NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2014: 9 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: offpub@fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Aurskog AS 10/2014 Ny adopsjonslov 24 1 Ø M E R KE T ILJ 7 Trykksak 3 9 M Norges offentlige utredninger 2014: 9 Ny adopsjonslov
Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning 1. Ny arvelov. Justis- og beredskapsdepartementet. 2. Lik og likskap. Kulturdepartementet. 3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. Arbeids- og sosialdepartementet. 4. Enklere regler bedre anskaffelser. Nærings- og fiskeridepartementet. 6. Revisjon av eierseksjonsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet. 8. Tolking i offentlig sektor. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 9. Ny adopsjonslov. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 5. MOOC til Norge. Kunnskapsdepartementet.
NOU Norges offentlige utredninger 2014: 9 Ny adopsjonslov Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. september 2012. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 14. oktober 2014. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning Oslo 2014
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1207-6 07 Aurskog AS
Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ved kongelig resolusjon 28. september 2012 oppnevnte Regjeringen et utvalg til å foreta en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet og en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde. I mandatet ble utvalget gitt i oppgave å fremme forslag til en fullstendig regulering av de spørsmål som er regulert i gjeldende regelverk, retningslinjer og rundskriv. Utvalget ble gitt i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til ny adopsjonslov, der Norges internasjonale forpliktelser inkluderes. Utvalget legger med dette frem sin utredning og utkast til ny lov om adopsjon. Utredningen er enstemmig. Utvalgets oppdrag er dermed avsluttet. Bergen, 14. oktober 2014 Karl Harald Søvig leder Astrid Vigdis Haram Trond Indregard Torunn Elise Kvisberg Kjersti Sandnes Ingelin Gammersvik sekretær
Innhold Del I Sammendrag, innledning og bakgrunn... 15 1 Sammendrag... 17 1.1 Sammendrag for barn og unge... 17 1.2 Sammendrag for voksne... 18 1.2.1 Bakgrunn... 18 1.2.2 Formålet med adopsjon... 19 1.2.3 Generelle vilkår for adopsjon og forhåndssamtykke... 19 1.2.4 Spesielle vilkår for nasjonal adopsjon... 19 1.2.5 Spesielle vilkår for internasjonal adopsjon... 20 1.2.6 Internasjonal adopsjonsformidling 20 1.2.7 Myndighet og saksbehandling... 21 1.2.8 Spesielle saksbehandlingsregler for adopsjonssaker... 22 1.2.9 Støtte og tiltak før og etter adopsjon... 22 1.2.10 Virkninger av adopsjon... 22 1.2.11 Interlegale spørsmål... 23 1.2.12 Straff... 23 1.2.13 Økonomiske og administrative konsekvenser... 23 2 Mandat, sammensetning og arbeidsmåte... 24 2.1 Adopsjonlovutvalgets mandat... 24 2.2 Referansegruppen for Adopsjonslovutvalget... 26 2.3 Adopsjonslovutvalgets arbeidsmåte... 26 2.4 Lovutvalgets begrepsbruk... 27 2.5 Mandatets bakgrunn og Adopsjonlovutvalgets forståelse av mandatet... 28 2.5.1 Bakgrunn... 28 2.5.2 Adopsjonslovutvalgets forståelse av mandatet... 29 2.6 Lovtekniske vurderinger... 30 Del II Rettskilder og oversikt over nordisk rett... 33 3 Oversikt over rettskildene... 35 3.1 Bakgrunn saksgangen ved adopsjon... 35 3.2 Konstitusjonelle rammer, lovgivning og forarbeider... 36 3.3 Internasjonale instrumenter... 38 3.3.1 Innledning... 38 3.3.2 FNs barnekonvensjon... 38 3.3.3 Haagkonvensjonen om internasjonale adopsjoner... 39 3.3.4 Europarådskonvensjonen... 40 3.3.5 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)... 40 3.3.6 Andre relevante folkerettsinstrument... 44 4 Oversikt over nordisk rett... 45 4.1 Innledning... 45 4.2 Danmark... 45 4.2.1 Presentasjon av sentralt regelverk 45 4.2.2 Saksbehandling... 46 4.3 Sverige... 47 4.3.1 Presentasjon av sentralt regelverk... 47 4.3.2 Saksbehandling... 47 4.4 Finland... 48 4.4.1 Presentasjon av sentralt regelverk 48 4.4.2 Saksbehandling... 48 4.5 Island... 48 4.5.1 Presentasjon av sentralt regelverk 48 4.5.2 Saksbehandling... 49 Del III Formålet med adopsjon... 51 5 Adopsjonslovens formålsbestemmelse... 53 5.1 Innledning... 53 5.2 Adopsjonsloven av 1917... 53 5.3 Endringer av 1917-loven... 54 5.4 Adopsjonsloven av 1986 med senere endringer... 55 5.5 Vurderinger av dagens adopsjonsinstitutt... 56 5.6 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 58 Del IV Generelle vilkår for adopsjon og forhåndssamtykke... 59 6 Generelle vilkår for adopsjon og forhåndssamtykke... 61 6.1 Sammendrag... 61 6.2 Rekkevidden av de generelle vilkårene... 61 6.2.1 Innledning... 61 6.2.2 Gjeldende rett... 61 6.2.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 62 6.3 Oppfostring og barnets beste... 62
6.3.1 Gjeldende rett... 62 6.3.2 Andre nordiske lands rett... 65 6.3.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 65 6.4 Krav til adopsjonssøkerne... 66 6.4.1 Innledning... 66 6.4.2 Gjeldende rett... 67 6.4.3 Internasjonale forpliktelser... 68 6.4.4 Andre nordiske lands rett... 68 6.4.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 69 6.5 Barnets samtykke og deltakelse.. 74 6.5.1 Innledning... 74 6.5.2 Gjeldende rett... 74 6.5.3 Internasjonale forpliktelser... 77 6.5.4 Andre nordiske lands rett... 79 6.5.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 80 6.6 Samtykke og uttalelse fra barnets foreldre... 86 6.6.1 Gjeldende rett... 86 6.6.2 Andre nordiske lands rett... 88 6.6.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 89 6.7 Forbud mot vederlag og annen motytelse... 94 6.7.1 Gjeldende rett... 94 6.7.2 Internasjonale forpliktelser... 94 6.7.3 Nordiske lands rett... 95 6.7.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 96 Del V Spesielle vilkår for nasjonal adopsjon... 99 7 Vilkår for adopsjon av spedbarn frigitt til nasjonal adopsjon... 101 7.1 Innledning... 101 7.2 Terminologi... 101 7.3 Gjeldende rett... 101 7.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 102 8 Vilkår for adopsjon av stebarn 104 8.1 Innledning... 104 8.2 Gjeldende rett... 104 8.2.1 Adopsjonsloven... 104 8.2.2 Departementets retningslinjer... 105 8.2.3 Statistikk... 107 8.3 Andre nordiske lands rett... 107 8.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 107 8.4.1 Innledning... 107 8.4.2 Strukturelle spørsmål... 108 8.4.3 Vilkår for stebarnsadopsjon... 108 8.4.4 Stebarnsadopsjon med et internasjonalt preg... 110 8.4.5 Stebarnsadopsjon etter skilsmisse/ samlivsbrudd eller dødsfall... 111 9 Vilkår for adopsjon av barn unnfanget ved assistert befruktning i utlandet... 114 9.1 Innledning... 114 9.2 Terminologi... 115 9.3 Gjeldende rett... 116 9.3.1 Bioteknologiloven... 116 9.3.2 Barneloven... 116 9.3.3 Barneloven og surrogati... 118 9.3.4 Adopsjonsloven og surrogati... 120 9.3.5 Statistikk over adopsjon etter bruk av assistert befruktning... 121 9.3.6 Midlertidig regulering... 121 9.4 Internasjonale forpliktelser... 124 9.4.1 FNs barnekonvensjon og EMK... 124 9.4.2 Andre relevante konvensjoner... 125 9.4.3 Pågående arbeid i Haagkonvensjonen... 125 9.4.4 Pågående arbeid i Europarådet... 127 9.5 Andre nordiske lands rett... 128 9.5.1 Innledning... 128 9.5.2 Dansk rett... 128 9.5.3 Svensk rett... 129 9.6 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 130 9.6.1 Adopsjonslovutvalgets mandat... 130 9.6.2 Dersom ett av foreldreskapene er fastsatt etter barneloven... 130 9.6.3 Er stebarnsadopsjon egnet for adopsjon etter assistert befruktning i utlandet?... 130 9.6.4 Vilkår for adopsjon etter bruk av metoder for assistert befruktning. 132 9.6.5 Skjønnsmessig vurdering av om adopsjon er til barnets beste... 135 9.6.6 Krav om å fremme søknad innen 6 måneder... 136 9.6.7 Ingen forenklet saksbehandling... 136 9.6.8 Adopsjon av surrogatbarn etter skilsmisse/samlivsbrudd eller dødsfall... 137 9.6.9 Vederlag eller annen motytelse i surrogatisaker... 138 9.6.10 Krav om DNA-analyse av pretenderende fedre... 139
10 Vilkår for adopsjon av fosterbarn... 140 10.1 Innledning. Sammenhengen med de ulike saksbehandlingsreglene. 140 10.2 Gjeldende rett... 140 10.2.1 Adopsjon av fosterbarn etter adopsjonsloven (samtykkebasert adopsjon)... 140 10.2.2 Adopsjon av fosterbarn etter barnevernloven (adopsjon som tvangstiltak)... 141 10.2.3 Overordnete rettslige normer... 143 10.2.4 Faglig og politisk ønske om økt bruk av adopsjon som barnevernstiltak... 144 10.2.5 Rett til besøkskontakt bvl. 4-20a... 145 10.2.6 Statistikk over adopsjon etter barnevernloven... 148 10.3 Andre nordiske lands rett... 149 10.3.1 Sentrale forskjeller i reguleringen 149 10.3.2 Dansk rett... 149 10.3.3 Svensk rett... 149 10.3.4 Finsk og islandsk rett... 151 10.4 Hove-utvalgets vurderinger... 151 10.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 151 10.5.1 Forholdet mellom saksbehandlingen og de innholdsmessige vilkårene... 151 10.5.2 Adopsjon av barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for... 152 10.5.3 Adopsjon av barn som bor utenfor foreldrehjemmet, men uten at barneverntjenesten har overtatt omsorgen... 153 11 Vilkår for adopsjon av eget og adoptert barn... 154 11.1 Innledning... 154 11.2 Gjeldende rett... 154 11.2.1 Adopsjon av adopterte barn... 154 11.2.2 Adopsjon av egenfødte barn... 154 11.2.3 Internasjonale forpliktelser... 155 11.3 Andre nordiske lands rett... 155 11.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 156 11.4.1 Adopsjon av eget barn... 156 11.4.2 Adopsjon av adoptivbarn... 156 11.4.3 Unntak fra kravet om ekteskap/ samboerskap... 157 11.4.4 Vurdering av ekteskapsloven 7 bokstav g... 157 12 Vilkår for adopsjon av personer som er fylt 18 år... 158 12.1 Gjeldende rett... 158 12.2 Andre nordiske lands rett... 159 12.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 160 12.3.1 Innledning... 160 12.3.2 En selvstendig del av formålsbestemmelsen... 160 12.3.3 Aldersgrense for den som søkes adoptert... 160 12.3.4 Til det beste for den som søkes adoptert... 161 12.3.5 Krav om oppfostring... 162 12.3.6 «annen særlig grunn»... 163 12.3.7 Lovens øvrige bestemmelser virkning ved adopsjon av personer som er fylt 18 år... 164 12.3.8 Personer uten rettslig handleevne 164 13 Særlige forhold som kan få betydning for utfallet ved søknad om nasjonal adopsjon. 165 13.1 Innledning... 165 13.2 Adopsjon av barn søker har foreldreansvar for... 165 13.2.1 Gjeldende rett... 165 13.2.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 165 13.3 Adopsjon av barn søker er i familie med... 166 13.3.1 Innledning... 166 13.3.2 Gjeldende rett... 166 13.3.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 167 Del VI Spesielle vilkår for internasjonal adopsjon... 169 14 Vilkår for forhåndssamtykke til adopsjon av ukjent barn fra utlandet... 171 14.1 Innledning... 171 14.2 Gjeldende rett... 171 14.2.1 Bakgrunn... 171 14.2.2 Rettslig grunnlag... 173 14.2.3 Krav til adopsjonssøkeres alder... 173 14.2.4 Krav til adopsjonssøkeres helse... 176 14.2.5 Øvrige krav til søkerne... 177 14.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger 181 15 Vilkår for internasjonal adopsjon av barn med behov for spesiell støtte... 182 15.1 Innledning... 182
15.2 Gjeldende rett... 183 15.2.1 Adopsjonsloven... 183 15.2.2 Internasjonale forpliktelser... 183 15.2.3 Forvaltningspraksis... 183 15.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 185 15.3.1 Innledning... 185 15.3.2 Forutgående forslag... 185 15.3.3 Adopsjonslovutvalgets syn... 187 16 Vilkår for internasjonal adopsjon utenom organisasjon 189 16.1 Innledning... 189 16.2 Gjeldende rett... 189 16.2.1 Adopsjonsloven... 189 16.2.2 Forvaltningspraksis... 190 16.3 Internasjonale forpliktelser... 191 16.4 Andre nordiske lands rett... 192 16.4.1 Sammendrag... 192 16.4.2 Dansk rett... 192 16.4.3 Svensk rett... 193 16.4.4 Finsk rett... 193 16.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 194 16.5.1 Innledning... 194 16.5.2 Adopsjon av ukjent barn... 194 16.5.3 Adopsjon av kjent barn (internasjonal familieadopsjon)... 196 16.5.4 Plassering av bestemmelsene... 197 Del VII Internasjonal adopsjonsformidling... 199 17 Adopsjonsorganisasjoner og formidling av internasjonal adopsjon... 201 17.1 Innledende betraktninger... 201 17.2 Oversikt over kapittelet... 202 17.3 Gjeldende rett... 202 17.3.1 Begrunnelsen for adopsjonsformidling gjennom organisasjoner... 202 17.3.2 Norske adopsjonsorganisasjoner. 204 17.3.3 Forbud mot adopsjonsformidling. 204 17.3.4 Definisjon av «adopsjonsformidling»... 205 17.3.5 Oppgaver og ansvar ved internasjonal adopsjonsformidling 206 17.3.6 Vilkår for utstedelse av formidlingstillatelse... 209 17.3.7 Adopsjonsorganisasjonenes økonomi... 211 17.3.8 Myndighetsutøvelse overfor adopsjonsorganisasjoner... 219 17.4 Andre nordiske lands rett... 221 17.4.1 Sammendrag... 221 17.4.2 Dansk rett... 221 17.4.3 Svensk rett... 222 17.4.4 Finsk rett... 223 17.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 224 17.5.1 Definisjon av og forbud mot adopsjonsformidling... 224 17.5.2 Om myndighetenes og organisasjonenes ansvar må defineres... 224 17.5.3 Oppgaver og ansvar ved internasjonal adopsjonsformidling 225 17.5.4 Vilkår for utstedelse av formidlingstillatelse... 230 17.5.5 Adopsjonsorganisasjonenes økonomi... 232 17.5.6 Forbud mot vederlag... 233 17.5.7 Myndighetsutøvelse overfor adopsjonsorganisasjoner... 234 Del VIII Myndighet og saksbehandling. 237 18 Myndighetenes ansvarsområder og saksgangen ved internasjonal adopsjon... 239 18.1 Innledning... 239 18.2 Gjeldende rett... 239 18.2.1 Internasjonal adopsjon gjennom adopsjonsorganisasjon... 239 18.2.2 Internasjonal adopsjon utenom adopsjonsorganisasjon... 244 18.3 Internasjonale forpliktelser... 245 18.4 Andre nordiske lands rett... 246 18.4.1 Sammendrag... 246 18.4.2 Dansk rett... 246 18.4.3 Svensk rett... 247 18.4.4 Finsk rett... 247 18.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 247 18.5.1 Begrensninger i behandlingen her 247 18.5.2 Forslag til ny saksgang... 248 18.5.3 Forhåndssamtykkets godkjenningsrammer... 249 18.5.4 Bufdir skal vurdere alle tildelinger 252 18.5.5 Tildeling av barn med behov for spesiell støtte spesielle tildelinger... 253 18.5.6 Internasjonal adopsjon utenom adopsjonsorganisasjon... 254 18.5.7 Forslag til hvilke regler som bør nedfelles i lov... 254
19 Myndighetenes ansvarsområder og saksgangen ved nasjonal adopsjon... 256 19.1 Innledning... 256 19.2 Gjeldende adopsjonsprosess og ansvarsfordeling... 256 19.2.1 Det generelle utgangspunktet... 256 19.2.2 Nasjonal adopsjon spedbarn frigitt til adopsjon... 257 19.2.3 Adopsjon av fosterbarn... 260 19.2.4 Stebarnsadopsjon av barn unnfanget ved assistert befruktning i utlandet... 260 19.2.5 Adopsjon av barn der foreldreansvaret er overtatt etter barneloven... 262 19.2.6 Adopsjon av personer som er fylt 18 år... 262 19.3 Andre nordiske lands rett... 262 19.3.1 Sammendrag... 262 19.3.2 Dansk rett... 262 19.3.3 Svensk rett... 263 19.3.4 Finsk rett... 263 19.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 263 19.4.1 Innledning... 263 19.4.2 Adopsjonslovutvalgets øvrige forslag med innvirkning på utredning av adopsjonssaken... 264 19.4.3 Adopsjon av fosterbarn... 264 19.4.4 Adopsjon av spedbarn frigitt til nasjonal adopsjon... 265 20 Spesielle saksbehandlingsregler for adopsjonssaker... 271 20.1 Innledning... 271 20.2 Bakgrunn... 271 20.3 Enkeltvedtak... 271 20.3.1 Gjeldende rett... 271 20.3.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 272 20.4 Saksbehandlingstid... 275 20.4.1 Gjeldende rett... 275 20.4.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger... 275 20.5 Parter i adopsjonssak... 276 20.5.1 Gjeldende rett... 276 20.5.2 Adopsjonslovutvalget vurderinger og forslag... 278 20.6 Taushetsplikt... 280 20.6.1 Gjeldende rett... 280 20.6.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 280 20.7 Klage, omgjøring og ugyldighet... 280 20.7.1 Overodnete rettslige normer... 280 20.7.2 Gjeldende rett... 281 20.7.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 287 21 Innsyn i anonyme adopsjonssaker og adoptivbarns rett til opplysninger... 289 21.1 Innledning... 289 21.2 Gjeldende rett... 289 21.2.1 Forvaltningsloven 18... 289 21.2.2 Adopsjonsloven 11... 289 21.2.3 Adopsjonsloven 12... 290 21.2.4 Forholdet mellom adl. 12 annet ledd og fvl. 18-19... 292 21.2.5 Internasjonale forpliktelser... 292 21.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 294 21.3.1 Innledning... 294 21.3.2 Ansvaret for henvendelser om innsynsrett... 294 21.3.3 Innholdet i innsynsretten til den adopterte... 296 21.3.4 Behandlingen av saker om innsyn 297 21.3.5 Utvidet adgang for innsyn... 298 21.3.6 Varsel til den adopterte ved ønske om kontakt... 299 21.3.7 Informasjonsskriv til adoptivbarnet når det fyller 18 år... 299 21.3.8 Adoptivbarnets rett til opplysninger fra adoptivforeldrene 300 22 Domstolsbehandling og -kontroll... 301 22.1 Innledning... 301 22.2 Gjeldende rett... 301 22.2.1 Domstolenes kontroll av adopsjonsvedtak... 301 22.2.2 Forbud mot prejudisiell prøving... 303 22.2.3 Søksmål i tredjepartsforhold... 303 22.2.4 Utvidet rettskraft i adopsjonssaker... 304 22.2.5 Fri rettshjelp... 305 22.3 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 305 23 Lovfesting av bevis- og prognosekravet... 307 23.1 Innledning... 307 23.2 Krav til bevis eller fremtidsprognose Forholdet til andre beslektete spørsmål... 307 23.3 Gjeldende rett... 308 23.3.1 Adopsjonsloven... 308 23.3.2 Juridisk teori... 309 23.3.3 Tingrettspraksis... 309
23.3.4 Annen lovgivning. Særlig om barnevernloven... 309 23.4 Internasjonale forpliktelser... 310 23.5 Andre nordiske lands rett... 311 23.6 Forutgående forslag... 311 23.7 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 312 23.7.1 Generelle synspunkt til bevis- og prognosekravet... 312 23.7.2 Formuleringen av bevis- og prognosekravet... 313 23.7.3 Nærmere om kravet til «klart sannsynlig»... 313 Del IX Støtte og tiltak før og etter adopsjon... 315 24 Forberedelse av og etterfølgende støtte til adoptivfamilier... 317 24.1 Innledning... 317 24.2 Velferdsrettigheter... 317 24.2.1 Formålet med denne redegjørelsen... 317 24.2.2 Permisjonsrettigheter... 317 24.2.3 Økonomiske ytelser... 318 24.3 Støtte og tiltak før adopsjon... 320 24.3.1 Veiledning av søkere... 320 24.3.2 Adopsjonsforberedende kurs... 320 24.4 Oppfølgning etter adopsjon (Post Adoption Services PAS)... 322 24.4.1 Gjeldende rett og ordninger... 322 24.5 Internasjonale forpliktelser... 324 24.5.1 Haagkonvensjonen... 324 24.5.2 Europarådskonvensjonen... 326 24.6 Andre nordiske lands rett... 326 24.6.1 Sammendrag... 326 24.6.2 Dansk ordning... 326 24.6.3 Svensk ordning... 327 24.6.4 Finsk ordning... 327 24.6.5 Islandsk ordning... 328 24.7 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 328 24.7.1 Forberedelse av adoptivfamilier... 328 24.7.2 Oppfølging av adoptivfamilier... 328 Del X Virkninger av adopsjon... 333 25 Virkninger av adopsjon... 335 25.1 Innledning... 335 25.2 Gjeldende rett... 335 25.2.1 Samme rettsstilling som egenfødte barn... 335 25.2.2 Begrensninger i rettslig likestilling 336 25.2.3 Ny adopsjon av adoptivbarn... 338 25.2.4 Registrering i offentlige protokoller... 340 25.3 Internasjonale forpliktelser... 340 25.3.1 Innledning... 340 25.3.2 Haagkonvensjonen... 340 25.3.3 Europarådkonvensjonen... 343 25.4 Andre nordiske lands rett... 343 25.4.1 Sammendrag... 343 25.4.2 Dansk rett... 344 25.4.3 Svensk rett... 344 25.4.4 Finsk rett... 345 25.4.5 Islandsk rett... 346 25.5 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 346 25.5.1 Prinsippet om rettslig likestilling. 346 25.5.2 Særreguleringer av virkninger av adopsjon... 347 25.5.3 Adopsjon av adoptert barn... 347 25.5.4 Adoptivbarnets religiøse oppdragelse... 348 Del XI Interlegale spørsmål... 349 26 Internasjonal-privatrettslige regler... 351 26.1 Innledning... 351 26.2 Tidligere lovgivning... 351 26.3 Bostedsbegrepet... 352 26.3.1 Gjeldende rett... 352 26.3.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 353 26.4 Jurisdiksjon... 354 26.4.1 Gjeldende rett... 354 26.4.2 Internasjonale forpliktelser... 354 26.4.3 Andre nordiske lands rett... 355 26.4.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 355 26.5 Lovvalg... 356 26.5.1 Gjeldende rett... 356 26.5.2 Internasjonale forpliktelser... 358 26.5.3 Andre nordiske lands rett... 358 26.5.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 358 26.6 Anerkjennelse av utenlandske adopsjonsavgjørelser... 360 26.6.1 Gjeldende rett... 360 26.6.2 Internasjonale forpliktelser... 366 26.6.3 Andre nordiske lands rett... 368 26.6.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 368 26.7 Ordre public... 371 26.7.1 Gjeldende rett... 371 26.7.2 Internasjonale forpliktelser... 372 26.7.3 Andre nordiske lands rett... 372
26.7.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 372 26.8 Hjemmel for å fravike loven... 372 26.8.1 Gjeldende rett... 372 26.8.2 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 372 Del XII Straff... 375 27 Straff ved brudd på adopsjonslovens bestemmelser... 377 27.1 Innledning... 377 27.2 Gjeldende rett... 377 27.3 Andre nordiske lands rett... 378 27.4 Adopsjonslovutvalgets vurderinger og forslag... 378 27.4.1 Om bruk av straff i adopsjonsretten... 378 27.4.2 Særlig om straff for overtredelse av forbud mot internasjonal adopsjon uten forhåndssamtykke 380 Del XIII Økonomiske og administrative konsekvenser... 383 28 Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser... 385 28.1 Innledning... 385 28.2 Omfordeling av ansvar... 385 28.3 Det rådgivende utvalget for adopsjonssaker... 386 28.4 Øke adopsjonsstøtten til 1G... 386 28.5 Krav om oppfølging etter adopsjon 387 28.6 Andre konsekvenser... 387 28.7 Et forslag basert på uendret ressursbruk... 387 Del XIV Lovutkast... 389 29 Merknader til den enkelte paragraf i lovutkastet... 391 30 Lovutkast med engelsk oversettelse... 417 Litteratur... 432
2014 NOU 2014: 9 13 Ny adopsjonslov Forkortelser på lover m.v.: adl. adopsjonsloven lov om adopsjon 28. februar 1986 nr. 8 bl. barneloven lov om barn og foreldre 8. april 1981 nr. 7 bvl. barnevernloven lov om barneverntjenester 17. juli 1992 nr. 100 fvl. forvaltningsloven lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 ftrl. folketrygdloven lov om folketrygd 28. februar 1997 nr. 19 EMD Den europeiske menneskerettighetsdomstolen EMK Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen FN Forente nasjoner Innst. O. Innstilling til Odelstinget NOU Norges offentlige utredninger Ot.prp. Odelstingsproposisjon Prop. Proposisjon til Stortinget Rt. Norsk rettstidende SOU Statens offentliga utredningar (Sverige) St.meld. Stortingsmelding
14 NOU 2014: 9 2014 Ny adopsjonslov
Del I Sammendrag, innledning og bakgrunn
NOU 2014: 9 17 Ny adopsjonslov Kapittel 1 Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Sammendrag for barn og unge De fleste barn har to foreldre. Moren som fødte barnet og faren som var med på å lage barnet (vi kaller disse for de opprinnelige foreldrene). Noen ganger kan eller vil ikke mor og far ta vare på barnet. De som bestemmer i landet kan da avgjøre hvilke andre voksne som skal være barnets foreldre. Dette kaller vi for adopsjon. De nye foreldrene kaller vi adoptivforeldre. Frem til etter andre verdenskrig var det mange foreldre i Norge som ikke klarte å ta hånd om barna sine og adopterte de vekk. Dette hender fremdeles, men bare noen få ganger i året. En vanlig form for adopsjon i vår tid skjer fra utlandet. Da er det foreldre i andre land som ikke klarer å ta hånd om barna sine, og bestemmer at de skal adopteres til foreldre i Norge. De fleste barn som adopteres i Norge i dag er derimot stebarn. Da vil barnet bo sammen med mor eller far og den nye ektefellen eller samboeren til mor eller far. Mor eller fars nye ektefelle eller samboer kan da adoptere barnet, samtidig som enten mor eller far fortsetter å være forelder. Etter Grunnloven er det Stortinget som bestemmer hvilke lover vi skal ha i landet etter forslag fra Regjeringen. Regjeringen har spurt oss som har skrevet denne utredningen om å lage et forslag til ny adopsjonslov. Den gamle er fra 1986 og er endret så mange ganger at den har blitt vanskelig å finne frem i. Regjeringen skal nå høre med de som jobber med adopsjon, og andre interesserte, om de er enig i våre forslag. Så lager Regjeringen sitt forslag til ny adopsjonslov som de sender til Stortinget. Det er Stortinget som bestemmer om vi skal ha en ny adopsjonslov og hvilke regler som skal være i denne. Reglene som står i en lov kaller vi paragrafer, og disse har tegnet. Barnas grunnlov er FNs barnekonvensjon som er laget av FN (Forente Nasjoner). Nesten alle landene i verden har sagt at de vil være med på FNs barnekonvensjon. Stortinget har bestemt at FNs barnekonvensjon skal gjelde som norsk lov. FNs barnekonvensjon har en egen regel om adopsjon (artikkel eller 21). Denne bestemmer at ved adopsjon skal barnets beste være det grunnleggende hensynet. Adopsjon er en ordning som er gitt for barnet sin skyld. Hensikten med adopsjon er altså ikke å finne barn til foreldre som er barnløse, men å gi trygge oppvekstforhold for barn som ellers ikke ville hatt foreldre. I utvalget har vi foreslått at den nye loven skal ha en bestemmelse om hva som skal være den viktigste grunnen til at vi har loven (forslaget til ny lov 1). Vi har også foreslått at den nye adopsjonsloven skal inneholde den samme bestemmelsen som loven vi har i dag: Adopsjon skal bare skje når denne løsningen er til det beste for barnet. FNs barnekonvensjon har bare én eneste bestemmelse om adopsjon, selv om også andre bestemmelser kan være viktige ved adopsjon. Særlig viktig er regelen om at barn skal høres (artikkel eller 12), det vil si at barnet har rett til å si sin mening og være med å bestemme. Haagkonvensjonen er en avtale mellom flere av landene i verden. Haagkonvensjonen har mange regler om adopsjon, men den har bare regler for adopsjon av barn fra et land til et annet. Et av målene for Haagkonvensjonen var å lage et system om hvordan landene best kan samarbeide når et barn skal adopteres fra et land til et annet. Hovedpersonen i en sak om adopsjon er barnet. I dag må alle barn som skal adopteres selv bestemme (samtykke) om de vil adopteres dersom de er eldre enn 12 år. Et barn som er 7 år, eller yngre barn som kan gjøre seg opp en mening, skal høres om hva de synes om å bli adoptert. De som bestemmer skal legge vekt på hva barnet mener. Utvalget foreslår at barn som er eldre enn 12 år fremdeles skal kunne nekte en adopsjon og at barn som er eldre enn 14 år må samtykke. For barn mellom 12 og 14 år foreslår utvalget at disse skal kunne la være å ha en bestemt mening og overlate avgjørelsen om å adoptere til de voksne. Vi har foreslått denne regelendringen fordi vi mener at en adopsjon er en så viktig avgjørelse og kan være så vanskelig å
18 NOU 2014: 9 Kapittel 1 Ny adopsjonslov bestemme seg for, at barn mellom 12 og 14 år må få lov til å la andre bestemme. Som sagt er adopsjon av stebarn i dag den vanligste typen. I dag har myndighetene stor frihet til å bestemme når adopsjon av stebarn kan skje ut fra hva som er til barnets beste. Utvalget foreslår at loven skal få flere regler om stebarnsadopsjon. Et av forslagene er at den som søker om å adoptere må ha vært som en mor eller far («oppfostret») for barnet i minst fem år og fortsatt ønske å være mor eller far for barnet. Myndighetene vil også i dag vanligvis si nei til en søknad om adopsjon dersom de som søker om adopsjon har vært kortere tid sammen med barnet, men vi mener at kravet er så viktig at det bør skrives inn i loven. Et av de vanskeligste spørsmålene i loven er hvilke regler vi skal ha når mor eller far har laget et barn i utlandet på en måte som ikke er tillatt i Norge. Dette er vanskelig å forklare for både barn og voksne. En av metodene en er mest uenige om er surrogati. Da vil en kvinne i utlandet føde barnet for så å gi barnet til de voksne som ønsker å være foreldre. Eggene vil enten kunne komme fra moren selv eller en annen kvinne, mens frøene (sæden) vil kunne komme fra ektefellen/samboeren eller andre menn. Surrogati er forbudt i Norge fordi myndighetene mener at en slik metode er urettferdig både for den moren som føder barnet og for barnet. Utvalget tar ikke opp alle spørsmålene som oppstår ved surrogati, eller andre måter å lage barn på som ikke er lovlig. Vi har bare diskutert om de voksne som kommer fra Norge skal kunne adoptere barnet. Vi foreslår en regel som ligner på stebarnsadopsjon (forslaget til ny lov 13). Hvis en av de som bor i Norge er foreldre til barnet, for eksempel fordi den ene av partnerne i et ekteskap mellom to menn har gitt frø (sæd) til kvinnen som føder barnet, kan den andre partneren adoptere barnet som sitt stebarn. Ved denne typen adopsjon gjelder ikke et krav om at de må ha vært en familie i fem år. Voksne som blir foreldre til et barn trenger ikke å søke myndighetene om å få lov til det. De som skal bli foreldre til et barn ved adopsjon må søke, og myndighetene må komme til at adopsjon er den klart beste løsningen for barnet. Da må myndighetene vurdere om de som søker kommer til å bli gode foreldre. Utvalget har foreslått at for å kunne adoptere må søkerne være gode foreldre («gode omsorgspersoner»). Adopsjonsloven som vi nå har bruker ordet «barnet» om den som skal adopteres. Likevel kan også voksne adopteres. Dette kan være personer som har vokst opp hos andre enn moren som fødte barnet og faren som var med på å lage barnet. Siden å adoptere en voksen er så forskjellig fra å adoptere et barn har utvalget foreslått en egen bestemmelse om adopsjon av voksne (forslaget til ny lov 15). Å bli adoptert fører til at barnet etter loven får adoptivforeldrene som sine foreldre. Adoptivforeldrene får nå samme ansvar for barnet som alle andre foreldre (det er noen små unntak som vi tar opp i utredningen som vi ikke går inn på her). De voksne som opprinnelig var foreldre, er etter adopsjonen ikke lenger foreldre til barnet. Ved en adopsjon av stebarn vil bare steforelderen adoptere, mens barnet fremdeles vil ha mor eller far som sin andre forelder. En avgjørelse fra myndighetene om adopsjon betyr derfor veldig mye, både for barnet og de voksne rundt barnet. Myndighetene må derfor gjøre grundige undersøkelser før adopsjon. En type adopsjon er spesiell fordi foreldrene ikke trenger å samtykke. Dersom foreldrene ikke klarer å gi barnet en bra nok oppvekst kan myndighetene bestemme at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet. Barnet vil da ofte vokse opp hos fosterforeldre. Dersom barnet har bodd hos fosterforeldre, kan myndighetene bestemme at barnet skal adopteres selv om foreldrene ikke ønsker dette. Vi som har laget utkastet til denne loven har prøvd å lage en rettferdig lov. Hva som er rettferdig kan være vanskelig fordi vi kan ha forskjellige meninger om spørsmålet. Til slutt er det Stortinget som bestemmer hva som er den beste løsningen. 1.2 Sammendrag for voksne 1.2.1 Bakgrunn Adopsjonslovutvalget ble utnevnt i statsråd 28. september 2012. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte deretter en bredt sammensatt referansegruppe til bruk i utvalgets arbeid. Referansegruppen har bidratt til utvalgets arbeid i form av to møter, og har gitt skriftlige innspill både uoppfordret og på forespørsel fra utvalget. Utvalget har vært på studiereiser til svenske og danske sentralmyndigheter, utvalgsleder og utvalgssekretær har besøkt Haagkonferansens sekretariat og utvalget har deltatt på et «klarspråkprosjekt» i regi av departementet. Adopsjonslovutvalgets arbeid bygger videre på Adopsjonsutvalgets (heretter Hove-utvalget) utredning NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste. Hove-utvalget foretok en gjennomgang av adopsjonspolitikken og satte adopsjon inn i en
NOU 2014: 9 19 Ny adopsjonslov Kapittel 1 bred faglig og samfunnsmessig sammenheng. Hove-utvalget fremmet en rekke forslag om både nasjonal og internasjonal adopsjon, og forslag til både endrete vilkår for adopsjon, endret saksgang, og nye ordninger for oppfølging etter at en adopsjon er gjennomført. Adopsjonslovutvalget skal foreta en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet og en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde. Utvalget skal også utrede og utarbeide utkast til ny lov om adopsjon. 1.2.2 Formålet med adopsjon På bakgrunn av adopsjonsinstituttets utvikling foreslår Adopsjonslovutvalget en formålsbestemmelse som formulerer hva som skal være siktemålet med adopsjon. Formålsbestemmelsen skal fremheve at adopsjoner skal gi barn trygge oppvekstsvilkår og etablere eller bekrefte foreldrebarn-relasjoner. Utvalget foreslår at formålsbestemmelsen skiller mellom adopsjon av barn og voksne. Som nå skal grunnvilkåret være at adopsjon skal være til barnets beste, se utkastet til 1 og 3. 1.2.3 Generelle vilkår for adopsjon og forhåndssamtykke Noen av de generelle vilkårene for adopsjon fremgår av nåværende adopsjonslov kapittel 1, men flere av kravene som i praksis stilles til søkerne, fremgår ikke av loven. Samtidig er det uklart ut fra ordlyden i kapittel 1 om kravene gjelder alle former for adopsjon, eller kun nasjonal adopsjon. Et sentralt forslag med hensyn til de alminnelige vilkårene for adopsjon er å videreføre systematikken om at de alminnelige kravene må være oppfylt ved alle adopsjonssaker, og å tydeliggjøre at de gjelder både ved nasjonal adopsjon og søknad om forhåndssamtykke til internasjonal adopsjon. Bestemmelsene samles i ett kapittel, se utkastet til kapittel 2, mens tilleggsvilkårene som må være oppfylt ved bestemte former for adopsjon, fremgår av påfølgende kapitler om henholdsvis nasjonal og internasjonal adopsjon. I utkastet til kapittel 2 foreslår Adopsjonslovutvalget en generell hjemmel for å fastsette krav til adopsjonssøkere i forskrift. Bestemmelsen er utarbeidet over samme lest som adl. 16e fjerde ledd, men gjelder altså ved forskriftsregulering av både nasjonal og internasjonal adopsjon. I tillegg foreslår utvalget å omorganisere noen av bestemmelsene, endre innholdet i noen, og også introdusere helt nye bestemmelser. Når det gjelder selve utformingen av bestemmelsene, er endringene som angår samtykke, de mest sentrale i kapittelet. Aldersgrensen for samtykkekrav for barn flyttes fra 12 til 14 år, se utkastet til 8. Konsekvensen er at barn mellom 12 og 14 år ikke kan adopteres dersom de ikke ønsker det selv, mens barn som er fylt 14 år må gi et uttrykkelig samtykke for å kunne bli adoptert. Forslaget er begrunnet i et ønske om et regelverk som er bedre tilpasset det enkelte barn, og å gi barn en mulighet til å slippe å ta stilling i egen adopsjonssak før fylte 14 år. Personer som har sagt fra seg foreldreansvaret for barnet sitt før det har gått to måneder etter fødselen, må samtykke til en eventuell adopsjon på lik linje med foreldre med foreldreansvar, se utkastet til 9 femte ledd. Begrunnelsen for forslaget er den samme som for nåværende tomånedersfrist: personer som nylig har fått et barn bør få en refleksjonsperiode før de gjør en endelig beslutning om å adoptere bort sitt barn. Adopsjonsloven skal ha et uttrykkelig forbud mot å gi vederlag eller annen motytelse for å forsøke å påvirke personer som må samtykke eller uttale seg i adopsjonssaken for at søknad om adopsjon eller forhåndssamtykke innvilges, se utkastet til 10. Se nærmere i kapittel 6. 1.2.4 Spesielle vilkår for nasjonal adopsjon Adopsjonslovutvalget mener at noen av formene for nasjonal adopsjon bør reguleres i egne bestemmelser i adopsjonsloven. Det innebærer at loven oppstiller bestemte vilkår til bestemte former for nasjonal adopsjon som må være oppfylt i tillegg til de generelle vilkårene i lovutkastets kapittel 2. Det gjelder: Adopsjon av stebarn (utkastet til 12) Adopsjon av stebarn som er unnfanget ved metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke er tillatt i Norge (utkastet til 13) Adopsjon av spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon (utkastet til 14) Adopsjon av barn som er adoptert fra før (utkastet til 15) Adopsjon av personer som er fylt 18 år (utkastet til 16) Sammenlignet med den nåværende adopsjonsloven, blir flere av de ulike adopsjonstypene regulert. I tillegg foreslår utvalget at de forutsetningene som i praksis gjelder for de ulike adopsjons-
20 NOU 2014: 9 Kapittel 1 Ny adopsjonslov typene i større grad fremgår av loven, både når det gjelder adgangen til visse typer adopsjon, vilkårene som gjelder, og kravene dersom unntaksbestemmelsene slår til. Stebarnsadopsjon av barn som er unnfanget ved metoder for assistert befruktning som er ulovlig i Norge, skilles ut i en egen bestemmelse. En av årsakene til at utvalget foreslår adopsjonene skilt ut fra ordinære stebarnsadopsjoner, er at grunnlaget for adopsjon er ulikt. Ved ordinær stebarnsadopsjon har søker hatt omsorgen for en person gjennom å være partneren til barnets forelder og slik etablert en foreldre-barn-relasjon til barnet. Ved adopsjon av barn som er unnfanget ved assistert befruktning, har steforelderen vært med på å planlegge barnet og vært barnets sosiale og pretenderende forelder fra unnfangelsen av. Adopsjonslovutvalget ønsker å synliggjøre forskjellene, samtidig som utvalget ønsker å stille snevre vilkår for stebarnsadopsjon etter bruk av assistert befruktning. Adopsjonslovutvalgets øvrige forslag i utkastet til kapittel 3 tar sikte på å klargjøre hvilke vilkår som må være oppfylt for at en søknad om adopsjon skal kunne innvilges. For eksempel foreslår utvalget å lovfeste et krav om fem års forutgående oppfostring ved adopsjon av stebarn og et krav om seks år forutgående oppfostring ved adopsjon av voksne. I tillegg foreslår utvalget at personer som vil frigi sitt spedbarn til nasjonal adopsjon må gjøre det i forbindelse med fødselen. Forslaget tar sikte på å trekke et klarere skille mellom denne typen adopsjon og fosterbarnadopsjoner. Se nærmere i kapittel 7 til 13. 1.2.5 Spesielle vilkår for internasjonal adopsjon Adopsjonslovutvalget foreslår å videreføre kravet om at søkere må ha forhåndssamtykke for å adoptere et barn som er bosatt i utlandet (se nåværende adl. 16e første ledd, lovutkastet til 18 første ledd). Når det gjelder vilkårene for innvilgelse av forhåndssamtykke, viser Adopsjonslovutvalget til begrensningen i utvalgets mandat om at endringer som blir foreslått av departementet på adopsjonsfeltet i løpet av utredelsesarbeidet, skal legges til grunn av utvalget. Departementet la frem endringsforslag i Prop. 171 L (2012 2013) om å lovfeste en hjemmel i adopsjonsloven til forskrift om vilkår til søkere av forhåndssamtykke til internasjonal adopsjon, se adl. 16e fjerde ledd. Adopsjonslovutvalget kommer dermed ikke med endringsforslag her. Som nevnt foreslår utvalget en generell forskriftshjemmel for krav til personer som søker om adopsjon eller forhåndssamtykke (se utkastet til 4 tredje ledd). Hjemmelen er ment å dekke nåværende adl. 16e fjerde ledd som kun hjemler forskrift om krav til søkere på forhåndssamtykke til internasjonal adopsjon. I tillegg oppfordrer utvalget departementet til å revurdere om kravene til adopsjonssøkere kun skal fremgå av forskrift, eller om de heller bør lovfestes. Se nærmere kapittel 14. Adopsjonslovutvalget foreslår hverken å lovfeste bestemte krav til søkere som ønsker å adoptere et barn med behov for spesiell støtte, eller at søkere kan forhåndsgodkjennes til å adoptere barn med behov for spesiell støtte. Hver tildeling må vurderes konkret av adopsjonsmyndighetene. Det bør utarbeides retningslinjer for hvilke momenter som normalt bør bli vurdert av norske myndigheter når tildelingen gjelder et barn med behov for spesiell støtte. Se nærmere kapittel 15 og 18.5.5. Adopsjonslovutvalget foreslår å videreføre regelen om at personer som skal adoptere et barn fra utlandet, må gjøre det gjennom en adopsjonsorganisasjon (se nåværende adl. 16f første ledd, lovutkastet til 20 første ledd). Etter nåværende adl. 16 f annet ledd kan departementet samtykke til adopsjon utenom adopsjonsorganisasjon i «særlige tilfeller». Adopsjonslovutvalget foreslår å lovfeste i hvilke tilfeller det er anledning til å adoptere et barn fra utlandet uten å gå gjennom en adopsjonsorganisasjon. I tillegg foreslår Adopsjonslovutvalget en egen bestemmelse om adgangen til å adoptere et barn fra utlandet som søkeren har tilknytning til (et såkalt «kjent» eller «konkret» barn). Kravene er i stor grad sammenfallende med kravene som oppstilles for andre adopsjoner utenom adopsjonsorganisasjon, men utvalget foreslår at loven uttrykkelig krever at søkeren har nær personlig tilknytning til barnet eller barnets familie, at kontakten mellom dem er etablert uten adopsjonshensikt og at barnet mangler en trygg omsorgsbase i hjemlandet (subsidiaritetsprinsippet). Etter Adopsjonslovutvalgets mening er også dette en lovfesting av gjeldende praksis. Dersom vilkårene er oppfylt, kan søkerne innvilges forhåndssamtykke til adopsjon av det konkret barnet, selv om barnet er fylt 5 år. Se nærmere kapittel 16. 1.2.6 Internasjonal adopsjonsformidling Adopsjonslovutvalgets forslag angående internasjonal adopsjonsformidling er i stor grad en videreføring av gjeldende ordning. Utgangspunktet
NOU 2014: 9 21 Ny adopsjonslov Kapittel 1 skal fortsatt være at adopsjonsformidling er forbudt, men at organisasjoner kan søke om tillatelse til å drive med formidling. Utvalget foreslår at forbudet mot adopsjonsformidling og definisjonen av adopsjonsformidling fortsatt fremgår av loven, og knyttes nært opp til hverandre. Utvalget foreslår at det lovfestes at det er Bufdir som gir tillatelse til adopsjonsorganisasjoner og som fører tilsyn med deres virksomhet. Utvalget foreslår at loven oppstiller et tydelig skille mellom de to tillatelsene organisasjoner må ha for å kunne formidle barn til internasjonal adopsjon. Organisasjoner må både ha en driftstillatelse til å drive med adopsjonsformidling og en formidlingstillatelse til å drive adopsjonsformidling fra konkrete land. Begge tillatelsene skal være tidsbegrenset. For at en organisasjon skal kunne få en formidlingstillatelse, må organisasjonen ha driftstillatelse fra norske myndigheter, og en tillatelse fra det konkrete landet organisasjonen ønsker å formidle adopsjoner fra. Den viktigste nyvinningen er forslaget om et uttrykkelig forbud mot å gi vederlag eller noen annen form for motytelse for å påvirke organisasjoner eller personer som formidler adopsjon, se utkastet til 35. Forbudet var også foreslått av Hove-utvalget og er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Både forbudet mot adopsjonsformidling og vederlag foreslås straffelagt etter utkastet til 50. Når det gjelder oppgaver og ansvarsfordeling foreslår Adopsjonslovutvalget at søkere skal ha forhåndssamtykke fra adopsjonsmyndighetene før de kan kreve formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonene. Forslaget tar sikte på i større grad å fordele informasjonsarbeidet om adopsjon mellom regionkontorene i Bufetat og adopsjonsorganisasjonene, samt å minske adopsjonsorganisasjonenes behov for å utrede søkerne. I tillegg foreslår utvalget å overføre disse oppgavene fra adopsjonsorganisasjonene til adopsjonsmyndighetene: Bufdir skal utstede erklæring i henhold til Haagkonvensjonens artikkel 17 bokstav c) i de sakene hvor Bufdir godkjenner tildelingen. Innenfor visse rammer skal Bufetat ha ansvar for at det utarbeides oppfølgingsrapporter til opprinnelsesland som krever det, se utkastet til 30. Som øverste instans i Bufetat får Bufdir det øverste ansvaret for oppfølgingsrapporter. Se nærmere kapittel 17. 1.2.7 Myndighet og saksbehandling Behandlingen av myndighet og saksgang ved adopsjoner er delt etter internasjonale adopsjoner og nasjonale adopsjoner. I tillegg til endringsforslagene i kapittel 17 om å flytte en del av adopsjonsorganisasjonenes oppgaver fra organisasjonene til adopsjonsmyndighetene, foreslår Adopsjonslovutvalget følgende endringer av ansvarsfordelingen og saksgangen ved internasjonale adopsjoner: Regionkontorene i Bufetat kan gi forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet under 5 år (fra 0 og opp til 5 år), se utkastet til 18 annet ledd. Bufdir skal vurdere alle tildelinger av barn fra utlandet, se utkastet til 22. Dersom Bufdir mener at barnet som er tildelt har behov for spesiell støtte, skal det gjøres en ny vurdering av saken, se utkastet til 22. Det skal opprettes et nytt, rådgivende organ som skal bistå Bufdir ved tildelinger av barn med behov for spesiell støtte (Det rådgivende utvalget for adopsjonssaker), se utkastet til 23. Dersom Bufdir mener at en tildeling gjelder et barn med behov for spesiell støtte, skal Bufdir innhente uttalelse fra Det rådgivende utvalget. Adopsjonslovutvalget foreslår at adopsjonsloven uttrykkelig lovfester at regionkontorene i Bufetat har ansvar for å behandle søknader om forhåndssamtykke til adopsjon, se utkastet til 19, og at Bufdir har ansvaret for å vurdere tildelinger fra utlandet, se utkastet til 22. I tillegg foreslår utvalget at Haagkonvensjonen skal synliggjøres i loven. Bestemmelsene om internasjonale adopsjoner skal så langt det er mulig tolkes i samsvar med Haagkonvensjonen. Se nærmere kapittel 18. Adopsjonslovutvalget foreslår følgende endringer for ansvarsfordelingen og saksgangen ved nasjonale adopsjoner: Avgjørelseskompetansen ved adopsjon av fosterbarn skal fortsatt være delt mellom Bufetat og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, men slik at fylkesnemnda uavhengig av adopsjonssamtykke fra barnets opprinnelige foreldre behandler alle saker hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn. Ansvarsfordelingen skal lovfestes, se utkastet til 11. Departementet utpeker én region i Bufetat til å behandle saker som gjelder adopsjon av spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon. Regio-
22 NOU 2014: 9 Kapittel 1 Ny adopsjonslov nen skal ha ansvar for følge opp de opprinnelige foreldrene, administrere registeret over søkere, velge adoptivforeldre til barnet ut fra registeret og fatte vedtak i saken, se utkastet til 14. Regionen skal forelegge saken for Det rådgivende utvalget for adopsjonssaker før regionen avgjør hvilke søkere som skal få adoptere barnet. Adopsjonslovutvalget foreslår at adopsjonsloven uttrykkelig lovfester at regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å behandle søknader om adopsjon, se utkastet til 11. Se nærmere kapittel 19. 1.2.8 Spesielle saksbehandlingsregler for adopsjonssaker Saksbehandlingsregler Adopsjonslovutvalget foreslår visse særreguleringer i forhold til forvaltningsloven. Blant annet foreslår utvalget å lovfeste følgende: Er det flere som samtidig er registrert som søkere om å adoptere spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon, regnes de ikke som parter i samme sak. Søkere som mener seg forbigått, kan ikke påklage adopsjonsvedtaket, se utkastet til 38. Dersom vedtak om adopsjon ikke er påklaget, kan det bare omgjøres etter fvl. 35 første til tredje ledd, se utkastet til 39 første ledd. Et adopsjonsvedtak kan ikke omgjøres dersom det har gått mer enn ti år siden det ble fattet, se utkastet til 39 annet ledd. Dersom adoptivbarnet ikke lever lenger, kan dets etterkommere i rett nedstigende linje på forespørsel få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet var, se utkastet til 43 tredje ledd. I tillegg foreslår Adopsjonslovutvalget å endre nåværende regel om at adoptivbarnet må være fylt 18 år for å få tilgang på opplysninger som kan identifisere de opprinnelige foreldrene. Utvalget foreslår at adoptivbarn på forespørsel skal få vite hvem de opprinnelige foreldrene er fra fylte 15 år, se utkastet til 43 annet ledd. Se nærmere kapittel 20, 21 og 22. Utvidet rettskraft og særregler om domstolsprøving Adopsjonslovutvalget foreslår at et adopsjonsvedtak skal ha utvidet rettskraft, se utkastet til 28 første ledd. Ved eventuell domstolsprøving foreslår utvalget at den som reiser sak om gyldigheten av et adopsjonsvedtak skal varsle de som var parter i adopsjonssaken selv om søksmålet ikke er reist mot dem. Utvalget viderefører regelen om forbud mot prejudisiell prøving av et vedtak om adopsjon. Se nærmere kapittel 22. 1.2.9 Støtte og tiltak før og etter adopsjon Adopsjonslovutvalget støtter forslaget om å gjøre adopsjonsforberedende kurs obligatorisk ved internasjonal adopsjon. I tillegg foreslår utvalget å lovfeste flere rettigheter for adoptivfamilier: Familier som har adoptert et barn fra utlandet har rett til oppfølging av rådgivere med kunnskap om adopsjon og terapeutisk erfaring, se utkastet til 29. Utvalget foreslår at retten til et oppfølgingstilbud skal gjelde i tre år etter adopsjonen. Ordningen forutsetter at departementet utarbeider en forskrift som nærmere regulerer ordningens innhold og organisering. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal ha plikt til å bistå personer som har adoptert et barn fra utlandet med utarbeidelse av obligatoriske oppfølgingsrapporter, se utkastet til 30. Familier som har adoptert et barn fra utlandet gjennom en adopsjonsorganisasjon skal ha et lovfestet krav på adopsjonsstøtte tilsvarende 1G, se utkastet til 31. Adopsjonslovutvalgets forslag om etterfølgende støtte til adoptivfamilier er i hovedsak begrunnet med at utvalget mener at familiene har behov for støtte og at Norge er internasjonalt forpliktet til å følge opp adoptivfamilier. Se nærmere kapittel 24. 1.2.10 Virkninger av adopsjon Adopsjonslovutvalget foreslår at unntak fra hovedreglene om at adoptivbarn er rettslig likestilte med andre barn og at rettsforholdet mellom den som blir adoptert og dens opprinnelige foreldre opphører ved adopsjon, fremgår uttrykkelig av adopsjonsloven, se utkastet til 24. Utvalget foreslår at rettsvirkningene etter stebarnsadopsjon og ny adopsjon av tidligere adopterte barn fortsatt fremgår av adopsjonsloven, se utkastet til 24 annet ledd og 25. Loven skal åpne for at opprinnelige foreldre som har adoptert bort sitt barn, skal kunne adoptere barnet tilbake uten at dennes ektefelle eller samboer trenger å adoptere barnet
NOU 2014: 9 23 Ny adopsjonslov Kapittel 1 sammen med vedkommende. Rettsvirkningen er da at barnet på nytt blir de opprinnelige foreldrenes felles barn, se utkastet til 25. Se nærmere kapittel 25. 1.2.11 Interlegale spørsmål Interlegale spørsmål omhandler når norske myndigheter skal behandle søknader om adopsjon og forhåndssamtykke (jurisdiksjon), hvilke regler som skal brukes (lovvalg) og når utenlandske avgjørelser om adopsjon skal anerkjennes i Norge. Adopsjonslovutvalget foreslår i stor grad å videreføre gjeldende rett, men bestemmelsene er omstrukturert for klarere å få frem hva som skal være hovedregelen. 1.2.12 Straff Adopsjonslovutvalget foreslår at overtredelser av forbudene i følgende bestemmelser straffelegges, se utkastet til 50: Forbudet mot å gi vederlag eller annen ytelse for å prøve å påvirke en person som skal samtykke til en adopsjon eller uttale seg om adopsjonssaken, se utkastet til 10. Forbudet mot adopsjonsformidling, se utkastet til 32. Forbudet mot å gi vederlag eller annen form for motytelse for å påvirke organisasjoner, personer i organisasjoner eller andre personer som formidler adopsjon, se utkastet til 35. Se nærmere kapittel 27. 1.2.13 Økonomiske og administrative konsekvenser Mange av forslagene i Adopsjonslovutvalgets lovutkast er presiseringer av gjeldende rett, endringer av lovteknisk karakter eller mindre endringer som vil håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Utvalget foreslår også å innføre en rekke nye bestemmelser for å gjøre adopsjonsloven og adopsjonsprosessen lettere tilgjengelig. Noen av forslagene gir endringer i adopsjonsprosessen, mens andre vil endre adopsjonsmyndighetenes oppgaver og ansvarsområde. To av forslagene som vil gi økte kostnader ved adopsjonsordningen er: Forslaget i kapittel 24.7.2.3 om å lovfeste et krav for adoptivfamilier til å få tilbud om adopsjonsspesifikk oppfølging i et bestemt antall timer i løpet av tre år etter adopsjonstidspunktet, se utkastet til 29. Forslaget i kapittel 24.7.2.5 om å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1G, se utkastet til 31. Se nærmere kapittel 28.