INNVALGSTELEFON 98202796 98202844 DERES DATO VÅR DATO SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, GNR 167, BNR. 1221, BERGEN KOMMUNE



Like dokumenter
HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF.

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning

SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, 167/ /1221, GNR 167, BNR. 1221, GAB NR , BERGEN KOMMUNE

VILLA FRIDHEIM, GNR 197 BNR 10 FNR 1, OG FRIDHEIM GNR 197 BNR 10, KRØDSHERAD KOMMUNE

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, Bergen kommune.

DOMBÅS KINO, GNR. 6 BNR. 34 OG DELER AV GNR. 6 BNR. 3, GNR. 6 BNR. 16 I DOVRE KOMMUNE.

GRANVIN KIRKE - 102/11 - GRANVIN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen 4376 HELLELAND

SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA, GNR. 116 BNR. 3, LUNNER KOMMUNE, OPPLAND FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15, JF.

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf Sud Åbø- ID /3 - Hjartdal kommune

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN JF. KULTURMINNELOVEN 22

Eksp. U.off. LENSMANNSSTEINEN VED VANGSKYRKJA, GNR. 255 BNR. 182, VOSS KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22.

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR A, JF. FORVALTNINGSLOVEN KAP. IV

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Romanivillaen - gnr./bnr. 188/1 i Tysvær kommune - Vedtak om fredning

Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO X.S "TØNVOLD" (TØNNEVOLL) PA HELGØYA I NY-HELLESUND UNDER SØGNE, GNR. 1 BNR.

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Mellomvegen / Kirsten Sand-huset - Fredningsvedtak

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

MUSEET FOR SAMTIDSKUNST, OSLO

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA, GNR. 116 BNR. 3, LUNNER KOMMUNE, OPPLAND

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon.

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Salhus Tricotagefabrik - Varsel om oppstart av fredning etter KML 1 5 og 1 9

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

MUSEET FOR SAMTIDSKUNST, OSLO

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

HVEDINGSVEITA 8, GNR. 403 BNR. 191, TRONDHEIM KOMMUNE. VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR. 50 (KML) 15.

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning

FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 HØRING JF. 22 KLUNGSET LEIR, GNR. 104, BNR. 321, FAUSKE KOMMUNE

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Gnr./Bnr. 56/3, i Farsund kommune - Vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 jf. 22.

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

GLOPHEIM KAFÉ, GNR. 19, BNR. 614 I STOR-ELVDAL KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF 22

Vedlegg nr. 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer SINSENVEIEN 76, OSLO

Transkript:

SAKSBEHANDLER seniorkonsulent Sjur Mehlum førstekonsulent Linda Veiby DERES REF. VÅR REF. 06/01562 Ark. B-248 INNVALGSTELEFON 98202796 98202844 DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS 22 94 04 07 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, GNR 167, BNR. 1221, BERGEN KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22 HØRING I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19, jf. 22 fremmer Riksantikvaren forslag om å frede Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen, gnr. 167, bnr. 1221, gab-nr 13914982. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 vil omfatte både brannstasjonen og dammen. For brannstasjonen vil fredningen gjelde både eksteriør og interiør. Fredningen vil inkludere hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, videre detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. For dammen vil fredningen gjelde struktur, volum, materialer og overflater. Fredningen etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. Riksantikvaren Dronningens gate 13 Postboks 8196 Dep, 0034 Oslo Telefon: 22 94 04 00 Telefaks: 22 94 04 04 E-post: riksantikvaren@ra.no

2 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Skansen brannstasjon og den tilhørende dammen som et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegg fra første del av det 20. århundret. Fredningen skal ivareta Brannstasjonen som et arkitekturhistorisk verdifullt uttrykk for en periode der impulser fra jugendstil ble blandet med lokale bygningstradisjoner inspirert av 16 og 1700-tallets panelarkitektur. Fredningen skal sikre enkeltbygget, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast inventar bevares som en integrert del av interiøret. Formålet med fredningen av området rundt Skansen brannstasjon og Skansedammen er å sikre virkningen i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter der dammen og stasjonen er uløselig knyttet til hverandre. Sammen gir det et tydelig bilde av hvordan det teknisk-industrielle kulturminnet fungerte i sin samtid. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningen eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Det er ikke tillatt å rive eller bygge om Skansedammen. Det er heller ikke tillatt å tappe dammen for vann dersom det ikke foreligger særskilte grunner til dette. 4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.) 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Fjerning av trær, busker og opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre hageanleggets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. 8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep.

3 Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til Byantikvaren i Bergen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a - 18 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Vær spesielt oppmerksom på panel, murpuss, vinduer, taktekking, malingstype, mv, jf. fredningsbestemmelsene pkt. 3 og 4 og nærmere redegjørelse nedenfor. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredede bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr. 11.1.1 Juridiske forhold Å eie et fredet hus. www.riksantikvaren.no Bakgrunn for fredningssaken Fredningssaken har sammenheng med at det planlegges å bygge et parkeringshus i dammen ved Skansen brannstasjon. Bergen kommune vedtok disse planene i 2003. Riksantikvaren vurderer Skansen brannstasjon og Skansedammen som et helhetlig anlegg, som forteller en viktig historie både lokalt i forhold til Bergen by med dens mange branner, og nasjonalt som et viktig teknisk-industrielt kulturminne med særpreget arkitektur. Fra 1990-tallet er det igangsatt arbeid med flere tematiske landsverneplaner. Dersom det skulle utarbeides en slik plan for brannstasjoner, ville Skansedammen og brannstasjonen vært selvskrevne på listen. Å fjerne dammen vil redusere kulturminneverdien ved brannstasjonen betraktelig.

4 Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Skansen brannstasjon eies av Bergen kommune. Brannstasjonen ble lagt ned i 1972 og anlegget disponeres i dag av buekorpset Skansen Bataljon og kommunens parkavdeling. Området er regulert til friområde, og er mye brukt både av befolkningen i bydelen og av turister. Kort karakteristikk av kulturminnet Skansen brannstasjon utgjør sammen med vannreservoaret et helt intakt brannvernanlegg fra begynnelsen av forrige århundre. Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og sto ferdig i september 1903, samtidig med Sandviken brannstasjon. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som førte med seg ny vilje til å investere i brannsikring, både hos bystyret og blant private. Det ble først bevilget penger til flere brannmenn og til innkjøp av nytt utstyr. I neste omgang, i juni 1902, gikk bystyret blant annet inn for å bygge brannstasjoner i Sandviken og på Skansen. Anlegget er strategisk plassert for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Fra Skansen brannstasjon var det i sin tid direkte linje ned til hovedbrannstasjonen, og Skansevakten måtte rapportere til hovedbrannstasjonen hvert 20. minutt. Flere bybranner på 1900-tallet ble oppdaget og varslet fra Skansen. Brannstasjonen er bygget i tre som de fleste av datidens bygninger utenfor sentrumskjernen. De ulike bygningsdelene er asymmetrisk komponert sammen, med tydelige trekk både fra nordisk nybarokk, jugendstil og lokale tradisjoner. Den lokale byggetradisjonen viste seg særlig i byggematerialet og fasadeoppbyggingen, med dekorert listverk mot en bakgrunn av liggende panel. Forbildene ble funnet i de bergenske utgavene av rokokko, louis-seize og empirestil og viser et ønske om å bygge på en bergensk måte selv om ingen praktiske krav tilsa at dette var det mest naturlige. Et eksempel er taket med svai som beholdt sin popularitet i Bergen lenge etter at det var gått av moten andre steder. Det samme kan sies om gavler og arker, og detaljformer. Brannstasjonen har smårutede jugendvinduer. Ruteoppbyggingen var et romantisk trekk som ble variert på mange måter. Hovedinngangen er satt sammen av tre smale dørblad med smårutede vindusfelt, disse er også typiske for jugendstilen. Den nåværende Skansedammen ble anlagt i 1882, men det har også tidligere vært vannreservoarer her. Damanlegget har hatt stor betydning for brannslukkingen. Skansedammen var knyttet til Mulelven og Svartediket, og fungerte som en trykkutjevner for disse innløpene. Damteknologien har hatt enorm betydning for å kunne verne om den store trehusbebyggelsen i Bergen. Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1972 og anlegget disponeres i dag av buekorpset Skansen Bataljon og kommunens parkavdeling. Området er regulert til friområde, og er mye brukt både av befolkningen i bydelen og av turister. Skansen brannstasjon med sitt karakteristiske tårn er et godt synlig landemerke fra hele byen. Den er et viktig utsiktspunkt og er slik sett en av de viktigste turistattraksjonene i Bergen. Videre er Skansen en viktig festplass der det blant annet salutteres ved høytidelige anledninger. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

5 Riksantikvarens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Skansen brannstasjon utgjør sammen med vannreservoaret et helt intakt brannvernanlegg fra begynnelsen av forrige århundre. Anlegget er strategisk plassert for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Fra Skansen brannstasjon var det i sin tid direkte linje ned til hovedbrannstasjonen, og Skansevakten måtte rapportere til hovedbrannstasjonen hvert 20. minutt. Flere bybranner på 1900-tallet ble oppdaget og varslet fra Skansen. Etter Riksantikvarens vurdering er Skansen brannstasjon og Skansedammen et viktig teknisk industrielt kulturminne. Anlegget er komplett og fremstår som ganske autentisk. Bergens byhistorie er i stor grad preget av brannkatastrofer, og brannvernanlegget er slik sett en viktig del av dette. At det allerede er igangsatt fredning av en annen fredet brannstasjon i Bergen, gjør ikke denne brannstasjonen mindre viktig. Skansen brannstasjon utfyller tvert imot bildet. Videre har anlegget både arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Med sitt karakteristiske tårn er Skansen brannstasjon et godt synlig landemerke fra hele byen. Den er et viktig utsiktspunkt og er slik sett en av de viktigste turistattraksjonene i Bergen. Videre er Skansen en viktig festplass der det blant annet salutteres ved høytidelige anledninger. Skansedammen og naturområdet rundt har et yrende fugleliv og dammen er også rik på fisk. Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 12 nr.1. Fredningen vil innebære at det hviler rådighetsrestriksjoner på hele eller deler av de gjeldende eiendommene. Saksgang fram til fredningsforslaget I samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 annet ledd ble varsel om igangsetting av fredningssaken sendt til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune i brev av 9. desember 2004. Samtidig ble det kunngjort i Bergensavisen og Bergens Tidende at fredningssak for Skansen brannstasjon og Skansedammen var igangsatt. Det ble gitt en frist på seks uker for å fremme merknader til fredningsvarselet. Det er kommet kommentarer til fredningsvarselet fra nabo Frode Sjursen, fra Bergen kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling og fra Hordaland fylkeskommune. Naboen, Sjursen er sterkt kritisk til Riksantikvarens varsel om fredning og den saksfremstillingen som er gitt av direktoratet. Bergen kommune ved Byråden for byutvikling støtter Riksantikvarens vurdering av Skansen brannstasjon som et viktig kulturminne og landemerke for byen, men er uenig i Riksantikvarens

6 vurdering av dammen. Hordaland fylkeskommune påpeker at det er svært viktig å finne en snarlig løsning på parkeringsproblemene i bydelen, men støtter for øvrig Riksantikvarens varslede fredning. Den videre behandlingen av fredningsforslaget I medhold av lov om kulturminner 22.2 har Riksantikvaren i dag bedt Norsk Lysningsblad, Bergensavisen og Bergens Tidende kunngjøre at fredningsforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i Bergen kommune. Det er gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdatoen til å komme med uttalelser. I henhold til kulturminnelovens 22.3 skal forslaget legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil følgelig eventuelle innkomne merknader bli oversendt kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå, slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil bli innarbeidet i en ny vurdering av fredningsforslaget i forbindelse med den avsluttende behandlingen hos Riksantikvaren. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være Riksantikvaren i hende innen seks uker fra dette brevet er mottatt. Det forutsettes at området blir behandlet som fredet inntil fredningsspørsmålet er avgjort. Dette innebærer at man må søke Riksantikvaren om tillatelse til å sette i verk alle typer tiltak som går lenger enn vanlig vedlikehold innenfor fredningsområdet. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn

7 Vedlegg: - Fredningsdokumentasjon Gjenpart: - Bergen kommune, Byantikvaren - Bergen kommune, Byråd for byutvikling - Hordaland fylkeskommune - Frode Sjursen, Tordenskjoldsgate 2, 5031 Bergen - Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling - Miljøverndepartementet