Lokal læreplan i naturfag Gol skule

Lokal læreplan i naturfag Gol skule Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

Naturfag: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn på måloppnåing er beskriving av kvaliteten på kompetanse i fag. Kjenneteikna tek utgangspunkt i kompetansemåla slik dei er beskrivne i læreplanane. Kjenneteikna er utforma på tvers av hovudområda i faga for å uttrykkje kompetanse i faget som heilskap. Kjenneteikna må derfor brukast saman med læreplanane. Kjenneteikna på måloppnåing er meint å vere ei støtte for standpunktvurderinga og skal gi ei felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet. Kjenneteikna på måloppnåing er utforma slik at dei skal gjere lokal konkretisering og tilpassing mogleg. Samarbeid mellom kollegaer om kompetansemål og kjenneteikn kan bidra til ei felles forståing og eit felles språk om kva elevane skal lære, og kva som kjenneteiknar ulik grad av måloppnåing. Eit slikt tolkingsfellesskap inneber ikkje at all vurdering skal gjerast på ein bestemt måte, men at felles drøfting og forståing av vurderingsgrunnlaget kan fremje rettferdig vurdering av kompetansen til kvar enkelt elev. Kjenneteikna er utforma på tre nivå Kjenneteikna er utforma på tre nivå: for standpunktkarakteren 2 med beskrivingar av låg kompetanse i faget, for standpunktkarakterane 3 4 med beskrivingar av nokså god og god kompetanse i faget og for standpunktkarakterane 5 6 for beskrivingar av mykje god og framifrå kompetanse i faget. Karakterbeskrivingane finn de i forskrift til opplæringslova 3-4.2 Standpunktkarakteren gir uttrykk for kompetanse i faget og skal fastsetjast på bakgrunn av dei samla kompetansemåla i faget. Ein elev kan vise kompetanse på ulike nivå i matrisa. Elevane bør bli kjende med kjenneteikn på måloppnåing på eit tidleg tidspunkt i opplæringa, slik at dei veit kva som er forventa av dei når standpunktkarakteren skal fastsetjast. Kjenneteikna, brukte saman med læreplanen, skal hjelpe læraren til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget.sideskift

Naturfag: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjenneteikna i naturfag er laga for å gi læraren støtte til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget. Inndelinga i kategoriane «gi att og bruke», «kommunisere og argumentere» og «undersøkje og vurdere» er meint som verktøy for å kunne gjere dette på tvers av hovudområda i læreplanen. Kjenneteikna skal vere til støtte for standpunkt, men bør òg brukast undervegs i opplæringa: Presenter og diskuter kjenneteikna med elevane dine tidleg i opplæringa slik at dei forstår kva som er forventa av dei ved avslutninga av opplæringa. I dialogen mellom lærar og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpassa den enkelte. Bruk kjenneteikna undervegs i tilbakemeldingane dine til elevane, slik at dei veit kvar dei er og kvar dei skal, og korleis dei skal komme seg til målet. La elevane vurdere seg sjølve med utgangspunkt i kjenneteikna Karakteren 2. Eleven Karakterane 3 og 4. Eleven Karakterane 5 og 6. Eleven beskriv og forklarer sentrale forklarer komplekse naturfaglege naturfaglege samanhengar samanhengar med korrekt fagleg språk samanhengar oppsummerer naturfagleg kommenterer naturfagleg innhald i tekstar refererer naturfaglege innhald i tekstar og identifiserer Gir att og bruker reproduserer noko fagstoff og inkluderer enkle fakta frå tekstar bruker fagkunnskap i enkelte situasjonar og oppgåver formulerer enkle samanhengar mellom teori og observasjonar frå forsøk og feltarbeid hovudidear bruker fagkunnskap i kjende situasjonar og oppgåver bruker teori i delvis riktige forklaringar av resultat frå forsøk og feltarbeid og skil mellom meiningar og fakta bruker fagkunnskap i nye situasjonar og oppgåver bruker teori riktig til å tolke og forklare resultat frå forsøk og feltarbeid

Kommuniserer og argumenterer framstiller fagstoff, resultat og argument med kvardagslege ord, illustrasjonar og omgrep uttrykkjer relevante synspunkt og gir att andre sine faglege synspunkt beskriv spørsmål som gjeld miljø og berekraft framstiller fagstoff, resultat og argument med relevant bruk av faglege omgrep, eksempel og illustrasjonar utdjupar faglege synspunkt og gir relevant respons på andre sine faglege synspunkt identifiserer utfordringar om berekraft i spørsmål knytte til miljø framstiller faglege forklaringar, resultat og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjonar, eksempel, fakta og illustrasjonar tydeleggjer styrke og veikskap i eigne og andre sine faglege resonnement bruker fagkunnskap om berekraft for å vurdere argument i spørsmål knytte til miljø Undersøkjer og vurderer gjennomfører strukturerte undersøkingar med hjelp og rettleiing, bruker delvis utstyr og teknikkar riktig formulerer enkelte kjenneteikn på undersøkingar og rapportar finn og nyttar fagstoff og opplyser om enkelte kjelder gjennomfører strukturerte og opne undersøkingar med noko rettleiing, bruker vanleg utstyr og teknikkar riktig formulerer kjenneteikn på gode undersøkingar og rapportar, og gir eksempel på bruk av argumentasjon i forsking finn og bearbeider relevant fagstoff frå ulike kjelder og opplyser om kjeldeinformasjon gjennomfører strukturerte og opne undersøkingar nøyaktig og sjølvstendig, er fortruleg med utstyr og teknikkar bruker kjenneteikn på gode undersøkingar og rapportar til å vurdere eige arbeid og forklarer kor viktig argumentasjon er i forsking samanheld relevant fagstoff frå ulike kjelder og bruker det konstruktivt i eige arbeid, praktiserer reglar for kjeldetilvising og vurderer kvalitet og interesser hos kjeldene Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som det er gjort greie for ovanfor.

Gjennomgående grunnleggende ferdigheter: Skriveramme for rapportskriving. Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner (8.trinn) til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner (9.-10.trinn). Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer (8.trinn) til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon (9.-10.trinn). Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster (8.trinn) til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon (9.-10.trinn). Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder (8.trinn) til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen (9.-10.trinn). Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering (8.trinn) til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon (9.-10.trinn). Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

NATURFAG 16/17 8. TRINN Læringsmål Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Ressursar Forslag til vurderingspunkt Evaluering/årsrapport Vite hva et økosystem er. Vite hvordan økosystemet er bygd opp. Vite hva næringsnett og næringskjeder er. Vite hvorfor energi ikke forsvinner, men går over i andre former. Bli kjent med ulike typer mikroskop. Vite hvordan celler er bygd opp. Bli kjent med ulike typer celler. Vite hva vev, organ og organsystem er. gi eksempel på ulike økosystem og hvordan de er bygget opp. Gjengi hva biotiske og abiotiske faktorer er og hva produsenter, konsumenter, nedbrytere næringskjede og energioverføring er. gjengi de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler. Du skal vite hva vev, organ og organsystem er. forklare de ulike økologiske begrepene. forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler. bruke de økologiske begrepene presist og kunne bruke teori korrekt til å forklare resultater i for eksempel forsøk. forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler og deres funksjon. Eureka kap. 14 YouTube: Økologi næringskjeder Ut på tur, artsprøve. Ut på tur, se på økosystem og næringskjeder. Eureka kap. 2 Prøve kap. 14 Forsøk, mikroskop og observasjon. Vi brukte 3 uker. Vi brukte 3 uker.

Kjenne oppbygging av bakterier og hvordan de formerer seg. Vite hvorfor noen bakterier blir kalt for nedbrytere. Vite hvordan noen bakterier kan gjøre deg frisk mens andre kan gjøre deg syk. Kjenne til bruk av soppen penicillin som middel i kampen mot skadelige bakterier. Vite hvordan en plantecelle er bygd opp. Kunne fotosyntesen. Vite hva klorofyll er og hva som skjer i klorofyllkornet. Vite noe om bladet sin oppbygging og hvordan vann blir brukt og transportert i cella. Vite hvordan dyreceller er oppbygd. noe om funksjonen til bakterier. Du skal vite hvordan en plantecelle er bygd opp og hvorfor klorofyll er så viktig. Du skal vite hvordan en dyrecelle er bygd opp og hvor vi finner arvestoffet. forklare hvordan bakterier er bygd opp. forklare fotosyntesen. forklare celleånding. Du skal vite hvorfor noen bakterier er viktige for oss og andre bakterier er skadelige for oss. forklare og begrunne funksjonen til de ulike delene i en plantecelle. forklare hva som skjer i kroppen når cellene bruker energi. Eureka kap. 3 Eureka kap. 4 Viten.no: Fotosyntesen Eureka kap. 5 YouTube: Sirkulasjonssystemet Viten.no: Celler Observasjon med bruk av mikroskop. Forsøk med bakteriedyrking på petriskåler. Prøve kap. 2 og 3 Mikroskop og observasjon. Mikroskop og observasjon. Prøve kap. 3, 4 og 5 Vi brukte 1 uke. Vi brukte 2 uker. Vi brukte 2 uker.

Vite forskjellen på dyrecelle og plantecelle. Vite hvilken oppgave blodet vårt har. Kjenne til celleånding hos dyr og mennesker. Vite ulike måter organismer skaffer seg oksygengass på. Vite hva kjemi er og hvordan vi separerer stoff. Vite hva en kjemisk reaksjon er. Vite hva faresymbolene betyr. Kjenne til ulikt laboratorieutstyr. Kunne skrive en labrapport. Kunne sikkerhetsrutiner på laboratoriet. Skrive labrapport. Vite hva ulikt laboratorieutstyr brukes til. -aerob/anaerob forbrenning -transport av O 2/CO 2 -blodet som transportsystem. Kunne metoder for å skille ulike stoff. Eureka kap. 1 Skrive rapport. Demonstrasjon av utfelling. Vi brukte 2 uker.

Vite hvordan vi klassifiserer stoff. Vite hvilken plass og bevegelse partiklene i fast stoff, væske og gass har. Kjenne partikkelmodellen. Vite hva som skjer når stoffer, væske og gass blir oppvarmet. Vite hva diffusjon og osmose er. Vite at vann er unntak fra partikkelmodellen. Kunne regne ut tetthet på stoffer. Forstå sammenhengen mellom tetthet og partikler i et stoff. Vite hvordan vann oppfører seg når det går fra væske til det faste stoffet is. noe om de ulike aggregattilstandene. Vite hva diffusjon og osmose er. Kunne formelen for tetthet. forklare hvordan partiklene oppfører seg i de tre aggregattilstandene. beregne tettheten til stoff. forklare partikkelmodellen og hvorfor vann avviker fra denne. forklare sammenhengen mellom tetthet, masse og volum. Eureka kap. 6 Nettside: Barn ingen adgang, episode 3:11(Tid:12:20) Forsøk/demonstrasjon: Knallgass Elevøving: Hvordan få en ballong til å blåse seg opp og bli trekt inn i glasskolbe? Komprimere luft. Undertrykk med sprøyter. Prøve kap. 6 Vi brukte 6 uker. Vite hva et atom og et molekyl består av. Vite hva et ion er. Vite hvordan et atom er bygd opp. Vite hvordan ion dannes. Kunne forklare hvordan ulike

Vite forskjellen på grunnstoff, rent stoff, kjemisk forbindelse og blanding. Kunne noen atomsymbol og vite hva atomnummer er. Kjenne oppbyggingen av grunnstoffenes periodesystem. Kjenne til karbonets kretsløp. Vite hva indeks står for. Kjenne noen navn og formler på stoffer. Vite hva nanoteknologi er. Du skal kjenne til periodesystemet. Kjenne til karbonkretsløpet. kjemiske forbindelser dannes og navngis.

Kjenne egenskapene til noen gasser. Kjenne bruksområdene til noen gasser. Vite forskjellen på syre og base. Vite hva en indikator er. Kunne ph-skalaen. Kjenne til bruksområder til ulike syrer og baser. Ha kjennskap til det elektromagnetiske spekteret. Ha kjennskap til stjerners livssyklus, galakser, sola og solsystemet. Ha kjennskap til universets utvikling og forklare teorien om Big Bang. Du skal kjenne til tester for å identifisere ulike gasser. Du skal vite farer ved bruk av syrer og baser. Du skal kjenne til bruksområder for syrer og baser. noe fakta om stjerner og sola spesielt. Du skal vite hva en galakse er og spesifikt om vår galakse, Melkeveien. forklare bruksområder til enkelte gasser. Du skal vite forskjellen på syrer og baser. Du skal vite hva ph-skalaen viser. Du skal vite hvilke type galakser som finnes og hva som kjennetegner dem. forklare noe om planeter, planetbevegelse og årstider. Kunne forklare hvordan vi identifiserer oksygengass, hydrogengass, karbondioksidgass og nitrogengass. forklare egenskaper til sure og basiske løsninger og kjenne til ulike indikatorer. forklare hva måne- og solformørkelse er og litt om teorien til Big Bang. Eureka kap. 7 Eureka kap. 8 YouTube: Syrer og baser, Bruk av syrer og baser i hverdagen. (Lars Krogstad) Eureka kap. 10, 11 og 12 Biblioteket Nettressurs Forsøk/demonstrasjon: Oksygen: KmNO 4 Hydrogen: (knallgass) CO 2: Blakking av kalkvann. Indikatorer Tinn og salpetersyre Praktisk prøve??? Prosjekt/gruppearbeid: Innlevering av skriftlig rapport. Muntlig framføring i gruppe eller for klassen. Vi brukte 1 uke. Vi brukte 2 uker. Vi brukte 7 uker. Vite hvordan jorda er bygd opp. Kjenne til ulike jordskorper. Vite hvordan og hvorfor Du skal vite hvordan jorda er bygd opp og hvordan jordskorpeplatene beveger seg. forklare hvorfor jordskorpeplatene beveger seg. beskrive forklare sammenhengen mellom mineral og bergarter og forklare hva som Eureka kap. 13 Bruke steinsamlinga. Prøve kap. 13 Jobba med kapittelet over 4 uker, men mange dager gikk bort pga. mai-fri.

jordskorpeplatene beveger seg. Vite hva mineral er. Vite hvilke bergarter vi har og hva som kjennetegner dem. Vite noe om vitskapsmenn innenfor jordens historie. Vite hva mineral og bergart er. egenskaper til mineral. Du skal vite hvilke bergarter vi har. kjennetegner de ulike bergartene. Du skal vite noe om vitskapsmenn innenfor geologi og hva de stod for. Ha kjennskap til utvikling av produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling. Vite hvilke fire egenskaper vi ser etter når vi analyserer et produkt. Kunne forklare ulike trinn i designprosessen. Kunne forklare sammenhengen mellom teknologi og design og bruksverdien av dette i det moderne samfunn. Eureka kap. 9 Lage katapult. Vi brukte ca. 5 uker.

NATURFAG 2016/2017 9. trinn Læringsmål Vite oppbyggingen til en nervecelle Vite hvordan nervesystemet fungerer Vite hva reflekser er for noe Vite årsak til epilepsi og hjernehinnebetennels e vite hvordan hormonsystemet er bygd opp. ulike endokrine kjertler og vite hvilke hormoner de produserer. Du skal vite forskjellen på nervesystemet og hormonsystemet Mestringsnivå 1 tegne en nervecelle gjengi ulike navn på endokrine kjertler og hva slags hormon de produserer. Du skal kunne beskrive at hormoner transporteres i blodet, mens nervesignaler i nerveceller. Mestringsnivå 2 forklare de ulike begrepene innenfor nervesystemet. Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til vurderingspun kt bruke begrep innenfor nervesystemet presist, og kunne bruke teori korrekt til å forklare resultater i for eksempel forsøk. Eureka kap. 3 Eureka kap. 4 YouTube: video av nervesystemet Videosnutter som viser og forklarer eks. fra ndla Forsøk med kaldt vann - varmt vann. Tempo på nerveimpulser. Den blinde flekk. Stikke seg med passer og finne punkt du ikke føler. Knerefleks. Prøve i lærestoff fra kap. 3 og4 i Eureka Evaluering/årsrappo rt 35-39 Vite hva et grunnstoff er Kunne skallmodellen for atomer. Forstå oppbygginga av periodesystemet. bruke periodesysteme t til å tegne et atom etter skallmodellen. forklare hvordan du bruker periodesysteme forklare hva grupper og perioder er. Eureka 9 Diverse videoer fra nrk, youtube, ndla Lage hydrogengass. 40-43

Kunne hovedgruppe 1 og 2 og 13-18 med egne navn. Vite hva ion er. Kunne klassifisere grunnstoff i metall og ikke-metall Kjenne til tre former av karbonatomet. Kunne vurdere egenskaper til grunnstoff og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Kunne molekyloppbygging og formler. Vite hvordan stoff blir dannet Kunne vannmolekylets oppbygging Vite hvordan renseteknologi foregår finne et stoff i periodesysteme t og fortelle om det er et metall eller et ikkemetall. gjengi tre former av karbonatomet gjengi noe av fagstoffet, enkle sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff og bruk av periodesysteme t. Du kjenner vannmolekylets oppbygning. gjennomføre elevforsøk med hjelp og veiledning. skrive en rapport etter gitt mønster med hjelp. t og dens oppbygging. forklare hva et ion er beskrive og forklare sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff, kjemiske forbindelser og bruk av periodesysteme t. bruke ulike modeller, eksempel og begrep når du forklarer. bruke fagkunnskap og teori i delvis riktige forklaringer. gjennomføre elevforsøk med rett utstyr og forklare forskjellen på en ionebinding, elektronparbindin g og en metallbinding. Du forstår grunnleggende kjemi og forklarer sammenhenger med korrekt faglig språk, er strukturert og presis og velger rett modell og eksempel når du skal forklare. bruke fagkunnskapen i nye situasjoner og oppgaver. Du gjennomfører elevforsøk nøyaktig og selvstendig med rett utstyr og riktig teknikk. Du formulerer gode rapporter og bruker teorien Kulemodell. Brenne salter. Pusleoppgave. Eureka kap. 2 You tube: Video om metallbinding Brenne magnesium(demo) Fellingsanalyse. Magnesium i eddiksyre (lage hydrogengass) Tenne på salt. Forsøk med saltløysinglyspære (s. 41) Rapportskriving. Mekanisk /kjemisk rensing. Fellingsanalyse. Rapportskriving 44-51

riktige teknikker. skrive rapport etter gitt mønster. rett når du forklarer forsøk. Vite hvordan vi kan koble sammen elektrisk utstyr så vi får en sluttet strømkrets. Vite hva vi mener med begrepene strøm, spenning, resistans og effekt. Kunne bruke Ohms lov i utregninger. Vite hvor vi møter elektrisitet i hverdagen (fare og nytte). koble og tegne en modell av en enkel elektrisk krets og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer. Du kjenner til begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke disse i noen situasjoner. Ohms lov og kan løse enkle regneoppgaver med denne. gi eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen. koble sammen og tegne en modell av en elektrisk krets og bruke faguttrykk delvis rett for å beskrive og forklare hva som skjer i kretsen. Du kjenner begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke fagkunnskapen i delvis riktige forklaringer og sammenhenger. bruke Ohms lov i ulike oppgaver. komme med eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og se koble sammen elektrisk utstyr presist og selvstendig og forklare presist hva som skjer i denne. begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruker disse korrekt også i nye situasjoner og oppgaver. Ohms lov og kan bruke denne i ulike regneoppgaver og sammenhenger. gi gode eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og sette dette i sammenheng med økonomi og miljø/bærekraft Kapittel 4 i Nova 10 Div. Videoer på youtube Leke med statisk elektrisitet. Bruker pærene opp strøm? Koble elektriske kretser med ulike komponenter. 1-6

Vite hva lys og farger er. Vite hvordan synet fungerer. Vite hvordan man kan gjøre enkle forsøk med eget syn og kunne forklare resultatene. reprodusere en del av fagstoffet knyttet til lys og farger og bruke fagkunnskapen i noen situasjoner. sette rett navn på de ulike delene som øyet består av. gjennomføre enkle forsøk med syn og farge og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer. dette i sammenheng med for eksempel økonomi og miljø/bærekraft. beskrive og forklare sammenhenger innenfor emnet lys, syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer. bruke navn og begreper og velge rett eksempel og/eller modell for å forklare. Du vet hvilke deler øyet består av og hvordan de fungerer sammen. gjennomføre ulike forsøk med syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer når på en selvstendig måte ved hjelp av troverdige kilder. korrekt og presist forklare sammenhenger innenfor fagstoffet lys, syn og farge. forklare hvordan synet fungerer og framstille dette ved hjelp av ulike modeller. gjennomføre forsøk med eget syn og farge nøyaktig og selvstendig, og bruker teorien rett når du forklarer resultatene. Kapittel 1 i Nova 9 Video om det friske øyet på blindeforbundet.no Forsøk: Hjelper det å gå lenger unna speilet? Forsøk med laser og ulike linser/"briller" Prøve i lærestoff fra Nova 9 7-12

Skal kunne reflektere over og snakke om temaer som seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og debut Vite hva som ligger i begrepene sexpress, seksuelle overgrep og voldtekt. Hvordan man kan beskytte seg mot SOI og uønsket graviditet. Vite hvordan befruktning, fosterutvikling og fødsel foregår og hvordan et svangerskap kan bli avbrutt. Kjenne til fysiske og kjemiske egenskaper for metaller. Vite hva en legering er. Kjenne til bruksområder og utvinning av metaller. gjengi litt av fagstoffet knyttet til sex, seksualitet og det som skjer etterpå. finne og bruke fagstoff og oppgir enkelte kilder. reprodusere noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger. beskrive spørsmål som angår miljø og bærekraft knyttet til utvinning og du beskriver hva som skjer. Du beskriver og forklarer sentrale sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. finne og bearbeide relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjo n. beskrive og forklare sentrale naturfaglige sammenhenger. identifisere utfordringer ved utvinning og gjenvinning av metaller, Du framstiller og forklarer komplekse sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. sammenholde relevant fagstoff fra ulike kilder og bruke dette konstruktivt i ditt eget arbeid. Velger gode kilder og oppgir kilder korrekt. forklare komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. bruke fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i Kap. 7, 8 og 9 i Eureka. Forelesning Besøk av jordmor Skrive en fagartikkel om valgt tema. Presentere innholdet i artikkelen muntlig. Løse oppgaven individuelt eller i små grupper (max3) 13-18 Kap 10 i Eureka 19-21

Lære hvilke grunnleggende deler elektroniske produkter består av, hvordan delene fungerer og hvorfor de fungerer som de gjør. gjenvinning av metaller. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med hjelp og veiledning, bruke utstyr og teknikker delvis rett. knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med noe veiledning og bruker vanlig utstyr og teknikker riktig. spørsmål som berører miljø knyttet til utvinning og gjenvinning av metaller. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver nøyaktig og selvstendig, og er fortrolig med utstyr og teknikker. Kap 12 i Eureka Bygge batteridrevet/solcelledrev et legobil Lodde en elektrisk krets med dioder. 22-24 NATURFAG 16/17 10. TRINN Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til vurderingspunkt Evaluering/årsrapport

Du skal kjenne til: - Det biologiske mangfoldet -Naturtyper -Vern av naturområder -Naturområder med interessekonflikter -Du skal kjenne til begrepet biologisk mangfold -Du skal vite at vi har ulike naturtyper basert på ulike abiotiske og biotiske faktorer -Du skal vite hva det vil si å verne om naturen -Du skal vit hva en interessekonflikt er - bruke begrepet til å forstå innholdet i naturfaglige tekster - beskrive ulike naturtyper og hvorfor de innholder sine spesifikke arter -Du skal vite noe om årsakene til at det opprettes nasjonalparker og naturreservater -Du skal vite noe om hvorfor interessekonflikter oppstår - forklare hvorfor det er viktig å bevare det biologiske manfoldet - forstå viktigheten av å bevare ulike naturtyper og hva konsekvensene kan bli om vi mister en eller flere av dem i et område - forklare at vern av naturområder også er viktig i en global sammenheng - forklare en interessekonflikt i et historisk perspektiv Lærebok Internett -Undersøke insektslivet i skogbunnen -Ekskursjon til Hallingdalselva for å undersøke hva slags arter som er karakteristiske der -Lage en presentasjon hvor du tar for deg en norsk nasjonalpark -Lage en fagartikkel om samenes kamp om Finnmarksvidda

Du skal kjenne til: -Celledeling -Klassisk Arvelære -Genetisk variasjon -Evolusjon -Naturlig utvalg og artsdannelse -Kunne forklare forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering -Kjenne til Mendels arbeide og begreper knyttet til dette -Vite noe om hva mutasjon og genteknologi er -Du skal vite hva vi forstår med begrepet evolusjon - noe om hva naturlig utvalg og artsdannelse er Kunne forklare forskjel - forklare hvordan en celle deles i to -Kunne forklare hvordan genene vår på virker våre ulike egenskaper -Forstå viktigheten av genetisk variasjon i naturen - noe om Darwin og hva han fant ut - noe om hvorfor naturlig utvalg over tid kan føre til dannelse av nye arter - forklare forskjellen på celledeling i vanlige celler og kjønnsceller og årsaken til denne forskjellen -Kunne forklare egenskaper sett i lys av både arv og det miljøet individet er i -Må kunne forstå og være istand til å diskutere etiske problemstillinger om genteknologi - forklare noe om evolusjonsteorien sett i lys av arvelæren - forklare hvordan og på hvilke måter vi kan få dannet nye arter Lærebok Internett -Se på miroskopiske preparat Celledeling i løkceller -Simulering av arv (øyefarge) ved hjelp av mynter -Genetisk hjul

Du skal kjenne til: -Kraft -Energi og Arbeid -Du skal kjenne til kraftbegrepet og Newtons lover -Du skal vite noe om hva energi i fysisk forstand er og noe om ulike former for energi -Du skal kjenne til hvilke egenskaper kraft har -Du skal forstå energiloven og definere ulike typer energi ved hjelp av formler - noe om sammenhengene mellom krefter, fart og aksellerasjon - anvende formler til å løse regneoppgaver knyttet til energi, arbeid og effekt, og bruke riktige måleenheter Lærebok Internett -Måle aksellerasjon -Finne effekt ved å løpe opp en trapp Du skal kjenne til: -karbon -Bioteknologi -Plast -Du skal vite hvordan elektronstrukturen til karbon er Samt hva hydrokarboner, alkoholer erog hvordan de er bygget opp -Vite hva bioteknologi er -Vite hva plast er og vite noe om ulike pasttyper - forklare noe om egenskapene til hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer ut i fra molekylets struktur -Hvordan vi kan bruke ulike organismer til å få kjemiske stoffer til å reagere - forklare hvorden vi skille mellom ulike typer plast og hvordan vi behandler ulike typer plast -Du skal vise balanserte reaksjonslikninger av forbrenning av ulike hydrokarboner, alkoholerer og hvordan vi kan lage estere -Hvordan vi anvender organismer i bioteknologi og gjøre rede for dette ved hjelp av kjemiske reaksjonsformler. - forklare hva polymeriseringsprosessen innebærer Lærebok Internett -Lage og forbrenne Etyn gass -Etanolgjering og påvising av etanol -Påvising av PE, PP, PS og PVC

Du skal kjenne til: -Fossilt brensel -Olje og gass utvinning -Karbohydrater Du skal kjenne til: -Produksjon av elektrisk energi -Elektrisitet og magnetisme -Du skal vite noe om hva fossilt brensel er og hvordan det påvirker miljøet vårt -Du skal vite noe om hvordan Norge ble en oljenasjon, hvordan vi finner olje, tar den opp og frakter den til land Du skal vite noe om begrepene fornybar og ikke fornybar energi og hvilke konsekvenser bruk av ulike energikilder har å si for miljøet. Du skal vite noe om hvordan vannkraft blir til elektrisk energi. - forklare hvordan vi frigjør kjemisk energi når vi forbrenner fossilt brensel - forklare hvordan vi separerer de ulike oljefraksjonene Du skal vite noe om hva vannets kretsløp har å si for utnyttelsen av fornybar energi Du skal vite noe om hvordan magneter og spoler brukes til å indusere strøm - forklare drivhus effekten, hvordan den trigges. Hva konsekvensene av dette blir og hvordan samfunnet må behandle dette -Du skal vite hvordan vi bruker de ulike oljefraksjonene og hva krakking er forklare energiovergangene fra vannets stillingsenergi til elektrisk strøm og bruke formlene for stillingsenergi, bevegelsesenergi, ohms lov og effektloven Lærebok Internett Lærebok Internett -Frigjøring av energi via fullstendig og ufullstendig forbrenning Lage en elektromagnet