Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 21
ISBN 978-82-8224-23-9
Ungdom og rusmidler i Lindås og Meland 21: En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff ISBN 978-82-8224-23-9
INNHOLD Forord s. 3 Innledning s. 4 Metode og gjennomføring s. 5 RESULTATER LINDÅS KOMMUNE s. 6 Hvor ofte brukes alkohol s. 6 Debutalder alkoholbruk s. 6 De vanligste alkoholtypene s. 8 Tydelig beruset s. 12 Røyking og snus s. 13 Andre rusmidler s. 14 Mulige påvirkningsfaktorer fritidsaktiviteter s. 14 Holdninger og regler hjemme s. 16 Trøbbel på grunn av alkoholbruk s. 2 Kjøring i påvirket tilstand s. 21 Spilling s. 23 RESULTATER MELAND KOMMUNE s. 26 Hvor ofte brukes alkohol s. 26 Debutalder alkoholbruk s. 26 De vanligste alkoholtypene s. 28 Tydelig beruset s. 32 Røyking og snus s. 33 Andre rusmidler s. 34 Mulige påvirkningsfaktorer fritidsaktiviteter s. 34 Holdninger og regler hjemme s. 36 Trøbbel på grunn av alkoholbruk s. 4 Kjøring i påvirket tilstand s. 41 Spilling s. 43 Avslutning s. 46 2
Forord Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i april 21 en undersøkelse blant skoleungdommer i Lindås og Meland kommuner. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 1. klasse, og 2. trinn på videregående skole. Undersøkelsen ble foretatt for første gang. Liknende undersøkelser har vært foretatt tidligere ved Folkvard Nævdal. Fokuset har i denne undersøkelsen primært vært på rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene, samt på spillatferd og fritidsaktiviteter. Undersøkelsen ble gjennomført i midten av april, altså før de store debutanledningene i mai og slutten av skoleåret. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene har vært svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (1% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunene, og selvsagt ikke minst ungdommene selv. Bergen, 1. oktober 21, Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff, Stiftelsen Bergensklinikkene 3
INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Resultater kan også variere over tid i samme kommune. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (Vg2, ca. 17-18 år). På en skole i Lindås ble også 9. klassene tatt med. Disse er tatt ut av figurene de fleste steder der det deles på klassetrinn, men er med der det ikke deles på alder, eller der det deles mellom ungdomsskole og videregående skole. Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdom ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Det viser seg særlig at foreldrenes signaler er viktige. Dette gjelder både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene har av regler for når ungdom kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med om, når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hva er bildet når det gjelder tobakk og snus? Hvordan er situasjonen når det gjelder spillatferd? Når debuterer de med alkohol? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? Hva mener ungdom når det gjelder kjøring i påvirket tilstand? Hvordan er situasjonen når det gjelder dataspill og pengespill? 4
METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Skolene som deltok var Knarvik, Lindås og Ostereidet ungdomsskuler, Knarvik vidaregåande skule samt Nordhordland Kristelege Grunnskule i Lindås kommune, og Meland ungdomsskule og Rossland skule i Meland kommune. Til sammen deltok 869 elever, som er 9% av skolenes elever (97 elever var fraværende undersøkelsesdagen). For elevene som var til stede var svarprosenten 1. Kjønnsfordelingen var 49,5% og 5,5% gutter. Kjønnsfordelingen i de forskjellige kommunene var: Lindås Meland Andre kommuner 48,7% 51,3% gutter 53,3% 46,7% gutter 45,5% 54,5% gutter Framgangsmåte Elevene fikk ca. en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen på grunn av foreldrene. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, konsekvenser av rusmiddelbruk, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med liknende undersøkelser. Etter utfylling ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene i en samlet forsendelse. Skjemaene er blitt scannet av Perspektiv Analyse i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 17.. I det følgende vil resultatene for først Lindås kommune, og så Meland kommune, bli presentert. Elevene fra videregående er fordelt til hver kommune. Elever fra andre kommuner er ikke inkludert i rapporten. 5
RESULTATER LINDÅS KOMMUNE Hvor ofte brukes alkohol? I Lindås var andelen av de yngste (se figur 1) som aldri hadde drukket 76% av jentene og 69% av guttene i 8. klasse. I 1. klasse hadde 37% av jentene og 44% av guttene aldri drukket alkohol. På 2. trinn videregående hadde 9% av jentene og 33% av guttene aldri drukket. Det var ingen i 8. klasse som oppga at de brukte alkohol hver uke. En prosent av jentene og 3% av guttene i 1. oppga å drikke alkohol ukentlig. På videregående brukte 4% av jentene og 1% av guttene alkohol ukentlig. Blant jentene var det 35% med en jevnlig (månedlig eller oftere) alkoholbruk på videregående skole. Tilsvarende tall for guttene var 36%. 1 Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Lindås 21 Prosent 9 8 7 6 5 4 Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Debutalder alkoholbruk Vi stilte spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den 6
gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 2a. Debutalder alkohol for 1. klassingar Lindås (for dei 51/57% som har debutert) 1 11 12 13 14 15 16 17 Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Gjennomsnittlig debutalder (gradvis økning se figur 2a) for de som hadde debutert blant 1. klassingene var 13,1 år for gutter og 14,1 år for. Figur 2b viser tilsvarende for videregående skole. Her er gjennomsnittlig debutalder 15,2 år for guttene og 15,6 år for jentene. Vi ser at de fleste debuterer mellom 14 og 17 år gamle. 1 9 8 Figur 2b. Debutalder alkohol for vidaregåande skule Lindås (for dei 67/85% som har debutert) Prosent 7 6 5 4 3 2 1 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 7
De vanligste alkoholtypene Figurene 3a 6 viser omfanget når det gjelder bruk av sterkt øl (pils og lignende), rusbrus (og cider), vin, og brennevin, for hvert kjønn på de ulike alderstrinn. Figur 3a viser en tydelig økning av hyppigheten av øldrikking med stigende alder. Figur 3a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Lindås 21 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Ingen i 8. klasse drakk øl ukentlig, og 86% av jentene og 78% av guttene hadde aldri drukket øl. På tiende-trinnet var det ganske få som drakk øl hver uke, mens over halvparten av både og gutter aldri hadde drukket øl. I 2. videregående drakk 12% av guttene og ingen av jentene øl ukentlig. I overkant av en tredel drakk aldri øl. En del av elevene på dette trinnet var fylt 18 år da undersøkelsen ble foretatt, og hadde dermed lov til å kjøpe øl. Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Lindås 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 3b viser mengden øl på de forskjelllige klassetrinnene hadde drukket siste gang de drakk. Det er noen få på tiendetrinnet og videregående som oppgir større mengder, mer enn 1½ liter. 8
Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Lindås 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 3c viser tilsvarende for guttene. I tiende klasse hadde 23% drukket mer enn 1½ liter ved siste anledning, mens dette var tilfelle for 43% av elevene på 2. videregående. I figur 4a vises situasjonen når det gjelder rusbrus og/eller cider. Ingen i åttende drakk dette ukentlig, og bare noen få i tiende. På 2.videregående var det 4% av jentene som drakk rusbrus/cider 2-3 ganger i måneden eller oftere, mens dette gjaldt 1% av guttene. Bare 9% av jentene, og 37% av guttene, drakk aldri dette. Figur 4a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Lindås 9 Prosent 8 7 6 5 4 3 Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 9
Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Lindås 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Lindås 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Noen få og gutter i 8. klasse hadde drukket mer enn tre flasker rusbrus eller cider sist de drakk. Det samme gjaldt 11% av jentene og 13% av guttene på 1. trinnet, og 49% av jentene og 18% av guttene på videregående, se figurene 4b og 4c. 1
Figur 5 viser at ganske få drakk vin ofte. Så godt som ingen gjorde dette ukentlig, 22% av jentene og 16% av guttene på andre trinn videregående hadde drukket vin en til tre ganger i måneden. Figur 5. Kor ofte drikk du vin? Lindås 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 6. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Lindås 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare 2 1 Aldri 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Brennevin (og heimebrent) er litt vanligere enn vin. I figur 6 ser vi at noen få gutter i åttende har brukt brennevin en gang i måneden. Tretten prosent av jentene og 15% av guttene på tiende trinnet hadde drukket brennevin månedlig eller oftere, på videregående gjaldt dette 49% av jentene og 27% av guttene. 11
Tydelig beruset Det neste vi tar for oss handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset, og hvor ofte dette har skjedd. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært drukket. Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader. Lindås Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Meir enn 1 5-1 ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Det går frem av figur 7 at ingen på åttendetrinnet hadde vært tydelig beruset mer enn to til fire ganger siste halvår. Nittifem prosent av jentene og 89% av guttene i åttende hadde ikke vært tydelig beruset. På tiendetrinnet var det 12% av både jentene og guttene som hadde vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste halvår. Sekstito prosent av jentene og 64% av guttene hadde ikke vært tydelig beruset i perioden. På videregående hadde 29% av jentene og 33% av guttene vært tydelig beruset fem eller flere ganger, mens 22% av jentene og 39% av guttene ikke hadde vært beruset siste halvår. 12
Røyking og snus Det var noen få dagligrøykere blant guttene på 8.klassetrinnet (figur 8). Svært få oppgir å røyke hver uke. På 1. klassetrinnet var det klart flere gutter enn som har røykt, og 3% av jentene og 18% av guttene røykte daglig. På videregående var det også få dagligrøykere, to prosent blant guttene, og ingen blant jentene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og 1%; for 1. klasse gutter 9% og for 1%. Sytten prosent av unge i alderen 16-24 år røykte daglig i 29 (Helsedirektoratet, nettside tobakk, 21). Figur 8. Frekvens røyking. Lindås 21 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Ingen i åttende klasse snuste daglig (figur 9) mens 8% av guttene snuste ukentlig eller sjeldnere. Nittiseks prosent av jentene og 92% av guttene snuste ikke. På tiendetrinnet snuste noen få og 15% av guttene daglig. Dette gjaldt 7% av jentene og 19% av guttene på videregående. Figur 9. Frekvens snusbruk. Lindås 21 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 13
Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste av de få i Lindås som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, inkludert cannabis, er det snakk om lave ettsifrete tall, eller prosentandel lavere enn 1%, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Figur 1a viser sammenhengen mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset. Syttisju prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 23% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 16% på 8. klassetrinnet, 29% på 1. klassetrinnet og videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Størst andel var med i idrett, 38 prosent, og 15% deltok på treningsstudio/aerobics. Elleve prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Tjue prosent deltok i fritidsklubb, og 15% i kulturskole, og 8% i musikklag/korps. Åtte prosent var med i kristelig lag, og 4% i motorklubb. Sammenhengen mellom deltakelse og rusing kommer frem i andelene som ikke hadde vært tydelig beruset og de som hyppig hadde vært tydelig beruset de siste seks månedene. Sammenhengen er tydelig blant begge kjønn: De som er med i lag har klart større andel som har vært rusfrie siste 6 måneder, og noe mindre andel som har vært hyppig ruset siste 6 måneder. Figur 1a. Rusing og fritid Lindås 8 7 6 5 4 3 2 Meir enn 1 5-1 ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 14
Vi spurte også hva de ønsket seg dersom det skulle starte opp et nytt tiltak for ungdom. Treningsanlegg ute, treningsstudio, og idrettshall var det flest ønsket, med henholdsvis 55%, 55% og 54% som anså disse for "svært viktig". Hus for ungdom, fritidsklubb, ungdomskafé og ungdomsdiskotek var angitt som "svært viktig" av hhv. 46%, 46%, 45% og 41%. Trettifire prosent mente at helsestasjon for unge var "svært viktig". Figurene 1b og 1c viser hvor ofte ungdommen befinner seg på forskjellige sentre om ettermiddag/kveld i henholdsvis skoledager og helgedager (fredag/lørdag). Figurene skiller mellom elever på ungdomsskolen og på videregående. Det var ikke systematiske kjønnsforskjeller. Figur 1b. På senter på skuledagar Lindås 1 9 8 Kvar dag 7 2-3 i veka Prosent 6 5 4 1 i veka Sjeldnare 3 2 1 Lokalt ungd. Knarvik ungd. Åsane ungd. Bergen ungd. Lokalt vgs. Knarvik vgs. Åsane vgs. Bergen vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 1c. På senter på fredag/laurdag Lindås 9 Prosent 8 7 6 5 4 3 Kvar fre/laurdag Ein dag pr helg Annan kvar helg Sjeldnare 2 1 Lokalt ungd. Knarvik ungd. Åsane ungd. Bergen ungd. Lokalt vgs. Knarvik vgs. Åsane vgs. Bergen vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 15
Holdninger og regler hjemme I figur 11 viser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i størst grad faste regler, og jentene har i større grad alltid avtale enn det guttene har, på alle alderstrinn. Det er et klart skille mellom videregåendetrinnet og de andre trinnene når det gjelder å bestemme hjemmetid selv, og særlig for gutter. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? Lindås 21 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl. 8.kl. 9.kl. 9.kl. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Når det gjelder hva de unge opplever av regler hjemme for unges bruk av alkohol, ser vi at det store flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år, og dette gjelder også for over halvparten av elevene i 2. videregående se figur 12. Over ti prosent vet ikke hvilke regler de har. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Lindås 21 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl. 8.kl. 9.kl. 9.kl. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 16
Figur 13 viser hva de unge selv ønsker at foreldrene skal ha av regler for ungdoms alkoholbruk. Et stort flertall på 8. trinnet og et klart flertall på 9. og 1. trinnet ønsker tydelige og restriktive regler fra foreldrenes side. Selv på videregående er det bare en mindre andel, 1% av jentene og 3% av guttene som ønsker at de kunne gjøre som de selv vil. Figur 13. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8. 8. 9. 9. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figurene 14 a til d viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger: Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Lindås 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 17
Stort sett var det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig for den eldste gruppen, og når det gjelder å ha med på fest for den eldste gruppen. Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 9. klasse Lindås 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? 1. klasse Lindås 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 18
Figur 14d. Får du alkohol av foreldra dine? Vid.g. skule Lindås 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Det er en klar sammenheng mellom hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av de siste seks månedene. Figur 15 viser at det er de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 25 6 79,5 78,1 75 69,9 52 91,7 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 2 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 19
Likeledes ser vi i figur 16 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Forskjellene er betydelige. Figur 16. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 82,9 69,8 14,3 9,9 73,4 36,8 23,5 33,3 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil 1 Jenter 7,7 Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. På 8. klassetrinnet er tallene heldigvis små, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er den eldste aldersgruppen som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. For eksempel hadde tjuesju prosent av jentene på videregående kommet i krangel, mens dette gjaldt 23% av guttene. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Lindås 21 (N=454) 8.klasse 1. klasse Vg. skule Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Krangel 3 1 9 7 17 17 Slagsmål 2 5 1 1 7 Skade på klede/verdigjenstandar 2 4 6 17 Mist pengar/verdisaker 3 3 8 15 Utsett for ran eller tjuveri 1 4 Problem i høve politiet 2 1 2 2 Problem i høve foreldre 1 2 5 4 9 Problem i høve vener 5 4 4 7 Ulukke eller skade 1 2 6 2 Samleie utan prevensjon 3 2 4 11 Ufrivillig/angra sex 2 4 4 2
Kjøring i påvirket tilstand Vi hadde også med spørsmål om kjøring av motorkjøretøy i sammenheng med alkoholbruk, og resultatene kan tyde på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 17 til 19. Figurene 17 og 18 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 19 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i rusa tilstand. Det går frem at det er overveiende konsensus om at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. Det er en tendens til at en større andel er klarere på dette enn tilfellet er blant guttene. Figur 17. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol; Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 18. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol, Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 21
Figur 19 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset", og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Førti til førifem prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 82% av guttene og 77% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del ha de samme personene i tankene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. Figur 19. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke, Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ja nei VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 22
SPILLING De følgende figurene viser svarene på noen spørsmål om spill og spilleaktivitet. Figur 2. Tid brukt på dataspel pr. dag, Lindås 4 3 2 VGS. VGS. 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 2). Blant gutter på ungdomskolen er det en større andel som spiller mye på data enn blant gutter på videregående. Når det gjelder pengespill, se figur 21, var det også størst andel blant guttene på videregående og på ungdomsskolen som oppga at de spilte. Fjorten prosent av guttene på videregående oppga å spille pengespill to ganger i måneden eller oftere. Figur 21. Kor ofte pengespel, Lindås 9 8 7 6 5 VGS. 4 3 VGS. 2 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 23
I figur 22 ser vi at ganske få av jentene oppga at de hadde fått problem som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet. Ti prosent av guttene bekreftende på dette spørsmålet. Figur 22. Problem skule grunna spel, Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Når vi spurte om de noen gang hadde vært "for trøtt til å gå på skulen (skulka) på grunn av dataspel eller pengespel", var det 12% av guttene på ungdomsskolen og 8% av guttene på videregående som svarte bekreftende. Figur 23. Skulka skule grunna spel, Lindås 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 24
I tabell 2 under ser vi hvor stor andel av ungdommene som er enige i en del påstander. Det er tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de bør følge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at klart flere unge mener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Tabell 2. Prosent som er einige i følgjande påstandar, Lindås Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 4 Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikka seg tydeleg rusa i borna sitt nærvær 86 Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk 87 Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 84 Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 74 Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redd for å vise seg rusa 83 Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleine-festar" og 63 liknande Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeld rusmiddelbruk 65 Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk 36 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 84 25
RESULTATER MELAND KOMMUNE Hvor ofte brukes alkohol? I Meland var andelen i 8. klasse 65% av jentene og 66% av guttene som aldri hadde drukket, se figur 1. Trettini prosent av jentene og 25% av guttene i 1. klasse hadde aldri drukket alkohol. På 2. trinn videregående hadde 12% av jentene og 41% av guttene aldri drukket. Ingen i 8. klasse oppga at de brukte alkohol ukentlig, mens 7% av jentene og 3% av guttene i 1. oppga å drikke alkohol ukentlig. På videregående brukte 6% av jentene og ingen av guttene alkohol ukentlig. Som for Lindås-elevene var det blant jentene 35% med en jevnlig (månedlig eller oftere) alkoholbruk på videregående skole. Tilsvarende tall for guttene var 36%, også likt Lindås-elevene. 1 Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Meland 21 Prosent 9 8 7 6 5 4 Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Debutalder alkoholbruk Vi stilte spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den 26
gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 2a. Debutalder alkohol for 1. klassingar Meland (for dei 73/41% som har debutert) 1 11 12 13 14 15 16 17 Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Gjennomsnittlig debutalder (figur 2a viser gradvis økning) for de som hadde debutert blant 1. klassingene var 13,7 år for gutter og 13,8 år for. Figur 2b viser tilsvarende for videregående skole. Her er gjennomsnittlig debutalder 16,1 år for guttene og 15,3 år for jentene. Vi ser at de fleste debuterer mellom 14 og 17 år gamle. 1 9 Figur 2b. Debutalder alkohol for vidaregåande skule Meland (for dei 61/88% som har debutert) Prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 27
De vanligste alkoholtypene Figurene 3a 6 viser omfanget når det gjelder bruk av sterkt øl (pils og lignende), rusbrus (og cider), vin, og brennevin, for hvert kjønn på de ulike alderstrinn. Figur 3a viser tydelig at hyppigheten av øldrikking øker med stigende alder. Figur 3a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Meland 21 Prosent 9 8 7 6 5 4 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Ingen i 8. klasse drakk øl ukentlig, og 8% av jentene og 78% av guttene hadde aldri drukket øl. På tiende-trinnet var det 7% av jentene og 1% av guttene som drakk øl hver uke, mens 63% av jentene og 36% av guttene aldri hadde drukket øl. I 2. videregående drakk 6% av jentene og 12% av guttene øl ukentlig. Tolv prosent av jentene, og over førti prosent av guttene drakk aldri øl. En del av elevene på dette trinnet hadde fylt 18 år da undersøkelsen ble foretatt, og hadde altså lov til å kjøpe øl. Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Meland 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 28
Figur 3b viser mengden øl på de forskjelllige klassetrinnene hadde drukket siste gang de drakk. Det er noen få, flest på videregående, som oppgir større mengder, mer enn 1½ liter. Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Meland 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 3c viser det samme for guttene. I tiende klasse hadde 2% drukket mer enn 1½ liter ved siste anledning, mens dette gjaldt 18% av elevene på 2. videregående. Figur 4a viser situasjonen for bruk av rusbrus og/eller cider. Nesten ingen i åttende drakk dette hver uke, og bare noen få i tiende og på videregående. I tiende var det 13% av jentene og 23% av guttene som drakk rusbrus/cider 2-3 ganger i måneden eller oftere. På 2.videregående gjaldt dette 12% av både jentene og guttene. Tjuefire prosent av jentene og 65% av guttene på videregående drakk aldri rusbrus. Figur 4a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Meland 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 29
Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Meland 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Meland 1 8 6 4 8. klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Noen få og ingen gutter i 8. klasse hadde drukket mer enn tre flasker rusbrus eller cider sist de drakk. Dette gjaldt 13% av jentene og 6% av guttene på 1. trinnet, og 35% av jentene og 6% av guttene på videregående, se figurene 4b og 4c. 3
Som figur 5 viser var det ganske få som drakk vin ofte. Nesten ingen gjorde dette ukentlig. Tjuetre prosent av guttene i tiende, 12% av jentene i videregående og 16% av guttene i videregående hadde drukket vin en til tre ganger i måneden. Figur 5. Kor ofte drikk du vin? Meland 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 6. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Meland 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare 2 1 Aldri 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Brennevin (og heimebrent) en litt vanligere enn vin. I figur 6 ser vi at noen få og gutter i tiende hadde brukt brennevin ukentlig. Elleve prosent av jentene og 23% av guttene på tiende trinnet hadde drukket brennevin månedlig eller oftere, på videregående gjaldt dette 35% av jentene og 24% av guttene. 31
Tydelig beruset Det neste vi tar for oss handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset, og hvor ofte dette har skjedd. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært drukket. Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader. Meland Prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Meir enn 1 5-1 ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Det går frem av figur 7 at svært få på åttendetrinnet hadde vært tydelig beruset mer enn to til fire ganger siste halvår. Åttitre prosent av jentene og 94% av guttene i åttende hadde ikke vært tydelig beruset. På tiendetrinnet var det 11% av jentene og 16% av guttene som hadde vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste halvår. Sekstifem prosent av jentene og 48% av guttene hadde ikke vært tydelig beruset i perioden. På videregående hadde 35% av jentene og 29% av guttene vært tydelig beruset fem eller flere ganger, mens 29% av jentene og 47% av guttene ikke hadde vært tydelig beruset siste halvår. 32
Røyking og snus Det var 6% dagligrøykere blant jentene på 8.klassetrinnet, se figur 8. Svært få oppgir å røyke hver uke. På 1. klassetrinnet var det klart flere gutter enn som har røykt, og 11% av jentene og 12% av guttene røykte daglig. På videregående var det få dagligrøykere, tolv prosent blant jentene og ingen blant guttene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og 1%; for 1. klasse gutter 9% og for 1%. Sytten prosent av unge i alderen 16-24 år røykte daglig i 29 (Helsedirektoratet, nettside tobakk, 21). Figur 8. Frekvens røyking. Meland 21 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Som figur 9 viser var det ingen i åttende klasse som snuste daglig, mens 16% av jentene og 6% av guttene snuste ukentlig eller sjeldnere, og 84% av jentene og 94% av guttene aldri brukte snus. På tiendetrinnet snuste noen få og 13% av guttene daglig. Dette gjaldt hele 35% av jentene og 25% av guttene på videregående. Figur 9. Frekvens snusbruk. Meland 21 1 9 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 33
Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste av de få i Meland som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, inkludert cannabis, er det snakk om lave ettsifrete tall, eller prosentandel lavere enn 1%, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter I figur 1a vises sammenhengen mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset. Syttisju prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 23% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 16% på 8. klassetrinnet, 29% på 1. klassetrinnet, og 29% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Flest var med i idrett, 38 prosent, og 15% deltok på treningsstudio/aerobics. Elleve prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Tjue prosent deltok i fritidsklubb, og 15% i kulturskole, og 8% i musikklag/korps. Åtte prosent var med i kristelig lag, og 4% i motorklubb. Sammenhengen mellom deltakelse og rusing kommer tydelig frem i andelene som ikke har vært tydelig beruset og som har vært oftest tydelig beruset de siste seks månedene. Sammenhengen er tydelig blant begge kjønn: De som er med i lag har større andel som har vært rusfrie siste 6 måneder, og mindre andel som har vært hyppig ruset siste 6 måneder. Figur 1a. Rusing og fritid Meland 8 7 6 5 4 3 2 Meir enn 1 5-1 ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 34
På spørsmål om hva de ønsket seg dersom det skulle starte opp et nytt tiltak for ungdom, svarte flest treningsstudio, idrettshall, og treningsanlegg ute, med henholdsvis 55%, 46% og 45% som anså disse for "svært viktig". Fritidsklubb, hus for ungdom, ungdomskafé, øvingslokale, og ungdomsdiskotek var angitt som "svært viktig" av hhv. 43%, 42%, 37%, 32% og 3%. Trettitre prosent mente at helsestasjon for unge var "svært viktig". Figurene 1b og 1c viser hvor ofte ungdommen i ungdomsskolen og videregående befinner seg på forskjellige sentre om ettermiddag/kveld i henholdsvis skoledager og helgedager (fredag/lørdag). Det var ikke forskjeller mellom og gutter som var systematiske. Figur 1b. På senter på skuledagar Meland 9 Prosent 8 7 6 5 4 3 Kvar dag 2-3 i veka 1 i veka Sjeldnare 2 1 Lokalt ungd. Knarvik ungd. Åsane ungd. Bergen ungd. Lokalt vgs. Knarvik vgs. Åsane vgs. Bergen vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 1c. På senter på fredag/laurdag Meland 9 Prosent 8 7 6 5 4 3 Kvar fre/laurdag Ein dag pr helg Annan kvar helg Sjeldnare 2 1 Lokalt ungd. Knarvik ungd. Åsane ungd. Bergen ungd. Lokalt vgs. Knarvik vgs. Åsane vgs. Bergen vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 35
Holdninger og regler hjemme Figur 11 viser hvordan å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider fordeler seg på kjønn og alderstrinn. De yngste har i størst grad faste regler, og jentene har i litt større grad alltid avtale enn det guttene har. Det er et klart skille mellom videregåendetrinnet og de andre trinnene når det gjelder å bestemme hjemmetid selv, og særlig for gutter. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl. 8.kl. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 I figur 12 ser vi hva de unge oppfatter av regler hjemme for unges bruk av alkohol. Det store flertallet blant de yngste opplever at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år, og dette gjelder også for over halvparten av elevene i 2. videregående. Over 1% opplever at de ikke vet om, eller hvilke regler foreldrene setter. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl. 8.kl. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 36
I figur 13 ser vi hva de unge selv ønsker at foreldrene skal sette av regler for ungdoms alkoholbruk. Et stort flertall på 8. trinnet ønsker tydelige og restriktive regler fra foreldrenes side. Også på videregående er det bare en mindre andel, 6% av jentene og 22% av guttene som ønsker å kunne gjøre som de selv vil, mens det på 1. trinnet er mange, og særlig gutter, som sier de vil kunne gjøre som de vil, eller at regelen skulle vært "ikke før fylt 16 år". Figur 13. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8. 8. 1. 1. Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 I figurene 14 a til c fremstilles for de forskjellige klassetrinnene hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige høve: Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Meland 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 37
Stort sett var det jevnt mellom 9 og 1 prosent i 8. og 1. klasse som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve. Tallene er litt lavere for den eldste gruppen, hvor en del er fylt 18 år. Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 1. klasse Meland 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? Vid.g. skule Meland 1 8 6 4 2 Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 38
Det er en tydelig og betydelig sammenheng mellom hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av de siste seks månedene, slik at det er de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset, se figur 15. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Meland 1 1 1 9 8 7 6 73 65,5 66,7 62 8,8 Kjem når vil Nokre gonger 5 45,5 Alltid avtale 4 3 Alltid fast tid 2 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Vi ser tilsvarende (figur 16) at de som oppgir de strengeste reglene hjemme for unges alkoholbruk har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. På grunn av at det er svært få i kategoriene "Ikkje før 16", "Kjem an på" og "Som eg vil" er det her større utslag av tilfeldigheter. Figur 16. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Meland 1 95,7 9 8 7 6 5 4 83,3 78,3 68,2 57,1 66,7 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16* Kjem an på* Som eg vil* 3 2 14,3 1 Jenter Gutar * Disse kategoriene er besvart av få Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 39
Trøbbel på grunn av alkoholbruk Tabell 1 viser andelene av de unge som oppgir at de har kommet i forskjellige typer vansker på grunn av at de hadde drukket for mye alkohol. Vi så lave tall på 8. klassetrinnet, men økende på de andre trinnene. Det var for noen forhold de eldste som oftest hadde opplevd slike uønskete situasjoner, men for andre situasjoner var også høy prosent for 1 klasse. Trettifem prosent av jentene på videregående hadde kommet i krangel, mens dette gjaldt 22 % av guttene. Skade på klær eller verdigjenstander var blitt opplevd av 12% av guttene og 11% av jentene i 1 klasse, og av 11% av guttene og 12% av jentene på videregående. Sytten prosent av guttene og 18% av jentene oppga å ha hatt samleie uten prevensjon. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Meland 21 (N=214) 8.klasse 1. klasse Vg. skule Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Krangel 4 4 15 11 22 35 Slagsmål 12 11 6 Skade på klede/verdigjenstandar 12 11 11 12 Mist pengar/verdisaker 3 2 11 18 Problem i høve politiet 4 6 Problem i høve foreldre 2 15 12 Problem i høve vener 2 6 4 6 Ulukke eller skade 4 12 Samleie utan prevensjon 2 6 4 17 18 Ufrivillig/angra sex 2 6 9 6 6 4
Kjøring i påvirket tilstand Vi spurte også om kjøring av motorkjøretøy i sammenheng med alkoholbruk, og resultatene kan tyde på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 17 til 19. Figurene 17 og 18 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 19 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i rusa tilstand. Det går frem at det er overveiende konsensus om at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. På ungdomsskolen er det en tendens til at en større andel er klarere på dette enn tilfellet er blant guttene. Figur 17. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol; Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 18. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol, Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 41
I figur 19 ser vi andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset", og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Omtrent førti prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 61% av guttene og 82% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del tenke på de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. Figur 19. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke, Meland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ja nei VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 42
SPILLING I det følgende viser figurene svarene på noen spørsmål om spill og spilleaktivitet. Figur 2. Tid brukt på dataspel pr. dag, Meland 5 4 3 2 VGS. VGS. 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 2). En større andel gutter på ungdomskolen enn gutter på videregående spiller mye på data. Også når det gjelder pengespill, se figur 21, var det størst andel blant guttene på videregående og på ungdomsskolen som oppga at de spilte. Åtte prosent av guttene på tiende trinnet og 22% av guttene på videregående oppga å spille pengespill to ganger i måneden eller oftere. Figur 21. Kor ofte pengespel, Meland 9 8 7 6 5 VGS. 4 3 VGS. 2 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 43