Vurdering av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Raubekkgt. 13, Hamar

Transkript

1 Vurdering av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Raubekkgt. 13, Hamar Sammendrag/konklusjon I forbindelse med salg av eiendommen i Raubekkgata 13 i Hamar kommune har Norconsult foretatt en innledende kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. Det er ikke gjennomført en fullstendig kartlegging iht. kravene i TEK 17. Kartleggingen er gjennomført med et noe lavere detaljeringsnivå men skal likevel gi et bilde av bygningenes innhold av helse- og miljøfarlige stoffer På grunn av at det er gjort en kartlegging med lavere detaljeringsgrad en ved en fullstendig undersøkelse, tas det forbehold om at mengder kan være både større og mindre enn angitt, og at det kan finnes uavdekkede forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Mengder er i større grad enn vanlig basert på erfaringsdata på hvilke materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Miljøkartleggingen er gjennomført av Morten Strøyer Andersen fra Norconsult AS, og befaring fant sted 6., 8. og 22. februar Notatet omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder Kartleggingen er oppsummert i dette notatet. Bygningene inneholder mindre mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningene: Tabell 1: Oversikt over de viktigste funn. Se figur 1 for nummerering av bygg. Stoff Bygning Sted Forekomst Mengde Asbest C Mellom fasade og søyler, fasade mot vest Asbestplater Ca. 20 m 2 Asbest C,A Flere steder, blant annet mellom verksted og trapperom Asbest i branndører Ca. 10 stk. Ftalater/ klorparafiner A, B, C Spiserom, gang mm Vinylbelegg på gulv Ca. 135 m 2 Ftalater/ klorparafiner KFK/HKFK/HFK A KFK/HKFK/HFK A, C KFK/HKFK/HFK C (og mulig i andre bygg) A, B, C Kontorbygg, spiserom, garasjeporter mm. Vegg mellom garderobe og garasje, 2. etasje I fasader i bygning C og i kjøreporter i bygning A Under isolerte gulv I isolerglass. PUR-skum i Lecaisoblokker. PUR-skum i isolerte kjøreporter og fasadeelementer. XPS markisolasjonsplater Ca. 150 stk. Ca. 40 m 2 Ca. 110 m 2 Ca. 170 m Side 1 av 22

2 I forbindelse med riving av byggene kan det være aktuelt å gjenbruke tyngre rivemasser (betong) til fyllmasser på området. For at dette skal være mulig må betongens innhold av utvalgte forurensende stoffer kunne dokumenteres. Betong i de aktuelle bygg er ikke tilstrekkelig prøvetatt for en slik vurdering og dersom det er aktuelt å gjenbruke betong som fyllmasser må prøvetaking og vurdering iht. Miljødirektoratets faktaark M-14 gjennomføres. Dersom betongen ikke skal gjenbrukes forventes den å kunne leveres som ordinært avfall. J For bruk MorAnd KMUll MorAnd A For fagkontroll MorAnd KMUll Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 22

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tiltaksbeskrivelse Mengderegistrering Prøvetaking 5 2 Forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer Asbest Plater ved søyler i bygg C Branndører Isolasjonsmaterialer Markisolasjon Lecablokker med PUR-isolasjon Isolerte veggelementer i stål Isolerte kjøreporter Klorparafiner/Ftalater Gulvbelegg av vinyl Gulvlister Isolerglassvinduer Krom kobber og arsen Olje Oljetanker Oljeforurenset betongdekker Pentaklorfenol EE-avfall Håndtering av tunge bygningsmasser Deponering Nyttiggjøring av tunge rivemasser Spesifikt for dette prosjektet 13 3 Videre arbeid 14 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Bilder av noen forekomster Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall Side 3 av 22

4 1 Innledning 1.1 Tiltaksbeskrivelse I forbindelse med salg av eiendommen Raubekkgate 13 i Hamar kommune har Norconsult AS på oppdrag fra Hamar kommune gjennomført en innledende kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene på eiendommen. På eiendommen står det fem bygg det ene (en brakke i tre) skal flyttes fra eiendommen og omfattes ikke av dette notatet. C B A E Figur 1: Flyfoto av tomten. De enkelte bygg er nummerert iht. denne rapporten. Kilde: Finn.no Side 4 av 22

5 Kort beskrivelse av byggene (byggene er navngitt iht salgsprospekt): Bygg A. Driftsbygning med bl.a. garasjer, delelager, verksted, spiserom, snekkerverksted og garderober. Stålkledning på vegger, søyler og takbjelker i stål. Dekker i betong/lettbetong. 2. stk. gjennomgående og en tverrgående vegg i Leca. Byggeår 1970, garderober ominnredet i Delvis isolert. Bygg B. Kontor. Bygget av Horten hus i 1998, seinere tilføyet en container-modul. Trekledning, isolerglassvinduer og vinylbelegg på gulv. Isolert Bygg C. Garasjer, vaskehall, verksted, garderober og gruslager. Kjellervegger og dekker i betong. Søyler og takbjelker i betong. Utvendig kledt med stålplater. Isolert. Bygg E: Garasje. Enkelt bygg med søyler og takbjelker i stål. Kledt med stålplater. Støpt betongdekke. Enkel tverrgående mur i Leca. Uisolert. 1.2 Mengderegistrering Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK17). Norconsult har ikke gjort en fullstendig kartlegging iht. disse kravene. Kartleggingen er gjennomført med et noe lavere detaljeringsnivå enn en fullstendig kartlegging. Ikke alle rom er undersøkt, det er ikke undersøkt under alle gulvbelegg, alle vegger og tak er ikke undersøkt, det er gjort svært begrenset med destruktive inngrep og det er gjort mindre prøvetaking enn ved en ordinær kartlegging. Hvilke suppleringer som er nødvendig for å komme på nivå med en ordinær miljøsaneringsbeskrivelse er beskrevet i kap. 3. Rapportens formål er å gi nødvendig grunnlagsinformasjon for eventuelle kjøpere av eiendommen for en grov vurdering av kostnader knyttet til miljøsanering og riving. På grunn av at det gjort en kartlegging med lavere detaljeringsgrad enn ved en fullstendig undersøkelse, tas det forbehold om at mengder kan være både større og mindre enn angitt, og at det kan finnes uavdekkede forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Mengder er i større grad enn vanlig basert på erfaringsdata på hvilke materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. 1.3 Prøvetaking Under kartleggingen er det tatt ut enkelte materialprøver som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Omfanget av disse prøver er ikke tilstrekkelig for en fullstendig kartlegging men kan gi et bilde av mengder og innhold. Resultater fra analyser ettersendes så snart de er tilgjengelig. 2 Forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer Dette kapittel gir en grov oversikt over registrerte forekomster av helse og miljøfarlige stoffer samt mengder. I tillegg er det i vedlegg 3 gitt en generell beskrivelse av forekomstene Side 5 av 22

6 2.1 Asbest Plater ved søyler i bygg C I bygning C i fasade mot vest er det brukt asbestholdige plater som inndekking mellom søyler og fasade. Disse platene vurderes ikke til å medføre helsefare der de sitter nå men må håndteres i henhold til regelverk ved riving. Det er benyttet ca. 20 m 2 plater. Figur 2: Plate mellom søyle og vegg som vurderes å inneholde asbest Branndører I byggene A og C er det benyttet branndører flere steder blant annet mellom verksteder og korridorer og mellom verksteder og lagerrom. Disse dører kan inneholde asbest og må behandles som om de er asbestholdige. Dette gjelder ca. 10 stk. branndører Side 6 av 22

7 Figur 3: Eksempel på branndør fra bygg A 2.2 Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer som stiv polyuretan (PUR) og XPS-plater er erfaringsmessig oppskummet med HKFK-gass. EPS-plater kan også inneholde bromerte flammehemmere. Dette avsnittet gir en oversikt over forekomster av isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK som ble registrert under kartleggingen Markisolasjon Det er i bygningstegninger for bygg C nevnt at under isolerte gulv legges det 50 mm skumplast med vekt 30 kg/m 3. Det må derfor forventes at det kan finnes markisolasjon med HKFK-gass under dette og evt. flere bygg. Andel isolert gulv i bygg C: ca 170 m Side 7 av 22

8 Figur 4: Anmerkning fra tegning , Hamar kommune Lecablokker med PUR-isolasjon Lecaisoblokker inneholdt t.o.m. år 2000 PUR-skum med KFK/HKFK. Skillevegg mellom garderobe i andre etasje og østlige garasjedel er oppført i lecaisoblokker. Disse må sorteres ut ved riving og legges i egen container. Skillevegg mot garderobe er på ca. 40 m 2 I flere bygg finnes det vegger oppført i Leca. Det er ikke observert PUR-isolasjon i disse veggene men dette kan forekomme. Figur 5: Vegg mellom garderobe og garasjehall. Isolasjonen ses som de brune felt i hjørnet av vegg Side 8 av 22

9 2.2.3 Isolerte veggelementer i stål I deler av fasaden i bygg C er det benyttet isolerte stålelementer. Det må forventes at det er benyttet isolasjon som inneholder KFK/HKFK i disse. Anslått areal: 80 m 2 I veggelementer i bygg A er det observert mineralull og det forventes ikke at det er benyttet PURisolasjon i yttervegger i dette bygget Isolerte kjøreporter I bygg A, vestre del samt til gruslageret i bygg C er det benyttet isolerte kjøreporter. Det forventes at disse kjøreporter er isolert med PUR-skum som inneholder HKFK-gasser. Anslått areal: 30 m Klorparafiner/Ftalater Gulvbelegg av vinyl Gulvbelegg av vinyl inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall Tabell 2 viser en oversikt over registrert mengder vinylbelegg i bygningene. Tabell 2: Oversikt over ftalatholdig gulvbelegg av vinyl registrert i bygningene. Bygning Sted Mengde A Spiserom m kjøkken, 2. etasje ca. 65 m 2 A Gang utenfor garderobe, 2. etasje ca. 10 m 2 C Underetasje gulv i garderobe ca. 30 m 2 C Underetasje, vegg i garderobe ca. 30 m 2 Totalt er det ca. 135 m 2 ftalatholdig gulvbelegg av vinyl i bygningene Gulvlister Svarte og grå myke vinyl gulvlister finnes langs veggene i noen deler av bygningene. Denne typen gulvlister inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av ftalater at de må håndteres som farlig avfall. Total mengde ftalatholdige gulvlister i bygningen er estimert til ca. 50 lm. 30 lm i underetasjen i bygg C i forbindelse med garderober og ca. 20 lm i bygg A i andre etasje uten for garderobe. 2.4 Isolerglassvinduer Norske isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 og utenlandske isolerglassruter produsert frem til 1980 skal håndteres som PCB-holdige. Også umerkede isolerglassturet, eller ruter med utydelig merking, skal håndteres som PCB-holdige, med mindre man helt klart kan fastslå at de er for nye til å inneholde PCB. Enkle og koblede vinduer, samt «Thermopane»- vinduer inneholder ikke PCB Side 9 av 22

10 Isolerglassvinduer produsert fra 1975 (1980 for utenlandske) til 1990 kan inneholde klorparafiner og ftalater. Dersom man ikke har prøveresultat som viser noe annet deklareres isolerglassvinduer fra denne perioden som klorparafinholdige. Vinduer nyere enn 1990 kan inneholde ftalater, men kan iht. Miljødirektoratet håndteres som ordinært avfall så lenge de leveres hele til godkjent avfallsmottak. Vinduer nyere enn 2005 inneholder normalt ikke ftalater, men kan inneholde andre stoffer. Disse vinduene kan håndteres som ordinært avfall dersom de skal kasseres. Tabell 3 gir en oversikt over isolerglassvinduer i bygningene. Tabell 3: Isolerglassvinduer i bygningen. Bygg Plan Lokalitet Vindustype/ produsent Produksjonsår/ måned Innhold Mengde A 2 Spiserom Pilkington - Ftalater* 15 stk. A 2 Thekjøkken Elverum 1987 Klorparafiner 1 stk. A 2 Garderobe Østlandske/Elverum 1987/1988 Klorparafiner 9 stk A 1 Garasjeporter mot vest Böckman 1993/96/98 Ftalater* 78 stk. B 1 Containerpåbygg Annet* 2. stk. B 1 Kontordel Böckmann 1999 Ftalater* 17 stk. C 2 Vegg mot Vest Ikke merket, forutsetter samme årstall som bygg 21 stk. * Håndteres som ordinært avfall. I tillegg til dette finnes det enkelte vinduer i forbindelse med kjøreporter, verksted mm. Disse er ikke vurdert. 2.5 Krom kobber og arsen Det er benyttet impregnert trevirke i forbindelse med konstruksjoner flere steder i byggene. Dette dreier seg blant annet om takkonstruksjon i bygg C og inngangsparti i bygg B. Det må forventes å finne en del impregnert trevirke ved riving av byggene mengden av dette er ikke vurdert. 2.6 Olje Oljetanker Det er en nedgravd oljetank på nordsiden av bygg A (6000 liter) samt en tank over bakken på nordsiden av bygning D. Det er ikke kjent om det er registrert lekkasjer fra disse tankene Oljeforurenset betongdekker I forbindelse med verkstedaktiviteter er det observert oljespill på betongdekker i byggene A, C og E. Denne forurensningen må tas i betraktning når gjenbruk av betongmasser samt massenes alternative disponering vurderes Side 10 av 22

11 2.7 Pentaklorfenol I garderoben i 2. etasje i bygg A er det registrert dusj hvor det er marmorimitert panel på veggene. Denne typen panel er impregnert med pentaklorfenol og er farlig avfall. Panelet utgjør totalt ca. 8 m 2. Figur 6: Marmorimitert baderomspanel. Garderobe bygg A 2.8 EE-avfall Byggene vurderes å inneholde normal mengde EE-avfall i forhold til denne type bygg. Det er ikke gjort en eksakt kartlegging av mengde. Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 2. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Tabell 4 viser en oversikt over produkter i bygningen som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som er EE-avfall Side 11 av 22

12 Tabell 4: Oversikt over EE-avfall i bygningen. Produkt Helse- og miljøfarlige stoffer Mengde Kabelkanaler Bly, kadmium, ftalater ca. 35 lm (kontorbygg) Trekkerør og div. el. bokser Bromerte flammehemmere Mengde ikke estimert Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kvikksølv ca stk Kjøleskap, frysere, kjøledisker HKFK ca. 4-5 stk Annet EE-avfall (se eksempler i Vedlegg 2) Sum Diverse ca. 3-4 tonn (usikkert estimat) Ca. 4 tonn 2.9 Håndtering av tunge bygningsmasser Deponering Betong, tegl og leca fra kommersiell riving er i utgangspunktet næringsavfall, og skal etter forurensningsloven 32 bringes til lovlig avfallsanlegg. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1). Gjennomsnittskonsentrasjon av betong, puss og maling er over grensen for farlig avfall. Ordinært avfall (deponikategori 2). Gjennomsnittskonsentrasjon av betong, puss og maling er under grensen for farlig avfall. Inert avfall (deponikategori 3). Rene fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk, eller blandinger av disse. Ved mistanke om forurensning skal avfallet testes iht. avfallsforskriften kap. 9. For organiske miljøgifter er det satt grenseverdi for innhold i faststoff, mens for metaller er det grenseverdier i forhold til utlekking. Mottakene kan ha egne regler i forhold til sine konsesjoner og mottakskriterier. Ved generelt lave konsentrasjoner kan det være verdt for entreprenør å sjekke om mottaket de ønsker å benytte kan ta imot massene som inerte masser. I tillegg finnes det flere steder i landet mottak for rene masser. Betong som skal leveres til mottak for rene masser må ikke inneholde forurensninger med konsentrasjoner som overskrider normverdi. Avfallsmottakene bestemmer selv hvilke masser og hvilke type avfall de ønsker å ta imot, og under hvilke vilkår. Her, og i rapporten for øvrig, er det kun tatt utgangspunkt i gjeldende regelverk på rapporteringstidspunkt. Entreprenør er ansvarlig for kontakten med mottaket og at levering foregår etter mottakets mottakskriterier Nyttiggjøring av tunge rivemasser Dersom de tunge rivemassene (betong og tegl) kan brukes til nyttig formål og bruken ikke er i strid med forurensningsforbudet og forsøplingsforbudet, åpner regelverket for dette. Nyttig formål er typisk Side 12 av 22

13 erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Dersom konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer er under forurensningsforskriftens normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører nevneverdig forurensning og massene kan nyttiggjøres. Slike masser omtales ofte som «ren betong» (kan også leveres til mottak for rene masser og som inert avfall). Dersom konsentrasjon er over normverdi, og man har et ønske om å nyttiggjøre massene kan det gjennomføres en vurdering for å vurdere om massene og planlagt formål er innenfor kriteriene satt av Miljødirektoratet for nyttiggjøring av tyngre bygningsmasser. Eventuelt hvilke tiltak som er nødvendig for at massene skal kunne nyttiggjøres. Faktaark M-14, som gjenspeiler Miljødirektoratets forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften, angir kriterier for når betong kan nyttiggjøres: Betong, teglen etc. i seg selv skal ikke inneholde konsentrasjon som overskrider grenseverdiene faktaarkets Tabell 1 (tilsvarer forurensningsforskriftens normverdier). Kun relevante parametere er nødvendig å analysere. Dersom betongen, teglen etc. er overflatebehandlet (maling, puss, avretning etc.) skal ikke konsentrasjon av PCB, bly, kadmium og kvikksølv overstige grenseverdiene i Tabell 2 i faktaarket (vist i Tabell 5 nedenfor). For øvrige forurensningsparametere er det ikke satt konsentrasjonsgrense, men gjennomsnittskonsentrasjon av betong, puss, maling skal ikke overskride grenseverdiene i faktaarkets Tabell 1. I tillegg må armering, plast og annet avfall sorteres ut. Massene legges minst 1 m over høyeste grunnvannsstand, ikke brukes i sjø eller myr og overdekkes med 0,5 m rene masser eller fast dekke som betong asfalt e.l. (fast dekke ikke nødvendig om det er kun ren betong som gjenbrukes. Tabell 5: Grenseverdier for maling, puss, avretting etc. i Tabell 2 i Faktaark M-14. for tyngre rivemasser som skal vurderes for nyttiggjøring (konsentrasjoner i mg/kg)* Kadmium Kvikksølv Bly PCB7 < 40 < 40 < 1500 < 1 * Hentet fra Miljødirektoratets faktaark M-14. Dersom kriteriene i faktaarket ikke oppfylles er ikke massene egnet for slik nyttiggjøring. Mindre skjønnsmessige vurderinger er imidlertid mulig. Hvis man ikke oppfyller kriteriene, men tror at nyttiggjøring likevel kan være et miljømessig godt tiltak er det mulig å søke Miljødirektoratet om tillatelse Spesifikt for dette prosjektet Alle bygg i dette prosjektet inneholder større eller mindre mengder betong, lettbetong og Leca-blokker. Enkelte deler er prøvetatt og analysesvar vil bli oversendt så snart de foreligger omfanget av disse prøver er dog kun å regne som stikkprøver. Byggene er oppført på forskjellige tidspunkter og det må forventes store variasjoner i innholdet av forurensende stoffer i betongen i de enkelte bygg. Flere betongdekker er forurenset i overflate av oljesøl knyttet til verkstedaktivitet Side 13 av 22

14 Dersom det er aktuelt å nyttiggjøre betongmassene i prosjektet må det gjennomføres et analyseprogram så de kan vurderes mot regelverket nevnt i ovenstående avsnitt. Dersom betongmassene ikke skal nyttiggjøres bør det også utføres supplerende prøvetaking for å dokumentere innhold. Det forventes at størsteparten av betongavfall kan leveres som ordinært avfall. 3 Videre arbeid For at undersøkelsen skal komme på nivå med en ordinær miljøsaneringsbeskrivelse iht. TEK17 må det utføres supplerende prøvetaking og det må lages en utfyllende beskrivelse av de enkelte forekomstene samt hvordan miljøsanering skal gjennomføres for hver enkelt forekomsttype. Undersøkelsen bør også rettes mer konkret mot de rivearbeidene som faktisk planlegges utført, da denne undersøkelsen har vært av en mer generell og orienterende art Side 14 av 22

15 Vedlegg 1, bilder av noen forekomster E Bilde 1: Vinylgulv og isolerglass, spiserom, bygg A Bilde 2: Asbest i branndør, bygg A Bilde 3: Lecablokker med PUR, bygg A Bilde 4: CCA, Inngangsparti, bygg B Side 15 av 22

16 Bilde 5: Vinyl på vegg, bygg C Bilde 6: Murpuss, sokkel, bygg C Bilde 7: Oljetank ved bygg E Side 16 av 22

17 Vedlegg 2: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Byggforskserien, byggforvaltning Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbestrisiko i byggebransjen 7250 H350 Kan forårsake kreft Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb2O3). Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. Ukjent H411 Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. H351 Mistenkes for å kunne forårsake kreft (Sb2O3) mg/kg for Sb2O3 Bly Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Blybatterier: 7092 Maling: 7051 H350 Kan forårsake kreft H360 Kan skade forplantningsevnen eller gi fosterskader H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 1000 mg/kg for bly(ii)klorid, bly(iv)oksid, blysulfokramatgul, blykromat, blysulfomobybdtkromat 2500 mg/kg for de fleste andre blyforbindelser Side 17 av 22

18 Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde),dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper H360 Kan skade forplantningsevnen eller gi fosterskader H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere For oktabde 3000 mg/kg For de andre fire: 2500 mg/kg Etylenglykol Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger etylenglykol frostv_ske H302 Farlig ved svelging 25 % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-n-butylftalat (DBP) definert som helse- og miljøskadelige Gulvbelegg, gulvlister, plastlister, takfolie, kabelkanaler, vinyl foldevegger, skaiseter, isolérglasslim i vinduer, gummilister i glassvegger kontorer (kontorfronter mot korridor),fugemasser. H360 Kan skade forplantningsevnen eller gi fosterskader H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 3000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 3000 mg/kg DBP 2500 mg/kg DIDP mg/kg DINP Halon Brannslokningsanlegg H420 Skader folkehelsen og miljøet ved å ødelegge ozon i øvre del av atmosfæren. Alltid farlig avfall Side 18 av 22

19 Kadmium Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. Vanligvis EE-avfall (retursystem) H340 Kan forårsake genetiske skader H350 Kan forårsake kreft 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) H420 Skader folkehelsen og miljøet ved å ødelegge ozon i øvre del av atmosfæren mg/kg KFK-11, -12, mg/kg HKFK-22, -141b, 142b Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse, vinyl gulvbelegg. Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Trykkimpregnert trevirke H410 - Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere Alltid farlig avfall Side 19 av 22

20 Kvikksølv Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser H300 Dødelig ved svelging H330 Dødelig ved innånding H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 1000 mg/kg Olje, maling kjemikalier Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker 7023 Drivstoff og fyringsolje Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Avhengig av produkt Avfallsforum Rogaland, avfallstyper, farlig avfall Alltid farlig avfall. PAH Polyaromatiske hydrokarboner Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester, maling Maling 7051 H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene. H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 1000 mg/kg PAH-16 PCB Polyklorerte bifenyler Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss PCB og PCT-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann Side 20 av 22

21 PCP Pentaklorfenol Baderomspanel 10 mg/kg PCB H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 2500 mg/kg PFOS Perfluoroktylsulfonat AFFF-skum Ukjent H360 Kan skade forplantningsevnen eller gi fosterskader Med flere 3000 mg/kg Sink Maling Maling H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Med flere 2500 mg/kg EE-avfall Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/- varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm. EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. Avhengig av forbindelse Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall Side 21 av 22

22 Side 22 av 22