Innledning. Målgruppe. Mål. Eskens innhold. Innledning

Like dokumenter
Innledning. Målgruppe. Mål. Eskens innhold. Innledning

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

LEGO MINDSTORMS Education EV3

Nova 9 elevboka og kompetansemål

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Robot Educator Innledning

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Naturfag barnetrinn 1-2

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Innledning. Hvem er oppleggene laget for? Hva kan oppleggene brukes til? Hva er innholdet i esken? Innledning

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Årsplan i naturfag 9.klasse

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59%

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DAT3001 System og infrastruktur. - om vurdering av eksamensbesvarelser

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten?

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 68%

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i naturfag for 8. klasse

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Skoleåret 2016/2017.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Anne Berit Fuglestad Elektroniske arbeidsark i Excel

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning

Organisering av FIRST LEGO League ved Alstad skole, Bodø

Gjenvinn spenningen!

Årsplan i naturfag 9.klasse

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

Årsplan i naturfag for 8. klasse

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Mars Robotene (5. 7. trinn)

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Lev sunt men hvordan?

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

LEGO MINDSTORMS Education EV3 Framtiden tilhører de kreative

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Pedagogisk rapport til PPT om grunnskoleelever Rapporten må følge som vedlegg til henvisningsskjema

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Transkript:

Innledning LEGO Education teamet har gleden av å presentere LEGO MINDSTORMS Education EV3 Aktivitetspakke for naturfag og valgfagene Teknologi i praksis og Forskning i praksis, for bruk på ungdomstrinnet og 1. klasse i videregående skole (Vg1). Disse innovative undervisnings- og læringsressursene vil hjelpe deg med å gjennomføre naturfagsprosjekter med elevene, som er angitt i læreplanen. Målgruppe Med disse naturfagseksperimentene kan lærerne inspirere elevene til å tenke gjennom fenomener, prinsipper og begreper som er involvert i naturfag. Elevene vil kunne tilegne seg kunnskap ifølge læreplanen, som en del av en kreativ prosess. Lærerne kan også dra nytte av det digitale Innholdsredigering-verktøyet, som er integrert i EV3-programvaren. Disse oppleggene forenkler undervisningsplanleggingen og den faktiske undervisningsprosessen, ved å gi en praktisk tilnærming til naturfagsundervisningen. Støtte til lærerne finnes i form av notater om undervisningsplanlegging, beskrivelser av læringsmål, pedagogiske notater, byggeinstruksjoner, forhåndsdefinerte programmer og spørreskjemaer for evaluering av undervisningen. Du trenger IKKE å ha omfattende erfaringer med LEGO MINDSTORMS EV3 for å kunne bruke dette materialet i klasserommet. Lærerne som ikke kjenner til LEGO MINDSTORMS, kan enkelt gjøre seg kjent med funksjonene ved bruk av Robot Educator-undervisningsopplegg. Mål Elevene skal late som de er fysikere, når de arbeider med naturfagseksperimentene. Hver elev blir medlem i et lite team som får i oppdrag å gjennomføre et eksperiment. Hele klassen gjennomgår først innledende problemstillinger for prosjektene. De oppfordres til å komme med kvalifiserte antakelser om gjennomføringen og resultatene til eksperimentet. Etter dette gjennomfører elevene eksperimentet ved å følge instruksjonene. Hvis flere team jobber sammen, kan de forklare metodene sine til hverandre og sammenligne resultater. Denne typen eksperimentell læring krever teamarbeid, kommunikasjons ferdigheter og trener elevenes evne til å uttrykke seg (jft grunnleggende ferdigheter). Eskens innhold Esken inneholder 14 naturfagsprosjekter innenfor følgende kategorier: Energi Kraft og bevegelse Lys Varme og temperatur Multimediamiljøet inneholder ressurser for lærere og elever. Nødvendige forberedelser (for eksempel behov for tilleggsmateriell som lamper, vifter eller is) nevnes uttrykkelig i lærerveiledningen. Eksperimentet som skal utføres er selve kjernen i hvert individuelle prosjekt. De medfølgende ressursene inkluderer trinnvise byggeinstruksjoner, notater og bakgrunnsstoff. Det finnes også spørreskjemaer (inkludert forslag til løsninger). I tillegg til LEGO MINDSTORMS Education EV3 Grunnsett, krever enkelte prosjekter LEGO Temperatursensor (9749) eller ekstrasettet LEGO Education Fornybar energi (9688). 1

Naturfagsprosjekter Hvert prosjekt dreier seg om en eksperimentbasert oppgave. Oppgaven organiseres gjennom Innholdsredigering, som er integrert i EV3-programvaren, hvis funksjoner muliggjør multimediapresentasjon, -interaksjon og -dokumentasjon. Innholdsredigering inkluderer følgende funksjoner, blant andre: Bilder av eksperimentets oppbygning, både i form av generelle oversikter og detaljerte bilder Notater om hvordan en bygger eller bruker modellene Tabeller for organisering av testdata og observasjoner Energi Kraft og bevegelse Lys Varme og temperatur Dataregistreringsverktøy for analyse av sensordata (målte verdier) Energioverføring Tannhjul Lysintensitet Frysing og varmeisolasjon Programvareknapper som gjør det enkelt å legge til videoklipp, bilder og andre bilder så vel som tekst, lydopptak og webkameraopptak Vindenergi Solenergi Skråplan Friksjon Varmeoverføring Konveksjon Energieffektivitet Hastighet Hvert elevprosjekt inneholder følgende sider knyttet til arbeidet med prosjektet: Elektriske kjøretøyer Tyngdeakselerasjon Innledning Innledende problemstillinger Byggeinstruksjoner Last ned program Notater om Bruke modellen Eksperiment Måle Analyser Hva målte vi og hva fant vi ut? Dette lærte vi Nye oppdagelser Vurdering av læringen kan gjøres ved bruk av spørreskjemaene, som deles ut av lærerne. Samtidig som dere jobber med naturfagsprosjektene, vises sider med lærerveiledning i Lærermodus. Dette inkluderer: Informasjon om prosjektet Læringsmål Lærerveiledning Undervisningsplanlegging Notater om Innledende problemstillinger Eksperiment Måle Analyser Gjennomgang Rapport Gjennomgang av undervisningen Lærerveiledningen inkluderer i tillegg kommentarer, advarsler, forslag til flere eksperimenter og annet nyttig materiale. Klikk på knappen for å veksle mellom elevsidene og lærerveiledningen. 2

Undervisningssekvens Velg Naturfag-alternativet i menyen til EV3-programvaren. 1. Velg mellom kategoriene Energi, Kraft og bevegelse, Lys eller Varme og temperatur, og velg ett av prosjektene som vises. 2. Les siden med Informasjon om prosjektet for å finne ut til hvilket klassetrinn prosjektet passer for, hvor mye tid som bør brukes på eksperimentet og hvilke tekniske forhåndskunnskaper som kreves. De neste to sidene inneholder informasjon om læringsmålene og de pedagogiske metodene. Siden om Undervisning splanlegging inneholder ytterligere informasjon som du bør overveie, før du lar klassen gjennomføre eksperimentet. 3. Den neste siden inneholder byggeinstruksjoner for modellen som kreves for det eksperimentet du valgte. Det neste trinnet er å bygge modellen, eller du kan la elevene bygge den. De fleste eksperimentene krever nå også at du laster ned programmet. 4. Deretter gjennomfører du eksperimentene i henhold til instruksjonene. Instruksjonene kan variere fra eksperiment til eksperiment. Noen eksperimenter handler om å foreta målinger hvis verdier vises på skjermen til EV3-klossen, og noen av verdiene som måles må skrives inn i datatabeller. 5. Observasjoner som ble gjort mens eksperimentet ble gjennomført, bør deretter analyseres. Oppmuntre elevene til å skrive inn kommentarer i egnet felt. 6. Nå dokumenterer elevene eksperimentet ved å lage et sammendrag av resultatene ved å skrive inn informasjonen i det riktige feltet. 7. Elevene beskriver det de har lært (fysisk fenomen), ved å skrive inn informasjonen i det riktige feltet. Tips til undervisningsorganisering Nødvendig tid Tiden som kreves for å gjennomføre de ulike prosjektene, avhenger av en rekke faktorer, inkludert elevenes alder, deres tidligere erfaringer med LEGO MINDSTORMS, vanskelighetsgraden til eksperimentet og omfanget til emnet som ble dekket i de gitte prosjektene. Det er fire kategorier som inneholder et ulikt antall prosjekter. Disse kategoriene dekker opp ulike kompetansemål i læreplanen for naturfag for ungdomstrinnet, valgfagene Forskning i praksis og Teknologi i praksis og i noen tilfeller naturfag i Vg1. Hvert eksperiment inkluderer mulige variasjoner og alternativer for videre undersøkelser. Det finnes ingen standardløsninger som angir en bestemt varighet for prosjektene. Varigheten på 45 minutter er bare et anslag på hvor lang tid det tar en gjennomsnittlig elev å bygge modellen i henhold til byggeinstruksjonene, og deretter gjennomføre eksperimentet. Varigheten inkluderer ikke tiden det tar å dokumentere eller å gjennomgå undervisningen, da dette kan variere betraktelig avhengig av elevenes evner og kravene som læreren stiller til dem. Det finnes ytterligere læringsressurser tilgjengelig i de medfølgende PDF-filene, for emnene som dekkes gjennom de 14 naturfagsprosjektene. Dette materialet består av bakgrunnskunnskap, definisjoner, relevante ligninger, historiske fakta, tilknytninger til utvikling i nyere tid og inspirasjon for emner for elevundersøkelser. Materialet inkluderer også spørsmål som du kan bruke for vurdering før og etter eksperimentene, for en rekke emner som er knyttet til de 14 naturfagsprosjektene. Gå gjennom dette materialet før du bruker det sammen med elevene, for å sikre at det oppfyller dine undervisningsmål. 3

Prosjektene fordeler seg på de fire kategoriene som følger: Energi Energioverføring Vindenergi Solenergi Energieffektivitet Elektriske kjøretøyer Kraft og bevegelse Tannhjul Skråplan Friksjon Hastighet Tyngdeakselerasjon Lys Lysintensitet Varme og temperatur Frysing og varmeisolasjon Varmeoverføring Konveksjon Hvis du ikke har en dobbelttime tilgjengelig for prosjektet, vil de digitale verktøyene bidra til at elevene kan lagre arbeidet underveis. På denne måten kan de fortsette arbeidet med prosjektet i neste time. Elevene oppmuntres også til å presentere arbeidet for klassen, ved at de dokumenterer arbeidsprosessen og resultatene. Du kan for eksempel be hvert team om å presentere sine egne prosjekter og diskutere prosjektene i en større gruppe, eller foran hele klassen. Da kan elevene sammenligne opplevelsene og diskutere bakgrunnen for de ulike resultatene. Noe av det viktigste elevene kommer til å lære ved å arbeide med naturfagsprosjektene, er at ingen løsning er helt perfekt. Det finnes faktorer eller tilfeldige situasjoner som kan oppstå i hvert eksperiment, som gjør at resultatene ikke blir helt slik du forventet. Forene undervisningsoppleggene i Robot Educator med naturfagsprosjektene Lobby i EV3-programvaren inneholder Robot Educator, som inneholder totalt 48 undervisningsopplegg. Hvis elevene ikke har noen tidligere erfaringer med EV3- programvaren, anbefaler vi at de arbeider gjennom minst fem relevante læringsenheter i Robot Educator, før de fortsetter til naturfagseksperimentene. Dataregistreringen som gjøres i en rekke eksperimenter er spesielt viktig. Enkelte lærere ber elevene sine om å arbeide gjennom et par undervisningsopplegg, før de kan begynne å bygge modellene. Andre lærere informerer klassen om hvilken maskin- og programvare som er tilgjengelig, mens elevene bygger modellene. Begge metodene fører til ønsket resultat. Det er en god idé å gjennomgå menyene i Robot Educator i detalj, slik at elevene er kjent med den generelle strukturen og innholdet i undervisningsoppleggene. På denne måten vet de hvordan de finner den informasjonen de trenger. Hvis du foretrekker at elevene arbeider gjennom Robot Educator-oppleggene før de begynner selve naturfagsprosjektene, finner du mer detaljert informasjon i PDF-dokumentet Robot Educator Innledning. Dette finner du under delen Lærerveiledning i Robot Educator. 4

Innholdsredigering Instruksjoner om tilpasninger Med Innholdsredigering kan du tilpasse prosjektfilene som er inkludert i naturfagsprosjektene, noe som gjør at du kan tilpasse undervisningen din til klassens spesifikke behov. Her kan du se noe av det du kan gjøre: Tilpasse teksten slik at den stemmer bedre overens med elevenes ferdigheter i leseforståelse Legge til bilder som er mer relevante for elevene Endre oppgavene for å gjøre dem enklere eller vanskeligere Endre prosjektmålene slik at du enten utvider eller innskrenker omfanget til de potensielle eksperimentene Formulere dine egne prosjektmål eller oppgaver Legge til dine egne evalueringsoppgaver eller evalueringsverktøy For å sikre at du ikke overskriver filene som er inkludert i naturfagsprosjektene, vil eventuelle endringer som du gjør, lagres som et nytt prosjekt. Alle filene tilknyttet det opprinnelige prosjektet overføres også i den nye prosjektfilen, som du nå kan dele med elevene (for eksempel på en delt nettverksstasjon). Innholdsredigering kan brukes til å dokumentere fremgangen, funnene underveis og resultatene, mens du jobber gjennom det respektive prosjektet. Med Innholdsredigering kan elevene lage beskrivelser av gruppediskusjonene, arbeidsmetodene, observasjonene, resultatene og refleksjonene skrive inn data i tabeller poste lydopptak av det pågående arbeidet med eksperimentet og opptak knyttet til sine diskusjoner og eksperimentelle metoder legge til sine egne bilder legge til bilder og videoer av deres egen modell i aksjon publisere deres unike prosjekt og dele dem med de andre elevene Du finner mer informasjon om Innholdsredigering i hurtigstartvideoene (åpne videoen som heter Innholdsredigering), og i Brukerveiledningen under Hurtigstart i Lobby i EV3-programvaren. 5

Naturfagsprosjekter (oversikt) Energi Kraft og bevegelse Lys Varme og temperatur Energioverføring Tannhjul Lysintensitet Frysing og varmeisolasjon Vindenergi Skråplan Varmeoverføring Solenergi Friksjon Konveksjon Energieffektivitet Hastighet Elektriske kjøretøyer Tyngdeakselerasjon 6

Kompetansemål i norske læreplaner knyttet til undervisningsoppleggene LEGO Science Undervisningsoppleggene i LEGO Science dekker deler av kompetansemålene i fagene Naturfag for ungdomstrinnet 8.-10. trinn og Naturfag Vg1. Dessuten dekker undervisningsoppleggene mange av kompetansemålene i valgfagene på ungdomstrinnet: Teknologi i praksis og Forskning i praksis. Alle fagene i læreplanen skal gjøre bruk av fem grunnleggende ferdigheter, og læreplanene har gode beskrivelser av hva dette betyr og hvordan ferdighetene kan utvikles. Det gjelder muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter, å kunne skrive, lese og regne. Forslagene til undervisningsopplegg i LEGO Science gjør bruk av de fem grunnleggende ferdighetene og læringsaktivitetene vil derfor styrke arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Nedenfor finner du noen sitater fra læreplanen som viser relevansen av LEGO Science for norske elever. De ulike undervisningsoppleggene passer inn på ulike steder i naturfagets hovedområder Forskerspiren og Fenomener og stoffer. I naturfag for Vg1 i videregående skole er det spesielt hovedområdet Energi for framtiden som er aktuell. Naturfag Kompetansemål fra hovedområdet Forskerspiren 8.-10. trinn: I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan natur viten skapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger 1

Kompetansemål fra hovedområdet Fenomener og stoffer 8.-10. trinn: Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (utdrag) forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Kompetansemål fra hovedområdet Energi for framtiden Vg1: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne (utdrag) gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden Valgfag LEGO Science egner seg som læringsaktiviteter i valgfagene Forskning i praksis og Teknologi i praksis på ungdomstrinnet. Læreplanmålene er ganske åpne i disse to valgfagene og Science lar seg tilpasse og tilrettelegge for nettopp disse to valgfagene. Læreplanene finner du på Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no/valgfag. Grunnleggende ferdigheter Beskrivelse av de fem grunnleggende ferdighetene finner du i læreplanen for naturfag på Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no/lareplaner. 2