INNHOLD. Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning

D r o n n i n g e n s g t. 16, O s l o- D e p., 0s 1 o 1. T1 f. 41 38 20, 41 36 60 Nr. 27/72 28. juni 1972 INNHOLD Byggevirksomheten i mai 1972 Innreise i mai 1972 Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. mai 1972 Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 2. kvartal 1972 Etterskottspliktige skattytere etter næring ved skattelikningen for inntektsåret 1970 Bruk som i perioden 1949-1969 blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 5, 1972 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 25, 1972 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Bysgevirksomheten i mai 1972 (Forrige melding ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 23, 1972) Statistisk Sentralbyrås månedlige bvggearealstatistikk viser at det i mai 1972 ble satt i gang arbeid med 4 036 boliger (leiligheter og hybler) og fullført 4 569 boliger. Tilsvarende tall for mai 1971 var 3 882 og 3 776. I tiden januar-mai 1972 ble det satt i gang arbeid med 13 794 og fullført 17 220 boliger. Dette er henholdsvis 827 færre og 2 056 flere boliger enn i januar-mai 1971. Ved utgangen av mai 1972 var det 36 218 boliger under arbeid mot 35 8 ved utgangen av mai 1971. For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i mai 1972 satt i gang arbeid med 215 000 m 2 golvflate og fullført 170 000 m 2 golvflate. Det vil si 48 og 13 prosent mer enn i mai 1971. I tiden januar-mai 1972 ble det satt i gang arbeid med 731 000 m 2 golvflate og fullført 879 000 m 2 golvflate. Dette er henholdsvis 15 og 3 prosent mindre enn i 3amme periode 1971. Ved utgangen av mai 1972 var det under arbeid 2 422 000 m 2 golvflate eller 12 prosent mindre enn ved utgangen av mai 1971. Fra februar 1972 er bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ikke med i statistikken.

Tabell 1. Byggevirksomheten i mai 1972 Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bym_kalfOrt pr. 31. mai Mai Jan.-mai MaiJan. -niai BOLIGER I ALT Antall 1971 3 882 14 621 35 8 3 776 15 164 It1972 4 036 13 794 36 218 4 569 17 220 Leiligheter 1971 3 545 13 822 33 270 3 551 14 260 1972 3 658 12 950 33 513 4 3 16 280 Hybler 1971 337 799 2 541 225 904 1972 378 844 2 705 258 940 Boligflate 1000 m2 1971 326 1 2 2 904 316 1 276 i alt 1972 340 1 167 2 952 385 1 445 GOLVFLATE I ALT 1971 145 860 2 761 151 904 I ANDRE BYGG 1 ) 1972 215 731 2 422 170 879 1 1 Jordbruk, skog- 1971.. bruk og fiske tt 1972 Bergverksdrift 1971 54 340 2) 985 m.v. og industri " 1972 93 264 796 62 346 84 336 Varehandel, bank " 1971 26 153 471 29 151 og forsikring 1972 45 7 402 32 152 Offentlig administrasjon 1971 2 32 1 13 1972 1 34 105 1 38 Undervisning 1971 30 177 619 19 131 1972 36 142 524 17 157 Helse- og veterinærvesen 1971 3 20 189 1 0 1972 7 40 207 8 75 Hotell- og 1971 7 18 47 12 44 restaurantdrift 1972 3 16 49 8 19 Annen virksomhet 1971 23 120 339 28 109 1972 30 8 339 20 102 1) Unntatt jordbruk, skogbruk og fiske. 2) Rettet tall.

Tabell 2. Byggevirksomheten i januar- mai 1972 etter fylke Fylke Bygg satt i an i jan.- mai 1972 Bolier Jordbruk, Annen Boliger Leilig- Bolig- skogbruk virksomvybler Leiligheter heter. r flate og fiske het i alt i alt i i alt alt Golvflate i alt 1 000 m2 Bysi under arbeid pr.31. mai 1972 Annen virksomhet Boligflate i Jordbruk, skogbruk og fiske alt Golvflate 1 000 m2 Østfold 964 15 85.. 39 Akershus 1 109 28 108.. 77 Oslo 1 852 65 143.. 97 Hedmark 351 1 34.. 41 Oppland 391 31 41.. 18 Buskerud 626 8 59.. 41 Vestfold 594 6 57.. 23 Telemark 520 10 48.. 17 Aust-Agder 272 3 25.. 8 Vest-Agder 486 23 43.. 26 Rogaland 982 56 97.. 54 Hordaland 1 156 30 104.. 88 Sogn og Fjordane 376 87 34.. 18 MOre og Romsdal. 852 45 73.. 42 Sør-Trøndelag 1 163 40 100.. 64 Nord-Trøndelag 360 31 32.. 10 Nordland 425 108 38.. 31 Troms 382 242 38.. 18 Finnmark 89 15 8.. 19 I alt 12 950 844 1 167.. 731 2 3 68 192 122 3 001 124 290.. 202 4 547 429 343.. 418 1 216 17 3.. 104 1 153 101 6.. 131 2 045 166 184.. 146 1 447 9 135.. 62 1 021 38 90.. 84 690 1 65.. 35 1 198 50 108.. 65 1 818 179 161.. 123 4 435 109 368.. 289 953 233 88.. 49 2 121 224 188.. 164 2 627 319 240.. 9 792 60 71.. 44 1 108 164 97.. 132 608 244 53.. 68 620 60 50.. 65 33 513 2 705 2 952.. 2 422 Boliger Leilig- Hybler heter. alt i alt Bygg fullfort i januar- mai 1972 Bygg for Bolig- Jordbruk, Bergverks- Varehandel, Helse- og Annen Underflate skogbruk drift m.v. bank ogveterinær- virksomvisning i alt og fiske ogindustri forsikring vesen het Golvflate 1 000 m2 Østfold 975 8 87 Akershus 1 992 29 181 Oslo 1 426 31 122 Hedmark 7 5 63 Oppland 777 31 73 Buskerud 768 12 70 Vestfold 721 19 67 Telemark 427 94 42 Aust-Agder 420 26 38 Vest-Agder 5 15 49 Rogaland 1 269 7 6 Hordaland 1 530 79 130 Sogn og Fjordane32 38 30 MOre og Romsdal. 739 80 69 SOr-TrOndelag 1 205 2 94 Nord-TrOndelag 609 7 52 Nordland 830 4 73 Troms 735 51 62 Finnmark 303 83 27 I alt 16 280 940 1 445.... 23 28 36 15 4 24 22 5 14 13 61 9 10 33 17 13 7 1 1 336 15 7 2 15 13 13 3 26 38 40 24 21 4 5 1 3 3 0 0 7 5 8 3 4 6 7-6 15 1 4 5 1 1-1 10 6 7 3 20 14 2 12 2 15 6 8 0 0 2 3 2 6 3 7 13 3 15 27 0 7-2 3-5 2 13 1 1 0 0 2 3 152 157 75 159

Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land. Mai 1972 I alt Med fly Med skip Hjemland med fly I Fornealt Fles- Kjevik Sola Kristian- Stav o skip I alt bu Oslo Bergen land sand anger Norge 29 193 25 092 20 685 592 1 657 2 158 4 101 3 075 126 171 714 Danmark 174 143 92 13 23 15 31 29 2 - - Finland 55 52 44 1 2 5 3 1-1 Island 25 25 19-4 2 - - - - - Sverige 284 260 194 22 14 30 24 16-4 4 Nordiske land 29 731 25 572 21 034 628 1 700 2 210 4 159 3 121 128 176 718 Belgia og Luxembourg 170 7 80 10 10 17 53 12 13 3 25 Bulgaria 9 9 9 - - - - _ - - - Frankrike 709 674 477 8 156 33 35 9 6 7 13 Hellas 63 57 42-8 7 6 - - - 4 Irland 32 29 18-4 7 3 - - 2 1 Italia 452 447 387 5 33 22 5 - - - - Jugoslavia 60 60 41 1 17 1 Nederland 1 672 680 519 13 5 33 992 34 440 44 473 Polen 36 36 33-1 2 - - - - - Portugal... 44 43 31-6 6 1 - - 1 - Romania 5 5 5 - - - - - - - - Sovjetunionen... 9 9 9 Spania 326 308 239 14 16 39 18 2 6 4 2 Storbritannia og Nord-Irland 13 787 7 343 2 358 67 385 4 533 6 444 1 129 469 274 4 572 Sveits 317 280 261 5 8 6 37 32-1 4 Tsjekkoslovakia. 28 26 25 1 2 2 Tyrkia 38 38 33 3 2 Ungarn 37 37 35 - - 2 - - - - - Vest-Tyskland... 4 476 1 928 1 716 43 73 96 2 548 2 293-16 233 Ost-Tyskland 9 9 9 - - - _ - - - - Østerrike 207 200 171 6 4 19 7 5 - - 2 Europa ellers... 7 7 5 1-1 - - - - - Canada 872 800 575 14 65 146 72 4 6-62 Sambandsstatene 10 083 9 305 4 255 158 631 4 261 778 401 149 41 186 Amerika ellers 160 155 90 2 9 54 5-1 3 Forente arabiske republikk (Egypt). 5 4 4 - - - 1 _ 1 Sør-Afrika 126 74 36 2 7 29 52-1 4 47 Afrika ellers. 66 64 51-4 9 2-2 - - India 66 61 45 2 3 5 _ - 4 1 Indonesia 6 6 6 - Iran 12 10 1 1 1 Israel 55 39 23 2 3 16 16 Japan 222 218 195 5 14 4 3 1 Kina folkerepubl. 10 10 9 - - 1 - - - - - Pakistan 18 18 12-3 3 - Thailand 7 7 4 - - 3 - - - - Asia ellers 95 93 70 3 4 16 2 - - - 2 Australsambandet 394 249 107-9 133 145 12 10 12 1 Oseania ellers 23 19 16 1 2-4 - - 4 StatslOse, ukjent nasjonalitet 9 8 7-1 - 1-1 Ikke-nordiske land 34 722 23 483 12 018 361 1 585 9 519 239 3 936 1 108 420 5 755 alt 64 453 49 055 33 052 989 3 285 729 15 398 7 057 1 236 596 6 473

Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. mai 1972. Mill.kr. 1) (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 23, 1972) Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrs finansstatistikk utgjorde Folketrygdfondets forvaltningskapital ved utgangen av mai 1972 3 712 mill.kr. Det vil si en stigning på 7 mill.kr. fra april. Av Folketrygdfondets midler pr. 31. mai i (,?/., var 1 634 mill.kr. plassert i statsobligasjoner, 1 240 mill.kr. i andre ihendehaverobligasjoner, 194 mill.kr. i sparebanker, 174 mill.kr. i forretningsbanker og 377 mill.kr. som pantelån. 1969 1970 1971 1972 1972 31/12 31/12 31/12 30/4 31/5 Aktiva Bankinnskott 197 268 368 368 368 Forretningsbanker....... 95 5 174 174 174 Sparebanker 102 153 194 194 194 Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi).. 1 994 2 500 9 894 2 864 2 874 Statskassen 1 385 1 635 1 696 1 630 1 634 Statsbanker 184 237 247 250 254 Kommuner og fylker 69 106 178 177 177 Kredittforeninger o.l 169 269 376 398 397 Kraftverk og e1ektr.-form.1 106 138 226 232 235 Industri 81 5 171 177 177 Utlån... 418 4 410 Andre fordringer 33 47 59 62 60 Aktiva i alt 2 224 2 815 3 739 3 705 3 712 Passiva Gjeld 25 31 21 16 14 - Andre passiva 2) - - 70 77 Fond 2 199 2 784 3 718 3 619 3) 3 621 3) Passiva i alt 2 224 2 815 3 739 3 705 3 712 1) Omfatter ikke den del av folketrygdens midler som forvaltes av Rikstrygdeverket. Denne del utgjorde pr. 31/12 1969 973 mill.kr., pr. 31/12 1970 1 064 mill.kr. og pr. 31/12 1971 1 852 mill.kr. 2) Renteinntekter. 3) Nedgangen fra desember 1971 skyldes en foreløpig likviditetsforsterkning i februar 1972 på 100 mill.kr. til Rikstrygdeverket.

Investeringsstatistikk for bersverksdrift, industri os kraftforsyning 2. kvartal 1972 (Forrige oppgave ble offentliggjort i SU nr. 14/15, 1972) Statistisk Sentralbyrås investerina,sstatistikk viser at verdien av utfort og antatt investering i 1972 i bergverksdrift, industri og kraftforsyning er 2 prosent høyere enn utfort og antatt investering i 1971 registrert på samme tidspunkt i fjor. For bergverksdrift er det 35 prosent nedgang, for industri 3 prosent stigning og for kraftforsyning 5 prosent stigning. Verdien av utfort investering i I. kvartal 1972 var 2 prosent lavere enn utfort investering i 1. kvartal 1971. Verdien av antatt investering for 1973 registrert i 2. kvartal 1972 er prosent høyere enn antatt investering for 1972 registrert i samme kvartal i fjor.

Investeringsstatistikk 1) Tabell 1. Anskaffelser i alt i bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Mi. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING...... Statsbedrifter Maskiner.... Bygg og anlegg 32aysyksdrift00000044. Kullgruver......I 12. Malmgruver.....4 14. Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet... Industri 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. Bedrifter med i tellingen 1970 1972 Bedrif- Antatt Utfort ter ikke inves- investering tering med i tellingen 1. I alt kvartal 13,7 28,9 10,0 3,9 2,5 3,6,0,0 2 455,4 Næringsmiddelindustri 254,6 Drikkevareindustri. 90,0 Tobakksindustri 5,4 Tekstilindustri... 67,8 Bekledningsindustri 22,8 Treindustri..... 129,2 Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, forlag m.v.... 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 40 31. Kjemisk industri... 32. Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri.... 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri..... 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk 4 051,7 796,9 1 583,6 2 204,8 168,0 6,7 136,6 56,9 200,1 65,2 1,2,0 220,4 153,0 60,3 27,0 0,9 5,3 40,1 61,4 41,9 industri 1,3 12,2 38. Transportmiddelindustri 190,1 39. Diverse industri 70,3 Kraftforsyning... 1 428,3 767,1 12,3 334,5 344,6 33,4 4,5 605,9 0,1 9,1 0,1 17,0 20,2 22,5 26,7 27,6 56,1 9,4 105,8 41,2 583,9 4,2 4 507,7 845,5 1 906,5 2 417,6 154,9 16,0 121,1 39,3 217,8 95,1 142,3 1,4 208,6 17,6 68,0 127,8 1 658,4 8,0 38,2 22,1 1,4 4,0 41,1 24,5 20,2 162,3 30,1 50,7 12,2 303,6 Antatt investering 2. 3.-4. kvartal kvartal 9,7 67,1 28,6 0,4 4,1 68,1 24,8 40,8 21,6 2,5 45,8 81,3 94,4 148,6 107,2 40,3 949,3 1) Statistikken omfatter om lag 2 400 bedrifter. Reparasioner, vedlikehold og anskaffelser av inventar, boliger, tomter og vannfall er ikke med i statistikken. 7,8 2 694,4 300,8 2,2 8,1 51,0,7 155,8 130,2 2,3 13,3 230,0 922,4 205,0 390,1 484,2 45,3 6,0 33,8 1,6 573,5 78,4 26,4 1,2,7 2,3 45,4 185,5 9,6 88,5 20,2 471,6 125,8 1 155,5 2,8 498,0 597,7 44,4 4,0 35,7 2,2 705,6 82,3 33,9 2,4,8 3,2 41,8 37,8 50,7 15,5 405,5 2 429,8 428,7 1 018,4 1 335,7 6542 640 51,6 4,0 1 415,3 140,1 51,9 4,5 27,5 6,2 68,6 79,5 0,5 5,2 120,8 44,8 131,1 26,3 42,0 1,5 234,3 1973 Antatt investeri,.n% I alt 3 748,1 864, 1 588 4 1 2 034,1 129,5 15,0 100,8 2,7 1 999,7 169,0 43,5 7,0 33,8 12,1 51,9 30,0 90,7 67,4 1,7 5,0 161,8 418,6 77,9 370,2 74,9 90,7 109,9 35,0 1 618,9

Investeringsstatistikk l) Tabell 2. Anskaffelser i alt î bergverksdrift, industri og kraftforsyning. 1963 --: 100 1971 Utfort investering Antatt investering I alt I alt 1972 Utfort investering 1. kvartal Antatt investering 2. kvartal 3.-4. kvartal 1973 Antatt investering BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFT- FORSYNING. ***** 179 176 144 180 190 146 Statsbedrifter Maskiner...... ***** Bygg og anlegg OOOO - O OOOOOOO I alt 5 6 2 6 7 8 181 174 142 182 186 145 174 177 142 175 196 149 Bergverksdrift 12. Malmgruver OOOOO OOO OO 324 239 279 273 201 199 332 930 256 270 195 191 Industri...... 204 200 170 210 210 148 20. Næringsmiddelindustri..... 240 243 253 266 226 137 21. Drikkevareindustri 407 425 398 5 391 165 23. Tekstilindustri........ 193 148 136 137 160 98 24. Bekledningsindustri....... 225 97 76 106 103 100 25. Treindustri........ 379 417 485 447 366 139 26. Møbel- og innredningsindustri 524 421 346 419 467 321 27. Treforedlingsindustri... 95 84 59 103 86 35 28. Grafisk industri, forlag m.v. 157 271 184 238 330 140 30. Gummivareindustri 188 7 141 144 92 44 31. Kjemisk industri 69 88 63 105 93 62 32. Kull- og mineraloljeforedling 98 267 55 257 375 602 33. Jord- og steinvareindustri 189 171 156 203 162 151 34 Primær lern- og metallindustri 367 243 259 230 241 191 35. Jern- og metallvareindustri 982 182 188 191 176 144 36. Maskinindustri... 189 474 270 546 544 302 37. Elektroteknisk industri 235 276 204 257 320 252 38. Transportmiddelindustri 421 373 364 364 384 197 Kraftforsyning. OOOOO.... 143 144 105 141 165 140 1) Se note 1 til tabell 1.

P 0) tir` g4 H r-- r-it cp o,--1 P r-1 r-4 H I% ON ON IN. ON ON r-i 0) a) I H.'' in cn co ix) in in ç444 g 4-, P 4-) *H X H CO CV (N 0 -+ Lf) 0 0 4-) CO rj,.1 to o.-- 01 CO lr) 0) 4-) 0 i U) C) 4-' ç4 H CV CN H H N N Ci) bp g-1 r-1 Up o(7,21 O H 0 0 4.-) C.) U) C) H > 9:, X C) > b.1) -P 0 0 ocd000 H P 4-40GPg V) C) C) H 0 C) 0 C) it H (i) oro r-1 H, H 1-4 H H H H 4-1 0 0 0 t---..d- CO CN CO 0-) ni > H.., e, en ON IN ON 41 > o I H p N CO r-t N CO.'" Li) g g Ç 4 4-) H.,_, CO r-1 CV a) N N o b.0 0 C) C) :21 (r) 0.." CO N 1.0 (31 O C.) 1 (/) -p P H CN N H H CN N tr.) P H En on' g-i r-i 0) C) 0 Cf) CD ri) - e '"C:5 X > tt::' P co cn o co co H op 4-) En 4, 0 0 0 0 CD H M. 01 C) CP fa., 1-i :1 CI) H H H H 0 4-) N 1-4 in es e. ð g-i tr) 0 CC (3) H rs4 H LC) CT) CO 0 N co co ø 0-) H c\i H H N CV Co (L H a) CV LO H CO 0 C C/ CY) 0 0 0 fr. Pt-, H H H H H H a) g, -I-) (0 4--) -P H. In LO ts-- H (D CO.."' CO CO g H.., 4,-, ON ON dr, ON ON ON (f) a.) H F.4 (C) N 0 0 M 0 CO CD H >. H,... N HLO). - N (0 (0 _- CO 0.,,,.-. -. N CN COQ) E--- LO 00 CO til H r--1 CN N H H CN CN CN CO, > 4-) cn (ti Clo cn c--- (s) 00 cn r---.. la, F-1 c al CI 0.) ci) 01. 0 g.4 H H C, (1) 0 CO H. CT) CO CI) tf) L.0 CN CV 0 C., H. EN 4, c% ON IN N IN (',4-1 H g, co is) Lo co i.n tc).. cv 9-4 ri,.. 00 H H (7) in Lo coal V CN CO 00 CD." OZ) ts.- X CN 1--1 H N CN (N al CO C)p", Ili 4- ) CN in..-..t-(d (0 rij Cl)H CD M Cfl CY) CP 0 g, cl,,h E 0.--I I g, r--1 00 00 0 Cri H c-- O4 0 C) > H Ir, f IN ON ON, ON 4-' O i IH g, co CN N." CO N HL4-i "Cl g P V.4 P 4-) )-1 X N N CN CO N CO CO,-1 H 0 E) 0 0 24. c\i H N.d- o (cd (r) g, 0 o i cn 4 4 -i-) g, CJ CN H H CV CN N ICJ,C bf,h CO on) 0 0 H W 0 40 0 Cf) I,-Q X i& rd X 0 > to -P (N N 0 CV N 0-) H 4-4 0 0. P g P CO' H ap ct) cx) co co. o H 1-1 j cn or. H H 04 I H in frj (N C) I I I I CN tml... 4,... N 60 I H 4,..... 4, I., te 0 c0 P P P 4-, r"-, pi co al (U IS C) 0 H X LC) H g, a) i CO(4-I 4) ç4 :7-14. CNI 0 br g.., r--1 En o( (N E H C) 04-' (1) Cl)4-,0 0 19 rci X- 0-) > il', CO r"-: 4-1 P,SI g-i g g c), F.4 ti) i i C4 orr: 0.-I H 0.) (ti P g4 1 4-) ni.h I CC) CO (.0 H CI Cn (0 CN al P ai 1I H h h 1 h h h et 4-I C.) P P P 4-' r-i H is) c\i co (NI co in al F g4 C.) IS, 0 C) H X H H CN N (C) to (..C) CN 0 O i cf) (-1-4 4- F-4 :57 CO (0..- Co 01 0) H 0 ba g4 r-i (id C)IH H H H H H H (\i 0 X H Q) 04-' 0 cn. a) X 19. V X 0 > 4-) X H 44 ç'l "G P P P in cn co. - c- c- to X I--4 (f) coal r-i H (1-4 CO LC N Lo Lc) <0. H F..., o 1-r) Ø N OD 01 0 H C\1 cr) (.0 <0 c.0 Ci) al CI) C') CT) CY) CD CY) (T) H H H H H H H H CN1

Etterskottspliktiae skattytere etter næring ved skatteliknintlen for inntektsaret 1970.10 01.1 MOM 41.1. Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk viser at den antatte inntekt i 1970 etter statsskattelikningen for etterskottspliktige skattytere utgjorde i alt 1 895,9 mill.kr. Ca. 27 prosent av inntekten falt på industri, vel 24 prosent pa varehandel, 21 prosent 0, søtransport, 10 prosent pi finansinstitusjoner og ca. 18 prosent på andre næringer. Om lag 88 prosent av den antatte inntekt var opptjent av aksjeselskaper. På etterskottspliktige skattytere ble det i 1970 i alt utliknet 1 155 mill.kroner i skatter, 579 mill.kroner til staten og 576 mill.kroner til kommunene. Av de samlede skatter falt 26 prosent TA industri, 22 prosent på varehandel, 20 prosent på sjotransport, 12 prosent ),1 banker og forsikringsselskaper og 20 prosent pa andre næringer.

SKATTELIKNINGEN FOR INNTEKTnRET 1970. Tabell 1. Etterskottspliktige skattytere etter nlving Statsskattelikningen Skatt til: Skatt i alt Skatt- Netto inntekt Staten Kom- ytere Mill. Mill. mumene kr. Mill. Pst. Pst. kr. kr.. Mill.kr A. Finansintisioner 879 198,1 10,4 63,3 72,3 135,6,7 1. Forretniligs- og sparebanker m.v. 761 176,7 9,3 56,1 63,0 9,1 10,3 2. Forsikring.. 0,4... 0 Wee 8 21,4 1,1 7,2 9,3 16,5 1,4 B. Andre sektoer........... 16 477 1 697,8 89,6 515,8 504,0 1 019,8 88,3 1. Bergverksdft m.v. 61 18,8 1,0 6,2 5,9 12,1 1,0 2. Industr,A 1,J3t... 3 398 508,5 26,8 159,7 135,9 295,6 25,6 a- NaTingiJdel-, drikkevare- og tobakksindustri 702 56,2 2,9 17,4 18,8 36,2 3,2 b. Tekstil- og bekledningsindustri..... 280 21,3 1,1 6,6 4,7,3 1,0 C. T1',.?-, el- og innrednlilpilldustri 418 25,8 1,4 7,8 6,1 13,9 1,2 d. TrY:o;2edlingsindustri. 92 30,2 1,6 9,4 7,4 16,8 1,5 e. Grafisk industri.. 359 34,5 1,8 10,7 8,0 18,7 1,6 f. Lær- og gummivareindustri 74 4,4 0,2 1,4 1,1 2,5 0,2 g. Kjemisk industri, kullog mineraloljeforedling. 165 44,9 2,4 15,3 17,2 32,5 2,8 h. Jord- og steinvareindustri..,..... 138 14,7 0,8 4,9 4,9 9,8 0,8 i. Primær jern- og metallindustri 53 141,8 7,5 43,5 32,9 76,4 6,6 j. Jern-, metallvare- og maskinindustri... 435 49,7 2,6 15,9 13,6 29,5 2,6 k. Elektroteknisk industri. 135 43,7 2,3 13,9,5 25,4 2,2 1. Transportmiddelindustri. 401 31,6 1,7 9,9 7,6 17,5 1,5 m. Diverse industri 146 9,7 0,5 3,0 2,1 5,1 0,4 3. Bygge- og anleggsvirksomhet 802 53,7 2,9 16,5,3 27,8 2,4-4. Kraft- og vannforsyning... 62 8,6 0,5,0 84,8 95,8 8,3 5. Varehandel i alt...... 6 2 463,0 24,4 141,8 107,1 248,9 21,6 a. Akseselskaper m.v. 00, 0 5 351 434,3 22,9 133,7 94,2 227,9 19,8 b. Innkjøps- og forbruksforeninger 860 28,7 1,5 8,1 12,9 21,0 1,8 6. Eiendomsdrift... 2 146 40,2 2,1 9,8 15,4 25,2 2,2 7. Søtransport....... 673 400,7 21,2 127,6 108,2 235,8 20,4 8. Annen samferdsel.... WO 321 12,3 0,6 4,2 3,0 7,2 0,6 9. Andre næringer........ 2 103 8,0 6,2 33,4 32,4 65,8 5,7 10. Utenlandske aksjonærer.. 700 74,0 3,9 5,6. 5,6 0,5 Etterskottspliktige i alt... 17356 1 895,9 100,0 579,1 576,3 1 155,4 100,0 Av dette aks'eselskaper... 12 916 1 662,1 87,7 525, 9 435,6 961,5 83,2

Tabell 2. Etterskottspliktige skattytere etter inntektstrinn ved statsskatte1ikningen 1) Inntektstrinn kr. Ingen netto inntekt.. OOOOO 0.00 Under 5 000 5 000-9 900 0000000 OOOOOO 10 000-19 900 20 000 - '49900 OOOOO 50 000 99 900 0000000 00.000 100 000-199 900 200 000-499 900 00 OOOOOOOO 00 500 000-999 900 1 000 000-1 999 900 OOOOO 000.0 2 000 000-4 999 900.4.4 4,4,4reo.lre4 5 000 000 og over.00 0 OOOO 000.0000. Skattytere Antall Pst. Skatter til Netto inntekt staten Mill.kr. Pst. Mill.kr. Pst. 2).... 21,6 3,8 4 577 27,5,5 0,6 3,1 0,5 2 556 15,3 18,2 1,0 4,8 0,8 2 587 15,5 36,8 2,0 9,9 1,7 2 934 17,6 93,1 5,1 26,3 4,6 1 579 9,5 1,0 6,1 32,7 5,7 1 7 6,7 156,7 8,6 47,6 8,3 744 4,5 230,6 12,7 70,7 12,3 303 1,8 208,6,4 64,8,3 139 0,8 198,4 10,9 62,4 10,9 80 0,5 245,4 13,5 74,4 13,0 40 0,3 5,628,55,2 27,1 alt 16 656 100 01 821,9 100,0 573,5 100,0 1) Omfatter ikke utenlandske aksionærer. Se tabell 1, 13.10. 2) Omfatter fellesskatt til skattefordelingsfondet og særskatt til utviklingshjelp. Begge skattetyper utliknes pi inntekten ved kommuneskattelikningen.

Bruk som i perioden 1949-1969 blei borte som særskilde driftseininqar med minst --- - 5 dekar jordbruksareal Statistisk SentralbyrA hadde i samband med Jordbrukstellinga 1969 ei utvalsteljing for bruk som i tidsrommet 20. -juni 1964-20. juni 1969 blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar lordbruksareal. Ei tilsvarande teljing blei glennomført i 1964 for perioden 20. juni 1959-20. luni 1964. I samband med Jordbruksteljinga 1959 blei det samla inn opplysningar om bruk som var blitt borte i perioden 1949-1959. "Nedlegginga" av bruk har pågått i aukande tempo i denne 20-rs perioden. 10-års perioden 1949-1959 blei det gjennomsnittleg borte vel 2 000 bruk pr. år. 5-irs perioden 1959-1964 var talet oppe i over 3 600 pr. ir og i siste 5-(irs periode (1964-1969) blei det gjennomsnittleg borte nærare 6 700 bruk pr. Det blir ogs4 til kvar tid nyskipa ein del bruk (delvis gjeld dette bruk som har vore mellombels ute av drift som særskilde brukseiningar) slik at nettonedgangen i brukstalet er noko mindre enn desse tala viser. Det er hovudsakeleg små bruk som blei borte, men etter kvart har det også blitt fleire av noko storre bruk. perioden 1949-1959 blei 378 000 dekar eller ca. 70 prosent av jorda bruk som blei borte lagt til andre bruk ved }clop eller leige. I perioden 1959-1969 blei 720 000 dekar eller ca. halvparten av larda nytta nå den miten. Jord brukt til tomter, vegar m.v. auka fr??, 81 000 dekar i 1949-1959 til 126 000 dekar i 1959-1969. perioden 1959-1969 blei 490 000 dekar liggiande unyttl, mot berre 71 000 dekar i perioden 1949-1959. Det er særleg i mindre gode :Iordbruksstrok at mvkle av jorda fra. "nedlagde" bruk blei liggjande unytta. I Finnmark blei såleis 73 prosent liggiande unytta i Sårs perioden 1964-1969 mot berre 12-13 prosent i gode lordbruksfylke som Vestfold og Nord-Trøndelag. 21 prosent av bruka som blei borte i perioden 1964-1969 blei borte i samband med at brukaren døydde. Av brukarane som framleis levde etter at bruka blei horte vart ca. 70 prosent buande DA same staden, 18 prosent flytta til annan bustad i kommunen medan 12 prosent flytta fr kommunen. 35 prosent av dei gjenlevande brukarane var pensionistar då bruket blei borte. Nærare opplysningar kan ein få ved å vende seg til Statistisk Sentralbyrå, linje 662. Meir detaljerte oppgåver blir gitt i Statistisk ukehefte nr. 27, 1972.

Tabell 1. Bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal 1949-1969 og kva lordbruksarealet deira blei nytta til etter at bruka blei borte Kva jordbruksarealet blei nytta til etter Periode HEILE PERIODEN 1949-1959... 1959-1964 1964-1969... PR. AR Jord- Bruk bruksareal at bruka blei borte Til andre bruk Til Ved Ved tomter, Til Låg kløp leige vegar skog unytta m.v. Dekar 20 228 537 800 378,100 80 700 7 900 71 100 18 238 437 700 '36 500 182 600 34 100 12 400 172 100 33 345 929 900 94 000 407 400 91 900 18 200 318 400 1949-1959... 2 023 53 37,800 8 100 7 100 1959-1964.. Oefoernose 3 648 87 500 17-300 36 500.'4 6 800 1964-1969..... 6 669 186 000 18 800 81 500 18 400 2 500 34 400 3 600 63 700 Tabell 2. Bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal 1964-1969 og kva jordbruksarealet deira blei nytta til etter at bruka blei borte. Fylke og bruksstorleik Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal i 1959 ' Kva jordbruksarealet blei nytta til etter Jord- at bruka blei borte Bruk bruks- Til andre bruk Til areal Ved Ved tomter, Til LAg kjøp leige vegar skog unytta m.v. Prosent 10,1 HEILE LANDET... 33 345929 1<;;) 43,8 9,9 2,0 34,2 Østfold......... 877 40 400 13,5 61,1 9,2 0,8 15,4 Akershus ogoslo..... 1 348 54 200 9,3 43,1 29,7 3,4 14,5 Hedmark.... 41.60 3 930 6 500 9,7 59,4 6,9 3,7 20,3 Oppland........... 1 974 55 400 17,2 57,2 6,7 1,4 17,5 Buskerud 1 574 44 300 7,6 55,4 8,8 5,9 22,3 Vestfold... 976 37 500 16,0 58,6 9,3 3,4 12,7 Telemark... 100 394 42 5 3,9 29,8 19,5 5,3 41,5 Aust-Agder.... 1 254 27 100 1,1 35,9 6,1 2,3 54,6 Vest-Agder 1 589 37 700 10,2 44,0 6,5 2,0 37,3 Rogaland. 1 321 i 36 400,6 46,4 16,4 0,6 25,0 Hordaland og Bergen 1 928 48 600 9,2 28,6 16,1 0,7 45,4 Sogn og Fjordane 866 22 900 12,7 39,4 7,3-40,6 More og Romsdal... 2 225 52 700 7,5 49,7 14,3-28,5 Sør-Trøndelag... 1 396 51 SOO 23,2 38,0 20,7 2,3 15,8 Nord-Trøndelag.. 1 178 34 300 17,3 60,8 6,1 3,6 12,2 Nordlan d....... *boso' 5 233 127 000 7,6 34,2 2,1 0,1 56,0 Troms...e. 2 857 70 900 4,0 23,4 2,9 0,3 69,4 Finnmark.. 1 425 29 900 4,9 21,7 0,4-73,0 BRUKSSTORLEIK: 5-19,9 dekar..... 16 690 196 200 7,3 32,4 12,4... 20-34,9 IT 8 349 214 600 8,2 43,1 6,6... 35-49,9 TI 4 029 164 000 12,0 43,5 4,5 50-99,9 tt 3 462 227 500 14,4 46,2 9,7 100 dekar og meir... 815 127 600 7,658,718,8 1,8 1,7 2,7 1,7 2 2 1 46,1 40,4 370 28,0 12,8 Heile landet 33 345 929 900 10,1 43 8 9,9 2 034,2

til de internasionale månedstabeller i Statistisk ronedshefte nr. 5, 1972 Tallene er mottatt i tiden 20/6-26/6 1972 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 79) Konsumprisindeks... OOOOO Kol. H Mai 170 (168) Sverige (tabell 80) Produksjonsindeks, industri Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Konsumprisindeks... B April 163! I F April 7,26 it H Mai 153 (162) (7,25) (152) Storbritannia (tabell 81) Oyeblikkeligrentepå statsobligasjoner Reuter's råvareindeks, uketall Engrosprisindeks Konsumprisindeks........ Frankrike (tabell 82) Arbeidsløyse Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel..... b. Utforsel Bytteforhold...... Oyeblikkeligrentepå statsobliasjoner Konsumprisindeks est-tyskland (tabell 83) Volum av utenrikshandelen a. Innførsel b. Utforsel....... Bytteforhold Engrosprisindeks........ B elgia (tabell 84) Detaljomsetningsindeks Bytteforhold Sambandsstatene (tabell 85) Produks -jon a. Produksjonsindeks, industri... Detaljomsetning....... Moody's råvareindeks, uketall. ti H April 8,68 19/6-23/6 8 It J Mai 144 K Mai 157 vi A April 375,3 ft C.a. April 10910 C.b. April 077 1 1 1.kvartal 104 yt E April 7,04 F April 144 F.a. April 250 tt F.b. April 226 ît April 2 It H Mai 4 77 C Jan. 186 tt E Jan. 104 Feb. 102 TT D.a. Mai 142 Ft E Mai 36,8 19/6-23/6 109 (8,57) (8) (143) (156) (388,6) (12369) (489) (106) (7,25) (143) (265) (250) (109) (3) (182) (102) (141) (36,0) (109)