Fiskesamfunn i Hardangerfjorden endringar sidan 1950-talet og effektar frå menneskeleg aktivitet O. Bjelland, K. Ferter, R. Wienerroither og A. Måge
Bakgrunn Endringar i fiskesamfunn er dokumentert for mange delar av Nordatlanteren dei siste tiåra, forklart med klimaendringar og/eller effektar av menneskeleg aktivitet. EPIGRAPH-Hardangerfjorden gav oss ein unik sjanse til å samanlikne resultata frå undersøkingar av fiskesamfunna frå 1950- talet. Samtidig ville vi relatere endringane til fiskeria i fjorden og undersøke innhaldet av kvikksølv i djupvassartane brosme og blålange.
På 1950-talet organiserte Norske havforskeres forening eit stort, tverrfagleg forskningsprosjekt i Hardangerfjorden. Fiskedelen av dette (Tambs- Lyche, 1987) danna utgongspunkt for vårt arbeid. Her konsentrerer vi oss om linestasjonane, der vi fekk gjenteke 22 av 25 stasjonar.
Tre sjarkar frå referanseflåten og ein liten, rask sjark frå Rosendal vart brukt til feltarbeidet. Data frå garnfisket i fjorden, samt turistfiske og video frå andre delar av EPIGRAPH vart også teke med for å få ei best mogleg faunistisk oversikt.
Datagrunnlag 24 linesettingar i perioden jun-09 til sep-11, brosmeliner med 200-800 krokar, sild som agn. 86 fangstdagbokskjema frå garnfiske 2008-10. 15 videotransekt, nov-08 og nov-09. Fangstdagbøker frå 7 anlegg for turistfiske i fjorden. Kvikksølvkonsentrasjon i filetar av brosme og blålange vart målt etter metodane til Julshamn et al. (2007).
Resultat 49 registrerte artar av fisk. Torskefisk, flatfisk og skater utgjorde over halvparten av artane
Tre artar frå 1950-talet mangla.. Svartskate (7 av st. på 50-talet) Storskate (2 av st. på 50-talet) Nebbskate (1 funn på 50-talet). Spisskate også redusert.
L 11 L 10 L 17 L 20 L 8 L 28 L 25 L 43 L 31 L 32 L 36 L 21 L 46 L 49 L 56 L 60b L 60a L 61 L 99 L 65 L 74 L 69 L 68 L 185 Andre artar har hatt ei meir positiv utvikling.. 40 Hågjel, svarthå og brosme vart funne på fleire av stasjonane enn før. 35 30 25 20 15 10 5 0 Sebastes viviparus Pollachius virens Pollachius pollachius Eutrigla gurnardus Merlangius merlangus Melanogrammus aeglefinus Lophius piscatorius Coryphaenoides rupestris Amblyraja radiata Argentina silus Chimaera monstrosa Dipturus linteus Raja clavata Dipturus oxyrinchus Molva dypterygia Molva molva Brosme brosme Etmopterus spinax Galeus melastomus Squalus acanthias
L 11 L 10 L 17 L 20 L 8 L 28 L 25 L 43 L 31 L 32 L 36 L 21 L 46 L 49 L 56 L 60b L 60a L 61 L 99 L 65 L 74 L 69 L 68 L 185 Brosme, blålange og lange dominerte oftast i vekt 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Sebastes viviparus Pollachius virens Pollachius pollachius Eutrigla gurnardus Merlangius merlangus Melanogrammus aeglefinus Lophius piscatorius Coryphaenoides rupestris Amblyraja radiata Argentina silus Chimaera monstrosa Dipturus linteus Raja clavata Dipturus oxyrinchus Molva dypterygia Molva molva Brosme brosme Etmopterus spinax Galeus melastomus Squalus acanthias
Dei kommersielle garnfiskeria i fjorden kunne delast i to hovudtypar. Breiflabbfiske og eit blandingsfiske med hovudvekt på sei. Bifangsten av skater i breiflabbfisket var på over 1/3 av totalfangsten. Nye artar i høve til Tambs-Lyche (1987) vart registrerte i blandingsfisket: Lysing, skjelbrosme, piggvar og slettvar.
Kvikksølv i brosme Verdiar som ligg over 1 mg/kg våtvekt filet for dei to innerste områda. Noko betre i den ytterste delen.
Kvikksølv i blålange Verdiar som ligg rundt 1 mg/kg våtvekt filet i gjennomsnitt, svak tendens til høgare verdiar lengst inne.
Konklusjonar og diskusjon Tap og reduksjon av store skateartar - stor bifangst av desse i det stormaska garnfisket etter breiflabb. Auka utbreiing av små bruskfisk og brosme, utvisking av gamle grenser. Nye, meir varmekjære artar har kome i tillegg - klima. Framleis høge verdiar av tungmetall i langliva djupvassfisk som følge av forureining frå industriell verksemd innerst i fjorden.
Vi ser at menneskeleg aktivitet, gjennom forureining frå industri og fiskeriaktivitet, kan ha stor påverknad på fiskesamfunna i fjordar. Hardangerfjorden sine djupvassartar har gjennomgått signifikante endringar i løpet av dei siste 50 åra. I kva grad menneskeleg aktivitet og klimaendringar har påverka dette kan ikkje kvantifiserast ved dette arbeidet, men ein reduksjon av tungmetallutslepp og styrka forsking/overvaking på bifangst av sterkt raudlista, store skater bør prioriterast.