Årsrapport Brage
Innhold INNLEDNING... 5 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 9 1.7 Brønnstatus... 11 2 Boring... 11 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 11 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 12 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 14 2.4 Borekaks importert fra felt... 14 3 Utslipp av oljeholdigvann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller... 15 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 15 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 15 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 16 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 16 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 17 3.3.1 Utslipp av organiske komponenter... 19 3.3.2 Utslipp av tungmetaller... 22 3.3.3 Utslipp av radioaktive komponenter... 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 25 5 Evaluering av kjemikalier... 3 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 3 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 32 5.3 Produksjonskjemikalier... 33 5.4 Injeksjonskjemikalier... 34 5.5 Rørledningskjemikalier... 34 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 34 5.7 Hjelpekjemikalier... 34 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 36 5.1 Reservoarstyring... 36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 37 Side 3 av 61
6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 37 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S (29-) som tilsetninger og forurensinger i produkter... 37 7 Utslipp til luft... 39 7.1 Forbrenningsprosesser... 39 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 41 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 41 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 42 8 Akutt forurensing... 43 8.1 Akutt oljeforurensing... 43 8.2 Akutt forurensing av borevæsker og kjemikalier... 44 8.3 Akutt forurensing til luft... 45 9 Avfall... 46 9.1 Farlig avfall... 46 9.2 Avfall... 48 1 Vedlegg... 49 Side 4 av 61
INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Brage i. Rapporten er utarbeidet av DPN OW HSE, og kontaktperson hos Statoil er: Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Randi Breistein tlf. 478 35 811 E-post: rabr@statoil.com (Myndighetskontakt) Gisle Vassenden tlf. 994 5 867 E-post: givas@statoil.com (Miljøkoordinator) 1 Feltets status 1.1 Generelt Brage er et oljefelt med noe gass 12 kilometer nordvest for Bergen. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget 29.3.199 og feltet startet produksjonen 23.9.1993 (Statfjord- og Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 2.1.1998. Produksjonsstrømmene kommer fra plattformborede brønner. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Det produseres fra Statfjord, Fensfjord, Sognefjord og Brent formasjonene. Trykkstøtte for økt utvinning foregår ved vanninjeksjon (produsert- og utsiravann) i Statfjord, Fensfjord og Brent. I Sognefjord gis det trykkstøtte ved gassinjeksjon. De fleste brønner produserer med gassløft. Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 26 som skal vare ut feltets levetid. Side 5 av 61
1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet PROFF dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD (se tabell 3.1 og 7.1 a) Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3)* Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 12 38 742 565 941 747 6 774 2 Februar 12 3 541 91 232 93 5 774 549 285 Mars 13 762 567 88 596 544 5 748 666 24 April 12 362 668 533 474 262 5 696 889 31 Mai 14 367 65 939 237 2 6 598 281 Juni 4 169 629 182 427 9 6 323 66 328 Juli 7 3 488 639 2 14 649 5 212 942 323 August 1 65 6 473 1 589 764 4 849 442 31 September 7 386 54 379 332 393 3 62 484 638 Oktober 11 5 678 359 873 17 5 113 914 3 November 14 582 756 829 288 247 5 794 367 Desember 13 655 551 64 524 778 5 976 63 21 133 846 7 381 22 8 532 495 67 483 43 2 935 * Injisert produsert vann og utsiravann, ikke sjøvann Side 6 av 61
Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 155 685 156 31 3 716 8 914 776 364 6 17 Februar 146 615 145 91 28 639 8 478 691 793 6 54 Mars 157 79 155 998 29 321 7 96 687 539 5 828 April 142 45 141 285 29 38 9 392 668 638 6 837 Mai 17 671 168 8 39 62 15 218 71 484 1 64 Juni 158 188 157 456 34 762 2 299 666 246 14 132 Juli 128 15 127 218 3 572 13 367 65 661 9 799 August 13 93 13 7 25 464 7 176 577 661 4 621 September 65 63 65 514 16 85 4 526 394 65 2 931 Oktober 91 82 91 529 26 296 7 936 662 571 4 921 November 118 832 119 653 34 19 11 488 724 54 7 471 Desember 112 57 113 789 32 934 11 178 748 813 7 399 1 549 568 1 546 19 358 186 125 878 7 95 879 86 74 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett (RNB, Ressursklasse 3) som operatørene leverer til OD hvert år. Side 7 av 61
Produksjon av olje Produksjon av gass Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon Mengde oljeproduksjon [Sm3] 7 6 5 4 3 2 1 7 6 5 4 3 2 1 Mengde gassproduksjon [Mill Sm3] 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År 211 212 213 214 215 216 217 218 219 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet. Den blå kurven viser historiske data for oljeproduksjon i perioden 1993 til, og den gule angir prognosert oljeproduksjon frem til 219. Den røde kurven viser historiske data for gassproduksjon på Brage fra 1993 til, mens den grønne kurven viser prognose for gassproduksjon frem til 219. Tall for prognoser er tatt fra RNB211, mens produksjonstall er basert på tall som Statoil kontinuerlig rapporterer til Oljedirektoratet. Oljeproduksjonen var generelt avtagende på Brage etter produksjonstoppen i 1998, men på grunn av oppstart av ny borekampanje i 26 begynte oljeproduksjonen å stige igjen. Økningen i produksjon av gass i 25/26 skyldes oppstart av brønn A-31 i Sognefjord. Økningen i produksjon fra 27 til 28 skyldes oppstart av brønnene A-28 og A-1. Økning fra 28 til 29 skyldes oppstart av A-22 vanninjektor og oppstart av A-13 brønnen. I har det vært en liten reduksjon i oljeproduksjon, samtidig som gassproduksjonen har økt. Det er en naturlig nedgang i oljeprodusksjon pga blant annet at produsent A-28 gir mindre olje. Gassproduksjonen har i økt i forhold til 29 fordi brønn A-4 i Sognefjord reservoaret har vært i produksjon store deler av. I 29 var brønnen stengt en lengre periode på grunn av brønnintegritet. I har oppstart av brønn A-19 bidratt til å opprettholde produksjonen. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1.3 gir utslippstillatelser som er gjeldende for Brage. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser for Brage Utslippstillatelse Dato Referanse Tillatelse til kvotepliktige utslipp på Brage 2.12. 27/115-41 45.14 Oppdatert rammetillatelse for Bragefeltet 18.8.29 28/448-28 448.1 Tillatelse til bruk av kjemikaliet Flowzan L på Brage 19.5. 28/448-38 448.1 Side 8 av 61
1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.4 viser avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsens vilkår Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelse / avvik Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar Ingen avvik 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.1. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Frist for utfasing Status utfasing Nytt kjemikalie Bentone 128 31.12.212 Pågående Ikke identifisert Flowzan Liquid 31.12.29 Faset ut EMI-1769 EMI-1769 31.12.212 Pågående Ikke identifisert HR25 Ikke fastsatt Pågående Mulig erstatter identifisert Versapro P/S Ikke fastsatt Erstatningskjemikalie er identifisert og testet i lab. Felttest gjenstår før dette kan tas i bruk Mulig erstatter identifisert Versatrol M 31.12.212 Pågående Mulig erstatter identifisert Versatrol 31.12.212 Pågående Mulig erstatter identifisert 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Som det tidligere er blitt informert om er forutsetninger i Nullutslippsrapporten pr 1.6.3 for Brage ikke lenger gyldige. Økning i produsert vann bidrar til å øke utslippene. Klima- og forurensingsdirektoratet er informert om prosessen. Tiltak for å redusere bruk og utslipp av H 2 S-fjerner er gjennomført, og tiltak for å øke renseeffekten i EPCON har gitt god effekt på olje-i-vann nivået ut fra EPCON. Brage installerte EPCON i oktober 26, og har etter dette redusert hydrokarbonmengden i produsertvannet. Som en del av produsertvannprosjektet på Brage har det i 28 blitt installert ny booster- og vanninjeksjonspumpe; Statfjordpumpen. Status for nullutslippsarbeidet er gitt i rapporter sendt Klima- og forurensingsdirektoratet i juni og oktober 26, og senest høsten 28. Det henvises til disse rapportene for detaljer angående nullutslippstiltak på Brage. Tabell 1.6 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Side 9 av 61
Tabell 1.6 EIF informasjon 23 24 25 26 27 28 29 EIF 6 93 199 139 177 53 43 EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Brage, basert på kjemikalieforbruk og utslipp i 29. Figur 1.2 Bidrag til EIF for Brage, basert på 29-data Det største bidraget til EIF kommer fra naturlig komponenter og dispergert olje i produsert vannet. Av tilsatte kjemikalier er det biocidet MB 544-C og H 2 S-fjerneren HR-25 som bidrar mest. Biocidet MB 544-C ble for øvrig faset ut i juni 29 og erstattet av MB-5111. Dette har bidratt til reduksjon i EIF. Det jobbes også med å teste ut andre alternativer til HR-25. Side 1 av 61
1.7 Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.1. Tabell 1.7 Brønnstatus antall brønner i aktivitet på Brage Innretning Produsenter Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor VAG-injektor (olje og/eller (Vann, alternerende gass) gass) Brage 22 8 2 1-2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Statoils miljøregnskap. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel 4. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 og 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Figur 2.1 gir en grafisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker i perioden mellom 1997 og på Brage. Det har vært 2,9 % gjenbrukt av WBM i. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 31/4-A-14 A 2 383 291 7 2 681 31/4-A-19 651 98 749 31/4-A-33 D 31/4-A-33 E 677 678 1 355 3 6 942 782 4 785 Side 11 av 61
Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 31/4-A-14 A 547 111 35 35 31/4-A-19 31/4-A-33 D 31/4-A-33 E 1 41 115 316 316 1 588 621 621 Forbruk Utslipp Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske [m3] 12 1 8 6 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker på Brage i perioden 1997 til. De blå søylene angir mengde forbruk, mens de lilla søylene viser mengde utslipp av vannbaserte borevæsker. I har Brage boret en hel brønn (31/4-A-33-E) og en seksjon på 31/4-A-14 med vannbasert borevæske (WBM). I tillegg er det utført 3 P&A og 4 kompletteringer med WBM. I 29 var det re-entry på fire brønner, men boret ingen brønner med WBM. Dette forklarer økningen i forbruk av vannbasert borevæske fra forrige rapporteringsår. Normalt injiserer Brage borevæsken, også vannbasert, så derfor har det ikke vært vanlig å ha utslipp av vannbasert borevæske på feltet. Siden kaksinjeksjonsbrønnen 31/4-A-15 ble stengt i april på grunn av høyt injeksjonstrykk, har det vært utslipp av vannbasert borevæske og kaks i. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og 2.4 samt figur 2.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av oljeholdig borevæske (OBM) og disponering av kaks på Brage. Det ble gjenbrukt 68,4 % OBM i. Side 12 av 61
Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 31/4-A-19 A 1 772 46 2 177 31/4-A-32 B 931 653 1 584 31/4-A-32 C 22 69 289 31/4-A-34 C 447 163 69 1 598 1 772 1 29 4 659 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 31/4-A-19 A 7 95 768 2 4 2 4 31/4-A-32 B 5 731 475 1 234 1 234 31/4-A-32 C 1 27 58 151 151 31/4-A-34 C 1 973 9 235 235 16 924 1 391 3 624 1 62 2 4 Mengde kaks generert er en teoretisk verdi som blir regnet ut i miljøregnskapet TEAMS ut i fra lengde boret og teoretisk hullvolum. I EW blir mengde kaks som genereres regnet ut per brønn (wellbore), mens det i TEAMS blir regnet per seksjon. Dersom en brønn inneholder flere seksjoner med ulike teoretiske hullvolum blir det regnet ut et gjennomsnitt av disse for brønnen ved overføring av data til EW. På grunn av dette vil ikke alltid kaksbalansen i tabell 2.2 og 2.4 gå helt opp i tilfeller der brønnene inneholder seksjoner med ulike teoretiske hullvolum. Det ble boret 2 brønner (A-19 A og A-32 B/C), samt siste seksjon av A-34 C med oljebasert borevæske (OBM). I tillegg ble det utført komplettering av 3 brønner. Det er brukt litt mindre OBM og generert mindre kaks i i forhold til 29. Etter at kaksinjeksjonsbrønnen 31/4-A-15 ble stengt i april på grunn av høyt injeksjonstrykk, har det vært nødvendig å transportere all kaks og borevæske til land. Side 13 av 61
Forbruk 8 Forbruk av oljebasert borevæske [m3] 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker på Brage i perioden 1999 til. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Tidligere Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under tidligere Hydros operasjoner siden 2. 2.4 Borekaks importert fra felt Ikke aktuelt Side 14 av 61
3 Utslipp av oljeholdigvann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke tatt med i kapittel 3. KLIF ber om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 25-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 2 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 25-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 28 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR 25-15. Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR 25-15) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 5% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brageplattformen kommer fra følgende hovedkilder: v Produsert vann v Drenert vann Brage har reinjeksjon av produsert vann. Dette anlegget har normalt en regularitet på cirka 9 prosent. Side 15 av 61
Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (kapasitet 21 4 m 3 /d) og to Epcon CFU (design 6 m 3 /d per enhet) enheter, som står i parallell med avgassingstanken. Kapasitet er teoretisk kapasitet, normalt produserer man mindre pga slugging og scale i anlegget. Injeksjonsanlegget for produsert vann har en designkapasitet på 24 m 3 /d (ved 215 bar), men da trykket normalt er høyere blir kapasiteten mindre. Det resterende vannet går til sjø. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann System for analysering av produsert vann Døgnprøve og spotprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms avgassingstanken VD-44-4 og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT 4428) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI4413). System for analysering av åpent avløpssystem Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Døgn- og spotprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC- 568A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon på grunn av for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 3 sekunder før prøve tas. Mengde vann til sjø måles kontinuerlig (56-FT2). Årlig revisjon på laboratoriet i forbindelse med bestemmelse av olje i vann med GC, er utført 13.desember av PTC. Hovedinntrykket fra revisjonen er at olje i vann analysen utføres på en tilfredsstillende måte. 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i. Den totale vannmengden og vannvolum til sjø har økt i, og følgelig har mengde olje til sjø økt. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 7 95 876 17.1 57.6 4 586 938 3 363 938 Fortregning. Drenasje 14 41 1.6.1 14 41 7 964 917 57.8 4 586 938 3 377 979 Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i produksjonsregnskapet brukt av Brage; databasen PROFF. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Side 16 av 61
Olje til sjø Oljeholdig vann til sjø Prognose oljeholdig vann til sjø Mengde olje til sjø [tonn] 16 14 12 1 8 6 4 2 6 5 4 3 2 1 Mengde produsert vann til sjø [m3] 1994 1996 1998 2 22 24 26 År 28 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø fra Brage i perioden 1993 til. Den røde kurven angir volum oljeholdig vann til sjø, og den blå kurven viser utvikling av mengde olje til sjø. 212 214 216 218 22 Brage er et felt i haleproduksjon, og dette medfører at det produseres fra brønner med høyt vannkutt. For Brage har derfor mengde produsert vann økt fram til år 25. I 28 ble ny injeksjonspumpe satt i drift, noe som medfører reduksjon av produsert vann til sjø. Reduksjonen vil fortsette inntil trykket i reservoaret er blitt stabil, og utslipp av produsert vann til sjø vil øke noe på grunn av økt mengde produsert vann totalt. Andelen av produsert vann som går til sjø har gått ned fra 61 prosent i 27 til 34 prosent i 29, samtidig som konsentrasjonen i det oljeholdige vannet har blitt redusert fra 17,4 mg/l i 28 til 17.1 mg/l i 29. I ble 42 % av den totale produserte vannmengden på Brage sluppet til sjø og konsentrasjonen i det oljeholdige vannet er fortsatt 17,1 mg/l. Siden 27 har mengden injisert økt som en følge av igangsettingen av injeksjonspumpen for produsert vann, Statfjordpumpen, som ble satt i drift i 28. Det har vært en liten nedgang i injisert vann i i forhold til 29, som skyldes at man er begrenset av trykket i reservoaret. Normalt går alt vannet fra Epcon til injeksjon, mens vann fra avgassingstanken går til sjø. Bare når det oppstår problem med Statfjordpumpen går vannet fra Epcon til sjø. I kom 17,8 % av vannet som gikk til utslipp fra EPCON, mens 82,2 % kom fra avgassingstanken. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 1.7.2 1.7.5. Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumentering som inngår i miljøanalysene tatt i er gitt i tabellen under. Side 17 av 61
Laboratorier, metoder og instrumentering som inngår i miljøanalyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode Laboratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-36 Intertek West Lab AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C4), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 25-15 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-47 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer, metanol 8 BTEX, organiske syrer og metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-24 Metanol 1 Metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-24 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-16 Kvikksølv 14 Intertek West Lab AS Intertek West Lab AS Intertek West Lab AS Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 2.7/2.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 2.7/2.8 ALS Scandinavia Metodeendringer gjort i : Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling er vist i tabellen nedenfor: ComponentName _1, mg/l _2, mg/l Benzen,2,1 Etylbenzen,2,5 Xylen,2,17 Eddiksyre 5 2 Propionsyre 5 2 Butansyre 5 2 Pentansyre 5 2 Naftensyrer 5 2 Endringer i kvalitetskontroll av data i : Det er innført RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data: Paralleller med en høyere RSD enn 1%, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Side 18 av 61
Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 1% økning eller 5% reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. 3.3.1 Utslipp av organiske komponenter Produsert vann analyseres for løste komponenter to gang i året. Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Generelt har det vært en økning i utslippene fra 29 til pga økt vannmengde til sjø. Tabell 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 36 94 Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 24 325 Toluen 26 174 Etylbenzen 1 336 Xylen 9 838 61 673 Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 1 735. C1-naftalen 1 548. C2-naftalen 667. C3-naftalen 478. Fenantren 59.4 Antrasen*.56 C1-Fenantren 71.2 C2-Fenantren 73.1 C3-Fenantren 17.6 Dibenzotiofen 7.34 Side 19 av 61
C1-dibenzotiofen 11.3 C2-dibenzotiofen 16.7 C3-dibenzotiofen.35 Acenaftylen* 2.2 Acenaften* 7.75 Fluoren* 49.6 Fluoranten*.97 Pyren* 1.52 Krysen* 1.1 Benzo(a)antrasen*.38 Benzo(a)pyren*.14 Benzo(g,h,i)perylen*.23 Benzo(b)fluoranten*.36 Benzo(k)fluoranten*.5 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.6 Dibenz(a,h)antrasen*.9 4 749. Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 4 685 Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 64.9 Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 8 3 C1-Alkylfenoler 7 584 C2-Alkylfenoler 2 878 C3-Alkylfenoler 1 7 Side 2 av 61
C4-Alkylfenoler 41 C5-Alkylfenoler 58 C6-Alkylfenoler 4 C7-Alkylfenoler 2 C8-Alkylfenoler 3 C9-Alkylfenoler 2 2 24 Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 11 47 Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 459.4256812558 Tabell 3.1 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 11.1 Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 841 Eddiksyre 972 671 Propionsyre 115 95 Butansyre 2 183 Pentansyre 5 887 Naftensyrer 5 887 1 121 374 Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. Side 21 av 61
8 7 6 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1 BTEX, [kg] EPA-PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 29 22 23 24 25 26 27 28 29 Alkylfenol C4-C9, [kg] 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 27 28 29 1 8 6 4 2 3 25 2 15 1 5 2 1 5 1 5 PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 29 Fenol, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 29 Organiske Syrer, [tonn] 22 23 24 25 26 27 28 29 1 8 6 4 2 NPD, [kg] 22 23 24 25 26 27 28 29 Alkylfenol C1-C3, [kg] 16 14 12 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann på Brage i perioden 22 til. 3.3.2 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 1.7.6. Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 15.9 Bly.9 Kadmium 1.2 Side 22 av 61
Kobber 3.3 Krom 1.5 Kvikksølv.2 Nikkel 2.8 Zink 6.7 Barium 94 55. Jern 28 86. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. År Utslipp av tungmetall [kg] 1 1 1 1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Arsen Kobber Nikkel Sink År Utslipp av tungmetall [kg] 1 1 1 1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Bly Kadmium Krom Kvikksølv Figur 3.3 Utslipp av tungmetaller i perioden 21 til på Brage. Logaritmisk skala. Side 23 av 61
3.3.3 Utslipp av radioaktive komponenter Prøver av produsert vann for å bestemme radioaktivitet i produsert vann er analysert av Institutt for energiteknikk (IFE). For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for analyser av produsert vann. Det ble i utført månedlige analyser. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 1.7.7. Utslipp av radioaktive komponenter har gått opp fra 29 til. Dette skyldes litt høyere konsentrasjon i prøvene i tillegg til større mengde vann til sjø. Tabell 3.13 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.3.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 33 921 4 718 228Ra 27 149 243 651 21Pb 1 233 688 627 228Th Side 24 av 61
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Statoil har i gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- -3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 211. Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i er satt til +/- -3%. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier (EW-tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 7 958 796 1 952 B Produksjonskjemikalier 36 144 22 C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 9 43 47 F Hjelpekjemikalier 58 6 28 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 37 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 8 53 989 2 229 Side 25 av 61
Forbruk Utslipp Reinjeksjon Forbruk og utslipp av kjemikalier [tonn] 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Brage i perioden 1998 til. De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde kjemikalier som er reinjisert på Brage. Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier kommer i fra bore- og brønnkjemikalier. Mengden kjemikalier har økt betraktelig fra 26 til 27 på grunn av økt boreaktivitet på feltet etter oppstart av ny borekampanje høsten 26. Boreaktiviteten fra 28 til 29 har også økt, noe som har bidratt til økt kjemikalieforbruk. Boreaktiviteten har gått noe ned i, derfor litt lavere forbruk av kjemikalier. Bidrag til utslipp fordeler seg på produksjonskjemikalier, bore- og brønnkjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. Etter at Brage måtte stanse kaksinjeksjonen i april, har den vannbasert borevæsken gått til utslipp i stedet for injeksjon. Dette forklarer økningen i utslipp og reduksjonen i injeksjon fra 29 til. Historiske forbruk og utslippstall for ulike bruksområder er vist i figur 4.2 til 4.5. Side 26 av 61
Forbruk Utslipp Reinjisert Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier [tonn] 16 14 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1998 til. De blå søylene viser forbruk, de lilla viser mengde utslipp og gule søyler viser mengde kjemikalier som er reinjisert. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstillelse av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Mengden kjemikalier har økt betraktelig fra 26 til 27 på grunn av økt boreaktivitet på feltet etter oppstart av ny borekampanje høsten 26. Boreaktiviteten fra 28 til 29 har også økt, noe som har bidratt til økt kjemikalieforbruk. Boreaktiviteten har gått noe ned i, derfor litt lavere forbruk av kjemikalier. Side 27 av 61
Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier [tonn] 8 7 6 5 4 3 2 1 Forbruk Utslipp Reinjisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Brage i perioden 1998 til. De blå søylene angir mengde forbruk, de lilla søylene angir mengde utslipp og de gule søylene angir mengde produksjonskjemikalier som reinjiseres på Brage. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV). Denne modellen er beskrevet i tidligere årsrapporter for Brage. Forbruk av produksjonskjemikalier har gått noe ned fra 29 til. Det som bidrar til dette er vesentlig mindre forbruk av avleiringshemmeren SI-453, på grunn av stopp av injeksjon på innløpet til Statfjordpumpen. Bruk av flokkulant WT-199 har økt noe i rapporteringsåret pga økt produsertvannsmengde. Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier [tonn] 25 2 15 1 5 Forbruk Utslipp Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalier på Brage i perioden 1998 til. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier som har blitt sluppet til sjø mens de gule søylene angir mengde gassbehandlingskjemikalier som går til injeksjon på Brage. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier steg noe fra 26 til 27. Dette skyldes økt behov for både H2S-fjerner og TEG til gasstørking, og er på grunn av at gassmengden har økt noe og at H2S-konsentrasjonen fra brønnene har økt. Brønn A-32 har produser mye H2S, men i 28 kom nye brønner i drift som gjorde at A-32 ikke var i drift deler av året. I 29 plugget man denne brønnen. Behovet for H2S-fjerner har dermed blitt ytterligere redusert. I har forbruket vært omtrent som i 29, selv Side 28 av 61
om man siden september ikke har brukt H2S-fjerner pga problemer med utfelling i kompressor. Det jobbes med å finne alternativ H2S-fjerner på Brage. Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier [tonn] 14 12 1 8 6 4 2 Forbruk Utslipp Injeksjon 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i perioden 1998 til. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir mengde kjemikalier sluppet ut til sjø mens de gule søylene viser mengde kjemikalier som blir reinjisert på Brage. Mindre forbruk av EDC 95/11 ved vask av tanker og pitter, og reduksjon i forbruk av biocid fører til lavere forbruk av hjelpekjemikalier i. Forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier [tonn] 7 6 5 4 3 2 1 Forbruk Utslipp Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 År Figur 4.6 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen i perioden 1998 til. De blå søylene viser mengde kjemikalier som har blitt brukt, de lilla søylene angir utslippsmengde og de gule søylene viser hvor mye kjemikalier som har blitt reinjisert på Brage. Side 29 av 61
5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. For årsrapport og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø og er p.t. ikke testet ihht OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø eller grunn, men skyldes svetting, sendes i land som farlig avfall eller injiseres i brønn. I løpet av 211 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. Side 3 av 61
Tabell 5.1 viser oversikt over total kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 924. 591 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 213. 283 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart 11.3 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød.5 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 82.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 2 272. 115 8 53. 989 1 % % Forbruk 12 % % Utslipp 27 % Grønne Gule Røde Svarte Grønne Gule Røde Svarte 72 % 88 % Figur 5.1 Figurene viser fordeling på utfasingsgrupper; figuren til venstre viser forbruk av kjemikalier i mens figuren til høyre viser utslipp i. Fargene i kakediagrammet gjenspeiler fargene på utfasingsgruppene. Side 31 av 61
9 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Grønne stoff [Tonn] 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Gule stoff [Tonn] 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Røde stoff [Tonn],3,25,2,15,1,5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av mengde kjemikalier som går til utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Brage mellom 1999 og. Hovedandelen av forbruket i rød kategori er bore- og brønnkjemikalier, men ingen av disse går til utslipp. De svarte kjemikaliene er hydraulikkoljer i lukket system, og går ikke til utslipp. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Forbruk og utslipp av kjemikalier har blitt redusert i i forhold til 29. Dette er hovedsakelig på grunn av redusert boreaktivitet. Utslipp til sjø har imidlertid økt pga stans i kaksinjeksjon i april, slik at vannbasert borevæske er blitt sluppet til sjø i stedet for injisert. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 588. 459 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 199. 279 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Side 32 av 61
Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød.5 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 82.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 2 88. 59 7 958. 796 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 283 118 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 7 3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 69 23 36 144 Side 33 av 61
5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt injeksjonskjemikalier i på Brage. 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 3.1 13.5 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 2..9 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 57.9 28.3 9. 42.7 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Januar ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke Side 34 av 61
utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Tabell 5.5 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 16.8.96 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4.1.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart 11.3. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 25.9 5.12 58.1 6.11 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5. gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 6.3 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Side 35 av 61
Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 3.5 36.9 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt 5.1 Reservoarstyring Ikke aktuelt Side 36 av 61
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet danner grunnlaget for Klifs videre rapportering til OSPAR om kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S (29-) som tilsetninger og forurensinger i produkter Tabell 6.2 viser miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter i rapporteringsåret. For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. Utslipp av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 37 av 61
Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. I denne tabellen inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra 24. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv.4.4 Kadmium.26.26 Bly 9.14 9.14 Krom 3.57 3.57 Kobber 9.63 9.63 Arsen.157.157 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 22.5 22.5 En del mineralbasert borekjemikalier, som barytt og bentonitt, innholder små metall-forurensninger. Mengder gitt i tabell 6.3 er gitt basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Side 38 av 61