Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service

Foran 2008 årsoppgjøret Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service skatt, regnskap

Innholdsfortegnelse GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV.... 5 Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag... 6 Regnskapslov og bokføringslov... 7 Utdrag fra den nye bokføringsloven:... 7 Råd vedr. regnskapet og bokføringen... 9 INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG... 9 Alminnelig inntekt - nettoskatt... 9 Personinntekt - bruttoskatt... 9 Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell... 10 FORETAKSMODELLEN... 11 Skjermingsgrunnlag... 11 Beregning av personinntekt... 11 Skjermingsgrunnlaget... 12 Samordning av personinntekt... 13 Skjermingsrenten... 13 Lønnsfradrag... 14 Fremføring av negativ beregnet personinntekt... 14 Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter... 14 Fremtidige endringer:... 15 Pensjonsreform... 15 AVSKRIVNING MV.... 15 Hvilke driftsmidler skal avskrives?... 15 Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler... 15 Avskrivningsgrunnlag... 16 Avskrivningsgrupper og satser... 16 Saldogruppe d... 17 Fast teknisk utstyr... 17 Nye regler fra 2009... 17 Saldogruppe h... 18 Kostnadsfordeling... 18 Hva bør en avskrive først?... 18 Aktivering av vedlikehold... 19 Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes... 19 Avskrivning av restbeløp på saldo... 19 Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning... 19 Ikke avskrivbare anlegg... 19 VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN... 20 Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per 31.12.2008... 20 Skogsvirke på lager... 21 Ved... 21 Pelsskinn i sluttbalansen... 21 Buskap i utgående balanse... 22 LIGNING AV BARN MV.... 23 Lønn til egne barn mv.... 23 Foreldrefradrag... 24 LIGNING AV EKTEFELLER... 24 Inntekt fra «felles bedrift»... 25 Momenter vedrørende deling av inntekt... 26 Samboere... 27 KJØP/REALISASJON AV FAST EIENDOM, MELKEKVOTE MV.... 27 Realisasjon av gårdsbruk og skogbruk... 27 Beregning for å finne skattepliktig gevinst/tap... 29 Oppregulering av inngangsverdien for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk:... 29 2

Skattemessig oppskrivning ved eierskifte og dødsfall... 31 Kapitalisert kår ikke del av kostpris... 31 Tap av driftsmidler/erstatninger... 31 Skattefritak ved skogvern etter naturvernloven.... 31 Ulempeerstatning... 31 Uttaksbeskatning... 32 Salg/kjøp av melkekvote... 32 Fradrag for dokumentavgift i arveavgift... 32 FØRING AV GEVINST OG TAP SAMT BETINGET SKATTEFRITAK MV.... 33 Løsøre negativ saldo... 33 Realisasjon av fast eiendom og av hel buskap - gevinst- og tapskonto... 33 Ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak mv.... 34 Delskade... 35 Buskap, ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak... 36 BOLIG MV.... 37 UTTAK AV JORDBRUKSPRODUKTER MV.... 38 Kjøtt... 38 Andre produkter... 38 Verdi av eget brensel... 39 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort... 39 Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen... 39 BIL, REISEUTGIFTER MV.... 39 Yrkesbil eller privatbil... 40 Kjørebok... 40 Privat bruk av yrkesbil... 40 Vurderinger... 42 Uttak... 42 Merverdiavgift (mva)... 42 Bilskjema... 43 Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted, samt besøksreiser... 43 Yrkesreise eller arbeidsreise?... 44 MERVERDIAVGIFT... 44 Utleie... 45 Hotell hytter mv.... 45 Årsterminoppgave mv.... 45 Merverdiavgift på mat... 45 Justeringsreglene - nytt fra 2008... 46 Hest... 46 Merverdiavgift og flere næringer... 46 Fradrag for merverdiavgift på snøscooter... 47 DIVERSE... 47 Arbeidstøy... 47 Renter gjeldsforsikring betalingsomkostninger... 47 Rentestøtte... 48 Premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring, premie til frivillig yrkesskadetrygd og næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden... 48 Innskuddspensjonsordning med skattefradrag for næringsdrivende... 49 Individuelle pensjonsavtaler... 50 Formuesansettelse på fast eiendom... 50 Formuesansettelse på boliger og fritidseiendom mv.... 50 Formuesansettelse på jordbrukseiendom... 51 Formuesansettelse på skogbrukseiendom... 52 Utleie av fritidshus... 52 Kontingenter... 52 Gaver til visse frivillige organisasjoner mv.... 52 Boligsparing for ungdom - BSU... 53 Juridisk bistand/prosessutgifter... 53 Studiereiser, kurs, reiseutgifter, bevertning, gaver mv.... 53 Studiereiser og kurs... 53 3

Reise... 54 Reise med overnatting... 54 Overtid... 54 Bevertning... 54 Gaver... 54 Grøfting, nydyrking og bakkeplanering... 55 Kår... 55 Kontorhold og annen næringsbruk av skattefri bolig... 56 PC - datamaskiner i landbruket... 57 Telefon elektronisk kommunikasjon (EK)... 57 Helsetjeneste... 58 Leasing... 58 Definisjon av vedlikehold... 58 Rivningskostnader... 59 Utgifter til kost og losji... 59 Arveavgift... 59 Samboere... 60 Avdragsordning for betaling av arveavgift... 60 Minstefradrag og lønnsfradrag... 61 Jordbruksfradrag... 61 Biomasse - ved... 62 Næring/hobby... 62 Plenklipper... 63 Lønnsoppgaver... 63 Kort om deltakermodellen ANS/DA... 64 Skogfond... 65 Uttak av tømmer til eget bruk... 66 Rotsalg av tømmer... 67 Utbetalt utbytte fra Gjensidige og skogeiersamvirke... 67 Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring... 67 4

Det er igjen tid for årsoppgjør. Under føringen av regnskapet med tilhørende skjemaer bør en ha tilgjengelig Spesiell rettledning til Næringsoppgave 1, RF-1175, og Tilleggsskjema, RF- 1177, for 2008 til bruk for skattytere som har bokføringsplikt, og som driver virksomhet innen jordbruk/gartneri, skogbruk, pelsdyrnæring, reindrift eller driver skiferproduksjon i Nord- Troms og Finnmark, rettledning til selvangivelsen for næringsdrivende samt rettledning til utfylling av skjema for beregning av personinntekt. Annet oppslagsverk kan være «Lignings- ABC 2008/09» og «Skatte-Nøkkelen 2008/2009». Selvangivelsen for kommer delvis ferdigutfylt i første del av april. Mottakerne skal så fylle ut de aktuelle tall fra næringen, samt eventuelle aksjer, videre fylle ut eventuelle mangler og rette eventuelle feil, før den sendes inn. Næringsdrivendes frist for innsending er 30. april for ligningsoppgaver levert på papir og 31. mai for elektronisk overførte ligningsoppgaver (Altinn). Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd for næringsdrivende er 31. mai. Av hovedtemaer i artikkelen vil du finne: Gjeldende bokføringsregler mv. Inntektsskatt - skattegrunnlag Foretaksmodellen Avskrivning mv. Varelager og buskap i sluttbalansen Ligning av barn mv. Ligning av ektefeller Kjøp/realisasjon av fast eiendom, melkekvote mv. Føring av gevinst og tap samt betinget skattefritak Bolig mv. Uttak av jordbruksprodukter mv. Bil, reiseutgifter mv. Merverdiavgift Diverse. GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV. Et foretak skal levere èn felles næringsoppgave for alle virksomheter. Dette vil også gjelde selv om virksomhetene er svært ulike, som f.eks. kombinasjon tannlegepraksis, ridesenter og skogbruk. Selv om de ulike virksomhetene innrapporteres på en felles næringsoppgave, skal det på side 4 i oppgaven vises netto næringsinntekt (alminnelig inntekt) fordelt på ulike virksomheter. Videre er de ulike virksomheter selvstendige i forhold til: 5

o Virksomhetsbegrepet 1 o Oppretting av saldoer (avskrivning) samt gevinst- og tapskonto o Ved eventuelt opphør skal det foretas en vurdering i forhold til hver atskilt virksomhet i foretaket der en følger de vanlige regler for opphør av virksomhet. I tillegg til Selvangivelse for næringsdrivende og Næringsoppgave 1 skal en for landbruksnæringene levere: Tilleggsskjema for næringsdrivende innen jordbruk/gartneri, skogbruk, reindrift, pelsdyrnæring -- (RF-1177), Avskrivningsskjema (RF-1084) og Skjema for beregning av personinntekt 2008 (RF-1224). Videre skal det utarbeides oversikt over husdyr samt innkjøpt og selvprodusert varelager. Her kan en velge å utarbeide et eget skjema eller nytte Skjema for varelager (RF-1179). Dette skal ikke sendes inn, men skal oppbevares sammen med regnskapet i 10 år. Mer om skjemaene: se årets RF-1178 Spesiell rettledning til Næringsoppgave 1, RF 1175, og Tilleggsskjema, RF-1177, for 2008. For næringsdrivende som har stedbunden inntekt eller formue i flere kommuner, anbefales Skjema for fordeling av stedbunden inntekt og formue mellom kommuner 2008 (RF-1034) Skjemaet er ikke pliktig vedlegg til selvangivelsen, men anbefales brukt for å forhindre eventuelle feil på skatteavregningen. Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag Ifølge skattelovsforskriften om jordbruksfradrag (FSFIN 8-1-11), samt rettledning til næringsoppgave og tilleggsskjema, kan en i driftsresultatet for primærnæring (jord- og hagebruk, skogbruk og pelsdyrnæring) samt i grunnlaget for jordbruksfradrag ta med: Omsetning fra annen næringsvirksomhet som ikke overstiger kr 30 000, Avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når det skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsakelig egetprodusert fôr, Bihold, Utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som hovedsakelig (mer enn 80 % av samlet bruk) nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten ikke utøves som selvstendig næring. Om biomasse/ved, se avsnittet om jordbruksfradrag. 1 Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at den: innebærer aktivitet, tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd og drives for skattyters regning og risiko. 6

Når det gjelder leieinntekter av gårdens opprinnelige bebyggelse, er dette ikke omtalt i forskriften og inngår følgelig også i grunnlaget for jordbruksfradrag med mindre utleien fremstår som egen næringsvirksomhet. Når det gjelder kostnader og inntekter vedr. utleie som ikke anses for å være et ledd i den aktive virksomheten, og følgelig skal holdes utenfor i forhold til beregning av personinntekt med tilhørende trygdeavgift og toppskatt, skal det korrigeres for dette på personinntektsskjemaet side 1, post 1.3. Når det gjelder bortforpaktning står det følgende i Lignings-ABC 2008/09 s. 641 Forpaktningsinntekt behandles i de fleste tilfeller som inntekt ved utleie av formuesobjekter. Utøves det i bortforpakters regi ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet. -- Anses utleien ikke som virksomhet, skal bortforpakter levere «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom», RF-1189. Dette gjelder også i tilfeller der bortforpakter har krav på avskrivninger. Anses bortforpaktningen som virksomhet må bortforpakteren levere næringsoppgave og tilleggsskjema. Regnskapslov og bokføringslov Regnskapsloven kapittel 1 «Virkeområde, regnskapspliktige og definisjoner» viser hvem som har fullt årsregnskap med årsberetning, noter mv. Mindre foretak har begrenset regnskapsplikt/bokføringsplikt, dvs. et skattemessig årsoppgjør etter bokføringsloven. Skattemessig årsoppgjør gjelder for enkeltpersonforetak som samlet har eiendeler med verdi under 20 millioner kroner og færre enn 20 ansatte, deltakerlignet selskap med mindre enn 5 millioner kroner i salgsinntekt og færre enn 5 ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger 5. Utdrag fra den nye bokføringsloven: Ajourhold: bokføringspliktige som har mer enn 300 bilag per år, må ajourføre regnskapet minst hver 4. måned. Dersom en i løpet av året kommer over 300 bilag, inntrer ajourholdsfristen umiddelbart. I næringer med store sesongsvingninger, f.eks. landbruk, vil det kunne forekomme at antall transaksjoner i løpet av årets første måneder er svært lav. Bestemmelsen tolkes slik at så lenge grensen på 300 bilag ikke overstiges i løpet første tertial, er det heller ikke pålagt å ajourføre regnskapet per dette tidspunktet. Det er krav om kunde- og leverandørspesifikasjon/reskontro for alle næringer. Unntak er kontante kjøp (inklusive kjøp med betalingskort) og salg når varen eller tjenesten ikke er 7

beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen. (Videre skal kontantkjøp på kr 40 000 eller mer alltid føres over kunde- og leverandørspesifikasjon.) Inngående faktura (kredittkjøp) må innholde selgers navn og organisasjonsnummer + bokstavene MVA (dersom selger er registrert i avgiftsmanntallet), fakturanummer, dato for utstedelse og dato og sted for levering av ytelsen, kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer, ytelsens art og omfang (en klar beskrivelse av varen eller tjenesten), vederlag og spesifikasjon av merverdiavgift. (Er det påført mva på fakturaen og alt tilsier at selger er registrert for mva., men har glemt å fylle ut org.nr. eller mangler bokstavene MVA vil fradragføring av mva. bli godkjent hvis kjøper kan dokumentere mva. registreringen ved oppslag på www.brreg.no) Kvittering (kontantkjøp) har stort sett samme krav som ved kredittkjøp. Kjøpers navn eller organisasjonsnummer må være påført kvitteringen dersom kjøpet ikke belastes næringsvirksomhetens bankkonto. (Unntak for kjøpers navn ved kontantkjøp under kroner 1 000 forutsatt at produktet ikke skal videreselges eller brukes som innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen (dvs. såkorn, kunstgjødsel, kraftfôr mv.).) Utgående fakturaer (kredittsalg). Utgående fakturaer skal være forhåndsnummererte på trykte blanketter eller ved bruk av dataprogram. For leverandører med årsoppgave eller årsterminoppgave, må fakturering/avregning foretas for leveringsåret. Om kravene til innhold i dokumentet, se om inngående faktura ovenfor. Kontantsalg. Det er unntak fra kassaapparat for den som kun har sporadisk kontantsalg (f.eks. salg av juletrær eller at en eggprodusent som leverer fast til eggsentralen, unntaksvis selger egg til privatpersoner), eller ambulerende kontantsalg (f.eks. salg fra vei, egen hage eller ved salg rundt hos kundene). Grensen for fritak fra kravet om kassaapparat for ambulerende og sporadisk omsetning er tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. kr 210 768 med tillegg for merverdiavgift. Når en er unntatt fra kravet om kassaapparat, skal en notere det enkelte salg i innbunden bok med forhåndsnummererte sider eller ved å nytte forhåndsnummererte salgsbilag. Et slikt forhåndsnummerert salgsbilag/kvittering må inneholde selgerens navn og organisasjonsnummer, nummer, dato, vare og omfang, vederlag og merverdiavgift. (Krav til å angi kjøper vil i de fleste tilfeller ikke være aktuelt ved kontantsalg fra detaljist.) Ved bruk av innbunden bok må det noteres dato, vare og omfang samt vederlag. Salget må summeres daglig. Det kan være hensiktsmessig å nytte kvitteringsbok hvor kopien blir i boka, mens originalen tas ut og settes i bilagspermen. 8

Råd vedr. regnskapet og bokføringen Unngå å blande privatbilag inn på bankkontoen for næringen. (Private bilag vil normalt si alle bilag vedr. privatbil, hytter, skatter, private forsikringer, lønn, pensjoner, trygder samt utbytte og kjøp og salg vedr. private verdipapirer, studielån mv.). Innarbeid rutiner på overføring fra driftskontoen til privatkontoen. Er driftskontoen tom, ikke betal næringsutgifter fra privatkontoen, men foreta en overføring fra privatkontoen til næringskontoen. Betal alle regninger utover småbeløp over driftskontoen (bankkort). Ved avstemming av driftskontoen har en da kontroll på at bilaget er kommet med i regnskapet. Når det gjelder utgifter til telefon samt strøm over felles måler (hvor kostnaden skal deles mellom næringsregnskapet og privat), må dette betales over driftskonto. Tilsvarende også for forsikringer som omfatter både næring og privat. For å få skatte- og avgiftsmessig fradrag, husk at bilagene må utstedes på hovedutøver/den som står registrert i avgiftsmanntallet og påse at utsteder av bilaget har påført sitt organisasjonsnummer med tillegg av bokstavene MVA. INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG Fig. Alminnelig inntekt - nettoskatt Alle skattepliktige inntekter inngår i begrepet alminnelig inntekt. Eksempler er positiv næringsinntekt, lønn, pensjoner og kapitalinntekter. Til fradrag kommer alle fradragsberettigede kostnader. Eksempler er underskudd i næring, renteutgifter, barnehageutgifter mv. Nettobeløpet vi kommer frem til er grunnlaget for beregning av nettoskattene, dvs. fellesskatt og kommune- og fylkesskatt, til sammen 28 % (Finnmark og Nord-Troms 24,5 %). Ved beregning av nettoskattene reduseres inntektene først med et personfradrag, kr 38 850 i skatteklasse 1 og kr 77 700 i skatteklasse 2. Personinntekt - bruttoskatt I tillegg til å inngå i alminnelig inntekt, inngår inntekter opptjent gjennom eget arbeid også i begrepet personinntekt. Dette gjelder lønn, pensjoner, trygder og personinntekt fra næringsvirksomhet. (Mer om personinntekt i næringsvirksomhet i avsnittet om foretaksmodellen.) Personinntekten er grunnlaget for beregning av bruttoskattene, dvs. trygdeavgift og toppskatt. Personinntekten er også beregningsgrunnlaget for fremtidige ytelser fra folketrygden. Trygdeavgiften for inntekt i primærnæringene og for lønn er 7,8 % (annen næringsvirksomhet 11 %). Toppskatten har to trinn. For år 2008 beregnes første trinn av personinntekt fra kr 420 000, og utgjør 9 % (i Finnmark og Nord-Troms 7 %). Andre trinn utgjør 12 % og beregnes av personinntekt fra kr 682 500. 9

Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som er driftsmiddel i næring, skattlegges som ordinær driftsinntekt, dvs. at gevinster/tap inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt som dermed resulterer i trygdeavgift, samt eventuell toppskatt. Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak Deltakermodellen for deltakerlignede selskaper/ans Aksjonærmodellen for aksjeselskaper. Foretaksmodellen er en kildemodell og ligner mye på den tidligere delingsmodellen, mens deltakerlignede selskap/ans og aksjeselskap lignes etter en uttaksmodell. For alle foretakene skattlegges resultatet med 28 % skatt av alminnelig inntekt. (I et AS betales skatten av selskapet.) For enkeltpersonforetak beregnes det personinntekt som gir grunnlag for beskatning med trygdeavgift og eventuell toppskatt. For deltakerlignede selskaper/ans er det yterligere 28 % skatt ved utdeling (når overskuddet deles ut) etter fradrag for betalt skatt av selskapets overskudd, samt skjermingsfradrag. For utdeling ut over dette, blir samlet skatt derfor 48,16 %. For å komme frem til selskapets resultat gjøres det fradrag for deltakernes arbeidsgodtgjørelse. Mottatt arbeidsgodtgjørelse er for deltakerne næringsinntekt og er følgelig personinntekt (det beregnes ikke annen personinntekt fra selskapet.) For aksjeselskaper er det også uttaksmodell, slik at mottaker må betale 28 % skatt av mottatt utbytte. Først skal det gjøres fradrag for skjerming. For utbytte som overstiger skjermingsfradraget, blir samlet skatt 48,16 % (hvorav 28 % er betalt av selskapet). For å komme frem til selskapets resultat fradragsføres bl.a. eiernes lønn. Eiernes lønn fra selskapet blir eiernes personinntekt fra selskapet. I alle modellene gjøres det fradrag for skjerming. Skjermingsfradraget skal tilsvare risikofri avkastning av investert kapital med enkelte modifikasjoner. Dvs. at skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av inngangsverdier (skjermingsgrunnlaget) multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av Finansdepartementet for det enkelte år. Skjermingsrenten er 28 % lavere for selskap enn for enkeltpersonforetak og er fastsatt til henholdsvis 3,8 % for selskap og 5,2 % for enkeltpersonforetak for inntektsåret 2008. 10

FORETAKSMODELLEN Næringsinntekten består dels av avkastning av investert kapital i næringa og dels av resultatet av eget arbeid. Foretaksmodellen er en kildemodell. Hele næringsinntekten inngår i grunnlaget for alminnelig inntekt. For å komme frem til personinntekt i næring skal næringsinntekten i korte trekk reduseres med et beregnet skjermingsfradrag samt et eventuelt lønnsfradrag, slik at en sitter tilbake med en rest som er arbeidsvederlag/personinntekt i næring. Denne beregnede personinntekten inngår i grunnlaget for beregning av trygdeavgift og eventuell toppskatt. Kapitalgevinster ved realisasjon av driftmidler som har virket i virksomheten inngår i grunnlaget. Næringsgjeld til finansinstitusjoner kommer til fradrag i skjermingsgrunnlaget og tilhørende renter reduserer personinntekten. Det skal også beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er opphørt. Beregningen av personinntekt gjøres på Skjema for beregning av personinntekt 2008 (RF- 1224), og sendes inn av hovedutøver av næringen. (Detaljforklaring fremgår av skjemaets rettledning, RF-1225.) I grove trekk finner en personinntekten på følgende måte: Skjermingsgrunnlag Eiendeler i næring + Kundefordringer - Leverandørgjeld mv. = Skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag - Næringsgjeld til finansinstitusjoner = Skjermingsgrunnlag Beregning av personinntekt Næringsinntekt fra næringsoppgaven - Renter av gjeld i næring til finansinstitusjoner som ikke overstiger skjermingsfradraget -/+ Inntekter/kostnader som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten, f.eks. kår, reguleringsavgifter, nøytrale leieinntekter mv. - Skjermingsfradrag, dvs. skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = Sum personinntekt som eventuelt kan deles på ektefellene - Lønnsfradrag = Årets beregnede personinntekt - Fremførbar negativ personinntekt fra tidligere år + Eventuell samordning av arbeidsgodtgjørelse fra ANS = Positiv personinntekt overføres til selvangivelsen eller negativ personinntekt til fremføring 11

Skjermingsgrunnlaget Skjermingsgrunnlaget er næringskapitalen, dvs. varige driftsmidler samt varelager/buskap. Alle avskrivbare og nedskrivbare eiendeler, f.eks. maskiner, driftsbygninger, varelager mv., skal verdsettes til skattemessige verdier (historisk kostpris/balanseverdi). For ikke-avskrivbare driftsmidler som har virket i virksomheten, f.eks. jord og skog, skal en velge den høyeste verdien av historisk kostpris (balanseverdi) og skattemessig formuesverdi/ligningsverdi. Dersom ligningsverdien omfatter flere eiendeler hvor noen eiendeler (f.eks. våningshus, kårbolig samt andre utleieobjekter som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten.) som ikke skal inngå i skjermingsgrunnlaget, må den samlede ligningsverdien fordeles forholdsmessig. Når det gjelder verdsetting etter bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven, kan de som valgte dette 1999 velge å fortsette. (Lite aktuelt for gårdsbruk.) I tillegg kommer kundefordringer. Til fradrag kommer gjeld til leverandører og forskuddsbetaling fra kunder. Ved å legge sammen inngående og utgående verdi og dele på 2, har en kommet frem til skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag. Videre skal skjermingsgrunnlaget reduseres med næringsgjeld til både offentlige og private finansinstitusjoner så lenge den ikke overstiger skjermingsgrunnlaget. Ved beregning av personinntekten skal en tilsvarende redusere næringsinntekten med de renter som skriver seg fra denne gjelden. Etter dette får en fradrag i personinntekten for de faktiske rentene. (Skjermingsrenten som fastsettes etter risikofri rente er normalt lavere en den faktiske lånerenten). Det er heller ikke for 2008 anledning til å unnlate å fradragsføre renter for å øke grunnlaget for beregning av personinntekt. Med næringsgjeld menes gjeld tilknyttet foretaket, det skal således skilles mellom privatgjeld og foretaksgjeld. Finansdepartementet ga i brev av 12. desember 2006 anvisning på lempelig praktisering av dette skillet. Det er litt opp til en selv om en velger å ha sin egenkapital i næringen eller privat. Ønskes f.eks. lavere personinntekt må en i større grad definere lånet som næringslån. Ønsker en høyere personinntekt, gir ikke regelverket rom for å utelate fradrag for næringsgjeld/-renter. Eiendeler ervervet i året får bare registrert utgående verdi det året. Eiendeler som skal med i skjermingsgrunnlaget, må være tatt i bruk i næringen. Det er ikke nødvendig at de skal ha virket i næringen det enkelte år. Starter næringen, f.eks. 1/7, skal det registreres inngående verdi 1/7 og utgående verdi 31/12 og summen deles på 2. Det beregnede skjermingsfradraget deles deretter på 12 måneder og multipliseres med 6 måneder. 12

Samordning av personinntekt Personinntekt beregnes under ett (felles personinntektsskjema) for drift av alminnelig gårdsbruk og skogbruk med bierverv, fiske og fangst, reindrift og bierverv mv. når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk (750 dagsverk 5625 timer). Videre skal personinntekt beregnes under ett for næringer når det er en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom dem og det er samme trygdeavgiftssats. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering samt om næringene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen. Det er også samordningsadgang for næringer med ulik trygdeavgiftssats hvis de nevnte forutsetninger er til stede. Foreligger det samordningsadgang, kan beregnet negativ personinntekt i én næring komme til fradrag i beregnet positiv personinntekt i en annen næring. Det er adgang til å foreta samordning mellom deltakerlignet selskap og enkeltpersonforetak, dersom det dreier seg om drift av gårdsbruk eller skogbruk. Siden det i deltakerlignet selskap ikke lenger skal beregnes personinntekt, kan det samordnes mot den enkelte deltakers arbeidsgodtgjørelse fra selskapet. Samordning gjelder kun hvor de ulike virksomhetene er integrerte i hverandre. Dreier det seg kun om ren utleie av eget gårdsbruk, vil leieinntektene være kapitalinntekt og følgelig ingen samordning. Forutsetningen for samordning er at eieren av gårdsbruket deltar med aktivitet i selskapet og i tillegg utøver aktivitet på eget gårdsbruk. Det er ikke noe krav at personinntekt (arbeidsgodtgjørelse) fra selskapet og gårdsbruket skal samordnes, men personinntektene kan samordnes. Skjermingsrenten Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet på bakgrunn av gjennomsnittlig 3 måneders rente på statskasseveksler og blir kunngjort på Skattedirektoratets hjemmeside. For 2008 er skjermingsrenten satt til 5,2 %. For selskap er den 28 % lavere, dvs. 3,8 %. En står fritt i å velge skjermingsrente. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter (FSFINN 12-12-10 annet ledd), dvs. innenfor intervallet 0 til 5,2 %. Der personinntekten skal beregnes under ett, f.eks. jord/skog, skal det nyttes felles skjermingsrente. Det skal også nyttes felles skjermingsrente for ektefeller som deler inntekt fra felles bedrift. Det kan nyttes ulik skjermingsrente når det er flere næringer hvor 13

personinntekt beregnes separat for hver næring. Dette gjelder også i tilfeller der det er anledning til å foreta samordning. Lønnsfradrag For de som har lønnsutgifter, må det korrigeres for eventuelt lønnsfradrag. Den foreløpige beregnede personinntekten i næring skal reduseres med 15 % av summen av lønnskostnader, arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter vedrørende ansatte. Likevel er det en begrensning slik at en ikke kan bringe personinntekten lavere enn 6 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G), dvs. kr 414 648 for 2008. (Grunnlaget reduseres ikke for eventuelt mottatt lønnstilskudd og/eller sykepenger.) Ved flere næringsvirksomheter gjelder den nedre grensen på 6 G for hver beregningsenhet. Når ektefeller deler inntekt, vil de hver for seg ha 6 G som nedre grense for lønnsfradrag. Det leveres likevel bare ett eksemplar av skjemaet hvor det er satt inn poster for fordeling. Fremføring av negativ beregnet personinntekt Hvis det beregnede skjermingsfradraget overstiger den korrigerte næringsinntekten, får en negativ personinntekt i virksomheten. Det er ikke anledning til å trekke negativ personinntekt fra lønnsinntekt. Negativ personinntekt kan fremføres til et senere år med positiv personinntekt i samme næring. Adgangen faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året han har anledning til det. Eks.: En skattyter har 100 i negativ beregnet personinntekt i år 1 og 10 i positiv beregnet personinntekt i år 2. Dersom skattyter ikke benytter nedskrivning i år 2, mister vedkommende retten til å fremføre 10. Til fremføring for senere år gjenstår altså 90. Det er ingen begrensning i antall år negativ personinntekt kan fremføres. Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter I den grad det etter gjeldsfradraget er noe skjermingsgrunnlag tilbake er skjermingsrenten fleksibel, dvs. slik at en selv til en viss grad kan påvirke størrelsen på personinntekten. Vi vil anbefale at en tilstreber å få så stor personinntekt i yrkesaktiv alder at det gir gode trygderettigheter ved oppnådd pensjonsalder eller ved eventuell sykdom eller uførhet. Det er imidlertid ikke noe poeng å ha for høy personinntekt. Kommer en over inntektsnivået på 6 G (kr 414 648 som gir 5,0 pensjonspoeng) hvor bare 1/3 av overskytende inntekt tas med ved beregning av pensjonspoeng, (men trygdeavgiften beregnes av hele inntekten) eller en passerer nivået for innslag av toppskatt (kr 420 000), blir skatten betydelig høyere samtidig som økningen av trygderettigheter er beskjedent. Vi mener at å betale trygdeavgift (7,8 %) av en samlet personinntekt inntil nevnte nivå, er en god forsikring med tanke på tilleggspensjon ved alder, uførhet, etterlattepensjon samt sykepenger. Det er viktig å 14

få registrert i alt 40 år med samlet personinntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp, G (kr 69 108 for år 2008), det vil si minst 0,01 pensjonspoeng. (For 2008 vil det si en pensjonsgivende inntekt på minst kr 69 800.) En må også være klar over at det er de 20 beste årene som teller når tilleggspensjonen skal beregnes, slik at det er viktig at disse er høye. For yngre personer som kommer inn under nytt pensjonssystem, vil alle årene telle med når tilleggspensjonen skal beregnes, slik at det vil være hensiktsmessig med høy personinntekt i hele opptjeningsfasen. Fremtidige endringer: Pensjonsreform Det arbeides for tiden med ny pensjonsreform hvor det bl.a. er foreslått at opptjeningstiden utvides til 43 år, samt at alle opptjeningsårene skal telle med fullt ut. Dvs. at den nåværende besteårsregelen hvor det er de 20 beste årene som teller, vil falle bort. Videre er det foreslått full opptjening til 7,1 G, som skal gi 7,1 pensjonspoeng, ingen opptjening ut over dette. (I dag oppnås inntil 7,0 poeng.) Nye regler er ment å gjelde fra 2011. Det er foreslått alternative overgangsordninger. AVSKRIVNING MV. Å aktivere et driftsmiddel for avskrivning innebærer i prinsippet å fordele dets kostpris over levetiden. Dette gjøres ved å foreta en periodevis kostnadsføring. I skatteregnskapet nyttes saldoavskrivning. Hvilke driftsmidler skal avskrives? Det er bare varige og betydelige driftsmidler som skal avskrives. Varig vil si at driftsmidlet må ha en antatt brukstid på minst 3 år. Betydelig vil si at kostprisen må være kr 15 000 eller høyere. Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler Et driftsmiddel med en kostpris under kr 15 000 kan utgiftsføres direkte. 15 000- kronersgrensen gjelder for hvert enkelt driftsmiddel. Det er ikke anledning til å dele opp innkjøpet på flere fakturaer for å komme under grensen på kr 15 000. Definisjon av "et driftsmiddel" er at det funksjonelt og fysisk utgjør en enhet. Det er også anledning til å aktivere et varig driftsmiddel med kostpris under kr 15 000 på saldo for avskrivning etter saldoreglene. Førstegangsanskaffelser av større beholdning av varige driftsmidler som verktøy, redskap mv., regnes som et betydelig driftsmiddel dersom samlet inngangsverdi er kr 15 000 eller høyere, selv om hver gjenstand har en inngangsverdi under kr 15 000. 15

Når to naboer kjøper et driftsmiddel sammen, gjelder grensebeløpet i forhold til hver enkelt nabos eierandel. Grensebeløpet blir sett på samlet når driftsmidlet inngår i samdrift/kompaniskap. Der «fast teknisk utstyr» i driftsbygninger er aktivert under «driftsløsøre», blir denne delen vurdert som egen investering og inngår i samlesaldoen, saldogruppe d. Det eksisterer ingen 15 000-kronersgrense for påkostninger på aktiverte driftsmidler. Avskrivningsgrunnlag I saldosystemet regnes avskrivningsgrunnlaget med utgangspunkt i saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Litt forenklet kan en sette opp følgende oppstilling over beregning av avskrivningsgrunnlaget for den enkelte saldo: Inngående balanse 1.1 i inntektsåret + Kostpris for nye driftsmidler, samt påkostning på eksisterende Salgssum/erstatningsbeløp Nedskrivning med offentlige tilskudd mv. (omfattet ikke tilskudd fra allmenning) = Grunnlag for saldoavskrivning. Det er ikke adgang til å foreta avskrivning i det året næringen opphører. (Det er eieren av driftsmidlet 31.12. som kan avskrive.) Avskrivningsgrupper og satser Saldoavskrivning går ut på at en avskriver med inntil en viss prosent av avskrivningsgrunnlaget. Maksimumsatsene for aktuelle grupper i landbruket er for inntektsåret 2008: Saldogruppe a, kontormaskiner o.l. 30 % Saldogruppe c, laste- og varebiler 20 % Saldogruppe d, personbil, traktorer, maskiner, redskaper, inventar mv. 20 % Saldogruppe h, bygg og anlegg 4 %. Bygninger av så enkel konstruksjon at de antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre, kan avskrives med inntil 8 %. Det skal tas utgangspunkt i forventet brukstid når vedkommende bygning eller anlegg ble oppført/anlagt. Innenfor landbruket er det spesielt tenkt på enkle veksthus og pelsdyrgårder. For eventuell restverdi på aktiverte lukkede grøfter kan en slik høy avskrivningssats anvendes. 16

Saldogruppe d Gruppen inneholder følgende: personbil/stasjonsvogn i næring, traktorer, redskaper, skurtreskere, skogsmaskiner, vanningsvogner, flyttbare deler av vanningsanlegg, løst inventar mv. Formuesverdien for overføring til selvangivelsen settes til ligningsmessig nedskrevet verdi. Avvik kan gjøres dersom den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr Fast teknisk utstyr i driftsbygninger skal enten aktiveres under gruppen «Driftsløsøre» eller «Bygg og anlegg». Fast teknisk utstyr i driftsbygninger er f.eks. automatisk gjødseltrekk, fôrutlegger, mjølkemaskin, batteribur for høns, den del av korntørka som inneholder bevegelige deler og de øvrige delene som ikke er fastmontert, løse rør, selve tørkeenheten, elektriske installasjoner i forbindelse med forannevnte innretninger, samt vifter og lysarmatur. Det vil si den delen av innretninger/utstyr i driftsbygningen som tidligere ble ilagt investeringsavgift. Føres fast teknisk utstyr under «Bygg og anlegg» kan senere utskiftninger direkte utgiftsføres som vedlikehold. Ved formuesligningen og ved salg av gården, inngår fast teknisk utstyr i den faste eiendommen. Velger en å balanseføre fast teknisk utstyr under «Driftsløsøre», får en mulighet for å nytte høyere avskrivningsprosent. Eventuell senere utskiftning må da aktiveres på saldoen for så å avskrives. Med de vedtatte endringer fra og med 2009 (se nedenfor) vil vi anbefale at inventar/omsetbare (løse, ikke faststøpte) deler av innredninger og utstyr mv. føres under driftsløsøre. For å finne frem til riktig formue og hva som utgjør skattefritt og skattepliktig salg ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk (når eiertiden er over 10 år osv.), er det til enhver tid nødvendig å vite hvor stor del av gruppen «Driftsløsøre» som utgjør fast teknisk utstyr. I de tilfellene fast teknisk utstyr inngår i saldogruppen «Driftsløsøre», skal en i prinsippet trekke dette ut når en skal finne frem til formuesverdien for driftsløsøret. I praksis nyttes summen på saldogruppen ukorrigert, da den samlede faktiske verdien av driftsløsøret i saldogruppen normalt ligger høyere enn nedskrevet verdi samlet. Nye regler fra 2009 Fra og med 2009 blir det en ny avskrivningsgruppe (j) for faste tekniske installasjoner i bygninger, med avskrivningssats på 10 %. Her omfattes varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, 17

elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Det vil komme en overgangsregel om fordeling av saldo for bygg i saldogruppe h og forretningsbygg i saldogruppe i per 31. desember 2008, mellom eksisterende saldo for bygning og faste tekniske installasjoner i ny saldogruppe j. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av fast teknisk installasjon. Saldogruppe h Det skal være én saldo for hvert enkelt bygg/anlegg. Driftsbygninger som ikke er i bruk i næringen, er ikke gjenstand for avskrivning og skal føres opp på næringsoppgavens post 1160. Eventuelle stabbur som nyttes i næringen, føres opp som egen saldo i gruppe h. Stabbur som ikke nyttes, føres opp på næringsoppgavens post 1160. I de tilfeller deler av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper, eller ikke er avskrivbare, bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om avskrivningssats. Dette gjøres på grunnlag av leieverdiene på de forskjellige delene. Har en f.eks. i forbindelse med våningshuset et garasjeanlegg som utgjør mindre enn 50 % av leieverdien, vil ingen del av bygget være avskrivbart, dersom det ikke er seksjonert ifølge lov om eierseksjoner. Ved seksjonering må en bedømme hver seksjon for seg. Boligdelen er uansett kombinasjon aldri avskrivbar. Kostnadsfordeling Post 1295 i næringsoppgaven benyttes til driftsmidler som ikke er varige, og som i hovedregel vil bli utgiftsført ved ervervet. En kan her fordele kostprisen på levetiden, det vil si 2 eller 3 år. Det vil neppe være særlig stort behov for å nytte muligheten for kostnadsfordeling. Det er normalt ikke anledning til å fordele andre store driftsutgifter, f.eks. vedlikehold, på denne måten. Hva bør en avskrive først? Når inntekten er beskjeden, men det er utsikter til en fremtidig økning, eller en ikke får utnyttet jordbruksfradraget, kan det være hensiktsmessig ikke å nytte maksimal avskrivning, men spare avskrivning for å ha den til gode et seinere år. Det vil da være gunstigst å utsette avskrivning på saldogruppen driftsløsøre, og ta årets avskrivninger først og fremst på saldo med lav avskrivningssats 4 % og 8 %, det vil si bygg og anlegg. Grunnen til dette er at gevinst for driftsløsøre alltid er skattepliktig ved salg, mens bygg og anlegg kan bli skattefritt ved salg etter 10-årsregelen. Videre vil den utsatte avskrivningen bli bundet i lengre tid og falle i reell verdi før den igjen kan komme som en inntektsreduksjon i regnskapet. 18

Aktivering av vedlikehold Vedlikeholdskostnader på avskrivbare driftsmidler kan om ønskelig aktiveres og inngå i saldosystemet. Er inntekten i jordbruket/pelsdyrnæring/gartneri lavere enn kr 54 200, kan dette være aktuelt slik at en kan få nyttet jordbruksfradraget best mulig. Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes Når det gjelder driftsløsøre, kan avskrivning foretas f.o.m. det inntektsåret driftsmidlet er ervervet, dvs. fra og med leveringsåret. Driftsmidlet behøver ikke være tatt i bruk, og det kan kreves full avskrivning uansett når i året driftsmidlet er levert. Driftsmiddel som den skattepliktige selv tilvirker eller forestår byggingen av, kan avskrives f.o.m. året det er ferdig/tatt i bruk. På næringsoppgaven finnes en egen post, 1130 Bygg, anlegg, maskiner under bygging - til eget bruk. Her må de bygninger og anlegg føres som ikke er ferdigstilt ved årets slutt. Disse går da ikke inn i grunnlaget for saldoavskrivning og kan heller ikke tas med i skjermingsgrunnlaget. Når bygget/anlegget et senere år er ferdig, må verdien føres ut av posten «Under bygging» og aktiveres på riktig post for avskrivning. Avskrivning av restbeløp på saldo Er avskrivningsgrunnlaget på en saldo mindre enn kr 15 000 før saldoavskrivning i året, kan restbeløpet avskrives i sin helhet, eller eventuelt fordeles over flere år. Når saldoen for driftsløsøre ved senere tilkjøp igjen blir 15 000 eller høyere, kommer en igjen inn under de ordinære avskrivningssatser. Her understrekes at en ser hver saldo for seg. Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning I skogbruket skal utgifter til driftsplan på kr 15 000 eller mer fordeles over 10 år. Bakkeplanering inngår heller ikke i saldoavskrivningsreglene. Slike utgifter skal fortsatt fordeles over 10 år. Er utgiften under kr 10 000, kan den utgiftsføres i året. Ved eiendomsoverdragelse kan eventuell rest på bakkeplanering fortsatt nedskrives hos selger. Skogsveier som var aktivert etter tidligere regler og som fortsatt har en restverdi i balansen, skal fortsatt avskrives med samme avskrivningsbeløp som tidligere år. Ved eierskifte kan ny eier fortsette tidligere eiers avskrivning av restbeløp helt til veien er nedskrevet. Nye skogsveier føres direkte til utgift i anleggsåret. Ikke avskrivbare anlegg Visse investeringer vedr. fast eiendom er ikke avskrivbare. Dette gjelder f.eks. bygging av gårdsvei (med unntak av bruer og asfaltering), anleggsbidrag ved utvidelse av 19

elektrisitetsnettet samt kanalisering mv. Utgifter til slike investeringer må aktiveres i sluttbalansen (post 1140 i næringsoppgaven) uten at de er gjenstand for avskrivning. VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN Varelager verdsettes etter tilvirknings-/anskaffelsesverdien. Dette går i korte trekk ut på at en tar utgangspunkt i historisk kostpris for varen. En har ikke anledning til å få fradrag for tap eller ta eventuell fortjeneste til inntekt før varen er realisert/solgt. Tilvirkningsverdien er definert som de direkte produksjonskostnadene for varen. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke inngå i balanseverdien. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet og fremgår av den årlige meldingen Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008, kapittel 3. Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per 31.12.2008 Tilv.verdi Korn (kr per kg) Mathvete 1,10 Matrug 1,00 Bygg 0,95 Havre 0,85 Fôrhvete 1,10 Fôrrug 1.00 Rughvete 1.00 Oljefrø 2,20 Erter 1,35 Matpoteter 0,90 Fabrikkpoteter 0,55 Høy 0,70 Halm, ubeh. 0,30 Halm, am.beh. 0,55 Kålrot 0,12 Grassilo 0,17 Byggrøpp 1,10 20