Oppgavesett 15 (R. V-98) - LØSNING

Oppgavesett 15 (R. V-98) - LØSNING osl15 (ajour v14) OPPGAVE I - Ole Hansens aksjesalg, sktl. 10-30 til 10-37. Spørsmål 1 - Salg av 300 aksjer pr. 15.03.X8. Gevinstberegning. (År X8 er etter år 2006.) Hansens kjøpesum pr. aksje i A/S Industri i 1989 = 210. Disse aksjene byttes om i aksjer i AS Lillevik Verksted, tre aksjer i AS Lillevik for en aksje i AS Industri. Når fusjon ikke ble regnet som salg, skulle vi legge til grunn skattemessig kontinuitet (se dagens sktl. 11-7, som kodifiserer tidligere praksis). Hansens inngangsverdi (ex kjøpsomkostninger) i januar 1991 for aksjene i AS Lillevik Verksted blir da 210 : 3 = kr 70 pr. stk. (Ervervstidspunktet er mai 1989, da han kjøpte de aksjene som er ombyttet med aksjene i Lillevik, se sktl. 11-7, 1. ledd.) Eiertid pr. 01.01.92 er under tre år. (Derfor ikke oppregulering av inngangsverdien etter overgangsreglene fra 1992) Inngangsverdi 300 aksjer pr. januar 1991 = 70 300 ( = 100 210 ) = 21 000 + kjøpsomkostninger se sktl 10-32, 2. ledd 250 +RISK-regulering 1992-2006, kr 77 pr. aksje, 77 300 = 23 100 Skattemessig inngangsverdi for 300 aksjer, januar X8 44 350 Aksjene selges den 15.03.X8 for 300 200 = 60 000 Skattepliktig gevinst, sktl. 10-31 (ingen fremført skjerming) 15 650 Kommentar Hansen har to aksjeposter i dette selskapet, «fusjonsaksjene», 300 stk. ervervet i mai 1989, og 200 stk. ervervet ved kapitalutvidelsen i mai 1992. FIFU-prinsippet i sktl. 10-36 tilsier at det er «fusjonsaksjene» som er solgt først. Oppgaven gir opplysninger om oppregulert verdi av aksjene pr. 01.01.1992 etter overgangsreglene i nå opphevede selsktl. 10-2. Hansen hadde ikke eiet aksjene i tre år pr. 01.01.1992, og kan derfor ikke benytte oppregulert verdi i gevinstberegningen. (Se ellers sktl. 19-2, 2. ledd.) Spørsmål 2 Hvis salget omfatter 400 aksjer, må vi anse alle 300 «fusjonsaksjene» + 100 av de 200 aksjene kjøpt i mai 1992 som solgt. For de sistnevnte aksjene blir gevinst/tap beregnet slik: 100 aksjer anskaffet i mai 1992 for 100 150 = 15 000 +RISK for 1992-2006: 100 77 = 7 700 Inngangsverdi pr. 01.01.X8 22 700 Salgssum 15.03.X8: 100 200 = 20 000 Fradragsberettiget tap på disse 100 aksjene 2 700 Netto til beskatning i X8 = 15 650-2 700 = 12 950 1

Spørsmål 3 - Friaksjer til aksjonærene v/fondsemisjon Aksjonærene blir ikke rikere av å få friaksjer. Virkningen er bare at deres samlede formue i aksjer blir fordelt på flere aksjer. Friaksjer til aksjonærer, typisk en friaksje pr. to «gamle aksjer», representerer altså ingen skattepliktig inntekt, bare en «utvanning» av aksjeverdiene. Ingen gevinst er realisert ved utstedelsen av friaksjene. Det kan imidlertid godt tenkes at markedsverdien pr. aksje synker mindre enn økningen av antallet aksjer skulle tilsi, slik at en aksjonær som selger sine aksjer etter utvidelsen, tjener på denne, men denne gevinsten kan altså ikke skattlegges før den er realisert, jf. sktl. 14-2, første ledd 2. punktum, realisasjonsprinsippet. Spørsmål 4 - Inngangsverdi etter fondsemisjon Hansen har etter salget den 15.03. 100 aksjer igjen, med samlet skattemessig inngangsverdi (150 + 77) 100 = 22 700. (Alle anses ervervet i mai 1992, og alle har samme inngangsverdi.) Selskapet gjennomfører en fondsemisjon og Hansen mottar 100 : 2 = 50 friaksjer. Han har nå 150 aksjer. Ny inngangsverdi pr. aksje pr 01.06.X8 (sktl. 10-32, 3. ledd): 22 700 : 150 = 151,33 Spørsmål 5 Gevinst ved salg av de siste 100 aksjene i januar X9: Salgssum den 05.01.X9 kr 200 x 150 aksjer = 30 000 Inngangsverdi pr. 01.01.X9 uforandret kr 22 700, men 151,33 pr aksje 22 700 Foreløpig gevinst 7 300 - Fremført skjerming fra X8: ( 10-31, 1. ledd, 2. p.) kr 22 700 x 4% = 908 Skattepliktig gevinst 6 392 OPPGAVE II - Avhendelse av personlig foretak pr. 01.07.X8 Spørsmål 1 - Jensens alminnelige inntekt Jensen har solgt sine driftsmidler pr. 01.07.X8. Han får da ikke avskrivning på disse i det halvåret han har drevet forretningen. (Salgssummene nedskrives på saldo før avskrivningene beregnes, jf. 14-44.) Uttaksbeskatning for varebilen, jf. sktl. 5-2. Inntektsberegning for X8: Varesalg 01.01. - 30.6. 8 600 000 +Salg av varelageret til Pettersen den 01.07. (uten mva, mval. 6-14) 450 000 Sum varesalg 9 050 000 + Leieinntekter utleid del av forretningsbygget 120 000 Sum driftsinntekter 9 170 000 Skattemessig verdi varebeholdning pr. 01.01. = 780 000 +Periodens varekjøp 5 000 000 Årets skattemessige varekostnad (0 beholdning pr. 31.12.) 5 780 000 Lønn og feriepenger 1 700 000 Arbeidsgiveravgift 250 000 Andre sosiale kostnader 210 000 Diverse driftskostnader 640 000 Tap på kunder iflg. posteringssammendrag 60 000 +Tap v/salg kundefordringer (520 000-470 000) 50 000-8 690 000 Skattemessig driftsresultat, før salgsgevinster 480 000 NB Ingen skattemessige avskrivninger, alle driftsmidlene er solgt. 2

Det er lagt til grunn at alle kostnadene er fradragsberettiget, idet oppgaven ikke gir andre opplysninger. Det skal heller ikke innarbeides ytterligere tidsavgrensninger. Ved salget av eiendelene oppstår gevinster eller tap: (Varebeholdning og kundefordringer er tatt med ovenfor.) Salgssum tomt 700 000 Inngangsverdi (anskaffelseskost) 100 000 Gevinst, inn på gevinst- og tapskonto 600 000 600 000 (Se sktl. 14-52) Salgssum forretningsbygg 2 000 000 Inngangsverdi pr. 01.01. = ( 1 000 400 ) = 600 000 +Årets påkostning 80 000 680 000 Gevinst, til gevinst- og tapskonto, 14-45 1 320 000 1 320 000 Gevinst goodwill = 500 000-0 (sktl. 14-45) 500 000 Sum beløp som skal tillegges gevinst- og tapskonto 2 420 000 Antar saldo fra tidligere = 0 Til inntekt i år X8, 20% av saldo = 2 420 000 0,2 = 484 000 Restsaldo på gevinst- og tapskonto til neste år (gevinstsaldo) 1 936 000 Kontormaskiner (gruppe a), saldo pr. 01.01. 40 000 Salgsvederlag 40 000 Restsaldo (Ingen gevinst eller tap her!) 0 Saldogruppe c, varebil, saldo pr. 01.01. 100 000 Verdi ved uttak til eget bruk, jf. sktl. 5-2 og 14-44, 5. ledd 130 000 Negativ saldo etter uttak, sktl. 14-46 30 000 Herav til inntekt, minst 20% 6 000 Fremført negativ saldo til neste år 24 000 Saldogruppe d, annet inventar, saldo 01.01. 90 000 Salgsvederlag, nedskrives på saldo 14-44, 2. ledd 120 000 Negativ saldo 30 000 Herav til inntekt, minst 20% 6 000 Fremføres til neste år 24 000 Jensens alminnelige inntekt for året X8 blir da Skattemessig driftsresultat av næringen 480 000 - Renteutgifter iflg. regnskapet (netto) - 16 000 +Inntektsført fra gevinst- og tapskonto + 484 000 +Inntektsført fra negativ saldo (6 000 + 6 000) 12 000 +Renteinntekter (utenom regnskapet) 74 000 +Alderspensjon 150 000-27% minstefradrag i pensjonen ( 6-32) 40 500 109 500 Jensens alminnelige inntekt i X8 1 143 500 (Jensen får ikke lenger særfradrag for alder etter 6-81 fra 2011.) Skatt av alminnelig inntekt, klasse 1 : ( 1 143 500 48 800) 0,27 = 295 569. I stedet for særfradrag innrømmes et skattefradrag i beregnet skatt på alm.inntekt og trygdeavgift etter sktl 16-1 og SSV 6-5, se spørsmål 3. 3

Spørsmål 2 - Beregning av personinntekt Sktl. kap. 12 Foretaksmodellen. De inntektsførte beløp fra negative saldi og fra gevinst- og tapskonto skal (fom 2006) være med i personinntekten, sktl 12-10(2). Skjermingsgrunnlaget - skattemessige verdier (Unntatt tomt): pr. 01.01. pr. 30.06. Tomt (ligningsverdien) 12-12,2, e, nr 1 300 000 300 000 Forretningsbygg (saldo 400 000) 600 000 680 000 Kontormaskiner (a) 40 000 40 000 Annet inventar (d) 90 000 90 000 Varebil (c) 100 000 100 000 Kundefordringer 420 000 520 000 Varebeholdning 780 000 500 000 Sum (brutto skjermingsgrunnlag) 2 330 000 2 230 000 - Leverandørkreditt 12-12,2 d - 340 000-490 000 - Pantegjeld 12-12, 2c - 600 000-560 000 Netto skjermingsgrunnlag 1 390 000 1 180 000 Gjennomsnitt = (1 390 000 + 1 180 000) : 2 =1 285 000 Kommentar: Iflg. Fsfin 12-12-6, tredje ledd skal utgående verdi i virksomhet som har opphørt i regnskapsåret, fastsettes etter «avslutningsstatus». Dette må i vårt eksempel bety en tenkt balanse pr. 30.06.X8, altså umiddelbart før salget. Der vi benytter skattemessige verdier pr. 01.01., må vi altså benytte tilsvarende skattemessige verdier pr. 30.06. (Jf. eksempelvis varebeholdning opptalt til inntakskost kr 500 000 pr. 30.06.) Videre sies det i 12-12-6, fjerde ledd i forskriften at avkastningsgrunnlaget skal reduseres når virksomheten er drevet bare en del av inntektsåret; 6/12 i vårt eksempel. (Det ville være mer logisk å redusere avkastningsraten, men resultatet blir nå det samme.) Beregnet skjermingsfradrag blir 1 285 000 0,05 6/12 = 32 125 Skattemessig driftsresultat fra virksomheten = 480 000 + inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto 484 000 + inntektsført fra negativ saldo 12 000 - Renteutgifter av gjeld til finansinstitusjoner (pantelånet) -16 000 Beregnet skjermingsfradrag - 32 125 Beregnet personinntekt 927 875 + mottatt pensjon fom 01.07. 12-2, første ledd b 150 000 Jensens samlede personinntekt for året X8: 1 077 875 4

Spørsmål 3 - Trygdeavgift Jensen er over 70 år. Trygdeavgift svares da etter lav sats (5,1%) både av pensjon og av beregnet personinntekt, jf. avgiftsvedtakets 6, Ftl. 23-3 annet ledd nr. 1,c. Trygdeavgiften blir da 1 077 875 0,051 = 54 972 Toppskatt: SSV 3-1 (1 077 875 857 300) 0,12 = 26 469 (857 300 527 400) 0,09 = 29 691 56 160 Sum skatt på inntekt og trygdeavgift reduseres med et skattefradrag på kr 30 000 i 2014 forutsatt at Jensen har tatt ut full alderspensjon for hele året, sktl 16-1 og SSV 6-5. Dersom det er tatt ut full pensjon først fra 01.07, reduseres skattefradraget i første omgang til kr 30 000 x6/12= kr 15 000. Videre må det sjekkes om det blir avkortning i skattefradraget på grunn av at pensjonen er høyere enn omregnede grensebeløp i SSV 6-5. Grensebeløp trinn 1: kr 175 900 6/12 = 87 950 Grensebeløp trinn 2: kr 266 900 6/12 = 133 450 Her overstiger pensjonen for halve året begge de omregnede grensebeløpene og ytterligere reduksjon av skattefradraget må gjennomføres med følgende beløp: Trinn 1: kr (133 450 87 950) 0,153 = kr 6 962 Trinn 2: kr (150 000 133 450) 0,06 = kr 993 Sum kr 7 955 Til fradrag: kr (15 000 7 955) = kr 7 045 Sum skatt på inntekt og trygdeavgift kr (295 569 + 54 972 + 56 160) kr 7 045 = kr 399 656 Skatt på formue kommer i tillegg, men det er ikke spurt etter dette i oppgaven. Spørsmål 4 - Forsinket innbetaling av forskuddstrekk Skattetrekkbeløpet for mai og juni skal innbetales innen 15. juli (sbl. 10-10 jf. 5-11). Når beløpet blir betalt først den 15. september, må det betales rente, se sbl 11-1. 11-6 viser til lov av 17.12.76 nr 100, 3 første ledd første punktum. 1.januar 2014 var satsen 9,50%, ny regulering skjer pr 01.07. Rentetillegget blir da (beregnet med den satsen som gjelder nå) 150 000 0,095 2/12 = 2 375 (Fradragsberettiget rente) 5

Spørsmål 5 - Dødsfall og negativ saldo m.v. To arvinger Etter utgangen av X8 har Jensen følgende fremførte gevinster: Gevinst- og tapskonto, restbeløp 1 936 000 Negativ saldo, gruppe c 24 000 Negativ saldo, gruppe d 24 000 Sum, ikke-periodiserte gevinster 1 984 000 Skattekreditten utgjør 1 984 000 (0,27 + 0,051 + 0,09*) = 815 424 (et rentefritt lån). * om vi forutsetter 9% toppskatt på inntektsførte beløp. Det første året blir inntektsført beløp kr 396 800 som kommer oppå en pensjon på vel 300 000. Marginalskatten (med satser for 2014) blir da 41,1% for en pensjonist. Det kreves (merkelig nok) ingen form for sikkerhet for denne skattekreditten. Når Jensen dør i februar X9, kan gevinstene tas til inntekt på hans hånd i dødsåret, jf. sktl. 14-48, 1. ledd. Arving som evt skal videreføre næringen kan i stedet overta skatteposisjonene, sktl 9-7 jf. 14-48(1). Hvis Hansens kone levde, og ble sittende i uskiftet bo, kunne hun overta skatteposisjonene og fortsette inntektsføringen i samme tempo som mannen, se 14-48, 1. ledd 3. punktum. Spørsmål 6 - Dødsfall og negativ saldo, enearving Spørsmålet utgår siden reglene om arveavgift er opphevet fra 2014. OPPGAVE III 1. Omsetning av bil er avgiftspliktig etter mval 3-1(1), og det påløper merverdiavgift på 110 000 0,25 = 27 500 ved salget fra hovedforhandleren til bilforretningen. Autobil AS driver virksomhet med omsetning av biler, og har derfor fradragsrett for inngående avgift etter mval 8-1. Bilen utgjør en vare beregnet på videresalg, og bestemmelsen i mval 8-4 om fradragsnektelse for mva på personbiler gjelder følgelig ikke denne anskaffelsen, se 8-4(1)a. 2. Omsetning av bil og av tilleggsutstyr er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Betalt årsavgift kan ses på som utlegg for kunden, og rammes derfor ikke av smittebestemmelsen i mval 4-2(1). Den kan holdes utenfor avgiftsgrunnlaget. (Holdes også utenfor ved faktureringen.) Det er heller ikke merverdiavgift på årsavgift. Innbyttebilen påvirker ikke avgiftsberegningen, og det påløper ikke inngående merverdiavgift på innbyttebilen, både fordi personen bilen tas i innbytte fra, ikke er avgiftspliktig næringsdrivende etter mval 11-1, og fordi omsetning av brukte biler er fritatt med null-sats etter mval 6-6(2). (Ved fastsettelse av pris for ny bil og innbyttebil gir F.(forskriften) 4-3-2 nærmere regler for å forhindre omgåelser. Nybilpris skal etter forskriften utgjøre listepris og frakt med fradrag for alminnelige dokumentérbare rabatter.) Utgående merverdiavgift blir: Ny bil ex engangsavgifter (210 80 ) = 130 000 + Utstyr 15 000 Mva- grunnlag 145 000 + mva av 145 000 36 250 + engangsavgifter på bilen 80 000 Sum 261 250 6

+Utlegg årsavgift * 1 500 - Innbyttebil 80 000 Sum å betale for kjøper 182 750 *Årsavgiften er for 2014 kr 2 995 (3 490 for dieselbiler uten partikkelfilter). Blir bilen først registrert etter 01.06. i kalenderåret, svares det halv avgift for dette året. 3. Innkjøp av deler og utstyr gir fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval 8-1 første ledd. Avgiften blir: For motordelene 5 000 0,25 = 1 250 For lydanlegget: 1 800 0,25 = 450 Sum 1 700 Omsetning av brukte biler er avgiftsfritt med null-sats, jf. mval 6-6(2). Fritaket omfatter også nødvendige reparasjoner, inklusive deler etter F. 6-6-2, jf 6-6-1. Motordelene monteres derfor inn uten avgiftsmessige konsekvenser. Lydanlegget må anses å ligge utenfor bilens standard spesifikasjoner, og det må beregnes utgående merverdiavgift av dette når bilen selges. Det dreier seg altså om vanlig utgående avgift, ikke uttaksavgift. Se neste moment for tallbehandling. 4. Kunden skal betale, jf. redegjørelsen i moment 3: En stk. bil, avgiftsfritt (110 000-3 400 CD-spiller, se nedenfor) 106 600 CD-spiller, lydanlegg, ex mva 2 600 Montering 2 400 = 800 Sum, ex mva 3 400 25% mva av 3 400 850 4 250 Takstativ og skiboks, ex mva 3 000 25% mva 750 3 750 Sum å betale 114 600 Herav totalt beregnet utgående merverdiavgift 850 + 750 = 1 600 (I tillegg til ovenstående kommer formodentlig utlegg til årsavgift som forhandleren har lagt ut og registreringsavgift, med mindre forhandleren har tatt dette med i prisen på bilen.) 5. Uttak av personbil rammes av mval 3-21, og det skal derfor beregnes uttaksmerverdiavgift. Se mval 3-24. Avgiftsgrunnlaget er omsetningsverdi (ex engangsavgift), jf. mval 4-9(1) og 4-2(1)a. Uttaksavgift skal, dersom det ikke kan påberopes noen rabatter, betales med (210 000 65 000) 0,25 = 36 250. Fradrag for inngående avgift 110 000 0,25 = 27 500. 6. Vederlaget er grunnlag for avgiftsberegningen, mval 4-1, og det aksepteres at ansatte får «rimelige» rabatter, mval 4-2(2). I dette tilfelle dekkes innkjøpspris og enkelte kostnader, slik at det sannsynligvis ikke er grunn til å tillegge noe gaveelement etter mval 3-23,d. Som ved den skattemessige vurderingen, bør det, på grunn av beløpenes størrelse, også vurderes hvor hyppig bilene skiftes ut. Utgående merverdiavgift blir (180 000 65 000) 0,25 = 28 750. Den ansatte betaler da inkl mva 208 750. Fordelen ved kjøp til underpris er skattefri for den ansatte, jf. sktl. 5-15, 2. ledd, forskrift av 19.11.1999, 5-15-3 om personalrabatter, hvis man kan si at det er en 7

«rimelig» rabatt. Fordelen utgjør (210 000-180 000) 1,25 = 37 500. (Altså et betydelig beløp. Det er derfor grenser for hvor hyppig man kan skifte bil skattefritt til slike betingelser, ca. hvert 3. år. Lignings ABC, Stikkord: Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv. 4 Personalrabatt på varer og tjenester) Rabatten må formodentlig anses rimelig når den ikke overstiger arbeidsgivers avanse på varen. 7. Det skal ved anskaffelse av utleiebiler gjøres fradrag for inngående merverdiavgift etter 8-4(1)b. Fradragsberettiget inngående avgift 110 000 0,25 = 27 500 Autobil AS må svare engangsavgift med kr 65 000 ved registrering av utleiebilen. 8. Utleie av varer er avgiftspliktig etter mval 3-1(1), tjeneste. Utgående merverdiavgift på faktura til kunde blir: 4 000 0,25 = 1 000. 9. Fradragsført inngående merverdiavgift skal i visse tilfelle tilbakeføres når utleiebil selges (innen 36 måneder). Mval 9-6 gir nærmere regler. Tilbakeføringsbeløpet skal reduseres med 1/36 pr. måned bilen er brukt som utleiebil. Beregningen blir: Fradragsført mva ved anskaffelsen 27 500 Reduksjon for 7 måneder bruk i utleie 27 500 7/36-5 347 Netto å tilbakeføre (tilbakebetale) = 22 153 Loven angir enkelte unntaksgrunner, men oppgaven gir ikke noen opplysninger om slikt.. (NB: Det beregnes ikke utgående mva ved salget; kjøper må svare omregistreringsavgift. Mval. 6-6(2).) 10. Reparasjon av egne biler er innenfor merverdiavgiftlovens virkeområde, slik at det etter hovedregelen i mval 3-22 ikke skal beregnes uttaksavgift. Men spesialbestemmelsen i mval 3-25 krever uttaksavgift for service på personbilen. Avgiftsgrunnlaget er omsetningsverdi, jf. mval 4-9. Avgift å betale for service på personbilen blir: Materialer, utsalgspris ex mva 1 500 Arbeid 4 400 = 1 600 Sum, salgsverdi ex avgift 3 100 Merverdiavgift 25% av 3 100 = 775 Service på varebilen: Forutsetter: Varebil klasse 2 (angitt i oppgaven). Ingen uttaksmva her, bilen benyttes bare i den avgiftspliktige virksomheten som jo gir fradragsrett for inngående mva. Hvis varebil klasse 1: samme behandling som for personbilen, jf. F. 1-3-1(1)b. 8