Sørum kommune. Melvold ungdomskole - Miljøsaneringsbeskrivelse

Sørum kommune Melvold ungdomskole - Miljøsaneringsbeskrivelse Dato: 9. april 2010

Tittel: Melvold ungdomskole - Miljøsaneringsbeskrivelse RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Sørum kommunale eiendomsselskap KF Postboks 113 1921 Sørumsand Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Isabel von Klitzing Olav Ytre-Arne Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5011472 5011472-MSB-01 Kristian Ulla Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: 2010-04-09 Steinar Amlo Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: 32 sider, inklusive 4 vedlegg Grete Kjeldsen Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent SAMMENDRAG I forbindelse med en utvidet tilstandsanalyse av Melvold Ungdomskole i Sørum kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygningen er oppført i tegl og betong i 1976, og består av en idrettsfløy og en skolefløy. Bygningen har to etasjer, samt kjeller. Bygningen inneholder store mengder bygningsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer, først og fremst asbest og ftalater. Det er brukt asbestholdige plater både som fasadeplater og vindsperre, og det er ftalatholdig vinylbelegg på de fleste gulvoverflater. Originale vinduer i bygningen er fra 1975, og må håndteres som PCB-holdige. Det er i tillegg en del vinduer fra perioden 1975 til 1990 som kan inneholde klorparafiner. I flere rom er det funnet termostater med kapillærrør som kan inneholde kvikksølv. I naturfagsalen kan vannlåser, sluk og knær i avløpsrør inneholde kvikksølv. Det er ikke påvist maling i bygget som inneholder konsentrasjon av PCB eller tungmetaller over grensen for farlig avfall, men det er gjort drøyt hundre målinger med miljøpistol som viser konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdi. Malt betong må derfor håndteres som lett forurensede masser. Det er i tillegg registrert flere mindre forekomster av helse og miljøfarlige stoffer. MVS Miljø rapportmal 20060518 Miljøsanering gjøres som første del av en rive- eller rehabiliteringsprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 4. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes (dersom de skal fjernes) er angitt i kapittel 5.

Side: 3 av 32 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE...5 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL...6 2.1 Asbest...6 2.2 Bly...6 2.3 Bromerte flammehemmere...7 2.4 Ftalater...7 2.5 KFK- / HKFK- /HFK-gasser...7 2.6 Klorparafiner...7 2.7 Krom-kobber-arsen...8 2.8 Kvikksølv...8 2.9 PCB...8 2.10 Pentaklorfenol...8 2.11 Elektrisk - og elektronisk avfall...8 2.12 Farlig avfall...9 3 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING...10 4 HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I BYGNINGER OG INSTALLASJONER...11 4.1 Asbest...11 4.2 Bly og andre tungmetaller...11 4.2.1 Blyskjøter i soilrør...11 4.2.2 Maling med bly og andre tungmetaller...11 4.3 Bromerte flammehemmere...11 4.4 Ftalater...12 4.4.1 Gulvbelegg...12 4.4.2 Gulvlister...12 4.4.3 Takfolie...12 4.5 KFK/HKFK/HFK-gass...12 4.5.1 Kjølegass i delte enheter...12 4.5.2 Kjølemøbler...12 4.6 Klorparafiner...13 4.7 Kvikksølv...13 4.8 Kjemikalier...13 4.9 PCB...13 4.10 Pentaklorfenol...13 4.11 Elektrisk og elektronisk avfall...14 4.12 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer...15 5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE...17 5.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene...17 5.2 Asbest...17 5.3 Bly...17 5.4 Bromerte flammehemmere...17 5.5 Ftalater...17 5.6 KFK/HKFK/HFK-gass...18 5.7 Klorparafiner...18 5.8 Kvikksølv...18 5.8.1 Lysrør og sparepærer...18 5.8.2 Termostater...18 5.8.3 Vannlåser...19 5.8.4 Sluk...19 5.9 Olje og kjemikalier...19 5.10 PCB...19 5.11 Pentaklorfenol...19 5.12 Elektrisk og elektronisk utstyr...20 6 KONKLUSJON...21

Side: 4 av 32 VEDLEGG Vedlegg 1 - Analyseresultater Vedlegg 2 - Resultater fra målinger med miljøpistol Vedlegg 3 - Fotodokumentasjon over enkelte av forekomstene Vedlegg 4 - Plantegninger

Side: 5 av 32 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE Melvold ungdomskole i Sørum kommune er oppført med yttervegger av teglstein og bindingsverk av tre. Bæresystemet består av plasstøpte bjelker og søyler. Skolen har to etasjer og kjeller, og består av to deler; en skolefløy (blokk B og C) fra 1976 og en idrettsfløy (blokk A) fra 1980. Bruttoareal er ca. 4900 m 2. Etasjeskillere er utført i plasstøpt betong. Skolefløyen har klasserom i 2. etasje, i tillegg til et datarom og noen lærerrom. Rommene har hovedsakelig lettvegger og himlinger av gips, vinylbelegg, eller i noen tilfeller linoluemsbelegg, på gulvet. Yttervegger består mellom betongsøylene av gipsplater og/eller panel inn mot rommet, dampsperre av plastfolie så isolasjon, vindsperre og ytterst fasadeplater. Skolefløyens 1. etasje består av sløydsal, naturfagsal og hjemmekunnskapssal, i tillegg til personalrom og kontorer. Som i 2. etasjen er lettvegger og himlinger av gips, og det er vinylbelegg eller linoleumsbelegg på gulv. Yttervegg under vindusrekken er utført i teglstein. Skolefløyens kjeller består av diverse lager og tekniske rom, samt toaletter, datarom og fritidsrom. I kjelleren er de fleste vegger av betong. Det er vinylbelegg på de fleste gulvoverflater. Idrettsfløyens 1. etasje består hovedsakelig av svømmehallen og en gymsal/møtesal med scene. Svømmehallen har flislagte gulv og yttervegger av teglstein. Gymsalen/møtesalen har trepanel på vegger og parkett på gulv. Kjelleren i idrettsfløyen består hovedsakelig av garderober og tekniske rom. Vegger er hovedsakelig av betong. I garderobene og i gangene er det vinylbelegg. I dusj er gulv og vegger flislagt, samt at gulv i badstue er flislagt. Bortsett fra innvendige tiltak i skolefløyen, som etablering av skillevegger og mindre tilpasninger/endringer av romfunksjoner, fremstår skolen i dag i vesentlig grad slik som da den var ny. Skolen skal rehabiliteres slik at den fremstår som ny. Hva dette innebærer av rivnings- og rehabiliteringsarbeider var ikke avklart på kartleggingstidspunktet. Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i de deler av bygningen som omfattes av byggearbeidene. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen.

2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL Rapportnr.: 5011472-MSB-01 Side: 6 av 32 Helse- og miljøfarlige stoffer har blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner i flere hundre år. Bruken av slike stoffer var på sitt høyeste mellom 1955 og 1975. De siste tyve årene har man imidlertid forsøkt å utfase mange av de mest skadelige stoffene, som f.eks. asbest, PCB og kvikksølv. Slike stoffer kan være blandet inn i bygningsmaterialer som er brukt i stort omfang, men ligger ofte konsentrert (f.eks. kondensatorer i lysrørarmaturer). Helse- og miljøfarlige stoffer er derfor ofte ikke spesielt vanskelige å fjerne under en miljøsanering. Ved gjennomføring av rivearbeider og disponering av rivematerialer skilles det mellom vanlige ufarlige og stabile materialer og helsefarlige materialer, samt helse- og miljøfarlige materialer. Dersom slike stoffer ikke fjernes før rivingen tar til, vil rivemassene forurenses. Dette fører til at rivemassene ikke kan gjenvinnes eller deponeres som bygningsavfall, men må behandles som farlig avfall. Miljøsanering ved riving og rehabilitering er behandlet i Byggforskserien, Byggforvaltning 700.802. 2.1 Asbest Under materialer som kun er helsefarlige regnes asbest. Asbest er helsefarlig for personer som kommer i kontakt med det og innånder asbeststøv. Asbest representerer således først og fremst et arbeidsmiljøproblem. Asbest er naturlig forekommende i naturen, det er stabilt, det tas ikke opp i næringskjeder og regnes ikke som et miljøfarlig materiale/stoff. Asbestholdige bygningsmaterialer kommer inn under følgende beskrivelser og forskrifter: Byggforskserien, byggforvaltning 773.340 Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning 773.341 Tiltak mot asbest i bygninger Forskrifter om asbest, fastsatt av Arbeidstilsynet 16. 08.1991 med endringer av 01.01.2002 Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Det finnes mange typer asbest. I Norge er det hovedsakelig benyttet tre typer: Krysotil (hvit asbest) Amositt (brun asbest) Krokidolitt (blå asbest) Asbestforskriften av 1991 stiller strenge krav til hvordan asbestsanering skal utføres. Det er bare firma godkjent av Arbeidstilsynet som kan utføre slikt arbeid. For å hindre frigivelse av asbestfibre finnes tre fremgangsmåter: Fjerning av asbest Innkapsling eller plastring før fjerning Innbygging 2.2 Bly Blyforbindelser er svært giftige, og kan opptas og lagres i organismer og planter. Stoffet er kreftfremkallende og kan bl.a. gi hjerne- og nyreskader.

Side: 7 av 32 2.3 Bromerte flammehemmere Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Enkelte bromerte flammehemmere er klart miljøskadelige og materialer med innhold høyere enn 0,25% av disse er definert som farlig avfall. Bromerte flammehemmere finnes i bygninger bl.a. i plast i elektriske installasjoner, i rørisolasjon av cellegummitypen og i visse typer isoporisolasjon. 2.4 Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Både mennesker og miljø kan derfor bli eksponert for ftalater. Ftalatene DEHP, DBP, BBP er forbudt i leker/småbarnsprodukter og i kosmetikk. DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leker /småbarnsprodukter som barn kan putte i munnen. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten blir ftalatene tilgjengelige for dyr og mennesker. Mennesker kan komme i direkte kontakt med ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan bidra spesielt til at barn eksponeres. DEHP er påvist i morsmelk. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Myk PVC plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. 2.5 KFK- / HKFK- /HFK-gasser KFK og HKFK-gasser er med på å bryte ned ozonlaget, og utfasingen av disse er regulert av bl.a. forpliktelser i Montrealprotokollen av 1987. KFK- og HKFK-gasser er brukt som kjølemedium i kjølemaskiner og kuldemøbler, dessuten til produksjon (oppskumming) av isolasjonsmaterial som PUR og XPS. Slike isolasjonsmaterialer er brukt bl.a. til isolasjon av kjølerom, røranlegg, under kjellergulv og i baderomsgulv. 2.6 Klorparafiner Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Av en omsetning på 54-64 tonn MCCP i 2005 skal 30-35 tonn ha vært i importerte isolasjons- og tetningsmaterialer, for eksempel fugeskum. 1 Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøskadelige. De er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er svært bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. R 50/53 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Kortkjedete klorparafiner er også klassifisert som kreftfremkallende i kategori 3, R40 Mulig fare for kreft. Det er siden 2001 2 forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner. 3 1 SFT (Cowi), Kartlegging av mellomkjedet klorerte parafiner, Oslo 2005 (TA 2195) 2 Norges Naturvernforbund, foredrag i Miljøringen, 3 www.miljostatus.no

Side: 8 av 32 Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er klassifisert med de samme R- setningene som kortkjedete klorparafiner: R50/53 Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og R40 Mulig fare for kreft. 2.7 Krom-kobber-arsen Krom-kobber-arsen (CCA) ble tidligere brukt til å impregnere trevirke med; trykkimpregnering. Slik impregnering gir treverket en grønn farge. Alle tre stoffer er miljøskadelige. Enkelte av stoffene er helseskadelige og giftige. 2.8 Kvikksølv Kvikksølv er svært giftig og kan føre til skader på sentralnervesystemet hos mennesker. Kvikksølv finnes først og fremst i forskjellig elektrisk utstyr. Dersom rivingen av slikt utstyr ikke utføres riktig vil kvikksølv kunne slippe ut til miljøet. Det samme gjelder hvis kassert EE-utstyr ikke leveres som EE-avfall. 2.9 PCB PCB er miljøskadelig og ny bruk er regulert av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier, av 2002. PCB har vært forbudt brukt i nyinstallasjoner i Norge siden 1980. Det ble tidligere blant annet brukt i fugemasser, lim, samt olje i kondensatorer i lysrørsarmaturer. Alle slike PCB-holdige lysrørarmaturer skulle i henhold til forskrift vært tatt ut av bruk innen 1. januar 2008. 2.10 Pentaklorfenol Pentaklorfenol (PCP) er meget giftig, tungt nedbrytbart og bioakkumuleres i organismer. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner. PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel, beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien. 2.11 Elektrisk - og elektronisk avfall Stoffer som bly, brom, kvikksølv, asbest, PCB, svovelheksafluorid m.fl. finnes i utstyr som leverer, behandler, bruker eller viderefører elektrisk strøm. Stoffenes toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper er delvis beskrevet under de andre delkapitlene i dette kapitlet. Generelt kan man imidlertid si at stoffene innehar en eller flere av følgende negative egenskaper: Kreftfremkallende, skadelig for nervesystemet, skader reproduksjonen, kan føre til nedsatt intelligens, danner meget giftige dioksiner ved forbrenning, opphopes i fettvevet og er meget tungt nedbrytbare i naturen. Når elektrisk og elektronisk utstyr kasseres i forbindelse med riving eller rehabilitering, blir det definert som EE-avfall. Det er noen få komponenter i det elektriske utstyret som er helse- og/eller miljøskadelig. Det krever mye kunnskap å vite akkurat hvilke apparater og installasjoner som inneholder helse- og/eller miljøskadelige komponenter, og akkurat hvor i apparatet slike komponenter sitter. Derfor skal alt EE-avfall leveres adskilt fra øvrig avfall til godkjent mottak for EE-avfall, som for eksempel kan være kommunale avfallsmottak. Levering av EE-avfall skjer normalt vederlagsfritt. Det godkjente mottaket vil så sørge for at EE-avfallet videresendes til godkjente behandlingsanlegg hvor de miljøskadelige komponentene blir fjernet fra EE-avfallet før resten går til material- eller energigjenvinning. Det er viktig at alt EE-avfall leveres inn til godkjent avfallsmottak.

Side: 9 av 32 2.12 Farlig avfall Farlig avfall eller miljøfarlig avfall er materialer/stoffer som kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skader på mennesker eller dyr. Farlig avfall kommer inn under avfallsforskriften fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2004.

Side: 10 av 32 3 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse i området som skal ombygges. Befaring fant sted 10. og 11. mars 2010 og ble utført av siviling. Kristian Ulla. Under kartleggingen fikk vi tilgang til de fleste rom. Rom som ikke er kartlagt er avmerket på vedlagte plantegninger. Det er tatt ut en del materialprøver og sendt inn til kjemisk analyse i laboratorium. Analyseresultater er gitt i Vedlegg 1. Det er i tillegg brukt miljøpistol som benytter energidispersiv røntgenfluorescens (EDXRF) til å på stedet kunne undersøke innhold av ulike elementer i ulike bygningsmaterialer. Resultat av målinger er gitt i Vedlegg 2. Under en slik kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer letes det generelt etter: Asbest: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse Bly: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Bromerte flammehemmere: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper Ftalater: Gulvbelegg, baderomsbelegg, gulvlister av vinyl Halon: Brannslukningsanlegg Kadmium: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. KFK-, HKFK- og HFK-gasser: Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) Kobber-krom-arsen (CCA): Trykkimpregnert trevirke Klorerte parafiner: Isolasjonslim fra 1975-1990 (prøvetas), gummilister i isolerglassruter Kreosot: Kreosotimpregnert trevirke (utvendig) Kvikksølv: Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser Olje, maling og kjemikalier: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker PAH: Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester PCB: Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss PFAS: Brannslukningsanlegg med AFFF-skum

Side: 11 av 32 4 HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I BYGNINGER OG INSTALLASJONER De helse- og miljøfarlige stoffer som er funnet i det aktuelle området i bygningen er omtalt i dette kapitelet. Det tas forbehold om at bygningen kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder, samt i de delene av bygningen der vi ikke fikk tilgang ved befaringen. Dersom man under rivingen skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er miljøfarlige stoffer. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning. 4.1 Asbest Vi har avdekket noe asbest i bygningen/installasjonene. Asbestforekomst 1. Fasadeplater på bygget inneholder asbest. Platene utgjør totalt ca. 295 m 2. Asbestforekomst 2. Asbestholdig plate brukt som vindsperre bak fasadeplater. Totalt ca. 285 m 2. 4.2 Bly og andre tungmetaller 4.2.1 Blyskjøter i soilrør Originale avløpsrør av støpejern i bygningen har blyskjøter. Det ca. 0,6 kg bly per skjøt. 4.2.2 Maling med bly og andre tungmetaller Under kartlegging ble det benyttet miljøpistol til å undersøke innholdet av tungmetaller og andre elementer i blant annet maling. Det ble ikke påvist konsentrasjoner over grensen for farlig avfall, men det ble påvist konsentrasjoner som overskrider forurensningsforskriftens normverdi for et eller flere elementer i bort i mot alle målingene. Dette betyr at malt betong som skal rives må håndteres som lav-kontaminerte masser, med mindre malingen først fjernes eller det vises med materialprøver at malingen ikke inneholder konsentrasjon av tungmetaller over normverdi. Treverk, gipsplater o.l. med maling på, kan håndteres som ordinært avfall. 4.3 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere finnes bl.a. i rørisolasjon av cellegummi. Slik isolasjon finnes på noen rør og kanaler i bygget. Blant annet på rør i rom 113 og 149. Og på ventilasjonsanlegg i rom 045, som vist på bildet i vedlegg 2. Synlig cellegummiisolasjon i bygget utgjør ca. 5 kg. Cellegummiisolasjon kan i tillegg ligge skjult over himlinger, i vegger eller i sjakter.

Side: 12 av 32 4.4 Ftalater 4.4.1 Gulvbelegg I de aller fleste rom i bygget er det vinylbelegg. Prøve av to av disse vinylbeleggene har blitt analysert for innhold av ftalater og viser konsentrasjoner langt over grensen for farlig avfall. Alle gulvbeleggene i bygget har i tillegg blitt analysert med XRF-pistol som viser at vinylbeleggene har høyt innhold av klor. Vinylbeleggene inneholder i følge målingene ca. 36 % klor, med unntak av en type belegg som inneholder ca 21 % og en type som inneholder ca. 18 %. Enkelte av vinylbeleggene inneholder også en del bly i tillegg til ftalater, men ikke over grensen for farlig avfall. Alt vinylbelegg er ftalatholdig, og må håndteres som farlig avfall. Rom med vinylbelegg er avmerket på vedlagte plantegninger. Totalt utgjør vinylbeleggene ca. 2700 m 2. Linoleumbelegg inneholder ikke ftalater, og kan derfor disponeres som restavfall. 4.4.2 Gulvlister Gulvlister av vinyl inneholder også høye konsentrasjoner av ftalater og må håndteres som farlig avfall. Total mengde er ikke registrert, men anslås til ca. 300-500 lm. 4.4.3 Takfolie I følge byggetegninger for skolen, var det planlagt å bruke takfolie av typen Sarnafil på taket av skolen. På grunn av at taket var dekket med snø var det ikke mulig å komme seg opp på taket å få sjekket og evt. tatt prøve av takfolien. Erfaringsmessig inneholder slik takfolie konsentrasjon av ftalater over grensen for farlig avfall. Dersom det er takfolie på taket av skolen må den derfor håndteres som farlig avfall, med mindre det vises med materialprøve av konsentrasjonen av ftalater er under grensen for farlig avfall. Takfolien utgjør ca. 2000 m 2. 4.5 KFK/HKFK/HFK-gass 4.5.1 Kjølegass i delte enheter I rom 144 ble det registrert en kjøleenhet tilknyttet kjølerom i rom 148. Kjøleenheten bruker R22 som kjølemedium. R22 er et HKFK-holdig kjølemedium. 4.5.2 Kjølemøbler HKFK-gasser finnes i flere kjølemøbler. Kjølemøbler vil sannsynligvis bli gjenbrukt. Dersom de skal kasseres må de leveres som EE-avfall.

Side: 13 av 32 4.6 Klorparafiner Original vinduer i skolefløyen er fra 1975 og håndteres som PCB-holdige, se pkt. 4.9, men særlig i 1. etasje i skolefløyen er noen vinduer byttet ut. De fleste nye vinduene er nyere enn 1990, og kan håndteres som ordinært avfall, men det er også noen som er eldre enn 1990. Idrettsfløyen ble bygd noe seinere enn skolefløyen, og har ca. 30 stk. vinduer fra 1979. Vinduer fra 1975 til 1990 kan inneholde klorparafiner og må leveres som farlig avfall med klorparafiner, med mindre man med materialprøve kan fastslå at vinduene ikke inneholder konsentrasjon av klorparafiner over grensen for farlig avfall. Totalt er det ca. 40-50 vinduer fra mellom 1975 og 1990. Det er relativt kostbart å levere inn farlig avfall med klorparafiner til godkjent avfallsmottak. Før riving anbefales det derfor å få fastslått om det virkelig er klorparafiner i disse vinduene. Det må da derfor tas ut en materialprøve av isolerglasslimet for hver av de ulike rutefabrikatene som sendes inn til analyse for klorparafiner. 4.7 Kvikksølv Det er flere typer kvikksølvforekomster i bygningen. Alle forekommer i forbindelse med elektriske apparater: Hg-forekomst 1 Hg-forekomst 2 Hg-forekomst 3 Hg-forekomst 4 Hg-forekomst 5 Lysrør, sparepærer, kvikksølvdamplampepærer inneholder kvikksølv. Det er ca. 2000 slike i bygningen. Rom 020, badstue, 1 stk termostat med kapillærrør som kan inneholde kvikksølv Rom 148, kjølerom, 1 stk termostat med kapillærrør som kan inneholde kvikksølv Rom 050, bereder, 1 stk termostat med kapillærrør som kan inneholde kvikksølv Rom 141, naturfagsal, vannlås og rør i forbindelse med vask kan inneholde kvikksølv 4.8 Kjemikalier Under befaringen stod det igjen en del malingsspann og lignende i tekniske rom og i kjeller mm. Dersom det viser seg at noe av dette skal fjernes i forbindelse med rehabiliteringen må det håndteres som farlig avfall. 4.9 PCB Originale vinduer i bygget er av typen Østlandske 75-2, og må håndteres som PCB-holdige. Det er totalt ca. 190 stk. vinduer av denne typen i bygget. 4.10 Pentaklorfenol På den ene veggen i rom 061 er det marmorimiterte sponplater. Slike plater er impregnert med pentaklorfenol. Totalt utgjør platene ca. 10 m 2.

Side: 14 av 32 4.11 Elektrisk og elektronisk avfall Bygningene inneholder en rekke elektriske og elektroniske installasjoner. Både elektriske installasjoner og annet elektrisk utstyr som hvite- og brunevarer regnes når det kasseres, som elektrisk og elektronisk avfall. Eksempler på elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er: Transformatorer El-tavler Sikringsskap Styretavler Telefonsentraler El-motorer Lysrørarmaturer Kjøleanlegg PCer Røykdetektorer / -varslere Lysrør og sparepærer Glødelamper (lyspærer) Vifter Styringsbokser for elektrisk utstyr Hvitevarer Brunevarer Batterier av alle slag Lamper Kabler og ledninger av alle slag Stikkontakter, brytere og koplingsbokser Varmtvannsberedere Elektriske varmeovner

Side: 15 av 32 4.12 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer En sammenstilling av de avdekkede helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene er vist i Tabell 1. Tabell 1: Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer i de kartlagte bygningene Helse- eller miljøfarlig stoff Etg. Lokalitet Mengde totalt Krav til behandling Påvisningssted Miljøsaneringsbeskrivelse Asbest Fasade På fasade, både skolefløy og idrettsfløy Hvite fasade plater av eternitt Totalt ca. 295 m 2 eternitt (~ 4,4 tonn) Leveres som egen fraksjon til godkjent avfallsmottak. Asbestsanering Fasade På fasade, både på skolefløy og idrettsfløy Internittplater brukt som vindsperre bak fasadeplater Totalt ca. 285 m 2 internitt (~1,5 tonn) Bly Alle Alle plan Avløpsrør av støpejern ca. 0,6 kg bly per rørskjøt Leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Saneres ikke særskilt, men leveres sammen med rørene. Bromerte flammehemmere (BFH) Ftalater KFK/HKFK/ HFK-gass til kjøling. Klorparafiner 1. og kjeller Alle Alle Tak Rom 045, 113 og 145 Alle etasjer Alle etasjer Rørisolasjon av cellegummi på rør og ventilasjonskanaler Vinyl gulvbelegg Gulvlister av vinyl Totalt ca. 5 kg Totalt ca. 2700 m 2 gulvbelegg (~ 6,7 tonn) ca. 300-500 lm (usikkert estimat) (~ 0,1 tonn) Taket på skolen Takfolie Totalt ca. 2000 m 2 (~ 2 tonn) 1. Rom 148 Kjøleenhet 1 stk (~ 2 kg) Alle Fasader Vinduer fra mellom 1975 og 1990. ca. 40-50 stk (~1 tonn) Leveres som farlig avfall med innhold av BFH, Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Avfallskode 7156 Gassen leveres til Returgassordningen eller til godkjent avfallsmottak Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. 4 Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l. Rives normalt, men legges i egen container Enhetene må tappes for miljøskadelig gass av kjølemaskinist. Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. 4 Det er foreløpig ikke så mange mottak som tar i mot og behandler slike vinduer. Et mottak som gjør det er PCBsanering AS i Hurum.

Side: 16 av 32 Helse- eller miljøfarlig stoff Etg. Lokalitet Mengde totalt Krav til behandling Påvisningssted Miljøsaneringsbeskrivelse Kvikksølv Alle I lysarmaturer Lysrør og sparepærer Totalt ca. 2000 stk. (~ 0,2 tonn) Leveres som EEavfall til godkjent mottak for EEavfall Skrus ut av armaturerene og legges i egne lysrørskister Kjeller og 1. Rom 020, 050, 148 Kvikksølvholdige termostater med kapillærrør 3 stk (~0,003 tonn) Leveres som EEavfall til godkjent mottak for EEavfall Samles sammen og legges i container for EE-avfall Olje og kjemikalier PCB EE-avfall 1. Naturfagssal (rom 141) Kjeller Alle Flere Hele Kjellerrom mm Vannlåser, sluk og knær kan inneholde kvikksølv Gjensatte malingspann og lignende. Tilknyttet vask i naturfagsal. Mengde usikker. Usikkert hvor mye som evt. berøres ved en rehabilitering/riving Fasader Vinduer ca. 190 stk. (~ 3,8 tonn) Rom 061 Hele området Leveres til godkjent avfallsmottak som PCBvinduer. Leveres til godkjent avfallsmottak som impregnert trevirke. Pentaklorfenol Marmorimitert baderomspanelplater Alt elektrisk utstyr som skal rives. ca. 10 m 2 plater (~ 0,1 tonn) Ca. 1 tonn EE-avfall Leveres til godkjent avfallsmottak som kvikksølvforurenset farlig avfall Skal leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak Regionalt mottak for EE-avfall Tas ned og legges i egen container ell. Samles sammen. Settes i esker. Tas ut hele med ramme. Transporteres stående Tas ned og legges i egen container evt. i container sammen med CCA-impregnert treverk. Skal sorteres i: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer

Side: 17 av 32 5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 5.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene Etter at stoffene er fjernet forsvarlig fra anleggene/bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. For kontrollens skyld er det derfor viktig å kreve at riveentreprenøren skal få kvittering for hver fraksjon. Kvitteringen skal vise: Innleveringssted (firma) Fraksjon Mengde Leveringstidspunkt I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for transport av farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å få inn kvitteringer, oppbevare og systematisere disse, og sette opp en samlet oversikt over virkelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt de systematiserte kvitteringene, overleveres prosjektleder når bygget er ferdig miljøsanert. Dette er i henhold til byggherreforskriftens krav om avfallshåndtering (Byggherreforskriften, 13, ledd g). 5.2 Asbest Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. 5.3 Bly Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. 5.4 Bromerte flammehemmere Rørisolasjon av cellegummi er originalt ofte svart eller grå, men kan være malt. Dersom rør eller ventilasjonskanaler med cellegummiisolasjon skal rives, så skal det gjøres slik: Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Leveres inn til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. 5.5 Ftalater Gulvbelegg, gulvlister og takfolie med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater, avfallskode 7156.

Side: 18 av 32 5.6 KFK/HKFK/HFK-gass Kjøleanlegg miljøsaneres og rives som følger. Nedenstående rekkefølge skal følges: 1. Gass i kjøleanlegg skal evakueres til egne spesialbeholdere. Dette skal gjøres av kjølemaskinist Gassen leveres inn som KFK-/HKFK/HFK-holdig gass til godkjent mottak for farlig avfall eller direkte til Returgass-systemet. 2. Cellegummiisolasjon tas av rørene og legges i plastsekker som leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. 3. Rør kappes av og legges i container for metall. 4. Både anleggets innedeler og utedeler inneholder elektriske komponenter og er derfor å regne som elektrisk- og elektronisk avfall. Begge enheter skal derfor legges i egne oppsamlingsenheter for EEavfall. 5.7 Klorparafiner Fremgangsmåten for miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som klorparafin-holdig isolerglassvindu 5 5.8 Kvikksølv 5.8.1 Lysrør og sparepærer Lysrør skrus ut og legges i plastkiste eller annen egnet emballasje. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. 5.8.2 Termostater Kobberrør mellom selve instrumentet og føleren kan inneholde kvikksølv. Kapillærrøret må derfor behandles ytterst forsiktig, slik at det ikke går hull på det. DET ER VIKTIG AT KAPILLÆRRØRET IKKE BREKKER. Fremgangsmåte ved demontering: 1. Kople fra strøm og signal. 2. Føleren løsnes fra det den er festet til, og holdes slik at kapillærrøret ikke brekker. 3. Instrumentet frigjøres fra veggen. 4. Hvis instrumentet står i et annet rommet enn føleren, må nå kapillærrøret med føler trekkes forsiktig gjennom hullet i veggen 5. Instrument med kobberrør og føler legges i en liten plast eske e.l. med lokk, slik at instrumentets ulike deler ikke skaden.. 6. Leveres som EE-avfall til godkjent mottak for EE-avfall. 5 Det er ikke så mange avfallsmottak som tar i mot slike vinduer med klorparafiner. Et mottak i Oslo-området som gjør det er PCB-sanering AS i Hurum.

Side: 19 av 32 5.8.3 Vannlåser Kvikksølv i vannlåser fjernes på følgende måte: 1. Bruk personlig verneutstyr som gummihansker, munnbind og beskyttelsesbriller 2. Sett en bøtte under vannlåsen 3. Skru opp vannlåsen med hendene 4. Hell ut det flytende innholdet i vannlåsen i bøtten 5. Bruk en skje el. og skrap ut evt. bunnslam i vannlåsen. Bunnslammet skal også ned i bøtten 6. Innholdet i bøtten helles på for eksempel en 20-liters plastkanne. Brukt trakt. 7. Renset vannlås skrus på plass på vasken igjen dersom den ikke skal rives Gjenta prosedyren på alle vannlåsene. Avfallsdisponering: 20-liters kannen(e) leveres som farlig avfall med innhold av kvikksølv; EAL-kode 17 09 01. 5.8.4 Sluk Kvikksølv i sluk fjernes på følgende måte: 1. Bruk en vannsuger 2. Bruk personlig verneutstyr som gummihansker, munnbind og beskyttelsesbriller 3. Ta av risten på sluket 4. Sug ut innholdet med vannsugeren 5. Legg på risten på sluket igjen 6. Gå videre til neste sluk og gjenta prosedyren 7. Når alle slukene er sugd tomme åpnes vannsugeren og det flytende innholdet helles over på en 20-liters kanne el.l. Bruk trakt. Avfallsdisponering: 20-liters kannen(e) leveres som kvikksølvholdig avfall fra bygge- og rivningsarbeid; EALkode 17 09 01. 5.9 Olje og kjemikalier Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. 5.10 PCB PCB-vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil. Dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu. 5.11 Pentaklorfenol Baderomspanel med pentaklorfenol rives på vanlig måte. Legges i egen container og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med pentaklorfenol.

Side: 20 av 32 5.12 Elektrisk og elektronisk utstyr Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EE-avfall. Se for øvrig liste under punkt 4.11. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall.

Side: 21 av 32 6 KONKLUSJON Bygningen inneholder store mengder bygningsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer, først og fremst asbest og ftalater. Det er brukt asbestholdige plater både som fasadeplater og vindsperre, og det er ftalatholdig vinylbelegg på de fleste gulvoverflater. Originale vinduer i bygningen er fra 1975, og må håndteres som PCB-holdige. Det er i tillegg en del vinduer fra perioden 1975 til 1990 som kan inneholde klorparafiner. I flere rom er det funnet termostater med kapillærrør som kan inneholde kvikksølv. I naturfagsalen kan vannlåser, sluk og knær i avløpsrør inneholde kvikksølv. Det er ikke påvist maling i bygget som inneholder konsentrasjon av PCB eller tungmetaller over grensen for farlig avfall, men det er gjort drøyt hundre målinger med miljøpistol som viser konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdi. Malt betong må derfor håndteres som lett forurensede masser. Det er i tillegg registrert flere mindre forekomster av helse og miljøfarlige stoffer. Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Omfanget av en slik sanering i diskutert i kapittel 4. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes (dersom de skal fjernes) er angitt i kapittel 5.

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 1 Vedlegg 1 - Analyseresultater materialprøver Prøve nr. Etasje Lokalisering Bygningsdel Prøveutseende Asbest PCB Kortkjedede parafiner Mellomkjedede parafiner DBP DEHP BBP [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] 1 2. Gang over Vinyl gulvbelegg Grønt - - - - 580 100 000 9500 svømmehall vinylbelegg 2 2. Gang over Gummilist av vinyl Svart - - - - 590 390 000 <100 svømmehall 3 1. Rom 134 Vinyl gulvbelegg Brunt - - - - 980 70 000 8800 vinylbelegg 4 1. Svømmehall Fugemasse langs Grå fugemasse - n.d. < 0,20 < 0,20 - - - stolpe 5 1. Svømmehall Ekspansjons Grå fugemasse - n.d. < 0,20 < 0,20 - - - fugemasse mellom flis 6 1. Rom 134 Maling på vegg Gul maling - n.d. - - - - - 7 Kjeller Rom 046 Maling på vegg Gul maling - n.d. - - - - - 8 Fasade Utenfor rom 230 Fasadeplate Hvit glanset på Krysotil - - - - - - forside, grå bakside 9 Kjeller Rom 053 Masse på teknisk anlegg i tak Blå masse n.d. - - - - - - Grense farlig avfall 0 50 2500 2500 5000 5000 2500 n.d. betyr not detected. Prøven inneholder ikke det stoffet det er analysert for. Uthevet skrift og skravur = Farlig avfall

Vedlegg 2 - Resultater fra målinger med miljøpistol Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 2 Sample Type Kommentar Units Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Cl % 187 PVC Belegg rom 228 ppm 12 0,1 0,1 0,1 0,1 1472,67 46 110,26 0,1 360000 36 % 188 Non PVC Maling ppm 0,1 6,13 6,32 3,51 0,1 117,03 0,1 8,26 59,68 0,1 0 % 189 Non PVC Maling ppm 0,1 16,89 33,32 0,1 4,74 149,97 135,13 0,1 0,1 0,1 0 % 190 Non PVC Maling ppm 0,1 6,3 0,1 0,1 14,92 0,1 96,87 23,05 0,1 0,1 0 % 191 Non PVC Maling ppm 0,1 20,39 8,7 0,1 0,1 761,59 37,74 18,1 0,1 0,1 0 % 192 PVC Belegg rom 222 ppm 0,1 0,1 0,1 6,29 12,04 656,01 45,12 0,1 0,1 360000 36 % 193 PVC Belegg rom 227 ppm 1,63 0,1 0,1 0,1 18,06 1240,47 39,48 0,1 0,1 360000 36 % 194 Non PVC Maling ppm 0,1 3,84 10,99 6,42 0,1 981,54 0,1 22,59 0,1 0,1 0 % 195 Non PVC Maling ppm 0,1 1,33 0,1 0,1 10,99 0,1 122,79 23,21 0,1 0,1 0 % 196 Non PVC Maling ppm 0,1 30,99 0,33 0,1 1,71 8,54 9,6 5,07 19,98 0,1 0 % 197 Non PVC Maling ppm 36,35 0,1 44,47 0,1 22,33 0,1 225,74 0,1 0,1 937,77 0 % 198 Non PVC Maling ppm 0,1 20,77 29,39 0,1 6,95 0,1 9,69 24,48 0,1 0,1 0 % 199 PVC Belegg rom 229 ppm 33,23 82,05 33,47 0,1 0,1 1269,39 62,48 363,01 19762,56 232758,81 23 % 200 Non PVC Maling ppm 0,1 4,84 13,34 0,1 12,97 10,75 0,1 67,01 0,1 0,1 0 % 201 Non PVC Teppe rom 231 ppm 0,1 29,05 905,93 0,7 7,83 10,68 42,31 133,84 39,18 1785,14 0 % 202 Non PVC Maling ppm 0,1 54,26 0,1 0,1 0,1 1272,11 22,6 18,63 101,34 0,1 0 % 203 Non PVC Maling ppm 12,76 3,83 0,1 0,1 3,78 43,88 17,97 2,59 17,77 0,1 0 % 204 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 38,13 1,7 0,1 0,1 60,6 0,1 0,1 0,1 0 % 205 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 21,44 4,33 15,48 159,26 62,48 79,27 0,1 0,1 0 % 206 PVC Belegg rom 142 ppm 1,94 123,09 35,71 0,1 0,1 2408,91 59,21 326,86 11566,31 360000 36 % Cellegummi 207 Non PVC rom 149 ppm 0,1 7546,26 8133,21 48,65 0,1 2310,62 2086,47 116,62 140,91 0,1 0 % 208 Non PVC Maling ppm 0,1 5,84 0,1 1,61 9,99 864,91 19,91 85,6 192,42 0,1 0 % 209 PVC Belegg rom 149 ppm 12,91 1686,36 41,67 0,1 0,1 1909,28 108,79 34,8 355,71 360000 36 % 210 Non PVC Maling ppm 0,1 20,52 4,67 0,1 15,51 296,42 6,04 22,76 0,1 0,1 0 % Gummilist rom 211 PVC 140 ppm 0,1 67,82 0,1 0,1 0,1 1291,2 45,49 82,97 0,1 360000 36 %

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 2 Sample Type Kommentar Units Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Cl % 212 PVC Belegg rom 140 ppm 35,28 144,81 38,28 0,1 0,1 4707,07 70,57 171,07 56,53 360000 36 % 213 Non PVC Maling ppm 0,1 17,6 45,71 0,1 0,1 2085,33 0,1 26,17 0,1 0,1 0 % 214 PVC Belegg rom 141 ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 537,36 60,18 0,1 0,1 360000 36 % 215 Non PVC Maling ppm 13,56 2,68 379,54 0,1 16,39 0,1 0,1 52,11 127,09 0,1 0 % 216 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 11,94 2,83 0,1 60,78 8,44 7,18 0,1 0,1 0 % 217 Non PVC Maling ppm 0,1 137,63 24,97 88,34 42,68 1654,89 593,4 653,12 0,1 0,1 0 % 218 PVC Belegg rom 137 ppm 8,28 1221,3 43,15 0,1 0,1 1337,24 32,38 0,1 159,73 360000 36 % 219 Non PVC Maling ppm 0,1 9,13 14,4 0,1 17,45 0,1 0,1 25,64 82,85 0,1 0 % 220 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 2,27 7,18 54,9 0,1 0,1 40,03 0,1 0 % 221 Non PVC Maling ppm 21,2 12,59 0,1 3,36 0,1 26,41 43,36 26,09 34,23 14356,82 1 % 222 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 9,52 187,43 8,49 29,7 0,1 0,1 0 % 223 Non PVC Maling ppm 10,91 7,02 0,1 0,1 0,1 562,82 42,96 67,26 0,1 0,1 0 % 224 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 20782,89 88,14 2,58 21,2 0,1 0 % Kabelføring 225 PVC rom 106 ppm 0,1 5,62 6,35 0,1 0,1 1838,12 41,12 9,8 0,1 360000 36 % 226 PVC Kabelføring rom 106 ppm 0,1 292,87 2,01 0,1 0,1 942,43 30,63 40,99 163,14 360000 36 % 227 Non PVC Maling ppm 0,1 986,62 0,1 0,1 0,1 6070,94 10097,69 1557,12 0,1 0,1 0 % 228 PVC Belegg rom 113 ppm 22,67 0,1 34,76 7,82 0,1 496,28 43,44 0,1 53,46 360000 36 % 229 PVC Belegg rom 111 ppm 0,1 0,1 0,54 0,1 0,1 242,84 24,36 10,12 126,28 360000 36 % 230 Non PVC Maling ppm 22,55 0,1 105,24 0,1 0,1 18,21 3,93 0,1 14,94 0,1 0 % 231 Non PVC Maling ppm 5,96 0,1 0,1 0,1 0,1 11809,4 88,84 37,12 94,18 0,1 0 % 232 Non PVC Maling ppm 0,1 3,81 0,1 0,1 6,27 0,1 89,58 96,01 0,1 0,1 0 % 233 Non PVC Maling ppm 0,1 0,22 0,1 15,27 0,1 1085,91 0,1 103,67 0,1 0,1 0 % 234 PVC Belegg rom 130 ppm 20,49 145,42 45,26 0,1 0,1 1278,16 41,56 211,56 0,1 360000 36 % 235 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 3,96 5,09 109,92 0,31 15,36 0,82 0,1 0 % 236 Non PVC Maling ppm 0,1 3,09 0,1 7,06 0,1 988,71 57,24 0,1 134,45 0,1 0 % 237 Non PVC Maling ppm 0,1 7,14 0,1 0,1 4,02 846,25 35,3 119,93 155,31 0,1 0 %

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 2 Sample Type Kommentar Units Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Cl % 238 Non PVC Maling ppm 0,1 247,1 16,04 14,09 0,1 553,83 22,97 0,1 71,74 0,1 0 % 239 Non PVC Maling ppm 0,1 21,39 0,1 0,1 0,1 1969,13 2,85 84,56 0,1 0,1 0 % Plastics 240 PVC Belegg rom 138 ppm 0,1 8,53 0,6 1,11 0,1 2199,4 81,2 32,12 0,1 360000 36 % 241 Non PVC Maling ppm 6,55 0,1 0,43 5,51 2,4 159,94 0,1 0,1 11,5 0,1 0 % 242 Non PVC Maling ppm 0,1 60,07 0,1 3,95 0,1 819,69 0,1 92,41 10,2 0,1 0 % 243 PVC Belegg rom 144 ppm 0,1 1465,37 63,07 0,1 0,1 1187,09 38,08 0,1 369,81 360000 36 % Kabelkanal rom 244 PVC 230 ppm 0,1 0,1 5,63 0,1 0,1 1455,73 0,1 98,7 124,53 360000 36 % 245 Non PVC Plastrør ppm 30,53 0,1 0,1 0,53 0,1 3162,05 11,27 2 0,1 3922,06 0 % Belegg rom 246 PVC 225/226 ppm 0,1 0,1 0,1 8,88 13,63 929,86 117,29 0,1 0,1 360000 36 % 247 Non PVC Maling ppm 0,1 22,27 30,15 10,33 16,99 557,25 0,1 17,91 0,1 0,1 0 % Belegg rom 248 PVC 223/224 ppm 5,96 0,1 0,1 0,1 25,25 743,75 67,83 0,1 15,57 360000 36 % 249 PVC Belegg rom 215 ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 330,91 120,61 0,1 187,72 360000 36 % 250 PVC Belegg rom 221 ppm 1,59 7,23 0,1 0,1 9,17 378,18 258,97 43,48 0,1 360000 36 % 251 Non PVC Belegg rom 219 ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2698,12 67,62 0,1 55,12 0,1 0 % 252 Non PVC Maling ppm 0,1 1,64 6,31 0,1 0,1 2648,51 0,1 107,72 0,1 0,1 0 % 253 PVC Belegg rom 212 ppm 0,1 1230,67 71,95 0,1 0,1 539,18 0,1 0,1 177,33 360000 36 % Kabelkanal rom 254 PVC 254 ppm 0,1 14,26 10,24 0,1 0,1 1575,32 115,82 22,14 5,54 360000 36 % 255 PVC Belegg rom 206 ppm 0,1 0,1 1,67 2,5 0,1 792,33 60,68 25,57 371,7 360000 36 % 256 Non PVC Belegg rom 215 ppm 0,1 0,1 6,11 4,46 0,1 2844,48 0,1 62,88 451,4 0,1 0 % 257 PVC Belegg rom 209 ppm 0,1 0,1 2,54 0,1 0,1 491,48 57,66 0,1 37,32 360000 36 % 258 Non PVC Belegg rom 208 ppm 0,1 0,1 2,69 2,6 0,1 2797,11 0,1 15,07 126,6 0,1 0 % 259 Non PVC Maling ppm 0,1 9,97 38,46 0,1 8,84 0,1 377,97 89,65 32,28 0,1 0 % 260 PVC Belegg rom 201 ppm 5,64 76,89 47,42 0,1 0,1 2250,29 61,37 371,42 19099,44 205372,16 21 % 261 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 7,68 45,54 0,1 57,14 66,91 53,77 0,1 0 %

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 2 Sample Type Kommentar Units Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Cl % 262 Non PVC Maling ppm 0,1 21,66 1,62 0,1 10,68 487,8 0,1 77,02 75,98 0,1 0 % 263 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,34 1,13 1,6 33,6 61,52 18,71 50,49 0,1 0 % 264 PVC Belegg rom 001 ppm 22,13 102,76 48,15 0,1 0,1 2815,08 60,24 292,43 15333,45 182114,56 18 % 265 PVC Belegg rom 055 ppm 41,18 2406,52 19,56 0,1 0,1 0,1 67,84 0,1 153 360000 36 % 266 PVC Belegg rom 053 ppm 0,1 3,61 0,1 0,1 0,1 2906,67 3,53 0,1 154,34 360000 36 % 267 Non PVC Maling ppm 0,1 21,75 0,1 0,41 4,06 1176,22 20,92 0,1 111,07 0,1 0 % 268 Non PVC Maling ppm 0,1 3,08 0,85 0,1 0,1 5,9 0,1 4,58 0,1 0,1 0 % Belegg rom 269 PVC 011B ppm 0,1 4,28 0,1 0,1 0,1 344,3 109,32 5,99 0,1 360000 36 % 270 Non PVC Maling ppm 0,1 13,19 0,1 0,1 7,05 1115,36 0,1 79,24 192,8 0,1 0 % 271 Non PVC Maling ppm 0,1 11,81 21,65 0,1 0,1 162,55 0,1 46,28 0,1 0,1 0 % Cellegummi 272 Non PVC rom 045 ppm 0,1 34,62 36705,56 42,75 0,1 5560,08 0,1 111,81 109,74 0,1 0 % 273 Non PVC Maling ppm 0,1 0,19 0,1 0,1 31,69 0,1 41,43 0,1 0,1 0,1 0 % 274 Non PVC Maling ppm 0,1 30,78 0,56 3,35 15,25 0,1 51,33 0,1 170,15 0,1 0 % 275 Non PVC Maling ppm 0,1 2,3 1,14 2,86 1,15 173,9 26,44 18,56 32,3 0,1 0 % 276 Non PVC Maling ppm 0,1 0,1 0,1 4,12 25,46 0,1 34,73 33,26 106,07 0,1 0 % 277 PVC Belegg rom 062 ppm 15,56 58,74 1,79 0,1 0,1 1247,59 58,05 0,1 0,1 360000 36 % 278 Non PVC Maling ppm 0 % 279 PVC Belegg rom 067 ppm 0,1 0,1 0,1 0,1 4,84 0,1 0,1 1 0,1 360000 36 % 280 Non PVC Maling ppm 3,13 48,63 8,69 0,1 8,2 49,63 60,31 38,09 53,2 0,1 0 % 281 Non PVC Maling ppm 0,1 14,28 1,3 0,1 1,38 0,1 65,42 22,52 0,1 0,1 0 % 282 Non PVC Maling ppm 0,1 16,76 1,01 0,1 24,8 0,1 5,93 82,85 55,62 0,1 0 % 283 Non PVC Maling ppm 23,51 29,86 0,1 0,1 1,37 110,08 17,89 7,4 0,1 0,1 0 % 284 Non PVC Belegg rom 119 ppm 42,95 0,1 3,49 3,34 0,1 2502,05 0,1 3,46 0,5 0,1 0 % 285 Non PVC Belegg rom 124 ppm 0,1 17,32 15,78 0,1 0,1 2856,51 0,1 42,93 449,43 0,1 0 % 286 PVC Belegg rom 119 ppm 0,1 0,1 0,1 1,72 0,1 2153,72 25,89 27,09 29,68 360000 36 % Gul markering: Konsentrasjon er over forurensningsforskriftens normverdi Rød markering: Konsentrasjon overskrider grense for farlig avfall, eller er spesielt høy.

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4 Vedlegg 3 - Fotodokumentasjon av enkelte av forekomstene Hvite fasadeplater inneholder asbest. Også på idrettsfløyen er det denne typen fasadeplater. Bak fasadeplatene er det vindsperre av internitt som også inneholder asbest. Det er antatt at det slike plater bak alle hvite fasadeplater. Bortsett fra på overbygg som vist på bildet over. Det ble også boret et hull fra innside av bygget for å undersøke at det er internittplater på innsiden av fasadeplatene. Cellegummiisolasjon på rom 113. Cellegummiisolasjon på ventilasjonsanlegg i rom 045.

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4 Vinylgulvbelegg inneholder høye konsentrasjoner ftalater og må håndteres som farlig avfall. Kjøleenheter på rom 144 bruker R22 som kjølemedium. Det er sannsynlig at temperaturmåler i rom 050 inneholder kvikksølv. Det er sannsynlig at temperaturmåler i badstu (rom 020) inneholder kvikksølv.

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4 Det er sannsynlig at temperaturmåler i kjølerom (rom 148) kan inneholde kvikksølv. Baderomsplater på rom 061 inneholder pentaklorfenol og må håndteres som impregnert trevirke. Det står en del maling og kjemikalier på tekniske rom i bygget. Det er usikkert hvor mye av dette som vil blå stående igjen nå riving eller rehabilitering skal igangsettes. Originale vinduer i bygget er fra 1975, og må håndteres som PCB-holdige. En del av vinduene er skiftet. Vinduer fra 1975 til 1990 må håndteres som klorparafinholdige med mindre man med materialprøve kan vise at vinduene ikke inneholder konstrasjon av klor parafiner over grensen for farlig avfall.

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4 Vedlegg 4 - Plantegning (skisser)

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4

Prosjektnr: 5011472 VEDLEGG 4