«Filt og filtkontroll"

Like dokumenter
i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Reetablering af greener efter vinterskader

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Reetablering etter vinterskader

Rask reetablering etter vinterskade

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

Organisk materiale i jorda - på godt og vondt

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Grunnleggende om gressplanter

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Rapport etter vurdering av hull 5

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Low-input greener med god spillekvalitet

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Reetablering av død green etter vinteren

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Grunnlag for varige anlegg

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Landscaping-kunstgress til hage og utemiljø

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Reeteablering av greens og fairways efter vinterskade

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group

Integrerat växtskydd i Norden Seminarium Stockholm, Göteborg, Malmö November 2011

Gressplanter gjennom vinteren

Engrapp som greengress?

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Valg av gress til golfbaner

Vinterdekking av greener

Hekseringer. Av Bert Sandell og Tatsiana Espevig, NIBIO

Gressarter for norske baner

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Vinterhærdning og gødning

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Trollmyra stadion, Siljan

Kort sammendrag fra. i København Tekst av Agnar Kvalbein, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO)

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Overvintringssykdommer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Grasarter- og sorter til golfgreener

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

CTRF. Isbrann Når skal isen knuses? Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

Hvor mye vann bruker graset?

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Forutsetninger for god plantevekst

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

Drenering og vanning

Vanning av gress på golfbaner

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Sorter af krybende hvene

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Avslutningsmøte i NFR s program Natur og næring, Oslo, 19.april Trygve S. Aamlid

Hva er det som skader golfgreenene?

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

CTRF. VINTERARBEID på golfgreener. Innledning. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL. Mange golfbaner har lite mannskap om vinteren.

Transkript:

DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere filt? Spesielle forhold knyttet til filt Tørrflekker

Hva er filt? En sterkt fortetting av organisk materiale like under vekstpunktet til gressplanter. Årsak: Et gresskudd lever bare noen uker. Et sideskudd overtar og det gamle dør. Disse døde utgjør filt. Plantemateriale med mye fibre (cellulose og lignin) brytes langsomt ned. Gress med utløpere og stor skuddtetthet danner mest filt.

Gjennomsnitt av 3 gjødselnivå, hhv 30 / 18 / 12 kg N / ha

Filt? Plantefibre Mest cellulose og lignin Bare sopp/svamp er i stand til å bryte ned lignin. Spesielt Actinomycetes, strålesopp Avklipp av blader bidrar svært lite til dannelse av filt.

Måling av filt Minst to måter Tykkelsen av filtlaget siden gressmatten ble etablert. Prosent organisk materiale (vekt%) i topplaget. Glødetap. Erfarne fingre

Filt er under kontroll dersom det organisk materiale er mellom 3,5-4,5 vekt% En god blanding av filt og sand kalles med det engelske uttrykket mat.

Skader av ukontrollert filt er flere: Myk overflate : spor og skalpering Vannbalansen blir vanskelig Dårligere diffusjon av gasser dårlig rotutvikling O 2 -mangel Frø spirer dårlig Fuktigere miljø i overflaten: Gode forhold for sykdommer.

Bilde: Martyn Jones

Saturation =vannmetning Bilde: Martyn Jones

Hengende vannspeil Still saturated Drainage Bilde: Martyn Jones

Engrapp bygger mye filt

Filtkontroll Det er fire prinsipielt ulike måter: 1. Begrensning av gressets vekst og filtdannelse (for eks. ved mindre gjødsling og vanning(?) 2. Stimulering av mikrobiologisk nedbryting av filt 3. Uttynning av filt med sand 4. Mekanisk fjerning av filt

40% 60% 100% Økende gjødsling gir større produksjon av organisk materiale. Hypotese: mer gjødsling gir mer filt Bilde av A. canina hundekvein

12 kgn 18 kgn 30 kgn Produsert tørrstoff i filtlaget 1830 g/m 2 2372 g/m 2 1892 g/m 2 Samme bilde fra Agrosis stolonifera Nesten like mye filt i alle ledd. Produksjon fra august 2007- okt 2009

Filtkontroll metode 2: Stimulering av mikrobiologisk nedbryting av filt Sopp (svampe) er aerobe organismer. Vokser best ved god tilgang på oksygen (ilt), O 2 Tiltak: Infisere ny vekstmasse med mikroorganismer. Kompost. Lufting, lufting, lufting Gi soppene tilstrekkelig mineralnæring, N (!)

Sammenheng mellom filtmengde og nitrogengjødsling Figur fra Carrow et al 2001

Filtkontroll metode 3: Uttynning med sand Den mest effektive måten å kontrollere filt på Gir også beskyttelse for vekstpunkter og jevnere overflate

Hvor meget må til?

Fra Tanja Espevigs forsøk med A. canina, hundekvein

Riktig mengde dressesand? Om vi skal fortynne ut 1kg organisk tørrstoff pr m2 slik at den utgjør 3, 5 % av mat-laget, så må vil tilføre: (1/3,5)*100= 28 kg sand / m 2 = 280 tonn / ha Noe av filten brytes heldigvis ned av mikroorganismene. Vi anbefaler likevel mellom 8 og 25 kg pr m 2 (= 5-15 mm pr år)

Dressing er viktig Mair Sand Nae Fertiliser Nae Watter Hard Work! Healthy Soil Healthy Turf Great Golf Tom Morris First keeper of the greens St.Andrews / Prestwick 1821-1908

Ensartet Passe kantet Ikke høy ph Uten grove korn Tørr Innblandet organisk materiale?

Filtkontroll Det er fire prinsipielt ulike måter: 1. Begrensning av gressets vekst og filtdannelse (for eks. ved mindre gjødsling og vanning(?) 2. Stimulering av mikrobiologisk nedbryting av filt 3. Uttynning av filt med sand 4. Mekanisk fjerning av filt

Hullpiping er mindre stressende for gresset, men mindre effektivt og mer arbeidskrevende. Har ingen effekt på % organisk i vekstmassen dersom ikke hullene fylles med sand. Hullpiping er ikke lufting! De koniske pipene komprimerer og lager raskt et tett lag dypere ned.

To skoler for skjøtsel av krypkvein? High input Mye næring (200-300) Hyppig vertikalskjæring Gjerne Pencross Ruller ofte Spill på stabilisert sand No disturbance Spoonfeeding, lite næring (120-180) Børsting, ikke vertikalskjæring Tette sorter (fin,tørr sand) Spill på stående blader Terje Haugen, Bjaavann golfklubb ved Kristiansand

Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere filt? Spesielle forhold knyttet til filt Tørrflekker

Sammenheng filt og tørrflekker

Hydrofobisitet

Det er farlig å bruke ferdigplen på Reparasjon med ferdigplen idrettsanlegg fordi det fører med seg så mye filt! Noen baner har fast bestilling på ferdigplen for å reparere vinterskader (Miklagard..) Egen nursery-green

Oppsummering filtkontroll Viktig for å beholde kvalitet på langt tidsperspektiv Tiltak: Næringsbalanse Dressing Stimulere mikrolivet No disturbance og krypende hvene? Særlig oppmerksom på tørrflekker

For konsulenthjelp eller spørsmål: Mer å lese Veiledning IPM : Filt Håndbok i pleie av hundehven A.canina http://sterf.golf.se fra slutten av november