Vinkjellerruinen/ Rådhusruinen i Bergen

Like dokumenter
Vinkjellerruinen/ Rådhusruinen I Bergen

Konservering og tilrettelegging av Rådhus-/ vinkjellerruinen i Bergen. Sluttrapport. ROSENKRANZGATEN 12, 5003 BERGEN Gnr 167, Bnr 1583

Konserveringsarbeid utført i 2015

KONSERVERINGSARBEIDERI HAMAR BISPEGÅRD2014 RAPPORT

Selje klosterruin, konservering 2014

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

VINKJELLERRUINEN / RÅDHUSRUINEN

Rein klosterruin, konserveringsarbeid 2014

Årsrapport 2015: Tiltak på Lyse klosterruin (id. 6459), Os kommune. Byantikvaren Skriftserienr:

Informasjonsmøte 1.november 2012

Tautra klosterruin, konservering 2014

I begynnelsen Ruinprosjektet starter opp

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byantikvaren. Dato: 15. november 2010

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011

Munkeby klosterruin, konservering 2014

GRILLHYTTE 9,2 m2 MONTERINGSANVISNING

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

Reparasjon av lekkasje ved skyvedør i 2. etasje. Vann rant inn i første

Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan 2012

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Antikvarisk dokumentasjon. Årsrapport 2016: Tiltak på Lyse klosterruin (id.6459), Os kommune. Byantikvaren Skriftserienr:

LYSTHUS 16,5 m2. Montering av skorstein Bitumen bånd. Montering av tak. Mont. overliggere Montering av gulv. Mont. av vegger.

GRILLHYTTE 16,5 m2 MONTERINGSANVISNING

Konservering av ruinen under Schøtstuene

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien Godvik

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Installasjonsveiledning for 2G flytende

Mørtel og lim på St. Nikolas kirkeruin Borgarsyssel Sarpsborg

Katarinahospitalets ruin - tiltak i forbindelse med avdekking av murverk

Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan Mo kirkeruin, Vestre Slidre

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Rapport: London

Rapport. Utbedring av skader på Nidaros Domkirkes nordportal

Steinalteret på Dyste. Notat etter gjennomført tiltak:

Mariakirkens ruiner, Oslo. Konservering

Vel Bevart! B.359. Røros. Bergmannsgata 19 Engzeliusgården. Portrommet Forslag til tiltak. Rapport nr: 16/2017

LYSTHUS 9,2 m2. Bitumen bånd. Montering av skorstein Montering av tak. Mont. overliggere. Montering av vegger. Montering av benker.

Reparasjon av lekkasje ved skyvedør i 2. etasje. Vann rant inn i første

Riksantikvarens ruinprosjekt Prosjektplan 2013

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

EVALUERINGSSKJEMA REHABILITERING

Monteringsanvisning. Stokkebygd hytte. Prod.nr. HOUSEPETER

Referanseprosjekt. Kinn kyrkje - Flora TILSTANDSANALYSE SOM GRUNNLAG FOR UTBEDRING FAKTA. Oslo 1. mars Prosjektnavn Tilstandsanalyse Kinn kyrkje

Tabell 1: Oversikt over arbeid

PLAN FOR DUGNAD Befaring og

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal

BYANTIKVAREN. Årsrapport 2013: Tiltak på Erkebispegårdens ruin i Bergen I BERGEN. Byantikvarens skriftserie:

Matematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk

Riksantikvarens ruinprosjekt Prosjektplan Nes kirkeruin, Akershus

B f 248 Bryggen i Bergen

KONSERVERINGSARBEIDER I HAMAR BISPEGÅRD2013 RAPPORT

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Grunnleggende regler for legging av laminatgulv

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 12/2014. Domus Medica, UiO. Behandling av S. Westbøs «Veggmaleri»

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014. Tokerud skole. Dokumentasjon og demontering av. OKK «Geologisk vegg»

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm

VÅTROMSDOKUMENTASJON

Monteringsanvisning Nordpeis Brannmurselementer Patent nr. P Sist oppdatert: BRANNMUR - på timen!

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

PLISSEGARDIN PREMIUM. Monterings- og betjeningsveiledning. Plissegardiner med snortrekk eller kjedetrekk

Dato Prosjektnr Inger-Marie Aicher Olsrud. Godkjent av Seksjonssjef Harald Ibenholt

Matematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk

Quick guide. Ytong Massivblokk

Dato Prosjektnr Inger-Marie Aicher Olsrud. Godkjent av Seksjonssjef Harald Ibenholt

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på

Godkjent av Seksjonssjef Harald Ibenholt

Riksantikvarens ruinprosjekt Bevar forfallet. Prosjektplan Olavsklosteret, Oslo Fotogrammetri: Marcin Gladki, PAST

I kjelleren er det også en uutgravet del på 64kvm som har varierende mengde masser bestående av leirskifer.

Rapport II. Enebolig

Underetasje. Kapittel 11 - Underetasje... 3

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum.

Restaurering av kjelleren

Gamle hus representerer store ressurser

Byggeguide. Regler og tips for bygging av Ope-løsninger

1. En dør med modulmål 10 x 21 er tilpasset for et dørhull som er 100 cm bredt og 210 cm høyt.

Tilstede GB KJELL ARILD KORBØL KAK GB GEIR MATSSON GM YIT JOSTEIN LUKA JL JØ RUNE OLAFSEN RA BH PER ANDERS BAKKE PAB GB ROY KALFJØS RK

Monteringsanvisning. Smart-hytte

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

Monteringsanvisning Ytterdører

Energisparing i gamle murgårder

Inger-Marie Aicher Olsrud Godkjent av (navn, sign.) Harald Ibenholt

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. Isolerende drensplate Energibesparende byggisolasjon

Munkebekken borettslag Vedtatte utbygging

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino

Tiltaksplan for Viste Kirkeruin, Randaberg

Byggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM II Tegning under er garasje ferdig utstøpt

Faste partier og malskårne partier.

Byggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM I Tegning under er garasje ferdig utstøpt

Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan 2011

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

Transkript:

Vinkjellerruinen/ Rådhusruinen i Bergen Årsrapport 2008 Byantikvaren, Bergen kommune BERGEN KOMMUNE

2

Forord Denne rapporten omhandler tiltak som er utført ut fra tilskuddsmidler søkt om for 2008. Rapporten omhandler i tillegg tiltak som er påbegynt og som er tenkt gjennomført i på nyåret 2009. Ifølge den overordnede ruinplanen for Byantikvaren ved Bergen Kommune er målsetningen at konserveringsarbeidet i Vinkjellerruinen/Rådhusruinen skal ferdigstilles våren 2009. Siri Myrvoll byantikvaren Øystein Skår spesialkonsulent/arkeolog Heming Hagen spesialkonsulent/arkeolog 3

Innholdsfortegnelse Årsrapport for Vinkjeller-/Rådhusruin 2008 s. 5 Innledning s. 5 Tiltak som er gjennomført i 2008 s. 6 Soppangrep i ruinrommet s. 10 Tiltak i forbindelse med gammelt tregulv i rom1 s. 12 Grusdekke i ruinrommet s. 12 Ny ytterdør s. 13 Formidling/utstilling s. 13 Gangrampe langs vestveggen i rom 1 s. 14 Oppsummering s. 15 4

Årsrapport for vinkjeller-/rådhusruin 2008 Innledning Som en del av Riksantikvarens ruinprosjekt pågår det konserverings- og tilretteleggingsarbeider i Rådhus-/vinkjellerruinen i Bergen. Prosjektet startet med en tilstandsvurdering i 2006 og arbeidet med konservering og tilrettelegging ble igangsatt i 2007. Konserveringsarbeidet fortsatte i 2008 men ble noe forsinket pga. soppangrep i ruinen som førte til uforsvarlige arbeidsforhold vinteren og våren samme år. Arbeidet ble tatt opp igjen høsten 2008. Endelig ferdigstilling og åpning av ruinen er planlagt våren 2009. Oversikt over tiltak i Vinkjeller-/rådhusruinen i 2008 Status Tiltak Riving av rekonstruert murparti av betong og stein rundt støttesøyle i nordmuren. Rekonstruering av samme parti med oppmuring med mørtel. Konservering Inngangsparti Ny dør Tiltak for gammelt tregulv i rom 1 Ventilasjon Grusdekke Gangrampe langs vestveggen i rom 1 Malearbeid vegger og tak i ruinrommet Lyssetting Formidling Gjennomført. Noe detaljarbeid på murkronen gjenstår. Ferdigstilles januar/februar 2009. Omtrent gjennomført. Noe limearbeid av sprukket stein i murverket gjenstår. Ferdigstilles januar 2009. Gjennomført. Ny dør er installert men enkelte detaljer gjenstår (lås, håndtak, fjerning av gammel dør). Utgifter dekkes av huseier (Vital). Skilt på døren settes opp vinter/vår 2009. Dekket til med 0,4mm fuktsperre og grusdekke. Gjennomført. To luftavfuktere installert. Gjennomført. Alle gulv utenfor murene er dekket til med 2 x 4mm tykk fuktsperre og grus. Ikke gjennomført planlagt gjennomført vinteren 2009. Ikke gjennomført planlagt gjennomført vinter 2009. Kostnad dekkes av huseier (Vital). Ikke gjennomført planlagt gjennomført vinter/vår 2009. Kostnad dekkes av huseier (Vital). Enkelte omvisninger er gjennomført under konserveringsarbeidet i 2008. Skilt på inngangsdøren og utstilling i ruinrommet planlegges gjennomført i 2009. 5

Tiltak som er gjennomført i 2008 Konservering Etter at soppproblemene var brakt under kontroll ble selve konserveringsarbeidet i vinkjellerruinen startet opp for fullt 16. april 2008. Arbeidet ble utført av murerene Arvid Grindheim og Kjell fra Kirkelig fellesråd og Tor Arne Birkeland fra Byggvedlikeholdsavdelingen i Bergen kommune. Etter at rensing av murverket var ferdig, ble de partiene av muren som skulle festes/sikres markert med kritt og fotografert. Deretter ble festing av løs stein med kalk gjennomført og det reparerte partiet ble fotografert på nytt. Deretter ble reparasjonen markert i tegninger (fig. 17). Det ble arbeidet systematisk med konserveringsarbeid på murkronen til slutt. Fig. 1-3. Øverst til venstre, dokumentering av kalkmørtel. Øverst til høyre, Kjell fester pinnestein. Nederst, Arvid jobber med nordmuren 6

Fig. 4. Alle pinnestein som ble festet med kalk ble merket med grønt på tegning. Her er ytterside, nordmur, rom 2, like vest for inngangsdør. Fig. 5. Bilde av det aktuelle tiltaket som er merket av på tegningen over. 7

Fig. 6. Eksempel på dokumentasjon. Ytterside, nordmur, rom 1 Fig. 7. Eksempel på tiltaket som er dokumementert på tegningen over. Ytterside, nordmur, rom 1 8

Restaurering I samråd med Riksantikvaren ble det besluttet å ta ned partiet av muren rund nordlig støttesøyle, og å rekonstruere det i henhold til de intakte murene omkring, med stein og kalk. Arbeidet ble utført av Tor Arne Birkeland fra Byggvedlikeholdsavdelingen i Bergen kommune. Da dette partiet rundt støttesøylen ble revet ned i forbindelse med bygging av ruinrommet og garasjeanlegget tidlig på 1980-tallet, ble det satt opp igjen på en ganske lemfeldig måte med betong og stein (fig. 8). Det viste seg heldigvis at murkjernen rundt støttesøylen var fylt med sand og ikke med betong og stein som fryktet. Dette gjorde arbeidet noe mindre komplisert enn forventet. Målet med restaureringen var å skape en bedre helhet i forhold til det opprinnelige murverket omkring betongsøylen (fig. 9). Det er også dette partiet man først før øye på når man entrer ruinrommet. På motsatt side av rommet ved sørlig støttesøyle har man samme situasjon men her ble det besluttet å ikke gjøre tilsvarende operasjon. Fig. 8. Rekonstruert parti rundt støttesøyle i nordmuren. Gjort på 80tallet Fig. 9. Samme parti etter ny rekonstruksjon. Faller mer sammen med det gotiske murverket på resten av murene 9

Soppangrep i ruinrommet Soppangrepet (fig. 10-13), som ble oppdaget i ruinrommet høsten 2007, ført til en del stillstand i konserveringsarbeidet vinteren og våren 2008). Dette fordi det ble vurdert som uforsvarlig å arbeide i ruinrommet før soppveksten var utredet og ulike tiltak var iverksatt (brev til RA 25. nov. 2007, vårt saksnr 200601697-55). Actum Norge AS dokumenterte soppangrepet med foto og tok 5 prøver av soppveksten høsten 2007. Mykoteam AS i Oslo analyserte pøvene. Fig. 11. Soppveksten oppstod raskt i løpet av noen få uker. Den vokste både på gulv, vegger i ruinrommet og på arbeidsutstyret. Fig. 10. Sopp i ruinrommet. Fig. 12. Massene med soppbegroing måtte fjernes med en vakumsuger. Fig. 13. De soppbefengte massene ble deretter fraktet bort med bil. 10

Det ble installert sporesamler, avfuktere i ruinrommet og fuktsperre ble lagt på gulvene utenfor ruinen. Den første avfukteren som ble installert gav liten effekt og viste seg å være underdimensjonert for ruinrommet. Med denne avfukteren lå luftfuktigheten jevnt omkring 90 %, til tider opp til 95 %. Da denne ble erstattet med to kraftige adorpsjonsavfuktere i begynnelsen av desember 2008 ble ønsket effekt oppnådd (fig. 14). Med det nye avfukteranlegget er det mulig å regulere fuktigheten i rommet til ønsket nivå, også i forhold til klimatiske endringer ute som vil kunne påvirke forholdene inne i ruinrommet. Fig. 14. Det nye avfukteranlegget ble montert høyt oppe i sørvestlig hjørne av ruinrommet. Så langt fungerer anlegget bra. 11

Tiltak i forbindelse med gammelt tregulv i rom 1 I samråd med Riksantikvaren ble det besluttet å dekke til det bevarte tregulvet i rom 1 (fig. 15). Gulvet ble dekket til med et dobbelt lag med 0,4mm tykk fuktsperre og et ca 5cm tykt lag med grus. Gulvet i rom 1 er konstant fuktig på grunn av tilsig av grunnvann. Fukten er særlig synlig nederst, langs vestveggen mot Vågen hvor det ikke er bevarte middelaldermurer, men den er også synlig nederst langs murlivet mot nord- og sør (fig. 16). Særlig vått blir det i rommet når det er høy vannstand i Vågen utenfor. Ettersom vannet trekker opp i ruinene fra undergrunnen vil det antagelig ikke være mulig å holde denne delen av ruinen tørr. Fig. 15. Det bevarte tregulvet i rom 1 før tildekking. Fig. 16. Gulvet i rom 1 etter tildekking med fuktsperre og grus. Vannsig fra undergrunnen ses som mørke felt langs sidene. Særlig langs veggen ut mot Vågen, til høyre i bildet, er det konstant fuktig. Grusdekke i ruinrommet Alle gulvene i ruinrommet på utsiden av selve ruinen ble dekket til med dobbel 4mm fuktsperre (fig. 17) og 5cm grus. Dette ble gjort for å holde kontroll med soppbegroingen og på grunn av estetiske hensyn. Det ble valgt en grå grus type med kornstørrelsen 0-4mm (fig. 18). Fig. 18. Den grå grusen som ble lagt overfuktsperren skjuler plasten og harmoniserer fint med murverket. Fig. 17. Dobbelt lag med fuktsperre ble lagt på gulvene utenfor selve ruinen i ruinrommet. 12

Ny ytterdør Ny dør/hovedinngang til ruinrommet ble montert januar 2008 (fig. 19-20). Huseier (Vital) reklamerte på døren ettersom den ikke var laget etter spesifikasjonene som var avtalt. Døren kom på plass igjen i november 2008, år men er i skrivende stund uten håndtak og låskasse. Det vil bli satt opp et informasjonsskilt på venstre side av døren i forbindelse med ferdigstilling av ruinen. Utvikling og utformingen av skiltmal og logo er under arbeid. Skiltet er ment å inngå i en standard som kan benyttes også ved de andre middelalderruinene i Bergen. Fig. 19. Den gamle døren var laget av tre og med åpne gliper som førte til at det samlet seg løv og søppel i inngangspartiet.. Fig. 20. Den nye døren er laget av metallplater og har et vindu på en side. Gjennom vinduet skal publikum kunne se deler av den lyssatte ruinen fra utsiden. Formidling/utstilling På nordveggen i ruinrommet, hvor det er forholdsvis god plass mellom veggen og selve ruinen, er det planlagt å sette opp en permanent plakatutstilling. Utstillingen skal gi generell informasjon om vinkjellerruinen og om utgravingene som har foregått her med fotografier av deler av gjenstandsmaterialet. Arbeidet med utstillingen vil foregå utover vinteren/våren 2009 med planlag ferdigstilling til åpningen av vinkjellerruinen i løpet av våren. En generell plan for ulike måter å formidle vinkjellerruinen etter at konserveringsarbeidet er ferdig, er planlagt utarbeidet i løpet av 2009. Her initieres krefter til å bidra med innspill; bla. Riksantikvaren, Bergen museum, huseier (Vital) og Byantikvaren. 13

Gangrampe langs vestvegg i rom 1 I løpet av 2009 skal en gangrampe langs vestveggen komme på plass. Tidligere har det vært et ønske om å dekke hele gulvet i rom 1 med et nytt dekke, men dette er det gått bort i fra. Forslaget som foreligger nå er å la gulvet gå ca en meter ut i rommet og avslutte med et enkelt rekkverk (fig. 21). Årsaken til at en har valgt å redusere gulvet var at det konstruksjonsmessig er enklere på sistnevnte måte, men hovedsakelig pga at første alternativ hadde dekket store deler av murene. Inngang Rom 1 Rom 2 Fig. 21. Rød strek viser omtrentlig hvordan man ser for seg gangbroen. 14

Oppsummering Konserveringsarbeidet er nesten ferdigstilt i 2008. Pr 23.12.08 gjenstår det omtrent 2 ukeverk med muring. I tillegg til dette gjenstår det en del liming av løs og sprukket stein. Enkelte partier som var tenkt limt er imidlertid festet med kalkmørtel med gode resultater. Nyrestaurering av oppmurte partier rundt støttesøylene som ble gjort tidlig på 80-tallet er godt i gang og resultatene er gode. Det visuelle helhetsinntrykket av ruinen er betraktelig forbedret. Det gamle tregulvet i rom 1 er dekket av fuktsperre og et ca 5 cm tykt gruslag Muggsoppangrep som har vært et problem siden 2007 virker å være under kontroll. Det er lagt ny grus i hele kjellerrommet rundt ruinen. Under grusen er det lagt et dobbelt lag 0,4mm fuktsperre. To nye adorpsjonsavfuktere er installert i kjelleren. Disse er dimensjonert for arealet og det er tatt høyde for den store luftfuktigheten i rommet. Med en avfukter gående har fuktigheten falt fra rundt 94% til 79% i løpet av tre uker. Den nye døren er kommet opp igjen, denne gangen med tett ramme og tett dør. Mangler pr. i dag låskasse og dørhåndtak. I løpet av 2008 har det vært flere omvisninger i vinkjelleren både i forbindelse med konserveringsarbeidet og med formidling av historien generelt. Skilting av ruinen på ytterdør inngår i overordnet skiltplan for middelalderruinene i Bergen. Ferdigstilles i 2009. Utarbeidelse av utstilling/informasjon om selve ruinen, historien til rådhus/vinkjeller, samt selve utgravningen, som skal stå permantent i vinkjelleren er tenkt ferdigstilt i 2009 Økonomisk oversikt over forbruk i 2008 følger med søknad for midler for 2009. 15