Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Finnmark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 44/2015
Tittel: Norsk kulturindeks 2014 Undertittel: Resultater for Finnmark TF-notat nr.: 44/2015 Forfatter(e): Gunn Kristin Leikvoll og Bård Kleppe Dato: 16. november 2015 ISBN: 978-82-7401-832-7 ISSN: 1891-053X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2014 Prosjektnr.: 20141140 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver: Finnmark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 kleppe@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Finnmark og kommunene i fylket. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Finnmarkrapporten er skrevet av Gunn Kristin Leikvoll og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 16. november 2015 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 3
4 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Innhold 1. Innledning... 7 Norsk kulturindeks... 7 2. Kommunene i Finnmark... 9 3. Plassering i Norsk kulturindeks... 10 4. Kunstnere... 12 Kunstnertetthet... 12 Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS)... 14 5. Kulturarbeidere... 15 6. Museum... 17 Kommunale midler til museum... 17 Museumsbesøk... 18 7. Konserter... 19 Antall TONO-registrerte arrangementer... 19 TONO-avregning... 20 8. Kino... 21 Antall kinobesøk... 22 9. Bibliotek... 24 Bokbestand... 24 Tilvekst... 25 Bibliotekbesøk... 26 Utlån... 27 Aktive lånere... 29 10. Scenekunst... 31 Teater-, opera- og danseforestillinger... 31 Antall teater- og operabesøk... 32 11. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken... 33 Elever i kulturskolen... 33 Årstimer i kulturskolen... 34 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 5
Den kulturelle skolesekken... 35 12. Sentrale tildelinger... 37 Frifond... 37 Riksantikvaren... 38 Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd... 39 13. Frivillighet... 40 Mva.-refusjon... 40 Korps... 41 Kor... 42 Husflidslag... 43 14. Kommunale utgifter til kultur... 44 15. Innbyggertilfredshet... 47 16. Hovedtrekk... 49 17. Grunnlagsdata... 51 Vedlegg: Fylkesvis fordeling av statlige kulturbevilgninger i 2013... 64 Musikk... 67 Scenekunst... 68 Kulturvern og museum... 69 Festivaler... 70 Billedkunst... 71 Litteratur... 72 Diverse... 73 Statens kunstnerstipend (SKS)... 74 Riksantikvaren (MD)... 75 Tilskudd fra andre departement... 76 Totalt... 77 6 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
1. Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Finnmark sammenlignet med andre fylker og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Finnmark har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 2014 som kan si noe om dette. Norsk kulturindeks 2014 er basert på tall fra 2013. I rapporten er tallene presentert grafisk. Her presenteres tall for Finnmark, kommunene i Finnmark, utvalgte fylker og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 2013, presenterer vi endringer i prosent. Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks er en beskrivelse av kulturtilbudet og kulturaktiviteten i norske kommuner, regioner og fylker med utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Dataene indeksen er basert på er innhentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kulturen: KOSTRA 1 / SSB, medlemslister, offentlige registre og tildelingstall for ulike kulturpolitiske ordninger. Kvaliteten på disse dataene er jevnt over god, men på enkelte områder er datatilfanget ikke tilstrekkelig til å fange opp alle kulturtiltak rundt om i kommunene. Der dette er tilfellet, er det beskrevet i teksten. Når vi sammenligner kulturtilbud i denne rapporten, tar vi utgangpunkt i gjennomsnittstall. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikummere per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulikt innbyggertall. I utvalget av indikatorer har vi primært valgt oversikter der enheten er personer, enten publikummere, medlemmer, deltakere i kulturskole etc. Vi har også etterstrebet indikatorer som ikke favoriserer små eller store kommuner systematisk. Vi presenterer ikke noen fullstendig oversikt over metode i denne rapporten, men henviser til Norsk kulturindeks 2014 (Kleppe og Leikvoll 2014) der dette redegjøres for i detalj. Publikasjonen kan lastes ned fra våre hjemmesider 2. I Norsk kulturindeks finnes også en rangering. Kommuner, regioner og fylker er rangert i ti kategorier med en samlet sum til slutt. Rangeringen i kategoriene skal fortelle noe om kulturnivået i den gitte kommunen eller regionen på dette området og totalrangeringen skal si noe om det totale kulturnivået. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Finnmark blir i denne rapporten sammenlignet med fire utvalgte fylker. Valg av fylker er foretatt av oppdragsgiver. Årets utgave av Norsk kulturindeks er styrket på enkelte områder. Endringene i årets rapport er som følger: 1 Kommune-Stat-Rapportering. 2 http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/fil.asp?fil=2119 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 7
Bibliotek: Vi har i år valgt å styrke kategorien med delindikatoren «voksne aktive lånere». Denne viser hvor mange voksne som aktivt bruker biblioteket i kommunen. En voksen aktiv låner er en person over 18 år som har minst 1 registrert lån i et gitt år. Årsaken til at vi har valgt voksne lånere er at en slik indikator til en viss grad vil kunne kompensere for svakheten i det øvrige tallmaterialet i denne kategorien. For «totalt utlån fra folkebibliotek» og «antall besøk i folkebibliotek», som er de to andre indikatorene i kategorien bibliotek, får vi ikke korrigert for at noen folkebibliotek er kombinasjonsbibliotek. Det betyr at KOSTRA-tallene for kommunene med kombinasjonsbibliotek vil inkludere besøk og utlån for elever som bruker biblioteket i skoletida. For folkebibliotek som ikke er kombinasjonsbibliotek, vil de ikke det. Tallene på «voksne aktive lånere» er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Sentrale tildelinger: Denne kategorien består av tre delindikatorer. En av disse er «tildelinger fra Riksantikvaren». Denne indikatoren har tidligere år inkludert tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner og tilskudd fra Norsk kulturminnefond. I år har vi utvidet indikatoren ved å også inkludere tilskudd til istandsetting. Disse midlene forvaltes lokalt av fylkeskommunene. Kulturskole + DKS: I denne kategorien har vi i år utvidet delindikatoren «antall årstimer i kulturskolen» ved å innlemme «Årstimer til tiltak som helt eller delvis utgiftsføres i kulturskolen (funksjon b8)» fra GSIrapporteringen. Dette inkluderer tiltak kulturskolen gjennomfører i barnehage, grunnskole og videregående skole, samt timer som blir gitt eller solgt til dirigering/ instruering av kor, korps, orkestre eller andre lag og foreninger. Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 2014. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2013 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2013 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 2013 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2013 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2013 3,3 % 2c Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2013 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 2013 3,3 % 3b Totalt besøkstall for museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer. 2013 3,3 % 3c: Betalende besøk museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer. 2013 3,3 % 4 KONSERTER 4a Antall TONO-arrangement TONO 2013 5 % 4b TONO-avregning TONO + Norsk Rockforbund 2013 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/Film og kino 2013 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/Film og kino 2013 2,5 % 5c Mangfold filmfremvisninger KOSTRA/Film og kino 2013 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/Film og kino 2013 2,5 % 6 BIBLIOTEK Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 2013 3,33 % Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 2013 3,33 % Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 2013 3,33 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2013 3,33 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2013 3,33 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 2013 3,33 % 8 KULTURSKOLE / DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 7a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 2013 1,25 % 7b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 2013 1,25 % 7c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 2013 2,5 % 7d Antall publikum Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 2013 5 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 2013 2013 3,33 % 9b Tildelinger Frifond Norsk musikkråd og Norsk teaterråd 2013 3,33 % 9c Tildelinger Riksantikvaren Riksantikvaren 2013 3,33 % 10 FRIVILLIGHET 10a Mva.-refusjon Lotteri- og stiftelsestilsynet 2013 5,00 % 10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 2013 1,67 % 10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 2013 1,67 % 10d Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 2013 1,67 % 8 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
2. Kommunene i Finnmark Denne rapporten tar for seg kulturtilbud og kulturaktivitet i kommunene i Finnmark. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Når vi sammenligner kommuner i Norsk kulturindeks, gir det mest mening å se på kommuner med tilnærmet likt innbyggertall og lik geografisk plassering når det gjelder sentralitet. For eksempel kan det være relevant å sammenligne nabokommuner eller kommuner som har om lag lik avstand til en større by. Kommuner som ligger nær de store byene har gjerne god tilgang på et bredt kulturtilbud utenfor egen kommune. Disse kommunene «trenger» dermed ikke i like stor grad å ha et bredt tilbud av for eksempel konserter og scenekunst. Det er likevel viktig å ha et bevisst forhold til kulturtjenestetilbud som innbyggerne trenger lokalt, for eksempel bibliotek, kulturskole og den frivillige kultursektoren. Ligger en kommune langt unna steder med et større kulturtilbud, vil det være behov for å ha et bredere kulturtilbud lokalt. Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Dette handler likevel til syvende og sist om kulturpolitiske prioriteringer. Kommuneøkonomi og prioritering av kultursektoren har innvirkning på kulturtilbudet, spesielt når det gjelder bibliotek, kulturskole og kino. Tabell 1: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i Finnmark. Kilde: Kostra/SSB. Nøkkeltall Innbyggere Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter Alta 19822 9,8 1,2 55385 4,4 Hammerfest 10287 5,6 2,6 61690 6,8 Sør-Varanger 10090 11,9 2,1 59937 5,3 Vadsø 6223 3,9-0,6 66307 4,6 Porsanger Porsángu Porsanki 3963 9,7 1 57933 2,7 Nordkapp 3213 8,2 0,5 54882 4,1 Guovdageaidnu Kautokeino 2931 9 2,2 65595 3,3 Deatnu Tana 2883 13,4 3 71236 3,7 Kárásjohka Karasjok 2698 3,5 7,9 60223 4,3 Båtsfjord 2207 1,4 0,3 64824 5,1 Vardø 2119 2,2 18,8 60165 4,6 Lebesby 1341 20,7 6,7 80187 4,3 Måsøy 1241 16,9 3,9 76084 3,2 Gamvik 1098 16,8 4,7 72713 4,8 Berlevåg 1057 2 1 81516 5 Kvalsund 1051 14,6 4,1 87034 3,1 Hasvik 1037 10 8,9 71332 1,9 Loppa 1027 43,5 3,2 92167 3,4 Unjárga Nesseby 919 6,2 2,9 87696 7,2 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 9
3. Plassering i Norsk kulturindeks Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS (Den kulturelle skolesekken), sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den laveste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks. Tabell 2: Finnmarks rangering (av 19) sammenlignet med utvalgte referansefylker. FYLKE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET TOTALT Troms 6 3 8 3 3 7 2 12 3 18 4 Nord-Trøndelag 17 12 8 8 13 6 11 2 10 2 7 Finnmark 14 2 2 15 11 16 8 5 4 15 9 Nordland 15 9 6 9 16 19 9 4 11 1 10 Sogn og Fjordane 18 11 17 11 15 10 10 1 5 4 11 Tabell 3: Kommunene i Finnmarks rangering (av 428) i Norsk kulturindeks 2014. KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR- ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENTR. TILD. FRIVILLIG- HET Vadsø 148 32 86 102 90 23 55 173 33 34 11 Hammerfest 144 51 45 134 39 84 31 72 115 317 23 Porsanger 135 38 113 51 63 204 76 204 110 353 57 Sør-Varanger 288 33 20 111 66 90 65 291 201 274 71 Nordkapp 305 20 16 362 23 403 184 90 29 54 80 Alta 163 47 33 158 36 200 135 406 50 345 94 Berlevåg 349 148 37 323 79 410 268 125 6 17 133 Karasjok 65 1 115 237 305 157 14 105 363 419 139 Nesseby 329 43 1 306 305 320 15 32 196 255 144 Lebesby 284 196 241 15 130 220 137 149 98 369 151 Kautokeino 3 50 189 101 305 411 3 357 11 418 154 Vardø 287 123 39 113 305 419 268 121 154 55 163 Deatnu Tana 246 80 211 194 191 284 66 100 272 417 196 Loppa 183 168 379 232 203 49 268 23 363 361 240 Måsøy 257 337 59 217 305 424 151 15 363 276 277 Gamvik 406 391 6 70 305 412 161 212 286 397 338 Hasvik 347 333 379 23 305 397 268 202 298 414 401 Kvalsund 216 385 379 262 305 396 160 158 363 402 410 Båtsfjord 397 392 363 356 123 404 149 302 190 392 412 TOTALT 10 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Blant fylkene i Norge rangerer Finnmark på niendeplass i Norsk kulturindeks 2014. De høyeste rangeringene i Finnmark finner vi i kategoriene kulturarbeidere og museum, der fylket scorer svært bra og rangerer som nummer to. Finnmark oppnår middels rangeringer i kategoriene scenekunst og kino, og scorer lavest i kategorien bibliotek. Vadsø rangerer høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i Finnmark med en 11. plass. I 2013 havnet Vadsø på 17. plass. Kommunen scorer godt i de fleste kategoriene med unntak av kulturskole + DKS og kunstnere. Bibliotek og kulturarbeidere er de kategoriene Vadsø scorer høyest på. Også innenfor sentrale tildelinger og frivillighet scorer de høyt. På de neste plassene finner vi Hammerfest og Porsanger (henholdsvis 23. og 57. plass i landet). Hammerfest rangerer høyt på scenekunst (31. plass) og kino (39. plass), mens Porsanger gjør det godt i kategorien kulturarbeidere (38. plass). Finnmark har kommuner som rangerer helt i toppsjiktet i flere kategorier. Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at Kautokeino rangerer høyest i kategorien kunstnere (3) og i kategorien scenekunst (3), Karasjok rangerer høyest i kategorien kulturarbeidere (1), Nesseby i museum (1), Lebesby i konserter (15), Nordkapp i kino (23), Vadsø i bibliotek (23), Måsøy i kulturskole + DKS (15) og Berlevåg i sentrale tildelinger (6) og frivillighet (17). Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 11
4. Kunstnere Antallet kunstnere og deres kunstneriske aktivitet vil kunne påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. Kunstnertetthet Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlemskap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap. Totalt er det, i følge vår oversikt, 158 kunstnere bosatt i Finnmark. Dette tilsvarer 2,1 kunstnere pr. tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 47 % under landsgjennomsnittet. Andelen kunstnere i Finnmark har økt med 9 % de siste tre årene. På landsbasis har det stått tilnærmet stille. Av de 158 kunstnerne er 108 musikere eller komponister, 24 scenekunstnere, 23 visuelle kunstnere og 3 forfattere. Sett i forhold til den totale kunstnerbefolkningen er musikere og komponister overrepresentert i Finnmark, mens visuelle kunstnere og forfattere er underrepresentert. 15 % av kunsterbefolkningen i Finnmark er visuelle kunstnere, sett opp mot 24 % på landsbasis. Kautokeino, Karasjok og Vadsø er kommunene med størst kunstnertetthet. Båtsfjord Berlevåg Hasvik Sør-Varanger Nesseby Nordkapp Deatnu Tana Vardø Lebesby Måsøy Kvalsund Loppa Porsanger Hammerfest 0.5 0.9 1.0 1.0 1.1 1.2 1.4 1.4 1.5 1.6 1.9 1.9 2.0 2.0 Sogn og Fjordane Finnmark 1.9 2.1 Alta 2.1 Nord-Trøndelag 2.2 Vadsø 2.4 Nordland Troms 2.3 3.3 Karasjok 3.7 Hele landet 3.9 0 1 2 3 4 5 Kautokeino 9.9 0 2 4 6 8 10 12 Figur 1: Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Figur 2: Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i kommunene i Finnmark i 2013. 12 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Berlevåg Sør-Varanger Nesseby Nordkapp 23 3 Deatnu Tana Vardø 24 Måsøy Loppa 108 Porsanger Hammerfest Alta Vadsø Karasjok Kautokeino 0 2 4 6 8 10 12 Figur 3: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Samlet for Finnmark. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød). Figur 4: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Musikere og komponister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød) i kommuner i Finnmark. 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 2010 2011 2012 2013 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5: Endring i andel kunstnere siste tre år for Finnmark og utvalgte fylker. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 13
Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) Nord-Trøndelag 8 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten. Troms Sogn og Fjordane Nordland 17 19 23 Kunstnere i Finnmark fikk i 2013 tildelt i overkant av 2,4 millioner i tilskudd fra Statens kunstnerstipend. Dette utgjør 32 kroner pr. innbygger og er 26 % under landsgjennomsnittet. Finnmark Hele landet 32 43 0 10 20 30 40 50 Finnmarkskunstnere fikk 15 259 kroner pr. kunstner fra Statens kunstnerstipend, noe som er 39 % høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Kr pr. innbygger. 17 kunstnere i Finnmark fikk støtte fra Statens kunstnerstipend. Fem av disse var arbeidsstipend, sju var diversestipend mens fem var garantiinntekt. Nord-Trøndelag 3 565 Fem av disse kunstnerne var bosatt i Kautokeino, tre i henholdsvis Hammerfest og Sør-Varanger, to i henholdsvis Alta og Tana og én i henholdsvis Loppa og Porsanger. Troms Nordland Sogn og Fjordane 5 298 9 985 10 256 Hele landet 10 956 Finnmark 15 259 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Kr pr. kunstner. 14 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
5. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk og inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Finnmark jobber 931 personer innenfor ulike kulturyrker. 420 av disse jobber innen media, 162 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 349 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Finnmark er 12,4 ansatte pr. 1000 innbyggere. Dette er 18 % høyere enn landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest sysselsatte innen disse yrkene i de større byene, særlig i Oslo. De største kulturaktørene i Finnmark hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): NRK (141), Nord Avis (47), Finnmark Dagblad (40) og Varanger Museum (29) (data hentet fra Brønnøysundregisteret). Av kommunene i Finnmark har seks kommuner flere kulturarbeidere sysselsatt pr. 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet (10,5). Dette er Karasjok (70,4), Nesseby (29,4), Kautokeino (28,0), Vadsø (14,9), Nordkapp (14,3) og Porsanger (13,9). Karasjok har spesielt mange ansatte innen media (49,7). 108 av disse er ansatt i NRK. Nesseby har en høy andel ansatte innen kulturformidling (23,9), mye takket være at kommunen er administrasjonssenter for Tana og Varanger museum. Kautokeino utmerker seg med en høy andel ansatte innen kunstnerisk produksjon (21,8). Disse er knyttet til Sami Teahter, Juhls Silver Gallery og Stiftelsen Dudjeinstuhta. Kvalsund Båtsfjord Gamvik Måsøy Hasvik Berlevåg Loppa Deatnu Tana Lebesby Sør-Varanger Alta Hammerfest Vardø Porsanger Nordkapp Kunstnerisk produksjon Kulturformidling Media Nord-Trøndelag 1.2 2.7 2.3 Vadsø Sogn og Fjordane 1.1 3.3 2.1 Nordland 1.0 3.4 2.9 Kautokeino Troms 1.9 3.5 3.1 Nesseby Hele landet 2.7 3.6 4.2 Finnmark 2.2 4.6 5.6 Karasjok 0 2 4 6 8 10 12 14 0 20 40 60 80 Figur 8 og 9: Kulturarbeidere pr. 1000 innbyggere i Finnmark, hele landet, utvalgte fylker og kommunene i Finnmark i 2013. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 15
Andelen sysselsatte i kulturyrkene har økt noe i Finnmark de siste fire årene. Fylket hadde en samlet oppgang på 6 % fra 2008 til 2013. Andelen økte fra 2009 til 2011, men gikk noe ned fram til 2013. Det er særlig innenfor kunstnerisk produksjon at Finnmark har opplevd en økning i andelen kulturarbeidere. Oppgangen de siste fire årene var på 31 %. Andelen ansatte innen media har hatt en tilbakegang på 3 % i samme periode, mens andelen kulturformidlere har økt med 8 %. Andelen sysselsatte i kulturyrker har hatt en liten nedgang på 4 % på landsbasis. Her finner vi også en liten økning av personer sysselsatt innen kunstnerisk produksjon, og en nedgang innen media og kulturformidling. Siden 2009 har ikke kultursektoren vært noen utpreget vekstsektor på landsbasis. Av fylkene vi har sammenlignet Finnmark med, har Troms hatt en økning på 14 % i andelen kulturarbeidere. I Nordland var økningen på 5 %. Nord-Trøndelag har hatt en stabil andel, mens resten av fylkene har opplevd en nedgang samlet sett. Ser vi på de ulike kommunene, finner vi at Nesseby, Karasjok, Kautokeino, Sør-Varanger, Loppa, Lebesby, Hasvik, Hammerfest, Tana, Berlevåg og Alta har hatt en vekst. Prosentvis var veksten størst i Berlevåg, der antallet vokste fra 1,9 til 4,7 personer pr. 1000 innbyggere, eller med 247 %. De siste fire årene har den prosentvise nedgangen vært størst i Kvalsund (fra 2,9 til 1,0) og i Vardø (fra 18,8 til 10,4). 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0.0 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 10: Endring i antall sysselsatte pr. tusen innbyggere i kulturvirksomheter fra 2009 til 2013 for utvalgte fylker og hele landet. 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 Finnmark - Kunstnerisk produksjon Finnmark - Kulturformidling Finnmark - Media 2.0 1.0 0.0 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 11: Endring i antall sysselsatte pr. tusen innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 2009 til 2013 i Finnmark. 16 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
6. Museum Museene er en viktig del av kulturaktiviteten rundt i kommunene. De er ressurssentre for kulturvern, de produserer kunnskap og opplevelser og de kan fungere som møtesteder for innbyggerne. Vi presenterer her kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall til Norsk kulturråd. Kommunale midler til museum Totalt brukte kommunene i Finnmark i fjor litt over 13,5 millioner på museumsformål (netto driftsutgifter til muséer, funksjon 375). Dette tilsvarer omlag 180 kroner pr. innbygger og er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Om vi følger tallene i denne utgiftsposten fra 2006 til 2013, finner vi at kommunene i Finnmark i gjennomsnitt har økt beløpet med 1 %, fra 178 kroner pr. innbygger i 2006 til 180 kroner pr. innbygger i 2013. Økingen på landsbasis har vært 28 % i samme periode. I samtlige utvalgte fylker var økningen større enn i Finnmark. Ser man på de enkelte kommunene, finner vi at Nesseby bruker desidert mest penger på museumsformål. Her utgjør de kommunale tilskuddene svimlende 1703 kroner pr. innbygger. Sør-Varanger, Gamvik, Berlevåg, Måsøy, Nordkapp, Kammerfest, Vardø, Kautokeino, Vadsø, Alta og Tana bruker alle over 100 kroner pr. innbygger. Båtsfjord Porsanger Lebesby Deatnu Tana Alta Vadsø Kautokeino Vardø Hammerfest 5 56 75 113 115 135 154 171 181 Nordkapp 187 Sogn og Fjordane 31 Måsøy 218 Nord-Trøndelag 37 Berlevåg 234 Troms 76 Hele landet 77 Gamvik 358 Nordland 85 Sør-Varanger 395 Finnmark 180 Nesseby 1703 0 50 100 150 200 0 500 1000 1500 2000 Figur 12: Netto driftsutgifter til muséer i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Kr pr.innbygger. Figur 13: Netto driftsutgifter til muséer i kommunene i Finnmark i 2013. Kr pr. innbygger. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 17
Museumsbesøk Museene i Finnmark hadde i 2013 et samlet besøk på 139 394. Av disse var 77 670 betalende. Dette gir et totalbesøk på 1,9 personer pr. innbygger og et betalende besøk på 1,0 personer pr. innbygger. Det totale besøket er 13 % under landsgjennomsnittet, mens det betalende besøket er 5 % under landsgjennomsnittet. Vi har her kun inkludert tall for museer som rapporterer til Norsk kulturråd. Nesseby har det klart største totale besøk pr. innbygger (26,4) etterfulgt av Gamvik (3,8), Karasjok (3,5) Vardø (3,2) og Nordkapp (2,6). Det er kun disse fem kommunene som har et høyere besøk enn landsgjennomsnittet. Den museumsavdelingen som hadde størst besøk i Finnmark var Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum med 41 024 besøkende, hvorav 32 285 var betalende. Tana og Varanger Museum hadde 24 260 besøkende (12 102 betalende). Grenselandmuseet hadde 20 415 besøk (10 212 betalende). Gjenreisningsmuseet hadde 12 276 besøkende (5502 betalende). RidduDuottarMuseat hadde 9429 besøkende (5074 betalende) og Nordkappmuseet hadde 8487 besøkende (5603 betalende). Porsanger Måsøy Hammerfest Vadsø Berlevåg Sør-Varanger Alta Nordkapp Vardø Karasjok Gamvik Nesseby 0 5 10 15 20 25 30 Figur 15: Museumsbesøk for kommunene i Finnmark i 2013. (blå=betalende, grønn=ikke-betalende/ukjent). Sogn og Fjordane Troms Nordland Nord-Trøndelag Finnmark Hele landet 0.8 1.2 1.0 1.0 1.1 0.6 0.5 0.8 0.8 1.0 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 6.0 Figur 14: Museumsbesøk for Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. (blå=betalende, grønn=ikke-betalende/ukjent). 18 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
7. Konserter Kategorien konserter tar utgangpunkt i konserttall fra Tono. Tono er et organ som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO samler inn informasjon om de fleste konserter i Norge og deres database inneholdt omtrent 22 000 konserter for 2013. Antall TONO-registrerte arrangementer Båtsfjord 0.5 Totalt har TONO registrert 238 konserter i Finnmark i 2013. Dette utgjør 3,2 konserter pr. 1000 innbyggere og er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. TONO-tallene i årets kulturindeks er rensket på en annen måte enn det fjorårets tall var (se Norsk kulturindeks 2013). Tallene er derfor ikke sammenlignbare i tid. Måsøy Nordkapp Berlevåg Nesseby Deatnu Tana 1.6 1.9 1.9 2.2 2.4 Ser vi på de enkelte kommunene i Finnmark, finner vi at Lebesby er den kommunen som har flest registrerte konserter pr. innbygger. Her er det registrert 13 konserter i løpet av 2013, 9,7 pr. 1000 innbyggere. Lebesby, Hasvik, og Vadsø ligger alle over landsgjennomsnitt hva gjelder konserter pr. innbygger. Det skal her legges til at for små kommuner trenger ikke dette dreie seg om mange konserter. Karasjok Kautokeino Hammerfest Vardø Kvalsund 2.6 2.7 2.8 2.8 2.9 Noen av de største konsertarenaene hva gjelder antall konserter i Finnmark i 2013 var (antall i parentes): Arktisk kultursenter (17), Studenthuset City (15), Kooperativet kulturscene (13) og Aronnesrocken (10). Loppa Alta Sør-Varanger 2.9 3.0 3.2 Porsanger 3.5 Finnmark Sogn og Fjordane 3.2 3.5 Gamvik 3.6 Nord-Trøndelag 3.6 Vadsø 5.1 Nordland Hele landet 3.9 4.2 Hasvik 7.7 Troms 7.7 Lebesby 9.7 0 2 4 6 8 10 0 2 4 6 8 10 12 Figur 16: Antall TONO-registrerte arrangement pr. 1000 innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Figur 17: Antall TONO-registrerte arrangement pr. 1000 innbyggere i kommunene i Finnmark i 2013. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 19
TONO-avregning Konsertene som rapporteres inn til TONO kan være av svært ulik størrelse. I oversikten over antall konserter har vi ikke mulighet til å skille store fra små konserter. Dermed vil f.eks. større steder som kan trekke flere publikum pr. konsert, ikke få uttelling for dette. TONO-avregningen sier noe om hvor stor konserten er. Avregningen er basert på totale inngangspenger eller antall publikum. Dette er en komplisert utregning som gjøres av TONO, men det viktigste er at avregningen gir informasjon om størrelsen på de konsertene som har vært i de ulike kommunene. Totalt er avregningen for Finnmark på om lag 675 000 kroner. Dette utgjør 9,0 kroner pr. innbygger, 26 % under landsgjennomsnittet. Nordkapp Nesseby Berlevåg Kvalsund Loppa Båtsfjord Karasjok Deatnu Tana Vadsø Alta 0.0 1.8 1.9 2.2 3.2 3.4 3.5 6.0 6.4 6.5 Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Porsanger har de største TONO-avregningene pr. innbygger. Her er avregningene på 28,1 kroner pr. innbygger. Også Lebesby, Hasvik, Gamvik og Kautokeino har avregninger over landsgjennomsnittet. Resten av kommunene har en avregning som er lavere enn landsgjennomsnittet. Måsøy Hammerfest Sør-Varanger Vardø 8.9 9.7 10.0 11.6 Kautokeino 17.2 Finnmark 9.0 Gamvik 17.5 Nordland 9.7 Sogn og Fjordane 9.8 Hasvik 18.2 Nord-Trøndelag 10.4 Lebesby 19.8 Troms Hele landet 11.3 12.2 Porsanger 28.1 0 5 10 15 0 5 10 15 20 25 30 Figur 18: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Figur 19: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i de kommunene i Finnmark i 2013. 20 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
8. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer, er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Antall filmer Totalt ble det vist 7240 kinoforestillinger i Finnmark i 2013. 5262 av disse var fra USA, 1482 var norske, 121 var britiske, 73 var fra andre nordiske land, 298 var fra andre europeiske land, mens 4 var fra land utenfor Europa og USA. Dette utgjør 96,3 forestillinger pr. 1000 innbygger og er 44 % over landsgjennomsnittet. Deatnu Tana Loppa Lebesby Båtsfjord 19 19 32 33 I løpet av 2013 ble det vist 903 ulike filmer fra 15 ulike land på kinoer i Finnmark. Kinoer i Finnmark viste en høyere andel amerikanske filmer enn landsgjennomsnittet. 73 % av filmene var amerikanske, mot 67 % på landsbasis. Vadsø Sør-Varanger Berlevåg 70 86 89 Alta er den kommunen der det vises flest filmer pr. innbygger. Her ble det vist 3637 forestillinger fordelt på 143 filmer. Dette tilsvarer 183 forestillinger pr. 1000 innbyggere og er nesten tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet på 66,7. Også Nordkapp ligger over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Her ble det vist 457 forestillinger fordelt på 106 filmer, 142 forestillinger pr. 1000 innbyggere. Hammerfest ligger godt over landsgjennomsnittet med 1201 forestillinger fordelt på 98 filmer, 117 pr. 1000 innbyggere. I Porsanger ble det vist 364 forestillinger fordelt på 88 filmer, 92 pr. 1000 innbyggere. Porsanger Hammerfest Nordkapp Alta 117 142 183 Figur 20: Antall kinoforestillinger pr. 1000 innbyggere i 2013 for kommunene i Finnmark. 92 0 50 100 150 200 Sogn og Fjordane Nordland 12 11 33 37 Norsk Amerikansk Nord-Trøndelag 16 42 Britisk Hele landet 13 44 Nordisk Troms Finnmark 15 20 51 70 Europeisk Andre 0 20 40 60 80 100 120 Figur 21: Antall kinoforestillinger fordelt på opprinnelsesland pr. 1000 innbyggere i 2013 for utvalgte fylker og hele landet. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 21
Antall kinobesøk Totalt ble kinoene i Finnmark besøkt 140 997 ganger i 2013. Dette gir et besøk på 1,9 pr. innbygger, noe som er 17 % lavere enn landsgjennomsnittet på 2,3 besøk pr. innbygger. Filmene med flest besøk i Finnmark i 2013 var som følger (besøk i 1000 i parentes): Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa (8658), Hobbiten: Smaugs ødemark (3D) (6317), Kill Buljo 2 (6310), The Hunger Games: Catching Fire (4256), Iron Man 3 (3D) (4104), Frost 3D (norske stemmer) (3715), Fast & Furious 6 (3638), Gåten Ragnarok (3581), Hansel & Gretel: Witch Hunters (3D) (3575) og Smurfene 2 (3D, norsk tale) (3387). Loppa Deatnu Tana Båtsfjord Lebesby 0.3 0.6 1.4 1.5 Ser man på de enkelte kommunene, finner man at Hammerfest hadde det største besøket med 28 272 besøkende, 2,7 besøk per innbygger. Dette er 21 % over landsgjennomsnittet. Besøket i Nordkapp var 8416, 2,6 besøk per innbygger. I Alta, som hadde desidert flest forestillinger per innbygger, er besøket så vidt høyere enn landsgjennomsnittet. Det var totalt 51 715 besøk, 2,6 per innbygger. Hammerfest, Nordkapp, Alta og Sør-Varanger var de eneste kommunene som hadde et kinobesøk over landsgjennomsnittet. Vadsø Berlevåg Porsanger 1.8 1.9 2.1 Sør-Varanger 2.4 Nordland 1.6 Alta 2.6 Sogn og Fjordane 1.7 Nord-Trøndelag 1.8 Nordkapp 2.6 Finnmark 1.9 Hele landet 2.3 Hammerfest 2.7 Troms 2.5 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 0 1 1 2 2 3 3 Figur 22: Antall kinobesøk pr. innbyggere i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Figur 23: Antall kinobesøk pr. innbygger i kommunene i Finnmark i 2013. 22 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Det har vært en dobling i antall kinoforestillinger i Finnmark de siste sju årene, fra 48,8 til 96,3 forestillinger pr. 1000 innbyggere. Det er særlig mellom 2006 og 2008 at økningen skjedde. Trolig skyldes dette åpning av ny(e) kino(er). Kinobesøket i Finnmark har etter 2008 i stor grad fulgt de samme trendene som vi finner i landet for øvrig der antallet publikumssuksesser i stor grad bestemmer det totale besøket. Vi finner at kinobesøket i Nord-Trøndelag og Finnmark har fulgt hverandre tett i denne perioden. I Nordland var besøket i 2013 på nivå med besøket i 2006. Kinobesøket i Finnmark har økt med 52 % fra 2006 til 2013. Det er den sterkeste økningen blant de utvalgte fylkene. Sogn og Fjordane følger etter med 22 % økning i samme periode. 120 100 80 60 40 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 24: Antall kinoforestillinger pr. 1000 innbyggere for Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden 2006-2013. 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0.5 0.0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 25: Antall kinobesøkende pr. innbyggere for Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden 2006-2013. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 23
9. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og en viktig del av både kunnskaps- og kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunen og fungerer som en viktig møteplass. Vi skal her presentere data om folkebibliotekene i Finnmark. Alle data er hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand Bøkene og mediene er kjernen i bibliotekets tilbud. Bokbestanden vil derfor være en viktig indikator på bibliotekets tilbud. Tidligere analyser har vist at det er en tydelig sammenheng mellom bokbestand og utlån. Utfordringen med bokbestanden som indikator er at den ikke kan deles på antall innbyggere for sammenligning på tvers av kommuner med ulik befolkningsstørrelse. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden pr. innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Bokbestand er derfor ikke inkludert som en indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Folkebibliotekene i Finnmark har pr. 1.1.2013 en samlet bokbestand på 534 704 bøker. Antall titler har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 7,1 bøker pr. innb. Dette er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet på 3,6. Hele landet Troms Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Sogn og Fjordane 0 2 4 6 8 10 Figur 26: Bokbestand pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker pr. 1.1.2013. Vadsø, Karasjok og Lebesby har en høy bokbestand i forhold til innbyggertallet. 24 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 3.5 4.3 4.8 5.6 7.1 7.7 919 1027 1037 1051 1057 1098 1241 1341 2119 2207 2698 2883 2931 3213 3963 6223 10090 10287 19822 Alta Hammerfest Sør-Varanger Vadsø Porsanger Nordkapp Kautokeino Deatnu Tana Karasjok Båtsfjord Vardø Lebesby Måsøy Gamvik Berlevåg Kvalsund Hasvik Loppa Nesseby 1.2 4.9 4.5 21.0 6.2 5.2 5.2 7.3 11.8 8.8 9.3 21.4 12.4 19.3 15.9 5.1 19.6 12.2 16.1 0 5 10 15 20 25 Figur 27: Total bokbestand pr. innbygger for kommunene i Finnmark pr. 1.1.2013. Sortert etter kommunestørrelse.
Tilvekst Tilveksten i bibliotekene forteller mye om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Alle biblioteker får hvert år nye medier gjennom innkjøpsordningen fra Norsk kulturråd. Utover disse kan bibliotekene med egne, kommunale midler, kjøpe inn ytterligere bøker og medier. Som allerede nevnt, viser tidligere studier at tilvekst er en svært vesentlig faktor som påvirker etterspørselen på bibliotekene. Alta 19822 Hammerfest 10287 Sør-Varanger 10090 Vadsø 6223 0.1 0.2 0.3 0.6 I likhet med bokbestand er det også her problematisk å studere tilvekst på tvers av kommuner av ulik størrelse. Tilvekst er derfor ikke inkludert som indikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommuner av omtrent samme størrelse. I denne oversikten presenterer vi derfor kommunene sortert etter kommunestørrelse. Porsanger 3963 Nordkapp 3213 Kautokeino 2931 0.3 0.4 0.5 Den samlede tilveksten av alle medier ved folkebiblioteker i Finnmark, var 25 197 i 2013. Dette utgjør 0,34 medier pr. innbygger, 54 % over landsgjennomsnittet. Tilveksten utgjorde 4,7 % av samlet bokbestand. Dette er noe lavere enn tallet for hele landet (6,3 %). Deatnu Tana 2883 Karasjok 2698 Båtsfjord 2207 0.4 0.5 0.7 Tilveksten i de ulike kommunene varierer også noe. Berlevåg og Loppa hadde sterk tilvekst i forhold til innbyggertallet med henholdsvis 0,95 og 0,85 medier pr. innbygger. Også Lebesby og Tana hadde god tilvekst. Vardø 2119 Lebesby 1341 0.3 0.8 Måsøy 1241 0.0 Hele landet 0.22 Gamvik 1098 0.1 Nord-Trøndelag 0.31 Berlevåg 1057 0.9 Finnmark 0.34 Kvalsund 1051 0.6 Troms 0.34 Hasvik 1037 0.2 Nordland 0.34 Loppa 1027 0.9 Sogn og Fjordane 0.41 Nesseby 919 0.7 0.0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0 0 0 1 1 1 Figur 29: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle kommunene Figur 28: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle medier i i Finnmark. Kommunene er sortert etter innbygger- Finnmark, hele landet og utvalgte fylker. tall Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 25
Bibliotekbesøk Samlet registrert besøk ved folkebibliotekene i Finnmark var 287 674 i 2013. Dette tilsvarer 3,8 besøk pr. innbygger og er om lag 4 % lavere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Vadsø hadde det høyeste besøket sett i forhold til befolkningen. Det totale besøket var her 45 043, noe som tilsvarer 7,2 besøk pr. innbygger. Fire av kommunene hadde et besøk over landsgjennomsnittet: Vadsø, Alta, Hammerfest og Sør-Varanger. Bibliotekbesøket på landsbasis har vært svakt dalende de siste årene (jf. Fig. 33), med en samlet nedgang på 16 % fra 2006 til 2013. Finnmark har hatt en sterkere nedgang enn resten av landet. Vi finner en nedgang på 22 % i samme periode. Besøket tok seg opp mellom 2009 og 2010, men har siden vært dalende. Måsøy Kautokeino Kvalsund Vardø Nordkapp Båtsfjord Nesseby Hasvik Gamvik Deatnu Tana 0.0 0.0 0.0 0.4 0.7 0.8 1.1 1.2 1.3 1.7 Berlevåg 1.8 Lebesby 1.9 Porsanger 2.7 Karasjok 3.3 Loppa 3.3 Nordland 2.5 Sør-Varanger 4.8 Finnmark 3.8 Hammerfest 5.0 Hele landet Sogn og Fjordane 4.0 4.3 Alta 5.1 Nord-Trøndelag 4.8 Vadsø 7.2 Troms 5.3 0 2 4 6 8 0 1 2 3 4 5 6 Figur 30: Bibliotekbesøk pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i 2013. Figur 31: Bibliotekbesøk pr. innbygger i kommunene i Finnmark i 2013. 26 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Utlån Det totale utlånet for alle medier i Finnmark var 285 432 i 2013. Av disse var 208 665 bøker. Voksenlitteratur utgjorde 123 667 utlån, mens barnelitteratur utgjorde 84 998 utlån. De resterende 76 767 utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler man dette på antall innbyggere, finner man at det ble lånt ut 3,8 eksemplarer pr. innbygger. Dette er 18 % under landsgjennomsnittet på 4,7. Det samlede utlånet i Finnmark har hatt en nedgang på 27 % siden 2006. For landet i sin helhet har det vært en nedgang på ca. 9 % denne perioden. Utlånet i Finnmark har hatt en klar nedadgående tendens siden 2010. Ser vi på tallene for de enkelte kommunene, finner vi at Loppa hadde det største utlånet med 9,9 utlån pr. innbygger. Fire kommuner hadde et utlån over landsgjennomsnittet: Loppa, Vadsø, Sør-Varanger og Hammerfest. Størst endring i utlån fra 2012 finner vi i Måsøy (- 85,6 %), Kvalsund (-52,9 %) og Hasvik (-50,3 %). Få kommuner har opplevd en økning. Vardø har hatt den største økningen med 12,8 %. Måsøy Hasvik Kvalsund Vardø Berlevåg Gamvik Båtsfjord Kautokeino Nesseby Nordkapp Alta Lebesby Deatnu Tana Porsanger Karasjok Nordland 1.3 1.4 1.0 3.8 Finnmark 1.1 1.6 1.0 3.8 Hammerfest Troms 1.7 1.4 1.2 4.3 Sør-Varanger Sogn og Fjordane 2.0 1.6 1.1 4.6 Vadsø Hele landet 1.6 1.7 1.4 4.7 Nord-Trøndelag 1.7 1.8 1.3 4.7 Loppa 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier 0.0 2.0 4.0 6.0 8.0 10.0 12.0 Barnelitteratur Voksenlitteratur Andre medier Figur 32: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier pr. innbygger i folkebibliotekene i 2013 for utvalgte fylker og hele landet. Figur 33: Utlån av barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier pr. innbygger i folkebibliotekene i kommunene i Finnmark i 2013. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 27
6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3.5 3.0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 34: Bibliotekbesøk pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i perioden 2006-2013. 5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3.0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 35: Utlån pr. innbygger i Finnmark, hele landet og utvalgte fylker i perioden 2006-2013. 28 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Aktive lånere Berlevåg 0 En aktiv låner er en person eller organisasjon med minst ett registrert lån i et gitt år. Finnmark hadde totalt 14 501 aktive lånere i 2013. Av disse var 10 326 aktive voksne lånere. Dette er 137,3 aktive voksne lånere pr. 1000 innbyggere, 6 % over landsgjennomsnittet. Måsøy Gamvik Båtsfjord 19 67 85 Totalt sett hadde Finnmark 193 aktive lånere pr. 1000 innbyggere, når vi legger sammen både barn og voksne. Seks kommuner i Finnmark har flere aktive lånere enn landsgjennomsnittet. Vadsø, som har nest flest utlån generelt, har flest aktive lånere med 341 aktive lånere pr. 1000 innbyggere. Det er voksne fra egen kommune som utgjør størsteparten av de aktive lånerne i kommunene i Finnmark. 10 % av de aktive lånerne i Finnmark kom fra en annen kommune enn den kommunen biblioteket hører hjemme i. På landsbasis er 15 % av aktive lånere fra andre kommuner. Vardø Kautokeino Kvalsund Hasvik Nesseby 91 109 110 123 134 Finnmark har hatt en oppgang på 16 % i antall aktive lånere siden 2009. Landet for øvrig har hatt en nedgang på 9 %. Av de utvalgte fylkene, er det kun Sogn og Fjordane som har hatt en oppgang (18 %). Deatnu Tana Nordkapp 151 166 Porsanger 174 Nordland 156 Alta 185 Troms 182 Karasjok 203 Hele landet 185 Sør-Varanger 216 Finnmark 193 Hammerfest 232 Sogn og Fjordane 193 Loppa 325 Nord-Trøndelag 196 0 50 100 150 200 250 Lebesby 333 Barn egen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Voksne annen kommune Vadsø 341 Figur 36: Aktive lånere pr. innbygger. Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), både fra egen og annen kommune. Finnmark kommune, Aust-Agder, hele landet og utvalgte kommuner i 2013. 0 100 200 300 400 Barn egen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Voksne annen kommune Figur 37: Aktive lånere pr. innbygger i kommunene i Finnmark i 2013. Barn (0-18 år) og voksne (19 år og eldre), fra egen og annen kommune. Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 29
240 220 200 180 160 140 120 100 2009 2010 2011 2012 2013 Hele landet Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 38: Aktive lånere pr. innbygger. Finnmark, utvalgte fylker og hele landet i perioden 2009-2013. 30 Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
10. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKS-forestillinger. Tallene inkluderer derfor primært Riksteateret, Beaivvas, Åarjelhsaemien og Hålogaland teater. Teater-, opera- og danseforestillinger Nordkapp 0.3 Totalt ble det vist 127 forestillinger i 2013 i Finnmark. 86 av disse var teater- / operaforestillinger, 41 var danseforestillinger. 15 av kommunene i fylket viste teater-, opera- eller danseforestillinger, og de aller fleste av disse ble satt opp i Kautokeino. Dersom man deler dette på antall innbyggere, finner man at det i Finnmark ble vist 1,1 teater- / operaforestillinger pr. 1000 innbyggere. Dette er 30 % under landsgjennomsnittet. Videre ble det vist 0,5 danseforestillinger pr. 1000 innbyggere. Dette er 95 % over landsgjennomsnittet. Ser man kommunevis på disse tallene, finner man at Kautokeino er kommunen med flest teaterforestillinger pr. 1000 innbygger (7,2), etterfulgt av Nesseby (3,3) og Karasjok (2,6). Det var i 2013 kun registert danseforestillinger i Hammerfest (29), Sør-Varanger (7), Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana og Alta (alle 1). Båtsfjord Alta Lebesby Måsøy Sør-Varanger Gamvik Kvalsund Deatnu Tana Porsanger 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 0.9 1.0 1.0 1.3 Nord-Trøndelag Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Hele landet Troms 0.2 0.9 0.5 1.1 0.1 1.3 0.1 1.3 0.3 1.6 0.3 1.8 0 1 1 2 2 Hammerfest Vadsø Karasjok Nesseby 1.3 1.3 2.6 3.3 Figur 39 og 40: Antall teater og operaforestillinger pr. 1000 innbyggere (blått) og antall danseforestillinger pr. 1000 innbyggere (grønt) i 2013 for utvalgte fylker og hele landet og for kommunene i Finnmark. Kautokeino Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark 31 7.2 0 2 4 6 8