Nå ligger haven fullstendig skjult, i en naturlig forsenkning, i et ugjennomtrengelig kratt av nyperoser, bjørnebær, eføy og vivendel. Her er plantet sitkagraner på de små jordene. Også inne i haven regjerer bjørnebærene. Vi finner brønnen og et overløp som renner ut under muren. Det står et gammelt mosegrodd og krokete epletre som fremdeles bærer epler. Mange greiner er døde, og noen har engang forsøkt å beskjære det. Småtrær av plommer finnes spredt omkring i haven. Langs muren er det tydelige rester av opphøyde bed. Tidlig på året viser fuglestjernen sine kritthvite blomster i bedet til høyre for trappen, kanskje en rest etter tidligere dyrkning, eller opprinnelig en ballastplante? Krattet utenfor murene er fullt av villtulipaner, men ingen innenfor. Vi finner også en liten stikkelsbærbusk. Dette er alt som har overlevd de mange år haven har ligget brakk, det gir neppe det helt riktige bilde av hvordan den engang så ut. Fra 1938 har vi en øyenvitneskildring som forteller at «Nu vokser der noen gamle frukttrær, men ellers er den ikke dyrket.» I dag er det naturlig vegetasjon som har overtatt. Den lille haven som ligger like ovenfor, er fullstendig overgrodd av eføy. Slyngplanten klatrer oppetter gamle, 13

Utsikt mot Tollboden på Hammerøy, Kjærlighetshaven ligger skjult blant alle sitkagranene på toppen av øya døde kirsbærtrær. Om våren er denne haven full av villtulipaner. Bak haven, mot toppen av øya vokser det et stort ugjennomtrengelig syrinkratt med garvmyrt som bunndekke. Vi må tro at dette også kan settes i forbindelse med Kjærligehtshaven. Vi ser for oss Gina og Mr. Harden sittende på en benk under duftende syriner. I villnis bak Tollboden er det gjenstående surkirsebær, kysthvitoser og såpeurt, gamle kulturplanter som engang kunne ha vokst i Storhaven. Ågot Gulbrandsen forteller i Svinørboka at det var en engelsk hummereksportør, Mr. Harden fra Grimsby som anla haven omkring 1870. Han bodde i en stort og herskapelig hus på Hammerøy, den senere Tollboden. Det oppstod et kjærlighetsforhold mellom han og hans husholderske som het Gina. Hun var fra Hammerøy. Mr. Harden bygde Storhaven for å ha et fint sted å være med sin Gina. Det er først i nyere tid at stedet er blit hetende Kjærlighetshaven. Han hadde også en stor hummerpark ved Imsa lenger vest. Den er imponerende den dag i dag. Mr. Harden reiste med levende hummer til England, og kom tilbake med ballastjord som ble båret opp til Storhaven. Her var gressplen, frukttrær, særlig eple- og plommetrær. Trærne hadde han hatt med seg fra England. Det fortelles at han plantet roser. Stiklinger fra plommertrærne fant veien til andre haver. Alt ifølge Ågot Gulbrandsen. Forholdet til Gina fikk en brå slutt. Mr. Harden omkom i storm i Nordsjøen, og Gina ble gift med en kaptein fra Nøtterø. Historien har inspirert Gerd Hennum til romanen «Kjærlighetshagen» (Dreyer, 1991), og kunsteren Staale Strømme fra Lindesnes har malt to malerier med motiv fra haven. Og nå leser vi i Fædrelandsvennen om «Ny kjærlighet for en gammel hage.» Det skal anlegges brygge, og stien opp til haven skal fristilles. Folk skal inviteres opp for å ta del i de fine stemningene i Kjærlighetshaven uten å komme i konflikt med private interesser og eiendomsforhold på Hammerøya. Informasjonstavle skal settes opp. Fylkesmannen har bevilget midler til opprustning av kulturlandskapet, og Lindesnes kommune tar seg av kostnadene ved opparbeidelsen av ny brygge ved midler fra Skjærgårdsparken. Tynningen er allerede godt i gang, og haven er så å si huggetet fri fra sin lange tornerosesøvn. Murene imponerer enda mer. Den gamle brønnen er rensket opp og er nå fylt med vann. Agder naturmuseum og botaniske hage har registrert hva som finnes av planter, både innefor og utenfor murene. Podekvister fra det gamle epletreet skal sørge for videre vekst. Det skal bli nytt liv i den gamle Kjærlighetshaven. Øverst til venstre: Blendende fuglestjerner kan være gjenstående ballastplanter fra Mr. Hardens tid. Øverst til høyre: Besøker du Kjærlighetshaven på høsten kan du se eføyen blomstre. I Kjærlighetshaven står et mosegrodd epletre som fortsatt bærer epler 14 15

KOMMUNE : SONGDALEN enhver smak. Det er et rikt sang og musikkliv, for eksempel har tensingkoret Con Amore vært to ganger i Chicago, samt utgitt egen CD. Kommunen har også flere trimtilbud til de litt eldre, her kan nevnes «rusleturen» som samler mye folk og som går på dagtid hver onsdag. Rikt mangfold ELI AMUNDSEN KULTURKONSULENT SONGDALEN KOMMUNE Kommunen er langstrakt og består av de to bygdene Greipstad i sør og Finsland i nord. I sør er flere store boligområder, og mot nord vakre naturområder. Arealet er 217 km 2, derav 9 km 2 jordbruksareal, 164 km 2 produktiv skog og 10 km 2 ferskvann. Næringsliv er industri, jord- og skogbruk. Antall innbyggere er godt og vel 5600. Kommunen er velsignet med driftige og dyktige gårdbrukere som holder kulturlandskapet i hevd. Kommunesenteret Nodeland står nå foran en spennende utviklingsperiode. Det planlegges nytt administrasjonsog kultursenter i tillegg til at flere leilighetsbygg er bygget eller under planlegging. Det er bare 10-15 minutters reise med bil eller buss fra Nodeland til Kristiansand sentrum, fra Nodeland stasjon er det bare 7 minutters reise. Friluftsliv Fra naturens side er Songdalen rikt forsynt med et variert og fint turterreng med mange vann, bekker og elver så her er det muligheter for friluftsliv og fiske. Det er mange fine turstier og løyper, og i Finsland er det vanligvis gode snøforhold. Det er gode muligheter for sykkelturer i kommunen, og padletur med kano kan også anbefales. Songdalselva setter sitt særpreg på nedre del av bygda der den slynger seg i typiske meanderbuer. Langs elva er det frodig kantvegetasjon med stor verdi som referanseobjekt, og elva har en god stamme av stedegen sjøørret. Kulturlivet en blomstrende flora av frivillige Songdalen er rik på lag og foreninger, med stor aktivitet og med noe for Songdalen har et godt tilbud for idrettsaktivitet. Det er to idrettshaller og to utendørs idrettsanlegg i kommunen, så forholdene ligger godt til rette. Anlegget på Hortemo er godt utbygd med flere baner, både gress og grus og her er det yrende liv av jenter og gutter i alle aldre. I Finsland ligger forholdene godt til rette for vintersport, og særlig Stubrokka hoppanlegg er populær. Finsland crossklubb har anlagt en flott crossbane og har mange engasjerte medlemmer som bruker mye tid på banen, både til kjøring og vedlikehold. På Stemtjønn like øst for Hortemo er det to utendørs skyteanlegg og en leirduebane. Det er egen Trialklubb lokalisert i Nodelandsheia som faktisk er en av landets største og beste. De kan vise til gode sportslige resultater, og de har også klart å skape et meget godt sosialt miljø. Hesteinteresserte kan finne tilbud på Rosseland, Hortemo og Røysland, og det er gode muligheter for jakt og fiske. Selv om elgbestanden har gått ned i forhold til toppårene, er det fortsatt mye storvilt i Songdalens skoger. I Songdalselva får man både laks og sjøørret. Kommunen har ikke museum, men er i ferd med å få et bygdetun. Stiftelsen Porsmyr og Porsmyrs Venner står for arbeidet, - dette er en gjeng fantastisk aktive, entusiastiske og flinke pensjonister. De er et godt eksempel på hvilke store ressurser bygda har, og at dugnadsånden fremdeles er levende. Stiftelsen Porsmyrs venner fikk Songdalen kommunes kulturpris i 2005 for det flotte arbeidet de gjør. Severdigheter I sentrumsområdet ligger Paal-Helge Haugen-parken, som er en park til ære for dikteren Paal-Helge Haugen som bor i bygda. Dette er en skulpturpark med kunst som dikteren selv har gitt som en gave til bygda. Parken er valgt til kommunens tusenårssted. Kommunen har to kirker, Finsland kirke utmerker seg spesielt og fremstår som en praktkirke, med et intimt interiør. Altertavle og prekestol har en utmerket dekor på mørkeblå grunntone. Altertavlen er det eldste i kirken. Riksantikvar Domeniko Erdmann skrev i 1938: Finsland kirke er av den sedvanlige korsformede type. Innvendig er det synlige laftevegger, glatt panelt takhvelv som er meget høyt og avsluttet med stor, fremspringende gesims. Det er uten overdrivelse det fullstendigste umalte lafteinteriør med innredning som er bevart i vårt land. Kirken er dessuten i god forfatning, foruten å være raffinert og av en stor sjeldenhet. Songdalen er kanskje spesielt kjent for «Juvet» Under Åsen hvor det i en årrekke ble arrangert Nattur-spillene. Det er dypt juv som strekker seg inn i Vennesla. Det er ca 1 km langt og har en høydeforskjell på 100 m. Juvet er formet ved at elva og store mengder smeltevann fra slutten av istiden har skåret seg lenger og lenger ned i fast fjell. Utrolig vill og vakker natur! Ved å klatre gjennom juvet kan en oppleve stupbratte fjellvegger, svære steinblokker, særegen lauvtrevegetasjon og kanskje se eller høre en ravn. En 8 km lang strekning av den gamle Vestlandske Hovedvei går gjennom kommunen fra Farvannet til Kvislevann. Veien ble bygget i 1790- årene og eksisterer i dag i samme trasé som da den ordinære trafikken gikk på veien i 1881. Kommunen har mange synlige minner og anlegg fra verdenskrigene. Festningsanlegget ved Rossevann er et gedigent anlegg fra 1. verdenskrig, bygget i 1916/17 av Stavanger Bataljon. Sommeren 2005 ble bestillingsverket «SKANSEN» urfremført her som ledd i frigjøringsjubileet 1905-2005.

En flott gammel eng med solblom på Fedjestad i Gyland, Flekkefjord kommune ASBJØRN LIE Solblom Jeg husker enda godt første gangen jeg oppdaget solblom. Det er kanskje 20-30 år siden, da jeg fant noen få planter i blomst nord for Mevann nord for Repstad i Søgne. Jeg måtte sjekke hva det var for en eksotisk plante jeg hadde funnet, da jeg kom hjem fra turen. Jeg ble overrasket, og litt skuffet da jeg leste i min gamle skoleflora at den var nokså vanlig i det meste av Sør-Norge. Aldri hadde jeg sett planten før, og det er sjelden at jeg har funnet den siden. Siste utgave av Lids flora gir et riktigere bilde av tilstanden, solblom har gått sterkt tilbake mange steder i nyere tid. I Agderherbariet fins det bare ett belegg av planten fra Kristiansand kommune, samlet inn i Randesund i 1902, i herbariet ved Botanisk Museum i Oslo er det litt flere funn, det siste fra Kristiansand er fra 1917, mange av funnene mangler funntidspunkt, men er helt sikkert svært gamle. Ikke rart at jeg ikke hadde sett planten før. Noe vanligere er planten ellers på Agder, i innlandet og vestover på Agder. Rundt Huldreheimen i Bykle bl.a. annet vokser det mye av den, det samme gjelder vestover i fylket. Da det ble laget ny liste over sjeldne og truede karplanter i 1998, ble solblom tatt med som hensynskrevende, dvs. at den krever spesielle tiltak og hensyn på grunn av sterk tilbakegang. Solblom er tydelig favorisert av gamle driftsmetoder i jordbruket med slått og beite, og hadde sine gamle masseforekomster på middelsrike til sure, ugjødslede storfebeiter. Ovin Udø som vokste opp ute på øyene i Mandalskjærgården, husker godt at solblom var vanlig i stikanter der kyrne gikk på Jeg måtte sjekke hva det var for en eksotisk plante beite. Nå er den stort sett borte. For et par år siden sjekket jeg et eldre funn av solblom på Eidså i Songdalen, utrolig nok stod det her masse solblom i et storfebeite, men dette er eneste funnet i aktivt beite jeg har gjort etter mange år med kartlegging av biologisk mangfold i flere kommuner rundt på Agder. De fleste funnene er gjort i utkanten av av aktive jordbrukslandskap, i gamle tørre og skrinne enger som enda ikke grodd til med skog. På svensk heter solblom slåttegubbe, noe som tyder på at den ble favorisert av slått. Jeg har snakket med folk som husker at den gjerne Grønn metallsvermer, Adscita statices, suger nektar i en solblom. stod i utkanten av enga, områder som ble slått til slutt og ellers ble lite gjødslet. Alle landets kommuner har nå foretatt en kartlegging av biologisk mangfold, hvor også områder med sjeldne og truede naturtyper skal være med. Finner jeg en lokalitet som nevnt fra Eidså i Songdalen, blir den registrert som svært viktig kulturlandskap. Sist sommer sjekket jeg et kjent voksested i Gyland i Flekkefjord, området hadde tydelig ligget brakt i mange år, i den blomsterrike tørrenga fant jeg også mye vanlig nattfiol (en orkidé), og en masse spennende insekter. Grønn metallsvermer som er knyttet til blomsterike enger og skoglysninger (se foto), er nå til vurdering på den norske lista over sjeldne og truede sommerfugler. Det er altså ikke bare solblom som blir truet eller forsvinner når nye driftsmetoder med plantevernmidler og kunstgjødsel tas i bruk, eller når kulturlandskapet gror igjen. Solblom er ikke bare en flott plante som indikerer gamle vedifulle kulturlandskap som er i ferd med å forsvinne, den er også en gammel medisinplante. Så dersom du skulle finne et voksested for denne staselige planten, hører vi gjerne fra deg på Agder naturmuseum. Kanskje det viktigste for å ta vare på den er å unngå å gjødsle området med kunstgjødsel, eller at beitetrykket fra husdyr (sau) ikke blir for stort. 19

Salmeli - en kulturperle er fremdeles i bruk selv om de flere steder trenger fornyet merking, legging av nye varder og rydding av kratt. øverst i Kvinesdal KJELLAUG EIK Salmeli er en grend lengst nord i Kvinesdal, på grensa til Sirdal og Setesdalsheiene, hvor moderne jordbruksdrift med traktor og maskiner aldri har nådd fram. Grenda består av 4 bruk og ga i den driftigste perioden livsgrunnlag for 63 menneske (ca 1900). Siste bruket avslutta drifta i 1989 og i dag er det ikke fastboende i grenda. Innmarka er inngjerdet og benyttes som sauebeite vår og høst. Sommerstid går sauene på fjellbeite i heia. Salmeligrenda vart tidlegere kallet Austgarden. Stadnamnet Salmeli forklares gjennom et segn: «Dei på Guddal støla på Atlakstøl. So kom det burt to born, og dei leitte i dagevis, men fann dei ikkje. So høyrde dei ein dag salmesong i lufta, og den gjekk dei etter, og fann borna under eit tre. Der låg dei og sov. So kalla dei lidi Salmeliæ, og der vart det seinare rudt gard.» (Seland 1988) Solveig Egeland beskriver Salmeli i kulturlandskapsutredningen for Kvinesdal på følgende måte: «Løynt av steile fjellveggar og store kampesteinar ligg Salmeligarden som ei fredeleg lita perle øverst i Kvinesdal. Det er som å kome til ei anna tid, ei anna verd. Her kan du sitje å lytte til fossedur og la auga kvile på alt det forfedrane har sliti, i dag vakre minnesmerke i stein og tre. Det rår ein eigen atmosfære i Salmeli» Dette beskriver Salmeli i et nøtteskall, og slik kan hver enkelt av oss oppleve det dersom vi tar turen innover Kvinesdalen. Det er en fantastisk opplevelse av særegent landskap og kultur fra vi svinger av fra hovedvegen langt nede i dalen til vi når fram til parkeringsplassen på Salmeli, ca 550 m.o.h. Deretter kan vi ta beina fatt, studere Salmeligrenda og så gå videre innover i heia helt til Tonstad om vi vil. Det er i dag merket T-løype til Josdal i vest. Løypa følger en steinsatt offentlig rideveg/gangveg mellom Tonstad og Salmeli. Fra gammelt av var dette drifteveg for Rogalandsdriftene. Det er også en merket T-løype til Kvinen i nord, og løype til Meljestøl i nordvest og til Botnedalen i nordøst. Løypa følger gamle buveger og ferdselsveger og Bygningene i Salmeli gir et helhetlig og ensartet uttrykk selv om de representerer ulike tidsepoker. Den eldste bygningen er uthuset på gnr 3,4 og er bygget sent 1600/tidlig 1700 tallet. Mange av bygningene er i rimelig god stand- men noen er i forfall. Kulturlandskapet i Salmeli er særegent med dyrkingsterrasser og gammel åker og slåttemark, styvingstrær og stubbeskuddstrær, rydningsrøyser, steingjerder, gamle hustufter, rester etter kvernhus og en monumental fegate på mange 100 meter. Solblom Arnica montana, er et av de sikreste og flotteste tegn på tidligere slåttemark. (Se artikkel fra Agder naturmuseum) I dag er den mer sjelden å se. Den er borte på innmarka, men vi finner den på magre, kalkfattige fuktige utkantsbelter, på fjellhyller og i sør og østvendte bakker omgitt av bjørkeskog. Fordi den teknologiske utviklingen ikke riktig nådde fram til Salmeli og fordi høyden over havet gir sein gjengroing er sporene etter tidligere tiders driftsformer så tydelige at landskapet oppleves som en historiebok lesbar for de fleste. Dette var bakgrunnen for at Salmeli ble plukket ut som et av 9 regionalt viktige kulturlandskapsområder i Vest Agder. På grunn av den sjeldne solblomforekomsten kom Salmeli også med på lista over 104 nasjonale kulturlandskapsområder (DN 1994). Med støtte fra Fylkesmannen gjennom «Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap» er det i samarbeid med grunneierne utarbeidet egen forvaltningsplan for Salmeli. Planen tar utgangspunkt i stedets botanisk/økologiske, kulturelle og historiske kvaliteter og foreslår, kostnadsberegner og prioriterer realistiske tiltak som kan utføres som et spleiselag mellom offentlige etater, kommunen og grunneierlag. Løynt av steile fjellveggar og store kampesteinar ligg Salmeligarden (Kvinesdal kommune/solveig Egeland 1999). Salmeli er verdt et besøk til sommeren enten som dagsbesøk eller som utgangspunkt for en fottur i heiene innenfor. 20 21

En miljøfaktor i bytrafikken i et blomstrende bysentrum St. Olavs vei 24, (Lund) Kristiansand Tlf. 38 09 56 80 www.tobienborg.no Støtt våre annonsører P Kristiansand Parkeringsselskap ks Festningsgaten 40, Serviceboks 417, 4604 Kristiansand Tlf 38 12 97 00 - Fax 38 12 97 19 e-post: post.parkering@kristiansand.kommune.no Alt i porsjonsfrø og blomster Vegusdal, 4735 Evje, tel. 37 27 85 01 Moland Planteskole Blomsterbyen blant landets blomsterbyer: Kristiansand ble igjen nummer 1 På bestillig leverer vi fortsatt blomsterløk til kommunene, både til våren og høsten Vestre Strandgt. 32 4612 Kristiansand Tel. 38 12 13 14 destinasjon@sorlandet.com Norskproduserte allé trær og historiske roser se www.blomsterbyen.no www.sorlandet.com Moland Planteskole Kristiansand kommune Parkvesenet Tel. 38 34 51 34 /Fax 38 34 38 20 4580 Lyngdal Blomstrer miljøet, blomstrer menneskene, blomstrer idéene, blomstrer næringslivet Tveiterød 4849 Arendal Tel. 37 09 36 08 Mob. 41 90 96 79 22 23

Setting the Standard in Fluid Control Oceaneering Rotator AS er en av verdens fremste leverandører innenfor høyteknologiske ventiler og kontrollsystemer til olje- og gassindustrien verden over. Selskapet har egne produkter, og tar selv hånd om både produktutvikling, engineering, produksjon og salg. I tillegg til sine fasiliteter på Nodeland har selskapet et internasjonalt nettverk med salgsaktiviteter verden over. Selskapet har i dag rundt 115 ansatte. Rotator er et heleid selskap i Oceaneering Inc. som har hovedkontor i Houston, USA, og med 5500 ansatte på verdensbasis. www.rotator.no www.oceaneering.com