Fagplan for Bachelor i Barnevern Innledning

Fagplan for Bachelor i Barnevern Godkjent av avdelingsstyret 29. mars 2000, med endringer vedtatt i avdelingsstyret 5. juni 2002, 4. juni 2003, 10. mai 2004 og.18. oktober 2004 Det tas forbehold om endringer i fagplanen. INNLEDNING... 1 MÅL... 3 INNHOLD... 5 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER...16 PRAKSIS...22 ARBEIDSKRAV...23 VURDERING...23 PENSUM...24 UTFYLLENDE BESTEMMELSER...58 Innledning Grunnlaget for Bachelorstudiet i barnevern ble lagt i 1951 da det ble satt i gang en ettårig utdanning for styrere ved barnehjemmene. Etter hvert ble det klart at det var viktig å utvikle en mer spesialisert sosialarbeiderutdanning med fokus på barn og unge. Norges kommunal- og sosialhøgskole videreutviklet tilbudet og startet en toårig barnevernspedagogutdanning i 1963. I 1982 ble studiet utvidet til 3 år. I 1970 ble det og opprettet et deltidsstudium som strekker seg over 4 år. Målgruppen for deltidsstudiet er personer som er ansatt på/har arbeidet ved arbeidsplasser med sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. I dag tilbyr vi bachelorstudium i barnevern som heltidsstudium over tre år og som deltidsstudium over fire år. Studiet er rettet mot arbeid med barn, unge og deres foresatte. Barnevernspedagogen har ulike oppgaver relatert til omsorg, oppdragelse, sosialisering, opplæring og behandling. Opprinnelig var studiet kun rettet mot sosialpedagogisk arbeid i barneverninstitusjoner og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner (institusjonsarbeid). Fra 1972 ble yrkesfeltet for barnevernspedagoger utvidet ved at studiet ble godkjent som fagutdanning for forebyggende arbeid i fritidssektoren. Arbeid som saksbehandler i barnevernstjenesten har etter hvert blitt den tredje hovedsektoren for barnevernspedagoger. I de siste årene har også skolen vært en viktig arbeidsplass. Fagplanen for barnevernspedagogstudiet ved Høgskolen i Oslo, avdeling ØKS, er et viktig plandokument for studenter og for fag- og administrasjonspersonale ved studiet. Samtidig er det meningen at planen skal gi informasjon til andre interesserte institusjoner og personer. Fagplanen gir en oversikt over studietilbudet når det gjelder mål, innhold, fagemner, arbeids- og vurderingsformer. Den gir også en beskrivelse av modulene som inngår i studiet og spesifiserer hvilke regler som gjelder. Bakerst i fagplanen ligger en oversikt over lover, forskrifter og andre bestemmelser som regulerer studiet. Fagplanen vil bli revidert ved behov. Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28. Januar 1999. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene. Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige utdanninger på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 10 vekttall (30 studiepoeng). I tillegg skal studiet av barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ha ytterligere 10 vekttall (30 studiepoeng) felles. Rammeplanen gjør rede for den historiske utviklingen på fagområdet. Den gir videre en analyse av samfunnsutviklingen som bakgrunn for de verdier, mål, det innhold og de arbeids- og 1

vurderingsformer som er styrende for utarbeiding av fagplaner. Ved forskrift er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det i samme forskrift fastsatt omfang av praksisstudiet, ferdighetsopplæring og fordypningsoppgave. Rammeplanen kan bestilles fra Norgesnettrådet. Den finnes også på Internet: www.nnr.no Hovedtrekk i fagplanen Bachelorstudiet i Barnevern er organisert både som et heltidsstudium og et deltidsstudium. Heltidsstudiet er treårig, mens deltidsstudiet blir lagt opp over fire år. Mål og innhold i studiet er det samme, men tidspunktet for når undervisning og vurderinger finner sted, er ulikt. På bakgrunn av fagplanen vil det hvert enkelt år utarbeides egne undervisningsplaner for hel- og deltidsstudiet. Fagplanen angir sentrale verdier og mål som studiet skal bygge på. Gjennom valg av arbeidsform, innhold i undervisningsmoduler og pensum framkommer også den profil som er valgt for studiet. Bachelorstudiet i Barnevern omfatter ulike fagemner og arbeidsformer som gjør studentene i stand til å arbeide i et samfunn hvor det stilles krav om evne til å kommunisere, samhandle og bidra til å løse sammensatte problemer. Studiet er organisert i ti moduler som omfatter ett eller flere fagemner. I sju av disse modulene er det lagt opp til et innhold som har mye felles med sosionomstudiet. Måten undervisningen blir organisert på, skal gi rom for fleksibilitet i progresjon og samtidig sikre en god sammenheng i studiet. Med arbeidsformer som prosjekt og arbeid i grupper ønsker man å fremme studentenes evne til å stille relevante faglige spørsmål. Det trenes på å innhente data og annet kunnskapsstoff for kritisk analyse og å bearbeide dette muntlig og skriftlig. Det vil også bli lagt stor vekt på å gi studenten muligheter for personlig vekst og utvikling, blant annet i form av ferdighetslæring gjennom hele studiet. Særtrekk ved Bachelorstudiet i Barnevern ved HiO Barnevernspedagogenes kompetanse er rettet inn mot barn og unges oppvekst, deres familiesituasjon og nærmiljøet de er en del av. Oppgavene omfatter sosialpedagogisk arbeid i barnehage, skole, fritidsarenaer og barneverntjenesten. Det er barnevernspedagogens ansvar å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid. Dette gjelder også når arbeidet er rettet mot omgivelsene og familien som den unge er en del av. Barnevernspedagogutdanning finnes ved flere høgskoler. Profilen på den enkelte utdanning og på fagplanene vil variere. Oslo som studiested gjør det mulig, i emnevalg og profil, å avspeile de sosialfaglige utfordringene som storbyen rommer. Med storbyen som arena for læring, vil temaer som etnisk tilhørighet og kulturelt mangfold, endrede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og mer marginaliserte ungdomskulturer bli spesielt vektlagt. Studiet skal ved sitt innhold, sin organisering og sine arbeidsmåter søke å bygge på og utvikle studentens egne ideer, erfaringer, evner og ressurser. Forholdet til praksisfeltet skal styrkes slik at studiet blir praksisnært også i perioder utenom det ordinære praksisstudiet. Praksisfeltet inviteres inn i høgskolens undervisningsopplegg og til et samarbeid om utviklingsoppgaver og forskning. Kvalifisering av veiledere er derfor en viktig oppgave. Studentene vil bli stimulert til å utvikle og bruke sin kreativitet og fantasi i løpet av studiet og i sitt framtidige faglige arbeid som barnevernspedagoger. Kreativitet og fantasi er særlig vektlagt i aktivitetsfagene, men vil også bli ivaretatt ved at arbeidsformene skal være gjennomgående varierte. I ferdighetslæring, prosjektarbeid og i praksisstudiet skal det legges spesiell vekt på å trene samarbeid bl.a. ved bruk av grupper og andre former for personlig kvalifisering. 2

Heltids- og deltidsstudium for barnevernspedagoger Bachelorstudiet i Barnevern ved ØKS er organisert både som et heltids- og et deltidsstudium. Mål og innhold i studiet er felles for begge løpene, men vurderingsordninger, arbeids- og undervisningsformer vil være noe ulike. På bakgrunn av fagplanen utarbeides det hvert år egne undervisningsplaner for hel- og deltidsstudiet. For begge studieformer gjelder at det må være rom for forsøksvirksomhet. Samarbeid med sosionomstudiet Om lag halvdelen av studiet ved barnevernspedagogstudiet og sosionomstudiet er knyttet til felles emner. Konkret er det lagt til rette for et slikt samsvar i seks av de ti modulene. Personlig kvalifisering Personlig kvalifisering er av stor betydning i den framtidige yrkesutøvelsen, og vektlegges derfor i de to sosialarbeiderstudiene. På ulike måter vil dette bli gjort gjennom studieforløpet; ved personlige tilbakemeldinger i praksisstudieperioder, prosjektarbeid, ferdighetsopplæring, og ellers i kommunikasjon og samhandling og i annen undervisning. Personlig kvalifisering innebærer bl.a. å: Utvikle innsikt i både den følelsesmessige og kognitive siden hos seg selv og andre og utvikle evnen til empati. Øve opp evnen til kommunikasjon og samhandling med personer og organisasjoner i samfunnet for å fremme deltakelse og utvikling. Dette gjelder for barn og deres foresatte, familier, risikogrupper eller grupper som har særlige behov. Øve opp evnen til understøtte brukere/klienter i å utøve myndighet. Dette innebærer å skape muligheter for den enkelte bruker/klient til å bruke egen styrke og ekspertise til å ta ansvar, sikre rettigheter og oppnå endring. Øve opp evnen til å arbeide praktisk og til å nyttiggjøre seg veiledning. Øve opp evnen til å forstå sosialpedagogisk arbeid i en samfunnsmessig sammenheng. Legge grunnlag for vedvarende faglig/personlig utvikling. Mål Utviklingen av yrkeskunnskap foregår i et samspill mellom teoretiske studier og praktiske erfaringer. Et sentralt fellestrekk ved helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er direkte samarbeid med enkeltmennesker med behov for hjelp eller informasjon. Helse- og sosialfagenes verdiforankring Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er i stor grad basert på felles verdier. I vår kultur står menneskerettighetstenkningen sentralt, og utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med svakstilte Med de endringene vår kultur og vårt samfunn kontinuerlig gjennomgår, vil helse- og sosialfagenes verdier stadig utfordres. Studentene skal etter endt studium utøve faglig og etisk ansvarlig arbeid. Dette skal vise seg i den enkelte utøverens holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. 3

Mål for studiet Bachelorstudiet i Barnevern ved HiO har som overordnet mål å utdanne yrkesutøvere som på en faglig og etisk ansvarlig måte skal utføre profesjonelt sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Dette arbeidet finner i dag sted i et samfunn som er i rask endring og er preget av kulturelt mangfold. Ved endt studium skal en barnevernspedagog ha tilegnet seg: Innsikt i teorigrunnlaget i hovedemnene og vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Forståelse for de politiske, sosiale og psykologiske sammenhenger som barnevernspedagogen skal fungere i. Kunnskap om rammebetingelser og evne til kritisk analyse av de forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, ungdom og foresatte. Bevissthet om egne verdier og holdninger overfor klienter og klientgrupper og å ha respekt for andres verdensbilde, verdisyn og holdninger. Innsikt i sammenhengen mellom faglig og personlig kompetanse i arbeidet. Ferdigheter i kommunikasjon, samhandling, konfliktløsing og systematisk problemløsing. Ferdigheter innen ulike aktivitetsformer og forståelse for hvordan aktiviteter kan brukes for å fremme vekst og utvikling. Forståelse for forholdet mellom fagideologi, teori, metode og praksis. Kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og å kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha forståelse for verdien av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Kompetanse i faglig utviklingsarbeid, evne til å ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid. 4

Innhold Bachelorstudiet i barnevern har et faglig innhold som utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: samfunnsvitenskapelige-, juridiske-, psykologiske/helsefaglige- og pedagogiske emner, samt sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 33 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk 9 sp Stats- og kommunalkunnskap 6 sp 1B Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp 1C Sosiologi og sosialantropologi 12 sp 2 Juridiske emner 15 studiepoeng 2A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 sp 2B Barnevernsrett og andre sentrale rettsområder 6 sp 3 Psykologiske og helsefaglige emner 33 studiepoeng 3A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 15 sp 3B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 12 sp 3C Pediatri og sosialmedisin 6 sp 4 Pedagogiske emner 24 studiepoeng 4A Generell pedagogikk og spesialpedagogikk 12 sp 4B Sosialpedagogikk 12 sp 5 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 75 studiepoeng 5A Etikk og yrkesrolle 12 sp 5B Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing 15 sp 5C Barnevernstiltak 9 sp 5D Miljøarbeid 15 sp 5E Aktivitetsfag 15 sp 5F Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 9 sp Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng 5

Felles for barnevernspedagog- og sosionomstudiene. I rammeplanen er den generelle delen som gjelder alle helse- og sosialarbeiderstudiene gitt et felles innhold på til sammen 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal det i henhold til rammeplanen være ytterligere 30 felles studiepoeng for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. Det store omfanget av felles emner legger likevel til rette for utstrakt samarbeid og at samordning kan foretas der dette er hensiktsmessig. Faglig innhold i studiet Her følger en oversikt over de hoved- og delmoduler som undervisningen ved barnevernspedagogstudiet er organisert i. I den første kolonnen framkommer om modulen gjelder bare for barnevernspedagogstudiene eller om den har et felles innhold med sosionomstudiet. Andre kolonne viser gjennom stikkord profil og innhold som er tenkt for den enkelte modul. Tredje kolonne viser hvilke faglige delemner som inngår i modulen og siste kolonne viser totalt forbruk av studiepoeng per modul. Etter oversikten beskrives den enkelte modul nærmere. Detaljert plan for den konkrete undervisningen fastlegges i de årlige undervisningsplanene som lages for heltids- og deltidsstudiet hver for seg. Rekkefølgen av modulene kan endres i deltidsstudiet. Innholdet kan ellers i heltidsstudiet fordeles over studieåret ut fra pedagogiske og fagmessig logiske begrunnelser. Dette vil framgå av undervisningsplanene. I de modulene som er definert som spesifikke for barnevernspedagogstudiet, vil det og være temaer som egner seg for samarbeid mellom studiene. 6

Rammeplanens oversikt over fordeling av studiepoeng på hoved- og delemner: Første studieår Innhold i modulene: Stikkord Poeng Pensum Modul: Introduksjon til studiet Introduksjon til studium og arbeidsfelt 1.1= 6 sp ca. 700 Gruppearbeid, studiemetoder og oppgaveskriving 1.2 Oppvekst i et kulturkomplekst samfunn, innenfor ulike familieformer, barnehage, skole og fritidsarenaer Musikk, drama og billedskapende sosialpedagogisk arbeid Kulturelt mangfold i forståelsen av barn og unge Barns og unges sosialisering, læring, utvikling og oppdragelse på ulike arenaer Konstruksjoner av kjønn Utviklingspsykologi Lekens betydning i barns oppvekst 1.2=15 sp Ca.1200 Barnevernet i samfunnet Barnevernets historie Forfatnings og forvaltningsrett Menneskerettigheter, taushetsplikt og etikk Saksbehandling Dialog og relasjon i teori og praksis 1.3 =9 sp 600 Samlet modul 1 2. Modul: Sosialpedagogisk praksis 12 sp er felles med sosionomstudiet Praksissted som læringsarena Personlig kvalifisering Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge Praksisopplæringsseminarer 30 sp 15 sp Ca. 800 3. Modul: Samfunnsvitenskapelige emner Felles med sosionomstudiet Helse- og sosialpolitikk 15 sp 1100 Stats- og kommunalkunnskap Grunnbegreper i sosiologi Vitenskapsteori Samlede studiepoeng første år 60 sp Ca 4000 7

Andre studieår Innhold i modulene: Stikkord Sp Pensum 4. Modul: Prosjekt Felles med sosionomstudiet Selvvalgt tema Prosjektteori og prosjektorganisering Samfunnsvitenskapelig metode Samhandling/gruppeprosess 18 sp 800 1) 5. Modul: Mellom det vanlige og det vanskelige: Psykologiske, sosiologiske og pedagogiske perspektiver på problemer i barn og unges oppvekst. Klinisk psykologi Kriser Psykisk helsearbeid Barn med særskilte opplæringsbehov Tilrettelegging av opplæringsmiljøer Avvikssosiologi Kriminologi 12 sp ca. 1000s 6. Modul: Sosialpedagogisk arbeid i offentlig omsorg 7. Modul: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Felles med sosionomstudiet Pedagogiske teorier Institusjonssosiologi Miljøterapi Aktivitetsfag Å vurdere omsorg Barnets rettstilling Kontaktetablering og kommunikasjonsformer med enkeltpersoner og familier i et flerkulturelt samfunn Mandat, samhandling og samarbeid Verdigrunnlag og etiske dilemmaer Personlig kvalifisering 15 sp 900 15 sp 700 Samlede studiepoeng andre år 60 sp Ca 3500 8

Tredje studieår Studiep. Pensum 8. Modul: Sosialpedagogisk praksis 24 sp er felles med sosionomstudiet Innhold: se modul 2 Praksisstudiet som grunnlag for seminarer om blant annet: Omsorgsovertakelse og plasseringsalternativer Rus og vold Kommunikasjon/konflikthåndtering, Aktivitetsfag valg Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Etiske problemstillinger 30 sp 1600 9. Modul: Sosialpedagogisk arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Fra teori til metode Andre fagemner Psykologiske temaer fra modul 5 forts. Familieforståelse Familiearbeid Institusjonsbehandling Flerkulturelle perspektiv Brukerperspektivet Utvikling, stagnasjon, utbrenthet hos hjelper Rus og helse Seksualitet Forebyggende helsearbeid Fylkesnemnd og domstol Barnevernspedagogen i retten Pedagogiske teorier Organisasjon og ledelse Organisasjonskultur 15 sp 900 10. Modul: Tematisk fordypning Felles med sosionomstudiet Valg av: Fordypningskurs og annen undervisning Fordypningsoppgave Samlede studiepoeng tredje år 15 sp 750 60 sp Ca 3250 9

Utdanningsspesifikke moduler og fellesmoduler med sosionomutdanningen: Som det går fram av oversikten ovenfor, har seks av modulene et felles innhold som ivaretar et samarbeid mellom barnevernspedagog- og sosionomstudiet. Samarbeidsnivået i de ulike modulene vil variere og vil måtte utvikles over tid. Nedenfor gjennomgås hva som legges inn av målsetting i modulene og eksempler på spørsmålsstillinger som vil bli presentert og tatt opp til drøfting. Oversikten er ikke ment å være fullt dekkende for det faglige innholdet. For deltidsstudiet vil organisering og framdrift være annerledes. Dette blir derfor omtalt i eget avsnitt. Modul 1: Oppvekst, kultur og barnevern. Formål Studentene skal få innsikt i barns og unges ulike oppvekstvilkår, og deres utvikling og læring t vårt kulturkomplekse samfunn. Temaene i modulen integrerer både fag som psykologi, sosiologi, pedagogikk, jus, filosofi, barnevern, aktivitetsfag og kommunikasjon.. Disse fagene danner grunnlag for en sosialpedagogisk forståelse. Arbeidsmåtene vil være oppgaveskriving, både i gruppe og individuelt, selvstudium og kollokvielesing av litteratur, og forelesninger. Det å lære seg å jobbe i gruppe, skrive oppgaver, ferdighetstrening, og andre studiemetoder vil foregå gjennom hele studiets tre år. Denne modulen strekker seg over hele det første studieåret. Modulen omfatter følgende temaer: 1.1.Introduksjon: Målet med introduksjonsdelen som foregår over 2-3 uker, er at studentene skal få en god start på studiet, og starte prosessen det er å bli kjent med hverandre. Målet er videre at studentene skal få innføring i studiets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsmåter, samt få kjennskap til barnevernspedagogens arbeidsfelt. Aktuelle spørsmål: Hvordan bli kjent? Hvordan arbeide i grupper? Hvor arbeider barnevernpedagoger? Hvilken kompetanse bør en barnevernspedagog ha? Hva er studiets mål, pensum og arbeidsmåter? Pedagogiske emner 4,5 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 1,5 studiepåoeng 1.2. Oppvekst i et kulturkomplekst samfunn, innenfor ulike familieformer, barnehage, skole og fritidsarenaer. Innenfor denne moduldelen er hensikten at studentene skal tilegne seg innsikt og ferdigheter i estetisk arbeid innen musikk, drama og bildeskaping, kunnskap om barns og unges utvikling, læring og oppdragelse i ulike familieformer, i barnehage, skole og jevnaldermiljøet, forståelse for hvordan gutter og jenter skaper og konstruerer kjønn, innsikt i det kulturelle mangfoldet som preger barns og unges hverdager, og forståelse for ulike perspektiver om hvordan barn utvikler seg. Hvordan kan lek og kreative aktiviteter åpne for alternative muligheter til å fremme vekst og utvikling, samt mestring og selvtillit hos barn og unge? Hvordan kan du etablere kommunikasjon og kontakt gjennom bruk av aktiviteter og estetiske uttrykk? 10

Hvordan kan du som student arbeide med kreative aktiviteter og estetiske uttrykk for å styrke din egen personlige kvalifisering? Hvilket syn har en historisk sett hatt på barn og barns utvikling og oppdragelse? Hva betyr barns og unges sosialisering, utvikling, oppdragelse sett i lys av den kulturkomplekse hverdagen de er en del av? Hva betyr oppvekst i ulike familieformer? Hva forstår vi ved jenters og gutters konstruksjon av kjønn? Hva betyr vennskap? Hvordan utvikles vennskap? Hvilken betydning har vennskap for barn og unge? Hvordan lærer og utvikler barn seg til større barn og unge innenfor de arenaene de daglig oppholder seg, dvs. i hjem, barnehage, skole og fritida? Hva betyr det å vokse opp i Norge for barn med minoritetsetnisk bakgrunn? Psykologiske emner 6 studiepoeng Pedagogiske emner 3 studiepoeng Aktivitetsfag 6 studiepoeng 1.3. Barnevernet i samfunnet. Denne moduldelen har som formål at studentene skal tilegne seg innsikt i hvordan barnevernet har utviklet seg historisk frem til i dag, tilegne seg relevant kunnskap innen forfatningsrett og forvaltningsrett, om menneskerettigheter, taushetsplikt, etikk og saksbehandling, og gjennom praktisk ferdighetstrening lære å samtale med barn og deres foreldre. Aktuelle spørsmål: Hvordan kan vi sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt i familien og i samfunnet? Hvordan innvirker menneskerettighetene og internasjonale avtaler på vårt rettssystem? Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger man for å kunne samtale med barn, unge og voksne i barnevernet? Hva er forebyggende barnevern? Hvordan arbeide sosialpedagogisk med forebyggende barnevern? Juridiske emner 6 studiepoeng Etikk og yrkesrolle 1,5 studiepoeng Barnevernstiltak 1,5 studiepoeng Modul 2 og 8: Praksisstudiet Generelt: Praksisstudiet er en integrert del av studiet og kan knyttes til alle hovedemnene i fagplanen. Praksisstudiet sett under ett utgjør en betydningsfull del av den personlige kvalifiseringen barnevernspedagogstudiet tilbyr. Observasjon, samhandling, praktisk utprøving og kyndig veileding er av stor betydning for studentenes mulighet til å bevisstgjøre seg om og utvikle egen yrkesrolle. Vi bruker fortrinnsvis praksisplasser hvor barnevernspedagoger eller personer med tilsvarende utdanning arbeider, og hvor det gis veiledning i direkte arbeid med barn, unge og deres pårørende. I tilknytning til praksisstudietiden blir det organisert seminarer hvor erfaringer og kunnskaper innhentet i praksisperioden blir bearbeidet og satt inn i en bredere teoretisk og etisk sammenheng. Formålet med modul 2, som er lagt til første studieår, er at studenten skal få innføring i mangfoldet og bredden av hvordan barnevernspedagoger arbeider. Studenten skal i praksisstudiet lære seg selv og andre å kjenne innenfor rammen av en hjelpe- eller forebyggende prosess og få erfaring med arbeidsoppgaver som er relevante for barnevernspedagoger. Praksisstudiet skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. 11

Formålet med praksisstudiet i modul 8 er at studenten skal få en sterkere yrkesrettet erfaring og tilegne seg en reflekterende og analyserende holdning til praksisstedets arbeidsområde og virksomhet. Studenten skal få anledning til å øve seg i profesjonelle holdninger og ferdigheter. Aktuelle spørsmål: Hvordan utøves profesjonelt sosialpedagogisk arbeid på ulike arbeidsarenaer? Hvordan kan etisk teori og yrkesetikk gi forståelse og få betydning i sosialpedagogisk praksis? Hvordan fungerer tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper? Hva inngår i barnevernets tjenester, og hvordan er tilbudet bygd opp? Hvordan kan en forstå og anvende et brukerperspektiv i barnevernet? Hvordan legger jeg selv grunnlaget for en framtidig yrkesrolle som barnevernspedagog? Hvilke utfordringer representerer ulik kulturell bakgrunn i det sosialpedagogiske arbeidet? Hvilke dilemma har vi i forhold til taushetsplikt? Hvilke grenser setter taushetspliktsreglene for samarbeid og informasjon? Modul 2 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 10,5 studiepoeng Psykologiske emner 3 studiepoeng Juridiske emner 1,5 studiepoeng Modul 8 Juridiske emner 4,5 studiepoeng Psykologiske emner 4,5 studiepoeng Pedagogiske emner 3 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 18 studiepoeng (12 studiepoeng i modul 2 og 24 studiepoeng i modul 8 er felles med sosionomstudiet) Modul 3: Samfunnsvitenskapelige emner ( felles med sosionomstudiet) Formål: Studenten skal i denne modulen tilegne seg kunnskaper innen grunnleggende samfunnsvitenskapelige begrep, vitenskapsteori,og kjenne til deres anvendelsesområder. Studenten skal videre tilegne seg analytisk og kritisk innsikt i velferdsstatens framvekst og ordninger. Ulike perspektiv, modeller og tilnærmingsmåter presenteres og drøftes. Aktuelle spørsmål: Hva kjennetegner en velferdsstat og et velferdssamfunn? Hva er sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og sosiale problemer? Hvilke aktører, beslutningsprosesser og forvaltningsnivåer er sentrale i helse- og sosialsektoren? Hvordan kan barnevernspedagoger påvirke helse- og sosialpolitikken? Hvordan er rammene for arbeidet og oppgavefordelingen mellom ulike yrkesgrupper? Hvilket lovverk angir rammer for brukerrettigheter i helse- og sosialsektoren? Hvordan forstå det norske samfunnet og dets institusjoner? Hvilken betydning har kjønnsrolle og andre sosiale konstruksjoner for identitet? Hva kan konsekvensene av ulike vitenskapsteoretiske retninger i helse- og sosialfagene være? Hva innebærer begrepene teori, empiri og praksis? Hva betyr det å være fagkritisk? Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap 9 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 studiepoeng Sosiologi og sosialantropologi 3 studiepoeng 12

Modul 4: Prosjekt ( felles med sosionomstudiet) Formål: Gjennom prosjektarbeid skal studentene arbeide i grupper med et selvvalgt tema og problemstilling som er relevant for barnevernspedagoger og sosionomer sine arbeidsområder. De skal tilegne seg kunnskaper og teoretisk forståelse innenfor det valgte tema. Studentene skal få erfaring med å fordype seg innenfor et avgrenset område, få erfaring med å arbeide selvstendig og ta ansvar for egen læring. Viktig er trening i samarbeid med andre gjennom diskusjoner, utføring av prosjektet og utarbeidelse av rapport innen en gitt tidsramme. I denne modulen vil studentene også få trening i å anvende samfunnsvitenskapelig metode og/eller samfunnsarbeid. Aktuelle spørsmål: Hvilke temaer er relevante for barnevernspedagogers og sosionomers arbeidsområde og utdanning? Hvordan utforme mål for prosjektet? Hvordan utforme problemstillinger som ønskes belyst? Hvilke metoder er relevante å bruke? Hvordan utforme en framdriftsplan? Hvordan utforme en prosjektrapport? Hvordan evaluere gruppe- og arbeidsprosessen? Samfunnsvitenskapelig metode Målet er å få en første og grunnleggende forståelse av samfunnsvitenskapelig metode, og da på en slik måte at det er til hjelp for studentens prosjektarbeid. Gjennom dette delemnet skal studentene bli kjent med hva som kjennetegner forskning, hvordan man utarbeider forskningsspørsmål, hvordan man samler inn data og hvordan man skriver faglige tekster. Aktuelle spørsmål: Hva kjennetegner forskning? Hvordan utarbeide forskningsspørsmål? Når er det snakk om meldepliktige/konsesjonspliktige personopplysninger? Hva kjennetegner kvalitative opplegg for innsamling av data? Hva kjennetegner kvantitative opplegg for innsamling av data? Hvordan skrive faglige tekster? Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 studiepoeng Her forutsettes at studentene skal nyttiggjøre seg et bredt faglig spekter. Hvilke deler av pensum som vektlegges sterkest, vil naturlig nok måtte vaiere noe elt etter valg av tema for prosjekter. 15 studiepoeng fordelt mellom studiets emneområder. (Felles med sosionomstudiet) Modul 5 Mellom det vanlige og det vanskelige : Psykologiske, sosiologiske og pedagogiske perspektiver på problemer i barn og unges oppvekst I denne modulen møter studentene fenomener som i vår kultur forstås som psykiske problemer, avvik, psykisk sykdom, samspillsvansker eller psykologiske kriser i barn og unges liv. Studentene skal gjøre seg kjent med de mest utbredte sosiale og psykologiske vanskene barn og unge kan oppleve i vår samtid. Studentene skal tilegne seg ulike faglige forståelser så som pedagogiske, sosiologiske, psykologiske og medisinsk/psykiatriske - av psykiske og sosiale vansker. Formålet er tosidig idet studentene både skal ha kunnskap om tilgrensende profesjoners (lærere, psykologer, psykiatere o.a.) teorier og arbeidsmåter og at de skal få innsikt i hvordan ulike teoretiske perspektiver får implikasjoner for barnevernpedagogens arbeid. Studentene skal videreutvikle sin 13

analytiske kompetanse slik at de kan vurdere ulike faglige modellers muligheter og begrensninger for sosialpedagogisk arbeid. Aktuelle spørsmål: Hva slags vansker vil barnevernpedagoger kunne møte blant barn og unge i vår tid? Hvordan kan man forstå psykiske og sosiale vansker hos barn, unge og deres omsorgspersoner? Hvordan arbeider tilgrensende profesjoner med slike vansker? Hva er de sosialpedagogiske implikasjonene av aktuelle psykologiske,, sosiologiske, pedagogiske og medisinske teorier og arbeidsmåter i forhold til psykiske vansker hos barn og unge? Samfunnsvitenskaplige emner 3 studiepoeng Psykologiske emner 3 studiepoeng Pedagogiske emner 3 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 3 studiepoeng Modul 6 Sosialpedagogisk arbeid i offentlig omsorg I utdanningen er sosialpedagogisk arbeid med barn og unge sentralt og i denne modulen går man inn i det teoretiske grunnlaget i sosialpedagogikken. Sosialpedagogikken hviler på flere ulike fag samtidig som den utformes på særeget vis i hvert samfunn. Teoretisk fordypning og tilnærming innenfor ulike kontekster er sentralt tema i modulen. Barnevernpedagogen arbeider ofte innenfor offentlig omsorg på ulike arenaer. Skoler og barnehager er to viktige arenaer hvor barnevernpedagogen arbeider og møter vanlige barn. Her samt hjemme hos barnet foregår mye av det forebyggende arbeidet og nærmiljøomsorgen. Da er det viktig å kjenne til familiearbeid. Barnevernpedagogen vil også i sitt arbeid i barneverntjenesten møte barn som strever med sin hverdag og trenger hjelp til å klare vanskelige livssituasjoner. Her trenger barnevernpedagogen å kunne vurdere omsorgssituasjonen for barnet og kunne samarbeide med familien om passende hjelpetiltak. Tradisjonelt har barnevernpedagogen arbeidet ut fra teorier om miljøterapi innenfor institusjoner for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme. Det har pågått en debatt om institusjonsopphold og virkninger på barn og unge. Det har bl.a. ført til at institusjonstilbudene er mer mangfoldig og variert enn før. I arbeidet med barn som trenger særlig hjelp møter barnevernpedagogen stadig etiske dilemmaer og må hele tiden reflektere over hva som er til barnets beste i ulike situasjoner. Aktuelle spørsmål: Hvilke sosialpedagogiske tiltak kan benyttes i skolen for barn og unge med sosiale og emosjonelle problemer? Hvilke teoretiske perspektiver ligger til grunn for ulike former for sosialpedagogiske handlinger/tiltak? Hvordan har sosialpedagogikken utviklet seg som fag i idehistorisk perspektiv? Hva kjennetegner miljøterapi/miljøarbeid? Hvordan kan du forstå barn og foreldre slik du møter dem i barnevernet ut fra ulike teorier og teoretiske perspektiver? På hvilken måte kan omsorgskompetanse vurderes? Hvilke lovrammer er sentrale ved undersøkelse i barneverntjenesten? Hvilke regler kommer til anvendelse når foreldre er uenige om barnefordeling og samværsrett? Hvilke rettigheter har barna i samfunnet vårt? Hvilke regler gjelder når barn er utsatt for overgrep? Hva betyr å sette inn hjelpetiltak og følge disse opp? Hvilke etiske dilemmaer er sentrale i barneverntjenesten og hvordan hanskes med disse? På hvilken måte kan brukermedvirkning være utfordrende i barnevernsarbeid? Samfunnsvitenskaplige emner 3 studiepoeng Juridiske emner 1,5 studiepoeng Psykologiske emner 3 studiepoeng 14

Pedagogiske emner 3 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 4,5 studiepoeng Modul 7: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning ( felles med sosionomstudiet) Formål: I denne modulen skal studentene utdype sine kunnskaper og utvikle ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med enkeltpersoner og familier. Studenten skal utvikle kompetanse i å samhandle på ulike måter med medmennesker slik at det oppstår gjensidig forståelse og at det utvikles konstruktiv kontakt og relasjon. De skal øve seg i samspillsmåter med barn (se mer om dette under orientering om aktivitetsfag), og utvikle årvåkenhet for å unngå krenkelser fra voksnes side. Videre skal studentene tilegne seg kunnskap om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse samt øve opp evnen til samarbeid og konfliktløsning. Undervisningen i dette emnet blir ellers fordelt på de ulike studieårene. Aktuelle spørsmål: Hva kjennetegner god kommunikasjon? Hva innebærer det å være både personlig og profesjonell i arbeid med mennesker? Hva innebærer det at relasjonen i seg selv mellom en hjelper og en klient skal være til hjelp for klienten? Hvordan påvirker sosialarbeiderens mandat kommunikasjonsprosessen? Hva kjennetegner god kommunikasjon mellom en hjelper og en klient? Hvordan dyktiggjøre seg i samarbeid og konfliktløsning med samarbeidspartnere, enkeltindivider, familier og grupper? Hvilke spesielle omsyn må tas i kommunikasjon med barn? Hvordan arbeide med egne holdninger og fremme gode kommunikasjonsferdigheter? Psykologiske emner 1,5 studiepoeng Etikk og yrkesrolle 3 studiepoeng Kommunikasjons, samhandling og konfliktløsning 7,5 studiepoeng Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 3 studiepoeng Modul 9 Sosialpedagogisk arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og andre fagemner Formål: Denne modulen henger tett sammen med modul 8. Teorier utdypes og bearbeides ved bl.a. temaog seminarundervisning. Studentene skal kunne analysere problemer ut fra ulike teoretiske og faglige perspektiver. I den forbindelse rollespiller studentene fylkesnemndsaker. En målsetting med denne modulen er at studentene ser sammenhenger og forbindelselinjer mellom de forskjellige fagområdene. Aktuelle spørsmål: På hvilken måte kan ulike kunnskapsteoretiske perspektiver få betydning for mål, innhold og arbeidsmåter innenfor sosialpedagogikken? Hvordan kan eget utrykk gjennom fantasilek, symboler, metaforer, drama, dukketeater, musikk, tegning og forming være ressurser i sosialpedagogisk arbeid? Hvilke etiske problemstillinger kjennetegner barenvernfaglig arbeid? Hvilke faglige tradisjoner setter sitt preg på miljøarbeidet / miljøterapien? Hvordan kan vi ha nytte av teori som grunnlag for profesjonell sosialisering og identitet? Hva kan vi lære av etterundersøkelser av barn og unge som har vært i ulike barnevernstiltak? På hvilken måte kan en organisatorisk og faglig utvikle sosialpedagogiske tiltakskjeder for barn og unge med multiproblemer? Hvordan kan barn- og unges nettverk ha betydning for sosialisering og oppdragelse? 15

Samfunnsvitenskapelige emner 6 studiepoeng Psykologiske temaer 3 studiepoeng Pedagogiske temaer 1,5 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 4,5 studiepoeng Modul 10: Tematisk fordypning Formål: I denne modulen skal studenten fordype seg innen et område som er relevant i sosialpedagogisk arbeid. Studenten skal skrive en fordypningsoppgave over selvvalgt tema og utformet problemstilling. (Se nærmere under pkt. evaluering og pkt utfyllende bestemmelser ). Samfunnsvitenskaplige emner 3 studiepoeng Juridiske mener 1,5 studiepoeng Psykologiske emner 4,5 studiepoeng Pedagogiske mener 3 studiepoeng Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 3 studiepoeng Organisering og arbeidsmåter Bachelor i barnevern er organisert både som et heltidsstudium over 3 år og et deltidsstudium over 4 år. Mål, innhold og eksamensform er likt for begge studieløp, men plasseringen av undervisningen varierer. Arbeidsformene vil også være ulike. Hovedstruktur i de to studieforløpene vil i det følgende bli omtalt hver for seg. Når det gjelder felles innhold med sosionomstudiet, vil man så langt det er mulig og formålstjenlig, legge opp undervisningen slik at denne i tid faller sammen, heltid med heltid og deltid med deltid. Hovedstruktur for heltidsstudiet Oversikten i kapittelet med innhold gir et inntrykk av hvordan vi tenker oss heltidsstudiet organisert. I det følgende omtales dette nærmere for det enkelte studieår. Det vises også til vurderingsordninger samt utfyllende bestemmelser der det er en detaljert oversikt over frister, plikter og krav som den enkelte student må sette seg inn i. 1. studieår: I første semester starter en med modul 1.1 Introduksjon til studiet. Øvrige moduler (med unntak av praksisstudiet) kan fordeles utover høst- og vårsemesteret. Det er et mål at Modul 3.1: Samfunnsvitenskapelige emner, i sin helhet skal utformes som en modul som skal være tilgjengelig som fjernundervisning. Men det vil og være i kombinasjon med ordinær undervisning. Praksisstudiet legges til begynnelsen av andre semester. 2. studieår: De to utdanningsspesifikke modulene samt ferdighetslæringen som framgår av oversikten over innholdet, kan bli fordelt utover i studieåret. Nærmere planlegging av disse modulene i tid og arbeidsform vil framgå av de årlige undervisningsplanene. Prosjektperioden (18 sp) vil gå over en 12 ukers periode i høstsemesteret. Perioden harmoniseres derved med EU-landenes undervisningsbolker. 3. studieår: Femte semester omfatter praksisstudiet og aktiviteter som seminarer og grupper i forbindelse med praksisperioden. Praksisstudiet har til dels felles innhold med sosionomstudiet. Samarbeidet omkring 16

utformingen av praksis, forholdet til praksisfeltet, praksisveilederne og praksisseminarene vil være tett mellom de to studiene. Den utdanningsspesifikke modulen, (9) vil komme i etterkant av praksismodulen og før fordypningsmodulen. Fordypningsmodulen vil ha et felles innhold og skje i samarbeid med sosionomstudiet. Her vil studentene selv velge tema for fordypning.temaet skal imidlertid være relatert til sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. 17

Hovedstruktur for deltidsstudiet Deltidsstudiet er basert på at studenten mesteparten av studietiden er i arbeid. Studiet er lagt opp over 8 semestre eller 4 år. I det følgende vil studieforløpet bli omtalt som 1.- 4.studieår. Deltidsstudiet forutsetter stor grad av egeninnsats i form av selvstudium. Organisatorisk innebærer dette intensive studiesamlinger på 1-2 uker, deltakelse i regionale, selvstyrte kollokviegrupper, oppgaver som forberedelse til undervisning på studiesamlinger og arbeidskrav som sendes inn for kommentering av faglærer(e) eller som legges til rette for studentmedvirkning i vurderingen. Det blir tatt i bruk IKT-basert fjernundervisning med innlagt skriftlig kommunikasjon med medstudenter og lærere. Tredjeåret av dette fireårige studiet er organisert som et heltidsstudium med et innhold av 60 studiepoeng. Studiepoengene fordeler seg for øvrig med 45-60 studiepoeng årlig. Det blir utarbeidet egen undervisningsplan for deltidsstudiet. Denne vil bli oppdatert og tilpasset den nye strukturen (se utfyllende bestemmelser for angivelse av eksamen og arbeidskrav det enkelte året). Studieår Studieperioder Modul Studiepoeng Arbeidskrav Pensum 1. studieår 4 samlinger på 1-2 uker 1.1* 1.2 * 1.3 * 6 15 9 700 1200 800 3 * 15 1100 Sum 45 6-8 3600 2. studieår 4 samlinger på 1-2 uker + 2 * 15 800 praksis på egen 4 * 18 900 1) arbeidsplass** 5 * 12 1000 Prosjekt *** Sum 45 4-5 2700 3. studieår Høstsem. 1-2 Vårsem. Fulltid Studieperiode på 12-15 uker Praksis og seminarer 5* 6 7 8* 0 15 15 30 0 900 700 1600 Sum 60 1-2 3200 4. studieår 4 samlinger på 1-2 uker 9 15 2 900 10 15 750 1) Sum 30 16-17 1650 Sum 180 Ca12000 Kommentarer til tabellen: Tabellen over gjelder ny fagplan fra studieåret 2000/2001 med senere revisjoner. Det tas forbehold om rett til justering av lengde på studiesamlinger innen rammen av 1-2 uker, og forbehold om avvik på inntil 10% mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. * moduler som blir fordelt over flere studieår/semestre. 18

** Praksis på egen arbeidsplass. Det forutsettes at arbeidsplassen sin virksomhet er sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. *** Prosjekt påbegynnes på 3. samling i andre studieår og avsluttes før semesterslutt. Selvvalgt pensum inngår. 3. studieår er som er på heltid: Høstsemester: Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning og aktivitetsfag. Vårsemester: Praksisseminarer inklusive kommunikasjon, aktivitetsfag, seminarer knyttet til modulene 6,1, 6.2, 8 og 9. 4. studieår: Arbeid med modul 9 og 10. Delvis samordning med HBU/DBU. Arbeidsmåter Generelt: Fem viktige pedagogiske prinsipper. Studiets organisering og arbeidsmåter tar utgangspunkt i fem didaktiske prinsipper som omtales her: Tydeliggjøring av fagenes egenverdi: Rammeplanen for barnevernspedagogstudiet bruker betegnelsen hoved- og delemner i stedet for navn på enkeltfag. Dette er gjort for å fremme en bred faglig forankring av studiet. De obligatoriske hovedemnene er de samfunnsvitenskapelige-, juridiske-, psykologiske-, helsefagligeog pedagogiske emnene samt det sosialpedagogiske arbeid med barn og unge. De forskjellige fagområdene det undervises i ved barnevernspedagogstudiet, har også sin egenverdi. Med dette menes at hvert delemne representerer en unik faglig enhet som blant annet er kjennetegnet ved sine begreper, betegnelser og teorier. Et fagområde beskriver på en særpreget måte deler av virkeligheten blant annet ved måten kunnskap kategoriseres på, og de ulike fagene representerer forskjellige innfallsvinkler til forståelse av en kompleks og dynamisk virkelighet. Det er viktig at studentene gjennom fagspesifikk undervisning får god kjennskap til egenarten ved det enkelte fag før fagene integreres til større helheter gjennom temaundervisning. Integrering av fagområdene gjennom temaundervisning forutsetter at studenten har tilegnet seg vesentlige fakta, begreper, betegnelser, definisjoner og teori innenfor det enkelte fagområde. Dette er forutsetningen for å kunne anvende ulike faglige innfallsvinkler i problemanalyse og som bakgrunn for handling. Men den fagspesifikke undervisningen må i størst mulig grad samordnes slik at studenten på et tidlig tidspunkt i studiet gis mulighet for å se sammenhenger mellom de ulike fagområdene. Tydeliggjøring av fagenes innbyrdes sammenheng: De forskjellige delemnene i et hovedemne forholder seg til den samme virkeligheten, men fokuserer og beskriver den ved sine teorier på ulike måter. Komplekse fenomener kan vanligvis bare forstås fullt ut ved å analysere disse ut fra ulike faglige vinklinger. Det er av avgjørende betydning at studentene får trening i å anvende ulike teorier, begreper og betegnelser i analyse av komplekse problemstillinger og at det gjennom temaundervisning søkes å integrere fagspesifikk kunnskap til tverrfaglig helhet. Dette forutsetter at studentene er godt kjent med fagenes forskjellige grunnleggende begreper, betegnelser og teorier. Gjennom studiet vil det bli stilt stadig høyere krav til studentenes evne til å integrere fag og til å omsette teoretisk kunnskap i handlingskompetanse i forhold til blant annet arbeid med utsatte barn og unge. Dette krever utvikling av kompetanse i tverrfaglige og tverretatlige arbeidsprosesser. Enkelte temaer vil bli berørt i fagorganisert undervisning i flere fag. Her kan enkeltfag levere verdifulle innfallsvinkler, men til syvende og sist vil det være opp til den enkelte student alene og i grupper å utvikle barnevernspedagogisk identitet der bl.a. barnevernsfaglige temaer ses i en større sammenheng. 19

Fra fakta til dybdeforståelse: Dette prinsippet innebærer at undervisningen har dypinnlæring og dybdeforståelse som et overordnet mål. Motsatsen til dypinnlæring er overflateinnlæring. Med dybdeforståelse menes at studenten på en grundig måte har tilegnet seg sentrale teorier innenfor et fag, at studenten ser sammenhenger mellom fagene, at studenten kan anvende ulike teorier i analysering av forskjellige problemstillinger og at studenten gjennom tilegnelse av teori gis handlingskompetanse i forhold til yrkesrelevante problemstillinger. Utvikling av dybdeforståelse starter med et møte med faglige fakta. Fakta danner grunnlaget for dannelsen av oppfatninger. Oppfatninger om saksforhold er grunnleggende for utvikling av klare faglige begreper, og gode begreper er viktig for teoridannelse og forståelse av prinsipper og lover. Progresjonen fra fakta til dybdeforståelse kan nedfelles i undervisningen ved å la en god del fagspesifikk undervisning komme før det startes opp med temaundervisning. Fra teori til handlingskompetanse: Barnevernspedagogstudiet er et yrkes- og praksisrelatert studium, og det har betydning for teorienes plass i studiet. Dybdeforståelse forutsetter at studentene har tilegnet seg teori. Både i et akademisk og i et yrkesrelatert studium er teoritilegnelse et hovedmål. I et yrkesrelatert studium må siktemålet i særlig grad være at teori blir et redskap for analyse av praktiske problemer og en basis for handlingskompetanse. Overføring av kunnskap som studenten tilegner seg gjennom studiet, skal kunne anvendes i praktiske situasjoner som yrkesutøver. Overføring av kunnskap kan være problematisk fordi slik overføring ikke skjer automatisk. Det krever en bevissthet om at teorier impliserer praksis og at teori kan gi anvisninger om praksis. I hele studiet og ikke minst i praksisperiodene, må det arbeides med teorienes innhold og teorienes anvendelse. Det må motvirkes at teori er noe som knyttes til studiet og eksamen, men som ikke i samme grad tas med i det daglige arbeidet. Studenten bør utvikle forståelse for at teori og praksis hører sammen. I denne sammenhengen er det viktig at studentene kan analysere problemer ut fra ulike teoretiske og faglige perspektiver. En vesentlig målsetting er at studenten ser sammenhenger og forbindelseslinjer mellom de forskjellige fagområdene. Undervisningen må derfor motvirke at studentene oppfatter fag som isolerte områder som lite har med hverandre å gjøre. Prinsippet om spiralpensum : Kontinuiteten sikres ved at alle fagkomponentene er gjennomløpende. Faglig kontinuitet ivaretas også gjennom prinsippet om spiralpensum. Det vil si at faglig teori som det tidligere er arbeidet med, utdypes og bearbeides ved blant annet tema- og seminarundervisning. Dette innebærer at de ulike fagkomponentene synliggjøres på alle årstrinn. Nærmere omtale av ulike arbeidsmåter Studiet som barnevernspedagog stiller spesielt store krav til at teori og praksis blir integrert gjennom hele studieforløpet. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling stiller også krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk og trene på muntlig og skriftlig framstilling. Den enkelte student må selv være aktivt deltakende i samspill med medstudenter. Ansvar for organisering av egen læring, ansvar for egen og medstudenters faglige og personlige utvikling står sentralt. Arbeidsmåtene som velges, skal tilpasses denne målsettingen og utfordre studentens verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. Arbeidsmåter som egenaktivitet, deltakelse på forelesninger, arbeid i grupper, arbeidskrav, ferdighetstrening, utfoldelse av kreativitet og nysgjerrighet skal bidra til å nå ovennevnte målsetting. 20

Basisgrupper: Som ledd i sosialiseringen som student inndeles studentene i basisgrupper i 1..semester med egen veileder. Formålet med basisgruppene er å skape tilhørighet, fremme egenutvikling samt få hjelp til å bearbeide og skriftliggjøre fagstoff. Basisgruppene skal bidra til at: Studentene utvikler ferdigheter i å organisere egen læring. Studentene lærer å arbeide i gruppe, tar ansvar for gruppen og hverandre. Studentene utvikler relasjonsferdigheter som er relevant for yrkesutøvelsen. Fagstoff bearbeides, integreres og skriftliggjøres. I deltidsstudiet organiseres studentene i lokale grupper med ovennevnte målformulering. Forelesninger: Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement til pensum med stoff fra andre kilder, formidle nytt ikkepublisert stoff, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og nysgjerrighet. Forelesningene kan og brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene er forberedt og kan levere spørsmål eller problemstillinger. Gruppearbeid: I det videre studieforløp forventes det at studentene organiserer seg i kollokviegrupper. Gruppearbeid har bl.a. som formål å være et forum for bearbeiding av og refleksjon over stoff, innhentet ved lesing eller i forelesninger. På den måten vil studentene og kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan og være et forum for forberedelse til undervisning eller arbeid med oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen hvor evne til samhandling utfordres og utvikles. I deltidsstudiet organiseres det regionale grupper som møtes mellom studiesamlingene. Disse har tildelt en veileder som møter på studiesamlingene og som gruppen kan vende seg til mellom studiesamlingene. Oppgaveskriving og andre oppgaver Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Gruppeoppgavene har blant annet og som formål å fremme samhandlingskompetanse. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles det økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Særlig skal oppgaveskriving gi studentene øvelse i framstilling i forbindelse med barnevernsarbeid. Prosjektarbeid Et hovedpoeng med prosjektarbeid er at studenten får større ansvar for egen læring. I prosjektarbeidet skal studentene få øvelse i å gjennomføre en undersøkelse med innsamling av data, analysere og få erfaring med utskriving av et større arbeid. Studentene skal legge fram et prosjekttema og en skriftlig problemformulering som det gis veiledning på. Studentene skal utvikle sentrale ferdigheter når det gjelder refleksjon og tilegne seg et kritisk forhold til det de holder på med. Det er utarbeidet egne retningslinjer for prosjektoppgaver. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Dette er en særlig stor utfordring til selvstendig arbeid. Studentene må forholde seg til andre veiledere, lover, kultur mv. 21