Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Like dokumenter
Laboratorieoppgave 8: Induksjon

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk)

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

LAB 7: Operasjonsforsterkere

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Analog til digital omforming

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb Løsningsforslag

Elektriske kretser 10 sp Laboratorie innføring. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Datakonvertering. analog til digital og digital til analog

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Den analoge verden blir digitalisert

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

Datakonvertering. analog til digital og digital til analog

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

Analog til digital omformer

Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

Strøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene:

I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

I oppgave 2 og 3 brukes det R 2R nettverk i kretsene. Det anbefales å gjøre denne forberedelsen før gjennomføring av Lab 8.

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

Analog til digital omforming

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

RAPPORT LAB 3 TERNING

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

«KLOKKEGENERATOR (OSCILLATOR) OG TELLERKRETSER»

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

Strøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene: V u V i = 1

Lab 7 Operasjonsforsterkere

Strøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene: V u V i = 1

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2

INF1411 Oblig nr. 2 - Veiledning

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

TRANSISTORER Transistor forsterker

UNIVERSITETET I OSLO.

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Motstand, kondensator og spole

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

Elektriske kretser. Innledning

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO

Lab 4. Dioder og diode kretser

Forslag til løsning på eksamen i FY Forslag til løsning på eksamen i F -IN 204 og FY108 våren 2003.

UNIVERSITETET I OSLO.

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Prosjektoppgave i Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder - orientering om prosjektet

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

TRANSISTORER Transistor forsterker

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Transkript:

NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler innføring i bruk av oscilloskop. For del 1 kan dere få i oppgave å skrive rapport vedrørende denne. Del 2 er å betrakte som en innføring i oscilloskopet og forberedelse for videre labarbeid. På grunn av dette er ikke del 2 av denne laboppgaven aktuell for rapportskriving. Del 1: Motstandsnettverk for Digital-Analog-Omsetter. Denne delen er aktuell for rapportskriving og for denne delen skal journal leveres. Hensikt med oppgaven: Å undersøke koplinger hvor lineære motstander brukes i R-2R stigenettverk. Utstyr som du trenger: Læringsmål: En likespenningskilde Et digitalt multimeter Koplingsbrett Motstander og manuelle vendere Kunne forstå og kunne bygge opp en Digital-Analog-Omsetter med ulik antall bits. Få forståelse av hvordan utgangsspenningen til Digital-Analog- Omsetteren vil variere når Omsetteren belastes. Del 2: Oscilloskop, denne delen gjør du som en forberedelse til laboppgave 4. Denne delen er uaktuell for rapportskriving. Skriv likevel ned måleresultater og svar på spørsmålene i oppgaveteksten. Hensikt med oppgaven: Å lære bruken av et digitalt oscilloskop ved målinger av periodiske signaler. Utstyr som du trenger: Et oscilloskop Tektronix TDS 2002 To måleprober En funksjonsgenerator En likespenningskilde Et koplingsbrett med motstand og kondensator Læringsmål: Teori: Lære grunnleggende bruk av oscilloskopet til å kunne gjøre målinger av elektriske størrelser i en krets. Gjelder spesielt for kretser med periodiske signaler. Notat "Om oscilloskopet" og "Bruksanvisning for oscilloskopet"

PRELAB, DEL 1 Del 1 a) Bruk LT-Spice/Multisim eller beregn spenningene ut fra stigenettverket for de binære verdiene oppgitt i punkt 1.a i laboppgaven. La utgangen være ubelastet. Prøv eventuelt å sette på en belastning på utgangen som har resistans RL = 2R for å se om noe endrer seg. For beregninger kan du bruke superposisjonsprinsippet. Det vil si at du regner ut hva utspenningen blir fra hver av venderne enkeltvis. De andre venderne skal da ligge mot ligge mot jord. Skal du finne for eksempel utspenningen for b = b2b1b0 = 0112 = 310, å summerer du enkeltbidragene fra spenningskilden gjennom Vender1 og Vender0. b) Tegn karakteristikken Vut som funksjon av de digitale inngangsverdiene b = b2b1b0 c) Tegn koplingsskjema for en 4-bits omsetter og karakteristikken for den. POSTLAB, DEL 1 d) Beregn utgangsresistansen Rut for motstandsnettverket, det vil si resistansen målt inn mellom utgangsklemmene når alle venderne er koplet til jord. Angi svaret uttrykt ved R. e) Vis at utgangsresistansen er den samme uansett hvilke venderposisjoner du har.

Del 1: DIGITAL-ANALOG-OMSETTER A. Omsetter med motstandsstige R-2R Du skal kople opp og undersøke en 3-bits digital-analog-omsetter med en R-2R motstandsstige og tre vendere. Hvis et bit b har verdien 1, skal en referansespenning VREF = + 16 V koples til stigen, men hvis bitverdien er 0, skal stigen koples til jord (0 volt). Vut R R 2R 2R 2R 2R Vender0 Vender1 Vender2 VREF = 1 0 1 0 1 0 +16,0 V b0 b1 b2 2 0 2 1 2 2 Fig.1 3-bits digital-analog-omsetter med R-2R motstandsstige a) Finn ved måling utspenningen Vut dersom innsignalet er: 1) b = b2b1b0 = 0012 = 110 2) b = 0102 = 210 3) b = 1002 = 410 Stemmer resultatene med vektleggingen 2 0, 2 1 og 2 2? b) Tegn en karakteristikk som viser utspenningen Vut som funksjon av den digitale inngangsverdien fra b = 0002 = 010 til b =1112 = 710 c) Tegn inn en rett linje fra punktet for maksimal verdi på Vut og til origo. Ligger karakteristikken du har fått symmetrisk om denne linjen? Kan du se om trappetrinnene har lik spenning? Kan du forklare hvorfor de eventuelt ikke har samme spenning? d) Utvid kretsen slik at du får en 4-bits omsetter. Foreta målinger, og tegn karakteristikken som viser utspenningen Vut som funksjon av den digitale inngangsverdien fra b =00002 til b = 11112 e) Kopl inn en motstand som belastning med resistans lik 2R mellom utgangsklemmen og jord. Finn inn/ut-karakteristikken for den belastede omformeren. Sammenlikn omformerens karakteristikk når den er uten belastning med karakteristikken når den er belastet

Del 2: Oscilloskop I. Vising av testsignal. Figur 1. Frontpanelet til oscilloskop av type Tektronix TDS 2002 a) Sett innstillingen Coupling til DC for CH1. Da vises både likespenninger og vekselspenninger på skjermen. Kopl testspenningen du får ut fra klemmen nederst i høyre hjørne på oscilloskopet til CH1 ved hjelp av en probe. Venderen på proben skal stå i stilling 10x. Pass på at oscilloskopet også er innstilt på 10x. Foreta en kontroll med funksjonen PROBE CHECK Hvis alt er i orden kommer meldingen PASSED fram nederst på skjermen. Få fram nøyaktig det bildet du ser på oscilloskop-skjermen i figur 1. Dokumenter ved å ta et bilde av skjermen, og kontroller at tekst og tallverdier vises tydelig på bildet. Alternativt kan du skrive ned data fra skjermen. b) Finn signalets amplitude ut fra bildet målt i forhold til rutenettet. Kontroller med verdien oscilloskopet oppgir. c) Finn signalets periode T ved å telle antall ruter langs tidsaksen og gange med antall millisekunder per rute. Kontroller ved å lese av verdien på frekvensen f = 1/T

II. Trigging. La tilkoplingen til CH1 være uendret. a) Innstill tidsaksen til 0,10 ms/rute. Sett TRIG til CH2. Kopl funksjonsgeneratoren til CH2 på oscilloskopet, og still inn generatoren slik at får ut en sinusformet spenning med frekvens f =1,5 khz. Skjermen skal bare vise CH2. Ta bilde av skjermbildet. Finn signalets periode T ved å telle antall ruter langs tidsaksen og å så gange med antall millisekunder pr. rute. b) Endre TRIG til CH1. Hva skjer med bildet på skjermen? Beskriv hva du ser. Kan du forklare hvorfor bildet blir slik? c) Sett TRIG tilbake til CH2 og vis bare signalet fra denne kanalen på skjermen. Still inn Level og Slope på oscilloskopet slik at bildet starter helt til venstre på skjermen når innsignalet har: 1) verdi 0 volt ved nedadgående kurve 2) verdi lik halve amplituden ved nedadgående kurve 3) verdi lik halve amplituden ved oppadgående kurve Dokumenter og kommenter resultatene. d) La skjermen vise signalene fra begge kanalene CH1 og CH2. Beskriv hva du ser.

III. Signalomforming. Fig.2 RC-ledd påtrykt firkantspenning og sinusformet spenning. Kopl opp slik som vist på fig.2 med en kondensator i serie med en motstand. Velg R 1,0 kω og C 1,0 nf. Still generatoren slik at den gir ut en til sinusformet spenning med amplitude VA= 5,0 V. 1) Hvor stor amplitude har utspenningen vo? 2) Er vo foran eller etter vi i tid? 3) Hvor stor er tidsforskyvningen TS mellom signalene vi og vo? 4) Bruk oscilloskopet til å tegne vo som funksjon av vi.