AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRSD11 BSD30A Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell patologi og generell farmakologi Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: 26.01.12 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer 7 (inkludert denne) Ingen Fred Ivan Kvam / Elhoucine Messaoudi Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Bachelor i sykepleie, Høgskolen i Bergen 26. januar 2012. Celler og genetikk: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. 2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP. 2 1c) Forklar begrepene: - gen - translasjon - mrna - enzym 3 1d) En kvinne med blodtype A (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB. Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og sannsynligheten for hvert alternativ. Nervesystemet: 4 2a) Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. 3 2c) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2
Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. 3 3b) Hva er den norske betegnelsen og hva er hovedfunksjonen til: erytrocyttene trombocyttene leukocyttene Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 2 4b) Hva menes med vitalkapasitet? Hva menes med tidevolum? 2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd (CO 2 ) transporteres i blodet. 1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret? Nyre og urinveier: 3 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn. 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? Fordøyelsessystemet: 2 6a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. 3 6b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet. Muskel og skjelett: 3 7a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Humerus Radius Sternum 1 7b) Hvor ligger musculus latissimus dorsi? 3
Mikrobiologi: 3 8a) Hva menes med patogene mikrober? Hva menes med virulensfaktorer? Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer. 3 8b) Hva er en vaksine? Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. 3 8c) Hva er smittemåten for: i Salmonella ii Hepatitt A virus iii Hepatitt B virus iv Meslingevirus v Campylobacter vi Mycobacterium tuberculosis 2 8d) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. Hva er MRSA? 1 8e) Hva ligger i begrepet opportunist? Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med et synonympreparat? 2 9b) Hva menes med en interaksjon? 5 9c) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Nevn disse fem hovedgruppene. Gi eksempel på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og legemidler som påvirker hver av målmolekylene. Generell patologi: 2 10a) Nevn karakteristiske forskjeller på maligne og benigne svulster. 1 10b) Hva menes med hyperplasi? 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke mekanismer som kan bidra til at det dannes et ødem. 2 10d) Hva er henholdsvis granulasjonsvev og callus? 4
Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Bachelor i sjukepleie, Høgskolen i Bergen 26. januar 2012. Celler og genetikk: 2 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. 2 1b) Forklar kort kor og korleis cella danner ATP. 2 1c) Forklar omgrepa: - gen - translasjon - mrna - enzym 3 1d) Ei kvinne med blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann med blodtype AB. Vis med hjelp av eit kryssingsskjema kva mogelege blodtypar barnet kan få. Vis óg kor store mogelegheitene er for å få dei ulike blodtypane. Nervesystemet: 4 2a) Kva er ein synapse? Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert leia over synapsespaltane. Gje 2 døme på nevrotransmittorar. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. 3 2c) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 5
Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Tenk deg at du kan følgje ein blodlekam som akkurat no er i ei vene på leggen. Forklar kva hovedtypar blodkar blodlekamen passerer, og i kva rekkefølgje dei ulike hjartekammera og hjarteklaffane vert passerte, før denne blodlekamen på nytt er attende i ei vene i det store krinslaupet. 3 3b) Kva er dei norske nemningane og kva er hovedfunksjonen til: erytrocyttane trombocyttane leukocyttane Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Kva deler omfattar luftvegane? 2 4b) Kva meiner ein med vitalkapasitet? Kva meiner ein med tidevolum? 2 4c) Forklar kort korleis karbondioksyd (CO 2 ) vert transportert i blodet? 1 4d) Kvar ligg respirasjonssenteret? Nyre og urinvegar: 3 5a) Teikn ei skisse av eit nefron og sett på namn. 5 5b) Gjer greie for hovudtrekka ved danning av urin i nyrene. Kva hormon er med på å regulera utskiljinga av vatn? Kva hormon er med på å regulera utskiljinga av salt? Kvar vert desse hormona danna og kvar har dei verknaden sin? Fordøyingssystemet: 2 6a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. 3 6b) Forklar kor og korleis proteina vert brotne ned i fordøyingssystemet. Forklar óg kor og korleis dette næringsstoffet vert teke opp frå tarmen til blodbana. Muskel og Skjelett: 3 7a) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur Humerus Radius Sternum 1 7b) Kvar ligg musculus latissimus dorsi? 6
Mikrobiologi 3 8a) Kva forstår ein med patogene mikrober? Kva forstår ein med virulensfaktorar? Gje minst 2 døme på virulensfaktorar. 3 8b) Kva er ei vaksine? Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med vaksine. 3 8c) Kva er smittemåten for: i Salmonella ii Hepatitt A virus iii Hepatitt B virus iv Meslingevirus v Campylobacter vi Mycobacterium tuberculosis 2 8d) Nemn 3 døme på infeksjonar Staphylococcus aureus kan gje. Kva er MRSA? 1 8e) Kva ligg i omgrepet opportunist? Generell farmakologi: 1 9a) Kva er eit synonympreparat? 2 9b) Kva er ein interaksjon? 5 9c) Lekjemiddela sine verknadssmekanismer kan delast inn i fem hovedgrupper. Nemn desse fem hovedgruppene. Gje døme på målmolekyl lekjemidla bind seg til for å gje verknad, og lekjemiddel som verkar kvar av målmolekyla. Generell patologi: 2 10a) Nemn karakteristiske ulikskaper mellom maligne og benigne svulstar. 1 10b) Kva meiner ein med hyperplasi? 3 10c) Kva er eit ødem? Forklar kva mekanismer som kan føra til at det vert danna eit ødem. 2 10d) Kva er granulasjonsvev? Kva er callus? 7
Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRSD11 Anatomi, fysiologi, generell patologi, generell farmakologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi. Ordinær prøve Eksamen 26. januar 2012 Sensorveiledning Pensum: Bertelsen, B. I. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 18 105. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. red. (2007) Legemidler og bruken av dem. Oslo, Gyldendal akademisk. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3 10. Steen, M. & Degré, M. (2009) Mikrober, helse og sykdom. Oslo, Gyldendal akademisk. Noen pensumsider i genetikk oppgis ved studiestart. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % A 100 90 B 89 78 C 77 64 D 63 52 E 51 40 F 39 0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som er viktigst! 8
Celler og genetikk: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). 2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP. Det er i undervisningen vektlagt hovedlinjer, ikke detaljer. ATP (Adenosin Tri Phosfat) er cellenes viktigste energitransportør. Hoveddelen av næringsstoffenes (karbohydrater, fett og delvis proteiner) energi overføres til ATP, og ATP brukes som energikilde i de fleste av cellens energibrukende prosesser. Litt ATP dannes ved glykolyse i cytoplasma. Men det meste dannes ved bruk av oksygen (O 2 ) i mitokondrienes sitronsyresyklus og oksydative fosforylering. Det dannes i tillegg avfallstoffene H 2 O (vann), CO 2 (karbondioksyd) og varme; og når aminosyrer forbrennes nitrogenholdige avfallsstoffer. 2 1c) Forklar begrepene: gen Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein translasjon mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteinene mrna Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyre sekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. enzym Protein som får en kjemisk reaksjon til å gå hurtigere uten selv å bli forbrukt. Biologisk katalysator. 3 1d) En kvinne med blodtype A (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB. Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og sannsynligheten for hvert alternativ. Blodtype B er fenotype, genotypen må bli B0 (heterozygot). Blodtype AB er fenotype. Genotypen må være AB. A 0 A AA A0 B AB B0 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype AB, dvs. blodtype AB. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype B0, dvs. blodtype B. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype AA, dvs blodtype A. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype A0, dvs blodtype A. Sannsynligheten for at barnet får blodtype A blir derfor 50 %. Nervesystemet: 4 2a) Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle. 9
Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin) diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten. Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin, serotonin, GABA og glutamat 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom subarachnoidalrommet fylt med cerebrospinalvæske. 3 2c) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vanskelig å tyde. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. Vener vena cava sup./inf. høyre atrium tricuspitalklafffen (seilklaff) høyre ventrikkel pulmonalklaffen (poseklaff) truncus pulmonalis arteria pulmonalis dext./sin. lungekapillærene (O 2 tilføres og CO 2 fjernes fra blodet) lungevenene (4 stk) venstre atrium mitralklaffen (seilklaff) venstre ventrikkel aortaklaffen (poseklaff) aorta (acendens arcus decendens / thoracalis abdominalis) arterier arterioler kapillærer (blodet avgir O 2 /næringsstoffer og tar opp CO 2 /avfallsstoffer) venyler vener. 3 3b) Hva er den norske betegnelsen og hva er hovedfunksjonen til: erytrocyttene: trombocyttene: leukocyttene: De røde blodlegemene er fulle av hemoglobin som binder og frakter O 2. Blodplatene kleber seg sammen og danner plateplugg første del av blodstansningen. De hvite blodlegemene er sentrale i kroppens forsvar mot infeksjoner. Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 10
Øvre luftveier: Nesen (nesehulen cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Nedre luftveier: Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler 2 4b) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet og tidevolum? Vitalkapasitet Det maksimale luftvolumet en person kan puste ut etter maksimal inspirasjon (ca 5 liter). Tidevolum Luftvolumet som trekkes inn / pustes ut ved hvert åndedrag (ca 0,5 liter). 2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd (CO 2 ) transporteres i blodet. CO 2 som HCO 3 (bikarbonat) i plasma (70 %), fysisk løst CO 2 (7 %) eller bundet til hemoglobinet i erytrocyttene (23 %). 1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret? Respirasjonssenteret ligger i den forlengede marg (medulla oblongata) Nyre og urinveier: 3 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn. Ha med (afferent og efferente arteriole), glomerulus, Bowmanns kapsel, proksimal tubulus, Henles sløyfe, distal tubulus, samlerør 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen andre avfallsstoffer. Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.) 11
ADH produseres i hypothalamus. Godkjent svar er også hypofysen (neurohypofysen / hypofysens baklapp) der hormonet frigjøres fra. Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Na + reabsorberes fra tubulus, K + skilles ut til tubulus og dermed til urinen. Fordøyelsessystemet: 2 6a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. Regulerer blodets innhold av glukose Deltar i fettomsetningen Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 ) Bryter ned hormoner (steroider) Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. Bryter ned alkohol Danner galle Kupfferceller fjerner mikroorganismer Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle. 3 6b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet I ventrikkelen vil HCl og pepsin starte nedbrytningen av proteiner til peptider. Hoveddelen av spaltingen er det enzymer (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase) fra pankreas som står for. Endelig nedbrytning til aminosyrer dipeptider og tripeptider som tas opp skjer vha. peptidaser i tarmmukosa. Opptaket er aktivt og foregår i tynntarmen. Muskel og skjelettsystemet 3 7a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur: Humerus: Radius: Sternum: Lårbenet Overarmsbenet Spolebenet Brystbenet 1 7b) Hvor ligger musculus latissimus dorsi? Stor muskel som har utspring fra et bredt område på ryggen og som fester øverst på humerus. Svar: Midt på ryggen Mikrobiologi: 3 8a) Hva menes med patogene mikrober? Sykdomsframkallende mikrober Hva menes med virulensfaktorer? Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle sykdom. 12
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer. 3 8b) Hva er en vaksine? Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de utvikles en spesifikk respons mot disse. Dette kalles også aktiv immunisering. Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) A, B og C. På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger. Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom. Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye kombinasjoner av H og N genetisk reassortering antigen shift. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1). 3 8c) Hva er smittemåten for: i Salmonella Fekalt oralt ii Hepatitt A virus Fekal oral iii Hepatitt B virus Inokulasjon, seksuell kontakt, mor til barn ved fødsel. iv Meslingevirus Dråpesmitte (luftbåren smitte) v Campylobacter Fekal oral vi Mycobacterium tuberculosis Aerosol (luftsmitte) 2 8d) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, abscesser, brennkopper (blanding med streptokokker), ostemyelitt, endokarditt. Hva er MRSA? Meticillinresistente Staphylococcus Aureus. Stafylokokker som er resistente mot spesielle penicilliner som har vært brukt mot penicillinaseresistene stammer. Godkjenner resistente gule stafylokker. 1 8e) Hva ligger i begrepet opportunist? Infeksjon med en bakterie som ikke gir sykdom hos friske, men kun hos immunsvekkede. Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med et synonympreparat? Preparater som inneholder samme virkestoff, har samme styrke og samme administrasjonsform. 2 9b) Hva menes med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 13
5 9c) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Nevn disse fem hovedgruppene. Gi eksempel på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og legemidler som påvirker hver av målmolekylene. Påvirker reseptorer. Enten ved å stimulere (agonister) eller hemme / blokkere (antagonister). Eksempel: β 1 receptorer i hjertemuskulaturen. Betablokkere mot høyt blodtrykk. μ receptorene i CNS. Opioider som morfin virker smertestillende. Påvirker enzymer Eksempel: Cyklooksygenase i cellemembranene. NSAID s som naproksen eller acetylsalisylsyre virker smertestillende og betennelsesdempende Angiotensin Converting Enzyme (ACE). ACE hemmere virker mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Påvirker ionekanaler Eksempel: Ca 2+ kanaler i glatte muskelceller. Kalsiumanatgonister mot høyt blodtrykk. Cl kanaler i nerveceller. Benzodiazepiner stimulerer disse og brukes mot angst og søvnproblemer. Na + kanaler i sensoriske nerveceller. Lidokain blokkerer disse kanalene og brukes til lokalanestesi. Påvirker transportproteiner Eksempel: Serotonintransportøren i synapser i CNS. SSRI preparater hemmer denne og brukes mot depresjon. H + /K + pumpen i parietalcellene i magesekken. Protonpumpehemmere brukes mot magesår. Påvirker andre målmolekyler Eksempel: DNA i celler som deler seg. Noen legemidler mot kreft binder seg til DNA og hindrer cellene i å dele seg. H + som er fritt i magesekken. Antacida brukes mot sure oppstøt (dyspepsi). Det finnes en rekke andre eksempler på målmolekyler og legemidler som påvirker disse. Generell patologi: 2 10a) Nevn karakteristiske forskjeller på maligne og benigne svulster. Kjennetegn Benign Malign Veksthastighet Lav Høy Celledeling Sjelden Hyppig Likhet med normalt vev Stor Liten Cellekjernens utseende Normale, ensartede Unormale. Varierer i farge, form og størrelse Infiltrerende vekst Nei Ja Metastasering Nei Ja Avgrensning Tydelig Utydelig Nekrose Sjelden Hyppig Sårdannelse Sjelden Hyppig (hud og slimhinner Foreslår fullt hus når kandidaten peker på 6 forskjeller eller flere. 1 10b) Hva menes med hyperplasi? Hyperplasi økt antall celler 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke mekanismer som kan bidra til at det dannes et ødem. 14
Ødem er økt væskemengde i interstitiet (rommet mellom cellene). Økt væskelekkasje fra blodårene til interstitiet: Inflamatorisk ødem (betennelse) Redusert avløp av væske fra interstitiet tilbake til blod og lymfeårer: Redusert venedrenasje eksempelvis ved hjertesvikt Hypoalbuminemi pga. redusert leverproduksjon av albumin, økt tap av albumin gjennom nyrene ved nefrose, sult eller tap ved skade av tarm. Reduser lymfedrenasje (lymfødem) etter kirurgisk fjerning av lymfeknuter. 2 10d) Hva er henholdsvis granulasjonsvev og callus? Skadete celler kan bli erstattet av bindevev. Bindevevsdannelsen innebærer at de ødelagte cellene først erstattes av umodent bindevev granulasjonsvev (fibroblaster, kollagene fibre, kapillærer) som i neste omgang modnes til arrvev. Callus er et nettverk av umodent og uorganisert beinvev (fibroblaster, endotelceller, osteoblaster). 15